Luk. 19, 1-10. Sakkeus.
.
Dette er en kjent fortelling som
også mange barn kjenner. Sakkeus var en liten mann. Om ham står det at han var
overtoller i Jeriko. Det var en god stilling, men den medførte at folk regnet
ham som en forræder. I tillegg var han rik, skriver Lukas. Antagelig hadde han
fått noe av rikdommen på uærlig vis ved å ta for mye betalt og stikke det i sin
egen lomme. Vers 8 viser det: ”Har jeg presset penger av noen…,” sier han.
.
Men dette var ikke nok for Sakkeus.
Han var ikke tilfreds i sin sjel med penger og en høy stilling. Det var noe i
ham som lengtet etter mer. Hva var egentlig meningen med livet? Skulle han bare
tenke på penger og et godt liv? Der er nok folk i dag også som funderer over
det i stille stunder alene. Verden kan aldri tilfredsstille et menneskehjerte.
.
Da fikk han høre at Jesus drog
gjennom byen. Han fikk lyst til å se denne mannen som de gikk slike rykter om.
Kanskje han kunne gi ham noe som han ikke hadde fra før?
.
La det være en bønn også for oss: At
Jesus må gjeste landet vårt, bygd og by og mange menneskehjerter. Da vi folk en
ny anledning. Dette var siste gang Sakkeus kunne møte Jesus. For nå skulle han
gå til Jerusalem for å dø. Palmesøndag er Jesu siste reis.
.
Og Sakkeus ble frelst. Det har vi
Jesu ord for. Det er godt for alle som opplever det. For det er det viktigste
spørsmålet i livet. – Da kan vi spørre: Hvorfor ble Sakkeus frelst? Det kan
være til hjelp for oss å se hvordan bibelske menn og kvinner ble frelst. For de
ble rett frelst. Sakkeus var ingen hykler. Jesus sa at han frelst, v. 9.
Hvorfor skjedde det?
.
1. Han søkte Jesus.
I v. 3 står det at han søkte å få se
Jesus. Det var ikke så lett for ham. Han var liten og folket stengte for ham.
Det er et viktig steg i frelsen. Den kommer ikke automatisk, da ville jo alle
blitt frelst. Det er ikke vi som frelser oss selv, men vi må få møte ham der
han er.
.
Bibelen sier at vi er hedninger av
natur. Vi er på feil vei, og vi behøver en frelser. Spørsmålet er ofte om vi
lar noen stenge oss ute. Kanskje du frykter mennesker mer enn døden? Eller
synes du at mange kristne er dårlige? Eller har du andre unnskyldninger for
ikke å søke Gud.
.
Sakkeus var oppfinnsom. Han var
liten, men trangen etter å møte Jesus og se ham var så stor at han valgte en
utradisjonell vei. Embetsmannen i Jeriko sprang bortover veien, lot alt det
andre fare og gjorde hva han kunne. Lengselen var sterkere enn alt annet.
.
Og det var rett. Profeten sier: Søk
Herren mens han er å finne, Jes. 55, 6. Og salmisten hilser fra Gud og sier:
Kall på meg den stund jeg er nær. Salme. 50, 15. des..
Har du søkt Jesus? Det er det første
steg. Men da kan vi spørre. Hvorfor søkte han Jesus, han som var en synder, v.
8. Hva er den egentlige grunnen til at vi søker Gud?
.
2. Jesus søkte ham.
I v. 10 sier Jesus rett ut:
Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt. Det er den
viktigste grunnen. Derfor feirer vi jul. Uten det er alt annet håpløst og
nytteløst. Ingen søker Gud av seg selv. Rom. 3, 11. Jesu vei gikk forbi
morbærtreet, v. 4. Og Jesus stanset ved treet og kalte på mannen, v. 5. Skynd
deg og kom ned.
.
