Joh. 10,1-10. Døren og hyrden.
3.s. Påske.
Jesus begynner dette kapitlet med det dobbelte «sannelig,
sannelig». På grunnteksten heter det: Amen, amen. Det bruker han for å
understreke budskapet på en særlig måte. Han tar opp tråden i kap. 9 der en
blindfødt fikk synet, og Jesus bekrefter at han er Guds Sønn. Dette avsnittet
et tolket på to måter, og begge har noe for seg. Den ene måten å se det på, er
at Jesus er den nye hyrden i den nye pakt i motsetning til den gamle pakt under
Mose lov. Luther derimot talte over denne teksten i 1522 og sa det handlet om
de rette forkynnere i motsetning til paven og de katolske prestene. La oss se
på teksten i vid forstand.
1. Døren.
Det er ett av bildene Jesus bruker om seg selv. I v. 9 sier han
rett ut: Jeg er døren. Og i v. 1 nevner han den generelt: Den som går inn
gjennom døren. Døren er åpningen inn i Guds rike, og det sier samtidig at vi av
natur er utenfor. Det er følgen av syndefallet. Døren setter et skille mellom
de som er inne og de som er ute.
I 1. Mos. 3, 23-24 ser vi at Gud stengte inngangen til Paradis.
Etter den tid er alle mennesker født utenfor Guds rike. Det er konsekvensen av
syndefallet. Og det finnes bare en dør inn til Gud, hans Sønn Jesus Kristus.
Joh. 14, 6. Derfor er han vær eneste mulighet og vårt håp. Det er rett og sant
det Tr. Bjerkrheim synger: «Du kjem ikkje utanom Jesus om inn du til livet vil
gå.»
Men vi må gå inn gjennom døren. Alt i frelsen er Guds gjerning,
men det er likevel vår del å ta imot. Det er alle de som tar imot ham, som får
rett til å bli Guds barn. Joh. 1, 12. Og det skjer ved troen: De som tror på
hans navn, står det. Gud vil frelse alle, men han gjør det ikke mot vår vilje.
1. Tim. 2, 4. Han tvinger seg ikke inn på folk. Han innbyr og tilbyr. Vår del
er å svare ja.
Den som går inn gjennom meg, han skal bli frelst, v. 9. Da føres
du inn i Guds rike og får del i hans rikdom og herlighet. Kol. 1, 19; 2, 9. Og
det ordet er et sterkt løfte fra Jesus. Du kan trygt komme. Han tar imot
syndere. Luk. 15, 1-2.
2. Hyrde.
I v. 2 ser vi at Jesus bruker dette generelt at det er hyrden
som går inn gjennom porten. Og i v. 11 ser vi at han selv er hyrden, den gode
hyrde. Vår tekst utvikler ikke det videre. Men det er et kjent bilde fra GT, f.
eks. Salme 23 og Esek. 34, 23. Det er omsorgen for folket sitt han legger vekt på
da. Han gir oss livet, ja overflod, v. 10. Han har nok frelse til alle og kan
fylle alle våre behov. Derfor kan vi med frimodighet gå til ham.
3. En fremmed.
Han taler også om en fremmed og en tyv, v. 5 og 10. Selve ordene
taler om noe som ikke hørere til her og noe ondt. En kristen har fiender i
verden. Det kjenner alle troende til. Hvor vi går vil han (de) møte opp.
Satan var den første tyv i verden. Han kom til de første
mennesker og lokket dem til ulydighet mot Gud, 1. Mos. 3. Da kom han forkledt
som en slange. Senere har han skaffet seg mange andre forkledninger, ofte er de
svært lik de sanne og rette disipler. En viktig side ved hans (deres) komme er
at de møter oss gjennom mennesker. Da har de falske navn. Satan skaper seg om
til en lysets engel, 2. Kor. 11, 14.
Og han kommer som en tyv. Det betyr at han er listig og kommer
umerkelig når vi sover. Det er en av grunnene til at åndelig søvn er så farlig.
Du forstår ikke at det er han før det ofte er for sent. I Jes. 14, 14 står et
ord om Lucifer (Satan) der han avslører seg selv: «Jeg vil gjøre meg lik Den
Høyeste,» sier han. Han vil gjøre seg selv til Gud. Og dermed blir han en
avgud, og han har mange tilhengere i verden.
Vi kan nå spørre: Hvorfor gjør djevelen det?
Han kommer for å stjele, v. 10 – og ønsker å ta alle Guds barn
fra Gud selv! Det er litt av en misjon. Han stjeler sjelene og gir dem
erstatning for det Gud kan gi.
Han myrder dem og tar fra dem det åndelige, evige liv. Dermed
tar han også håpet fra menneskene. Mange som ikke lenger har noe håp, er fanget
i djevelens snare og frarøvet all fremtid.
