Luk
3, 1-18. Bibelsk vekkelse.
Døperen Johannes’ virksomhet var den første vekkelsen i NT. Han fikk stor og avgjørende betydning i Israel. Dette er tiden før Jesus steg fram offentlig, Johannes var ca. ½ år eldre enn Jesus og begynte sin virksomhet først. Det var rimelig ettersom han skulle være Jesu forløper og rydningsmann. Store folkemengder samlet seg ved Jordanelva der Johannes forkynte og døpte.
.
I Mat. 3, 5 leser vi at Jerusalem og hele Judea og hele landet kom til ham der. Det var altså en folkebevegelse Johannes stod midt oppe i. Mark 1,5 sier også at alle i Jerusalem kom. Hovedstaden må ha vært en tom by i disse dagene. Og vi kan tale om storvekkelse. Dette må ha vist igjen og satt merke i folket og deres historie. Det er ikke ofte vi ser det slik. Derfor ser vi også at den jødiske forfatteren Flavius Josefus nevner han i sin ”Jødiske Historie”, bok XVIII, kap. V.2. Han sier at Johannes var en god mann som folket om å leve rett, og at mange kom til ham og var sterkt beveget over å høre hans ord.
.
Og vi kan spørre: Hvorfor kom han nettopp da? Hvorfor var denne tiden den rette, ”tidens fylde” så å si? Vi skal ikke gå inn på de historiske forhold på den, men si noe om det ut fra Bibelen.
.
1. Det var Guds time.
Gud hadde bestemt at Messias skulle komme, og Paulus kaller denne tiden for ”tidens fylde”, Gal. 4, 4. Alt lå nå godt til rette, en ny tid var faktisk kommet med Romerriket. Det hadde vært en lang ventetid på 400 år etter den siste profet i GT (Malaki).
.
Det var tydelig sagt i GT. Jes 40, 3 sier: Rydd vei. Mal 3, 1: Se, jeg sender min budbærer. Og i kap. 4, 5 sier den samme profeten: Jeg sender Elia, profeten, før Messias kommer. Dette sendebudet var Johannes døper. Messias kunne ikke komme før, det måtte skje i Guds egen time. Slik må vi være villige til å vente på Guds dag i vårt liv som kristne. Vi skal ikke løpe hit og dit i stadig uro etter å finne noe å gjøre for Gud. Det blir aldri vellykket om vi går foran Gud etter vår egen tanke og mening.
.
Gud er suveren. Han har sin egen klokke og timeplan. Og det er den som gjelder i Guds rike. Selve innholdet i Guds plan må også han bestemme.
.
Men jødene misforstod dette. En del ønsket en politisk fører som kunne befri dem fra Romerriket. Dermed kunne de ikke forstå Jesus da han kom. Han passet ikke inn i deres tanker om Messias. Og slik går det når folk fortolker Guds ord etter sine egne tanker og ønsker. Trolig har det skjedd mange ganger.
.
Jesus satte en stopper for den tankegangen. I Luk. 19, 10 sier han f. eks. ganske sterkt i deres ører: Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt. Og i Luk. 5, 32: Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse. Det var ikke gode ord for en del jødiske ledere og aktivister, som f. eks. saddukeerne.
.
Folk har alltid misforstått kristendommen. Og det skjer alltid når de bruker sine egne oppfatninger og tanker til å tolket Bibelen med. Da finner de belegg i Guds ord for det de selv mener er rett.
.
Men nå grep Gud inn og satte folkets tanker til side. Frelseren steg fram med sin egentlige gjerning: at syndere måtte bli frelst og komme til himmelen. Dette er stadig vekk det Gud ønsker og arbeider for. – Nå ber vi i Jesu navn at en slik Guds time måtte komme over oss nå.
.
2. Gud hadde et villig redskap.
Gud behøver mennesker som sine tjenere. Tanken er i grunnen ufattelig: Den eneste allmektige Gud som eier alt trenger hjelp! I sjelevinnerarbeidet har han på en måte gjort seg avhengig av oss troende. Han er suveren og griper noen ganger inn i verden uten vår hjelp. Men misjonsbefalingen står likevel ved makt. Gud behøver og bruker både ”store” og ”små” predikanter. Noen får bruke skurtresker i den åndelige høsten, andre får hente inn ett eneste aks. Men alle var like verdifulle or Gud.