Det var budet Sakkeus fikk. Og Jesus
kjente hans navn. Slik er han med oss alle. Vi er gjennomskuet av Jesus, og han
stanser ved hver enkelt av oss og ber oss stige ned. Nå leter han etter deg.
.
3. Sakkeus var jøde.
Han ble frelst, ”siden også han er
en Abrahams sønn,” v. 9. Og det var til jødene at Jesus kom i første rekke. Og
det var de som hadde løftene om Messias og frelse. Abraham er deres stamfar på
en særlig måte.
.
I nådens tid har denne horisonten
utvidet seg. Jesus kom jo for alle. Og på korset vant han over alle fiender, og
dermed fikk vi alle ”rett” til å bli Guds barn. For det skjer ved troen.
Abraham trodde Gud, og vi som tror på Jesus, får samme rett som Abraham og blir
hans åndelige barn. Gal. 3, 6-7; Joh. 1, 12; Ef. 2, 12-13. 19.
.
Golgata er garanti for frelse for
alle. Og det finnes ikke noen annen vei til himmelen.
.
4. Sakkeus ble en sann kristen.
Han var ingen søndagskristen. Her
ble det alvor med en gang. Hos ham finner vi en sann nådens virkning i livet.
Han var rik, men nå skulle han gi bort mye. Halvdelen av hele formuen skulle gå
til de fattige. Og hadde han tatt penger fra noen på urett måte, skulle han
betale firedobbelt igjen, v. 8.
.
Det betyr i våre dager at du leverer
tilbake den boka du lånte for lenge siden. Det du nasket til deg skal du levere
tilbake. Og har du løyet og snakket usant om noen, skal du ete det i deg igjen
og be om unnskyldning. Vi kan rett og slett ikke være kristne uten å gjøre opp
våre gamle synder så langt vi rekker og kan det.
.
Noen vil være gode kristne med slike
lik i lasten. Da har du ingen løfter, før du gjør opp. Gå hjem i dag og gjør
det du kan. Jeg har flere ganger måtte skrive et brev nettopp om slike ting.
Når vi da får svar tilbake at alt er tilgitt, da smaker det godt. Da kommer
takkesangen og frelsesfryden igjen. Og vi kan være sikker på at Sakkeus var en
glad og lykkelig mann etter dette. Det kan også du bli.
.
Luk. 19,5. Kallet.
(Disposisjon.)
Her leser vi om Sakkeus og da Jesus
kalte ham. Det er palmesøndag utenfor Jeriko. Jeg tror dette er et typisk kall
til alle slags mennesker.
1. Det var et personlig kall.
a) Jesus forlot de andre, og gikk til den ene!
b) Jesus kalte ham ved navn: Sakkeus, kom ned.
c) Jes. 43,1.
a) Jesus forlot de andre, og gikk til den ene!
b) Jesus kalte ham ved navn: Sakkeus, kom ned.
c) Jes. 43,1.
2. Det var et ydmykende kall.
a) Vi er stolte av natur.
b) Jesus sa: Kom ned.
c) Bibelen sier: Gud gir nåde til de ydmyke. 1.Pet.5,5.
a) Vi er stolte av natur.
b) Jesus sa: Kom ned.
c) Bibelen sier: Gud gir nåde til de ydmyke. 1.Pet.5,5.
3. Det var et kall til å skynde seg.
a) Jesus sa: Skynd deg. Og han gjorde det. v. 6.
b) I dag lyder det: Kom - straks! Før djevelen kommer.
c) Jes. 55,6.
a) Jesus sa: Skynd deg. Og han gjorde det. v. 6.
b) I dag lyder det: Kom - straks! Før djevelen kommer.
c) Jes. 55,6.
4. Det var et kall til frelse.
a) V. 5: I dag skal jeg være i ditt hus.
b) V. 9: I dag er frelse blitt dette hus til del.
c) I dag kan du bli frelst. Halleljua.
a) V. 5: I dag skal jeg være i ditt hus.
b) V. 9: I dag er frelse blitt dette hus til del.
c) I dag kan du bli frelst. Halleljua.