Han ødelegger dem. Det skjer til en viss grad her i verden med
krig og splid og all slags ondt. Tenk på hvor mye ondt det finnes – det er
satans verk i siste instans. At han får god hjelp av mennesker, forandrer ikke
den saken. For bakenfor står det Onde selv. – Men til slutt vil ødeleggelsen
bli fullkommen og endelig i fortapelsen. Der vil de vantro møte sin avgud og
dele skjebne med ham, slik de troende får dele fremtiden med sin Frelser.
La oss bare tenke rett om dette. Djevelen har en kolossal makt,
og vi skal ikke undervurdere den. Den gode side ved denne tanken er at han
egentlig er fratatt makten ved Jesu dom. Men ennå har han et visst spillerom,
fram til den ytterste dag (som man sa før).
***
Om hyrden står det derimot: Han kaller sine ved navn og leder
oss til hvilens vann. Og de som holder seg til ham, har det som v. 5 sier: De
hører nok den fremmedes røst, men de flykter fra ham. For de kjenner ikke
røsten. Vi har lært Jesu røst å kjenne i vår bibel. Det som stemmer med den, er
Jesu røst. Når de hører noe annet, oppfatter de det som et faresignal. Da
gjelder det å flykte bort og hen til hyrden Jesus. Det er trygt.
Joh. 10, 11-17. Hyrden.
.
Hyrdebildet er noe av
det vakreste vi har om Jesus. Det er kjent GT og folk forstod godt hva det var.
De var kjent med sauer og hyrder mange steder i Israel. Ikke minst visste de at
lammet var et viktig offerdyr.
.
Et bilde fra GT er
Salme 23. Herren er min hyrde, sier David. Og da blir det så selvfølgelig å gå
videre: Jeg mangler ingen ting. Hos Gud får vi alt. Vi trenger ikke mer for tid
og evighet når han fører an. Og gjennom salmen ser vi noe av dette. Han gir mat
og hvile og trygghet, styrke og fornyelse. Selv i dødens skyggedal er frykten
borte.
.
I tillegg er det
profetier om hyrden. Esek. 34, 23. Messias skal være hyrde for Israel og
folkene. Messias er det store løftet for jødene om en redningsmann. Det blir
liksom klarere etter hvert som flere profeter taler om ham. En dag vil han
komme!
.
Jesus kaller seg selv
for hyrde, han er den gode hyrde. Og da kan vi ikke mangle noe i vårt åndelige
liv. Det gir oss en stor trygghet i alt som skjer. Jesus er den gode hyrde, v.
11 og 14. Han er den store hyrde, Hebr. 13, 20. Det viste han på Golgata og i
oppstandelsen. Han er sjelens hyrde. 1. Pet. 2, 25. Slik vil han ta seg av vårt
innerste behov, nemlig sjelens frelse. Og så er han overhyrden, 1. Pet. 5, 4.
Vi skal alle stå til ansvar for ham og gjøre regnskap en dag.
.
Hva betyr det for oss
at Jesus er hyrde? Det må vi stanse litt for.
.
1. Jesus ga sitt liv
for oss.
Slik en hyrde må
forsvare sauene med fare for sitt eget liv, har Jesus gitt livet for vår skyld,
v. 11 og 15. Villdyret som vil ta alle mennesker, er djevelen. Jesus ga sitt
liv for oss. Ordet ”for” er ”hyper” som også kan bety: i stedet
for. Og det skjedde på Golgata. Der ble forsoningen fullbrakt for alle
mennesker. Mat. 26, 31; 1. Mos. 3, 15; Apg. 20, 28.
.
Jesus er den beste
hyrde som noen gang har vært på jorden. Han døde for at vi skulle leve. Hvem
andre har gjort det?
.
2. Jesus kaller sauene
ved navn.
I v. 3 sier han det:
Han kaller sine får ved navn. Han kjenner dem, og de kjenner hans røst og vet
det er Frelseren. Derfor hører de på ham og har tillit til ham.
.
Han kaller oss ut av
verden og til frelse. Frelse er å blir fri fra syndens skyld og dom og settes
inn i frelsens rike. Men så kaller han også ut til verden. Vi skal tjene Gud i
misjon og menighet. Vi skal forkynne evangeliet til vår slekt og alle verdslige
mennesker. Og midt i alt dette blir vi kalt til et inderlig samfunn og samvær
med Jesus. Å være frelst er å få det godt med Gud midt i tjenesten for Ham.
.
3. Han leder sauene.
Det ser vi i v. 3 og
16. Vi er alle på ville veier åndelig talt. Vi for alle vill som sauer, sier
profeten, Jes. 53, 6. Når hyrden skulle lede, gikk han foran, og de stolte på
ham for de kjente ham. Vi lærer vår hyrde å kjenne i Guds ord og i erfaringen i
livet.
.
Han sviktet aldri, men
leder oss på rett vei. Til hvilens vann, sier Salme 23, 2. Det er trygghet midt
blant villdyrene. Og han leder også gjennom dødsskyggens dal der alt er svart
og utrygt, v. 4.
