tag:blogger.com,1999:blog-55102025944308673312024-02-08T07:20:05.960+01:00B i b e l-k u r sNils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comBlogger310125tag:blogger.com,1999:blog-5510202594430867331.post-65910002766798621592020-04-28T20:24:00.007+02:002020-04-28T20:24:48.994+02:00<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
LUKAS-EVANGELIET<br />
Preiker<br />
NDH:<br />
<br />
<br />
<br /></div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5510202594430867331.post-7949386153493402192017-04-04T16:26:00.000+02:002017-04-04T16:26:00.990+02:00Luthers liv B.<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<h1>
<span lang="NO-BOK" style="background: #FFF9EE; color: #990000;">Martin Luthers
liv og arbeid.<o:p></o:p></span></h1>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK" style="background: #FFF9EE; mso-ansi-language: NO-BOK;">Av Nils Dybdal Holthe<br />
<br />
</span><span lang="NO-BOK" style="background: #FFF9EE; font-size: 12.0pt; line-height: 115%; mso-ansi-language: NO-BOK;">Martin Luther er reformatoren som vendte
fokus bort fra menneske til Guds gjerning. Det er 500 år siden oktoberdagen i
1517. På tross av hard kritikk før og nå står hans livsverk igjen. Det førte
til forandring for mange menneske i mange land. Ingen kan forutse hvordan det
blir når hans teologi fjernes i et folk. Tenk om jubileumsåret kunne føre til
at teologer og lekfolk leste mer Luther enn kritikere som stadig dukker opp.
Det er sant at han gjorde noen feil, og hvem av oss gjør ikke det? Vi er
mennesker alle som en. Likevel var han større enn mange andre.<o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<h3>
<span lang="NO-BOK" style="background: #FFF9EE; mso-ansi-language: NO-BOK;">Begynnelsen.<o:p></o:p></span></h3>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-BOK">Luther var født i byen Eisleben i Tyskland den </span><span lang="NO-BOK" style="background: #FFF9EE; color: #222222; font-family: "Georgia","serif"; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Georgia;">10/11 1484, og døpt
11.11 på St. Mortens dag, derfor fikk han navnet Martin (Morten). Foreldrene
flyttet året etter til Mansfeld. Han gikk på skole både i Magdeburg og
Eisenach. I mai 1501 kom han så til Erfurt der han tok flere eksamener.<o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="background: #FFF9EE; color: #222222; font-family: "Georgia","serif"; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Georgia;">En sterk opplevelse endret livet hans fullstendig den
2. juli 1505. Han møtte et forferdelig tordenvær, og da kom alvorstankene. Det
stod klart for ham: jeg må bli munk, og snart begynte han i et
Augustinerkloster. Som katolikk var det hans første tanke. Da ville han bli et
sant Guds barn. Nå ble Bibelen hans fag.<o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="background: #FFF9EE; color: #222222; font-family: "Georgia","serif"; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Georgia;">I 1508 kom han til Wittenberg der han underviste ved
universitetet. Han bodde flere steder og tok doktorgrad i teologi i oktober
1512. Året etter begynte han sine forelesninger over Salmene og senere
Romerbrevet og Galaterbrevet og flere andre skrifter i Bibelen. Mye av dette er
bevart. <o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="background: #FFF9EE; color: #222222; font-family: "Georgia","serif"; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Georgia;">Men han hadde mye angst og tvil i denne tida. Han
tenkte på dommedag, han bad og pinte seg selv uten å få fred i samvittigheten.
I 1510 reiste han til Roma: krøp opp Pilatustrappa, Scala Sancta, og det ga
avlat i 252 år, dvs. bli fri skjærsilden (renselse) mellom døden og evigheten.
Her fikk han også se noe av baksiden av kirkelivet: synd, pengekjærhet,
verdslighet.<o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="background: #FFF9EE; color: #222222; font-family: "Georgia","serif"; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Georgia;">I 1513-1514 hadde han den såkalte Tårnopplevelsen.
Han satt i tårnet på klosteret og leste
Rom. 1,17 og tenkte: Den som tror på Jesus, får Guds rettferdighet og er
fullkommen i ham. Gud glemmer synden og tilgir alt. Vi blir hans barn, bare ved
tro. Uten å bli munk og streve og arbeide for frelsen.</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="background: #FFF9EE; color: #222222; font-family: "Georgia","serif"; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Georgia;">En tradisjon sier: Han grep pennen og skrev i margen
på Bibelen: Sola Fide (ved tro alene). – Frykten forsvant, han fikk sjelefred.
Dette talte han ofte om. Det er <i>evangeliet</i>, det glade budskap for
trette syndere: Jesus døde for synden, og Gud tilgir uten betingelse. (Det er
andre tradisjoner også om dette.)</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<h3>
<span lang="NO-BOK" style="background: #FFF9EE; mso-ansi-language: NO-BOK;">Reformasjonen
begynner.</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></h3>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="background: #FFF9EE; color: #222222; font-family: "Georgia","serif"; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Georgia;">Det kunne han ikke ha for seg selv. En viktig årsak
til at Luther ble reformator, var både hans egen opplevelse og Johan
Tetzel. Han reiste rundt i Tyskland og
talte om avlat. Avlat er:</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="background: #FFF9EE; color: #222222; font-family: "Georgia","serif"; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Georgia;">- erstatning for botsgjerninger når de hadde syndet.</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="background: #FFF9EE; color: #222222; font-family: "Georgia","serif"; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Georgia;">- ga frelse, tilgivelse og frihet fra Skjærsilden.</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="background: #FFF9EE; color: #222222; font-family: "Georgia","serif"; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Georgia;">- Paven behøvde penger til Peterskirken.</span><span lang="NO-BOK"> Tetzel</span><span lang="NO-BOK" style="background: #FFF9EE; color: #222222; font-family: "Georgia","serif"; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Georgia;"> sa: Når penger i kisten klinger,
straks sjelen or Skjærsilden springer. Det reagerte Luther på.</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="background: #FFF9EE; color: #222222; font-family: "Georgia","serif"; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Georgia;">Ved ett besøk i kirken i Wittenberg, fikk man avlat
for 127799 år.</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="background: #FFF9EE; color: #222222; font-family: "Georgia","serif"; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Georgia;">Avlat ble gitt ved å kjøpe avlatsbrev. Det var særlig
viktig før Allehelgensfesten 1. nov.</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="background: #FFF9EE; color: #222222; font-family: "Georgia","serif"; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Georgia;">31. okt 1517 slo Luther opp 95 teser (setninger) på
kirkedøra i Wittenberg. Det var mot avlat. Tesene var på latin og ment som et
diskusjonsgrunnlag for de lærde (prestene). Det skjedde ikke, men innholdet i
testene ble spredt og kjent over Tyskland på 14 dager (det kunne skje fort pga
trykkerikunsten). Noen ble glade: nå slipper vi å betale for frelsen, andre
motstandere – paven, presten og kirken.</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<h3>
<span lang="NO-BOK" style="background: #FFF9EE; mso-ansi-language: NO-BOK;">Motstand. <o:p></o:p></span></h3>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="background: #FFF9EE; color: #222222; font-family: "Georgia","serif"; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Georgia;">Pave Leo X reagerte og ville dømme Luther. Men Luther
forsvarte paven, men ikke Tetzel o.a. Senere ble avstanden til paven større:
Kirkens lære var gal, den lærte frelse av nåde + gjerninger, dvs, bønner, gaver
til kirken, pilegrimsferder.</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="background: #FFF9EE; color: #222222; font-family: "Georgia","serif"; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Georgia;">Luther sa: Frelsen er bare ved tro av nåde (latin:
Sola fide et sola gratia). For Jesus hadde sonet all synd på korset. Rom. 3, 9-31; 4, 1-8; 5, 1 og 6-8. </span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="background: #FFF9EE; color: #222222; font-family: "Georgia","serif"; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Georgia;">Og i denne fasen er det noen viktige år og hendinger.
I nesten 30 år var Luther i konstant strid med den katolske kirke og andre.
Luther er blitt beskyldt for å ha kontakt med verdslige ledere i Tyskland. Men
det var slik han fikk beskyttelse - merkelig nok mot kirken. </span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="background: #FFF9EE; color: #222222; font-family: "Georgia","serif"; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Georgia;">Noen kjente den kristne historie i Europa. John
Wycliffe i England d. 1384 var trolig kjent av noen. Han møtte stor motstand
når han bl.a. forkynte nåde og oversatte Bibelen til engelsk. Den andre var Jan
Hus i Tsjekkia d. 1415. Han forkynte evangeliet på morsmålet og talte mot avlat
og paven m.m. Hus ble lyst i bann og i
kirkemøtet 1414 ble han dømt til døden trass i at han fikk fritt leide. Året
etter ble han brent på bålet, og det skapte voldsom strid. Dette hadde skjedd
bare 100 år før Luthers reformasjon. Derfor var det grunn til å være redd
kirken. Både Luther selv og hans venner var det. Det skal vi se i
fortsettelsen. <o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="background: #FFF9EE; color: #222222; font-family: "Georgia","serif"; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Georgia;">I 1519 var det en disputas med Johann Eck – om
tesene. Luther hevdet at paven kan ta feil. Og det var en uhørt påstand. Året
etter ble Luther lyst i bann, men han brente bannbullen. Året deretter i 1521
var Riksdagen i Worms. Der ble Luther forhørt av keiser Karl V. Da sier
reformatoren de berømte ordene i forkant: ”Jeg skal til Worms selv om det er
like mange djevler som det er taksteiner der.” Under forhøret fikk han
spørsmålet: "Vil du tilbakekalle dine skrifter (din lære)?" – Svaret
kom klart og tydelig: ”Jeg kan ikke handle mot samvittigheten. Her står jeg, og
kan ikke annet. Gud hjelpe meg.”<o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="background: #FFF9EE; color: #222222; font-family: "Georgia","serif"; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Georgia;">Det var i forkant av riksdagen i Worms i 1521 at
Luther skrev en viktig bok: Om kirkens babylonske fangenskap. Med kirke mener
han da den romersk-katolske kirke. Den er kanskje aktuell også i vår tid for
flere kirkesamfunn. <o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-BOK">Men nå var vennene redd for Luther. Han kunne bli kidnappet og dømt til
døden. De var utkledt og møtte ham på hjemveien og førte ham til </span><span lang="NO-BOK" style="background: #FFF9EE; color: #222222; font-family: "Georgia","serif"; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Georgia;">borgen Wartburg. Der
var han i 10 måneder i 1521-22 og ble kalt Junker Jürgen Georg). Men tiden her
ble ikke noen ferie. Han benyttet dager og timer godt og oversatte Det nye
testamentet til tysk. Det var en språklig bragd I tillegg skrev han en del
prekener som også kom på trykk. I det hele tatt er det mye skriftlig stoff
etter Luther. Den siden ved ham kan vi bli godt kjent med ved å lese taler og
andre bøker av ham.<o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="background: #FFF9EE; color: #222222; font-family: "Georgia","serif"; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Georgia;">I begynnelsen av mars 1522 følte han seg trygg nok
til å reise tilbake til Wittenberg. Vennene behøvde ham der. Han fikk faktisk en
innbydelse til å vende tilbake fra byrådet i Wittenberg. Radikale krefter blant
de kristne skapte uro, og de mente Luther kunne stabilisere situasjonen. Han
var ikke umiddelbart villig. Han ville helst fortsette med bibeloversettelse,
gjerne i nærheten av Wittenberg. <o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<h3>
<span lang="NO-BOK" style="background: #FFF9EE; mso-ansi-language: NO-BOK;">Reformasjonen
vokser. </span><span lang="NO-BOK" style="background: #FFF9EE; font-size: 12.0pt; line-height: 115%; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: "Times New Roman";"><o:p></o:p></span></h3>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="background: #FFF9EE; color: #222222; font-family: "Georgia","serif"; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Georgia;">Nå ble han igjen prest og professor ved universitetet
i Wittenberg. Her fikk han nå mange unge, også slike som skulle bli prester og
lærere i menighetene. Det kom ungdom fra flere steder i Tyskland og andre land.
Det var også studenter fra Danmark-Norge ved dette universitetet. <o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="background: #FFF9EE; color: #222222; font-family: "Georgia","serif"; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Georgia;">Reformasjonen førte også til en nytt syn på
klostervesenet. Luther bad munker og nonner forlate klostrene om de ville det.
Han hadde selv brutt sitt klosterløfte. Han befalte dem nærmest: Gift dere!<o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="background: #FFF9EE; color: #222222; font-family: "Georgia","serif"; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Georgia;">1525 var en turbulent tid med bondeopprør og sosial
uro. Han ble selv gift med nonnen Katharina von Bora (Kæth), og fikk et kloster
i bryllupsgave av kurfyrsten. De fikk 6 barn, han sang og spilte i familien.
Katharina var flink: Hun er mer verd enn Frankrike, sa Luther.</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="background: #FFF9EE; color: #222222; font-family: "Georgia","serif"; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Georgia;">I 1530 hadde keiseren innkalt til Riksdag i Augsburg.
Luther var fremdeles fredløs og under pavens bann. Derfor var det ikke trygt
for ham å reise. Han stanset igjen i Coburg, fire dagers reise fra Augsburg.
Melanchthon hadde utarbeidet en bekjennelse om troen. Den er kalt Augustana
etter byen der den skulle forsvares. <o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="background: #FFF9EE; color: #222222; font-family: "Georgia","serif"; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Georgia;">Nå ble de kalt protestanter, de protesterte mot at
luthersk lære ikke skulle utbres.</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="background: #FFF9EE; color: #222222; font-family: "Georgia","serif"; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Georgia;">1546 18. febr. Luther dør i Eisleben 63 år. Han
skulle dit for å forlike to venner som var blitt uvenner! Og der ble han
syk. </span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<h3>
<span lang="NO-BOK" style="background: #FFF9EE; mso-ansi-language: NO-BOK;">Luthers
arbeid.</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></h3>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="background: #FFF9EE; color: #222222; font-family: "Georgia","serif"; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Georgia;">Det første er <b>Bibeloversettelsen,</b> den omfatter
hele Bibelen. Det er et storverk, og det gjorde tysk språk bedre og felles for
landet. Her er «slagordet» Sola Scriptura, - bare Bibelen gjelder som lærenorm.
Han begynte med Det nye testamentet som var ferdig i 1522. Hele Bibelen var
oversatt 12 år senere, i 1534. Her var Melanchthon en viktig medarbeider.<o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="background: #FFF9EE; color: #222222; font-family: "Georgia","serif"; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Georgia;">Dernest nevner vi at <b>frelsen</b> er ved tro av
nåde. Det er sentralt i hele hans forkynnelse. Dette står i motsetning til
katolske og andre gjerninger. Her er kjerneordene Sola fide og sola gratia. I
det ligger at hele frelsen er ved tro på Kristi gjerning og alt er av Guds
nåde. <o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="background: #FFF9EE; color: #222222; font-family: "Georgia","serif"; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Georgia;">Deretter må vi nevne <b>Katekisma</b>. På visitaser
så Luther hvor lite folk kunne. Så skrev han den lille katekisme i 1529. Først
var den plakater på veggen hjemme. Så kom den i bokform og har vært lærebok i
norsk skole i mange, mange år. Det gav hele folket en konkret oversikt over
kristen tro og liv – ved trosartiklene, bønnene, budene og sakramentene. Senere
skrev han en stor katekisme for prestene. De måtte ha dypere kunnskap om troen
for å kunne forklare den for folket. <o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="background: #FFF9EE; color: #222222; font-family: "Georgia","serif"; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Georgia;">Han gjorde også gudstjenesten enklere og tok bort
messeofferet og helgendyrkelsen m.m. Han skrev flere sanger og salmer. Den mest
kjente er nok: Vår Gud han er så fast en borg fra 1529. Det var en spent tid
for ham, særlig ved at paven og Kirken var aggressiv mot ham. Flere salmer
viser at han satte sin lit til Gud, f. eks. her: Var Gud ei med oss denne tid…
så var det blitt vår ende, fra 1524. Det var bondeopprør og døperbevegelsen som
skapte vansker. Han skrev også julesanger m.m. </span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "Georgia","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 115%; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Georgia;">En del av hans arbeid har hatt en varig virkning i den lutherske kirke.
Det er <b>hans</b> <b>skrifter</b>. Han skrev bøker over diverse emner og
fortolkinger over flere av Bibelens bøker. Noen av disse ble til slik: Han
underviste og gjennomgikk en bibelbok, og noen noterte i en slags hurtigskrift
etter hvert som han talte. Dette ble så renskrevet og trykt. Den største boken
er kanskje hans forelesninger over <b>Genesis (1. Mosebok</b>). Den brukte han
vel ti år på – helt til det nestsiste året han levde. Det ble to store bind.
Denne kommentaren kom også på norsk i 1863 på Grams forlag og er på 2337 sider.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "Georgia","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 115%; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Georgia;">Ellers er det f. eks. kommentarer etter han til salmenes bok, 5.
Mosebok, Jesaja og de tolv små profeter samt en del av NT. Luthers skrifter har
vært samlet flere ganger. Den ene er Erlangen-utgaven ved bl.a. J. K. Irmischer. Det er en tysk oversettelse
fra omkring 1840. J. G. Walch samlet skriftene til Luther i årene 1740-53, og
den kom i ny utgave i Amerika i 1880-90-årene på tysk. Det må ha vært mange
tyske lutheranere der på den tiden. Den største og fullstendige samlingen av
hans skrifter er likevel Weimarutgaven som omfatter 127 bind med til sammen
80 000 sider.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "Georgia","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 115%; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Georgia;">Men den boken av Luther som kanskje er mest lest er hans store
kommentar over <b>Galaterbrevet</b>. En norsk utgave fra 1861 og en dansk
utgave fra 1902 var brukt i Norge. Den siste omfatter 783 sider. Her forklarer
han frelsen av nåde ved tro til mat for sjelene. Det er forresten minst to
andre kommentarer til Galaterbrevet av Luther. de er mindre, og derfor kalles
denne for den store kommentaren. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "Georgia","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 115%; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Georgia;">Kommentaren til <b>Romerbrevet</b> har sin egen historie. I eldre bøker
om Luther står det at vi ikke har noen kommentar til Romerbrevet av Luther. Den
sprenglærde teologen August Tholuck skriver i sin kommentar (svensk utgave
1832): Luther «har icke förklarat
brefwet till de Romare». Historisk henger det så langt jeg vet sammen
slik: Luther begynte sin undervisning over Romerbrevet i 1515 (altså før
reformasjonen egentlig begynte) og forleste utover 1516. Ingen hadde manus eller
referat av den. Så kom den lærde Philip Melanchthon til Wittenberg i 1518 og
Luther ba han undervise i Romerbrevet. Selv begynte han med Galaterbrevet – i
1516-17. Melanchthon har minst to trykte bøker over Romerbrevet. Den minste fra
1522 med forord av Luther og en større utgave fra 1540. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "Georgia","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 115%; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Georgia;">Men – i 1850-60 årene gjorde en tysk prest en stor gjerning her. Chr.
G. Eberle gikk gjennom alle (?) Luthers bøker og noterte ned det han har sagt
om tekster i Bibelens bøker, særlig NT. Dette samlet han og ga ut som egne
bøker. I 1857 kom en kommentar til evangeliene. Og i 1866 kom en lignende
utgave over Apgj. og brevene samt Åpenbaringen. I 1878 ble
Romerbrevskommentaren utvidet og utgitt som egen bok – på 407 sider. Men
allerede i 1874 hadde presten G. Kildal oversatt Eberles Romerbrev til norsk
som ble utgitt av Lutherstiftelsen. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "Georgia","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 115%; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Georgia;">Svakheten var selvsagt at det ikke var en sammenhengende kommentar. Men
da skjedde noe i 1908. <o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<b><span lang="NO-BOK">Johannes Ficker<o:p></o:p></span></b></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-BOK">Johannes Ficker i Tyskland er sentral her, f. 1861 d. 1944. Ficker var
evangelisk teolog, kirkehistoriker og arkeolog og var bl. a. professor i
kirkehistorie. I 1886 fikk han et reisestipend som skulle få stor betydning.
Han kom bl. a. til Italia og oppholdt seg i Rom.<o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-BOK">Der var han en tid i det Vatikanske bibliotek, men på den tid var det
forbudt å bruke bibliotekets katalog fritt. En av hans venner, dr. H. Vogel,
kom flere år senere til Rom i samme ærend. Og da kunne han bruke Katalogen
ubegrensa. Det åpnet en ny verden for dem. På dette tidspunkt var disse to
vennene først og fremst interessert i Melanchthon og arbeidet med
reformasjonens begynnelse. Ficker ba Vogel gjennomgå Katalogen i det romerske
bibliotek, og de ble overrasket da han så mapper med manus av Luther. Her var
nok en gullgrube.<o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-BOK">Ved omveier både i Rom og i Tyskland m.m. fant de først en
studentavskrift av Luthers forelesninger, og senere hans originalmanus til
Romerbrevet. Og de brukte 8-9 år på å lese og skrive av de håndskrevne
notatene. Det var et møysommelig arbeid. I september 1908 kunne Ficker legge
fram en foreløpig utgave av kommentaren i to bind. Alt er skrevet på latin, det
vanlige undervisningsspråket den gang. Det er i forordet til denne første
utgaven at Ficker har redegjort for forarbeidet. Men det åpnet altså opp for en
ny verden. Vi er enig med prof. O. Moe som skriver at det kastet nytt lys over
Luther som reformator og ekseget. Her har vi en grunn til at Luther-manuset er
viktig. Og allerede to år etter denne nye utgaven kom, er den nevnt i
litteraturlisten i den store Romebrevskommentaren til Th. Zahn.<o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-BOK">Vi skal være oppmerksom på noe når vi leser denne første forelesningen
over brevet. Luther var ennå katolikk. Han ble ikke frigjort som evangelisk
kristen før noe senere. Han har selv fortalt det. Luther sier også at vi skal
være forsiktige med det man leser i hans første skrifter. Hans forhold til
katolisismen er et slikt eksempel. Men det kan også gjelde synet på troen og
gjerningene og hans bruk av allegorisk tolking. <o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-BOK">Fickers latinske utgave ble oversatt til tysk. Og senere ble den
oversatt til engelsk. Dermed ble boken kjent for enda flere. <o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-BOK">Et interessant tillegg her er at <i>J. Th. Mueller</i> har oversatt og
forkortet kommentaren og skrevet en sammenhengende fortolking. Når en har lest
alle disse kommentarene, er det tydelig at Muellers bok er den letteste, som
anbefales for nybegynnere. Det er ingen tvil om at Romerbrevet er viktig
innholdsmessig, og Luther har en god innføring i stoffet. Vår tid behøver den.
Ikke minst er det viktig for å bevare vår protestantiske frihet i troen. Funnet
i Vatikanet er et av hjelpemidlene.<o:p></o:p></span></div>
<div style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "Georgia","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 115%; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Georgia;">Ved siden av den var også hans prekensamlinger mye brukt tidligere. Det
gjelder kirkepostillen og huspostillen. Hans aller <b>siste preken</b> kom
forresten i særtrykk mange år senere. Den ble holdt 14. febr. 1546, og han døde
noen dager etter. Teksten var da Mat. 11, 25-30. Og han avslutter slik: «Mye
mer kunne vært sagt om dette evangelium, men jeg er for svak, så vi må la det
være med dette. Må den kjære Gud gi nåde til at vi tar imot hans dyrebare ord.»
<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "Georgia","serif"; font-size: 12.0pt; line-height: 115%; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Georgia;">Det bør det norske folk og hver enkelt av oss også gjøre nå i dette
«Luther-året» og senere. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
</div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5510202594430867331.post-51604844119178990062016-12-29T11:57:00.004+01:002016-12-29T11:57:43.582+01:00Luthers liv<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 18pt;"> </span><b><span style="font-family: Verdana, sans-serif; font-size: x-large;">Martin Luther i
Tyskland.</span></b><span class="apple-converted-space"><span style="font-family: Verdana, sans-serif; font-size: x-large;"> </span><span style="font-size: 18pt;"><o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
En skisse av hans liv m.m.</div>
<div class="MsoNormal">
Han var født 10/11 1484 i Eisleben, døpt 11.11 på St.
Mortens dag, derfor fikk han navnet Martin (Morten). (Dette er trolig<span class="apple-converted-space"> </span><i>Martin av Tours</i><span class="apple-converted-space"> </span>f. c. 315 d. 397, biskop i Tours, født
i Ungarn men vokste opp i Italia. Han var først offiser, ble kristen og bad seg
fri tjeneste i hæren, "for jeg er soldat for Kristus". Ble biskop i
370 og drev aktiv misjon i området for å vinne folket for Gud. Han var en av de
første hellige menn som ble helgen uten å være martyr. )<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
1505. Studerte filosofi og jus i bl. a. Erfurt. Ble munk.
Tordenværopplevelsen. Augustinermunk.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
1508 til Wittenberg, i Svarteklosteret. Leste teologi.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- hadde angst, tenkte på dommedag, bad, pinte seg selv.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
1510 til Roma: krøp opp Pilatustrappa, Scala Sancta, det ga
avlat i 252 år, dvs. bli fri skjærsilden (renselse) mellom døden og evigheten.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Så baksiden av kirkelivet: synd, pengekjærhet, verdslighet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
1512 prof. i teologi. Foreleste over Salmene og
Romerbrevet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
1513 el. 1514. Tårnopplevelsen, ved Rom. 1,17. Han så: Den
som tror på Jesus, får Guds rettferdighet og er fullkommen i ham. Gud glemmer
synden og tilgir alt. Vi blir hans barn, bare ved tro. Uten å bli munk og
streve og arbeide for frelsen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
En tradisjon sier: Han grep pennen og skrev i margen på
Bibelen: Sola Fide (ved tro alene). – Frykten forsvant, han fikk sjelefred.
Dette talte han ofte om. Det er<span class="apple-converted-space"> </span><i>evangeliet</i>,
det glade budskap for trette syndere: Jesus døde for synden, og Gud tilgir uten
betingelse.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
(Det er andre tradisjoner også om dette.)<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Reformasjonen begynner.</b><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det kunne han ikke ha for seg selv. En viktig årsak til at
Luther ble reformator, var både hans egen opplevelse og Johan Tetzel som sa:
Når penger i kisten klinger, straks sjelen or Skjærsilden springer. Han reiste
rundt i Tyskland og talte om avlat. Avlat er:<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- erstatning for botsgjerninger når de hadde syndet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- ga frelse, tilgivelse fra Skjærsilden.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- Paven behøvde penger til Peterskirken.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Ved ett besøk i kirken i Wittenberg, fikk man avlat for
127799 år.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Avlat ble gitt ved å kjøpe avlatsbrev. Det var særlig
viktig før Allehelgensfesten 1. nov.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Reformasjonen begynte:</b><span class="apple-converted-space"> </span>31. okt 1517 slo Luther opp 95 teser (setninger) på
kirkedøra i Wittenberg. Det var mot avlat. Tesene var på latin og ment som et
diskusjonsgrunnlag for de lærde (prestene). Det skjedde ikke, men innholdet i
testene ble spredt og kjent over Tyskland på 14 dager (pga trykkeriet). Noen
ble glade: nå slipper vi å betale for frelsen, andre motstandere – paven,
presten og kirken.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Skriv ned Rom. 1, 17.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Motstand.</b><span class="apple-converted-space"> </span>Pave Leo X
reagerte og ville dømme Luther.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Luther forsvarte paven, men ikke Tetzel o.a.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Senere ble avstanden til paven større: Kirkens lære var
gal, den lærte frelse av nåde + gjerninger, dvs, bønner, gaver til kirken,
pilegrimsferder.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Luther sa: Frelsen er bare ved tro av nåde (Sola fide et sola
gratia). For Jesus hadde sona all synd på korset.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Les: Rom. 3, 9-31; 4, 1-8; 5, 1 og 6-8.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Luthers kamp mot paven.</b><span class="apple-converted-space"> </span>Viktige år og hendinger:<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
a) 1519 Disputas med Johann Eck – om tesene. Paven kan ta
feil.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
b) 1520 Luther lyst i bann, han brente bannbullen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
c) 1521 Riksdagen i Worms, forhørt av keiser Karl V (5).
”Jeg skal til Worms selv om det er like mange djevler som det er taksteiner
der.” Her sa han de berømte ord på spørsmålet: Vil du tilbakekalle dine
skrifter (lære)? – ”Jeg kan ikke handle mot samvittigheten. Her står jeg, og
kan ikke annet. Gud hjelpe meg.”<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- til borgen Wartburg hos venner i 10 mndr. Oversatte NT
til tysk folkespråk i 1522. Skrev prekener.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
1522 Prest og professor i Wittenberg.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Befridde munker og nonner fra klostrene: Gift dere!<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
1525 gift med nonnen Katharina von Bora (Kæth), og fikk et
kloster i bryllupsgave av kurfyrsten. Fikk 6 barn, han sang og spilte i
familien. Katharina var flink: Hun er mer verd enn Frankrike, sa Luther.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
1525 Bondeopprøret.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
1529 Den lille katekisme ferdig.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
1530 Riksdag i Augsburg. Skriftet Augustana, ved Melankton.
Nå ble de kalt protestanter, de protesterte mot at luthersk lære ikke skulle
utbres.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
1534 GT ferdig oversatt. Ved hjelp av Melankton, en lærd
mann.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
1546 18. febr. Luther dør i Eisleben 63 år. Han skulle dit
å forlike to venner som var blitt uvenner! Og der ble han syk.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Luthers arbeid</b>.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
a) Bibeloversettelse – hele Bibelen. Et storverk, og det
gjorde tysk språk bedre og felles for landet. (Sola Scriptura).<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
b) Frelse ved tro av nåde ble sentralt. Dette førte bort
fra Rom og i motsetning til katolske gjerninger. (Sola fine, sola gratia).<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
c) Katekisma. På visitaser så Luther hvor lite folk kunne.
Så skrev han den lille katekisme. Først var den plakater på veggen hjemme.
