Markus 1.

Markus

Mark. 1, 1-13. Jesus som tjener.

.

Markus-evangeliet viser Jesus først og fremst som en tjener. De fire evangelier er ulike både i lengde og i hva de tar med av Jesu liv. Derfor må vi se dem sammen for å få det fullstendige bildet. Markus er mest opptatt av tjenesten hans blant menneskene. Men han har selvsagt også med hans frelsergjerning.

.

Vi skal se på hans liv og følge ham et kort stykke i begynnelsen av tjenesten slik Markus beskriver det. For han kom for oss alle, og vi behøver ham.

.

I v. 1 merker vi oss at han skriver om ”begynnelsen” til evangeliet. Og denne begynnelsen handler om Jesus som allerede her kalles Guds Sønn. Når Jesus knyttes sammen med Gud slik, vil han vise oss det evige perspektiv både for oss mennesker og for vår frelse. Markus skriver derfor egentlig om Gud.

.

Kristendommen er ikke om det menneskelige, det handler om vårt forhold til den evige Gud. Slik er det i dag og slik har det alltid vært når kristendommen ble rett framstilt. Dermed gjelder evangeliet alle. Vi merker oss at Markus avsluttet sin bok med nettopp å tale om misjonen. I kap. 16 vers 15 siterer han Jesus som sier: Gå ut i all verden. Etter himmelfarten v. 19 skriver Markus om de som gikk ut og forkynte: Herren var med og stadfestet ordet, v. 20.

.

Hva står det om Jesus i denne innledningen?

.

1. Forutsagt av profetene.

Det er det første Markus vil ha fram, v. 2. Her siterer han profetene Jesaja og Malakias. Det står mye om Jesus i GT. Der er klare profetord og forbilder på Jesus Messias. Hebreerbrevet 1, 1 summer det opp slik: ”Etter at Gud i fordums tid mange ganger og på mange måter hadde talt til fedrene gjennom profetene ---.” Matteus legger f. eks. stor vekt på å vise at Jesus var oppfyllelsen av Guds løfter i GT.

.

Markus sier i v.2: ”Som det står skrevet i profetene,” og siterer deretter Mal. 3, 1 om at Gud skal sende en budbærer foran Messias. Det var døperen Johannes. Og straks siterer han Jes. 40, 3 om at den samme Johannes skulle rydde vei for Herren. Derfor skriver han først om Døperen.

.

Profetordet ble altså oppfylt. Alt som er skrevet vil skje, også en del små detaljer. Profetene skriver om Jesu fødsel, hvor han ble født, at moren var en jomfru og helt fram til korset og oppstandelsen. Og dette viser at Bibelen er sann og pålitelig. Vi kan leve og dø på det Skriften sier om frelsen.

.

Vi skal også se her at Gud har forberedt frelsen fra evighet av, slik det er antydet i Ef. 1, 4. Han har gitt oss beskjed om frelsen og fortapelse, og vi må velge hvilken vei vi vil gå på.

.

2. Døperen Johannes.

Han skulle rydde vei for Messias, derfor kom han også en stund før Jesus til verden. Han skulle dermed forberede folket på at nå kom Messias til Israels ganske snart. Det betyr at synd og ulydighet i folket måtte renses bort. Det stenger alltid for Guds nærvær og velsignelse.

.

Denne forberedelse skjedde ved hans forkynnelse. Guds ord og vilje måtte forkynnes inn i folket. Fornyelse og vekkelse skjer alltid ved Guds ord, det må nå inn til hjertet og ikke bare bli en forstandssak. Målet var at folket skulle ta imot det budskapet han hadde, slik at hjertene ble fylt av Guds vilje. Da ville de også ta imot Jesus når han kom.

.

Slik er alltid Guds plan med oss mennesker. Det er Ordet fra Gud som må virke på våre hjerter. Og alt er ordnet fra evighet av. Det Gud hadde talt til fedrene om ved profetene, det skulle nå skje. Guds forberedelse i Israel var ikke forgjeves.

.

Forkynnelsen var omvendelse. Det betyr forandring i folket indre tanke og sinn. Den siktet ikke i første omgang mot det folket gjorde eller ikke gjorde. Slik tenker ofte vi mennesker. Bare folket endrer moral og oppfører seg bedre, har vi en tendens til å tro at de er blitt litt mer kristne. Gud ser derimot på vårt indre liv. Er vårt hjerte og sinn rettet mot Jesus?

.

Dernest skulle han tale syndenes forlatelse. Alle mennesker synder, og vi kristne har også synd i vårt liv. Vi blir aldri fri den her i livet. Johannes forkynte nå at det var mulig å få utslettet synden. Folk kan leve som om synden ikke lenger eksisterer i deres liv. Når vi forstår dette rett, er det en vidunderlig befrielse for hjertet. Det er å bli renset fra syndens skyld og makt i vårt liv.

.