A. Er du frelst?
B. Nå er Jesus her. Vil du komme "ned" til ham?
.
B. Nå er Jesus her. Vil du komme "ned" til ham?
.
Luk. 19,41-43. Besøkelsens
tid.
.
Dette skjer på palmesøndag, og Jesus kom inn i Jerusalem. Han skulle dø for folket. Her er hovedgrunnen til at Jesus kom til jord.
Dette skjer på palmesøndag, og Jesus kom inn i Jerusalem. Han skulle dø for folket. Her er hovedgrunnen til at Jesus kom til jord.
Da roper han ut:
.
1. Du får besøk.
1. Du får besøk.
Det er av nåde, vi kan ikke ta det
bare få det. Kallet kommer ikke pga meg selv, men fordi det er sant - Gud gir
oss et besøk. Når Jesus kommer, er det vekkelse. Det betyr at du kan bli
frelst. Rom. 10,13.
.
Når Jesus kommer på besøk, er det
spesielt. Da er himmelen interessert i deg. Og dette er ikke et domsbesøk, det
er en frelsesanledning. Det er Gud som vil minne deg ennå en gang om evigheten
og frelsen og den eneste og store mulighet som Jesus er for en synder. Da kan
han bli frelst og fri og komme inn i et nytt liv.
.
2. Der er spesielle besøkelsestider.
2. Der er spesielle besøkelsestider.
Det er spesielle tider når Jesus
kaller. På denne din dag, sier han om Jerusalem v. 42. Joh. 14,6. Det ble deres
siste kall. Vi har mange eksempler på at Jesus kom på slike besøk. Noen ganger
var de kortvarige, andre ganger gikk det over lang tid.
.
a) Det er slik for et land: I Israel var det slik flere ganger da Herren sendte profeter som sine sendebud. Norge i 1905 var i den situasjonen. Mange kristne ba til Gud om at han måtte gripe inn i den politiske stillingen landet var i. Det var nær på krig ved svenskegrensa. Og Gud sendte vekkelse, både ved Albert Lunde i Calmeyergatens misjonshus og ellers ut over landet med andre predikanter. Gud hadde sine redskap som var villige å gå. I Etiopia fra 1950-60-tallet skjedde stor ting for Guds rike. Misjonærene fikk stå i rike innhøstningstider. Det er også kjent fra andre alnd.
a) Det er slik for et land: I Israel var det slik flere ganger da Herren sendte profeter som sine sendebud. Norge i 1905 var i den situasjonen. Mange kristne ba til Gud om at han måtte gripe inn i den politiske stillingen landet var i. Det var nær på krig ved svenskegrensa. Og Gud sendte vekkelse, både ved Albert Lunde i Calmeyergatens misjonshus og ellers ut over landet med andre predikanter. Gud hadde sine redskap som var villige å gå. I Etiopia fra 1950-60-tallet skjedde stor ting for Guds rike. Misjonærene fikk stå i rike innhøstningstider. Det er også kjent fra andre alnd.
.
b) For et distrikt, bygd eller by. På Karmøy f. eks. i 1972 og 1988-89 og senere var det storvekkelser der mange ble frelste. Guds Ånd var sterk over stedet. Noen bygder og landsdeler ser ut til å være helt uberørt av Guds Ånd, mens andre får mange besøk. Noe av grunnen er nok at Guds folk noen steder ber og arbeider og trår at Guds vil gripe inn. Vekkelse er svar på hjertebønn.
b) For et distrikt, bygd eller by. På Karmøy f. eks. i 1972 og 1988-89 og senere var det storvekkelser der mange ble frelste. Guds Ånd var sterk over stedet. Noen bygder og landsdeler ser ut til å være helt uberørt av Guds Ånd, mens andre får mange besøk. Noe av grunnen er nok at Guds folk noen steder ber og arbeider og trår at Guds vil gripe inn. Vekkelse er svar på hjertebønn.