Skrev også en stor katekisme for prestene.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
d) Gjorde gudstjenesten enklere.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
e) Fikk bort helgendyrkelsen m.m.<o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
</div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5510202594430867331.post-12853336455075661212016-03-22T19:50:00.002+01:002016-03-22T19:50:40.667+01:00Påske<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="font-size: large;">Påskebodskapen.</span><br />Påskeveka tek til palmesøndag i det eg vil kalla Stor-påske. Då rei han inn i Jerusalem og viste seg som konge. men han var av eit anna slag enn andre kongar. Han kom ikkje på ein flott hest slik keisaren og andre kongar gjorde. Han kom på eit audmjukt dyr og viste sge som ein anna slags konge, admjuk og liten i menneskeaugo. Men han skal kom att som den store kongen når han kjem i sky.<br />Dei neste dagane nytta han til å tala til folket, og då tala han nett om at han skulle kom att ein gong og ta alle truande til seg.Fleire talar i Mat. 24-25, Luk. 21 og Johs 14 er om dette. Der har me framtidsperspektivet for Gud menighet på jord.<br />Deretter kjem så torsdagen då han inn stifta nattverden og var i Getsemane og vart ført til øvstepresten og andre. Då vart han ført til Golgata på fredag, det me kallar Langfredag. På engelsk heite dagen Den gode fredagen. Og begge delar er sant. <br />Laurdsag låg han i grava og sundag morgon kom oppstoda. Då sigra han over alt det vonde og løyste oss alle ut på ein underfull måte. Den som trur på Jesus Kristus kan nå blir erklært rettferdig for Gud og slik vera rede til å møta Gud sjølv ein dag. Må det vera sant om mange. Og det er sant om alle som trur på hanb. Amen.-</div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5510202594430867331.post-23157406870752189272016-02-24T09:17:00.001+01:002016-02-24T09:17:22.630+01:00Peters 1. brev<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<h1>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992071">1. Peters brev kommentar</a><o:p></o:p></h1>
<div style="background: #FFCC99; border: double windowtext 4.5pt; mso-border-bottom-alt: thick-thin-small-gap; mso-border-color-alt: windowtext; mso-border-left-alt: thin-thick-small-gap; mso-border-right-alt: thick-thin-small-gap; mso-border-top-alt: thin-thick-small-gap; mso-border-width-alt: 4.5pt; mso-element: para-border-div; padding: 1.0pt 4.0pt 1.0pt 4.0pt;">
<div align="center" class="MsoNormal" style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial; background-repeat: initial; background-size: initial; border: none; padding: 0cm; text-align: center;">
<b><span style="color: red; font-family: "; font-size: 21.5pt; font-size: 26;">Peters første brev.</span></b><span style="color: red;"><o:p></o:p></span></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial; background-repeat: initial; background-size: initial; border: none; padding: 0cm; text-align: center;">
<span style="color: red; font-size: 21.5pt;">Kommentar.</span><span style="color: red;"><o:p></o:p></span></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial; background-repeat: initial; background-size: initial; border: none; padding: 0cm; text-align: center;">
<i>Av Nils Dybdal-Holthe</i>.<o:p></o:p></div>
</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992072">Innhold:</a> <o:p></o:p></h2>
<div class="MsoTocHeading">
Innhold<o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc1">
<!--[if supportFields]><span
style='mso-element:field-begin'></span><span
style='mso-spacerun:yes'> </span>TOC \o "1-3" \h \z \u <span
style='mso-element:field-separator'></span><![endif]--><span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992071">1.
Peters brev kommentar<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"> </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992071 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">1</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003000370031000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992072">Innhold:<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"> </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992072 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">1</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003000370032000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992073">Innledning.<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"> </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992073 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">3</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003000370033000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc1">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992074">I.
Om PETER.<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"> </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992074 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">3</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003000370034000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992075">Kap.
1, 1-2. Overskrift og hilsen.<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"> </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992075 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">7</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003000370035000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992076">1
Pet 1,3<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">. </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992076 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">12</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003000370036000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992077">V. 4<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">. </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992077 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">13</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003000370037000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992078">v. 5<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">. </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992078 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">15</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003000370038000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992079">v. 6<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">. </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992079 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">16</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003000370039000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992080">v. 7<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">. </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992080 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">19</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003000380030000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992081">v. 8<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">. </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992081 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">21</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003000380031000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992082">v. 9<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">. </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992082 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">22</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003000380032000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992083">v.
10<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">. </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992083 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">22</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003000380033000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992084">12<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">. </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992084 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">23</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003000380034000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992085">V.
13-17<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">. </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992085 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">24</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003000380035000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992086">18<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">. </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992086 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">29</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003000380036000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992087">20<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">. </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992087 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">31</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003000380037000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992088">21<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">. </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992088 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">31</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003000380038000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992089">23ff<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"> </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992089 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">32</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003000380039000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc1">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992090">Kap.
2.<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"> </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992090 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">33</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003000390030000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992091">De
troendes nye liv.<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"> </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992091 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">34</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003000390031000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992092">1
Pet 2, 1-3.<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"> </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992092 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">34</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003000390032000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992093">De
troendes presteskap.<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"> </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992093 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">35</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003000390033000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992094">V.
4-8<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">. </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992094 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">35</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003000390034000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992095">V.
9-10.<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"> </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992095 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">38</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003000390035000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992096">De
kristne er pilegrimer i verden.<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"> </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992096 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">40</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003000390036000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992097">v.11<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">. </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992097 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">40</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003000390037000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992098">12<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">. </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992098 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">41</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003000390038000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992099">13<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">. </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992099 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">42</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003000390039000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992100">15<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">. </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992100 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">42</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003100300030000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992101">17<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">. </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992101 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">43</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003100300031000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992102">Kristus
og hans tjenere.<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"> </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992102 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">43</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003100300032000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992103">18ff<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"> </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992103 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">43</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003100300033000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992104">21ff<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"> </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992104 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">44</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003100300034000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc1">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992105">1.
Peter brev.Kap. 3.<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"> </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992105 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">47</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003100300035000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992106">Formaning
til hustruer.<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"> </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992106 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">47</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003100300036000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992107">1.<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"> </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992107 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">47</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003100300037000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992108">3<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">. </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992108 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">48</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003100300038000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992109">Eksempel
fra historien.<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"> </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992109 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">49</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003100300039000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992110">5<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">. </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992110 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">49</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003100310030000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992111">7<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">. </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992111 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">49</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003100310031000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992112">Flere
formaninger.<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"> </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992112 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">51</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003100310032000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992113">Vers
8-17<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">. </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992113 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">51</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003100310033000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992114">8<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">. </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992114 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">51</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003100310034000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992115">10<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">. </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992115 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">52</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003100310035000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992116">12<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">. </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992116 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">53</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003100310036000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992117">13ff<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"> </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992117 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">53</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003100310037000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992118">17<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">. </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992118 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">54</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003100310038000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992119">Kristus
led for synder.<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"> </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992119 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">54</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003100310039000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992120">18ff<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"> </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992120 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">54</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003100320030000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc1">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992121">1.
Peters brev. Kap. 4.<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"> </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992121 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">56</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003100320031000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992122">V.
1: Kristus har lidt i kjødet.<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"> </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992122 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">57</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003100320032000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992123">2<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">. </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992123 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">57</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003100320033000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992124">3<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">. </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992124 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">58</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003100320034000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992125">5<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">. </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992125 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">59</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003100320035000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992126">6<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">. </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992126 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">60</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003100320036000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992127">7<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">. </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992127 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">60</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003100320037000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992128">f)
Prøvelse og del i Kristi lidelser.<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"> </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992128 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">64</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003100320038000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992129">12ff<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"> </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992129 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">64</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003100320039000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992130">V.
17-19.<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"> </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992130 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">65</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003100330030000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc1">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992131">1.
Peters brev. Kap. 5.<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"> </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992131 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">66</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003100330031000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992132">V.
1-3. Formaning til de eldre.<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"> </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992132 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">66</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003100330032000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc3">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992133">V.
1: Vitne om Kristi lidelser.<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"> </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992133 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">66</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003100330033000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992134">V.
4:<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"> </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992134 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">68</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003100330034000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992135">V.
5-7. Formaning til unge og alle.<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"> </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992135 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">68</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003100330035000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992136">Djevelen.
Vers 8-9.<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"> </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992136 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">70</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003100330036000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992137">Nåde.1.
Pet. 5,10-12; 4,10.<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"> </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992137 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">72</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003100330037000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoToc2">
<span class="MsoHyperlink"><a href="file:///D:/--%20Trykk/60-Peters%20f%C3%B8rste%20brev%201-5.doc#_Toc443992138">Avslutning.
v. 13<span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">. </span><!--[if supportFields]><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'><span style='mso-element:field-begin'></span></span><span
style='color:windowtext;display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;
text-underline:none'> PAGEREF _Toc443992138 \h </span><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-separator'></span></span><![endif]--><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;">76</span><span style="color: windowtext; display: none; mso-hide: screen; text-decoration: none; text-underline: none;"><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:data>08D0C9EA79F9BACE118C8200AA004BA90B02000000080000000E0000005F0054006F0063003400340033003900390032003100330038000000</w:data>
</xml><![endif]--></span><!--[if supportFields]><span style='color:windowtext;
display:none;mso-hide:screen;text-decoration:none;text-underline:none'><span
style='mso-element:field-end'></span></span><![endif]--></a></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992073">Innledning.</a><o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<h1>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992074">I. Om PETER.</a><o:p></o:p></h1>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Navnet Peter betyr berg eller klippe og er det samme som
Kefas. Han hadde også navnet Simon før han møtte Jesus. Han var en av de 12 og
ble tidlig kalt til disippel.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Her vil vi si litt om Peter og hva Gud gjorde med ham,
hvorledes han dannet og formet Peter etter sin vilje. Peter var ikke enkel. Gud
hadde mye strev med ham. Men han er et strålende eksempel på hvorledes Gud
arbeider lenge med mennesker for å lede dem til himmelen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Mange av oss er som Peter. Gud har strev med oss på mange
måter. Men nettopp fordi Peter kunne bli frelst og bevart, skal vi få tro at
andre kan bli det om det ser håpløst ut. Og vi skal ikke selv gi opp om alt går
imot.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vi skal bare ta med litt av det Peter opplevde her. Vi finn
flere ting om ham i Bibelen. Men han ble en leder i Guds rike og derfor kan vi
se litt på livet hans. Det kan være til hjelp for noen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>1. Kallet til frelse.</b><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Først vil vi se på kallet han fikk til frelse. Joh. 1,
40-42. Her ser vi hvorledes Peter ble vunnet for Guds rike. Han ble vunnet ved
personlig arbeid og samtale. De fleste som blir frelst i dag blir det også
slik. Og det var broren Andreas som vant ham. Han ble altså vunnet av en som
kjente ham. Gud brukte et menneske i denne tjenesten. Kallet kom ikke som en
åpenbaring fra det høye. Men en som selv hadde møtt Jesus, fortalte det videre
og vitnet om sin tro. Og Peter kom selv og fikk møte Jesus.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Peter fikk et direkte kall av Jesus. Vi må også få det. Det
er når vi har kall at vi kan komme. Det er løgn å tro at folk kan komme når de
selv vil. I Joh. 6, 44 sier Jesus: Ingen kan komme til meg uten at Faderen drar
ham. Vi må altså bli dradd til Jesus. Og det skjer ved Den hellige Ånd. I
Katekismen sier Luther dette slik: Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller
kraft kan komme til Kristus eller tro på ham. Det er Den hellige Ånds gjerning.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I Mat. 4, 18 hører vi om et annet og nytt møte med Jesus. Og
det blir avgjørende for ham. Fra nå av er han en disippel. Det er ikke nok å
høre om Jesus eller få et ytre og løst møte med ham. Bibelen sier vi må fødes
på ny. I 1. Pet. 1, 3 skriver Peter dette slik: han har gjenfødt oss til et
levende håp ved Jesu oppstandelse fra de døde. Det må skapes et nytt liv i en
synder for at han skal bli frelst. Da er han en kristen. Det er ikke nok å bøye
seg eller si ja med munnen og forstanden. Vi må så å si flytte inn i Jesus, få
se oss frelst og frigjort i evangeliet og ta imot Jesus i hjerte. Men det er
ikke vår gjerning, det skjer ved å høre evangeliet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I det andre brevet sitt skriver han slik om dette: han som
kalte oss og gav oss de største og dyreste løfter for at vi ved dem skulle få
del i guddommelig natur ved at vi flyr bort fra verden. 2. Pet. 1, 3-4. Frelsen
skjer ved Ånden. Men bakgrunnen er at vi sier nei til synden og verden og
kommer til Jesus med alt. Da får vi del i guddommelig natur, står det. Han gir
oss de største og dyreste løfter. Det er evangeliet om Jesus og hans død for
våre synder, og hvorledes vi får del i det av nåde. Noe større enn det finnes
ikke. Og det er kostbart. "Det kostet Jesu dyre blod å frelse meg en
dag." <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Alle som hører Ordet får et slikt frelseskall. Du skal ikke
vente på en spesiell opplevelse i sjelslivet eller følelser for å tro at du har
kallet. Når Ordet forteller deg at du er en synder og trenger Jesus, er det
kallet. Det sier du er fortapt uten Jesus. Da har du bare en ting å ”gjøra”: å
gå til Jesus med din synd og be om nåde og tilgivelse. Det er veien til frelse.
Og den som lar Guds Ord kaste lys over synden, vil få se alt det Gud ser du kan
tåle. Men her må vi aldri nekte eller bortforklare synden. Det er avveien.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>2. Kallet til tjeneste.</b><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Videre fikk Peter et kall til tjeneste i Guds rike. Da han
møtte Jesus (Mat. 4, 18), fikk han høre at Jesus sa: jeg vil gjøra deg til en
menneskefisker. Det ble livskallet hans, rett og slett "yrket" hans
senere. Han skulle bruke livet sitt til å lede mennesker til Kristus slik at de
ble frelst. Han skulle ikke først og fremst lede dem inn i en ny kirke eller en
organisasjon. Men folk skulle få et møte med Jesus personlig. Det er egentlig
kristenkallet i dag også. I Luk. 5 får han et møte til med Jesus, det er trolig
senere. Her er det sagt mer detaljert. De hadde fisket forgjeves en hel natt og
Jesus stod på stranda. Jesus sa til dem: Legg ut på dypet, v. 4. .<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det kunne nok virke litt tvilsomt etter så lang tid på
sjøen. De var fiskere av yrke og visste vel hvor vanskelig det var. Peter
stiger fram og sier: På ditt ord, Herre. Det var viktig. Han hadde fått tillit
til ordet, til det Jesus sa. Og da underet skjedde, så han seg ganske uverdig.
Gå fra meg, jeg er en syndig mann, sa han. Da var det Peter fikk ordet: Frykt
ikke, fra nå av skal du fange mennesker, v. 10. Han skulle bli en tjener for
Kristus og vinne noen for himmelen. .<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Grunntekstordet betyr å ta noen levende, ta fanger. Og
sannelig skal Guds tjenere fange mennesker for et nytt liv der det gamle nok må
dø, men et nytt stå opp. Peter kaller seg selv for Kristi tjener og apostel. 2.
Pet. 1, 1.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Nå skal alle troende være Jesu vitner. Det er ikke for
spesielt utvalgte mennesker. Vi er vitner der vi lever så sant vi lever med
Gud. Spørsmålet kan være om vi er sanne og gode vitner for Jesus. Men vi bærer
alltid med oss et vitnesbyrd - hjemme, i fritida og på arbeid. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Noen blir kalt til spesielle tjenester i Guds rike, både her
hjemme og ute. Det kan være som misjonær eller som forkynner. Oppgaven er den
samme som for Peter: å vinne mennesker for Jesus. Han kaller oss oftest til
tjenester ettersom vi har evne og naturutrustning til. Så utruster han sine
vitner videre og gir dem det de trenger til arbeidet. Det fikk Peter oppleve. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>3. Peter blir prøvet.</b><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Når vi følger Peter sitt liv videre, finner vi snart at
Jesus prøvde ham på flere måter. Han blir ført inn i forskjellige situasjoner i
livet. Jesus ville prøve hans tro, slik at den skulle bli sterk. 1. Pet. 1, 7:
som gull, glødet i ild. Ingen tro blir sterk uten å bli prøvd. Og da spørs det om
troen holder prøve. Vi kan trekke fram noen slike situasjoner han kom opp i.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jesus gikk en gang på sjøen, Mat. 14, 26ff. Da de så det,
ble de alle redde. Peter var likevel litt annerledes og sa: er det deg, si til
meg at jeg skal komme til deg på sjøen. Og Jesus gjorde det. Da opplevde Peter
at han kunne gå på havet på Jesu ord og befaling. Det må ha vært en underlig
erfaring for ham. Men så så han på bølgene, og da gikk han under og måtte rope:
Herre, frels, jeg går under.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det var en viktig erfaring i troslivet: så lenge han så på
Jesus og holdt seg etter hans ord, gikk det bra. Så snart han så seg omkring,
på uværet og vanskene, gikk det galt. Og så måtte Jesu sterke hånd ta fatt i
ham, og han fikk høre dette om seg selv: du lite troende! Troen hadde ennå en
lang veg å gå.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
En annen gang talte Jesus sterkt og hardt om seg selv som
det eneste livsens brød for et menneske. Mange av de som hadde fulgt ham og
kalte seg disipler, gikk da bort. De ville bare være med i medgang med et
enkelt budskap. Jesus spurte da de tolv: vil dere også gå bort? Da var det
Peter som svarte for alle: Hvem skal vi gå til, du har det evige livs ord. Joh.
6, 66-68. Der fikk han bære fram sin bekjennelse: Ordet - det var redningen.
Peter ble sterk i troen fordi han bygde på Ordet. Det gav visshet og kraft.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Slik blir alle troende prøvd. Uten det er vi bare uekte barn
og har ikke arverett. Ordet hos profeten Jesaja gjelder nok oss alle som tror:
når du går gjennom vann og ild, er jeg med. Det kommer mange slike dager når vi
må gå gjennom ild og vanskeligheter. I slike stunder er Gud selv ved vår side.
Han lar ikke noe verdifullt for oss brenne opp. Det som ikke har verdi for Gud,
det brenner.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Slik gikk det med Daniels tre venner, Dan. 3. Sadrak, Mesak
og Abed-Nego ble bundne og kastet i ildovnen. Den ble gjort sju ganger varmere
enn før, og alle mente det var slutten for de tre. Da de så ned i ovnen, så de
fire menn gå omkring der, og med dem gikk en fjerde mann. Han så ut som en
gudesønn, står det. Og det var Guds Sønn selv, Jesus, som var i ovnen og løste
deres bånd. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Nettopp slik er trengslen for oss også. Han brenner alt som
binder oss til verden og synden. Og midt i det som kan kjennes tungt og som et
offer, er han selv til stede. Gud tar seg av sine i prøvelsen for å gjøre oss
avhengige av ham og binde oss til Jesus. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men Peter fikk oppleve mer. I Mat. 16, 23 ble han refset av
Jesus fordi han ikke skjønte hvorfor Jesus måtte inn i lidelsen og dø for oss.
Vik bak meg, Satan, sa han. Du har ikke sans for det som hører Gud til, men
bare for det som hører mennesker til. Og det er ganske naturlig. Det er slik vi
alle er etter vår natur. Peter var slett ikke så uvanlig der. Vi har alle en
god sans for det jordiske. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Til voksteren i Guds rike hører det med at vi blir løst fra
denne jordiske sans. Vi skal få øyet opp for det himmelske. Og da trenger vi
noen ganger å bli refset og irettesatt. Det hører med til oppdragelsen i Guds
rike. Vi skal ikke så snart tro det er lovtrelldom. Jesus behandlet sine
disipler slik. Og han må nok gjøre det samme med noen av oss også.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I Luk. 22, 32 finner vi så at Jesus ba for Peter. De er
kommet til påskehøytiden og Jesus vet hva som skal skje: Peter vil fornekte
ham. Nå har han vært i bønn for Peter. Men han ber ikke om at Peter må la være
å banne eller bli fri fristelsen til å fornekta ham. Han visste at det ville og
måtte skje. Han ser våre svake punkt og vet vi vil falle i synd gang etter
gang. Men Jesus ber om at Peter må komme tilbake til ham, be om tilgivelse. Det
er avgjørende om vi skal være troende. Og det er nettopp slik han tar seg av
sine feilende venner på jord. Han kommer med ny tilgivelse gang etter gang.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Så kom påske, og Peter nekta tre gonger. Men - det var svar
på bøna - utafor porten låg han og gret, v. 62.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det var Peters redning og oppreisning.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>4. Peter ble brukt.</b><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Likevel, Peter ble brukt av Gud i tjenesten. Gud slår ikke
handa av oss om vi feiler og "skjemmer" oss ut eller ikke er støpt i
same form eller er fullkomne. Menneskene venter ofte at vi skal være uten feil.
Men Gud tar seg av oss igjen og igjen - bare han slipper til. Det å komme til
Jesus i all nød er selve pulsslaget i livet med Gud. Når det stopper opp, dør
gudslivet i oss. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Peter fikk se Jesus som den oppstandne, Luk. 24, 34 og 1.
Kor. 15, 6. Det var altså kjent for de andre som f.eks. Paulus at han fikk en
spesiell åpenbaring av Jesus. Og det var nødvendig for at han skulle settes inn
i tjenesten på nytt. Det ser vi i Joh. 21, 3-7.15-19. Peter ville av sted for å
fiske og slik vende tilbake til det gamle livet han forlot 3-4 år før. Og de
andre var med, men de fikk ingen ting den natta. Og på stranda stod Jesus og
ventet på dem. Et nytt under fikk Peter se da. Kast garnet på høyre sida, sa
Jesus til dem. Og da fikk de fisk. Ikke fordi det akkurat der var mer fisk enn
andre steder, men fordi de gjorde det på Jesu ord. De måtte hele tiden læras
opp til å stole på hans ord og løfte. Snart skulle de bare ha det å stole på.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Etter måltidet fikk Peter spørsmålet: elsker du meg? Det er
da han får oppgaven: fø mine lam og mine sauer, og vokt sauene. Det var
tjenesten i Guds rike, han skulle bli brukt av Gud.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Først ser vi det på pinsedag, Apg. 2, 14. Det var han som
var hovedtaler. Og i den talen viste han nettopp til hva Gud hadde sagt i GT.
Det var et resultat av oppdragelsen i Guds skole. .<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Han talte ikke slik han mente var best, eller det han mente
ville nå mest fram til folket. Nei, han brukte Ordet. Det hadde Jesus lært ham.
Og 3000 ble frelst på pinsedag. Gud hadde grepet inn med et større under enn
noen annet av det han hadde sett før.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Etter pinse finner vi ham flere ganger i tjenesten. Ved
bønnetimen i Apg. 3 får han hjelpe en som hadde det vondt. Bare ved Jesu navn
kunne det skje. Og i kap. 4 ser vi hvorledes vekkelsen fortsatte - nå var det
5000 nyfrelste i Jerusalem. Og Peter var en sentral person i denne vekkelsen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Senere møter vi ham som reisetaler. Han var en tid i Lydda
ved kysten, kap. 9. Der reiste han opp Tabita fra de døde og mange trodde på
Jesus der. Vekkelsen bredde seg altså ut over landet og ikke bare i Jerusalem.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det er mens han er her at han får bud fra Cæsarea om å komme
til Kornelius og tale ord til ham som han skulle bli frelst ved, kap. 10-11. Og
hele huset hans ble døpt da. Gud viste ham at ingen var uren i den betydning at
de ikke kunne få evangeliet. Det skulle være for alle. Dette åpnet veien til
ikke-jøder for ordet om Jesus. Fra nå av går evangeliet ut i verden og seirer
flere steder.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>5. Peter dør.</b><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jesus sa noe til Peter som ikke var til de andre: en profeti
om hans død, Joh. 21, 18-19. Han skulle ikke dø naturlig eller på vanlig måte.
Andre skulle binda ham og føre ham dit han ikke ville. Men han skulle æra Gud
med sin død, så selv i den stunden var han en tjener for Gud.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Før det hendte skulle han altså være i tjeneste for Jesus og
hjelpe mange til tro. Og han fikk tid til å sende to brev til venner og andre
troende. Men at han var den første biskop i Rom som den katolske kirke sier, er
det ikke holdepunkt for i Skriften.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Bibelen sier heller ikke noe om hvorledes han døde. Men en
legende sier at han ble korsfestet i Rom. Då bad han om å bli korsfestet med
hodet ned, for han var ikke verdig til å dø på samme måten som Frelseren, sa
han. Det viser at han var en ydmyk tjener for Herren. Biskop Eusebius (d. 339)
forteller dette.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Teksten vi bruker her, er hentet fra norsk oversettelse fra
1930, med noe ny rettskrivning. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992075">Kap. 1, 1-2.
Overskrift og hilsen.</a><o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="color: red;">Peter, Jesu Kristi apostel – til
de utlendinger som er spredt omkring i Pontus, Galatia, Kappadokia, Asia og
Bitynia, utvalgt 2 etter Gud Faders forutviten, i Åndens helliggjørelse, til
lydighet og oversprengning med Jesu Kristi blod: Nåde og fred bli dere
mangfoldig til del!</span></i><span style="color: red;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Peter var den frimodige talsmann og ordfører, en ledertype.
Men det var også han som falt og fornektet i prøvens stund. Den samme Peter ble
oppreist og stod fram på pinsedag som taler. Han ble fylt av Den Hellige Ånds
kraft og går ut i gjerningen som menighetsleder i Jerusalem og reist omkring
som misjonær.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Denne Peter er det nå som har ordet, som et rør i Mesterens
hånd. Han hadde vært til hjelp for mange før, og ordet hans lever videre i dag.
Det skal leve videre lenge – og hjelpe mange. Sikkert skal det også hjelpe deg.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Han er så sikker på sitt kall og utvelgelse at det ikke
finnes tvil hos ham om at han er Jesu Kristi apostel. Han visste det fordi han
hadde hatt et møte med Mesteren, han hadde fått oppreisning av ham. Derfor
visste han det. Her ligger også hemmeligheten til å få forvissning og vår
frelse og vårt kall. Et møte med Jesus og oppreisning av ham. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Han er apostel, kalt til å være det. Mesteren har valgt ham
ut. Du er også utvalgt av den samme Herre og Mester. Jesus fra Nasaret har kalt
deg inn til seg. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det er denne apostelen Peter som skriver brevet. Det var
skikk og bruk og sette avsenderen først og deretter navnet på den som brevet
var adressert til. Slik er det også her. Det er på samme måte som når et firma
f. eks. bruker trykte brevark med deres navn øverst. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Peter sender nå brevet til ”de utledninger som er spredt
omkring”. Han kaller dem utlendinger. Den konkrete betydning av dette ordet kan
være at de var jødekristne som bodde i andre land en Israel. De ble ofte kalt
”diaspora-jøder”, og det ordet er brukt her som oversettes med ”spredt
omkring”. Ellers ser det ut til at det i alle tilfelle var hedningkristne blant
leserne, kap. 4, 3. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Den åndelige side ved det er at de ikke har sitt rette
fedreland her i verden. Fra første stund vendte han blikket opp mot de evige
høyder. Det var deres rette hjemland. Hele brevet bærer preg av dette: Vi må
”streve” for å nå dette hjem. Det er formaninger og veiledning om veien dit i
hele brevet, til det avsluttes med uttrykket i kap. 5, 10: ”den evige herlighet
i Kristus Jesus”. Alle kristne er på vei dit, og vi kan bruke brevet om alle kristne
også i vår tid. Hele Bibelen er skrevet for oss. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Opprinnelig er brevet skrevet til kristne i Pontus,
Kappadokia, Asia og Bitynia. Det er forskjellige landskaper eller områder i det
nåværende vestre og nordlige Tyrkia. Av dette ser vi at det har vært kristne i
disse områdene i tidlig kristen tid. Det kan delvis henge sammen med at det var
folk fra disse distriktene i Jerusalem på pinsedag. Men noen kan også ha blitt
kristne ved kristne handelsmenn som reiste omkring i området. De vitnet om sin
tro og noen kom til tro slik. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Peter gir oss så en liten karakteristikk av de kristne der
og taler om den grunn de bygger sin tro på. De er <i>utvalgt</i> etter Gud
Faders forutviten. Gud er allvitende og kjenner alle ting. Han kjente også
menneskene, men valgte dem likevel som sine. Her er det tydelig at det er tale
om <i>forutviten</i> og ikke forutbestemmelse. I begynnelsen så han alle
mennesker, også vår synd og svakhet. Da sa han: De skal bli mine barn. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vi må også tenke at han så hvem som kom til å ta imot og
hvem som ville vrake ham. Han så hvem som var villige til å ”la seg frelse”.
Derfor er vi alle kjent av Gud, han har sett oss før vi var født. Men på en
særlig måte kjente han dem som ville ta imot frelsen. På grunnlag av dette
kjennskap var det han valgte oss ut. Utvelgelsen er ikke at noen er bestemt til
å bli frelst, mens andre ikke er det – og er dermed bestemt til å gå fortapt.
Noe annet alternativ er det ikke. Slik lærte Calvin og delvis Augustin. Luther
legger vekt på måten Gud velger oss ut på: Ikke ved oss selv, men ved Guds
ordning, sier han. For vi er ikke i stand til å føre oss selv til himmelen
eller å skape en tro i oss selv, skriver han til dette verset. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men utvelgelsen har noe med hva vi skal bli som kristne. Han
har valgt oss ut til å bli noe. Det ser vi både her og i Efeserbrevet kap 1 og
Rom. 8. Bibelen legger vekt på det Gud vil gjøre for oss og med oss når vi tror
på ham. Nå kommer flere uttrykk som vi må stanse ved.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Utvelgelsen skal skje ”<i>i Åndens helliggjørelse</i>”. Her
mener han ikke den daglige helliggjørelse hos en kristen eller noe som skjer
gradvis med oss og heller ikke av oss selv. Hellig har en dobbel betydning: Det
handler om å skille seg fra noe og så å innvie det til noe annet. Et eksempel
på det er søndagen som er en helligdag. Den er utskilt fra alle de andre seks
dagene i uken, og innviet til Gud. Da skal vi høre Guds ord og prise ham på en
særlig måte. Søndag er ikke bare en hviledag for legemet, den er dag for å
tjene Gud. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Slik er det også med utvelgelsen. Gud har hentet oss ut fra
verden og ført oss inn i sitt rike. Det er skjedd en veldig forandring med oss.
Men for å vise at det har vi ikke gjort selv, sier han: Det er i Åndens
helliggjørelse. Det var et verk av Den Hellige Ånd. Han kalte oss og gjenfødte
oss og viset oss til Kristus som vår eneste frelser. Utvelgelsen og frelsen er
en Åndens gjerning. (At dette skal vise til dåpen som både Olav Moe og P.
Madsen sier, virker søkt. Peter skriver til voksne mennesker som er gått over
jødedom eller hedenskap til den kristne tro. Og det skjer ved troen på Jesus. I
det minste måtte det stå: Ved troen og dåpen.)<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Videre skriver nå Peter om målet med denne utvelgelse: <i>Til
lydighet.</i> Men det gjelder ikke lydighet mot Mose lov eller de ti bud for
dermed å bli frelst eller fortjene noe hos Gud. I første omgang er det lydighet
mot evangeliet ved å tro på Jesus. Det er det Paulus kaller ”troens lydighet” i
Rom. 1, 5. Av natur er alle mennesker bortvendt fra Gud og totalt ulydige mot
Guds vilje. I vår ufrelste tilstand gjorde vi kjødets og tankenes vilje og vi
var av naturen vredens og syndens barn. Ef. 2, 3. Derfor var vi ikke engang
skikket til å lyde Gud på fullkommen måte. For synden har ødelagt oss totalt på
det området. Og før et menneske innser det, vil det ikke omvende seg og bli frelst.
