Mat. 9, 6. Jesu makt.
.
Jesus har
makt på jorda til å forlata synder. Det seier han sjølv her. Og det skal me
vita, seier han. Og i Mat. 28, 18 seier Jesus: Eg har fått all makt… Då er han
den sterkaste. Han kan trassa og sigra over satan sitt rike. Her var det ein
lam kan helbreda. Det same gjeld i alle andre høve. Ingen kan måla seg med
Meisteren.
.
Det såg
ikkje slik ut i byrjinga. Han var fødd i ein stall og levde som eit vanleg
menneske i mange år. Til slutt overgav han seg friviljug til styresmaktene. I
dag kan det sjå ut som om kristendomen er på retur i vestlege land, folk trur
meir på vitskap og pengar og politisk makt. Likevel var det slik at han skapte
alt, grunnfesta jorda og hendene hans laga himmelen. Salme 102. 26.
.
1. Han sigra over Satan.
På krossen
sona han alle synder og betalte all vår syndegjeld. Kol. 2, 14. Verda sin
fyrste og herre vart kasta ut, Johs 12, 31, og han er alt rømd, Johs 16, 11. Og
då er alt ferdig.
.
2. Han kallar syndarar til seg, v. 9.
Her var det
Levi som fekk kallet, han som seinare er kalla Matteus og som skreiv dette
evangeliet. Gud finn veg til hjarta vårt ved Ånden, og nokre gonger får han
kalla dei som har svært lite kunnskap om Gud. Det er som om han dreg dei rett
ut av syndelivet der dei alltid har vore. Men ofte må Anden kalla og dra og
arbeida med eit menneske i lang tid før det kjem.
.
Det er også
Anden som overtyder syndaren om synd og frelse. Johs 16, 8ff. Det er i grunnen
Han som må gjera det. Våre ord blir motsagde og kritiserte. Anden har autoritet
fra Gud for han er Gud. Får berre Anden lov til å tala med oss, vert me ståande
med ein lukka munn. Me må stamma fram: Gud har rett.
.
3. Då tilgjev han synda. Han skaper eit nytt
liv og føder oss om att ved Anden. Salme 51 og 32. Han har makt på jorda til
det, v. 6. Den største og verste syndar kan då bli frelst. Han slettar ut synd
og skuld, og me står der reine for Gud. Trur du det?
.
4. Jesus
kan og hjelpa i naud. Han lækte
mannen på lekamen. Han har omsut for oss på alle måtar. Difor kan me koma til
han med vår naud. Det er vår rett som born fødde av Gud. Det er likevel ikkje
alltid at han hjelper oss på den måten og på den tida me ber om. Hjelpa kjem
alltid slik Gud vil og ser at det er best. Trua overlet seg til Gud også på den
måten og er nøgd med det Gud gjer.
.
5. Han vil
og vera med oss alle dagar, Mat. 28,
20. Det gjeld ikkje berre misjonærane som reiser til eit anna land. Det gjeld
kvardagsmenneska i deira liv heime og på arbeid. Gud har gjeve oss våpen til
striden og ber oss om å bruka dei. Efes. 6, 10ff.
.
6. Gud vil bruka oss i tenesta. Det er stort
og berre nåde. Tenk, skrøpelege menneske skal vera medarbeidarar for Gud! Men
det seier Ordet frå Gud. 2. Kor. 5, 20: Me er sendebod i staden for Kristus.
Jfr. 2. Kor. 6, 1.
.
Denne
tenesta er ikkje berre dei som er det ytre sett, har det som ”yrke” så å seia.
Han vil bruka alle – der me er og slik me er. Difor legg han ei teneste i vår
veg – ein sjuk, ein gamal, eit barn som treng oss til ei lita teneste. Men det
var Jesus med hjelpte. Me møtte han i eit menneske. Ef. 2, 10; jfr. Mat. 25,
37f og v. 40. - Så går me frimodig ut i kvardagen i dag og.
.
Mat. 9, 35-38. 4. treenhet.
Jesus har helbredet flere og gjort under, bl. a. Jairus’ datter og
to blinde. Han har også kalt Levi til å følge seg, og han ble senere kalt
Matteus. Det var han som skrev dette evangeliet. Nå dro han videre omkring i
alle landsbyene i Galilea. Han gikk inn synagogene og lærte folket. Det var
Guds rike og evangeliet han talte om her som alltid. Og han helbredet alle som
kom, uansett hvilke plager de hadde. Det må ha vært en underlig tid. Vi må
følge ham et stykke her.
1. Folket.
Han hadde sett dette folket mange ganger på sine reiser. Men nå ser
han dem med Guds øyne. V. 36. Det er et åndelig syn med et himmelsk blikk. Det
er viktig å se og bedømme folk på den måten. Ellers kan det lett bli feil
medisin vi gir. Jesus ser noe som de fleste andre ikke oppdager. På tross av at
mange ble helbredet og fikk hjelp i timelig nød, så han noe som manglet. Vi har
vanskelig for å godta det som er galt hos oss selv. Vi vil tro det beste.