.
a) Johannes var lydhør for Guds ord, v. 2. Han var i ørkenen, og da kom Guds ord til ham, står det. Det var i stillheten og ensomheten det skjedde. Det er når vi lukker verden og alt på jord ute, at ordet kommer til oss. Sant nok er det ikke lett å lukke alt ute. Men ørkenen er et symbol på den ensomhet som en troende trenger, særlig en ordets forkynner. For da er i alle fall de verdslige gjøremål og travelheten utenfor rekkevidde.
.
Og da spør vi: Hva vil du, Gud? Det må alltid være hovedsak for oss. Det vi vil er ubetydelig og ofte skadelig. Et villig hjerte er oftest et lydhørt hjerte for andres ønsker. Vi skal ikke være så opptatt av hva andre mennesker ønsker eller vil høre. Det spriker i alle retninger og er ikke grunnlagt på Guds vilje. Mennesketanken og vårt eget arbeid har aldri skapt den sanne vekkelsen.
.
b) Johannes gikk ut på Guds befaling, v. 3. Han brukte resten av livet sitt i Guds tjeneste, i ørkenen og i kongens slott. Og det fikk han lide for. Mat. 14, 1-13. – Er vi villige til å gå, selv når det koster oss mye og kanskje selve livet en dag? Som Johannes skal vi være der Gud åpner vei, selv om det ser lite ut. For han har en gjerning vi skal gjøre for ham. Kan noe være mer viktig?
.
3. Folket ventet på Guds ord, v. 15.
Folket gikk nå i forventning, skriver Lukas. De var spent på hva som nå skulle skje. Johannes var kanskje den mannen de ventet på? Johannes var et redskap som folk la merke til, og hans tale gjorde at folk ble interessert. Det var skapt en lengsel etter Guds Messias ved hans forkynnelse.
.
Vi som forkynner Guds ord merker godt noe av dette i møtene. Noen steder kjenner vi straks at Gud er nær, ofte ved den første sangen i møtet. Andre ganger kan det være så stengt og tørt at vi knapt får fram et ord uten stor anstrengelse. Predikanter er ikke maskiner eller automater som bare kan sku på og alt skjer greit.
.
Nei, vi er avhengige av Gud og at Gud får røre både ved oss og ved det folket vi taler til. Gud ønsker et folk som venter på hans kraft og vekkende ånd. De som Johannes møtte, ventet på Messias. Gjør vi egentlig det? En av dem som ventet var gamle Simeon. Han ventet på Israels trøst, står det. Luk.2, 25.
.
4. Folket var villig til å høre.
De diskuterte ikke med Johannes eller kritiserte det han sa. De lyttet til det Gud sa. Folk flest åpnet sitt hjerte og tanke og tok imot. Noen ledere ble nok forarget og talte imot, og slik vil det alltid være. Klinten og hveten vokser sammen også på den måten.
.
Johannes serverte kraftig kost. Da var det nødvendig, og det er slik også nå. I en verden med mye synd, er det viktig med sterk kost. Folk må få høre det rette både på godt og ondt. Det er lite nytte i å godsnakke og fortelle vitner til en dødssyk mann. Han trenger faglig hjelp og kanskje en stor og smertefull operasjon.
.
a) Omvendelse. Det talte Johannes om. Han forkynte omvendelsens dåp, v. 3. Han var konkret og direkte. Omvendelse betyr å si nei til synden og verden – og å leve i syndenes forlatelse. Å si nei til synden betyr å erkjenne den som synd og bekjenne den for Gud og noen ganger for mennesker.
.
Dersom vi bekjenner våre synder, er Gud trofast og rettferdig så han forlater oss synden. 1. Joh 1, 9. Gud både kan og vil til den som kommer. Syndenes forlatelse bygger på Jesu verk på Golgata. Han tilgir oss ikke fordi vi er gudfryktige og åndelige nok, men fordi Jesus døde for alle fortapte sjeler.