Graden av en slik forståelse kan variere, men retningen må være rett: Jeg står
for Gud som allting vet, og slår mitt øye skamfull ned; jeg ser min synd at den
er stor…. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da sier Peter noe mer: og <i>til bestenkning</i> med Jesu
Kristi blod. Her nevner han løsningen på menneskets største problem. For her
viser han til soningsverket på Golgata og den frelse som gjelder form alle
mennesker i Jesu blod. Bestenkning kan også oversettes overstenking eller
oversprengning. Bibelen lærer klart at Jesu blod renser fra all synd. Og vi
møter det igjen senere i brevet, v. 18f. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Grunntanken er sterk og tydelig og viser tilbake på den
gamle pakt og ofringene i tabernaklet og senere templet. Men tanken om blodet
som frelsesmiddel må først peke tilbake til den første påske. Da vet vi at et
dyr (et lam) ble slaktet, og blodet av det ble et vitnesbyrd om frelse og
frihet fra dommen. 2. Mos. 12. Blodet skulle strykes på dørstolpene til et
vitnesbyrd for domsengelen. Da han så blodet, skulle han gå fordi det huset. Og
dermed var folket fri. Dette ligger i bunn for mye av talen om blodet i Det Nye
Testamentet. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men at blodet her på vårt sted skulle bestenkes eller
sprenges, går tilbake til offertjenesten i tabernaklet som ble innstiftes etter
påsken. Når dyret var slaktet, skulle presten stryke eller stenke blodet på
alteret og deretter på folket. 2. Mos. 24, jfr. Hebr. 9, 18. Blodet er livet i
en skapning, uten blod er menneske og dyr døde ting. Når Jesu blod blir brukt
så ofte om frelse og forsoning, er det fordi Jesus døde og dermed ga sitt liv
og blod som et offer for vår skyld. Vi var skyldige til den evige død, men
Jesus gikk inn i vårt sted og tok den straffen. Golgata kors var offeralteret
der vår forsoning skjedde. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Så skulle blodet stenkes på folket. Det var en del av
offerakten. For oss betyr det at vi tror at Jesu frelsesdød var for vår skyld
og at det er nok til frelse. Blodet skal anvendes på syndere slik at de at der
er vår frelse. Den ligger aldri i at vi selv skal gjøre noe eller bli bedre
slik at gud kan godkjenne oss. Det vil aldri skje. Når Luther forklarer dette,
sier han: ”Det må en bestenkning til som omvender oss og gjør oss åndelige. Å
bestenke betyr å forkynne at Kristus ga sitt blod og ber for oss for faderen og
sier: ’Kjære far, her ser du mitt blod som jeg har gitt for denne synder.’ Hvis
du tror det, er du bestenket. Da vet du også den rette måte å forkynne på.” <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Deretter kommer den vanlige hilsen som vi kjenner fra
Paulus’ brev. Det er noen ønsker apostelen har for sine venner og tilhørere. Og
det gjelder alle som er frelst ved blodet, slik han har skissert opp her. De
andre er utenfor denne hilsen. Slik setter Guds ord og evangeliet et klart og
alvorlig skille i verden. Og det skille må alle mennesker akseptere før eller
senere.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det første ønske er <i>nåde</i><span style="font-variant: small-caps;">. </span>Vi ble alle frelst av nåde, som Paulus sier, Ef. 2, 8. I
syndens verden finnes det ingen annen vei til Gud. Nåde betyr å få noe gratis,
som ordet også heter i en bøyning på latin. Det er en ufortjent gave som ikke
skal eller kan betales. Og der begynte vårt liv med Gud. Vi innså at vi var
syndere og kunne ikke gjøre noe for å bli frelst. Det var en hard lærdom for et
stolt hjerte som gjerne ville klare seg selv. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men hos Jesus lærte vi sangen: Av nåde <b>alt</b> jeg får
hos Gud <b>fra først til sist</b>! Da fikk vi ta imot gaven og gikk inn i Guds
rike på fribillett. Den var betalt av en annen. Guds Sønn hadde gått inn i mitt
sted og gjort alt. Og det er bare de som går inn gjennom denne Nådeporten som
blir frelst og berget for evig. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men Peter ønsker altså nåde til de som allerede er frelst av
nåde. Hvordan henger det sammen? Jo, et Guds barn lærer noe i Guds skole. Og
dette er en viktig lekse: Vi behøver nåde hele veien. Vi lever på nåde. Vi er
bare kristne så lenge vi er det an Guds nåde. Vi kan aldri leksa vår i Guds
skole. Igjen og igjen må vi se det i øynene: Vi er ingen ting i oss selv. Vi
står hele veien som fattige tiggere. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det er også sant at vi er blitt åndelig rike som kristne.
Men det skal ikke gjøre oss selvgode og egenrettferdige. Den veien er kort. Og
vi blir aldri så rike i denne verden at Guds nåde er overflødig. Og da må vi
innse at nåde er bare for fattigfolk. Den som tror at han er noe åndelig talt,
vil aldri oppleve nåde. Så enkelt er det.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Nå ønsker Peter at leserne må eie denne <u>kontinuerlige
nåde</u>. Og da kommer det neste ordet i teksten til sin rett: Da har vi <i>fred,</i>
som på hebraisk heter Sjalom. Det står som motsetning til krig og uro og strid.
I åndelig forstand betyr det selvsagt ikke politisk fred i til alle tider. Det
var heller ikke meningen med juleevangeliet og englesangen: Fred på jord. Da
misforstår vi det evangeliske budskapet. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Nei, vi har nå fred med Gud. Vi er kommet i harmoni med ham.
Derfor kan vi møte ham som vår far og be til ham på den måten. Men det betyr
også en indre fred, en hjertefred der vi har det godt som menneske fordi vi
lever med Gud som hans rette barn. Vi er medlem av Guds familie, og der er det
fred og godt å være. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Alt dette ønsker Peter at de må ha <i>i rikelig mål</i>. Det
er et fint uttrykk her. Det er ikke fattigdom hos Gud. Han har nok til alle. Og
det ligger også noe gjemt her. Skal vi leve et langt liv, behøver vi mye nåde.
Mange år som kristen betyr en uendelig rekke av nådegjerninger fra Guds side.
Han må ta oss til nåde igjen og igjen fordi vi feiler og snubler og synder så
titt. Og da må vi ikke tenke at vi allerede har fått nåde hos Gud, så den saken
er vi ferdige med. En slik tanke viser svik i ånden. Nei, da må vi tenke at
også denne dag må jeg ha nåde av Gud. Etter mange år som kristen kan vi kanskje
tenke at nå er det ikke mer nåde igjen for meg. Jo, sier Peter, du skal få det
i rikeig mål. – Jeg har nå vært en kristen i nesten 22.000 dager. I denne tida
har det dessverre vært mange feil og svikt og synder i livet. Jeg skammer meg
mye ved det. Og det var ikke Guds feil, det var bare min egen skyld. Men i alle
disse dagene har jeg opplevd Guds nåde. Og der var alltid nok, rikelig nok. Og
når jeg ser det, blir takkesangen tydelig og sterk, og jeg synger lettet og
glad: ”Nådefulle Gud, synd du sletter ut. Jesus tok all synd som sin, og derfor
også min.” Takk, takk, at også jeg fikk være med. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b><i>Lovsang:</i></b><o:p></o:p></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992076">1 Pet 1,3</a> <o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="color: red;">Lovet være Gud og vår Herre Jesu
Kristi Fader, han som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende
håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde,</span></i><span style="color: red;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Etter en kort hilsen og ønske om nåde og fred, bryter Peter
ut i lovsang. Og her lærer han oss noe om den. For lovsangen kan lett
misforstås og til og med misbrukes. Nå vi han få oss til å se også dette på
rett måte. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Først viser han oss at lovsang til Gud er på sin plass. Han
går foran med et godt eksempel og priser Gud. Salme 33, 1 sier også at Lovsang
sømmer seg – for Guds folk. Og vi har flere ting å prise Gud for, her behøver
vi ikke å være ensidig. Men denne gang er Peter opptatt av en ting: Håpet om
evig liv. Det henger kanskje sammen med at han begynner å bli gammel og tenker
mer på døden enn før. Og da er det naturlig å se framover mot det som venter. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det er Gud som Jesu Kristi Far han nå gir takken og
lovprisningen. Vi skal huske at det var mange guder i folkets tanke og
bevissthet på denne tida. Det vrimlet av Gud i forskjellige land i Romerriket.
Og noen kunne tenke slik: Hvilken gud er det kan tenker på? Den bevisste
kristen skjønte det selvsagt. Men det var nok mange som nettopp var kommet ut
av hedenskapet og hadde tilbedt ikke bare keiseren, men guder i Hellas og
Italia og andre steder. Peter gjør det derfor klinkende klart at det er bare en
Gud. Ved tillegget om Jesus vil han vise at det er hans far vi har med å gjøre.
Og samtidig viser han dermed til Jesus frelsesverk om det blodet han alt har
nevnt. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og straks er han inne i den personlige tro og kristendom og
den veldige forandring som er skjedd med leserne og ham selv. Her er de like.
For alle kristne er gjenfødt. Så radikal er alltid frelsen. Ikke alltid viser
det like tydelig eller er like dramatisk. Men på det indre plan er det slik:
Det skjedde en ny fødsel. Vi ble faktisk skapt på nytt, som Paulus antyder i
Ef. 2, 10. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I den håpløse verden som hedninger og alle folk lever i,
tenner Peter nå et lys. Han sier til dem at dette nye livet de får ved troen på
Jesus, er ikke bare for jordelivet. Det rekker lenger. Og det gjør at livet
ikke lenger er håpløst og uten mening. For Gud har gjenfødt oss til et levende
håp. At det er sikkert og visst, sier han ved å vise til Jesu oppstandelse.
Håpet er slik knyttet til påskemorgen. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Når Jesus kunne bryte dødens lenker og stå fra graven,
gjelder det samme oss, vi som tror. Og dette håpet om himmelen er levende. Det
står her i motsetning til død. Håpet vårt har en levende kraft, som Barnes
sier. Slik Jesus ble levende ved oppstandelsen, skal vi få nytt liv etter
synden og jordelivet. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jesu oppstandelse er ikke bare garantien for vi også kan og
skal oppstå, men den danner selve grunnlaget for at frelsen er gyldig og
fullstendig. Den er på en måte Guds segl og godkjenning av frelsesverket. Den
som tror og følger Jesus på jord, skal også følge ham i evigheten. For vi får
”del i den samme guddommelige kraft som reiste Kristus opp fra de døde,” som
Tr. Bjerkrheim sier. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Peter forsetter nå å tale om dette håpet her og i evigheten.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Arven
i himmelen</b> er neste avsnitt i dette brevet.<o:p></o:p></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992077">V. 4</a><o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="color: red;"> til en uforgjengelig
og usmittet og uvisnelig arv, som er gjemt i himlene for dere, </span></i><span style="color: red;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
Nå
fortsetter Peter med å tale om hva håpet innebærer. Vi har en arv i vente. En
arv kan vi ikke fortjene eller gjøre noe som helst for å motta. Og vi bestemmer
ikke selv over hvor stor arven blir. Det er avgjort av den som gir arven. Til
vanlig får vi heller ikke arven før giveren er død, men vi kan få et forskudd
på den hvis giveren ønsker det. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vi
har bare rett til arven om vi er født inn i slekten og hjemmet. Og da betyr det
lite eller intet om vi er gode og snille eller noe annet. Betingelsen er
vanligvis bare at vi er født til den. Og da er den rimelig sikker. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Her
står det at vår arv er gjemt. Det betyr ikke at ingen vet hvor den er. Men
arven er nå på et sikkert sted slik at ingen skal røve den eller fjerne den før
vi får arven. Den er gjemt i himlene for oss. Og himmelen er en sikker
oppbevaringsplass. Meningen er at vi skal få den fulle arven når vi kommer dit.
Det vi har nå, er bare et lite forskudd. Den dagen vi går inn gjennom de
himmelske porter – for å tale i bilder – får vi overrakt alt sammen. Den blir
hentet ut fra lageret og gitt til frelste syndere. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jødene
(israelittene) kjenner til hva en slik arv er. Stamfaren Abraham fikk flere
løfter fra Gud om en arv. De skulle få Kana’ans land til odel og eie, 1. Mos.
15, 18. Når Herren gir et løfte, holder han det, og det er derfor sikkert. Men
arven var aldri sikker eller trygg. Det skjønte de allerede på reisen gjennom
ørkenen. De måtte kjempe for den steg for steg til de var framme. Og det samme
ser vi i vår moderne tid. De har løfte om landet – ”Eretz Israel” – men fienden
er stadig på jakt etter dem. Men med den åndelige arv er det motsatt. Den er
alltid sikker.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Peter
vet noe om dette. Apostlene stod i en særstilling slik at de fikk åpenbaring om
noen av Guds hemmeligheter og skatter i Guds rike. Slik var det f. eks. med
Paulus, i Ef. 3, 4: Når vi leser hans brev, vil vi kjenne hans innsikt i Kristi
evangelium. Peter vet også noe om arven, og nå viser han oss tre ting eller
kvaliteter om den. Han bruker tre adjektiver til det. Men legg merke til at han
beskriver ikke arven med positive ord. Det finnes ikke sterke nok ord på noe
jordisk språk som kan fortelle oss om hva det evige Guds rike i himlene er. Han
må ty til det motsatte og si hva det ikke er. Noen ganger er det nødvendig når
vi skal forklare noe. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
1).
Først sier han at den er <i>uforgjengelig<u>.</u></i> Mye av det som hører
denne verden til, vil forgå etter kort eller lenger tid. Det hender at man
finner gamle skatter nedgravd i jorden for flere hundre år siden. Da hadde de
tatt vare på stasklærne til storfolk og gjemt dem godt for ettertiden. Nå var
det bare en klump med moll igjen. Alt hadde forvitret. Men inni blant finner de
en sølvknapp eller et smykke av gull. Og det er intakt! Det var nær sagt
uforgjengelig jordisk sett. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det
er et svakt bilde på det Peter skriver om her. For han tenker på det som ikke
kan dø og aldri forgå på noen måte. Ingen kan ødelegge denne arven verken med
atombomber eller de frykteligste kjemiske våpen som menneskene rår over i dag.
Og når vi en gang får den i fullt mål i himmelen, kan vi heller ikke miste den.
For der kan vi ikke begå noen synd, hvor liten den enn synes for mennesker. Da
er frelsen vår for evig og alltid. Er det underlig at Guds folk gleder seg til
å nå fram en dag? Vi opplever jo daglig at nesten alt kan bli borte for oss. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
2).
Det neste han nevner er <i>usmittet</i>. Tanken her er at den alltid vil være
fullstendig og helt igjennom ren. Men et slikt ord har vi ikke på våre jordiske
språk. Alt vi tar i eller tenker på ligger det noe syndig og skittent ved. Vi
kan ikke alltid se det, for synden har en stor evne til å forkle seg, dekke seg
og se ut som noe skikkelig vakkert. Men slangen ligger skjult mellom rosene. I
rette øyeblikk dukker den fram og stikker.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det
kan aldri skje i himmelen. Derfor vil vår frelse alltid være ren uten et eneste
fnugg av ondt eller syndig ved seg. Himmelen er på alle måter det motsatte av
denne verden. Slik vi aldri kan misse frelsen i himmelen, vil vi heller aldri
oppleve at skygger kommer og skitner den til. Hele evigheten er den like ren.
Om dette var det presten Wexels sang i 1841: <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<i>”Tenk
når en gang jeg uten synd skal leve, </i><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<i>hver
tanke ren, hver gjerning uten brist. </i><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Når
aldri jeg behøver mer å beve </i><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<i>for
muligheten av en syndig lyst.” </i><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
3).
Peter sier også at arven er <i>uvisnelig</i>. Dette ordet er like uvirkelig for
oss som de andre. For vi er vant til at alt visner og blekner her i vår verden.
Vi mennesker gjør det. Vi taler om ungdommens skjønnhet, om de vakre grønne
spirer om våren og skogen som grønnes litt etter litt. Men hvor mange måneder
går det før alt faller av, blir brunt og sammenkrøket og ubrukelig. Vi er så
vant til vår og høst at det er naturlig for oss. Det er nesten bare svart jord
og hardt fjell som står der alltid som i vikingtida og før. Verden forandrer seg
hele veien. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Peter
kaller den himmelske frelse for uvisnelig. Da har han sagt noe som vi vanskelig
begriper. Der oppe vil ingen ting forandres. Gjennom alle evigheter skal det
være likt – og likevel skal det være like nytt som første gang vi så det! For
uvisnelig betyr at alt er like grønt og vakkert, og like friskt hver eneste dag
(hvis det finnes dager der). Barn og noen tankeløse mennesker har sagt at de
vil ikke til himmelen fordi det blir så kjedelig. De er vant til stadig
forandring og at hele tiden skjer det noe nytt. Da skjønner de ikke at himmelen
er uvisnelig.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Himmelen
er ny og frisk og uoppdaget hvert eneste minutt. Gud er allmektig og kan gjøre
det slik for oss. Derfor gleder vi oss til å komme dit. Den vil aldri tape sin
glans og nyhetens interesse. Det henger for en del sammen med at tilværelsen i
evigheten er tidløs. Det blir ingen kveld eller morgen slik vi kjenner det. Og
heller ingen dager – som nevnt ovenfor. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992078">v. 5</a> <o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="color: red;">dere som ved Guds makt holdes oppe ved troen til den frelse
som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid. </span></i><span style="color: red;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
Men
ennå var Peter i denne verden, slik vi er det nå. Og hele veien ligger farene
på lur. Djevelen går omkring som en brølende løve, sier han i kap. 5, 8. Og han
gjør hva han kan for å sluke de troende. Han bruker så mange krumspring for å
få tak i oss at forstår det ikke rett. Derfor blir mange lurt bort fra Jesus og
arven før de selv er klar over det. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Med
tanke på dette, vet Peter at vi behøver en større og sterkere kraft og makt enn
vi selv rår over. Vi trenger Guds makt. Bare han er i stand til å berge oss
gjennom denne syndens dal vi lever i. Derfor skriver han nå med stor
trosvisshet: Dere holdes opp ved Guds makt. Det er sant om oss alle. Vi blir
bevart i troen alene på grunn av Guds kraftige hånd. Det er troen på ham som
gir oss seier, 1. Johs 5, 4. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Ordet
for å ”holdes oppe” betyr egentlig å være bevoktet som i et fengsel eller en
festning. Det er som en militærvakt som passer nøye på slik at fienden ikke
skal nå oss. Det betyr at de var svake i seg selv og møtte mange fristelser på
veien. Vi kristne er som et spedbarn mot ulver og bjørn. Vi har ingen sjanse.
Da kommer Guds veldige hær og stiller seg rundt barnet og berger oss steg for
steg. Det er vårt eneste håp til å nå fram til målet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og
målet er den frelse som skal bli åpenbart i den siste tid. Den er ferdig, og
ved troen har vi tatt imot frelsen. Men frelse betyr her den endelige frelse
når vi stiger inn gjennom himmelporten. Og det skal skje i den siste tid. Peter
ser altså framover mot Jesu gjenkomst og de siste dager av evangeliets tid.
Ingen kjenner tiden for dette, vi må hele veien leve i troen <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Den
åpenbaring som skal skje da, vil vise oss frelsen og Guds rike på en ny måte i
forhold til nå. Her ser vi bare som i et speil – da skal vi se alt klart og
fullstendig. Det blir nok mye større enn vi kan forestille oss her i tiden. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Gleder
og prøvelser – og tro.<o:p></o:p></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992079">v. 6</a> <o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="color: red;">Derover jubler dere, om dere enn nå – når så skal være – har
sorg en liten stund ved mange prøvelser, </span></i><span style="color: red;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
En
kristen vil ofte ha to motsatte erfaringer i livet. Selv om de er så ulike som
vel mulig, hører de likevel sammen i kristenlivet. De som er utenfor den
kristne tro, kan ikke forstå det og vil stille seg undrende til slik tanker. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Som
et troende menneske opplever vi en ny og dyp glede over å høre Jesus til. Noen
ganger blir det en jublende glede, det renner over når frelsesverket og målet
som venter oss går opp for hjertelivet. Tenk det er slik: Jeg er en synder på
alle måter og helt uverdig til å være hos den hellige Gud. Likevel får jeg tro
at jeg er et Guds barn, og det er alt av nåde og derfor ufortjent. Skulle jeg
ikke da kunne bryte ut i lovsang og takk til Gud! <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og
midt i en slik glede og frelsesfryd møter vi motgang. Det er det uforståelige.
Vi har sorg fordi vi møter mange slags prøvelser. Det er ulike slag av motgang
fra forskjellige kanter. Det må vi se litt på nå. Først er det viktig å skille
mellom prøvelse og fristelse. Det første er gjerne en test som Gud tillater for
å prøve oss og styrke oss i troen, mens fristelsen er fra djevelen for å føre
oss til fall og få oss bort fra Gud. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">En hovedsak i prøvelsen er at troen blir prøvd, og
med det de som tror. Slik opplever de troende en lidelse som ikke alle kan se.
Det er ikke lett å være en kristen. Vi får sorg, anfektelse og motgang som
verden ikke aner noe om. Og dette kommer i tillegg til de vanlige sorger og
motganger som hører menneskelivet til. En herlighetskristendom i den betydning
at alt er herlighet og glede for en kristen, eksisterer ikke. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Peter kjente til dette. Han kunne nok aldri glemme
den påsken med Jesus da han valgte den letteste veien. Som kristen fikk han
oppleve det flere ganger å komme i fengsel, Apg. 4,3, og han vitnet frimodig om
hvem som var hans autoritet 5, 29. Når det står mye om lidelse i Peters brev,
kommer det delvis av at han taler av egen erfaring. Da er det grunn til å lytte
til ham. Legg først merke til et par ting han sier her:</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">a) Lidelsen er kort, kap. 1, 6; 5, 10. Vi opplever
gjerne slike tider intense og lange. Men i det evige lys og perspektiv blir det
noen øyeblikk. Ingen ting kan være så tungt å bære som trengsler. Da er det
godt å tenke at det tross alt bare er en kort stund.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">b) Det er prøvelser av mange slag. I eldre
oversettelser stod det: allehånde prøvelser. Med det er ment at vi opplever
mange ulike slags prøvelser, og de kommer på mange måter. Ikke alle kristne får
de samme lidelsene eller like mye. Gud ser hva den enkelte tåler og deler ut
etter det. Og det er noe vesentlig sant i diktet av Nordahl Grieg der det står:
"Det er de beste som dør." Det er ofte de ”gode” og åndelige kristne
som tåler motgang best og som smaker mest av den.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Her vil vi nå spørre: hvorfor må de kristne lide
slik? Og hva slags lidelser er så spesielle for de kristne? Vi vil altså ikke
tale om de trengsler som alle mennesker får, fordi vi er mennesker. Her taler
vi bare om de spesielle kristne lidelsene.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">1) Først må vi lide fordi vi er kristne, kap. 3,
14; 4, 14.16; 2. Pet. 1, 4. Vi er blitt nye skapninger i Kristus ved troen. Vi
er født inn i Guds familie og fått et nytt mål med nye interesser og oppgaver.
Men vi bor midt i en verden som har sagt farvel til Gud og innerst inne hater
ham. Derfor vil verden aldri forstå en kristen, og vil heller ikke tåle ham når
han reiser rent flagg. Lidelsen kommer derfor når troen er ekte og sann og vi
ikke slår av på "kravene". </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Slik lidelse møter vi ofte i form av spott og hån,
flir og kanskje harselering. Noen ganger og noen steder blir det direkte
forfølgelse og konfrontasjon, slik det har vært mye av i kommunistiske og
muslimske land. Fra kirkehistorien vet vi at det var mye direkte forfølgelse i
Romerriket. De kristne ville heller dø enn å nekte sin Frelser.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">I dette lyset skal vi forstå ordene i kap. 2, 12
og 15: vi skal leve rent og godt i verden for å vinne noen for Gud ved det.
Ufrelste menn kan faktisk bli vunnet for Gud ved at en frelst kone lever rett,
kap. 3, 1f. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">2) En kristen har også lidelse når kjøttet
fristar. Kjøttet er den gamle natur som aldri vil bøye seg for Gud. Derfor blir
kristenlivet en livslang kamp mot vondskapen i oss. Synden blir en lidelse for
en kristen. Han kan ikke elske synden, men hate den. Rom. 8, 13. Vi vil aldri
klare å utrydde synden i oss en gang for alltid. Fristelsen innenfra vil stadig
komme igjen. Som kristne har vi en ny natur. Vi er født på nytt til et liv med
Gud. Samtidig har vi den gamle, kjødelige natur i oss. Og de står hverandre
imot, sier Paulus. Gal. 5, 17. Enhver ærlig kristen opplever sannheten i det.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">3) Djevelen frister en kristen, kap. 5, 8. Han
både lokker og tvinger for å få fram sin vilje. Målet hans er alltid å føre oss
til fall. Til dette benytter han ofte mennesker som stiller seg villige i hans
tjeneste. Noen ganger skjønner de ikke selv at de går Satans ærend. Peter hadde
selv gjort det en gang, og visste vel hvorledes det var. Mat. 16, 22-23. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Når vi så ligger igjen på slagmarken og har gitt
etter for fristelsen, sier Satan: det nytter ikke for deg, bare se hvor lett du
faller!</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">4) En kristen har også lidelse for den ufrelste
verden. Han vet at alle utenfor Kristus går fortapt. Og det skaper lidelse i
ham - et sinn som lengter etter at de skal oppleve frelse. Paulus hadde det.
Han taler om samfunnet med Kristi lidelser i Fil. 3, 10. Og det betyr bl.a.
dette. Og i Rom. 9,1f og 10,1f finner vi sterke ord om hvorledes han vil vinne
noen av sine for Kristus. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Gud tar ikke lidelsen for sjelene fra oss. Kristus
må ha noen gråtende og lidende hjerter på denne jord. Det er misjonssinnet.
Ordet om korset må ut til nye folk. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Vi kan bli sløve og trette. Nytter det å arbeide
mer? Slike tanker kommer til mange i dag også. Men det er Satans verk. En rett
kristen har nød for andre, både her hjemme og der ute.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">5) Vi kan nevne enda en sak: en våken kristen vil
se når frafallet kommer både hos de nære kristne og ute i folket. Da kommer en
lidelse for at vekkelsen må komme, slik at Guds folk får et klart bibelsyn.
Uten det blir heller ikke det kristne livet rett. Derfor må en kristen alltid
kjempe for en hel bibel. Det kan også koste noe for kjøtt og blod. 2. Tim. 4,
3.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992080">v. 7</a> <o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="color: red;">for at deres prøvede tro, som er meget kosteligere enn det
forgjengelige gull, som dog prøves ved ild, må finnes til lov og pris og ære i
Jesu Kristi åpenbarelse, </span></i><span style="color: red;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Peter skriver nå noe om hensikten med prøvelsen,
at Gud noen ganger tillater at enkelte kristne ble særlig hardt prøvet også.
Det har noe med at troen må bli sterkere og mer holdbar. Derfor må vi si noe om
den kristne tro her.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">For troen er en hovedsak i Bibel og kristendom. Og
Luther førte denne hovedsaken tilbake til de kristne. I lang tid hadde de
katolske lærde talt om gjerninger og tro. Menneskene skulle samarbeide med Gud
for å bli frelst, het det gjerne. Denne korte og presise setningen ble et
varemerke for luthersk kristendom: Ved tro alene, på latin heter det: <i>sola
fide</i>. I dette brevet finner vi troen omtalt flere ganger. Vi har allerede
møtt troen i v. 5, og vi møter det igjen i v. 7, 8 og 9 og senere. Vi taler nå
om den frelsende tro, ikke noe antagelse eller kanskje eller et usikkert håp.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Å tro er å få, og å ta imot, uten å hjelpe til.
Tro er tiltro til ham som gir. Troen er det motsatte av gjerninger og egen
innsats. Paulus skriver slik: Den som ikke har gjerninger, men tror på ham som
rettferdiggjør den ugudelige. Han får rettferdigheten tilregnet fordi han tror.
Rom. 4, 5. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Derfor er troen en veldig makt. Jesus sa at den
faktisk kunne flytte fjell, Mat. 17, 20 (21,21). Ja, troen kan gjøre det som er
mye mer: seire over verden og nå fram til Guds himmel. Troen er den største
makt i verden.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Men troen er ikke en slags ny gjerning eller en
prestasjon, noe jeg må få til. Troen er tillit. Det er å gi seg selv og alt en
har i Guds hånd. Derfor er det egentlig den Allmektige Gud selv som gjør alt
for den troende. Og derfor får han æra for alt.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og
da er vi tilbake til vers 7: Den er meget kosteligere enn det forgjengelige
gull, som dog prøves ved ild. Troen er noe verdifullt og kostbart. Derfor
formaner Bibelen så ofte til at vi skal ta vare på troen. Den er ikke et
tilbakelagt stadium for en kristne, noe han blir ferdig med etter noen år som
troende. Han fortsetter å tro hele veien. Derfor kalles vi troende – det er et
fint navn på Guds barn. Det viser at vi er avhengige av Gud og alltid stoler på
ham. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vi
vet at gullet må renses for slagg. Da går det inn i smelteovnen. Denne
prosessen bruker Peter for å si noe om prøvelsen. Den kan være smertefull, og
vi synes at alt brenner opp og vi har intet igjen. Og det er sant. Vi står
ribbet tilbake – med bare en ting: tilliten til at Gud vil ta seg av oss. Og
det er troen. Da er det som Luther sier: ”Vi er renset mer og mer helt til vi
dør. Ingen gjerning kan gjøre det for oss. For hvordan kan en ytre gjerning
rense hjertet i vårt indre? Men når troen er prøvet slik, må alt det falske
forsvinne.” Også Luther regnet altså med at denne prosessen varte livet ut. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og
det skjer sier Peter, for at troen må finnes til lov og pris og ære i Jesu
Kristi åpenbarelse. Når Jesus kommer igjen og henter sine, skal det vise seg at
Gud selv anerkjenner disse troende og Jesus går god for dem og sier: De er mine
venner. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992081">v. 8</a> <o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="color: red;">han som dere ikke har kjent og dog elsker, han som dere nå
ikke ser og dog tror på, og derfor fryder dere med en usigelig og herliggjort
glede, </span></i><span style="color: red;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
Felles
for alle troende etter aposteltida er at vi har aldri sett Jesus med våre øyne
og kjent ham som menneske, slik noen av de frøste kristne gjorde. Likevel
elsker vi ham og tror på ham, sier Peter. Det er nettopp troen. Vi tror det vi
ikke ser, for Guds Ånd har overbevist oss om hvem Jesus er. Hebr. 11, 1ff. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og
dette åndelige møte ved troen skaper et nytt liv i oss, og det gir oss en ny
fryd og glede som ingen i verden kan forstå. V. 8 og kap. 4, 13. Derfor må vi
gjenta noe om gleden i Herren her. <span style="letter-spacing: -.1pt;">Midt i
lidelsen kan altså en kristen være glad. Her er vel helst tenkt på lidelsen fra
verden og Satan. Denne glede er usigelig. Den kan ikke tolkes med ord eller
forklares. Prøv og forklar verden hvorfor du er glad midt i motgang! De vil tro
du taler over deg. Det er som å forklare forskjellen på rødt og blått for en
blindfødt. Han aner ikke hva du snakker om. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Den er også herliggjort, himmelsk og ren. For
dette er ikke menneskeverk. Dette er Guds rike. Ved troen har du sett og
opplevd en liten del av selve himmelen. Dette er ikke lett å forklare for noen.
Men la oss glede oss over det så lenge vi kan. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Peter sier det rett ut: de vil undre seg, kap. 4,
12. Men i dette blir trua lutret og renset. Hva blir så løsningen på denne
gåten og spørsmålet om hvorfor vi må lide? Og hva skal vi gjøre i en slik
situasjon. Vi kan lett tenke at vi gir opp alt sammen. Kap. 4, 19 gir et svar:
Vi skal overgi vår sjel til Gud - og så gjøra det gode. Det gjorde Jesus, kap.