.
4. Hyrden kjenner
sine.
Han kjenner hver
enkelt og ikke bare flokken og vet alt om oss, v. 14. 27. Det ser vi også i
kap. 2-3 der han taler om menighetene. Da nevner han noen på navn eller mindre
grupper i en menighet.
.
Han vet om våre behov,
vanskeligheter og farer og kjenner vår framtid. Ingen ting kommer derfor
overrasket på ham. Han vet alt før det skjer. ”Du visste alt om meg før du meg
kalla….”
.
5. Han gir oss mat.
V. 9 viser det. De
tronede skal gå inn og gå ut og finne føde. Det samme finner vi i Salme 23,
1-2. 5. Mat må vi ha for å overleve, det gjelder også åndelig. Derfor leder han
oss til de beste beiter og lar oss ligge i grønne enger. Det er så mye mat i
Guds rike at vi kan legge oss ned midt i matfatet.
.
Salme 17, 15 sier at
vi blir mettet ved hans skikkelse. Jesus er selv vår mat ved at vi tror på hans
gjerning for oss på korset. Det er ikke nok å høre om Jesu frelse en gang og så
tro at vi vet det og trenger ikke mer. Det er som med vanlig mat, vi behøver
det hver dag hvis vi skal leve godt. Og maten finner vi særlig i Guds ord.
Derfor må vi ikke glemme å ete vårt brød, som Salme 102, 5 taler om. Da går det
galt.
.
6. En hyrde beskytter
fårene.
Jesus vil også bevare
og beskytte oss her i en farlig verden. Joh. 10, 28; Sak. 9, 16. Vi ligger på
hans hjerte, v. 13 (NO-30). Det betyr at han har stor omsorg for oss, slik NB
oversetter det.
.
Hvordan og hvem blir
bevart? De hører hans røst, står det. Det betyr også at de tar imot det han
sier og handler etter det. Han kjenner dem, fordi de har vært hos ham og blitt
frelst. Nå vet han om alt de behøver gjennom livet. Og de følger ham, står det.
De er lydige mot hans røst og går der han viser vei. Så lenge vi følger Jesus,
blir vi bevart.
.
7. Han gir oss evig
liv.
Det er Jesu gave til
oss, v. 28. Ingen eier det evige liv av natur. Vi er ikke født med det. Vi er
døde i oss selv. Ef. 2, 8. Han kan derimot skape noe nytt av det døde. 2. Kor.
5, 17. Og dette evige liv begynner her i verden. Evigheten er bare en
fortsettelse av troens liv her. Og det varer evig. Joh. 5, 24.
.
Er dette troens liv
din eiendom? Eller går du ennå i den døde verden, uten håp og uten Gud. Nå kan
du bøye deg for ham og bli frelst ved troen.
Amen.
.
Joh. 11, 1-5. 20. s. Treenighet. Lasarus.
Jesus hadde vært ute i landet og talt Guds ord, vi vet ikke hvor
det var. Hadde før talt om seg selv som den gode hyrde, kap. 10, og hadde
bekreftet at han var sendt av Faderen. Folket forstod at han mente Gud hadde
sendt ham, og fariseerne og folk i Juda ville ikke høre det. De regnet det som
gudsbespottelse. Derfor ville de steine ham nå.
En dag fikk han bud om at en nær venn var syk og trolig lå for
døden. Da var han kanskje øst for Jordan og virket der. Men han ville ikke dra
til Betania med en gang. Denne sykdom er ikke til døden, sa han til disiplene.
Joh. 11, 4. Jesus hadde alltid en plan, selv om folket ikke forstod det med en
gang.
1. Heimen i Betania.
Jesu barndomshjem var i Nasaret i Galilea. Der var han født og
oppvokst. Da han var omkring 30 år gammel, reiste han hjemmefra etter å ha
arbeidd sammen med sin far som var bygningsmann. Etter den tid hadde han ikke
noe sted han kunne kalle for sitt. Derfor bodde han noen ganger hos venner.
Et slikt hjem var i Betania utenfor Jerusalem. Der bodde tre søsken
sammen, trolig var alle ugifte. Det var søstrene Marta og Maria. Vi kjenner
litt il dem, f. eks. fra samværet som er omtalt i Luk. 10, 38ff. Det skjedde
trolig en tid før dette. Da fikk Maria den fine attesten: Hun har valgt den
gode del som ikke skal tas fra henne.
Lasarus var bror deres. Men nå var blitt syk. Det står ikke noe om
hvilken sykdom han hadde. Det var ikke poenget her. Nå skulle Jesus vise sin
makt ennå en gang. Han hadde gjort det ofte før. Men mange var vantro og så
ikke Guds under i9 det som skjedde ved helbredelse og andre under.