.
c) For deg personlig. Jeg var 14-15 år, og jeg visste at nettopp den kvelden var Gud på besøk hos meg. Det var en tung og mørk høstkveld Jesus stanset meg på veien hjem. Jeg skulle hente posten hjem til far. Han fikk mye post på den tiden. Da skar det med ett et lyn over himmelen da jeg stod ved ei lita bru.
c) For deg personlig. Jeg var 14-15 år, og jeg visste at nettopp den kvelden var Gud på besøk hos meg. Det var en tung og mørk høstkveld Jesus stanset meg på veien hjem. Jeg skulle hente posten hjem til far. Han fikk mye post på den tiden. Da skar det med ett et lyn over himmelen da jeg stod ved ei lita bru.
.
Gutten visste at om det lynet traff
ham, gikk han ikke til himmelen. Det var tindrende klart der i mørke. Derfor
måtte jeg skynde meg hjem, og den kvelden fikk jeg en liten bønnestund på salen
og ba den hellige Gud om jeg også kunne få bli hans barn. Da trår jeg at han
svarte ja og tok meg inn i sitt rike. Det var ikke et spørsmål om kunnskap
eller gode gjerninger. Bare dette ene var viktig: Ville Gud ta imot en slik
gutt som jeg?
.
Senere har jeg lært mer av Guds ord
og sett at det er nettopp slike fattige sjeler han vil ha i sitt rike.
.
3. Vi må kjenne denne dagen.
3. Vi må kjenne denne dagen.
Det er en dag fra Gud. Og vi må
bruke den - til å omvende oss. Her så Jesus resultatet på forhånd: De ville
ikke ta imot - og derfor gråt han. Besøkelsens dag var skjult.
.
4. Denne din dag.
Hadde de sett og forstått kallet den
dag, hadde de mulighet til å bli frelst. v. 42. de forstod det ikke. Forstår
du? Vil du omvende deg i dag? Nå?
.
.
Kom før du dør!
.
.
Luk.
19,40-44. Det siste kall.
Det er Palmesøndag – og Jesus er på
veg mot Jerusalem. Det er siste gong han dreg denne vegen, og han veit han skal
døy. Hans store mål og oppgåve var å frelsa folket. Heile livet var det målet. Han
gjorde alt han kunne for å berga dei.
.
Korleis tok dei imot han? Reagerte dei på kjærleiken hans? Jesus visste alt på førehand. Det måtte gå slik.
- Tre ting står det om Jesus her. I dette siste møtet.
.
1. Jesus gråt.,41.
Korleis tok dei imot han? Reagerte dei på kjærleiken hans? Jesus visste alt på førehand. Det måtte gå slik.
- Tre ting står det om Jesus her. I dette siste møtet.
.
1. Jesus gråt.,41.
Berre tre
gonger står det om han i Bibelen:
- v/ Lasarus si grav Joh. 11,35. Det erBibelens minste vers, og likevel så talande.
- i Getsemane. Heb.5,7: med sterkt skrik og tårer..
- v/ Jerusalem, i desse versa. På gresk er her brukt ordet klaiå, som tyder hulkegråt. Ser du han står utafor byen og gret og hulkar. Det viser Jesu nød og kjærleik. Han leid med sitt folk.
For dei forkasta han - Messias.
- v/ Lasarus si grav Joh. 11,35. Det erBibelens minste vers, og likevel så talande.
- i Getsemane. Heb.5,7: med sterkt skrik og tårer..
- v/ Jerusalem, i desse versa. På gresk er her brukt ordet klaiå, som tyder hulkegråt. Ser du han står utafor byen og gret og hulkar. Det viser Jesu nød og kjærleik. Han leid med sitt folk.
For dei forkasta han - Messias.
.
Dette var ein sorgens dag, ein tragedie. Palmesøndag var ikkje berre palmer og hyllingsrop.