2, 23. Gud som ser alt, vil også dømme alt på rett vis til rett tid. Vi må ha
tid til å vente på dommens dag. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Jeg har ofte hatt bruk for dette. Og så var det
fredfullt å lære denne lekse: ha tid å vente på Guds tid. Amen.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992082">v. 9</a><o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="color: red;"> når dere vinner fram
til endemålet for deres tro, sjelenes frelse. </span></i><span style="color: red;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
Det
er ikke tilfeldig at Peter minner dem om målet for livet og troen nettopp her.
Sjelenes frelse er her uttrykk for den endelige frelse i himmelen. Det må de
kristne aldri tape av syne. Det kan skje både i medgang når alt er ”på topp” og
gleden fyller hjerte og sinn. Men det kan også skje i motgangen og lidelsen og
kampen. Et ubefestet sinn som bare ser på dette livet, vil lett tenke slik: Jeg
orker ikke mer av dette. Det får gå som det vil. Jeg gir opp og går tilbake til
verden – akkurat slik israelittene talte i ørkenen: Vi hadde det bedre i Egypt.
Folk glemmer så lett. Derfor må vi påminne hverandre om målet. Gjennom alt
gjelder sjelens frelse. Vi må nå fram, ellers er alt her på jorden forgjeves.
Jesus sa det: Hva gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men tar
skade på sin sjel. Mat. 16, 26. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Guds
ord.</b><o:p></o:p></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992083">v. 10</a><o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="color: red;"> Om denne frelse var
det profetene gransket og ransaket, de som spådde om den nåde som dere skulle
få, 11 idet de ransaket hvilken eller hva slags tid Kristi Ånd, som var i dem,
viste fram til når han forut vitnet om Kristi lidelser og om herligheten deretter;
</span></i><span style="color: red;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<i>.</i><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Her og i v. 23-25 taler Peter sterkt om Guds ord,
slik han også gjør i det andre brevet sitt, kap. 1, 20-21. For oss er det
sterke vitnesbyrd om Bibelen. Den er Guds ord. Har denne gamle boka noe å si
til oss i dag?</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Bibelen er kilde til all sann kunnskap om frelse.
Både hedninger og humanetikere er på villspor her. Deres utgangspunkt er feil
og da blir resultatet også feil. Gud må være utgangspunkt for at målet skal bli
korrekt. For her vi å gjøre med åndelige spørsmål. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Det har alltid vært strid om Bibelen. Djevelen er
interessert i å ta Bibelen fra oss. Han gjør det oftest nå ved å ta troen på
Bibelen fra oss. Ikke all teologi har bygget opp om en hel Bibel. Ny-liberale
retninger tar noen ganger tilliten til Ordet fra folk uten at tilhørerne selv ser
det. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Men alt raser sammen under oss uten en hel Bibel.
Den er som en solid grunnmur. Hva skal vi gjøre uten den? Peter skriver noe
viktig om Guds ord her. La oss stanse ved det.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="letter-spacing: -.1pt;">Profetene gransket skriftene. v. 10-12.</span></b><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Det er underlige ord, men de sier en god del om
hva Skriften er og hvorledes vi skal forstå den. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="letter-spacing: -.1pt;">Profetene spådde om frelsen</span></b><span style="letter-spacing: -.1pt;">, sier Peter. I GT er det mye profeti, både av
åndelig karakter og om politikk. Her er Messias-profetiene det mest aktuelle.
Salme 22 er en kors-salme, Jesaja er evangelisten i GT og Sakarias taler både
om påske og endetiden. Dette er de største og dyreste løfter, 2. Pet. 1, 4. Ved
dem får vi del i frelsen, ja i guddommelig natur.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Her har det vært mye strid og kritikk. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="letter-spacing: -.1pt;">Profetene forstod ikke det de talte og skrev om</span></b><span style="letter-spacing: -.1pt;">. De gransket og ransaket skiftene, men fant ikke
den endelige og rette betyding. De spurte etter hva tid profetiene talte om.
Var det lenge til? Og dernest hvorledes den tiden var. A. Barnes nevner at
ordet kan oversettes med "hvem, hva slags person" ordet taler om. De
tenkte altså slik: hvem er Messias, og hva tid kommer han? </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Det var særlig Kristi lidelse de tenkte på.
Kanskje noen av dem faktisk forstod at Kristi lidelse var det største? Her
tenker vi helst på Jes. 53. Her er forsoningen hovedsaken, Messias skulle ta på
seg all verds skyld. Men de så også noe av herligheten etter dette.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992084">12</a><o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="color: red;"> for det ble dem
åpenbart at de ikke tjente sig selv, men oss, med dette som nå er blitt
kunngjort ved dem som har forkynt dere evangeliet ved den Hellige Ånd, som ble
sendt fra himmelen – dette som englene attrår å skue inn i.</span></i><span style="color: red;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="letter-spacing: -.1pt;">Profetene så noe mer</span></b><span style="letter-spacing: -.1pt;">: at dette ikke var for dem. Det de talte om var
for en annen tid, v. 12. Det betyr altså at GT er for oss og taler om den
evangeliske tid. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="letter-spacing: -.1pt;">Englene lengter etter å få se inn i evangeliet.</span></b><span style="letter-spacing: -.1pt;"> De er uten synd og forstår ikke hva ordet om
forsoning og syndforlatelse er. Dette viser at evangeliet er stort, så stort at
himmelske engler ønsker å forstå det. Englene vet litt om dette, men kjernen i
evangeliet er ukjent. "For de som ikke kjente synd, ei vet hva frelse
er."</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vi
ser også av dette verset at vi får kjennskap til evangeliet når noen forkynner
det for oss. Men det er ikke bare ordene som teller. Forkynnelsen er viktig og
nødvendig til alle tider, men den må skje ved Ånden. Bare den kan gjøre Ordet
levende både for forkynneren og for tilhørerne. Ellers blir det bare teori. Mon
ikke det er tilfelle mange ganger i dag?<o:p></o:p></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992085">V. 13-17</a> <o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="color: red;">Derfor, omgjord deres sinns lender, vær edrue, og sett deres
håp fullt og fast til den nåde som blir dere til del i Jesu Kristi åpenbarelse!
14 Som lydige barn skal dere ikke skikke dere etter de forrige lyster i deres
vankunnighet, 15 men vær, etter den Hellige som kalte dere, også dere hellige i
all deres ferd! 16 for det er skrevet: Dere skal være hellige; for jeg er
hellig. 17 Og når dere påkaller som Fader ham som dømmer uten å gjøre
forskjell, etter enhvers gjerning, da ferdes i frykt i deres utlendighets tid, </span></i><span style="color: red;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">I dette avsnittet finner vi noen av de sterkeste
ord om kristenlivet og dermed om helliggjørelsen på det praktiske plan. Peter
skriver både om Jesus død som grunnlaget for kristen tru, om Guds ord der vi
finner ordet om frelse, om gjenfødelsen og målet for troen. Nå kommer han til
selve livet. Hvorledes skal jeg leva det? </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Da taler han om et hellig liv. Og det er ikke
selvsagt for oss. Det kommer ikke automatisk om jeg har en sann tro på Ordet og
er blitt født til et nytt liv. Nei, "her gjelder kjempe, ja trenge seg
fram, ellers ei himlen du vinner".</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Ordet hellig har to sider: utskilt fra verden og
innvidd til Gud. Søndag kaller vi en hellig-dag, og det illustrerer godt dette
ordet. Denne dagen skulle være utskilt fra de andre dagene og ikke benyttes til
arbeid og pengejag. Den skulle derimot være innvidd til Guds ord og samværet
med de troende. – Men er den alltid det? Slik er det også med det hellige livet
for en kristen. Gud har en mening med det.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Spørsmålet blir nå: når Jesus sitt mål med oss?
For å hjelpe oss i dette, kommer apostelen nå med flere formaninger til de
troende. Og målet er et hellig liv her på jorden. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Først må vi vite dette: <i>I Kristus er vi hellige</i>
og fullkomne.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Dette kan vi kalle den objektive hellighet, og den
gjelder for Gud og er synlig i himmelen. Det er en skjult hemmelighet på
jorden, men åpenbares for troen. Vi får del i Guds hellighet, Hebr. 12, 10. I
denne betydning er alle kristne 100 % fullkomne, vi er helt innviet til Gud.
Det mangler ingen ting.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Det er dette Pontoppidan skriver om slik:
"Gud av bare nåde frikjenner en botferdig og troende synder både fra
synden og dens straff, og i stedet tilregner ham Kristi rettferdighet. Ja,
anser ham i Kristus som om han aldri hadde syndet." Han skriver om dette
under rettferdiggjørelsen, men han regner det som en del av selve
helliggjørelsen i vid betydning (sp. 486). I denne betydning kan
helliggjørelsen sammenlognes med rettferdiggjørelsen</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Og vi har mange skriftord som sier dette. I vår
tekst v. 15-16 skriver Peter at Gud er hellig, derfor skal vi være hellige. Det
er sitat fra 3. Mos. 19, 2 og 11, 44. Det var skrevet til israelitter, og her
viser Peter at det samme gjelder for oss kristne. Om dette sier Luther til
denne teksten: "Fordi jeg er din Herre og Gud, og dere er mitt folk, må
dere være lik meg... La Gud alene regjere, leve og arbeide i dere. Da er dere
hellige slik Han er hellig." </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Paulus skriver til de kristne i Efesus og sier:
Til de hellige i Efesus - som tror på Kristus (Ef. 1,1). De hellige er altså de
som tror på Kristus. Det samme ser vi i 1. Kor. 1,2. Der kaller han de kristne
"de som er helliget i Kristus Jesus, kalte, hellige". Og vi vet at de
kristne der ikke var fullkomne i livet. Likevel var de hellige. Og
hemmeligheten til det finner vi i 1. Kor. 1, 30: ”Kristus Jesus... han som for
oss er blitt... helliggjørelse.” </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Jesus død og forsoning gjorde oss hellige.
"Ved denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret
én gang for alle", og "for med ett offer har han for alltid gjort dem
fullkomne som blir helliget" (Hebr. 10, 10. 14). "Hva Jesus har meg
givet, gjør meg for Gud så kjær." Det er han som er vår hellighet, og vi
har ikke noen ære av det. Det er oppfyllelsen av hans bønn: "Jeg helliger
meg for dem, for at også de skal være helliget i sannhet" (Joh. 17, 19
NO-30). Denne bønnen er oppfylt. Vie er fullstendig frelst i Jesus og
"lik" Gud i denne meining. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Dernest: Vi blir formanet til <i>å leve hellig</i>.
Og her må vi skille den tydelig fra rettferdiggjørelsen. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Den objektive helliggjørelse er bare synlig for
Gud. Våre naboer og arbeidskamerater legger ikke merke til det. De ser bare
hverdagslivet vårt. Det er om dette den gamle klokkerbønnen ble lest og bedt
hver søndag: Å forbedre meg hver dag i et hellig liv og levnet. Og det er dette
Peter skriver om i v. 13f. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Om dette skal vi først si dette nå:</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">– Vi blir aldri ferdig med det. Det er en prosess
som varer livet ut. Jeg må stadig videre i dette. Slik ordet hellig betyr å
være utskilt og innvidd, slik vil kristenlivet alltid være preget av å skille
lag med det verdslige og en ny innvielse til Gud. Det verdslige er gift for oss
kristne som lett tar det åndelige livet av oss. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Denne side ved helliggjørelsen er da å "bli
bedre" i det ytre. Vi blir aldri bedre eller gode nok i forhold til
frelsen. Den er og blir av nåde for Kristi skyld. Men vårt ytre liv kan bli bedre.
Her må vi legge av syndige vaner og feil som ødelegger for oss selv og for
andre. Det gamle menneske, "kjødet", skal legges av og dø, og vi skal
kle oss i det nye, sier ordet. Ef. 4, 22. 24; Kol. 3, 5-8.12. Det betyr å leve
etter Guds vilje og la vår egen vilje dø. Dette har vi for lite av i vår tid.
Mange degger for mye med sin egen vilje og lyst. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Og dette er summen av Peters ord: Dere skal være
hellige, v. 16. Blir vi noen gang ferdige med det? I Hebr. 12, 14 er skrevet:
"Jag etter helliggjørelse". Uten denne kampen vil gudslivet dø. Her
skal vi altså lære oss å være nøye i pengesaker, med ordene våre og vreden.
Tida vår er Guds eiendom, det er følelsene våre og alt vi elles eier. Peter
bruker flere ord om dette her:</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Først:
<i><span style="letter-spacing: -.1pt;">Spenn beltet om livet</span></i><span style="letter-spacing: -.1pt;">, eller: omgjord deres sinns lender, v. 13. De
brukte lange, vide kjortler på den tida, og det kunne hindre en rask gang eller
i arbeidet. Derfor måtte de binde kjortelen opp med beltet når de arbeidet
eller var på reis. Jfr. Ef. 6, 14. Slik skal en kristen alltid være rede til å
gå for Jesus og tjene han. Kanskje ville vi heller sagt det slik: brett opp
armene og ta fatt. Denne formaningen viser til sinnet, om å være rede i tanke
og sinn. Det betyr at vår tanke og hjerte ikke må være bundet eller påverket av
denne verden.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Luther har en annen forklaring på dette ordet. Han
sier at kilden for barna er livet ("vår lend"), og derfor taler ordet
om renhet. Slik en jomfru er fysisk ren og skyldfri, er sjelen åndelig ren ved
troen. Ved den blir vi Kristi brud. Men hvis vi faller fra i falsk lære eller
synd, blir vi ødelagt. Derfor blir avgudsdyrking kalt hor i Bibelen. Det er
også noe vi må tenke gjennom.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="letter-spacing: -.1pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.</span><span lang="NO-NYN"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="letter-spacing: -.1pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Dernest taler
ordet <i>å være våkne</i> (NO-85) eller <i>edrue</i> (NO-38 og NO-88). </span><span style="letter-spacing: -.1pt;">Å være edru betyr konkret å ikke drikke vin eller
alkohol. Så sant som det er, viser vel også dette ordet til vårt sinn og tanke.
Og det er et godt bilde: alkohol tar bort kontrollen over oss. En full mann kan
gjøre dumme ting han senere angrer sårt på. Han hadde ikke evne til å se konsekvensene
av det han gjorde og lot seg rive med av egne og andres ideer. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Åndelig edru er den som har kontroll over
syndelystene og ikke lar impulser styre livet. Han er verken i religiøs ekstase
eller moralsk uansvarlig. Han våker over sitt eget liv. Å være edru og våke er
to sider ved samme sak. "Den som er rett edru og våken, som uforstyrret og
uanfektet av denne verdens ting, er stille for Gud og med samlet sinn, kaster
av kjødets treghet og river seg løs fra sin egen ånds innbilning, og vender alle
sitt sinns krefter til den himmelske arven, sitt tros mål som er sjelens
frelse" (W. F. Besser). </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Videre skulle vi <i>sette vårt håp fullt og fast
til den nåden</i> vi får når Kristus kommer igjen. Han mener at de ikke må bli
trette og gi opp når prøvelsene kommer. Og de måtte ikke mista håpet som
evangeliet gir, men holde fast ved håpet om endelig frelse så lenge de er på
jorden. Et bibelsk håp er noe mer enn et ønske eller en drøm om å nå fram. Det
er viktig å se at vi setter v åt håp til en nåde vi får ved Jesu komme. Alt er
nåde i gudslivet. Og vi behøver den hele veien. Men også det å bli ønsket
velkommen inn i himmelen, er nåde. Heller ikke det har vi fortjent. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Alle disse tre formaningene skal virke sammen: Vi
både spenner beltet om livet, er våkne og edrue og holder håpet levende. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Ei fjerde formaning kommer nå: Vi skal være <i>lydige
barn</i>, v. 14. Og her er vi kanskje inne i kjernen av den praktiske,
hverdagslige helliggjørelsen. Som ufrelste var vi ulydige og vantroende. Og det
skjedde egentlig i uvitenhet, står det. Som kristne er vi født på nytt inn i
Guds familie og har fått Gud til Far med hans natur (2. Pet, 1, 4). </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Av det følger at det skulle være naturlig for oss
å lyde vår himmelske Far. Barn kan være ulydige og vrange, det er heller ikke
ukjent for Guds barn. Derfor kommer en oppfordring her som sier: Dere er
faktisk lydige barn, fordi troen er lydighet, som Luther understreker. Men da
er det viktig, sier Peter, at de ikke lenger følger de syndige lystene slik som
før. Meningen er den samme som i Rom. 12, 1-2: Skikk dere ikke lik denne
verden. Det er ikke de verdslige som skal sette standarden for Guds barn. Det
skal Bibelen og Guds vilje gjøre. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Vi legger merke til at de sterke ordene om
helliggjørelse kommer umiddelbart etter talen til lydige barn. Denne side ved
helliggjørelsen er lydighet mot Gud og hans vilje. Så skarpt må vi si det. Den
som altså forakter formaningen til et nytt liv, kan ikke leva i
helliggjørelsen. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">I v. 15 skriver Peter om det forbilde vi har for
helliggjørelsen: Gud selv er hellig, derfor ber han oss også om å leve hellig.
Det er virkelig sterke ord. Her er det ingen mulighet til å slå av på Guds
vilje med oss uten å gjøre vold mot Guds ord. Vårt kall er etter, eller i
samsvar med hans forbilde. Som Tr. Bjerkrheim peker på i Bibelverket, lød det
samme budet til Guds folk allerede i den gamle pakt, v. 16. Jfr. 3. Mos. 19, 2
og kap. 20, 7. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Denne sammenligningen gjør at vi kan ikke si med
rette at vi nå lever i den evangeliske tid og er fri alle ”bud og regler”. Gud
sier tydelig hva han venter av oss her. Og det er ikke loviskhet å ta slike ord
på alvor når vi bare husker at det her gjelder helliggjørelsen og ikke
rettferdiggjørelsen og vår frelsessak hos Gud. Den er alltid av nåde. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">En ting til nevner Peter: Ferdes i frykt for Gud
den tid dere er her som fremmede, v. 17. Dette kommer rett etter ordet om
helliggjørelse. Den som har den rette frykt for Gud, vil være lydig. Misser vi
denne frykten, lukker han oss ute frå sitt rike og arven. Ef. 5, 5. 2. Kor. 5,
10. Gud dømmer uten å ta hensyn til mennesker. Gud er upartisk og 100 %
rettferdig.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Mest hele resten av brevet er nå en videre
forklaring på det hellige livet, til kap. 5, 11. Det skal vi se mer på senere.
Peter taler om hvorledes vi må legge av synden og leve et rett liv både i
samfunnet og i hjemmet og blant de kristne. Vår sorg som kristne er at det
lykkas så sørgelig lite. Vi har så mange svikt i hverdagskristendommen vår.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Og når vi så er hjemme i himmelen, skal vi bli
fullkommen hellige i all vår ferd, det vi ikke klarte å oppnå her i verden. Og
det har vært vår sorg hele veien. Men da skal vi se Jesus ansikt til ansikt, og
da skal vi bli ham lik, sier Johannes, 1. Johs. 3, 2.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Dette hadde W. A. Wexels sett inn i da han skrev:
- Tenk når engang jeg uten synd skal leve …</span><o:p></o:p></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992086">18</a> <o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="color: red;">for dere vet at dere ikke med forgjengelige ting, sølv eller
gull, ble løskjøpt fra deres dårlige ferd, som var arvet fra fedrene, 19 men
med Kristi dyre blod som blodet av et ulastelig og lyteløst lam, </span></i><span style="color: red;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Disse sterke ordene om at vi er frikjøpt med Jesu
blod, er egentlig et argument for det kristne liv i versene foran. Og det er
sant: her ligger framfor alt kraften til et hellig liv. A. Barnes sier om dette
verset slik: "Det finnes ikke en mer effektiv vei til å få de sanne
kristne til å hellige seg helt til Gud, enn å vise til at de ikke tilhører seg
selv, men er blitt kjøpt med Kristi blod."</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">I dette avsnittet vil vi nå se litt på dette
mektige grunnlaget for et sant kristenliv: Jesu blod og død. Det står alltid i
relasjon til synd. Derfor får vi to hovedemner her: synd og frelse. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Synden er bakgrunnen for at Jesus måtte dø. Synden
er det største problem i verden. Ingen ting er så alvorlig som det, og ingen
ting får slike konsekvenser. Likevel opplever vi at mange ikke vil tale om det
eller ønsker å få et bibelsk rett syn på saken. Men slik vil en også lure seg
selv.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Først: Vi er syndere <i>ved arv</i>. Det lærer
Peter oss her, v. 18: det tomme livet – eller den dårlige ferd - dere arvet fra
fedrene. Her blir vi ført tilbake til Adam i Edens hage og syndefallet. Det er
ikke bare tale om en påverkning av de nålevende eller nærmeste fedre og
familie. Det er tale om en arv i kjøtt og sinn. Ett menneskes fall ble til
fordømmelse for alle mennesker, skriver Paulus (Rom. 5, 18). Da Adam og Eva tok
av frukten på treet, ble de skilt fra Gud og jaget ut av hagen. Det betyr at vi
er utenfor Guds rike fra fødselen av. Av natur er vi fiender av Gud. Selve vår
natur er syndig og uren. Og hvorledes kan en slik natur (kjødet) gjøre det som
er rett? Om vi ville gjøre det gode, kunne vi det ikke. Vår natur var ikke bra
nok og ikke i stand til å gjøre noe godt som holder prøve for Gud.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Så alvorlig er synden.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Og: denne syndige natur fører til <i>syndig
handling</i>. Kjødet hindrer oss ikke bare i å gjøre det gode. Vi gjør også det
vonde. Peter visste det, han hadde prøvd det selv. Alle troende har smertelige
erfaringer og minner om synder vi gjorde. Det kunne være direkte mot Guds bud
der vi brøt hans befalinger og vilje. Eller det var forsømmelse av noe vi burde
gjøre. Synden kan være grov i menneskers øyne, eller tilsynelatende fin og
uskyldig. I Guds tanke er synden alltid synd uansett hva vi mener om den. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Derfor behøver alle mennesker frelse, om det skal
gå dem vel til slutt. Frelsens grunn har Jesus sørget for. Han har frelst oss
fra synden. Det kommer tydelig fram i dette ordet: Vi er frikjøpt, ikke med
forgjengelige ting, sølv eller gull, men med Kristi dyre blod. Han var
offerlammet som ga seg selv for hele menneskeslekta. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Dette betyr: Jesu død er vår frelsesgrunn. Da han
hang på korset, sonet han all synd og skyld og betalte skyldbrevet. Ingen ting
var utelatt. Flere ord i dette brevet viser det. Og det forklarer hva
oversprengning er (v. 2), så langt det går an med ord. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Prisen er høy, v. 18-19. Det fantes ingen ting på
jord som kunne betale våre synder eller løse oss ut av trældommen under synden
og loven. Det er betydningen av ordene "forgjengelige ting, sølv eller
gull". Det er same sak som Ef. 2, 2-3: Vi var av natur vredens barn. Og
den har tatt makten over menneskene slik at vi gjør synd og vil synde. Vi er
treller under synd.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Og trellen måtte kjøpes fri. Derfor er ordet her
nettopp det ordet som er benyttet om slik handel (lytron). Kristi dyre blod var
"betaling" og det løste oss ut og satte oss i frihet. Jesus var
offerlammet, den eneste ulastelige og lyteløse i verden. Ofringene i GT var
bilder på det og pekte fram mot det siste offer som skulle komme. Jes. 53. Joh.
1, 29. Her var det Guds Sønn som måtte dø for ugudelige. Derfor var prisen så
høy. Og derfor kan Peter skrive i neste brev om "den dyre tro", 2.
Pet 1, 1. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Den er grunnlagt på det største offer i verden: at
Gud ga sin egen Sønn for syndere. Men Jesus seiret over synden og døden: Gud
vakte ham opp fra de døde og ga han herlighet, v. 20-21. Ja, han var til før
verda ble skapt og ble åpenbart for vår skyld. Jesus var evig fordi han var
Gud. Derfor kunne ikke døden holde på ham. Apg. 2, 24. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Senere i brevet finner vi flere andre ord som
taler om frelse og hva Jesus gjorde for oss, kap. 2, 24; 3, 18; 4, 1. Det er
grunnvollen for troen og det egentlige innholdet i kristendommen. Det er dette
vi må bygge på og holde fast ved. Da står vi djevelen imot, kap. 5, 8-9.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992087">20</a> <o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="color: red;">han som forut var kjent, før verdens grunnvoll ble lagt, men
ble åpenbart ved tidenes ende for deres skyld, </span></i><span style="color: red;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
Her
får vi enda flere opplysninger om Frelseren. Han var kjent, står det, før
verdens grunnvoll ble lagt. Det er uttrykk for evigheten. Da var Jesus til, og
det viser at han er Gud. Han var forut kjent – på engelsk (KJ) står: forut
bestemt. Tanken er at Guds frelsesplan var utformet og forsoningen for våre
synder var bestemt før skapelsen. Den samme tanke får vi i Ef. 1,4: Utvalgt oss
i ham før verdens grunnvoll ble lagt. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men
alt det som skulle skje var ikke tydelig for folk. Det var bare Israels folk
som fikk profetier om at det skulle skje en gang. Men det ble først fullstendig
åpenbart da Jesus kom som menneske – ”ved tidenes ende”. Og det skjedde for vår
skyld, sier han. Gud ville at alle mennesker skulle bli frelst, og dermed
gjorde han det kjent når tiden var inne – i tidens fylde, Gal. 4, 4. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992088">21</a> <o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="color: red;">dere som ved ham tror på Gud, som oppvakte ham fra de døde og
gav ham herlighet, så at deres tro også er håp til Gud. 22 Rens deres sjeler i
lydighet mot sannheten til uskrømtet broderkjærlighet, og elsk hverandre
inderlig av hjertet,</span></i><span style="color: red;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
Et
viktig uttrykk kommer nå i v. 21: dere som ved ham tror på Gud. Det er altså
ikke bare tale om å tro på Gud, som skaper og en god far. Noen mener de gjør
det og det er nok. Nei, sier Peter. Skal det bli en frelsende tro, må de tro på
Jesus og ved ham komme i kontakt med Gud. Det er den eneste veien, Johs. 14, 6.
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
For
Jesus har vist at han er herre over døden, og det er han fordi han tok syndens
straff og dom som nettopp er døden. Påskemorgen var den seieren vunnet for evig
og alltid. Så gikk han hjem til sin far i himmelen og fikk den herlighet som
tilkommer Sønnen. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Noen
har kanskje trodd at det å tro på Jesus ikke var nok. De måtte jo tro på Gud
også. Da sier Peter: Deres tro er også håp til Gud. Han sier det samme som
Jesus selv sa: Jeg og Faderen er ett. Johs 10, 30. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I
v. 22 fortsetter formaningen til de troende til et hellig liv. Når vi er født
på nytt til liv med Gud, er det naturlig at vi renser oss fra alt det verden
har å by og som synden lurer oss til. Det vil Gud, og det er å være lydige mot
sannheten. Det kan vi aldri være om vi tillater synd i vårt liv. (Her taler vi
altså ikke å falle i synd, bli overrasket av djevelen som har tusen veier til å
nå oss med sitt frafall. Her taler vi om å leve bevisst i syndige gjerninger,
dvs. å handle mot Guds ord og vilje.) <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Målet
må være at den kjærlighet som er av Gud, får fylle vår tanke og vårt liv til
aktivt å leve ut kjærligheten mellom våre brødre og søstrer. For kjærligheten
er lovens oppfyllelse. Rom. 13, 10. Denne kjærlighet er ikke følelser eller
gode tanker om folk. Den er aktiv og praktisk. Det dreier seg om å hjelpe folk
av alle slag, mest åndelig, men også praktisk. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992089">23ff</a><o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="color: red;"> dere som er gjenfødt,
ikke av forgjengelig, men uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir!
24 For alt kjød er som gress, og all dets herlighet som blomst på gress:
gresset visnet, og blomsten på det falt av, 25 men Herrens ord blir evinnelig;
og dette er det ord som er forkynt dere ved evangeliet.</span></i><span style="color: red;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Guds ord er evig, det er hovedsaken til slutt i
dette kapitlet, v. 23.25. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Guds ord frelste oss, det har kraft i seg til å
føde en synder på nytt. Det er motsatt av alt det jordiske og menneskelige.
Verde er liknet med gress, v. 24. Det dør og forsvinner fort.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Ordet er derimot en uforgjengelig sæd, det lever
og varer evig. Guds ord står om alt annet forgår. Ingen kan utrydde det, selv
om mange har forsøkt ned gjennom tidene. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Hebr. 4, 12 sier og det er et levende ord, og at
det er kraftig. Det gir liv, slik Jesu ord gav den døde Lasarus livet tilbake,
Joh. 11, 43. Der sa Jesus bare disse ordene: Lasarus, kom ut. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Slik kan Guds ord gi nytt håp til den verste
synder og skape et nytt liv hos fariseeren og hykleren.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Slik Gud er levende og evig, vil Guds barn være
det. Det er sannhetens ord, Jak. 1, 18. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">At det er evig betyr både at det har samme
aktualitet som før, og at det er like sant som før. En ny tid kan ikke redusere
Guds ord. Den samme Gud har det samme budskap til alle mennesker. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.1pt;">Dette ordet er evangeliet, v. 25. Han viser til
ordet i Jes. 40, 6ff som han har sitert. Dette viser sammenhengen mellom GT og
NT. Begge steder finner vi evangeliet.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Så
avsluttes kapitlet med evangeliet. Og i neste kapittel møter vi evangeliets
virkning på oss mennesker i helliggjørelsen, slik vi allerede har sett noen
glimt av. For en kristen er også det viktige ord. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="post-authorvcard"><br />
<!--[if !supportLineBreakNewLine]--><br />
<!--[endif]--></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<u><span style="color: teal; font-size: 16.0pt;">1. Peters brev.
<o:p></o:p></span></u></div>
<h1>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992090">Kap. 2.</a> <o:p></o:p></h1>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992091">De troendes nye liv.</a><o:p></o:p></h2>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992092">1 Pet 2, 1-3.</a> <o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="color: red;"> Avlegg derfor all
ondskap og all svik og også hykleri og avind og all baktalelse, 2 og lenges som
nyfødte barn etter den åndelige uforfalskede melk, for at dere kan vokse ved
den til frelse, 3 så sant dere har smakt at Herren er god!<o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Tanken fra kap. 1, 22 føres her videre med nye formaninger
til et hellig liv i hverdagen. Det er tydelig at Peter legger stor vekt på den
siden ved kristenlivet. Det er ikke sikkert at vi gjør det. Det er lettest nå å
forkynne og vitne om nåden og de gode sider ved evangeliet. Men det fører ikke
til vokster, se nedenfor. Det er heller ikke en bibelsk tanke at dette
hverdagslivet vårt og dermed den praktiske helliggjørelsen kommer automatisk av
seg selv når vi er kristne. De sterke formaningene hadde da ikke vært
nødvendige.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og Peter er svært konkret og aktuell også for oss. Det er
noe vi som kristne skal legge av, eller legge til side som det står på engelsk.
