I. DEN HELLIGE ÅND.
Den Hellige Ånd er ofte omtalt i Bibelen. Ordet for ånd[1] betyr egentlig vind og blir noen ganger oversatt slik, f. eks. 1. Mos. 3, 8 (kjølig) og Joh. 3, 8 (vind).
1. Det gamle testamentet.
I GT ble Ånden gitt til spesielle mennesker i spesielle situasjoner eller tjenester, som f. eks. til profetene. Esek. 11, 5; Hos. 9, 7; Sak. 7, 12. "Ånden meddeles også i GT til visse personer som innehadde embeter og oppdrag i Israel".[2] Etter syndefallet var ikke Ånden i mennesket, men den skulle være med "å forberede den gjenløsning som Sønnen i tidens fylde skal utføre" (O. Hallesby).
I GT ble også gitt løfte om at Ånden skulle komme over alle, i Messiastiden. Joel 3, 1. Guds Ånd skulle utgydes over alle. Ånden er fra Gud og er Gud selv. Alle mennesker skulle få del i det, og ikke bare spesielle utvalgte mennesker. Både sønner og døtre og trller skulle få den, dvs alle slags mennesker skulle få Ånden og alle frelste skulle eie den i den nye pakt. I Joel 3, 5 er det tale om at noen blir frelst: hver den som påkaller Herrens navn. De skal få drømmer og synder og tegn - det viser Ånden i hele dens bredde til de troende. Dette var et rikt billedspråk som taler om Herrens dag, v. 4. Ånden skal utgydes, eller "rennast ut", dvs. Ånden skulle komme i fullt mål og ikke tilmålt i rasjoner. Den skal srømme over land og folk, Joh. 3, 34.
2. Det nye testamentet.
Profetien i Joel 3 ble oppfylt pinsedag, Apg. 2, 16: Dette er det som er sagt ved profeten Joel. Det må bety at Joels ord ble oppfylt der og da - slik Jes. 53 ble oppfylt Langfredag. Ånden hadde vært på jorden før, men nå kom den på en ny og spesiell måte, tilgjengelig for alle. Nå kom den nye pakt og den nye tid. Hele NT vitner om det: det var en misjonstid der Ånden ble gitt til alle som tok imot evangeliet. - Pinse er slik en engangshending, en historisk begivenhet som aldri skal gjentas. På samme måte som Golgata var en avsluttet handling med virkning inn i framtida, er også pinse en avsluttet handling. Derfor ser vi f. eks. aldri ildtunger komme over de troende verken i nytestamentlig tid eller senere. Men det skjedde pinsedag. Apg. 2, 3.
3. Hvordan er Ånden? Det er viktig å forstå Ånden rett. Her er mye usund forståelse av den nå. Det leder lett til urette konklusjoner og inn i åndelig svermeri. Den hellige Ånd er en person, det er det viktig å holde fast ved. Han er den tredje person i guddommen. Ånden er ikke en kraft eller følelser, noe ubestemt og svevende. I Apg. 1, 8 står det at apostelene skulle få kraft når Ånden kom, men det er noe annet. Vi får kraft på samme måte som når et barn skulle lære å skrive før i tida: far eller mor la sin hånd over barnets hånd - og skrev! Som den tredje person i guddommen har han den samme makt som Gud og Jesus og er ett med dem. Han har egenskaper og gjerninger som en person. Derfor kan vi ikke ta imot en del av Ånden eller få litt av han. Vi tar imot Ånden som person - altså som en enhet og helhet.
a) Bibelen bruker pers. pron. "han" om Ånden, f. eks. i Joh. 15, 26: "han skal vitne om meg." (Og det stemmer med grunnteksten. Der kommer det enda tydeligere fram fordi ordet Ånd er intetkjønn, mens pronomenet er hankjønn.)