.
Men det innebærer også at vi tilgir våre skyldnere. Ingen kan være en troende og fortsette å hate eller ha motvilje mot andre mennesker. Noen tenker at det urette som er gjort mot dem kan de ikke tilgi. Dret er en forskrekkelig tanke. For da er du fortapt selv om du kristen på utsida. Jesus sa noe sterkt om dette etter at han hadde lært disiplene Fader vår.
.
Matt 6,14-15 For dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, da skal også deres himmelske Far tilgi dere. 15 Men om dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke deres Far tilgi det dere har forbrutt.
Og Paulus skriver til efeserne: Ef 4,30-32 Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som dere har fått som segl til forløsningens dag. 31 La all bitterhet og hissighet og sinne og skrål og spott være langt borte fra dere, likesom all slags ondskap. 32 Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet så dere tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus!
.
Du ser altså at Bibelen har tydelige formaninger til oss om å si nei til synden i praksis. I hjertet vil det alltid være synd, men her tales om synd i bevisst handling.
.
b) Jesus, v. 16.
Johannes talte om Jesus, for det var Han som var Frelseren. Alle Guds løfter om frelse er oppfylt i ham. Det kan vi se gjennom hele GT. Og i v. 2 sa Johannes: Himlenes rike er nær. Grunnen til det var at Jesus var nær. Nå skulle han ganske snart stige fram for folket. Ta imot ham, sa Johannes på den måten. Det er hans gjerning det gjelder, ikke vår.
.
Han talte om Ånden som Jesus skulle døpe dem med. Det var ikke ekstase eller noe særlig og spesielt. Han ville si dem lenge før pinsedag at Ånden skulle tale til dem og behandle dem. Han viser oss veien og leder oss til Jesus.
.
En annen gang sa Johannes: Se, der er Guds lam som bærer verdens synd, Joh 1, 29. Han talte om Jesus som syndebærer, ikke som et godt eksempel eller noe annet. Hovedsaken var at Jesus skulle dø for våre synder som et offerlam en gang for alltid. Hebr. 10, 10. 12. 14.
.
Når vi står for Guds åsyn og ser vår synd og skyld – også får se Syndebæreren – da er vekkelsen der i ditt liv.
Amen.
Luk 4, 18-19. Forkynnelse.
.
Jesus er i synagogen i Nasaret og
blir bedt om å lese fra Skriften. Da åpner han bokrullen og møter stedet i
profeten Jes 61, 1ff. Dette leser han og sier: Det handler om meg. Slik viser
Jesus at profetordet ble oppfylt i ham. Og det står også andre steder. Dette
ordet er så sentralt og viktig at vi må stanse for det i lys av overskriften:
Jesu forkynnelse.
.
I dette avsnittet hører vi altså litt om Messias' forkynnelse, og det er også en rett kristen forkynnelse. Ikke allslags kristen religiøs tale er sann evangelisk forkynnelse. Mange ganger hører vi en vag og uklar veiledning i de alvorligste kristne spørsmål. Og enhver kristen forkynner skal en dag stå til rette for sin tale. Det blir en alvorlig stund for lek og lærd.
.
Om dette avsnittet har vi klare ord i NT om at det handler om Jesus. Jesus står fram i synagogen i Nasaret og sier: I dag er dette skriftens ord oppfylt. Dermed har vi litt av Jesu programtale her.
.
Det første vi må merke oss er at Herrens Ånd var over ham. I første rekke var profeten salvet av Herren, men i enda større grad var Messias det. Han kom ikke i verdslig prakt og makt, men med et åndelig rike som han vil opprette i menneskenes hjerte. I den tjenesten var han ikledt en ufattelig åndskraft fordi han selv var Gud. "Vidunderligst av alt på jord er Jesu Kristi rike…"
.