Nå skulle et stort under skje i nærheten av Jerusalem. Lasarus var
trolig en mann som mange kjente. Han bodde i en liten landsby tett ved
hovedstaden. Vi kan regne med at han var ofte der og var kjent blant folk.
Nå skulle Jesus få vise at han hadde makt over sykdom. Menneskelig
sett burde folket tro og ikke så tvil om han nå. Det var et unikt under som
skulle skje. Da han kom fram til dem, hadde Lasarus vært fire dager i graven,
v. 17. Det var ingen tvil om at han var død. Et menneske kunne ikke hjelpe et
slikt menneske til å få liv. Her måtte det større krefter til. Og nå ville
Jesus vise at han var Gud. Det var nødvendig å få folk til å se det når rett
før hans død og senere oppstandelse.
Men søstrene var nok mest opptatt av at han skulle få livet igjen.
2. De sendte bud.
Marta og Maria må ha visst hvor Jesus var, og derfor kunne de sende
bud til ham som nådde fram til han. Det er også tydelig at det var et nært
forhold mellom Jesus og Lasarus. For de sendte bud til Jesus med disse ordene:
Herre! Se, han som du elsker, er syk. Jesus var glad i denne mannen, fordi de
hadde en felles tro. Vi vet lite om Lasarus visste at Jesus var Messias. Men de
hadde i alle fall et menneskelig og åndelig fellesskap som knyttet dem sammen.
Det er også klart at søstrene hadde tillit til Jesus. De hadde hørt
mye om han og trolig også sett under han hadde gjort. Disiplene hadde trolig
også fortalt om reisene rundt i landet, og om det som hadde skjedd der.
Slik skaper tillit og tro på at han også nå ville komme. Og de
visste at han ville gjøre noe for ham. Ettersom flere dager gikk uten kontakt
med Jesus, begynte tvilen å gnage i dem. Ville han nå fram i tide? Det v ar det
store spørsmålet de hadde. For de tenkte ikke så langt at han ville vekke ham
opp fra døden. Det var en for stor tanke. Det ser vi av samtalen senere. Døden
var også så sikker for folket, at mange jøder kom for å trøst dem i sorgen, v.
19.
3. Til Guds ære.
Før han kom fram, talte han med disiplene. Også de behøvde litt undervisning
om Guds under nå. De var heller ikke så sikre på hva som nå skulle skje.
Sendebudene hørte nok også på det han hadde å si, v. 3-4.
Hva ville Jesus si i en slik stund?
Jo – nå ville han vise dem at Gud skulle fremfor alle ting bli
æret! Det er hans navn det står om. Det er i grunnen meningen både med det
andre budet i lovtavlen og den første bønn i Herrens bønn, Fadervår. Det
handler om Guds navn.
La ditt navn holdes hellig, sier vi i bønnen. Mener vi virkelig
det? Det er i alle fall sikkert at mange misbruker hans navn. Det skjer blant
voksne og blant barn. Og vi hører det ofte i radio og TV. Det ser ut til at
ingen lenger skammer seg over å håne Gud på den måten. Og i budet står det
tydelig: Du skal ikke misbruke din Guds navn.
Og likevel skjer det så mange ganger. Nå skulle Jesus gjøre et
under som ingen kunne motsi. Den døde Lasarus skulle reise seg fra graven.
Marta løp ham i møte, og hun viser nåe en sterk på Jesus. Hadde du vært her, da
var min bror ikke død, v. 21. Og noen jøder viste også tro på Jesus – det var
slike som gråt og sørget over mannen. Noen av dem sa: Kunne ikke han som har
åpnet blindes øyne, også ha gjort det slik at denne mannen ikke var død? V. 37.
Jo, det kunne han. Folket hadde redd. Men nå skulle det skje et større
under. Selv om han hadde ligget i graven så lenge at han stinket, v. 39, hadde
Jesus makt også over det. Og vi vet fra resten av kapitlet at han gjorde det.
Og det var nå den store motstanden mot Mesteren kom. Verden og de religiøse
tåler mye, men ikke Guds makt.
Joh. 11, 17-27. 37-44. Lasarus
.
Det var en stor og
viktig hendelse da Lasarus ble vakt opp fra de døde og stod opp fra graven. Det
gjorde et så sterkt inntrykk på de jødiske lederne at nå begynte forfølgelsen
og motstanden mot Jesus for alvor. For dette var et under, og ingen kunne motsi
det med rette. Her er derfor store sannheter gjemt. Det var også mange vitner
til det som skjedde, v. 19.
.
1. Dødens makt.
Det første vi møter er
dødens makt. Den er vel kjent for alle mennesker. Vi har vel alle sett noen som
døde er var dø kort før vi så dem. Alt er slutt av det jordiske da. Døden har
en slik makt at den tar fra oss alt på denne jord.
.