Spørsmålet er hvilke øyne vi ser med.
Her ser han en flokk mennesker som var herjet og forkomne som sauer
uten hyrde. Og det var ikke på utsiden de var slik. Han så den åndelige
situasjon hos mennesker som ikke trodde på Gud og fulgte hans vei. Bildet av
sauer og hyrde er nettopp brukt slik i Det gamle testamentet. Jfr. Esek. 34 og
Salme 23.
Den sosiale nød er vanskelig nok for mennesker. Det er også
politiske situasjoner med undertrykkelse og frykt for terror og atombomber. I
et evighetsperspektiv er likevel den åndelige stilling mye verre. For da
hendler det ikke bare om noen år eller et liv. Da gjelder det evigheten.
Det er i den sammenheng Herren sier hos Esekiel: Jeg vil spørre
etter min hjord og se til dem, kap. 34, 11. Spørsmålet er: Hvorledes har du det
med Gud? Det er det viktigste i livet. Jesus så at mange jøder levde uten Gud
og var dermed fortapt. Derfor sier han i etterkant til sine tolv disipler: Gå
heller til de tapte får av Israels hus, Mat. 10, 6.
Da Jesus så dette, reagerte han slik: Han fikk inderlig medynk med
dem. Det er frelserhjertet som banker for hans eget folk nå. Det ville ikke gå
dem godt om de fortsatte på den breie vei. Den fører uvegerlig til fortapelse.
Mat. 7, 13. da er huset bygget på sand og raser sammen i dommen. Mat. 7. 26.
Nå kan vi spørre om vårt eget land og folk er noe bedre? Mange har
i alle fall tilsynelatende sagt farvel til alt som hører Gud og kristendom til.
Og de ser det ikke selv. Møtet med Gud på den siste dag vil komme overraskende
på dem.
2. Disiplene.
Da talte han til sine disipler. Han ville vise dem den største nød
i verden: at mennesker lever og dør uten Gud. Vi vet ikke hvor mye de hadde
forstått av dette før, eller om de fattet det nå. Vi mennesker er ofte trege
til å oppfatte åndelige ting. Det må sies igjen og igjen og repeteres mange
ganger. Vi kan be Jesus lære oss mer og hjelpe oss til å lytte. Nå sier han tre
ting til sine nærmeste medarbeidere – og til oss alle:
a) Høsten er
stor.
Han mener at mange er ufrelste, og det gjelder nok til alle tider.
Historien viser at folk flest ikke er preget av Guds rike og hans vilje. De er
preget av verden og synden og alt som svarer seg her på jorden. Det gjelder
Norge og Skandinavia og Europa – og like til jordens ende. Folketallet i verden
øker for hvert år, og det gjør også hedningene og de mange mennesker i «kristne
land». Slike store land er Kina og hele den arabiske verden og ellers de mange
mindre land på alle kontinent.
Dette ser vi av bl.a. misjonsbefalingen i Mat. 28, 19. der taler
Jesus om at alle folkeslag behøver hans ord og frelse. Derfor måtte de gå ut
til hver krok av verden. Dernest sier han:
b)
Arbeiderne er få.
Arbeiderne er her både såmennene og høstfolket. De er alle
nødvendige i Guds rike for at det skal vokse. Det er ikke sikkert at det alltid
er for få prester, predikanter eller leder og aktive kirkefolk.
Det kan hende vi noen ganger er i samme situasjon som på Gideons
tid. Herren sa til ham: Du har for mye folk, Dom. 7, 2. Og etter en utrenskning
lød det igjen: Ennå er det for mye folk, v. 4. Jesus bad ikke om flere folk.
Han ønsket flere arbeidere. Og det er slike som er villige til å slite og ofre
for Guds rike. Det er ikke sikkert at det behøver å vøre heltidsarbeidere, selv
om det alltid må finnes slike.
Arbeidere er også slike som ønsker og ber om at sjeler må bli
frelst.
Det er det
alltid for få av!
c) De skulle
be.
Disiplene skulle be. Det var en hovedoppgave. De måtte tale med Gud
om sitt arbeid slik de også gjør det om sitt eget liv. Vi skal ikke først og
fremst være så opptatt av å gå. Vi må først og ofte ned på kne og tale med
Høstens Herre.
Det vi skulle be om var at Herren måtte drive noen ut i tjenesten. Ordet for drive eller sende heter på
gresk ekballå. Det betyr å kaste ut,
som å kaste ut en reservestyrke i krig. Vi ber om at Gud må gjøre det med noen.
Han må finne noen som han får gjøre skikket, og få dem ut i tjenesten for Gud.
For det haster mot tidenes kveld.
Bønn er vårt beste våpen i all slags tjeneste for Gud. Det er det
viktigste arbeidet vi gjør for Gud. Da ber vi om at disse sendebudene ikke må
få ro til å være hjemme i fred. De må ut i arbeidet. Vil du gjøre det om herren
rører ved deg nå?