Noe av dette må enhver forkynner ha - om han skal være en sann og rett prest og predikant for Gud. Uten åndskraften blir han en talemaskin som ikke har noe budskap til menneskehjertet, selv om han fornyer seg aldri så mye i taleteknikk og bibelsk bakgrunn for tekstene. Vi trenger åndskraft fordi vi står i en åndskamp. Det er ikke nok å vinne gunst hos mennesker eller skaffe oss tilhengere..
.
I vår tid har vi nok et særlig behov for talere som er sendt av Gud med et evig budskap, selv om det ikke er "tidsriktig". Derfor må Guds barn gjøre som Jesus bad oss om: Å be at Han vil drive ut noen som han selv har utrustet og kalt…
.
Hva er så budskapet som må forkynnes?
.
Profeten regner opp 5 deler av budskapet, og alt er like aktuelt i vår tid. Og vi skal merke oss at alt dette må lyde i Guds forsamling om det skal være rett. Det er ikke nok å velge seg ut noen "yndlingstekster" og bruke dem flittig. Vi skal forkynne hele Guds råd.
.
1. Vi skal forkynne evangeliet.
Dette er det første kjennetegn på en sann forkynnelse og at Jesus er nærværende. For dette er forkynnelsen av Guds rike, det glade budskap fra Gud selv til en syndig verden.
.
Men Guds rike skal forkynnes fram! Det skal ikke presses fram med makt eller verdslige virkemidler. Det er Guds ord som skal vinne. Det skal nå hjertet. Og bare så langt kommer Guds rike.
.
Evangeliet er ordet om Jesus, hans død og oppstandelse, om nåde og frelse og syndenes forlatelse. Det har makt i seg og det skal omskape hjerte og liv i denne nådens tid. Slutter vi å tro på dette virkemidlet, har vi gitt opp og tapt kampen.
.
For de saktmodige, sier profeten. Lukas sier: for de fattige. Bibelen Guds ord (1997) oversetter også: for fattige. Men her menes ikke fattige på jordisk gods, men slike som er små i seg selv, ydmyke og saktmodige i egne øyne. De ser og erkjenner sin synd i all dens gru og vet så inderlig vel at de er skyldige for Gud. Ingen ser nok all sin synd på denne jord, men de ser nok til å vite at de er fortapt.
.
Og så går de til Jesus med synden, bekjenner den for Gud og føler seg ydmyke og små i egne øyne. De er "knust og nedbøyd i ånden" (Jes 57,15) og er "forferdet over Guds ord" (Jes 66,2).
.
På kne for Frelseren får Guds Ånd åpenbare evangeliet for et slikt hjerte. De får lov å tro syndenes forlatelse, blir kjent rettferdige fordi Jesus gjorde alt for dem. "Når Jesus kommer, kjært at sige, det blir et ganske annet liv…"
.
2. Frihet for fanger.
Det er en del av budskapet. Men han mener ikke politisk frihet eller at alle fanger skal slippes ut av fengslet. Her gjelder det mennesker som er bundet i synd, der lyder frihetsbudskapet. Den som gjør synd, er syndens trell, sa Jesus (Joh. 8,34). Og noen er fanget i djevelens snare, skriver Paulus (2. Tim, 2,26). Og verst av alt er det at folk er fanget i synd uten at de vet det eller forstår alvoret i det.
.
For slike kom Jesus. Han vil løse den bundne og sette fanger i frihet. Det er gode uttrykk for frelsen. Vi finner det også i Salme 124,7: "Vår sjel er sluppet fri som en fugl av fuglefangerens snare, snaren er revet i stykker og vi er unnsluppet." Det som ingen andre kunne gjøre, det kunne Jesus. Den verste synder kan bli fri, den dypest falne bli oppreist. Jesus har all makt til å frelse. "Får da Sønnen frigjort dere, blir dere virkelig fri," sa han (Joh. 8, 36). Og Paulus roper det ut: "Til frihet har Kristus frigjort dere!" (Gal. 5,1). Og det skjer enkelt ved troen på Kristus.
.