Gud lova Messias - prof. sa det - folket sa nei.
- Nå gret Jesus over oss, over dei sløve kristne, og over alle verdslege, over heidningar og kanskje over deg?
Dette var ein sorgens dag, ein tragedie. Palmesøndag var ikkje berre palmer og hyllingsrop.
Gud lova Messias - prof. sa det - folket sa nei.
- Nå gret Jesus over oss, over dei sløve kristne, og over alle verdslege, over heidningar og kanskje over deg?
.
- Då Jesus kom nær byen - og såg han. Då hende noko. Han ser alt, avslører dei og viser korleis hjarta er. Slik er det med oss óg. Jo meir me har Jesu sinn, jo meir gret me over synda og dei vantruande.
- Då Jesus kom nær byen - og såg han. Då hende noko. Han ser alt, avslører dei og viser korleis hjarta er. Slik er det med oss óg. Jo meir me har Jesu sinn, jo meir gret me over synda og dei vantruande.
.
Paulus gjorde det, Rom 9,1;10,1. Eg har ei stor sorg, seier han der. Og det er at hans eige folk ikkje vil tru på Jesus.
Me treng eit gråtande kristenfolk, slik profeten gret over sitt folk. Jerem.9,1. Då må me kanskje gråta mest over oss sjølve først. Der er det ofte kaldt. Men me må heller ikkje gløyma dei fortapte, dei som er utafor.
.
2. Jesus gir ny anledning.
Paulus gjorde det, Rom 9,1;10,1. Eg har ei stor sorg, seier han der. Og det er at hans eige folk ikkje vil tru på Jesus.
Me treng eit gråtande kristenfolk, slik profeten gret over sitt folk. Jerem.9,1. Då må me kanskje gråta mest over oss sjølve først. Der er det ofte kaldt. Men me må heller ikkje gløyma dei fortapte, dei som er utafor.
.
2. Jesus gir ny anledning.
I v. 42
seier han: På denne din dag. Det er dagen når kallet møter folket. Israel hadde
fått det mange gonger, både ved profetane og ved Jesus Messias. Tross i dette,
nekta mange av dei han og forakta kallet og valde sin eigen veg. Jesus kjem her
med eit siste kall til Jerusalem. Det viser Jesu kjærleik og tolmod. Det var
ikkje for seint – dei fekk ein siste anledning.
.
Nå er det slik i folket vårt óg. Noreg kan endå omvenda seg. Me har hatt mange gode høve til å gå Guds veg. Kanksje får me nå eit siste kall. Det gjeld Noreg som folk, og det gjeld den einskilde av oss.
Nå er det slik i folket vårt óg. Noreg kan endå omvenda seg. Me har hatt mange gode høve til å gå Guds veg. Kanksje får me nå eit siste kall. Det gjeld Noreg som folk, og det gjeld den einskilde av oss.
.
Nå kjem kallet til deg. Veit du det?
Nå kjem kallet til deg. Veit du det?
.
Kva tener til din fred? Det gjeld spørsmålet: korleis får eg fred med Gud? Og det tyder å få det rett med Gud. Korlesi skal eit menneske få det?
Kva tener til din fred? Det gjeld spørsmålet: korleis får eg fred med Gud? Og det tyder å få det rett med Gud. Korlesi skal eit menneske få det?
.
Her er berre eit svar og ein veg: Kom til Jesus! Gjer opp di sak med han.
Du har hatt mange anledningar. Brukte du dei rett? I Op. 2,21 les me: Eg ga henne tid til å omvenda seg. Det er sagt om Jesabel. Men ho vende seg til avgudane og vraka Guds kall.
Her er berre eit svar og ein veg: Kom til Jesus! Gjer opp di sak med han.
Du har hatt mange anledningar. Brukte du dei rett? I Op. 2,21 les me: Eg ga henne tid til å omvenda seg. Det er sagt om Jesabel. Men ho vende seg til avgudane og vraka Guds kall.