Bibelen taler om tre
slags død:
- Først den legemlige
død, Hebr. 9, 27: Det er menneskets lodd en gang å dø. Det er vår lodd og del,
dvs. alle mennesker må gå gjennom døden som avslutning på dette livet. Rom. 5,
12. Etter syndefallet er det ”naturlig” for alle.
- Den åndelige død.
Det er betydningen i 1. Mos. 2, 17. Død betyr skille, og i dette et skille med
Gud. Ved synden skjedde det for alle. Av natur er vi alle skilt fra Gud og
dermed uten kontakt og liv med Gud.
- Den evige død er
ildsjøen i Åp. 20, 14. Den er et evig skille der menneskene blir utestengt fra
Gud for alltid. Det er den største ulykke et menneske kan utsettes for.
.
Lasarus var nå legemlig
død. Ingen kunne hjelpe ham mer eller få han ut fra døden. Og dødens makt
gjelder alle mennesker. Ingen kan beseire den selv om mange har prøvd. Vi kan
utsette den en stund ved medisin og legehjelp, men den kommer til slutt og
fanger oss. Folk omkring stod hjelpeløse, de måtte bare følge Lasarus til
graven.
.
2. Jesu seierskraft.
Jesus kom til graven
og brøt dødens makt og dermed forstyrret dødsriket. Lasarus ble forvandlet fra
en død person til et helt nytt liv. Han er en av de få som har vært inne i
dødens rike – i fire dager, v. 17 – og deretter kunne spasere ut som levende.
Lasarus kom ut, v. 44.
.
Jesus hadde seiret
også her. Etter Johannes-evangeliet hadde Jesus gjort flere under før. Han
hadde forvandlet vann til vin, kap. 2, helbredet embetsmannens sønn, kap. 4,
han hadde helbredet en som hadde vært syk i 38 år, kap. 5, mettet fem tusen med
fem byggbrød og to fisker, kap. 6, gikk på vannet, kap. 6, helbredet en
blindfødt, kap. 9 og nå brukte han sin kraft og makt på en død.
.
Jesus skulle også
oppstå en dag, v. 24. 1. Kor. 15, 20. Han møter hovedfienden og seier over
djevelen og døden. Han viste seg som seierherre over dem på korset, Kol. 2, 15.
De som ville tro på ham, kunne ikke være i tvil: Her er mer enn et menneske.
Med et ord viste han det da han sa: Kom ut! V. 43. Tre ganger er det fortalt at
Jesus vakte opp døde. Jairus datter var nettopp dø, Mark. 5, enkens sønn i Nain
som var på vei til graven, Luk. 7 og her i Joh. 11. Det er mektige vitnesbyrd
om Jesu kraft over alle ting, også døden. Og grunnen til at ventet så lenge
denne gang, var trolig at ingen skulle være i tvil om at her var Lasarus
virkelig dø.
.
3. Vår situasjon.
Noen tvilte på at det
kunne skje noe med Lasarus. Tomas tvilte også her og sa: La oss dø sammen med
ham, v. 16. Og andre mente det var letter for Jesus å hindre at han døde, enn å
vekke ham opp igjen, v. 37. Døden var en for høy terskel til at den kunne
oppheves.
.
Han stinker allerede,
sa Maria, v. 39. Det er umulig å få ham tilbake igjen. Litt før hadde hun sagt:
Hadde du vært her, da var min bror ikke død, v. 32. Det samme hadde Marta også
sagt, v. 21. De trodde på Jesu makt til å gjøre under. Han kunne helbrede syke,
det hadde de sett før. Men med døden var det vanskeligere. De hadde kanskje
ikke hørt om underet i Nain og Jairus datter. Begge deler skjedde nord i
landet, og Lasarus og søstrene bodde i sør.
.
Vi har også tvil og
tanker om åndelige spørsmål. Det kan være ulike grunner til det. Ofte skal det
mindre til enn død og sykdom for å tenne tvilen i oss. Menneskene mener at
fornuften kan mer enn alle andre.
.
Jesu svar på tvilen og
de uryddige tankene var enkel: Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du se
Guds herlighet, v. 40. Gud viser sin makt for troen. Det skulle søstrene
oppleve nå sammen med disiplene.
.
4. Hva betyr dette?
Alt som står i vår
bibel har betydning for oss. Vi ser bare så lite inn i dette mange ganger. Her
gjelder det også at troen ser mer enn fornuften. Slipper vi troen til, er ingen
ting umulig.
.
a) Ingen ting er for
vanskelig. Når vi har med Gud å gjøre, er dette sant. Jesus kan alt. Vår
situasjon er kjent av Mesteren. Ikke noe kommer overraskende på ham. Gå
frimodig med din tvil og tanker om det umulig til Jesus. Det er ikke sikkert at
han hjelper oss alltid slik vi hadde tenkt og håpet. Hjelpen kom kanskje ved
vokster i tålmodighet og ny evne til å vente og akseptere et annet svar enn
vårt ønske. Det ligger noe trygt og godt i det å overlate resultatet til Gud
selv.