Folket hadde bruk for det. Det kom mye folk, v. 5. De hørte og tok imot og lot seg døpe. En del av Israels folk var i alle tilfelle forberedt på at Jesus kom. Det var de som tok imot budskapet.

.

3. Jesus ble døpt.

En dag kom Jesus til Jordan-elva, og han visste om døperens gjerning, v. 9. Der ble han også døpt av Johannes. Andre har skrevet dette litt fyldigere og sagt at Johannes vegret seg for å døpe Guds Sønn, Mat. 3. Begge visste at Jesus ikke behøvde Johannes dåp for sin egen del. Han hadde selv ingen synd.

.

Jesus liv og gjerning var i stor grad stedfortredende. Her skulle han vise folket at det var han som tok på seg folkets synd og gikk dermed inn i våre kår på alle måter. Skulle han være en syndebærer, måte han også døpes slik folket ble det. I Mat. 3, 15 står et ord til forklaring her: ”For slik er det riktig av oss å fullføre all rettferdighet.” Da lot han det skje. I Nynorsk bibel 1938 heter det: ”For å oppfylla all rettferd.”

.

Jesus skulle være helt menneske, og som gudmenneske skulle han på seg våre synder og blir vår frelser. At det var slik, viste Gud etter dåpen. Da talte Gud fra himmelen og sa: ”Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg velbehag. Folket skulle vite at han var godkjent av Gud, de kunne trygt tro på ham.

.

På Golgata var det også noen som så og forstod dette tre år senere. Blant dem var det en høvedsmann og romerske soldater, sannsynligvis hedninger. Da sa de: Sannelig, denne mann var Guds Sønn. Kap. 15, 39; jfr. Mat. 27.54.

.

Verken Jesu dåp eller døperens dåp var lik vår dåp og de betyr ikke det samme. Vi skal ikke blande dem sammen. Her ser vi f. eks. at Jesu dåp var en stedfortrederdåp der han gikk inn i vårt sted som syndebærer. 
 

Det innebærer at Jesus bekjente synd da han ble døpt. Johannes-dåpen var en dåp til syndsbekjennelse. Men Kristus hadde ingen synd selv. Men han var kommet til jord for å ta på seg alle menneskers synder. Her ved Jordan begynte frelsesgjerningen på den måten at han bekjente alle våre synder for Gud, og det betyr også at han tok ansvar for dem. Han overtok vår synd i dåpen. Noen dager senere kunne han derfor tale slik da Jesus kom gående: Se, der er Guds lam som bærer verdens synd. Joh. 1, 29. Og dette blir fullbrakt på korset langfredag. «Den syndfrie skal i synderes dåp til syndsbekjennelse for at Guds evige råd til frelse skal bli virkeliggjort.» (Ø. Andersen.) For Jesus var født under loven (Gal. 4, 4-5) og måtte dermed gå Guds vei for å frelse oss.

.

4. Jesus blir fristet.

Ånden drev Jesus ut i ørkenen. Det var med i Guds plan. Profetene i GT fikk ofte sitt og budskap da de var alene i stillet borte fra andre mennesker. Johannes fikk for eksempel Åpenbaringens bok da han satt på Patmos som ensom fange. Slik skjer det forresten også nå når en forkynner får et sterkt budskap.

.

Nå skulle Jesus testet av Satan. Han møtte opp der Jesus var. Mer detaljert er dette fortalt i Mat. 4. Jesus skulle nå vise de onde åndsmakter at det var han som seiret og hadde makten, for han var Guds Messias. Nå skulle dele våre kår på denne måten også. Også vi blir fristet av den samme djevel.

.

Jesus var prøvd i alle ting i likhet med oss, skrev forfatteren av hebreerbrevet, kap. 4, 15. Der vi feilet og falt og syndet, der seiret han. Han overvant djevelen på den måten. Påskemorgen blir liksom sluttstenen på dette. Da sa en engel til kvinnene ved grava: Han er oppstått, kap. 16, 6.

.

Englene tjente Jesus i fristelsens stund. Gud hadde hjelp å gi sin Sønn. Vi er også hans barn og vil hjelpe i nøden. Det er seier i Jesu navn, klyng deg til ham. En kristen får ha en engel med hver dag. La oss takke ham for det også.

Amen.

Tjenesten begynner.

Mark. 1, 14-45.

.

Jesus begynner nå sin offentlige virksomhet. Dåpen og fristelsen var inngangsporten til det. Han gjorde sin tjeneste mest i Galilea, og senere var han i Judea også. Vi kan lære noe om Jesus og hans tjeneste her.

.

1. Jesus forkynte.

I v. 14 ser vi at Jesus var forkynner i Galilea. Det har alltid vært viktig i Guds menighet. Guds rike kommer ikke av seg selv, men ved forkynnelsen. Men den verdslige verden forkaster forkynnelsen og kaller det dårskap, som i 1. Kor. 1, 21. Dårskapen er ikke at vi forkynner dårlig, men det gjelder innholdet. Hva nytte er det i å tale om Jesus, sier verden. Gud sier: Det er slik det skjer.