.
Me kan med rette syngja: ”Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud.” Eller som det står i ein annan song: ”
.
Me kan med rette syngja: ”Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud.” Eller som det står i ein annan song: ”
.
Akk, skulle du deg dertil lade
tigge,
det
gjelder jo ditt eget sjeletarv.
Det
er så hårdt i helvede å ligge,
det
er så godt å tage himlens arv.
.
.
Det er fortalt om ein skulegut som
kom til skulen første dag i gamle dagar. Han fekk eit blekkhus og penn. Nå
skulle han freista å skriva. Men det lukkast ikkje. Han sølte og fekk ein stor
flekk med blekk i boka si. Læraren såg det, og tårene på kinnet hans då det
mislukkast. Han ser på guten og kviskrar til han: Du skal få ein ny bok og
byrja på nytt!
.
Slik er det
med oss også. Jesus kjem og seier så stilt til oss: Du skal få koma endå ein
gong, og få ei ny bok. Det er nådekallet. Vil du ta imot det? Det har ofte vore
godt for meg. Eg har hatt bruk for ei ny bok mange gonger.
.
3. Kva skjer til slutt?
Til
Jerusalem tala Jesus dom! v.43f. Det kjem dagar, seier han, då dei skal kasta
ein voll om deg, kringsetja deg og trengja deg frå alle kantar. Ja, det går så
ille at det ikkje meir skal vera att stein på stein i deg.
.
Slik gjekk
det bokstaveleg med byen i år 70 e. Kr. Romarane kringsette byen og øydela
templet. Byen heilt rasert, pløydde over tempeltomta. Seinare i år 135 e. Kr.
ved Barkokba jamna dei alt med jorda, og ga byen eit nytt namn, Aelia
Capitolina. På arabisk heiter byen nå Al-Quds. Alle kunne sjå at Jesu ord gjekk
i oppfylling. Det går alltid slik når Gud har tala.
.
Her skjedde dette av di folket aldri blir ferdige med Gud om dei seier nei. Men det skjøna ikkje folket då. Tenk om dei hadde gjort det! Gud er ikkje ein salsagent, som du avviser høfleg og alt like godt. Han er Herre, og det tyder at han eig deg. Han vil krevja oss alle til rekneskap.
.
.
Her skjedde dette av di folket aldri blir ferdige med Gud om dei seier nei. Men det skjøna ikkje folket då. Tenk om dei hadde gjort det! Gud er ikkje ein salsagent, som du avviser høfleg og alt like godt. Han er Herre, og det tyder at han eig deg. Han vil krevja oss alle til rekneskap.
.
Dommen kom
av di dei ikkje forstod at det var nødvendig å søkja Jesus. Jesus gret ikkje over byen av av hevn, men av kjærlighet. Jesus ville
frelsa byen og folket denne siste dagen. Men dei ville ikkje.
.
.
Songaren
syng slik:
Når høsten er endt og vår sommer forbi,
når preken og bønn er ei mer;
når håpet for evig er ute fordi
vår frelser ei innbyder mer.
Ja, nå høsten er endt og vår sommer forbi,
å, er du da med til Jerusalems fred,
der livssolen aldri går ned?
.
Jes. 55,6 seier så alvorleg: Søk Herren medan han er å finna, kalla på han den stund han er nær!
Jes. 55,6 seier så alvorleg: Søk Herren medan han er å finna, kalla på han den stund han er nær!
.
Når dommen kjem, er nådetida slutt.
Forstår du det? Forstår Norge det nå?
.
Når dommen kjem, er nådetida slutt.
Forstår du det? Forstår Norge det nå?
.
Luk 20, 13.
Min sønn!
.
Dette er fra lignelsen om vingården.