3. Han skal forbinde såret.
Mange går med et såret hjerte, knust og sønderbrutt. Det kan ha menneskelige årsaker, de er sveket og misbrukt på forskjellig måte. De har mistet troen på mennesket og ofte på Guds makt. Her er ufattelige lidelser i mange hjerter. Porten er ofte stengt slik at våre ord aldri når innenfor muren.
.
Også der lyder Åndens stille sus, med legedom og salve. Salomo har erfart noe av dette. Han skriver det slik: "Ditt navn er en utgytt salve," (Høys. 1,3). Jesu navn er slik. Det kan lege de største sår. Legedommen er en tilgivelse for all synd og så får vi del i Jesu sinn. Vi lærer å tilgi og legge bort alt det vonde. Det er en god salve.
.
4. Han skal rope ut et nådens år.
.
Nåde er et kjennetegn på kristendommen. Alt i Guds rike er nåde. Vi får alt, og alt er ufortjent. Som kristne lever vi i et nåderike der Gud gir oss alt. "Han giver og giver og giver igjen." Og et Guds barn synger frimodig: "Han søkte meg i nåde som gikk på syndens vei." Og han vet så godt: "Av nåde alt jeg får av Gud fra først til sist." Uten denne nåde var vi alle fortapt.
.
I den gamle Bibelen stod: et velbehagelig år fra Herren. Det er velbehagelig for Herren å ta imot en synder på Kristi regning, og han har gitt oss en tid å søke ham - det er nettopp i nådens år.
.
Ordet her viser sikkert til sabbatsåret eller jubelåret i Israel. 5. Mos. 15. Hvert 7. år var det et "ettergivelsesår" (eller sabbatsår) i Israel da alle slaver ble frigitt og all gjeld slettet. Og hvert 7. sabbatsår kom et jubelår (3.Mos. 25) da alle fikk frihet, all eiendom og jord ble ført tilbake til slekta osv.
.
Dette er et godt bilde på evangeliets tidsalder. Åndelige fanger blir satt fri, det er fred i hjerte og jubel i sjelen. Og i evigheten skal alle ting gjenopprettes på en fullstendig og fullkommen måte. Da blir Sef. 3,9 oppfylt til punkt og prikke: "Da vil jeg gi folkene nye, rene lepper, så de påkaller Herrens navn og tjener ham med et nytt sinn." Og det begynner allerede her i nådens tid.
.
Dette skal Messias og alle forkynnere rope ut til folkene. Så lenge det er dag.
.
5. En hevnens dag.
Da Jesus leste fra Skriften i synagogen, stanset han ved nådens dag. For han var kommet for å forkynne det og opprette Guds rike i våre hjerter. Jesus kom ikke som dommer og hevner da han lå i krybben i Betlehem. Da var han frelser.
.
Men Gud har mer å si til menneskene. Det ser vi av hele Bibelen. Jesaja ser helt fram til siste dag: Da vil Gud dømme og straffe de som ikke tok imot. han har ikke glemt dommedag, selv om mange mennesker prøver å glemme den eller å bortforklare den.
.
Det er nok upopulært å tale om dette, men det må forkynnes. Dagen nærmer med raske skritt. Da skal alt fram i lyset - det som ikke allerede er skjult av forsoningsblodet. Derfor blir dommen en fryktelig dag for mange. Det blir en regnskapens dag der alle bortforklaringer kommer for sent. da er det bare Guds egen mening som teller.
.
Vi må regne med dette.
Men ennå er det nådetid på jord.
.
Du kan komme og ta imot en fullkommen frelse - der du også blir fri dommens dag.
.
I dette avsnittet hører vi altså litt om Messias' forkynnelse, og det er også en rett kristen forkynnelse. Ikke allslags kristen religiøs tale er sann evangelisk forkynnelse. Mange ganger hører vi en vag og uklar veiledning i de alvorligste kristne spørsmål. Og enhver kristen forkynner skal en dag stå til rette for sin tale. Det blir en alvorlig stund for lek og lærd.
.
Om dette avsnittet har vi klare ord i NT om at det handler om Jesus. Jesus står fram i synagogen i Nasaret og sier: I dag er dette skriftens ord oppfylt. Dermed har vi litt av Jesu programtale her.