.

Han forkynte Guds evangelium. Det betyr det glade, gode budskap. Tiden er fullkommet, sa han, v. 15. Guds rike er nær fordi Jesus er kommet. Med Jesu kommer kom altså en ny tid, og det er mye mer enn en ny tidsregning som vi også har etter ham. Jesus kom i tidens fylde, Gal. 4, 4. Guds forberedelse for en ny pakt var over. Nå skulle det skje noe nytt.

.

Forkynnelsens innhold er tydelig, og slik må den være i hele den nye pakts tid. Vi skal ikke slutte med denne forkynnelsen som innledet evangeliets tid. Slik begynte den og slik skal den fortsette.

.

Johannes forkynte omvendelse og tro. På den måten kommer du inn i Guds rike. Frelsen er personlig, og du må ta imot Jesus som din personlige frelser. Guds rike må bli min eiendom. Allmennreligiøsitet er ikke nok. Omvendelse betyr å bekjenne synden og vende seg fra den og tro på Jesus som vår eneste redning.

.

2. Jesus kalte disipler.

På sin vandring møtte han mennesker. En slik dag var han ved Gennesaretsjøen. Da så han noen unge menn som var opptatt i sitt daglige arbeid. De var fiskere. Jesus gikk bort til dem og kalte dem. Følg meg, sa han. Forlat dette yrket og bli min disippel. Du skal få et ganske nytt liv.

.

- Dette kallet kom uventa og var et nådekall. Hvordan kunne de fortjene å bli kalt til en slik tjeneste? Ingen fortjener å bli frelst, for vi har ikke vært slik at vi er verdige til det. I kap. 2, 13 skjer det samme med Levi som senere ble kalt Matteus.

.

Men det skjer ikke tilfeldig. Jesus kjenner alle mennesker og vet hvem han kan bruke. Jfr. Joh. 2, 25. Så er også vi kjent av ham, og det gir trygghet i kallet, både som kristen og som arbeider i hans rike.

.

- Jesu kall er en innbydelse til frelse. Det viktigste for oss er at vår synd blir tilgitt og dermed utslettet for Guds åsyn. Synden er vårt hovedproblem. Uten tilgivelse er ingen frelst. Syndenes forlatelse er selve frelsen. Det var derfor han kom. I Mat. 1, 21 står det klart: Du skal kalle ham Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.

.

I kap. 2, 16f skriver Markus at de skriftlærde klaget på Jesus at han holdt seg til tollere og syndere. Men det var derfor han kom! Det samme skriver Lukas i kap. 15, 1-2. Det var da Jesus talte bl.a. om den fortapte sønn. Gud tar imot syndere som kommer til Jesus. Det er evangeliets budskap.

.

- Jesus kalte dem til tjeneste. De skulle ikke lenger fiske i Gennesaretsjøen for å tjene til sitt daglige brød. Nå skulle de fiske mennesker. Det betyr å redde mennesker fra fortapelsen og for himmelen. Frelsen er ikke til isolasjon og egoistisk nytelse. Den er et kall til misjon og arbeid i Guds hage.

.

Det fine her er at Jesus selv skulle gjøre dem til slike arbeidere. Det samme gjelder for oss. Vi er ikke skikket i oss selv. Men vi vet at når han kaller til tjeneste, da vil han også gi det vi behøver. Vi skal bare være ydmyke slik at vi ikke tar oss selv til rette og velger en tjeneste.

.

- Disse første disiplene var lydige. De forlot alt det jordiske og ga hele sin tid og liv til Jesu gjerning. Det gjorde de også når det kostet alt å følge ham, slik han forberedte dem på i kap. 8, 34: ”Den som vil følge etter meg, han må fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg.”

.

3. Jesus drev ut onde ånder.

En dag var de i synagogen, og der var en mann med en uren ånd som ropte og skrek, v. 23. Det var mange slike i bibelsk tid, slik det også er i noen misjonsland. Også i vårt land kan det nok skje.

.

I overført betydningen er det i alle fall aktuelt for alle mennesker. Mye urent får rom i menneskene. Syndene begynner i tankelivet, også blant troende mennesker. Her må vi slippe Jesus til, selv om det koster for oss. Han må drive det ut, rense oss fra skitne tanker, uverdige ord og gjerninger. Synden florerer og flommer over i blader. Bøker, TV og radio. Nå skal alt være tillatt, fordi verdens ånd har overtatt mye av ledelsen i landet.

.

La oss heller fylle livet med rene og verdige tanker og handlinger. ”Si synden og verden farvel.”

.

4. Jesus bad.

Allerede her i begynnelsen møter vi en bedende frelser. Da var han ofte alene. Og han bad for seg selv, for disiplene og for folket.

Skal også vi følge ham nå inn i lønnkammeret? Der har noen rikdommer gjemt til oss.