.
b) Gud kan vekke alle.
Her tenker jeg på vekkelsen fra synd og verdslighet. Det ser noen ganger umulig
ut for enkelte mennesker. Heller ikke her står det på Gud. Han kan vekke og
kalle hver eneste sjel på jord. Og det gjør han. Likevel er det slik at han har
gitt oss et valg. Vi må si ja. – Som kristne er vi bedt om å be for alle
mennesker, 1. Tim. 2, 1. Tap derfor aldri troen på Guds makt, men samtidig
akseptere at hver enkelt må selv ta imot. Det var de som fikk ett til å bli
Guds barn. Joh. 1, 12. Gud tvinger ingen inn i sin himmel. Da hadde det ikke
blitt noen himmel.
.
c) Den store
oppstandelsen. En dag skal det skje. Alle gravene åpnes, legemet blir reist opp
igjen. Da er vi for evig hjemme hos Gud. Det levende håp er blitt virkelighet.
1. Pet. 1, 3. Fienden er for alltid overvunnet. Guds barn er hjemme hos Gud,
mens verden blir dømt for sin vantro. Åp. 20, 12.
.
Må Gud hjelpe oss til
å være rede, så vi får gå inn til vår Herres glede.
.
Joh. 11. 28. Mesteren kaller.
.
Lasarus var nettopp
dø. Marta møter Jesus og finner straks søsteren Maria og gir henne et par
viktige opplysninger som også gjelder oss. De har åndelige sannheter i seg som
gjelder hvert menneske på jord som er i kontakt med Guds ord. Derfor skal vi
høre på det Marta sier.
.
A. Mesteren er her.
Jesus er iblant oss og
er interessert i den enkelte. Og det er egentlig underlig: han vil møte
syndere! Og det er også utrolig, for vi ser han ikke. Men vi kan altså ved
troen regne med at Jesus er til stede der vi samles i hans navn. Det har vi
hans eget ord og løfte på: Hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg
midt iblant dem. Mat. 18, 20. La oss derfor regne med at han er på møtet når vi
kommer sammen om ham.
.
Rom. 10, 8 sier også
noe om det: Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Og Jesus siste løfte
til disiplene var jo dette: Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.
Og vi er ikke kommet dit ennå. –
.
Tenk litt på om det
ikke var sant. Vi kom sammen til møter, vi sendte ut innbydelser til folket om
å bli Guds barn. Men Jesus var ikke der. Han var ikke interessert. Hva nytte
var det så i alt det vi gjorde?
.
Det kommer en slik
dag. I profeten Amos 8, 11 er det sagt: Se, dager kommer, sier Herren Herren,
da jeg sender hunger i landet, ikke hunger etter brød og ikke trøst etter vann,
men etter å høre Herrens ord. Da skal de flakke om fra hav til hav, fra nord
til øst. De skal flakke omkring og søke etter Herrens ord, men de skal ikke
finne det. Amos 8, 11f.
.
De skal lete etter
Herrens ord, men de skal ikke finne det! Da er nådens tid slutt. Jesus henter
sine hjem. Det blir en skrekkelig tid for alle de som har svart nei til kallet
her i tiden. Var du med om det skjedde nå i dag?
.
Ennå er det nåde, og
da er det noe han vil med oss mennesker:
.
B. Jesus kaller.
Marta sa til sin
søster Maria: Han kaller på deg. På nynorsk står det slik: Han spør etter deg.
Han vil oss noe, han vil frelse syndere og bruke de frelste i sin tjeneste. Det
er godt å tro det nå. I denne stund er det noen som Jesus leter etter. Det er
barn og ungdom og gamle folk. Og da er det viktig det Hebr. 3, 7-8 sier: I dag,
om dere hører hans røst, så forherd ikke deres hjerte. Når han kaller, skal vi
svare ja og komme på hans ord.
.
Kallet kan komme på
flere måter:
.
1. Han kaller ved sin
godhet.
I Rom. 2, 4 står det
tydelig: Vet dere ikke at Guds godhet driver dere til omvendelse. Han gir oss
alt. Vi har ingen ting som ikke er gaver fra Gud. Det er Guds verk at vi puster
og lever, regn og sol, mat og venner. Vi skylder ham alt.
.
Har vi det kanskje for
godt i Norge nå? Er det blitt slik at menneske ikke tåler godheten? Hvis vi
begynner å regne med at alt er selvfølgelig og at vi på en måte har krav på alt
verden kan gi, blir vi harde og utakknemlige og åpner oss ikke for Guds røst.
Men Gud mente at det skulle gjøre oss takknemlige slik at vi søkte ham i alt.
.
2. Kallet kan komme i
motgang.