Han bruker bildet om å skifte klær, ta av seg noe. Det samme gjør han f. eks. i
Ef. 4, 22. Når både Paulus og Peter legger slik vekt på dette, kan grunnen være
at noen predikanter ikke har forkynt formaninger eller til og med sagt de ikke
var nødvendige. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Nå understreker Peter dette. Med ordet ”derfor” viser han
til det som er sagt i kap. 1 som grunn til et nytt liv. De er dyrt kjøpt og
gjenfødt til en arv i himmelen – da er det naturlig at de også lever slik det
sømmer seg en himmelborger. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
De skal avlegge <i>all
ondskap og all svik og også hykleri og avind og all baktalelse.</i> Tre ganger
sier han ”all”, og da er ingen ting unntatt av ondskap, svik og baktalelse. Her
kan vi ikke komme med noen bortforklaringer eller unnskyldninger og si: Det
betyr jo så lite! Nei, alt det onde skal bort. Det samme gjelder svik og
baktalelse. Det siste er kanskje den mest utbredte synd blant oss. Det skal så
lite til før folk snakker nedsettende om andre. Hykleri er å forestille seg og
gi inntrykk av at man er bedre enn man egentlig er. I all religion ligger det
snublende nær. Og avind er å misunne andre det vi selv ikke har. Ja, noen
misunner andre også det de selv har. De vil være enerådende på sitt felt.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det er ikke tale om å være fullkomne i alt. Det kan ingen
her i verden. Heller ikke kan vi rydde ut alt ondt i vårt hjerte. Men jeg tror
vi alle skjønner hva det dreier seg om: Vi skal ikke tillate synden å tre fram.
Vi må lære å si Nei og ikke <i>praktisere</i>
synden. Og når vi faller i noen synd, viser Jesus oss veien tilbake til ham som
møter oss med nåde og tilgivelse. Men det skal ikke være en unnskyldning for å
synde. Før kalte man det å synde på nåde. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Guds ord er mat</i>
for sjela, v. 2. Det er redningen for oss. Om vi lever mye i Guds ord, vil også
sjel og hjerte bli opptatt av de åndelige ting og ikke av verden. Jesus sa at
menneske lever ikke av brød alene, men av hvert Guds ord, Mat. 4, 4. Jfr. 5.
Mos. 8, 2-3. Vi får her en formaning til å lengte etter Ordet, fordi vi trenger
det. Ordet for å lengte er sterkt, som når et lite barn er sultent og nærmest
skriker etter mat.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Ordet er melk</i>,
dvs. næringsrik mat og helt nødvendig som for små barn. Det er samme sak Jesus
taler om i Joh. 6, 51: det brødet jeg vil gi er mitt legeme som jeg vil gi for
verdens liv. Melk inneholder all nødvendig næring for et lite barn, slik Guds
ord har alt det vi trenger for vårt åndelige liv. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Den er ekte</i> el.
uforfalsket. Det er et sterkt uttrykk for at Bibelen er Guds sanne ord. Her
betyr det at det ikke er blandet opp med mennesketanker! Så snart et Gudsord
blir det, er det ubrukelig.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Hvorfor</i> er dette
så nødvendig for oss? Jo, sier Peter: ved det kan vi vokse til frelsen er nådd.
Frelse betyr her den endelige frelse i Guds himmel, slik som i kap. 1, 9. I den
tiden vi lever som kristne på denne jord, taler ordet om vokster for en
kristen, jfr. 2. Pet. 3, 18. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vi kan aldri vokse oss fram til å bli kristne. Vi må bli født
til det. Men vi kan vokse som kristne. Og denne vokster har både med kunnskap å
gjøre, et bedre liv som kristen, om større tjeneste og et dypere og mer inderlig
samfunn med Gud. Da behøver vi næring. Og det er Guds ord. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Så sant dere har smakt
at Herren er god,</i> står det. Det betyr at de har opplevd og erfart Guds
godhet til frelse. De er altså begynt på himmelveien. Nå vil Peter at de skal
fortsette der, og da må de bruke Guds ord. Det er maten og styrken på veien.
Herren er god, sier han. Om denne godhet sier Peter mer utover i brevet. For
her taler han om en åndelig og guddommelig godhet, som Frelser og Herren.
Derfor kommer nå neste oppfordring:<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992093">De troendes presteskap.</a><o:p></o:p></h2>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992094">V. 4-8</a> <o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="color: red;">Kom til ham, den levende stein, som vel ble forkastet av
mennesker, men er utvalgt og kostelig for Gud, 5 og bli også dere oppbygget som
levende steiner til et åndelig hus, et hellig presteskap til å frembære
åndelige offer, som tekkes Gud ved Jesus Kristus. 6 For det heter i Skriften:
Se, jeg legger i Sion en hjørnestein, utvalgt, kostelig, og den som tror på
ham, skal ingenlunde bli til skamme. 7 Dere altså som tror, hører æren til; men
for de vantro er den stein som bygningsmennene forkastet, blitt til hjørnestein
og snublestein og anstøtsklippe, 8 disse som snubler ved sin vantro mot ordet;
dertil er de og satt. <o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Innbydelsen i v. 4 kommer gjerne noe uventet, slik det står
på norsk. Leserne er gjenfødt og velsignet av Gud. Likevel står det: Kom til
ham. Vi må stadig komme til Kristus på grunn av vår daglige synd og
skrøpelighet, det er sant. Men kanskje en annen oversettelse treffer meningen bedre,
nemlig den engelske King James, i norsk oversettelse 1999 og Bibelen Guds ord
1997: Når dere kommer til ham som til en levende stein. (Grunnteksten har pres.
part. som nettopp understreker at de stadig kommer til ham, det er ikke en
oppfordring til å komme.) <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Nå bruker Peter et nesten umulig bilde sett med menneskelige
øyne: Jesus er en levende stein. Det er mot all natur. En stein er død. Men
Bibelen fyller ofte ord med et nytt innhold. I dette avsnittet er bildet et
byggverk, et åndelig hus. Her er Kristus hjørnesteinen, som nevnt i Salme 118,
22 og Jes 28,16. Men han er ikke en død stein, han er levende både ved at han
selv har evig liv som Gud og gir liv til alle som kommer til ham. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Først sier Peter med sitt sitat fra Det gamle Testamentet at
Jesus Messias ble forkastet da han kom til verden, jfr. Johs 1, 11. Peter hadde
selv vært med Jesus og visste hvordan han ble mottatt i Israel. Og det var
bygningsmennene som forkastet ham, dvs. lederne og prestene. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da sier han straks: Dere som kommer til Jesus, er selv
levende steiner ved troen på ham. Og da blir alle de troende som steiner i en
stor bygning, til et åndelig hus. Det er Guds menighet på jord. Vi hører alle
sammen, støtter hverandre og sammen er vi små deler av Guds rike. Det taler om
et samfunn og et fellesskap mellom de troende. Noen av oss er nær hverandre,
mens andre står på en helt annen vegg av huset. Men vi tilhører alle den samme
Guds menighet, og alle har fått åndelig liv ved den samme frelser. Derfor er
det et inderlig og åndelig fellesskap mellom Guds folk i alle land og tila lell
tider. Vi hører sammen fordi vi har den samme frelser. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Han bruker straks et annet bilde: Vi er et hellig
presteskap. Prester er ganske vanlig i mange religioner. Det er de som tar seg
av ritualene og er de offentlige representantene for religionen m. m.
Jødekristne kjente også godt til presteskapet i den gamle pakt. Men dette har
lite og ingen ting med det Peter vil ha fram. Også her bryter en ny tid fram. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I den nye pakt er det et hellig presteskap i et åndelig hus
med åndelige offer. Dermed er det et åndelig prestedømme av en helt annen
karakter enn i den gamle pakt. I v. 9 er de kristne kalt for et ”kongelig
presteskap”. Det taler om hvem vi tilhører i vår prestetjeneste, nemlig
kongenes konge. Og det sier igjen at vi bor i et annet rike enn denne verden.
Og det er det Guds rike som bygges av frelste syndere på jord. Ingen andre har
rett til å bo der. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Presteskapet taler om en tjeneste. Vi bærer fram åndelige
offer som er til behag for Gud, slik prestene i Det gamle Testamentet bar fram
blodige og ublodige offer på alteret. Det vi har å bære fram, er oss selv.
Bibelen sier at vi skal bære fram eller framstille våre legemer som et levende
og hellig offer til Guds behag, Rom. 12, 1. Det er selvfølgelig åndelig å
forstå. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det er ikke kroppen vår som bokstavelig skal legges fram for
Gud, men at vi bruker vårt legeme og vårt liv i tjeneste for Gud. Og det
gjelder ikke bare de som går inn i en heltidstjeneste for Herren som misjonær,
prest eller predikant. Hver eneste en av oss er med i denne tjenesten ved
forbønn, møter og foreninger for Guds sak, samtale med folk og rett og slett å
leve rett og godt med Gud. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men det må være en ren og hellig tjeneste om den skal være
Gud til behag ved Jesus. Det som smaker av æresyke og egoisme eller andre
synder, må bort. Skal tjenesten for Gud være til Guds behag, må den framfor alt
være ”ved Jesus Kristus”. Han må være drivkraften og motivet, og han må få all
ære og ros for det som skjer. Hvor mye har ikke blitt mislykket fordi det ikke
skjedde. Tenk om vi kunne lære mer og mer å tjene slik at Guds rike var
hovedsaken. Å være en hellig tjener for Gud er å innvie seg til Ham slik at det
er han som styrer oss i tale og beslutninger som angår Guds rike. Det er en
dyrebar lærdom for en kristen arbeider. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I v. 6 henviser Peter til Skriften og siterer Jes. 28, 16,
og i v. 7 siterer han Salme 118, 22 og i v. 8 er det et sitat fra Jes. 8, 14.
Også v. 9-10 gjenspeiler ord i Det gamle Testamentet, fra 2. Mos. 19, 6, Jes.
43, 20-21 i v. 9 og Hoseas 1, 6.9; 2, 3 og 25 i v. 10. Dette viser at Peter var
godt kjent i Det gamle Testamentet og visste å bruke det som en kristen
forkynner. Han bygde sin forkynnelse på Guds ord slik at det ble hans
autoritet. Det er tryggheten i vår forkynnelse. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jesus er hjørnesteinen – i Sion. Det var egentlig en del av
Jerusalem i den eldste delen av byen – ”Davids by”. Senere er det blitt brukt
om hele Jerusalem. I overført betydning er det navnet på sentrum i Guds rike,
slik det er brukt her. Jfr. også Hebr. 12, 22 og Åp. 14, 1. Luther forklarer
forresten ”hjørnestein” med at Jesus ”brakte hedninger og jøder sammen, de som
var mentale fiender”. Han sier også at ”denne steinen ble plassert der først”
og huset ble bygget på den. Slik må vi alle bygge på ham.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Kristus er også utvalgt og dyrebar. Gud fant bare ham –
ingen andre kunne bli verdens frelser. Og han er dyrebar og kostelig, jfr. v.
4. Det fantes ingen ting i universet eller i himmelen som var så verdifull som
Kristus. Han er Guds egen Sønn, fra evighet til evighet. At han var den eneste
som kunne frelse verden, gjør han meget verdifull. Og en følge av dette at
Kristus er dyrebar i seg selv, er han også det mest kostelige for en kristen.
Dermed er Jesus all ære verd også fra oss.
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I dette Guds rike er Jesus grunnvoll og hovedsak og selve
grunnleggeren. Derfor er det så alvorlig at han ble forkastet. Og sitatet fra
Jes. 28, 16 sier noe mer: Den som tror, haster ikke, står det hos Jesaja. Peter
bruker den greske oversettelse, Septuaginta, over skriver i siste del av
verset: - han skal ikke bli til skamme. Det gjelder både her i livet og særlig
når vi står for Guds trone. Mange opplever nok motgang og føler skam i tunge
tider. Men her må vi se på alt i det evige perspektiv og hvordan det går til
slutt. Og da har en troende ikke hastverk, han har tid å vente på Guds time når
han skal overta styret for hele verden. Den som hviler i Herren, skal ikke bli
til skamme og bli skuffet, og har ikke behov for å flykte i hast, står det i
JFB-commentary. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I motsetning til den fortapte verden, er det en ære å være
en kristne, v. 7: Æren tilhører dere som tror. Vi er Guds barn og har full
arverett i det himmelske. Allerede her på jorden får vi en forsmak på det.
Jesus er vår frelser, og han har gjort alt dette mulig for oss. Derfor takker
vi og tilber ham. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
De vantro kommer heller ikke utenom Jesus. For dem er han
blitt til hjørnestein og snublestein og anstøtsklippe, v. 7. Selv om noen
forkaster Jesus, er han likevel hjørnesteinen, dvs. grunnvollen i Guds rike som
ingen kommer utenom. Gud er ikke avhengig av noe menneske, heller ikke
bygningsmennene i Israel. Gud fullfører sitt verk etter sin vilje, som alltid
er til beste for oss mennesker. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Når de ikke tror, er Jesus en snublestein og til anstøt.
Grunnen er at Jesus og hans lære kommer i veien for deres egen vilje. De vil
ikke bøye seg for Jesus og følge ham, for han er for liten i menneskers øyne.
Det er ”å ta avstand fra ham på grunn av den ringe skikkelsen han hadde”
(Trygve Bjerkrheim). <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vantroen er alltid til fall og ulykke for de vantro. Men de
kan ikke ødelegge Guds rike på den måten, de ødelegger bare for seg selv. W. F.
Besser sier i sin kommentar: ”De kan ikke gjøre det ordet som er forkynt til
frelse for dem kraftløst ved sin vantro, men de må tvert imot stadfeste det ved
å lide den dom som det samme ord dømmer dem til etter Guds ordning.” Og Luther
sier om disse vantro: ”Det gjelder ikke bare de store offentlige syndere, men
heller de store helgener som vil store på den frie vilje og deres gode
gjerninger og gudsfrykt.” Det er en nyttig presisering. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Når de vantro vil rømme fra Kristus, møter de ham som en
stein de snubler over og faller. Det er ikke Guds skyld, men deres egen fordi
de fornekter ham. De snubler og faller ved å ikke ta imot Guds ord til frelse i
Kristus, v. 8. ”Til det er de også satt.” Det betyr at Gud har bestemt for alle
vantro at de skal gå fortapt. Han ønsker det ikke, men det er en konsekvens av
vantroen. Jesus er den eneste vei til frelse. Når noen ikke vil gå den, må de
ta følgene. Gud vil ikke at de skal gå fortapt, men de velger det selv. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992095">V. 9-10.</a> <o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="color: red;"> Men dere er en utvalgt
ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere
skal forkynne hans dyder som kalte dere fra mørke til sitt underfulle lys, 10
Dere som fordum ikke var et folk, men nå er Guds folk, dere som ikke hadde
funnet miskunn, men nu har fått miskunn. <o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Her gjentas noe som er sagt før om presteskapet og med nye
henvisninger til Guds ord. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Som Guds barn er vi en <i>utvalgt
ætt</i>. Det har ikke noe med utvelgelse av noen framfor andre. Alle som hører
Ordet er kalt av Gud til å ta imot frelsen. Men de som tar imot kallet og lar
seg frelse (”velger”) er de utvalgte. Slik har det vært sagt på en enkel måte.
Se også til kap. 1, 1-2. Det er nok et skrøpelig folk han har valgt, som det
står i 1. Kor. 1, 26ff. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Valget er derfor ikke på grunn av noe i oss selv. Grunnen
til valget er Guds egen kjærlighet til den skapte verden. ”Ikke en så ussel er
at ei Jesus har ham kjær,” synger vi. Når Gud kalte menneskene, måtte han gå om
en annen, en som Gud aksepterte. Derfor valgte og kalte han oss ”i Kristus”,
Ef. 1, 4. Han har tatt på seg vår skyld og sonet vår synd. Nå går han god for
oss innfor Gud, og vi får skjule oss i ham. Se også Johs 15, 16 og 19.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Dernest er vi et <i>kongelig
presteskap</i>, jfr. v. 5. Det betyr at alle troende i den nye pakt er prester
for Gud. Derfor har de adgang like inn til Herrens trone og vi behøver ingen
mellommann mellom Gud og mennesker, slik f. eks. paven framstiller i den
katolske kirke. Det presteskap som er i statskirken eller frikirker er heller
ikke det samme som Det gamle Testamentet. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Noen hevder at dette presteskapet ikke betyr at alle troende
skal forkynne Guds ord. Prof. Olav Moe og biskop P. Madsen sier det. Forkynnelsen
her gjelder formaning til livets helliggjørelse, sier Madsen. Det er likevel
klart at alt som sies her gjelder alle kristne. Det er ikke bare en spesiell
gruppe som skal tale Guds ord. Alle som er kalt og utvalgt, en hellig Guds
eiendom skal forkynne. ”Gullgruben” er nærmere når den sier: ”Alle troende
mennesker skal være med og ’forkynne hans storhet’.” Og prof. G. Wohlenberg
skrev i den anerkjente Zahns Kommentar at det er de som er kommet ut av mørket
til lyset ved evangeliet som skal forkynne. Og han understreker at det ikke
bare skal skje med ord, men også ved et hellig liv. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
At dette er kongelig betyr bl. a. at de er et nytt folk på
jorden med en ny konge, Herren selv. Guds folk tilhører ikke bare en nasjon,
men består av mennesker fra alle folk og nasjoner som alle har anerkjent Herren
Gud som sin leder og konge. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Guds barn er også <i>et
hellig.</i> Å være hellig er å være utskilt fra verden og innviet til Gud, som
vi har sagt til kap. 1, 2. Det er slik vi er i Guds øyne, og det handler også om
tjenesten som kristne. Vi er innviet til Gud for å tjene ham i kjærlighet med
ord og gjerninger.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vi er også kalt <i>et
folk til eiendom.</i> Vi tilhører Gud som hans eiendom, og det innebærer at vi
er utskilt fra verden og hedninger. På engelsk (KJ) er ordet oversatt med
særlig, spesiell, og betyr at det er et helt annet folk enn verden. I den
norske oversettelsen av KJ (1999) er det oversatt med særegent folk. Og det er
spesielt fordi det er Guds eiendom. Jfr. 5. Mos. 7, 6. – Men ordet på
grunnteksten (peripoiéå) kan også bety å kjøpe, skaffe seg, erverve. Og denne
betydningen er beholdt den syriske oversettelsen Peshitta (engelsk oversettelse
ved G. M. Lamsa). Det taler om at vi er Guds eiendom fordi han ikke bare har
skapt oss, men kjøpt oss dyrt med sitt blod. Det skjedde på Golgata. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Oppdraget vårt som gjenløste og hellige kristne er <i>å forkynne hans storhet</i>. Det betyr først
at vi ikke skal forkynne oss selv eller tale mye om våre egne gjerninger. Det
er en stor fare ved alle intervjuer og portretter og selvbiografier. Det ligger
i vår falne natur og framheve våre ”gode” sider, om vi har noen. I en biografi
stod det slik: Jeg er fornøyd med meg selv. Og en stor politiker sa: Jeg har
ingenting å angre. Menneskelig sett kan det være sant noen ganger, men aldri
som kristne. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Dernest viser det innholdet i vår forkynnelse og vitnesbyrd.
Vi skal forkynne Kristus som Filip gjorde i Samaria, Apg. 8, 5. Hans dyder
eller storhet er Guds gjerninger, og særlig hans frelsergjerning i Kristus.
Bare det kan berge oss mennesker. Og når et møte og et vitnesbyrd er godt, er
det når Jesus Kristus blir fremhevet. Vi skal ikke tale mye om oss selv, og
slett ikke om vår udyder, som en sa. Vi skal aldri legge skjult på at vi er
syndere hver eneste dag. Men vi skal ikke la det smake av selvskryt. Synden
skal ydmyke oss. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vers 10 viser dette. Peter sier at leseren ikke var et folk
før og hadde ikke funnet miskunn. Det kan tyde på at de var hedninger – for
jødene var jo et folk. De var ingen ting og var ikke på vei til himmelen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men så skjedde forandringen. Gud gjorde dem til sitt eget
folk. Og det skjedde ved den nye fødsel som er omtalt i kap. 1. Og den skjedde
av nåde ved troen på Jesus. Da fikk de miskunn og fikk del i Kristi
frelsesverk. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Hovedsaken er at han frelste oss. Han kalte oss ut av mørket
der verden og synden rår, og til sitt underfulle lys, som er evangeliet og
frelsen vi lever i. Og da skal vi heller ikke glemme å kalle andre inn der. Det
hører med til forkynnelsen. Det må lyde klart og tydelig til alle at alle kan
bli frelst. Ingen synder er for stor. Men du må komme i nådens tid før døren
lukkes. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992096">De kristne er pilegrimer i verden.</a><o:p></o:p></h2>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992097">v.11</a> <o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="color: red;">Dere elskede! jeg formaner dere som fremmede og utlendinger
at dere avholder dere fra de kjødelige lyster, som strir mot sjelen, </span></i><span style="color: red;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
Dere elskede – eller: mine kjære. Slik taler han til de
troende han kjenner. Slik kjenner han det. De er virkelig hans kjære venner.
Som vi har sett i forrige avsnitt er de troende et nytt og spesielt folk i
verden. Og de har et særlig forhold innbyrdes. De er brødre og søstrer i Ånden.
Men det er også en forsiktig måte å nærme seg dette temaet på. Ennå en gang
skal han tale om den hellige vei som de troende går på. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og da formaner han. Formane kan bety å trøste og hjelpe,
slik Ånden blir kalt for trøsteren. Slik vil formaningen oppmuntre folket. Men
det betyr også å peke på noe galt som må rettes og vise til gode og nyttige
gjerninger. Det vil Peter gjøre nå.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Først minner han dem om at de ikke er hjemme ennå. De bor i
et fremmed land og er derfor utlendinger her i verden. Det er en nyttig
påminnelse. For det forteller oss noe om hvem vi er og hvordan vi bør være i
denne verden. Dette henger sammen med at de er borgere av Guds rike, og verden
er ikke det. Vi må kalles ut av verden for å få del i dette nye riket. Og Peter
er selv en fremmed. Han er en del av Guds rike, og deler kår med dem der. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Besser har et lite avsnitt om hvordan det er å være fremmed.
Det skal vi sitere her: <i>”En fremmed taler
et fremmed språk, han er kledt i fremmede klær, og retter seg etter fremmede
seder og skikker. Han taler også et språk som er ukjent i denne verden, det som
Den Hellige Ånd lærer dem som bekjenner og ber i Jesu navn. Har vi den drakt
som er fremmed for den stolte verden, nemlig Jesu rettferdighets bryllupsklær?
Lever vi etter de seder og skikker som er så fremmed for denne verden, nemlig
etter Guds folks hellige og prestelige skikker ved at man i en ånd tjener en
Herre med åndelige offer? En pilegrim bosetter seg ikke i det land han vandrer
gjennom. Han bruker bare reisekost. Han vil videre og iler fremad til reisens
mål.”</i><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og dermed minner apostelen leserne og oss om noe viktig: <i>At dere avholder dere fra de kjødelige
lyster, som strir mot sjelen. </i>Her er det tale om synder og gjerninger som
ikke er i samsvar med kristentroen. Ingen synd er det. Alt som er mot Guds ord
og bud, strir på sjelen. Derfor er Peter nå inne på et ømtålig spørsmål. Vi kan
ta med hele rekken av Guds bud og alle såkalte lastekataloger.<i> </i>De hører ikke hjemme i en troendes liv
og i Guds forsamling på jord. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
De skal avholde seg fra dem, sier Peter. Han tenker
fremdeles på at de er utlendinger. Og det bilde er klart. Når vi er på reis i
et fremmed land, er det flere ting vi ikke gjør. Vi kjøper ikke hus – om vi
ikke skal bruke det til feriested. I noen land kan man bli tilbudt ekteskap
over natten med mange fordeler. Da svarer vi: Nei takk, det kan jeg ikke. For
det ville lett binde oss til stedet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
En kristen har det også slik. Vi må lære å si nei. Vi skal
tenke slik: Vi tilhører et annet folk og har et annet hjemland. Vi er på vei
dit. Da kan jeg ikke delta i syndig lag og ha fornøyelse av det. Et syndig
forhold vil utvilsomt ødelegge sjelelivet og forholdet til Gud og Frelseren. Da
er svaret nei. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Dette kan lett føre til strid. Du kjenner kampen i ditt
indre: Skal – skal ikke? Og det kan bli strid innen familien og blant venner.
Da er det godt og viktig å gå inn til Gud med saken, og la hans Ånd få lede
avgjørelsen. Den er alltid i samsvar med Skriften. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<i>.</i><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992098">12</a> <o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="color: red;">så dere lar deres ferd iblant hedningene være god, for at de
mens de baktaler dere som ugjerningsmenn, kan se deres gode gjerninger og for
deres (gjerningenes) skyld prise Gud på besøkelsens dag. <o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal">
Neste formaning, som nok er et resultat av den første, er et
godt og fint liv blant de ufrelste. Vi kan aldri bli fullkomne, og verden vil
kanskje alltid finne noe å utsette på oss. Men vi skal ikke gi dem anledning
til det ved å leve i åpen synd av ulik slag. Og her kan vi godt være nøye,
tenke oss om før vi handler og gjør noe. Vi bør spørre oss selv: Er dette til
gagn eller skade for Guds navn? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Den gudløse verden vil nok baktale oss og noen ganger dikte
opp ting vi har gjort. Noen har glede av det. Andre bruker det som unnskyldning
for at de selv kan synde. ”De kristne er ikke bedre enn andre,” sier de og
mener de derfor kan leve som de selv vil. Da er det viktig å stå fast i det liv
som Gud har talt om i sitt ord. Vi skal f. eks. ikke gjøre noe som helst ondt
mot de som gjør ondt mot oss. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da kan det skje noe underlig. En dag vil noen av de som
baktalte oss, se vi hadde rett. Det var feil å si noe ondt om andre. Noen møter
selv kallet til frelse og tara imot. Etterpå kan de si: Noe av det som gjorde
at jeg ble en kristen, var ditt liv. Og så takker de Gud for det. De priser Gud
på besøkelsens dag. De kristnes gode liv var et kall til den gudløse verden.
Ikke noe offer er for stort når slikt skjer. Vi kan også takk Gud for at vi
fikk lov å være lys og salt i vår egen tid. Men det skjer kanskje altfor
sjelden. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992099">13</a> <o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="color: red;">Vær derfor all menneskelig ordning undergitt for Herrens
skyld, enten det nå er kongen som den høyeste, 14 eller landshøvdinger som
utsendinger fra ham til straff for ugjerningsmenn, men til ros for dem som gjør
godt. <o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal">
Vær derfor, sier Peter. Så gir han et eksempel på hvordan vi
kan leve et godt liv her i verden. Vær all menneskelig ordning undergitt! Det
gjelder lover og regler og handler om underordning under andre. Det er aldri
lett. Men vi bor i et samfunn med nødvendige lover og ordninger. Skal samfunnet
fungere, må vi innrette livet vårt etter det. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vi kan ta et enkelt og praktisk eksempel. Myndighetene har
vedtatt trafikkregler. Og de er ikke tilfeldige. De er faktisk til vårt eget
beste når alle andre også følger dem. Da skal vi ikke tenke: Jeg bryr meg ikke
om dem, for jeg er som kristen hevet over alle lover. Nei, sier Guds ord. Du
skal følge dem – for Herrens skyld. På den måten viser du at du respekterer
myndighetene og lovene. For øvrigheten er villet av Gud. Rom. 13, 1. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vi skal ikke bare holde lovene for å unngå straffen, men som
en Guds ordning. Peter kjenner ett unntak av dette, når lovene strir mot Guds
ord. Han hadde selv talt tydelig om dette i den første kristentid, Apg. 4, 19
og 5, 29. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992100">15</a><o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="color: red;"> For slik er det Guds
vilje at dere ved å gjøre det gode skal målbinde de uvettige menneskers
vankundighet, 16 som frie, og ikke som de som har friheten til ondskaps skjul,
men som Guds tjenere. </span></i><span style="color: red;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
Nå sier han også tydelig fra: Det er Guds vilje å gjøre det
gode også mot de som selv ikke er gode. Slik kan vi målbinde verden og vise i
praksis at vi er et annerledes folk. Det er ikke nok å si det med ord, vi skal
vise det i hverdagslivet. Vi skal ikke se etter frukt eller om noen legger
merke til vårt liv og omvender seg. Det er Guds sak. Vi skal mer se til å ta
det nøye med våre ord og handlinger at de ikke gjør skade. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Verden er både uvettig og vankundig, står det. I NB-88 heter
det: uforstandige og uvitende. Uten Guds Ånd er i grunnen alle mennesker det.
Paulus sier noe om dette til Titus, Tit. 3, 3. Det er først ved gjenfødelsen vi
ser mye av dette. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det er sant: Vi er fri. Fri fra synden og dommen. Og vi er
fri fra å måtte gjøre det onde, slik det naturlige menneske er. Her skal vi
passe på at vi ikke bruker friheten til en leilighet for kjøttet eller som
påskudd til å synde. Vi kristne må ikke engang tenke slik, for vi skal oppføre
oss og leve som det vi egentlig er, Guds tjenere. Også her er Peter inne på det
hellige hverdagsliv. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<i>.</i> <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992101">17</a> <o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="color: red;">Ær alle, elsk broderskapet, frykt Gud, ær kongen! </span></i><span style="color: red;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
Ære, elske og frykte. Det er noen vern som kjennetegner Guds
barn. Men hele veien gjelder det å se bort fra oss selv. En egoistisk kristen
er i grunnen en selvmotsigelse. Det er også en æresyk person, en som tenker på
ære for sin egen del, ofte for ganske små gjerninger og dyder. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Nei, ær alle andre. Prøv og opphøy din neste, tal vel om
ham, kappes om å hedre hverandre, står det. Rom. 12, 10. Men særlig skal kongen
ha ære, dvs. den øverste leder på grunn av sin høye stilling. Broderskapet er
de andre kristne, ung og gammel, høy og låg. Et kjennetegn på ekte kristendom
er faktisk broderkjærligheten. 1. Johs 3, 14. Nå minner Peter oss om det.
Viktige ting kan lett glemmes. Og til sist: frykt Gud! Den rette gudsfrykt er
en viktig del av kristenlivet og erfaringen med Gud. Ta vel imot dette.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<i>.</i><o:p></o:p></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992102">Kristus og hans tjenere.</a><o:p></o:p></h2>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992103">18ff</a> <o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="color: red;">Dere tjenere! vær deres herrer undergitt i all frykt, ikke
bare de gode og rimelige, men også de vrange! 19 For dette finner nåde, om noen
av samvittighet for Gud finner seg i sorger når han lider urettferdig. 20 For
hva ros er det om dere er tålmodige når dere synder og får straff for det? Men
om dere er tålmodige når dere gjør det gode og allikevel må lide, da finner
dette nåde hos Gud. </span></i><span style="color: red;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
Ordet for tjener er her <i>oiketes</i>,
som betyr en som hører huset til, en husslave. Etter den tyske tolkeren H. A.