.
Det første vi må merke oss er at Herrens Ånd var over ham. I første rekke var profeten salvet av Herren, men i enda større grad var Messias det. Han kom ikke i verdslig prakt og makt, men med et åndelig rike som han vil opprette i menneskenes hjerte. I den tjenesten var han ikledt en ufattelig åndskraft fordi han selv var Gud. "Vidunderligst av alt på jord er Jesu Kristi rike…"
.
Noe av dette må enhver forkynner ha - om han skal være en sann og rett prest og predikant for Gud. Uten åndskraften blir han en talemaskin som ikke har noe budskap til menneskehjertet, selv om han fornyer seg aldri så mye i taleteknikk og bibelsk bakgrunn for tekstene. Vi trenger åndskraft fordi vi står i en åndskamp. Det er ikke nok å vinne gunst hos mennesker eller skaffe oss tilhengere..
.
I vår tid har vi nok et særlig behov for talere som er sendt av Gud med et evig budskap, selv om det ikke er "tidsriktig". Derfor må Guds barn gjøre som Jesus bad oss om: Å be at Han vil drive ut noen som han selv har utrustet og kalt…
.
Hva er så budskapet som må forkynnes?
.
Profeten regner opp 5 deler av budskapet, og alt er like aktuelt i vår tid. Og vi skal merke oss at alt dette må lyde i Guds forsamling om det skal være rett. Det er ikke nok å velge seg ut noen "yndlingstekster" og bruke dem flittig. Vi skal forkynne hele Guds råd.
.
1. Vi skal forkynne evangeliet.
Dette er det første kjennetegn på en sann forkynnelse og at Jesus er nærværende. For dette er forkynnelsen av Guds rike, det glade budskap fra Gud selv til en syndig verden.
.
Men Guds rike skal forkynnes fram! Det skal ikke presses fram med makt eller verdslige virkemidler. Det er Guds ord som skal vinne. Det skal nå hjertet. Og bare så langt kommer Guds rike.
.
Evangeliet er ordet om Jesus, hans død og oppstandelse, om nåde og frelse og syndenes forlatelse. Det har makt i seg og det skal omskape hjerte og liv i denne nådens tid. Slutter vi å tro på dette virkemidlet, har vi gitt opp og tapt kampen.
.
For de saktmodige, sier profeten. Lukas sier: for de fattige. Bibelen Guds ord (1997) oversetter også: for fattige. Men her menes ikke fattige på jordisk gods, men slike som er små i seg selv, ydmyke og saktmodige i egne øyne. De ser og erkjenner sin synd i all dens gru og vet så inderlig vel at de er skyldige for Gud. Ingen ser nok all sin synd på denne jord, men de ser nok til å vite at de er fortapt.
.
Og så går de til Jesus med synden, bekjenner den for Gud og føler seg ydmyke og små i egne øyne. De er "knust og nedbøyd i ånden" (Jes 57,15) og er "forferdet over Guds ord" (Jes 66,2).
.
På kne for Frelseren får Guds Ånd åpenbare evangeliet for et slikt hjerte. De får lov å tro syndenes forlatelse, blir kjent rettferdige fordi Jesus gjorde alt for dem. "Når Jesus kommer, kjært at sige, det blir et ganske annet liv…"
.
2. Frihet for fanger.
Det er en del av budskapet. Men han mener ikke politisk frihet eller at alle fanger skal slippes ut av fengslet. Her gjelder det mennesker som er bundet i synd, der lyder frihetsbudskapet. Den som gjør synd, er syndens trell, sa Jesus (Joh. 8,34). Og noen er fanget i djevelens snare, skriver Paulus (2. Tim, 2,26). Og verst av alt er det at folk er fanget i synd uten at de vet det eller forstår alvoret i det.
.