b) Ånden tillegges også personlige egenskaper som brukes om en person. Ånden har kunnskap, vilje, kjærlighet, godhet, og føler bedrøvelse. Ef. 4, 30; 1. Kor. 12, 11; Mat. 12, 31. Ånden er også evig, allmektig og allvitende som Gud. Hebr. 9, 14; 1. Kor. 2, 10; Salme 139, 7.
c) Ånden har en persons gjerninger. han virker og utdeler, overbeviser og underviser osv. Noen eksempler viser det: 1. Kor. 12, 11: dette virker den ene og samme Ånd, idet han utdeler... Joh. 16, 8: når han kommer, skal han overbevise verden om synd... Joh. 14, 26: Den hellige Ånd som faderen skal sende i mitt navn, skal lære dere alle ting og minne dere om alle ting...
Alt dette viser at Ånden er en person og ikke en kraft eller ubestemte følelser.
4. Når mottas Ånden? Det er et viktig spørsmål, og her er nok en del uklarhet hos noen. Har alle de kristne den hellige Ånd, og har alle like mye av den, eller gis den ved en ekstra opplevelse? Det er spørsmål som noen tenker på, og der svarene ikke alltid er like.
Vi vil la noen bibelvers svare på det: Apg. 10, 44: Mens Peter ennå talte disse ord, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte Ordet. Apg. 11, 14-15: da jeg begynte å tale, falt Den Hellige Ånd på dem likesom på oss.
Ordet om Jesus ble forkynt for dem da, om syndenes forlatelse ved troen på Kristus. Når det forkynnes, er Ånden der, og da får de Ånden som tar imot det ordet. I 1. Kor. 12, 13 leser vi: For vi er jo alle døpt med en Ånd til å være ett legeme. I kap. 1, 2 finner vi adressaten: til den Guds menighet som er i Korint... tillikemed alle dem som på ethvert sted påkaller vår herre Jesu Kristi navn.
Alle som tror på Jesus er altså døpt med Den Hellige Ånd og eier den i fullt mål. Ø. Andersen skriver om dette: "Åndsdåp er et annet ord for gjenfødelse." I Ef. 1, 13 står det slik: I ham har også dere, da dere hadde hørt sannhetens ord... fått til innsegl Den Hellige Ånd som var oss lovt.
Dette forstår vi slik: Da vi hørte ordet om Jesus og tok imot det, fikk vi Ånden. Og vi mottok ham som en person, ikke som et glass vann. Derfor fikk vi hele Ånden. Og det gjelder alle troende. I Rom. 8, 9 står det: Har noen ikke Kristi Ånd, da hører han ikke ham til. Det er klar tale.
Å få Ånden er med andre ord å bli frelst. Disse to begrepene er faktisk synonyme, jfr. Gal. 3, 1-3. 6f.
5. Ånden og nådegavene hører sammen. Nådegavene kalles Åndens gaver. 1. Kor. 12, 1. Og det er Ånden som gir dem, v. 8 og 11. I kap. 12 og 14 i 1. Kor. nevnes Ånden 27 ganger, og det viser at nådegavene som disse kapitlene omtaler, er personen Åndens gaver. Og fordi Ånden er Gud, gir han oss noe av Gud når han utdeler gavene.
Vi ser det av liknelsen om talentene m. fl. Mat. 25, 14-30 og Luk. 19, 12-27. Talentene var gaver eller noe av herrens eiendom og riksom som tjenernes fikk. Det var egentlig hans eiendom som de fikk til låns for en tid!
Nådegavene er også noe av Jesus, noe vi får til låns her i livet. Til mer vi likner Jesus i hverdagslivet, til mer har vi av gavene og til mer bruker vi dem.
"Å, var eg meir deg Jesus lik..."
Den sangen nynner en kristen på. Og han blir aldri ferdig med den bønna.
En viktig forskjell mellom GT og NT når det gjelder Ånden, er at Ånden var begrenset til Israels folk i GT. Etter pinsedag ble grensene sprengt. Både frelsen og Ånden er nå for hele verden. GT var av forberedende karakter og viste fram mot det fullkomne.