W. Meyer (og B. Weiss) er dette opprinnelig er snevrere ord enn ordet for slave
(doulos), og dermed et mildere ord. Formaningene her er da rettet til tjenere i
familier og hus og ikke generelt. Ordet er bare brukt fire ganger i Det Nye
Testamentet. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Peter tenker kanskje mest på slik her. De skal bøye seg for
husets herre og gjøre det han befaler. I all frykt, sier han. De skal ha
respekt for sine leder, det er et gjennomgående tema i Bibelen. I denne
sammenheng er det også trolig kristne tjenere det gjelder. Lydigheten er en del
av deres tro, for på den måten å vitne om Frelseren. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det har nok vært mange slags herrer, da som nå. Noen var
gode og rimelige, da er det lett å tjene. Andre var vrange, og da røyner det
på. Men Guds ord klart: Vi skal bøye oss i lydighet også for slike. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I v. 19 kommer så en forklaring på dette. Hvis er lydige og
må tåle ondt også inne i huset, ser Gud i nåde til det. han har velbehag i et
slikt liv, for det opphøyer Gud og viser at de kristne har respekt for andre
mennesker og er ydmyke. Det er igjen et vitnesbyrd for den ufrelste leder.
Dette ligger Peter på hjerte og han taler flere ganger om den saken.
Hovedsiktet med vårt liv er å vinne noen for Gud, selv om vi må tåle sorg og
lide ved det.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I v. 20 viser han noe av det motsatte. Hvis vi fortjener
straff for noe ondt vi har gjort i tjenesten og på vårt arbeid, er det bare
naturlig at vi skal få reprimande. Ingen får ros når han tåler det. Og det er
ikke noe godt vitnesbyrd for de ufrelste. En slik formaning er viktig også for
oss. Det er lett å slurve og tenke: Det betyr så lite. Dessverre er det noen
slike kristne. Det er med tanke på dem at Peter forklarer dette og formaner oss
til er rett liv. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Luther sier noe om dette i sin kommentar: ”Det din herre byr
deg, det har Gud selv befalt deg. Det er ikke et menneskebud, selv om det skjer
gjennom mennesker. Derfor skal du ikke se på hva slags herre det er, om han er
god eller ond, vennlig eller vred og hard. Men du skal tenke slik: Min herre får
være som han vil, men jeg vil tjene ham og gjøre det til Guds ære. For han vil
ha ære av meg, og fordi min herre Kristus selv er blitt en tjener for min
skyld. Dette er den rette lære, som man alltid skal tale, og som nå dessverre
nesten er forstummet og borte.”<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I vår tid der alle vil ha frihet til alt, er en slik
formaning viktigere enn noen gang.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<i>.</i><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992104">21ff</a> <o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="color: red;">For dertil ble dere og kalt, fordi også Kristus led for dere
og etterlot dere et eksempel, for at dere skal følge etter i hans fotspor, 22
han som ikke gjorde synd, og i hvis munn det ikke ble funnet svik, 23 han som
ikke skjelte igjen når han ble utskjelt, ikke truet når han led, men overlot
det til ham som dømmer rettferdig; 24 han som bar våre synder på sitt legeme
opp på treet, for at vi skal avdø fra våre synder og leve for rettferdigheten,
han ved hvis sår dere er legt. 25 For dere var villfarende som får, men har nå
omvendt dere til deres sjelers hyrde og tilsynsmann.</span></i><span style="color: red;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
Vårt kristenkall er å følge Jesus på hans vei, v. 21. Det
kan bli en lidelsesvei, noe ulikt for hver enkelt av oss. Det henger litt
sammen med miljøet og kulturen vi lever i. I tillegg behandler Gud oss
enkeltvis etter det vi behøver og tåler her i verden. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Som et motiv og kraft til å leve i lidelsen, taler Peter nå
om Kristus. Vi vet at han led for våre synder. Det skal vi også se på. Men her
sier han at Jesu lidelse er et eksempel for oss. Vi skal følge Jesus der han
gikk. Da må vi også gå sammen med ham i lidelsen. Det kan være en tøff skole
for mange. Men der ligger noen Kristi fotspor som venter på våre føtter. Vi kan
ikke følge ham i alt. Hans lidelse for synden var unik. Bare han kunne ta den.
Men der er mye annet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Nå får vi noen eksempler på hvordan Jesus var her i verden
som menneske. Meningen er nok at det skal vise oss hvordan vi bør leve. Dette
er praktisk kunnskap og ikke historie. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Jesus gjorde ikke
synd</b>, v. 22. Det er det ene som står om vår Frelser, og det er et fint
vitnesbyrd. Jesus praktiserte ikke synd i handling. Og som Guds Sønn hadde han
heller ingen synd. Slik står Jesus i en særstilling, og ingen kan etterligne
ham der. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Ingen fant heller noe svik hos ham. Det er nokså vanlig
blant mennesker. Vi svikter i små ting, kommer for sent til avtalt tid, glemmer
noe vi har lovt og gjør noe som sårer andre. Baktalelse og løgn er egentlig å
svikte vår neste som var fortrolig mot oss. Jesus var ren i sin ferd til alle
tider. Når Peter taler slik nettopp her, er det for å vis e at slik skulle vi
også leve. Ingen klarer det fullkomment, og det mener ikke Bibelen. Men noe
kunne nok vært bedre.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Et par konkrete ting nevner han nå i s. 23. Jesus skjelte
ikke igjen, han tok ikke til motmæle eller svarte med harde ord. Han møtte slik
motbør flere ganger, f. eks. i påsken. Men Jesus var stille. Her kan vi lære
mye. Og han truet ikke midt i lidelsen. Han hadde makt til å ta igjen, han
kunne fortelle dem om dommens dag når hevnen kommer. Men han gjorde ikke det
som en personlig hevn. Han tok det derimot med i sin forkynnelse. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da sier han noe viktig, som jeg selv har brukt flere ganger
i motgang: Jesus overlot saken til Gud som skal dømme rettferdig en dag. Det er
en viktig lærdom for en kristen i tider med motgang og strid. Og det ligger en
forløsende kraft i det ordet: Vi er frigjort fra å ta saken i egne hender Vi
kan legge den fra oss. En dag vil det bli gjort opp på en rett og god måte. Og
vi har tid til å vente til det skjer.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="letter-spacing: -.15pt;">Kristus bar våre synder</span></b><span style="letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">, v. 24f. </span><span style="letter-spacing: -.15pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">"For Kristus led for dere og etterlot dere
et eksempel... Han bar våre synder på sitt legeme opp på korstreet, så vi
skulle dø bort fra synden og leve for rettferdigheten." Her er Peter
kommet til selve sentrum av den kristne tro. Det er dette saken dreier seg om:
Jesu død og lidelse for vår synd.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">Dette står midt i et avsnitt der Peter både taler
om det kristne liv med mange formaninger og der han fører Jesus inn som
eksempel. Her er to vers som taler om Jesu gjerning. Dette er ren
evangelieforkynnelse, og ingen kan følge Jesus her. Det overgår vår forstand og
evne. Og Peter vet godt at vi trenger det midt i vårt kristenliv der vi så ofte
svikter. Da må vi få høre det igjen og igjen: Jesus døde for dine svikter og
fall. Du skal få leve i hans nåde.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<i><span style="letter-spacing: -.15pt;">Jesus
led for dere</span></i><span style="letter-spacing: -.15pt;">, står det i v. 21.
Verbet her står i fortid og betyr å lide. Det refererer trolig til hele Jesu
liv som en lidelse, men med særlig vekt på påsken og hans død. Ordet ”<i>paschå</i>” er nettopp det ordet som vårt
ord påske er kommet fra. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">Jesus led <i>for</i>
dere og bare <i>våre</i> synder. Det taler
om hans stedfortredergjerning. Han led og døde i vårt sted, slik vi skulle og
burde ha gjort det. Det var <i>vår</i> synd
han tok på seg. Han hadde ingen synd, har vi nettopp lest. Men Jesus kom til
jord for vår skyld. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<i><span style="letter-spacing: -.15pt;">Jesus
bar våre synder</span></i><span style="letter-spacing: -.15pt;">, v. 24. Verbet
"å bære" er fortid og betyr å bære bort, å ta opp. Verbet er ikke det
samme som i Joh. 1, 29, som kan betraktes som et parallellsted her. Likevel har
ordene så store likheter i betydning, og vi kan betrakte dem som synonymer.
Begge steder gjelder det å bære noe til et annet sted. Overført brukes begge
ord om Jesu gjerning. Han tok våre synder fra oss og tok straffen på seg.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">Han gjorde det <i>frivillig</i>, han tok ansvaret og bar all dom og nødvendig straff.
Jfr. Gal. 3, 13.. "Våre" må her bety hele verdens, både sett i lys av
Bibelens budskap ellers og fordi det ikke er gjort noen reservasjoner. Peter
taler generelt og universelt. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">Bakgrunnen for verset er trolig profetien i Jes.
53. Det er en av de sterkeste og klarest profetier om Messias og taler så
tydelig om Jesus og hans gjerning som det går an. Å bære synden er å ta ansvaret
for den og få den bort. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">Han bar <i>den
på sitt legeme</i>, som offer slik dyret ble brent. Det er betydningsfullt.
Det må tale om lidelsen som skjedde i legemet. "Han ble betraktet som om
han hadde vært en synder, for at vi skulle betraktes som om vi ikke hadde
syndet," sier Barnes. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">En hensikt med Jesu død for våre synder, er at vi
skal dø bort fra våre synder og leve for rettferdigheten. Igjen viser Peter til
vårt liv i forhold til Jesus. De henger så nøye sammen. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">Siste vers er som en oppsummering av Jesu
gjerning. Menneskene var som sauer som fór vill. Her tenker han nok på Jes 53,
6 der profeten sier: Vi fór alle vill som får. Det er frukten av syndefallet
som ledet alle mennesker bort fra Gud og gjør at vi alle synder i gjerning.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">Så skjedde noe med oss. Vi ble omvendt til Gud og
fikk en ny retning for vårt liv og et ganske nytt liv. Da fikk vi en ny hyrde
og tilsynsmann, som begge sikter til Jesus. Som tilsynsmann våker han stadig
over oss og kjenner våre mangler, ønsker og vet om farene som møter oss. Og som
hyrde tar han seg av oss, gir oss rett og nok mat, leder oss til de beste
beitemarker, forsvarer oss mot villdyrene og leder oss framover i livet. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">Hyrdebildet er kjent fra Bibelen. Salme 23, Jerem
23, Esek. 34 og Johs 10. – Vi er blitt åndelig helbredet ved Jesus sår, v. 24c.
Jesus fikk sår da han ble pisket og hudstrøket. Det var en del av hans lidelse
for slekten. Nå kan vi bli frelst og fri ved den. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
En kristen er alltid trygg i Jesu omsorg. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<h1>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992105">1. Peter brev.</a><span style="font-size: 14.0pt;">Kap. 3.</span><span style="font-size: 14.0pt;"><o:p></o:p></span></h1>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992106">Formaning til hustruer.</a><o:p></o:p></h2>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992107">1.</a> <o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<i><span style="color: red;">Likeså dere
hustruer: Underordne dere under deres egne menn, så endog de som er vantro mot
ordet, kan bli vunnet uten ord ved sine hustruers ferd, 2 når de ser for sine
øyne deres rene ferd i frykt. <span style="letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;"><o:p></o:p></span></span></i></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">Fra v. 1 taler Peter
til hustruene. Flere grupper mennesker får sine spesielle formaninger, og de er
beregnet på dem. Han har talt til alle sine kjære og til tjenerne eller
husslavene. Nå kommer turen til de gifte kvinnene.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">I vår tid er det et
ømtålig tema, og vi vet ikke riktig hvordan folk så på underordning i bibelsk
tid. Men de var nok godt kjent med det, både i jødedom og blant romerne. Men
det var ikke selvfølgelig at kristne skulle underordne seg andre, ellers hadde
ikke en slik formaning vært nødvendig. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">Det er tydelig i
teksten at noen troende kvinner hadde ufrelste menn, antagelig hedninger. Slik
har det alltid vært og vil nok bli framover også. Det er et vanskelig problem
for mange, kanskje ett av de vanskeligste. Hvor mange kvinner har ikke gått
hjem fra et vekkelsesmøte der de har gitt seg over til Gud, og har en vantro
mann hjemme. Hva vil han si? Hvordan skal jeg være nå? I svært vanskelige
tilfelle etter en tid, tenker noen på skilsmisse. Andre forlater sin egen tro,
mens andre blir stående i sin tro i lydighet mot Gud og ofte i en livslang
kamp. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">Her mener nok Peter at
de skal det. Og det er i den sammenheng han her sier de skal underordne seg.
Det betyr f. eks. at de skal tåle hån og spott hver dag av sin egen ektemann.
Paulus sier til og med at de skal underordne seg i alle ting (Ef. 5, 24). Han
har en spesiell tanke med dette: Ved å bøye seg, ikke si imot men gjøre mest
mulig godt for mannen, er hun et vitne om sin Frelser. Og på den måten kan hun
vinne mannen for Gud! Selv om hun i slike tilfelle ikke sier et eneste ord om at
han må omvende seg og blir en kristen, kan det skje. Et fint liv er i et hjem
en bedre preken enn mange formaningsord. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">Det betyr ikke at vi
aldri skal tale omvendelse og be folk om å bli frelst. I en slik situasjon i
hjemmet, kan det ha stor virkning og være en god arbeidsmåte for Gud. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">Det motsatte er ikke et
godt vitnesbyrd. Hvem vil høre på en kvinne som stadig klager og syter og
gnåler på mannen? Han vil avsky henne for det hun gjør da. Han vil ikke være
slik hun er. Mange kobler lett kristendom og tro til livsførsel, og med en viss
rett. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">Et slikt bibelord som
dette skal heller ikke tas til inntekt for at man godt kan gå inn i ekteskap
med en vantro – ”vi kan jo vinne ham etterpå”. Det er et fromt men ofte
urealistisk ønske. Mange har brent seg på det. Det var ikke så enkelt. Israels
historie viser tydelig at Gud ikke vil at troende skal gifte seg med vantro.
Det fører til ulykke mange ganger. Der det ikke skjer, er det stor og dels
uvanlig nåde. Esra 9,2ff og 10, 2ff beskriver situasjonen i Israel da folket
kom hjem fra Babel. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">.<o:p></o:p></span></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992108">3</a> <o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<i><span style="color: red;">Deres pryd skal ikke
være den utvortes med hårfletning og påhengte gullsmykker eller klædebon, 4 men
hjertets skjulte menneske i den uforgjengelige prydelse med den saktmodige og
stille ånd, som er kostelig for Gud.<o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
Enda
et ord har Peter til kvinnen, det står også i sammenhengen om å vinne mennene
for Gud. Det gjelder pynt og pryd på seg selv. Det har også vært et vanskelig
tema mange ganger. For vi har lyst til å pynte oss – det er en menneskelig
”naturlov”. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
Peter
er radikal her også. Pynten skal ikke være den utvortes med hårfasonger, gull
og klær. Hvor bokstavelig og konkret han mener det, er litt uvisst. Klær må vi
ha og håret må stelles. Også dette må vi se på bakgrunn av den tid han levde i.
Hedenske kvinner hadde en overdrevet omsorg for sitt legeme og utseende. Det
galdt å være best også der. Så overgikk de hverandre i mengde og størrelse av
pynt og hårfasonger. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
Noen
kristne kvinner har trolig kommet fra slike hedenske miljø, og de hadde trolig
vansker med å se at dette nå var slutt. Det var ikke slik en kristen skulle
være. De var et annerledes folk, helt ulik verden.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
Ordet
for ”pryd” er her interessant. På grunnteksten står ordet ”kosmos” som til
vanlig betyr ”verden” i Det Nye Testamentet. Men grunnbetydningen i språket i
Hellas var <i>pryd</i>. Og grekerne mente at
verden var skjønnhet og harmoni (P.Madsen). Det er til et slikt miljø Peter
skriver nå. Det er ikke denne verden som skal være din pryd, for etter
syndefallet er verden syndig. Den duger ikke som pynt for troens folk. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
Nei,
vår pryd er ikke utvortes, sier han. I troens verden gjelder det ”hjertes
skjulte menneske”, v. 4. Og der betyr ikke gull og klær noe. Der er det
spørsmål etter noe uforgjengelig: en mild og stille ånd. Den er dyrebar for Gud.
Men den er også et godt hjelpemiddel til å vise mannen hva kristendom er. Alt –
også pynt og fryd – skal stå i vitnetjenesten. Hva kan jeg gjøre for å vinne
noen for Gud? Det er hovedsaken. Og da faller slike fristelser bort. Det indre
gudslivet overtar liksom styringen av vårt liv. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
Derfor
er mye av vår tids vektlegging på det ytre, kroppen og moteklær m. m. tvilsomme
tegn på gudsliv. Her må vi nåtidskristne våke mer enn noen gang. De gode
økonomiske kår som mange har hatt sammen med en materialistisk tankegang ligger
bak. Men det er den overdrevne og luksuspregede holdning Bibelen påtaler. For
den har også en tendens til å fylle tanke og sinn og dermed trekke fokus bort
fra troen og kampen for evangeliet. Derfor skal vi alle være på vakt. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992109">Eksempel fra historien.</a><o:p></o:p></h2>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992110">5</a><o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<i><span style="color: red;"> For slik prydet og fordum de hellige kvinner
seg, de som satte sitt håp til Gud, og de underordnet seg under sine egne menn,
6 likesom Sara var Abraham lydig og kalte ham herre; og hennes barn er dere
blitt når dere gjør det gode og ikke lar dere skremme av noe.</span></i><span style="color: red;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">For å underbygge sin
lære og formaning viser Peter til den bibelske historie. Hvordan oppførte
kvinnene seg før i tiden? Her er det ikke det man kaller nostalgi eller
konservatisme Peter taler om. Han tenker tydelig nok på at de menneskene han
bruker som eksempel, levde rett med Gud.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">Først viser han det
generelt: ”Slik smykket de hellige kvinner seg i tidligere tider.” Her er det
ikke en eller flere navngitte kvinner som er eksempel. Heller ikke et bestemt
tidsrom er nevnt. Det betyr trolig at troende kvinner generelt har levd et
sparsomt og gudfryktig liv – ”med en mild og stille ånd”. Det gjelder ikke alle
kvinner før i tida, bare slike ”som satte sitt håp til Gud”. I tillegg sier han at de også ”underordnet
seg under sine egne menn”. Med det vil Peter si: Slik bør også dere kristne
leve.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">Da kommer han med et
konkret, historisk eksempel som trolig mange kjente: Sara. Hun var lydig mot
Abraham og kalte ham herre. Det er tegn på at hun satte ham høyt og over seg
selv. Vi er vant til å tale om de troende som Abrahams barn. Men her bruker
Peter Sara og sier de kristne kvinnene er Saras barn, dvs. de følger etter
hennes eksempel i livet. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">For å bli hennes barn,
skal de gjøre det gode og ikke la seg skremme av noe. Her er det ikke tale om å
bli Guds barn ved å gjøre gode gjerninger. Det skjer bare ved troen på Jesus.
Her taler Peter om å leve som kristne. Da skal vi alle gjøre det gode, også som
vitnesbyrd om vår tro. Madsen sier at de gode gjerningene er de ”Egenskaber,
som er nødvendige for at blive i Forholdet”. Og frykten gjelder trolig deres
hedenske ektemenn. Naboer og omgivelser kan også gjøre det vanskelig for
kristne som vil leve rett og rent. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">.<o:p></o:p></span></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992111">7</a> <o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<i><span style="color: red;">Likeså dere
ektemenn: Lev med forstand sammen med deres hustruer som det svakere kar, og
vis dem ære, da de og er medarvinger til livets nåde, for at deres bønner ikke
skal hindres.<span style="letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;"><o:p></o:p></span></span></i></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">Her viser Peter oss
noen viktige sider ved kristenlivet. Det er en formaning til ektemennene.
Tanken går først tilbake til kap. 2, 13-14 der det står at vi skal være all
menneskelig ordning undergitt for Herrens skyld. Ektemannen er den overordnede
part. Det står fast. Jfr. Ef. 5, 22f. Carl Fr. Wisløff skriver om dette: ”Det
er en guddommelig visdom i Bibelens ord om ektefellelenes plikter og oppgaver mot
hverandre. Når det så ofte gikk galt i ekteskapene, var grunnen oftest den at
Guds ord ble glemt.” (Daglig brød s. 99). <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">Men det apostelen vil
ha fram her, er at ektemannen ”skal bøye seg under ekteskapets krav” (prof. S.
Odland). Ektemannen er slik ikke tenkt som <u>hersker</u> over kvinnene like
lite som kvinnens skal være mannens slave. Mannen skal først ”leve med
forstand” sammen med hustruen. Det kan sikte til det ekteskapelige samliv, men
også til det vanlige hverdagsliv. Der skal de leve med ”skjønnsomhet,
forståelsesfullt, hensynsfullt og med finfølelse” (Tr. Bjerkrheim). Bl. a. skal
han som regel ta de hardeste tak, da hun er det svakere kar. Han må erkjenne at
hun er svakere uten å se ned på henne av den grunn. Hun er også et Guds
redskap. De skal hjelpe hverandre i livet, ”idet hver av partene har sin
særegne oppgave overfor den andre” (S. Odland). Augustin sier: ”Kvinnen er ikke
tatt av mannens fot, at hun skal ansees for en tjenestepike, heller ikke av
hans hode, at hun skal ansees for en herskerinne, men av hans side at hun skal
bli erkjent som en livsledsagerinne”. (Sitert etter Besser.) <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">Mannen skal også vise
henne ære. Om mannen er hode åndelig sett, er de to likevel like når det
gjelder deres stilling innfor Gud. Her er det ”likestilling”. Gud har også gitt
kvinnen rett til å være medarving til livets nåde, dvs. bli frelst. Dette synes
kanskje selvfølgelig i vår tid. Men vi må se det på bakgrunn av den gamle tid i
Romerriket. Der hadde kvinne ikke høy status. I vår tid kan vi se noe av dette
i enkelte u-land og muslimske land. Det er kristendommen som har løftet kvinnen
opp på høyde med mannen. At vi ikke har gjort nok i så måte er trolig sant.
Mannen skal vise henne ære som et menneske på linje med seg selv. Men det bør
også skje i dagliglivet med de små oppmerksomheter og flittig bruk av takk for
de daglige ting hun gjør. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">En viktig grunn til et
slikt rett og godt samliv i hjemmet, er våre felles bønner. Det er gode og fine
stunder ved kjøkkenbordet når mann og kone er alene og leser og ber og synger
sammen. Vi har opplevd noen hellige minutter på den måten. Men det skal lite
til for å forstyrre denne ”atmosfæren”. Unødige og harde ord, taushet,
misforståelser og uenighet om daglige ting kan lett hindre bønnen. Derfor sier
Peter – kanskje av egen erfaring, han hadde vært eller var fremdeles gift, at
vi skal leve forsiktig med hverandre. Bønnen må få ha sin plass i hjemmet. Her
er ett av de områder som djevelen kommer listende og åpenlyst for å ødelegge,
jfr. Kap. 5, 8. Det kan til og med føre til frafall, og da har den Onde nådd
sitt mål. Må Gud få hjelpe alle kristne hjem til å holde fast på de små
andakter hjemme – de har så stor betydning. De skal bygge landet vårt på den
rette måte. La det bli mange ”bønne-ekteskap” iblant oss. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="letter-spacing: -.15pt;">.</span></b><span style="letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;"><o:p></o:p></span></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992112">Flere formaninger.</a><o:p></o:p></h2>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992113">Vers 8-17</a><o:p></o:p></h2>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992114">8</a> <o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<i><span style="color: red;">Og til slutt: Vær
alle enige, medlidende, kjærlige mot brødrene, barmhjertige, ydmyke, 9 så dere
ikke gjengjelder ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord, men tvert imot
velsigner; for dertil ble dere kalt, at dere skal arve velsignelse. <o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<i>.</i><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
Peter
er bare omtrent halvveis i brevet, og likevel sier han her: Til slutt. Det
virker som om han tenker å avslutte brevet, i alle fall den tankerekken han
holder på med. Men han har ennå mange ting å minne folket om. Nå er det noe som
gjelder alle. Her er vi like, og ingen kan trekke seg unna å tenke: Dette
gjelder bare de andre. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
Den
første formaning er at alle må være <i>enige</i>.
Allerede i denne første kristentid var det tendenser til splittelse og
grupperinger blant de kristne. Det ser vi i 1. Kor. 1, 10-16. Peter hadde nok
også skjønt det, og nå ville han be dem om å være enige i hovedsaken: De var
frelste ved tro på Jesus. Det er ikke til å unngå at vi har ulike meninger om
mange ytre ting. Men i troen og gudslivet må de ikke skille lag. Og mange
ganger er forskjellene små mellom ulike fraksjoner i en menighet. Vi skulle
kanskje bestrebe oss mer på å holde sammen i slike tilfelle. Men går det på
troen og livet løs, er et skille ikke til å unngå. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
Dernest
ber han dem å være <i>medlidende</i>, som
betyr å lide sammen med noen som har det ondt og delta i deres sorg og nød. På
grunnteksten står ordet ”sympatisk” som for oss også betyr å vise forståelse
for andre, være imøtekommende og velvillig. Med tanke på forfølgelse og motgang
som han har skrevet en del om i brevet, blir dette ordet forståelig og viktig.
En slik medlidenhet kan lette byrden for noen. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
Deretter
nevner han <i>broderkjærlighet</i>, som
ordet betyr her. Det er kjærlighet og vennlighet mellom de kristne. Det er ikke
uvanlig at kristne kritiserer kristne for andre ting enn tro og liv. Og det er
til stor skade i en kristenflokk. Det kan f. eks. være om posisjoner og
styreverv. Når kjødet får styre tanken, kommer kjødelige ting i forgrunnen.
Slik skal det ikke være. Kjærligheten har den evne å jevne ut og forene. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
De
kristne blir nå oppfordret til å være <i>barmhjertige</i>.
Det betyr å hjelpe folk i nød og vansker av ulik slag, være god og vise
forståelse for de som lider. Florence Nightingale er et godt eksempel på et
slikt menneske som hjalp de syke i krig og fred. Den barmhjertige samaritan i
Luk. 10, 25ff er et godt bibelsk eksempel. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<i>Ydmykhet</i> er neste dyd. Det er en hellig
form for beskjedenhet som setter seg nederst og gjerne gjør det de andre ikke
vil ta på seg. Han trenger seg ikke fram på den andres bekostning og akter de
andre høyere enn seg selv, skriver Tr. Bjerkrheim. Dette ordet er et eksempel
på at Det Nye Testamentet forandrer betydningen av et ord på gresk. I det gamle
Hellas betydde ordet å være feig, liten og uanselig og ringe. Bibelen har
løftet ordet opp og gitt det ny betydning. Jesus sa om seg selv: ”Jeg er
saktmodig (nedbøyd) og ydmyk av hjertet”, Mat. 11, 29. Og han er vårt eksempel
på den måte: lær av meg, sa han. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
I
v. 9 kommer noen flere konkrete følger av den kristne tro. Da vil de ikke
gjengjelde ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord. Her er det tale om å
møte et menneske som vil oss noe ondt. Hvordan handler vi da? Det er lett for
kjødet å ta igjen på samme måte. Mange tror at de vinner ved å ta hardt igjen.
Som oftest blir frontene skarpere av det. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
I
Guds rike gjelder det motsatte av kjødets lyst: Vi skal velsigne motstanderen,
gjøre vel imot ham og ta alt i beste mening. Jesus sa selv i Bergpreika at vi
skulle velsigne dem som forbanner oss. For vi ble også kalt til å arve
velsignelse. Den gjelder også for dette livet, men i hovedsak blir velsignelsen
den evige frelse i Guds himmel. Det er målet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992115">10</a><o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<i><span style="color: red;"> For den som vil elske livet og se gode dager,
han holde sin tunge fra ondt og sine lepper fra å tale svik; 11 han skal gå av
veien for ondt og gjøre godt, søke fred og jage etter den! <o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
Egentlig
er dette ikke en formaning til noe vi bør gjøre, men heller en opplysning om
hvordan livet blir når vi går Guds vei. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
Å
elske livet og se gode dager er ikke verdslig og materielt å forstå. I vår
sammenheng betyr det å leve godt og rett som kristen. Det innebærer bl. a. å ha
kontroll over sin tunge. Er i grunnen det så viktig? Den er bare en liten del
av vårt legeme. Kan den gjøre noen skade?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
Jakob
skriver at den er et lite lem, men taler dog store ord. Jak. 3, 5ff. Tungen er
en ild. Som <b><span style="color: #993300;">en
verden av urettferdighet</span></b> står tungen blant våre lemmer. Den smitter
hele legemet og setter livshjulet i brann, og selv <b><span style="color: #993300;">blir den satt i brann av helvete</span></b>.
Tungen kan ikke noe menneske temme. Den er <u>et ustyrlig onde</u>, <u>full av
dødelig gift</u>. M. m. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
Tenk
litt på det. Dette har du også latent i munnen din. Peter visste det, og derfor
sier han så sterke ord: hold dine tunge fra ondt og svik. Det fører bare til
undergang og nød for deg selv og for andre. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
I
v. 11 ser vi det dobbelte innhold i kristenlivet: Det negative og positive. En
kristen går av veien for det onde. Det er et godt uttrykk. Vi møter alle onde
ting på livsveien. Da er det lurt og rett å vike og ta en annen vei bort fra synden,
sier han. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
Det
gode er alt det positive i livet som en kristen med god samvittighet kan bruke
livet sitt til. Vårt liv blir å gjorde godt mot alle mennesker, til og med de
som spotter og forakter oss, og søke fred og jage etter den. Det betyr å gjøre
noe ekstra for å bevare freden i hjemmet og familien, i nabolaget og der vi
ellers ferdes. Freden kommer sjelden av seg selv. Den er heller ikke gratis.
Jfr. Mat. 5, 9 og Rom. 12, 18. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992116">12</a><o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<i><span style="color: red;"> For Herrens øyne er over de rettferdige, og
hans ører vendt til deres bønn; men Herrens åsyn er over dem som gjør ondt. </span></i><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
”Herrens
øyne er over” dem betyr at han ser med velvilje på de troende. De er hans folk
fordi de tror på ham. Han har selv ”gjort” dem rettferdige og født dem på nytt
(kap. 1, 3). Derfor vil han også høre deres bønn. Han har jo selv bedt oss om å
be. Vi står i et nært forhold til den Allmektige Gud, som far og barn. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
Det
er motsatt med de gudløse. Herrens åsyn er over dem. Ordbruken er svært lik,
men sammenhengen viser to motsatte holdninger av Herren. For begge gjelder det
at Han følger med oss alle og ser våre veier. Han behandler og dømmer oss etter
det. Vi merker at Gud ikke hører de som gjør det onde. Her er ikke tenkt på
enkelte fall i synd som vi kan vende oss fra. Her taler han om mennesker som
lever i og praktiserer synden. Ingen ting er skjult for hans øyne.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
Gjennom
hele Bibelen går denne todelingen av mennesker. Det handler om den smale og
breie vei, Mat. 7, 13-14; om å bygge på fjell eller på sandgrunn, Mat. 7, 24ff;
om å leve etter Guds ord eller ikke, Salme 1; og om hvordan vi stiller oss til
ordet om korset, 1. Kor. 1, 18. Vi er alle på en av disse to veiene. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992117">13ff</a><o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<i><span style="color: red;"> Og hvem er det som kan gjøre dere ondt såfremt
dere legger vinn på det gode? 14 Men om dere enn skulle lide for rettferdighets
skyld, er dere salige. Men frykt ikke for dem og forferdes ikke; men hellige
Kristus som Herre i deres hjerter, 15 og vær alltid rede til å forsvare dere
for enhver som krever dere til regnskap for det håp som bor i dere, dog med
saktmodighet og frykt, 16 idet dere har en god samvittighet, for at de som
laster deres gode ferd i Kristus, må bli til skamme i det som de baktaler dere
for som ugjerningsmenn. </span></i>.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
Den
samme tanken fortsetter i grunnen her: Hvis Guds øye følger oss, hvem kan da
gjøre oss virkelig ondt? Etter sammenhengen betyr ”ondt” her forfølgelse og
motstand. Og svaret er et kraftig nei. I det lange løp kan verden ikke gjøre
oss noe.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
Likevel
vet vi at mange må lide for Jesu skyld, det viser Kirkehistorien oss – både i
den første martyrtid og ulike steder senere. Når det skjer, er vi salige, v.