For slike kom Jesus. Han vil løse den bundne og sette fanger i frihet. Det er gode uttrykk for frelsen. Vi finner det også i Salme 124,7: "Vår sjel er sluppet fri som en fugl av fuglefangerens snare, snaren er revet i stykker og vi er unnsluppet." Det som ingen andre kunne gjøre, det kunne Jesus. Den verste synder kan bli fri, den dypest falne bli oppreist. Jesus har all makt til å frelse. "Får da Sønnen frigjort dere, blir dere virkelig fri," sa han (Joh. 8, 36). Og Paulus roper det ut: "Til frihet har Kristus frigjort dere!" (Gal. 5,1). Og det skjer enkelt ved troen på Kristus.
.
3. Han skal forbinde såret.
Mange går med et såret hjerte, knust og sønderbrutt. Det kan ha menneskelige årsaker, de er sveket og misbrukt på forskjellig måte. De har mistet troen på mennesket og ofte på Guds makt. Her er ufattelige lidelser i mange hjerter. Porten er ofte stengt slik at våre ord aldri når innenfor muren.
.
Også der lyder Åndens stille sus, med legedom og salve. Salomo har erfart noe av dette. Han skriver det slik: "Ditt navn er en utgytt salve," (Høys. 1,3). Jesu navn er slik. Det kan lege de største sår. Legedommen er en tilgivelse for all synd og så får vi del i Jesu sinn. Vi lærer å tilgi og legge bort alt det vonde. Det er en god salve.
.
4. Han skal rope ut et nådens år.
.
Nåde er et kjennetegn på kristendommen. Alt i Guds rike er nåde. Vi får alt, og alt er ufortjent. Som kristne lever vi i et nåderike der Gud gir oss alt. "Han giver og giver og giver igjen." Og et Guds barn synger frimodig: "Han søkte meg i nåde som gikk på syndens vei." Og han vet så godt: "Av nåde alt jeg får av Gud fra først til sist." Uten denne nåde var vi alle fortapt.
.
I den gamle Bibelen stod: et velbehagelig år fra Herren. Det er velbehagelig for Herren å ta imot en synder på Kristi regning, og han har gitt oss en tid å søke ham - det er nettopp i nådens år.
.
Ordet her viser sikkert til sabbatsåret eller jubelåret i Israel. 5. Mos. 15. Hvert 7. år var det et "ettergivelsesår" (eller sabbatsår) i Israel da alle slaver ble frigitt og all gjeld slettet. Og hvert 7. sabbatsår kom et jubelår (3.Mos. 25) da alle fikk frihet, all eiendom og jord ble ført tilbake til slekta osv.
.
Dette er et godt bilde på evangeliets tidsalder. Åndelige fanger blir satt fri, det er fred i hjerte og jubel i sjelen. Og i evigheten skal alle ting gjenopprettes på en fullstendig og fullkommen måte. Da blir Sef. 3,9 oppfylt til punkt og prikke: "Da vil jeg gi folkene nye, rene lepper, så de påkaller Herrens navn og tjener ham med et nytt sinn." Og det begynner allerede her i nådens tid.
.
Dette skal Messias og alle forkynnere rope ut til folkene. Så lenge det er dag.
.
5. En hevnens dag.
Da Jesus leste fra Skriften i synagogen, stanset han ved nådens dag. For han var kommet for å forkynne det og opprette Guds rike i våre hjerter. Jesus kom ikke som dommer og hevner da han lå i krybben i Betlehem. Da var han frelser.
.
Men Gud har mer å si til menneskene. Det ser vi av hele Bibelen. Jesaja ser helt fram til siste dag: Da vil Gud dømme og straffe de som ikke tok imot. han har ikke glemt dommedag, selv om mange mennesker prøver å glemme den eller å bortforklare den.
.
Det er nok upopulært å tale om dette, men det må forkynnes. Dagen nærmer med raske skritt. Da skal alt fram i lyset - det som ikke allerede er skjult av forsoningsblodet. Derfor blir dommen en fryktelig dag for mange. Det blir en regnskapens dag der alle bortforklaringer kommer for sent. da er det bare Guds egen mening som teller.
.
Vi må regne med dette.
Men ennå er det nådetid på jord.
.
Du kan komme og ta imot en fullkommen frelse - der du også blir fri dommens dag.
Amen. –