Gud ser at godheten
forherder folk og gjør dem selvopptatt. Noen ganger sender da det motsatte. Det
blir motgang i livet, prøvelser, sorg og alvorlig sykdom. Noen blir enda mer
forherdet i slike stunder. Mens andre stanser litt og tenker: Det er Gud som
taler til oss.
.
Det er ikke lett med
slike vanskelige tider, men de kan være nødvendige. For Gud ser at det aller
største for et menneske er at det blir frelst. Og da bruker han alle midler.
.
To unge mennesker i
Skotland skulle bygge seg et hjem. De var troende og fikk et lite barn. Da ble
de så opptatt med sitt hjem og den vesle spiren de hadde fått og alt de skulle
gjøre, at Gud ble glemt. En dag døde barnet, og de sørget og klaget og forstod
ikke at Gud kunne være så hard mot dem. En dag gikk de en tur ut skog og mark,
og der så de en hyrde som prøvde å jage sauene over ei lita elv. Men de ville
ikke og våget ikke spranget over. Da tok hyrden et lite lam, bar det ned til
elva og gikk over med det. Da kom den ene sauen etter og snart kom flere. – På
bakkekammen ovenfor stod de unge og så på. Og de vendte seg mot hverandre og sa
nærmest i kor: Er det slik Gud har gjort med oss? Han ville at vi også skulle
komme til hans himmel, og så tok han barnet først! Det ble et kall og en ny
omvendelse for dem.
.
3. Samvittigheten.
Det er en underlig
innretning i vårt liv. Det er Gud som har lagt den ned i oss. Den virker som en
brannalarm. Når noe urett blir gjort, sier den fra: Nå handlet du og sa noe
galt. Den viser at det er ting i livet ditt som Gud ikke aksepterer. Nå ber han
deg om å komme med det og be om nåde. Du behøver et oppgjør med den levende Gud
om din synd.
.
Det kan ofte skje i
stillhet. Du går for deg selv og kjenner på minnelsen. Det går som i sangen:
”Jeg vil lytte etter lyden av hans trinn.” Så får du et møte med Gud.
Samvittigheten blir et redskap til å lede deg til Gud.
.
Samvittigheten har
egentlig en dobbel funksjon: Den skal si fra når noe er galt, men den skal også
advare før vi gjør det gale. Vi er kanskje i ferd med å bryte Guds bud og lov,
da taler samvittighet og gjør oss urolige: Dette er ikke rett, det skal du ikke
gjøre! Også da får du et guddommelig møte, og nå kan du takke for å du ble
advart og stanset for synden skjedde i praksis. Du sparte kanskje et menneske
for sorg, og deg selv for et nytt sår som ville ha plaget deg livet igjennom.
.
Vi skal altså lytte
til samvittigheten, men bare når den taler i samsvar med Guds ord. Noen ganger
tar folk sine egne meninger som uttrykk for samvittigheten selv om det står i
strid med Guds vilje. Da er man ute på farlige veier. Samvittigheten må stadig
skjerpes og innstilles på Guds ords meninger.
.
4. Gud kaller når hans
ord forkynnes rett.
Du behøver ikke å føle
så mye. Det kan lett føre oss vill. Ordet om Jesus og Guds vilje blir forkynt,
og du skjønner snart at du er i utakt med det. Ja, ditt liv går gjerne ganske n
på tvers av hans vilje. Da er det et kall. Du må stanse og gi ditt liv til Gud.
Det er alltid Guds ord som har rett. Derfor må vi lytte til det og bøye oss i
ydmykhet for det.
.
Resultat.
Hva vil han med mitt
liv? Det står at Maria reiste seg. Hun ville gå og møte ham med en gang. Slik
skulle det være med deg også. Om du aldri har spurt etter Jesus, skulle du ta
imot han nå. Han vil forandre ditt liv slik at du kommer inn på himmelveien.
Det er han som må gjøre det. Og da blir det et nytt liv, i hjerte og hjem og
bygd og by.
.
Når Jesus kommer, kjært at sige,
Det blir et ganske annet liv,
Et sant og elskelig Guds rike
Hos små og store, mann og viv.
.
Og sangeren synger
videre slik: Når Jesus kommer inn i landet, og fanger folket med sin makt, og
hjerter fjent og nær har sannet hans ord og gjort med ham sin pakt – da blir
det lystelig å bo, i Herrens fred og stille ro.
.
Gud kaller – vil du
også svare ja nå?
Joh 11, 45–53. Til gagn.
Lasarus var død og deretter vakt opp
fra døden av Jesus. Da trodde mange på ham fordi de så et under. Jesus hadde
vist at han var mer enn et menneske, de hadde Guds Sønn mellom seg. Men
prestene ble redde. De var i tvil og visste ikke hvordan de skulle angripe
saken. For de ville og måtte stanse ham. Han forførte folket og fikk mange
tilhengere – på tross av frafallet i kap. 6.
Da kom Kaifas med svaret. Jesus
måtte bort. De andre forstod ikke dette. Han måtte gripe inn. De ville ha fred.