14. Det avgjørende for vår frelse er ikke de ytre kår. Det er troen på Jesus
som frelser. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
Derfor
behøver vi ikke å frykte for motstanderen på den måten. Jesus holder sine fast
gjennom alt. Legemet må tåle mye i forfølgelsestider og motgang, og sinn og
tanke kan fylles av tvil og spørsmål. Men verden kan ikke røre vår tro og
frelse. Den står på en sikker grunn. Vi skal bare holde oss til Kristus, la ham
regjere i våre hjerter. Etter sammenhengen må det være betydningen av denne
setningen her: Hellige Kristus som Herre i deres hjerter. I vanskelige tider er
det aller viktigste å holde seg til ham. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
Da
kan vi også forsvare oss rett. Da behøver vi ikke å vise fram vårt eget liv.
Folk vil alltid finne feil ved det. Vi kan peke på Kristus som vår herre.
Verden vil ikke godta det regnskapet, men det er vårt forsvar og vår grunn for
himmelhåpet. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
Men
det skal skje med ”saktmodighet og frykt”. Et ydmykt og stille sinn når mye
lenger her enn overlegent skryt og høylydt snakk om kristendom. Også i en slik
stund står vi for Gud og hans øyne følger oss. Derfor skal vi tale med en viss
frykt for å kunne skade Guds rike og skyve folk enda lenger fra oss og
kristendom. Noen av oss må kanskje kjempe en indre kamp her mot naturen og
kjødet. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
Gjennom
alt gjelder det å ha en god samvittighet, v. 16. Det kan vi ikke ha om vi lar
kjødet rå i slike stunder. Noen vil tale ondt om oss og kanskje forvrenge det
gode vi har gjort og bare peke på svakheter og feil. ”Deres gode ferd i
Kristus” er uttrykk for kristenlivet og ikke moralsk fullkommenhet. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
Når
vi også ytre sett lever et så godt liv som vi kan, vil verden måtte skamme seg.
Til slutt må de se at de tar feil når de baktaler oss for som ugjerningsmenn.
De vil nok ikke erkjenne det offentlig så lett. Men her gjelder det først og
fremst deres eget tankeliv og erkjennelse. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992118">17</a> <o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<i><span style="color: red;">For det er bedre, om
så er Guds vilje, å lide når en gjør godt, enn når en gjør ondt. <b><span style="letter-spacing: -.15pt;"><o:p></o:p></span></b></span></i></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">Noen ganger er det Guds
vilje at de troende må li for hans skyld. Her gjelder ”Guds tillatelige vilje”,
det er ikke Han som sender den. Men han bruker noen ganger det onde for å prøve
oss og dermed styrke oss i livskampen. Her taler han om å lide for Jesu skyld,
når vi gjør det gode. Da er lidelsen gagnlig. Hvis får kritikk når vi synder og
gjør noe galt, fortjener vi reaksjon og motsigelse. Og det ydmyker oss. Vi
føler oss skyldige og må bære følgen av det. I slike stunder skal vi ikke prøve
å rettferdiggjøre oss selv, men erkjenne åpent og sant: Jeg gjorde feil, vil du
unnskylde meg!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="letter-spacing: -.15pt;">.</span></b><span style="letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992119">Kristus led for synder.</a><o:p></o:p></h2>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992120">18ff</a><o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="color: red;"> For også Kristus led
en gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss frem til
Gud, han som led døden i kjødet, men blev levendegjort i ånden, 19 og i denne
gikk han og bort og preket for åndene som var i varetekt, 20 de som fordum
hadde vært gjenstridige, den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager,
mens arken blev bygget, i hvilken noen få - åtte sjeler - blev frelst ved vann,
21 det som også nå frelser oss i sitt motbillede, dåpen, som ikke er avleggelse
av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud ved Jesu Kristi
oppstandelse, 22 han som er faret opp til himmelen og er ved Guds høyre hånd,
hvor engler og makter og krefter er ham underlagt.<o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;"> I kap.
møter vi også et viktig vers med flere deler av forsoningslæren: "For
Kristus selv led døden for syndenes skyld, en gang for alle. Den rettferdige
led for urettferdige for å føre dere fram til Gud. Han døde legemlig, men ved
Ånden ble han gjort levende..." (v. 18). <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">Det første vi skal merke oss her er at uttrykket
"<i>led døden</i>". NO-78 har
trolig forsøkt å kombinere to lesemåtene ved å oversette: led døden, mens NO-30
og NB-88 oversetter: Kristus led. Innholdsmessig blir det likt: Kristus led og
døde for synden. Det var hans oppgave og mål med inkarnasjonen. "Han døde
altså ikke for sin egen sak, men utelukkende for andres, for å fri dem fra
syndens skyld og makt og sette dem i evig frihet" (T. Bjerkrheim). <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">Det andre vi må understreke er <i>sammenhengen</i> ordet står i. Peter har
talt om de kristnes lidelse etter en formaningsdel. De led ikke forgjeves, det
var "bedre" å lide som rettferdig enn som urettferdig (v. 17). Dette
stadfester han så i v. 18 ved å vise til Kristus: Han led en gang. Bengel sier
om dette verset: "Det er bedre for oss å lide en gang med Kristus enn for
evig å være uten ham." <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">Jesu lidelse var en <i>engangshandling</i>. I Hebr. står denne sannhet i forhold til og i
motsetning til de mange offer i den gamle pakt, Hebr. 7, 27; 9, 28; 10, 10.
Sammenhengen i 1. Peters brev taler om en annen side der som vist ovenfor.
Likevel står sannheten fast at Kristus døde en gang og det skal ikke skje
igjen. Dermed er syndens straff tatt for alltid. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">Den rettferdige (Kristus) led <i>for urettferdige</i> (syndere). Dette et
ordspill både på gresk og norsk: <u>en rettferdig for urettferdige</u>. Her står den ene i kontrast til "de
urettferdige" som må bety alle mennesker i hele verden til alle tider,
ettersom intet menneske er rettferdig. Dermed er forsoningens universalitet nevnt.
Kristus led for alle. Hans forløser-og frelsergjerning gjelder alle mennesker.
"De urettferdige" er et talende uttrykk om menneskene. De er syndere
i den forstand at de ikke eier rettferdighet og heller ikke gjør
rettferdighet. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">Hensikten var å føre oss fram for Gud. Det viser
at Peter tar seg selv med både blant de som var urettferdige og de som ble ført
fram til Gud. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">Her er litt ulike oversettelser. I NO-30 og NB-88
står det slik vi har skrevet her: for å føre oss fram til Gud. NO-78 har derimot:
for å føre dere fram. Her er altså to lesemåter: oss eller dere. I det ene
tilfelle tar apostelen seg selv med, og i det andre tenker han bare på leserne.
Det har ellers liten betydning. Kristus led for alle, her er det bare spørsmål
om adressaten. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jesus døde som menneske, led døden i kjødet, men stod opp
fra de døde (levendegjort i eller ved Ånden). Jesu legeme stod opp igjen i en
herliggjort skikkelse og forent med hans ånd.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Nå kommer noen vanskelige vers som noen fortolkere bruker my
plass på. Vi kan ikke gjøre det her, men si litt om saken og så vise til
litteratur som behandler det grundig.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Her vil jeg sitere det <u>Guttorm Raen</u> skriver i
Ettbindskommentaren, Lunde 1987. Det er kort og konsist: ”<i>Det som er vanskeligst å tolke er det som sies om at Kristus i ånden
’gikk bort og forkynte for åndene som var i fangeskap’, v. 19. Noen har ment at
det dreier seg om evangelieforkynnelse, og at det er mulighet for omvendelse
etter døden. Men det stemmer ikke, for det er bestemt tale om noen som har hørt
Guds ord og fått anledning til å vende om under sitt jordeliv, v. 20. (Åndene
er det mest naturlig må forstå som avdøde mennesker, ikke engler, jfr. Hebr.
12, 23.’Forkynne’ kan gjelde både evangelium og lov. Gal. 2, 2; Apg. 15, 21.
Andre tolker Ånden i v. 18 som Den Hellige Ånd, og mener det betyr at Kristus
talte evd Ånden på Noahs tid. Men da blir det ikke mening i det som sies om
at han ’gikk bort og forkynte’ etter at
han var levendegjort. Mest sannsynlig er det nok at det skalk forstås som hans
levendegjørelse etter at soningsdøden var fullbrakt, det vil si at det første
trinnet i hans opphøyelse var at han kunngjorde sin seiert i dødsriket, jfr.
Kol. 2, 15.<o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i>.<o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Om dåpen, v. 21,
understrekes to momenter: (1) Den er et nådemiddel (et middel som frelser, jfr.
Apg. 2, 38; Rom. 6, 3f; Tit. 3, 5. (2) Det er ikke tale om en seremoniell, ytre
renselse, jfr. Hebr. 9, 13f, som skulle være virksom uansett om en lever i
troen eller ikke. Nådemidlet forbenter et tilsvar i tro på Guds løfte, slik at
samvittigheten blir renset, jfr. Mark 16, 16.”</i><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I ånden gikk Jesus altså bort og preket for åndene som var i
varetekt, v. 19f. Disse hadde før vært gjenstridige, i Noahs dager, mens arken
blev bygget. Vi husker at noen få sjeler blev frelst ved vann, faktisk bare
åtte. Da hadde Gud vært langmodig mot folket, slik han alltid er. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Så bruker Peter vannet som bilde på dåpens vann og sier at
det hører med til frelsen. Han sier at det ikke er avleggelse av kjødets
urenhet, som når man vasker legemet, men en god samvittighets pakt med Gud ved
Jesu Kristi oppstandelse, v. 21f. Han går likevel ikke grundig inn i dette og
sier hvorledes vannet frelser i dåpen. Han stanser bare ved Jesu historie og
sier at han fór opp til himmelen og er nå ved Guds høyre hånd, der engler og
makter og krefter er ham underlagt. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Her viser jeg videre særlig til fortolkingene av Tr.
Bjerkrheim i Bibelverket og prof. Sigurd Odland i sin kommentarserie. <o:p></o:p></div>
<h1>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992121">1. Peters brev. Kap. 4.</a><o:p></o:p></h1>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Noe av stoffet i dette kapitlet er kjent fra før, og vi skal
gå rakst gjennom det. her er formaninger til å leve rett og om lidelse for Jesu
skyld. Det er et hovedtema i dette brevet. Vi har allerede møtt det flere
ganger, og vi trenger sikkert å bli minnet om det. Vio vet lite om hva framtida
vil gi oss.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992122">V. 1: Kristus har lidt i kjødet.</a><o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<i><span style="color: red; letter-spacing: -.15pt;">"Når
Kristus altså har lidd under sitt jordeliv, så skal dere væpne dere med denne
tanken: Den som har lidd her i livet, er ferdig med synden."</span></i><span style="color: red; letter-spacing: -.15pt;"> <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">Verset står egentlig i sammenhengen fra kap. 3,
18. En del manus har et tillegg her: Kristus led "for oss", men man
tror det er et senere tillegg påvirket av kap. 2, 21 og 3, 18. Teologisk er det
selvsagt korrekt: det var for oss han led, ikke for seg selv eller tilfeldig. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;"> To
tolkinger er mulige ved særlig siste del av dette verset. Odland sier f. eks.:
"Ved tanken på Kristi lidelse skal de overvinne sin naturlige
lidelsesskyhet". Den som frivillig lir for Kristus, viser at han frivillig
har brutt med synden og på den måten er "ferdig med synden". Lidelsen
stålsetter altså viljen og gjør en troende fast. Her føres altså tanken tilbake
til det som var sagt før om lidelsen. Luther legger også vekten på dette.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">Andre legger vekt på at bindeordet ”<u>hoti</u>”
på gresk også kan oversettes "at" og finner innholdet i
"tanke" i det følgende. "Det viser til at også Kristus væpnet
seg med en tanke. Og denne tanken var ikke at han måtte lide, men at han - når
lidelsen var over - for evig var 'ferdig med synden', med den lidelse som
offerdøden for synden førte med seg" (T. Bjerkrheim, som heller til denne
forklaring). Jfr. Hebr. 12, 2. Den samme tanken skal de troende ha, og det er
et våpen mot det onde, også lidelsen. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;"> Forstått
slik har vi altså her et nytt ledd i Kristi lidelse og forsoning. Gjennom lidelsen
så han fram mot lønnen og den evige herligheten som ventet. Og i fortsettelsen
av denne tankerekken kommer nettopp ordet i kap. 4, 7: "Slutten på alle
ting er nær."<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;"> Men vi
kan spørre: er det nødvendig å velge mellom disse to tolkingene? Mon ikke begge
tolkinger har en flik av innholdet i seg. Tanken på framtida er utvilsomt til
stede, om lønnen som ventet og venter oss. Men samtidig er det utvilsomt en
lidelse og en kamp for alle kristne. Og tanken på Kristi lidelser og seier for
oss har alltid vært en kraft til å holde ut og til å leve et nytt liv.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992123">2</a> <o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<i><span style="color: red;">så dere ikke lenger
skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, den tid dere ennå skal
være i kjødet.<o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
Livet
er altså blitt forandret når vi kom til Jesus. Vi kan ikke leve slik som verden
gjør, og etter vår nye natur har vi ikke lyst til det heller. Men fristelsene
er mange og vi behøver formaninger. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
Her
legger vi merke til at det ikke står ”syndige lyster”, men ”menneskers lyster”.
Folk flest tenker på grov umoral når det tales om synd. Peter vil si at vi som
kristne er et annerledes folk. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
De
kristne har en helt annen standard å leve etter enn folk flest. Og det er ikke
menneskers tanker og vilje som er grunnlaget her, slik bl. a. humanetikerne
sier. Vår rettesnor er Guds vilje. For Han har en plan med alle, og den finner
vi i Guds ord, Bibelen. Når vi tar den på alvor, blir livet et helt annet enn
det menneskene mener er det beste. Og livet etter Guds vilje vil alltid være
til det beste også for oss. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
Og
det er rettensoren for hele vårt liv – ”den tid dere ennå skal være i kjødet”.
Gud vil at vi skal innrette oss etter hans ord både i barndom, ungdom, manndom
og alderdom. Ingen periode er unntatt. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
I
vår tid ser vi at folk flest er sterkt påvirket av samfunnet og
folkeflertallet. Det som mange gjør, blir etter hvert tillatt. Folkemeningen
blir litt etter litt den ”lov” som folket følger. Vi vet at folkemeningen
skifter mye og er aldri stabil. Det er ulike meninger om de fleste ting ned
gjennom tidene. For et Guds barn er det godt å ha et fast fundament som aldri
svikter.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992124">3</a><o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<i><span style="color: red;"> For det er nok at dere i den fremfarne livstid
har gjort hedningenes vilje, idet dere ferdedes i skamløshet, lyster, fyll,
svir, drikk og skammelig avgudsdyrkelse; 4 derfor undrer de seg når dere ikke
renner med dem ut i den samme strøm av ryggesløshet, og spotter dere; </span></i><span style="color: red;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
Nå
peker Peter på deres egen fortid, og det tyder på at de har vært hedninger. I
sitt tidligere liv har de ”gjort hedningenes vilje”. Deretter regner han opp en
rekke åpenbare synder som tydelig nok er fortid for dem nå. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<i>Skamløshet</i> er tøylesløshet og
umåtelighet i flertall, ”vel særlig med tanke på seksuelle utskeielser” (Tr.
Bjerkrheim). Det er slike som ”setter sin ære i sin skam” (Fil. 3, 19). De er
med andre ord ikke skamfulle over noe, men lar de menneskelige lyster styre
livet. I vår tid skjer det f. eks. ved at folk står fram i TV, film og
tidsskrift og forteller åpent at de synder. Noen er til og med stolt av å være
slik og kaller det frigjorthet og en menneskerett. Hvis folk kan si det, kan de
gjøre alt. Da er det ikke lenger noen grenser. Men Gud kaller det altså skam og
synd.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<i>Lyster</i> er det som bor i er syndig
menneske, begjær etter det man ikke har og ”har lyst på”. Det er utgangspunktet
for mangt et lastefullt liv i verden. Mange har ødelagt seg selv, sin familie
og andre ved å følge sine lyster i et utsvevende liv. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
Eksempler
på det er <i>fyll, svir, drikk</i>, som
Peter nevner videre. Det er en konkretisering av lysten og hører ofte sammen.
Fyll og drikk har med alkohol å gjøre. I eldre tid var det normalt at kristne
ikke skulle drikke øl og vin. Litt etter litt kom noen frigjorte kristne på
banen og mente at måtehold ikke var galt. I Bibelen står det jo om vindrikking!
Og da er jo folk villige til å følge Bibelen – når det stemmer med deres egen
lys og ønske. Men de tenkte lite på alle dem som ikke kan styre sin drikk. Det
skal noen ganger bare ett glass til for den som er disponert for det. Mange
menneskevrak ligger langs livets vei på grunn av dette.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<i>Svir</i> er et utsvevende liv som ofte er
knyttet både til alkohol og hor, og gjerne innbrudd, festing og dans. Mange
foreldre skammer seg over barn og ungdom som oppfører seg slik. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
Hedningene
hadde også <i>avgudsdyrkelse</i> som Peter
kaller skammelig. Ikke all hedenskap er det ytre sett. Her tenker han trolig på
den utbredte praksis med tempelhor eller ”hedenske offermåltider” (Madsen).
Kvinner hørte til i templer der menn kom og drev hor som en ”gudsdyrkelse”. De
brukte ”gudstjeneste” ved templene som en unnskyldning for å drive ”lovlig”
hor. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
Men
den tiden er forbi – ”det er nok”. En kristen er ikke slik. Han har begynt et
nytt liv og ser alt i et annet lys. Når folk kommer ut av et slikt syndeliv,
ser de bedre hvordan det var: skittent, syndig og umenneskelig. Den som har
vært mest ute i synden, ser ofte klarest hvor elendig det var. Og de har stor
grunn til å være glad og takknemlig. Vi har møtt mange slike. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
Hedninger
og verdslige mennesker skjønner det ikke. De undrer seg over at de kristne ikke
lenger er med dem. Slik står det. For de kan ikke forstå den forandring som
skjer med en kristen. Han har i sannhet fått et nytt liv. ”Det gamle er
forganget, se alt er blitt nytt,” 2. Kor. 5, 17. Da kommer også hån og spott,
og de prøver å får nyfrelste tilbake til syndelivet. En grunn til det kan også
være at de selv har dårlig samvittighet for sitt eget liv og for at de selv
ikke er kristne. Når de er mange ugudelige sammen, døyves ofte samvittigheten
bedre. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992125">5</a> <o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<i><span style="color: red;">Men de skal gjøre
regnskap for ham som står ferdig til å dømme levende og døde. </span></i><span style="color: red;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
Livet
er ikke slutt med døden og syndelivet. Det kommer noe mer – et ”deretter”,
Hebr. 9, 27. Og det er dommen. Alle gudløse skal en dag gjøre regnskap for sin
ugudelighet. Det blir en sterk dag for mange. Da opplever de at noe som de ikke
trodde på, var sannhet. Noen av dem har sagt høyt og tydelig at døden er
slutten, og at det ikke er noe mer enn det. Og de sier gjerne at de selv står
ansvarlig for sine gjerninger og spør ingen andre om råd. Dikteren Arnulf
Øverland var en av dem som gjorde det klart for hele folket. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
Og
det er sant. De står ansvarlig for sitt liv. Helt alene og ensomme blir de kalt
inn på regnskapsdagen og må svare for hvert ord de sa og alt annet de gjorde.
Det blir alvor når det endelig går opp for dem at Gud lever, og de står
ansvarlig for ham som sin skaper. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
Da
står Gud ferdig, sier Peter. Tiden er kommet. Folket skal ikke lenger leve som
de vil uten tanke på konsekvenser og oppgjør. Tiden på jord er slutt, en helt
ny tidsepoke kommer. For nå er tiden for Guds dom. Gud er rede til å ta
oppgjøret. Spørsmålet er om vi er det? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
For
da skal Gud dømme levende og døde. Nå er tiden for en stor dag på jord da alle
gudløse skal reises opp av gravene og havet og hvor de enn er. De skal samles
med alle de levende på jord på den tid. Denne talløse skare skal fram for Guds
trone og dømmes av ham som vet alt om oss. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
Regnskapens
dag er kommet. Hva har du å betale med da? Syndegjelden er endeløs stor. Det er
nok en svimlende sum Gud presenterer for folket. Der står alle gjerninger og
ord og tanker og alt det vi burde ha gjort gjennom hele livet. Hva har vi å gi
til vederlag for det? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
En
troende kristen har allerede her i tiden gjort opp dette regnskapet. For ved
troen på Jesus som var frelser og Herre gjør at Han har betalt alt. Vi er
kvitt. Da han døde på korset på Golgata og ropte: Det er fullbrakt, var gjelden
betalt. Vi fikk lov til å tro det og ta imot denne frelse. Da så vi at det var
av nåde, uforskyldt og gratis. Vi kan gå framtida frimodig i møte. Vi møter Gud
i Jesus navn. Da er saken ordnet. Vi kan bare takke og tilbe og prise ham for
det.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992126">6</a> <o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<i><span style="color: red;">For derfor ble
evangeliet forkynt også for døde at de visstnok skulle dømmes som mennesker i
kjødet, men leve slik som Gud i ånden.</span></i><span style="color: red;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
Dette
er et vanskelig vers som har skapt mye bry for tolkere og kristne ellers,
sammen med kap. 3, 19ff. Derfor viser jeg til det stedet her. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="color: red;">.<o:p></o:p></span></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992127">7</a> <o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<i><span style="color: red;">Men alle tings ende
er kommet nær; vær derfor sindige og edrue så dere kan be, 8 og ha fremfor alle
ting inderlig kjærlighet til hverandre! For kjærligheten skjuler en
mangfoldighet av synder. 9 Vær gjestfrie mot hverandre uten knurr!<span style="letter-spacing: -.15pt;"><o:p></o:p></span></span></i></div>
<div class="MsoNormal">
Peter er opptatt av endetiden nå, det man også kaller
”eskatologien”. Det handler om de siste ting når Jesus kommer igjen og denne
tids husholdning er forbi. Denne tiden er kommet nær, sier han. Mange tror at
de første kristne og apostlene levde i en sterk forventning om Jesu komme og
trodde det ville skje i deres levetid. Flere bibelord tyder på det. Jesus talte
også sterkt om at han skulle komme igjen, og de måtte vente og våke. Det er
også et sunnhetstegn på en kristen menighet at de er i forventning. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I den forbindelse kommer Peter med formaninger igjen. Det er
flere av dem i dette brevet, og det viser også at de er nødvendige. Kanskje de
var spesielt viktige for de som nettopp var kommet ut av hedenskapet der
fristelsene var mange. De bodde også mellom hedninger i en hedensk stat. Det er
lett å forstå at de behøvde all den hjelp de måtte få. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det spørs bare om ikke vi lever i en lignende situasjon.
Europa er nå så verdsliggjort at det er vanskelig å leve som en sann kristen.
Myndigheter og lover setter grenser alle steder snart, og det gjør at mange
velger å tilpasse seg en ny situasjon. Og dermed får vi en amputeret
kristendom. Den har mistet saltet, men vil gjerne være lys. Men de to sidene
ved kristendommen hører nøye sammen. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Fordi tiden for Jesu gjenkomst nærmer seg, viser han dem noe
viktig i livet med Gud: Vær derfor <i>sindige
og edrue så dere kan be.</i> Å være sindig er her å ha en sunn tro og et sunt
åndelig liv. Ordet betyr å ha kontroll over seg selv og tukter seg selv. Den
sindige blir ikke lett revet med av nye ting og ideer som kommer, og heller
ikke av lettsinn og synd som lokker. Jfr. 2. Tim. 1, 7. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Til dette hører også edruelighet, som er å våke og dermed
forstå tiden de lever i. Den edruelige lar seg ikke forføre av sekter og
samfunn eller av den verdslige levemåte og lyst. Både hodet og samvittigheten
må være klar, sier Alan Stibbs i Tyndale-kommentaren 1971. Og Tr. Bjerkrheim
skriver: ”Verdslighetens innvirkning på hjertelivet likner alkoholens på
hjernen. En blir åndelig ustø og uklar, både i syn og sinn, i ord og gjerning.”
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og dette henger sammen med å be: Så dere kan be. Hvis sinn
og tanker er atspredt og fylt av verdslige ting, er det nesten umulig å be. Når
sinnet er fylt av verdslige tanker, er det ikke plass for Gud. Og vi vet at
bønnen er vår åndelig pust, det er hjerteslaget i vår gudstro. Uten
bønnesamfunn med Jesus, blir vi en maskin som nok kan gå en tid, men vil etter
hvert stanse. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men framfor alt, sier han, er broderkjærligheten viktig, v.
8. Ha inderlig kjærlighet til hverandre. Da taler han om de troende. Framfor
alt. Hvis kjærligheten kjølner i et ekteskap, går det uopphørlig mot slutten om
ikke gnisten blir tent på nytt. Derfor må broderkjærligheten også holdes ved
like. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Kjærligheten skjuler synd – mange synder. Det gjelder både
fra Gud til mennesker i forsoningen og tilgivelsen, og mellom oss kristne. Det
betyr ikke at noen skal overse synden eller at vi ikke skal påtale synden.
Først og fremst gjelder det for oss kristne å kunne overse synd og urett mot
oss selv. Vi skal ikke bære på gammel urett mot oss, men legge saken i Guds
hender (kap. 2, 23). Vi skal heller ikke bære andres synder ut til andre. Det
er sladder. Ordet er sitert fra Ordspr. 10, 12 og ”er den sanne åndelige
kjærlighets natur” (J. MacArthur). <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Gjestfrihet er den del av den praktiske kjærligheten. Ordet
er interessant, for det betyr ordrett: å elske/ha kjærlighet til fremmede.
Tanken er ikke bare å ta imot slekt og venner, men slike du aldri har sett og
som trenger hjelp. Kjærligheten betyr at det er en naturlig del av vår holdning<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Å tjene og tale av
nåde, </b>v. 10-11.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="color: red;">10 <o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="color: red;">Etter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med
den som gode husholdere over Guds mangehånde nåde: 11 om noen taler, han må
tale som Guds ord; om noen tjener i menigheten, han tjene som av den kraft Gud
gir, for at Gud må æres i alle ting ved Jesus Kristus, han som æren og makten
tilhører i all evighet. Amen.<o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal">
Med Guds nåde til frelse følger nådegaver til å tjene.
Enhver av oss har fått en nådegave, sier apostelen. Det betyr ikke at alle har
fått det samme eller like mye. Det kan henge sammen med vår naturlige
utrustning. Ikke alle er i stand til å gjøre alt. Men vi har noe, en ekstra
gave fra Gud. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
En nådegave er en åndelig utrustning eller ”evne” fra Gud.
Når den er av nåde, er den gratis og kan ikke fortjenes. Vi kan heller ikke
utdanne oss til den eller kreve noen nådegave. Det er nettopp <i>gaver</i>. Bibelen regner opp mange slike
gaver, selv disse listene kanskje ikke er fullstendige ettersom de ikke er
like. Se Rom. 12, 3-8; 1. Kor. 12, 4-10 og nedenfor v. 10f. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Hensikten med nådegavene er ikke å vise dem fram eller være
tegn på ekstra gode og åndelige kristne. Gud gir dem for at vi skal tjene ham
her på jord. De kan brukes, men ikke brukes opp. Vi skal tjene hverandre med
dem, står det. De tilhører med andre ord menigheten og dens forsamling. Det er
ikke bare profesjonelle ledere som skal styre kirken. Bibelen regner med at
nådegavene må være i funksjon om menighetslivet skal være sundt. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Denne tjenesten skal vi gjøre som gode husholdere av Guds
mangfoldige nåde. En husholder står til ansvar og til regnskap for sin herre.
Vi eier ikke våre nådegaver, men de skal brukes til Guds ære. En god husholder
er ikke nødvendigvis en som gjør mye, men som tjener for å ære Gud og bygge
Guds menighet. Vi er forvaltere av evangeliet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Guds mangfoldige nåde er i en sum evangeliet. Slik tjenesten
i Guds rike er mangfoldig, er også evangeliet det. Derfor vil en forkynner
måtte tale om mange ting, fordi det bibelske budskap er så rikt. Det ser vi mer
på i neste vers.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
En av nådegavene er å forkynne, da må vi tale Guds ord rett,
v. 11. Den som forkynner, må forkynne som Guds ord, ellers fører de folket
vill. La ordet står klart og skarpt slik det egentlig er. Olaf Lie sier:
"Det skal han gjøre på den mest samvittighetsfulle måte, slik at han ikke
blander det opp med sine egne og andres tanker." <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det skjer noen ganger nå. Talen blir mer menneskeord enn budskap
fra Gud. Også vårt personlige vitnesbyrd skal være i samsvar med Bibelen. Ikke
alt vi opplever som menneske stemmer med Guds tale, og derfor skal det ikke
fram som eksempel på kristenliv. Det er bare når det stemmer med Bibelen, at
det har kraft og har kvass egg. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Dette er ordet om synd og nåde, om himmel og helvete, om
Jesu blod og seier og hvorledes et menneske blir frelst. Alt dreier seg om det.
Derfor må alle høre ordet om han som døde for alle, kap. 3, 18. Se også til
kap. 5, 12.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Forkynnelsen er altså bundet til Guds ord. Vi skal tale som
Ordet taler. Vi har ikke lov til å forandre noe, ikke ta noe bort og ikke legge
til noe. Det blir egentlig det Jesus talte. Vi skal bare tale hovedbudskapet i
Bibelen. Her kan vi nevne noe:<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Ordet om <b>synd</b> er
viktig. Jesus og resten av Bibelen taler om den. Alle mennesker er syndere,
Rom. 3, 23. Det henger sammen med syndefallet i Edens hage, 1. Mos. 3. Og en
synder kan ikke komme inn i himmelen slik han er i seg selv. Et annet problem
er at mange mener at de ikke er syndere, eller at synden ikke er så farlig.