3. Et oppdrag, kap. 10.
I neste kapittel ser vi noe. De som bad Gud drive noen ut i
tjeneste, blir selv sendt ut. Han kaller og sender de som innvier seg i bønn og
lever med Jesus. 12 stykker ble kalt denne gangen. De skulle ut i et
spesialoppdrag for Jesus. Og likevel var det en som sviktet. Judas. Derfor ser
vi at det bare var elleve igjen i kap. 28, 16.
Det er også vårt oppdrag til alle tider. Jesus ser etter villige
sjeler – han «venter på unge som vil gå med livet selv som innsats i ildlinjen
vil stå.» Kanskje det er deg?
Mat. 10, 28-31. Frykt.
.
Samanhangen
her er at Jesus sender ut 12 læresveinar. Dei skal vera misjonærar. Men dei
skal ikkje reisa utalands eller langt bort. Nå skal dei gå til dei tapte sauene
av Israel, v. 6. Dette verset viser at det var jødar som ikkje hadde det rett
med Gud på Jesu tid. Nå fekk dei eit høve til å koma til Messias.
.
Det er og
ein fåre at me gløymer lett dei som er nær oss. Ikkje alle i landet vårt er
frelste – og kanskje ikkje alle av dine slektningar og naboar heller? Det er
bra at dei fører eit fint moralsk liv. Her er likevel ikkje det hovudsaka. Men
er dei frelste?
.
Er folket vårt
reide til å møta Gud i domen? Me kristne skal vitna for dei om det. Det skjer
både ved ord og ved liv. Me skal alltid fortelja om den rette vegen til
himmelen. For det er berre ein veg. Då blir det ikkje lett. Det kan bli kamp og
strid. Det talar denne teksta om. Og eg trur det er tre slags otte eller frykt.
.
1.
Frykt for menneske, v. 28a.
Dei kan
gjera oss mykje vondt, drepa og skada lekamen. Dei kan sladra og tala stygt om
oss. Mange kristne lir mykje. Nokre på lekamen, andre i ånda. Det siste kan vera
svært vondt.
.
Likevel har
verda ei avgrensa makt. Gud set grenser og seier: Så langt, og ikkje lenger.
For Han er størst! Difor kan me trygt overlata alt til Gud. Det er noko
menneska og satan ikkje kan røra: sjela og vårt tilhøve til Gud. Der er me i
eit heilagt rom saman med Den heilage. Der er me trygge – om me ikkje opnar
døra for verda.
.
2.
Frykt for Gud, v. 28b.
Hann har all makt. Han er skapar og
herre over liv og død. Han kan øydeleggja sjel og lekam i helvete. Det er
sterke ord, men det er Gud sin ord.
.
Då kan me
gjera som Daniel kap. 6. Han var i løvehola, og med han var ei lysande engel.
Det var nok Jesus sjølv som steig ned mellom løvene og lukka munnen deira. –
Daniel ville heller døy enn å svikta sin Gud. Då såg alle: Gud var med Daniel
og fria han ut frå trengsla. Slik skal me få leva.
.
Å frykta
Gud rett er å ikkje gjera Gud imot, men fylgja ordet hans. Otte for Herren er
byrjinga til visdom, står det. Ordt. 9, 10. Det er å gi seg over til Gud, la
han styra livet. Det tyder å venda om og venda seg til Jesus. Han er Guds
utsending. Difor seier me til alle: Kom til Jesus – og fylg han. Luther seier i
forklaringa til boda: Vi skal ottast og elska Gud…
.
3. Utan frykt.
I fylgje
med Jesus ser me at me treeng eigentleg ikkje å frykta. Me ser at Gud har omsut
for sine, v. 29. Du er verdfull for Gud når du er i Jesus. Du er hans skapning
og kjøpte eigedom. Hans meisterverk, det største han skapte.
.
Og då er
Gud på vår sida. Paulus kan skriva så sant: Er Gud for oss, kven er då imot
oss? Rom. 8, 31. Gud har store tankar for sine. Me er meir verde enn mange
sporvar. Det er ei svak samanlikning, men var naturleg der og då ute i det fri.
.
David
brukar eit anna bilete: Herren min hyrde.
Salme 23. Sjølv i dødsskuggedalen er han med. Og Jesus sa då han sende
ut læresveinane til slutt: Eg er med dykk alle dagar, Mat. 28, 20.
.
Dei same
frimodige tankane finn me i Det gamle Testamentet: Gløymer vel ei kvinne sitt
diebarn … sjå i begge hendene mine har eg teikna deg. Jes. 49, 14-16. Me har
ein god Gud. Mange kjenner han ikkje, og difor mistyder dei han. Og mange går
fortapt at av di dei er ukjende med frelsa hans. For heidningane går i stadig
frykt for sine gudar.
.
Den seinare
biskop Sigurd Lunde skreiv i unge år: Gå inn i rekken, gå inn i kampen nå …
Det er
kallet i dag også. Han ber kvar einskild av oss om å ta imot evangeliet – og
dela det med andre. Amen.
.