Og det er noe sant i dette, om vi
tenker på menneskelig vis og ønsker det rolig og godt. Da er det ingen tale om
omvendelse, synd, Jesu gjenkomst og dom. Med en slik fred vil folk sove åndelig
talt. Da ble det ingen langfredag, påskedag eller himmelfart. Folk fikk leve i
sin synd og ble ikke uroet i den. Og de ville dø i synden.
Om ypperstepresten tenkte så langt,
er uklart. Men han tok feil. Selve lederen for det åndelige liv i Israel tok
feil.
Men Gud ville noe annet enn Kaifas.
Jesus skulle dø. Men ikke slik fariseerne ville det. Kaifas var profet uten å
vite og ville det. Han spådde om noe mer enn det jordiske. V. 51. Og heller
ikke Kaifas forstod det. Han kjente ikke det himmelske råd. Han tenkte bare
menneskelig, og det stenger ofte for Guds tanker. Vår fornuft er ubrukelig i
det stykke.
Likevel var ordene profetiske. V.
51. Profetien omfatter flere forhold.
1.
Det er til gagn for dere.
Folk har mange tanker om hva som
gagner oss her i livet. Det er vanlig å tenke på penger, ære, makt, innflytelse
– det ville gagne oss. Men folk ønsker også å være bra folk. De sier gjerne:
Jeg er ikke verre enn andre! Som om det skulle være en god attest.
Men det verste er nok at folk stadig
tenker jordisk, om å leve dette livet som godt som mulig.
Jesus sa noe om dette: Hva gagner
det et menneske om han vinner den hele verden, men tar skade på sin sjel. Mat.
16, 26. Når døden kommer etter et verdslig liv, har du ingen ting igjen.
Han sa også om en rik bonde: Sjel, i
denne natt kreves din sjel av deg. Selv mente mannen at han hadde det godt og
nok for mange år. Luk. 12, 19. Men hva er igjen når den siste dagen kommer?
Til en kvinne som hadde det travelt,
sa Jesus: Ett er nødvendig. Luk. 12, 42. Vi mener at mange ting er nødvendige
for å leve godt. Sett i evighetsperspektiv er det bare en ting som er
nødvendig: å ha en frelst sjel. I Romerriket gikk slagordet: Brød og sirkus.
Det ville folket ha, og det ga keiseren dem. Da var de i ro. Og vi synger med
rette:
Om jeg eidde alt, men ikke Jesus,
tror du det var nok å stole på?
Kunne dette hjertet tilfredsstilles
med de ting som skal så snart forgå.
Om jeg hadde alt, men ikke Jesus,
å, hva vinning var det for mitt vel?
Hva er hele verden mot å eie
fred med Gud og frelse for min sjel!
2.
En dør for alle.
Det er ypperstepresten som sier
dette, men han fattet ikke selv betydningen av sine ord. For han talte
profetisk om påsken og kom med den mest avgjørende lære i Skriften. Dette er
kjernen i kristendommen. Uten den var vi ikke kristne. Da var det bare
humanisme.
Paulus sier 2. Kor. 5, 14: En er død
for alle … Han døde for alle. Han gikk in vårt sted og tok vår straff på seg.
Han gikk dermed i fortapelsen for vår skyld. Profeten sier at han ble knust for
våre synder, Jes. 53, 5. Det er den dypeste teologi vi kan lære. Vi har en
stedfortreder som gjorde opp saken for oss.
Offerdyret i GT er forbilde på
dette. Da dyret ble slaktet og ofret, visste de troende jøder at dyret døde
egentlig for dem. De selv ble fri ved det. Helt fra utgangen av Egypt og
påskelammet, er det en klar tanke – ja, gjennom hele Bibelen. ”Og aldri jeg
utgrunne kan hva da ditt hjerte led,” sier en sanger. En sannen synger slik:
”Å, la aldri noensinne, korsets tre meg gå av minne, som deg, fredens fyrste
bar.” Det var en munk som skrev denne
sangen i 1306. Han ble så grepet av Jesu lidelse at han ga alt han hadde til de
fattige.
3.
Hele folket.
Kaifas sier også dette. Hvis ikke
Jesus dør, vil hele folket gå til grunne. Han mente det jordisk i landet Israel
på sin tid. Men det var noe han ikke skjønte der og da: Hvis Jesus ikke døde,
ville alt folket gå fortapt. Jesu død var selve veien til Gud. Det var
nødvendig at han ga sitt liv som det siste offer her i verden for folkest
synder.
Derfor er det slik at alle mennesker
utenfor Jesus vil gå fortapt. Ja, de er fortapt her og nå, om de ikke omvender
seg. Det gjelder vårt eget folk, og det gjelder alle nasjoner og hedninger av
alle slag. De må få høre om Frelseren og ta imot hans gjerning for dem. Da er
også de berget. Amen.