Folket slo tjenerne som talte til dem. Da sa eieren: Jeg
vil sende min sønn til dem. Det er
egentlig en stor sannhet, og hele Bibelen forkynner det. Gud
sendte sin sønn til verden, og det
gjør han egentlig flere ganger. Jfr. Joh 20, 21. La oss stanse ved noen slike
”besøk”:
.
1. Jesus kom til jord.
Det var julenatt det skjedde. Jul er
ikke en sentimental høytid med snø og gaver og engler og matfest. Den var og er
et himmelbesøk.
.
a) Guds Sønn ble sendt til jord.
Hadde folk respekt for ham da? I juleevangeliet ser vi at det var ikke rom for
ham i herberget, og senere korsfestet de ham. Og i denne teksten står det at de
slo ham i hjel, v. 15. De ble til og med enige om å gjøre det. De samrådde seg
med hverandre, v. 14.
.
b) Det skjedde på Golgata.
Han ble overgitt til hedninger til pine og død. Og fordi det var vår synd han
bar til korset, var vi alle med ved dette drapet. Det var vår skyld at han kom
til korset. Men Jesus elsket sin skapning så høyt at han gikk frivillig for å
berge oss fra undergangen.
- I Hebr. 2, 9 leser vi at han smakte
døden for alle. Han led altså den dypeste smerte og kval i døden. Dypest sett
var det fortapelsen og den evige pine. Og det gjorde han en gang for alle,
Hebr. 10, 12. 14.
- Derfor ble Jesus sendt.
.
2. Jesus kommer til deg.
Gud sender Jesus til deg som er
ufrelst. Det er Den hellige Ånds kall. Det er da du får syndenød. Du ser du er
uten håp, og bare fortapelsen venter på deg. Da er det fryktelig å se at du
ikke kan gjøre noe som helst selv. For dette er guddommelige saker, og der
kommer mennesket til kort.
.
a) Det skjedde med den bortkomne
sønnen i Luk. 15. Han kom til seg selv, står det. Det var Jesu kall.
Ånden prøver å vise deg din sanne stilling, og at det er bare en vei til Gud:
Det er å komme til Jesus.
.
b) Slik var det også med Paulus,
Apg. 26, 14. Han ble stanset av Jesus utenfor Damaskus. Da sier Frelseren: Det
skal bli hardt for deg å stampe mot brodden. Det var et tydelig kall til å bli
frelst og å komme til Jesus. Og det gjorde han. Paulus ble herlig frelst. 1Tim.
2, 13. 15.
.
Nå er spørsmålet om du har møtt ham?
Og har det møtet resultert i frelse og ikke bare følelse eller gode forsett.
Det hjelper så lite. Nå vil Gud sende sin sønn til deg. Hva gjør du da?
.
3. Snart lyder det på nytt!
Gud vil enda en gang sende Jesus til
jord. Da kommer han for å frelse sitt folk og hente oss hjem til sin himmel.
Det står omtrent 330 ganger i NT. Det er en aktuell sannhet i dag, tiden nærmer
seg med store steg.
.
Ingen må være i tvil om at tiden
heretter er kort. Dagen nærmer seg og Jesus er her – i sin evige himmelske
herlighet. Joh 14, 3.
.
To ting er viktige nå og på den
dagen:
a) Vi må være rede.
Det var bare de jomfruene som var rede som ble med brudgommen inn til bryllupet
Mat. 25, 10. De andre kom for sent, de ble stående utenfor i mørke. I den stund
kan ingen lenger omvende seg. De blir kastet ut i mørket utenfor Guds rike.
.
b) Vi skulle få noen med oss.
Noen av våre kjære er på syndens vei og er ikke rede i dag. Og vi kjenner noen
som ikke er det, i vår bygd og by og gate. Ja, mange i landet vårt er utenfor –
og ute i andre land.
.
Misjonens herre venter på unge som
vil gå…!
.
Jesus var utsendt av Gud for å hente
de kloke jomfruene. Er du en av dem? Det er ennå tid å komme. Bruk de siste
sekunder!
Amen.