Slike tanker er frukt av syndefallet, og derfor må vi forkynne at alle er
syndere. Uten erkjennelse av sin egen synd, vil folk ikke søke frelse. Da kan
kirke og menighet bare bli et sosialt hyggesamfunn og leder ikke folket til
frelse. Da går de fortapt.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det andre er <b>Guds
nåde</b>. Det er et fortettet ord om frelsen. Og det viser noe vesentlig om
hvorledes vi blir frelst. Paulus sier at ”dette er ikke av dere selv, det er
Guds gave”, Ef 2, 8. Ordet nåde sier at vi ikke kan gjøre noe for å komme inn i
Guds rike. Det er helt og fullt Guds gjerning. Vi bedrar oss selv dersom vi
mener og tror at vi kan gjøre gode gjerninger, be og leve etter kristen moral
og ofre noe (mye) for Guds rike – og så tro at vi er kristne og frelste av den
grunn. Nei, sier Ordet. Det er selvbedrag. Gud må gjøre alt. Troen og nåden
hører sammen. For troen er ingen gjerning. Den er tillit til det Gud sier og
gjør. Vi får bare ta imot Jesus, Johs 1, 12. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Videre taler Bibelen sterkt om <b>Jesu død og blod.</b> Det er forsoningen på korset på Golgata. Det skjedde
oppgjøret, han betalte og sonet all skyld. Det har Peter skrevet om flere
ganger i dette brevet. Jesu død er selve grunnvollen for frelsen. Det finnes
ingen annen grunn til frelse. Derfor kan ingen hedning bli frelst ved sin
religion. Derfor vil alle som nekter Jesus, gå fortapt. Det er bare blodet som
renser fra synd og leder et menneske på himmelvei. 1. Johs 1, 7. Det har ingen
ting med at kristendommen er en ”bedre” religion enn andre. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Evigheten</b>. Hva
skjer etter døden? En forkynner må hjelpe folk til å stille det spørsmålet.
Mange mener nå at døden er punktum for alt, ikke bare livet på jorden. De lever
i et selvbedrag kanskje uten selv å vite det. Det er også en villfarelse å tro
at alle kommer til Guds himmel, hvis det finnes noen himmel! Jeg føler at det
vil gå bra til sutt! Slik taler man nå. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Nei. Der er en himmel og et helvete. Og det er tydelige
veier til begge disse steder. Himmelveien heter Jesus. Johs 14, 6. Apg. 4, 12.
Da er i grunnen valget enkelt. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- Den som taler, han må tale som Guds ord.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">En annen nådegave er <b>tjenesten</b>. Det er her et samleord for alt arbeid i Guds rike. Det
er tjeneste for Gud, ikke hobby eller lek. Ordet for tjeneste er her det vi har
i ordet <i>diakon</i>. Det er ikke tenkt på
slavearbeid eller gudstjenesten. Det er mer et hjelparbeid, sml. Apg. 6. Alle
tjenester skal skje ”ved den kraft som Gud gir”. Gud som kaller oss til et
arbeid for seg, vil også gir kraft og frimodighet til det. Han er rik nok for
alt og alle.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">Målet med all tjeneste og alt arbeid for Gud er
egentlig å ære Gud. Det er en mektig tanke. Vi tenker ofte jordisk. Menigheten
må vokse, mange må ”komme med”, misjonen er en veldig oppgave som krever mange
resurser. Så blir folk bedt om å gi mye til dette. Slik tale kan lett avspore.
Målet blir det vi gjør. Prof. L. Brun skriver noe fint om dette: ”Guds ære er
for den enkelte som for menigheten livets høyeste mål.” – Både makten og æren
tilhører jo ham som skapte alt og oppholder alt. Til det sier Peter: Amen. La
det skje!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992128">f) Prøvelse
og del i Kristi lidelser.</a><o:p></o:p></h2>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992129">12ff</a> <o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<i><span style="color: red;">Dere elskede! undre
dere ikke over den ild som kommer over dere til prøvelse, som om det hendte
dere noe underlig; 13 men i samme mon som dere har del i Kristi lidelser, skal
dere glede dere, for at dere også i hans herlighets åpenbarelse kan glede dere
med jubel. 14 Om dere hånes for Kristi navns skyld, er dere salige, fordi
herlighetens og Guds Ånd hviler over dere. 15 For ingen av dere må lide som
morder eller tyv eller ugjerningsmann eller som en som blander seg i andres
saker; 16 men lir han som kristen, da skal han ikke skamme seg, men prise Gud
for dette navn.<span style="letter-spacing: -.15pt;"><o:p></o:p></span></span></i></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">Dere elskede, eller mine kjære – det er samme
uttrykk som i kap. 2, 11. Det viser et nært forhold og kjærlighet mellom Peter
og leserne. Han taler til dem som venner, med omsorg og ønske om å hjelpe. I
det andre brevet bruker Peter dette uttrykket seks ganger, fem av dem i kap. 3,
og der taler han også om motstand mot de kristne og de siste tider.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">Ennå en gang taler om prøvelse og lidelse for
Kristi skyld. Det var trolig uventet at det ble slik for disse kristne. Men de
må ikke undre seg over motgangen selv om den er sterk. Den kommer som en ild,
dvs noe brenner opp for dem og det er smertelig å oppleve det. Det er ikke
underlig, sier han. Den kristne tro er motsatt den verdslige tankegang og blir
ikke tålt når den er ekte og klar. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">Prøvelsen er som sagt nevnt flere ganger. Først
sier han i kap. 1, 6-8 at slik må det være, at vi har lidelser. I kap. 2, 20f
taler han om at Kristus led som eksempel for oss – og da sier han samtidig at
vi kommer til å lide. I kap. 3, 14-18 gjentar han dette og sier at de som
lider, er salige. Vi er på vei til Saligheten i himmelen, men opplever noe av
himmelens gleder midt i trengselen. Kap. 4,1 sier noe om lide i kjødet og ha
Kristus som eksempel der også. Her i kap. 4, 12-16 er lidelsen igjen tema. I
kap. 5, 10 får vi høre at lidelsen er kort i evighetens lys, men at Jesus er
med oss og stadfester troen. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">I kap. 4, 13 fører han inn en annen tanke, slik
han gjorde i kap. 1, 6: Midt i lidelsen er det glede. Og den kommer i samme
grad som de må lide for Kristi skyld. Trolig er det også tenkt på den glede som
møter oss ved Jesu komme etter å ha tålt mye i livet for hans skyld. ”Bare ved
å lide tålmodig for Kristi skyld skal de som nå gler seg under tårer, gle seg
med jublende, sorgløs fryd, i ren og rik og evig lykke, når Kristi herlighet en
dag skal stråle fram i all sin glans.” (Tr. Bjerkrheim). Den store glede kommer
altså når ”hans herlighet blir åpenbart” ved Jesu komme. Denne tanken blir
klarlagt i v. 14: De blir spottet for Kristi navns skyld. Det viser at de er
salige og lever med Gud. Jfr. Mat. 5, 10-12.
<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">Noen har hatt andre tolkinger av uttrykket
”Kristi lidelser”, og her nevner vi kort et par av dem. I den romersk-katolske
kirke har noen ment at det betyr Kristi lidelse for våre synder. De forfulgte
er altså med og soner synden. Det er en uholdbar tanke – Kristus Jesus gjorde
det alene. – P. Madsen hevder at det må bety ”de lidelser, som Kristus selv har
baaret”. Vi kan ha del i dem, sier han, uten å være konkret. O. Moe sier
derimot at ”Kristi lidelser er typiske, for så vidt som de er martyrlidelser,
d.v.s. for sannhetens og rettferdighetens skyld kan andre dele dem.” Ingen kan
ha del i alle Kristi lidelser. Noen av dem var så eksklusive at bare han selv
kan utholde dem. Det var f. eks. lidelsen for synden (kap. 2, 24). <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">Men forfølgelsen er også en del av Kristi
lidelser, dvs. de lidelser Kristus måtte tåle i sitt jordeliv fordi han var som
han var og ved sin forkynnelse. Og disse lidelser vil også komme over alle
sanne troende. Det er ikke likt til alle tider og på alle steder. Heller ikke i
bibelsk tid var det slik. Det ser vi av Apg. 2, 47a i kontrast til Apg. 14, 22.
<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992130">V. 17-19.</a><o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="color: red;">17 For det er nå tiden da dommen skal begynne med Guds hus;
men begynner det med oss, hva blir da enden for dem som ikke vil tro Guds
evangelium? 18 Og blir den rettferdige vanskelig frelst, hvor skal det da bli
av den ugudelige og synderen? 19 Derfor skal og de som etter Guds vilje må
lide, overgi sine sjeler til den trofaste skaper, idet de gjør det gode.<o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal">
Vi vet at en dag kommer den store dommens dag. Som vi alt
har sett, levde de første kristne i sterk forventning til Jesu annet komme og
den aller siste tid. Til det hører også dommens dag.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Dommen begynner med Guds hus, de troende. Den skal begynne <i>nå</i>. Det betyr at Peter ser en sammenheng
mellom dette livet og den avsluttende dom. Det er en vanlig forståelse at Peter
her med dommen mener renselse og prøving av de kristne før dommen. En ser dette
i sammenheng med Jesu ord i f. eks. Mat. 24 og Åp. 11. O. Moe kaller det ”en
dom som har pedagogisk formål”. Og den har egentlig foregått gjennom hele
kirkens historie.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Blir også de troende prøvet, hvordan går det da med de
ufrelste? De vil ikke tro Guds evangelium, skriver Peter. Slike mennesker vil
gå fortapt. Det er Guds klare ord. Johannes skriver om dette: ”Den som ikke vil
tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.” Johs 3, 36. I
lys av Guds ord vet vi altså hva som skjer med dem. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Den samme tanken gjentas i v. 18 med noen andre uttrykk. De
rettferdige er de troende, de som er frelst av nåde ved tro på Jesus. De blir
vanskelig frelst, eller med nød og neppe (NB88). Her gjengir Peter et
skriftsted i Ordspr. 11, 31 etter gresk oversettelse. I NB88 står det slik:
”Se, den rettferdige får sin lønn på jorden. Hvor mye mer da den ugudelige og
synderen?” Der er det tale om dette
livet. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Med nød og neppe viser vel til de trengsler og motgang en
kristen får her på jorden. Det er den som holder ut inntil enden, som blir
frelst. Kirkehistorien har eksempler på folk som svikter i forfølgelsestider og
fornekter sin frelser. Vi tror at forfølgelsen blir enda større i den siste
tid. Da kan med større rett sies at de blir vanskelig frelst. Da har djevelen
si siste anledning til å forføre verden. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Dommen over den ugudelige blir stor, og vi kan ikke helt
forstå hva det innebærer. Fortapelsen er det verste som kan skje et menneske.
Peter skriver nok dette med tårer og hjertebank. Også han ville at alle skulle
blir frelst.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Derfor, sier han i v. 19. Når veien til himmelen går gjennom
trengsel og motgang for Guds folk, kan vi bare gjøre en ting: overgi oss i Guds
hender. Han er vår skaper, og derfor vil han oss vel. Vi kan trygt overlate vår
skjebne til ham. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Ordet ”overgi” hører visstnok til bank-språket. Det betyr at
en person deponerer noe i banken og lar den ta vare på penger eller verdisaker.
Når vi overgir oss til vår Gud og Skaper, gir vi ganske enkelt til Gud det han
har skapt (J. MacArthur). Han er den trofaste Skaper og vil nok ta vare på sin
eiendom. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
”Ved å gjøre det gode” betyr her å leve et rett og sant
kristenliv etter Guds ord – i ”et livsforhold som i alle deler stemmer med Guds
vilje” (S. Odland). Det er ikke lovisk ment, slik at en kan fortjene frelse ved
sine gjerninger. Det gode er ganske enkelt frukt av den troendes liv med Gud. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h1>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992131">1. Peters brev. Kap. 5.</a><o:p></o:p></h1>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992132">V. 1-3. Formaning til de eldre.</a><o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<i><span style="color: red;">De eldste blant dere
formaner jeg som medeldste og vitne om Kristi lidelser, som den som og har del
i den herlighet som skal åpenbares: 2 Vokt den Guds hjord som er hos dere, og
ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, ikke for ussel vinnings skyld,
men av villig hjerte, 3 heller ikke som de som vil herske over sine menigheter,
men slik at fere blir mønster for hjorden;</span></i><span style="color: red;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<h3>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992133">V. 1: Vitne
om Kristi lidelser.</a> <o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">Det siste kapittel begynner med å nevne Kristi
lidelser. Det har gått igjen flere ganger i brevet. Han er et ekstra sterkt
vitne om Jesus og hans død, ettersom han fulgte Jesus i tre år. Selv hadde han
bitre minner fra denne tida, men det gjør han til et enda sterkere vitne
ettersom han fikk full oppreisning og ble gjeninnsatt i tjenesten etter Jesu
oppstandelse. Johs 21. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">Her hos Peter betyr det først og fremst at han
var vitne til det Jesus Kristus led mens han var på jord. Da innbefatter det
både lidelsen fra fariseerne og de skriftlærde o.a., påsken og til slutt døden
på korset. Selv om det ikke er direkte bevitnet i NT, må vi anta at Peter stod
i utkanten av folkemengden på Golgata langfredag og så det som skjedde. Han
våget seg nok ikke inn til korset som Johannes. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">Ordet vitne har også en kontinuerende betydning.
Han skriver ikke bare om det han en gang var. Hele hans liv senere har han
vitnet om dette og dermed om betydningen av det. Hele Kristi liv var en
lidelse. Men ordet brukes særlig om det som skjedde på korset.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">Peter kaller seg selv en eldste, eller en
med-eldste som det heter på gresk (<u>sympresbyteros</u>), det forekommer ikke
andre steder i NT. Det forteller om ydmykhet, han setter seg ikke over noen
andre. Han lever i bevisstheten om at alle står under overhyrden (kap. 5, 4). <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">Det siste Peter sier om seg selv her, er at han
har del i herligheten som skal bli åpenbart når Jesus kommer igjen. Han peker
mer på det i v. 4. På den måten er de én flokk. De hører alle med i Kristi
menighet og har et felles mål. Herligheten er himmelen og en den endelige
frelse som skjer da. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">Nå vil han tale spesielt til lederne i
menighetene som får brevet hans. Det er de eldste som har ansvar for andre
kristne i byen og distriktet. Nå vil han formane dem med tanke på deres
tjeneste for Gud. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">Og her legger vi merke til at bruker det samme
ordet til dem som Jesus gav ham ved Gennesaretsjøen: Vokt den Guds hjord som er
hos dere, v. 2. Det hadde Jesus bedt ham om, Johs 21, 16. Å vokte er å passe på
dem, slik at de både får mat og vann og blir bevart fra villdyrene. Det er en
hyrdegjerning. Når har Peter gjort dette i mange år og fulgt Jesus ordre: Vokte
min lam. Her overgir han liksom sin tjeneste til de lokale lederne på hvert
sted og sier: Fortsett denne hyrdegjerning og fullfør tjenesten for Jesus. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">Men dere må huske, skriver han, at det må skje
frivillig om det skal lykkes, og ikke av tvang. Det er en advarsel mot <i>likegyldighet</i>, sier P. Madsen. De må
ikke gjøre forkynnergjerningen som en plikt og en rutine, noe de må gjøre. Det
kan Gud ikke velsigne. Et villig hjerte må stå bak, og det kan i grunnen bare
den gjøre som har et virkelig kall til tjeneste. Da er offeret ikke lenger noe
offer. Det blir et privilegium.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">En annen fare er <i>pengene</i>. De har mange ganger ført predikanter og ledere på avveier.
Ussel vinning er penger satt i forhold til herligheten i Guds rike. En prest og
predikant har ikke som mål å legge seg opp jordisk rikdom og slik være blant de
store. Når hjertet er rett for Gud, er sjelevinnergjerningen noe som overgår
alt her i verden. Den villige ånd er å bøye seg for Guds kall uten å sukke og
klage, selv om vi har det trangt økonomisk noen ganger. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">Og den tredje fare er <i>herskesyke</i>, v. 3. En leder skal ikke herske over de andre kristne.
Han er kalt til å være en tjener. Det skal han være hele livet. Noen ganger
opplever vi at ledere går over denne grensen og vil bestemme over andre mer enn
som godt er. Det motsatte er å være forbilde for de andre kristne. Vil vi at
andre skal være slik som oss? Hva hadde skjedd om alle kristne var slik vi er?
Slike spørsmål skal vi ikke tale lett om. Det er når vi følger Jesus vi kan be
andre følge oss. Det gjorde Paulus. 1.Kor. 11, 1; Fil. 3, 17.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992134">V. 4:</a> <o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="color: red;">Og når overhyrden åpenbares, skal dere få ærens uvisnelige
krans.</span></i><span style="color: red;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
Her er vi inne i de siste tider og Jesu gjenkomst. Tjenesten
skal vare like til den tid. Og vi skal følge Guds formaninger i Bibelen om
tjenesten hele veien. Det er først ved Jesu gjenkomst at den er slutt her på
jord. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Overhyrden er Jesus. Det er et vakkert navn og ganske
talende. Han er den gode hyrde, Johs 10,11. Det har vi også sett i kap. 2, 25.
Som hyrde gjør han alt for å berge oss hjem. Ingen ting er uprøvd for å lede oss
på rett vei hele tiden. – <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men her kalles han overhyrde. Og det taler om at han har et
særlig tilsyn med de andre hyrdene. I vår tid er det prester og predikanter og
misjonærer og andre ledere i Guds rike. Dette ordet sier oss at alle arbeidere
i Guds rike har en overbiskop over seg. Han er på visitas hos alle forkynnere
for å se om vi taler og lever rett. Og han hjelper oss i tjenesten slik at den
blir etter Guds vilje. Og da har han mye å gjøre med mange av oss. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Her er noe spesielt ved overhyrden nevnt. Han skal gi lønn
til sine tjenere en dag. Vi skal få ærens uvisnelige krans, står det. Det ble
ofte lite ære her på jord, og vi skal ikke søke den heller. Den betyr ingen
ting i Guds rike her. Jordisk ære kan tvert om være til skade for tjenesten. Tjeneren
kan bli opptatt av det han har gjort og som mennesker synes godt om og gir
belønning for. Men synes Gud godt om det? Slik må vi alltid spørre.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Ærens krans i evigheten er noe annet. Vi vet ikke sikkert
hva den består i. Og vi vet det heller ikke før dagen kommer og Jesus kaller
alle sine tjenere fram og gir den en ekstra, ny krans. Men vi kan være visse om
at det er noe vi aldri har sett på jord. For den er himmelsk.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992135">V. 5-7. Formaning til unge og alle.</a><o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="color: red;"> 5 Likeså skal dere
yngre underordne dere under de eldre, og dere alle skal iklæ dere ydmykhet mot
hverandre; for Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. 6 Ydmyk dere
derfor under Guds veldige hånd, forat han kan opphøye dere i sin tid, 7 og kast
all deres sorg på ham! for han har omsorg for dere.<o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Før har Peter formant de eldre. Her kommer han med en kort
formaning til de unge og deretter til alle kristne. Vi skal alle ta imot
formaninger i ydmykhet, og vi vet at vi behøver dem hele veien. Også de unge må
høre dette. De har gjerne god tro på seg selv og sine evner og sin visdom. Ofte
sprudler de over av tanker og ideer og tror de kan utføres enkelt og rakst. Og
da er det kanskje ikke så lett å ta imot veiledning. Men vi må alle lære å eie
det ydmyke sinn også på denne måten. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Til <i>de unge</i> sier
han: De skal underordne seg de eldre. Dette har aldri vært særlig populært, verken
for unge eller eldre. Men det er en Guds ordning selv om den er vanskelig å følge.
Det betyr ikke blind lydighet. Men det innbærer nok en større respekt for eldre
enn det som er vanlig i vår tid. Her står eldre i motsetning til yngre og går
vel da på alder og ikke på stilling i kirken. Hovedsaken her som ellers er å
leve etter Guds vilje og hans ord. Da går det oss vel.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Til alle</i>. Her er
overskriften "Gud" og vårt forhold til ham. Peter sier flere ting om
Gud her:<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Gud er til.</i> Det er
selvsagt i Bibelen og for folket et par generasjoner siden. Nå sår en tvil og
forakt for tanken på Gud. Humanetikerne går sterkt fram her. Gamle folk står
fram i TV og blader og sier at de ikke tror på Gud. De er religiøse, men vil
ikke ha noe med Bibelens Gud å gjøre. Da er de gudløse. Salme 14,1 sier det er
dårskap. Salme 10,4 sier det ikke er rom for Gud i deres planer. Der er det bare
rom for deres egne tanker og menneskeplaner. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vi gjør vel i å regne med Gud. Og det er viktig å ha et rett
syn på Gud, ellers tror folk lett på en drøm og sine egne tanker. Og vi finner
Gud bare i Bibelen. Der møter du åpenbaringen av Gud. Han har vist seg for
menneskene – i sin Sønn. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det vil aldri gå vel med de som forakter eller snur seg bort
fra sin Skaper. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Gud står de stolte
imot.</i> Det samme sier Jakob i kap. 4, 6 som siterer Ordspr. 3, 34. Å være
stolt er å ha høye tanker om seg selv, om det han er, har og gjør. Å være stolt
eller overmodig er å tenke høyt og stort som seg selv i sitt hjerte. Det er
ikke sikkert du sier det til noen. Men hva sier du til deg selv? Er dine tanker
slik: Vi skal klare oss selv, vi skal ta ansvar for våre egne handlinger, som
det heter det i dag. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Noen mener de bare trenger litt hjelp fra Gud, i tillegg til
det de selv gjør. Og det er like farlig. Det viser at man ikke har sett dypt
nok inn i ens eget hjerte. Vi er så dypt falt at vi ikke kan gjøre noe som
helst. Og stolthet avler ny stolthet og fører oss lenger bort frå Gud.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Mennesket er født stolte. Det er en frukt av fallet og en
del av syndens vesen. Derfor må vi alle ydmyke oss. Det er å bøye oss, erkjenne
synden og be om nåde. Ydmykhet løser altså våre problem, for det fører oss inn
i Guds nærhet i erkjennelse. Det venter Gud på. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Gud gir nåde</i>. Men er
bare til den ydmyke. I Luk 18,13 møter vi tollmannen som ber: Gud vær meg synder
nådig. Det er veien til frelse. Han gikk rettferdig hjem den dagen. For Gud fikk
frelse ham. Det stolte sinn stenger for Gud, slik det hendte med fariseeren. -
I Luk 7 møter vi en kvinne. Hun var en synder, men kom til Jesus uten å forsvare
seg selv eller bortforklare sin synd, v.37. Det var grunnen til at Jesus kunne
si: Dine synder er forlatt, v. 48. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
De som har små tanker om seg selv, er fattige i ånden,
Mat.5,3, og erkjenner sin fortapte stilling, de kan bli frelst. De finner ingen
ting av verdi i sitt liv. De har de samme tanker som Paulus: Jeg vet at i meg,
det er i kjødet mitt, bor ikke noe godt. Rom. 7,18. Det sier også prof. Jesaja
57,15: Gud bor i det høye og hellige - og hos den som er knust og nedbøyet i
ånden. Gud har et stort arbeid med å vise oss hvorledes vi er og på den måte
knuse alle tanker om å berge seg selv, eller å hjelpe til med frelsen. David
sier i Salme 103,11b at Guds miskunnhet er mektig over dem som frykter ham. Men
det er bare de som har sett seg selv i lys av Guds ord, som frykter Gud. Den overmodige
gjør ikke det. Han synes han har litt å rose seg av. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men disse små og fattige får nåde av Gud. Det betyr at de
blir frelst uten fortjeneste, uten betaling av noe slag, uten offer og gode
gjerninger og en endeløs rekke avbetalinger. Alt var gratis, ved å tro på
Jesus. Hele frelsesverket ble mitt i troens øyeblikk. Vi ble fri syndeskyld og
dom. Derfor er det salig å være fattig og liten. Men "det fortjente ikke
jeg".<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Gud opphøyer sine, v.
6.</i> <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I hans time skjer det. Det kan skje her på jord. Noen ganger
betror han oss oppgaver som vi kan tåle uten å ta ære av det selv. Men den
egentlige opphøyelse kommer i evigheten. Da skal vi komme inn i Guds herlighet
og motta livsens krone og rettferdighetens kran. Åp. 2, 10; 2. Tim. 4, 7-8;
Jak. 1, 12. Vi vet ikke sikkert hva alt dette betyr, for det tilhører de
himmelske ting. Men det var nok for Peter og Paulus og andre å vite AT det skal
skje uten å vite HVORDAN. Det får vi også bøye oss for. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Gud har omsorg for
sine, v. 7.</i> <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Dette er en innbydelse og et tilbud til oss som tror. Vi
skal få lov til å kaste all vår sut på Herren. Når vi har kastet noe fra oss,
er det langt fra oss og vi har egentlig ikke noe mer å gjøre med det. Herren
selv har fått det. Da skal ikke vi ta det tilbake i tankene våre og la det
plage oss videre. Vi må tenke slik: Dette er jeg fri, for en annen har overtatt
saken.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
For er interessert i oss og han elsker oss. Derfor har han
omsorg for oss, mer enn en mot har med sitt lille spedbarn. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992136">Djevelen. Vers 8-9.</a> <o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="color: red;">8 Vær edrue, våk! Deres motstander djevelen går omkring som
en brølende løve og søker hvem han kan oppsluke; 9 stå ham imot, faste i troen,
for dere vet at de samme lidelser er lagt på deres brødre i verden.<o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal">
Vi skal våke og være edrue. Det betyr å være oppmerksomme, følge
med, være klar i tanken, ikke la oss beruse eller rive med i denne tid og av
det som møter oss i samfunnet. - For vi er ikke fremme ennå, vi har ikke nådd
frem til himmelen. Vi er i verden. Og der er Satan vår motstander. Han kalles
Djevel og navnet betyr baktaler. Det er et talende navn.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Han er en så viktig person for oss kristne og såp mye omtalt
i Bibelen, at vi må ta noe med om ham her. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vi møter ham først som en <b>slange</b> i Edens hage, 1. Mos. 3, 1ff. Han kommer umerkelig og er
falsk i sitt vesen. Han lokker først Eva til ulydighet mot Gud og sår tvil i
hennes sinn om Guds ord. Dette var så alvorlig at det førte hele den senere
menneskehet ut i synd. Alle kom dermed under Guds dom. Rom. 5, 12-18. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Dette viser også at vi må ta djevelen alvorlig. Han er vår
største fiende. Og han har ikke forandret seg med tiden og er dermed ikke
snillere enn før. Jesus sa at hver gang Guds ord blir forkynt, hørt og lest,
møter han opp for å ta Guds ord fra menneskene. Mat. 13, 19. Og da spør vi:
Hvordan er egentlig denne motstander?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Peter sier her at han kommer som en <b>brølende løve</b>. Det er en virkelig ond dag når det skjer. Ef. 6, 13.
Da frister han oss til åpenbar synd og får oss til å gjøre store og stygge
synder mot Gud. Men da skjønner vi også hvem vi møter og kan gjøre motstand,
skriver Paulus til Efeserne kap. 6. I gamle dager sa de han kom ”ramlende på
treskoene”. I slike stunder er det som han tvinger oss til å synde, overmanner
oss og kommer i det beleilige øyeblikk. Det er når vi ikke er faste i troen, v.
9, i vår svakhet og etter store opplevelser. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Dette brøl fra Satan hører vi i forfølgelser i noen land, i
en tydelig verdslighet og åndelig søvn i vårt eget land. Umoralen i vår tid er
Satans seier over menneskene. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Andre ganger kommer djevelen med <b>listige angrep</b>, Ef. 6, 11. Da kommer han i bakhold, umerkelig og
nærmest lurer oss til å synde. Han finner vårt svakeste punkt, der vi trodde vi
var sterke og ikke var så nøye på vakt. Alle har slike deler av sitt liv. Og
ingen er sterkere enn sitt aller svakeste punkt – akkurat som med en kjetting.
Da er vi lik Samson som sa i fristelsen med Dalila: Jeg skal nok rive meg løs,
Dom. 16, 20. For han visste ikke at Herren hadde veket fra ham. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det kan skje ved motløshet når han får oss til å gi opp, 2.
Tim. 1, 7. Eller det skjer ved bitterhet, vrede, vi blir fornærma og lar kjødet
rå. Gal. 5, 16. Det begynner så fint og uskyldig. Mange forstår ikke at det er
djevelen som kommer. Derfor må vi alltid våke. Alle må det, ingen er sterke
nok. Mark. 13, 37. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Blir du liggende i et slikt syndefall, blir du ikke frelst.
Skal du seire, må du ta på deg Guds fulle rustning, Ef. 6, 10ff. Da er du svak
i deg selv, men sterk i Jesus. Det er troens seier. Og har du syndet, reis deg
igjen ved å be om syndenes forlatelse. Han vil alltid ta imot deg.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Endelig kommer djevelen <b>som
en lysets engel</b>, 2. Kor. 11, 11-15. Han kler seg om og skifter drakt – til
det ugjenkjennelige. På den måten er djevelen utspekulert. Han kan til og med
blir en ”kristen” og se ut som en av oss andre. Det er da det virkelig er fare
på ferde.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det skjer ved <i>vranglære</i>
av alle slag. Vranglære er ofte å forandre <b>litt</b>
på Guds ord. En dråpe gift i et vannglass er nok til å drepe et menneske. Slik
lurer han inn vranglære i ellers ”gode” sjeler. Slik skriver han i 2. Pet. 2,
1. Derfor skal vi være veldig nøye med læren.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
En annen måte er å <i>omtolke
synden</i>. Den blir ikke lenger syndig, men hvit og ufarlig. Nå ser vi det ved
hor, bruk av alkohol, sladder, åndelig lathet, homofili m.m. – Er vi redd for å
nevne synden ved sitt rette navn? På den måten lurer han oss også til fall. Men
forstår vi at lysets engel er Satan? Da må vi kjenne Guds ord meget godt! <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jakob skriver: Stå djevelen imot, Jak. 4, 7. Vær faste i
troen, ta kampen opp og gi ikke etter. Dette er den seier som har seiret over
verden, vår tro, skriver Johannes i 1. Johs 5, 4. Eller som sangeren synger: Å
tro det er å legge seg ned ved korsets fot, og begge armer strekke sin Herren
Krist imot. Tro på blodets makt, Åp. 12, 11. Jesus er den sterkeste av alle.
Mat. 12, 29. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da kan vi takke og be. Overgi livet vårt i Guds hender og
alltid leve i Guds ordet og bønnen. Det er den våkne tilstand. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Leserne skal også vite at andre blir fristet til synd. De
går gjennom de samme lidelser som vi, v. 9. Det ligger også en styrke og en
påminnelse i å vite at vi ikke er alene. Og Gud er rik nok for alle som kaller
på ham. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992137">Nåde.1. Pet. 5,10-12; 4,10.</a><o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="color: red;">10 Men all nådes Gud, som kalte dere til sin evige herlighet
i Kristus Jesus, etter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste,
styrke, grunnfeste dere; 11 ham tilhører makten i all evighet. Amen. 12 Med
Silvanus, den trofaste bror – det holder jeg ham for – skriver jeg kort til dere
for å formane og vitne at dette er Guds sanne nåde som dere står i.<o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal">
I 1977 kom det ut en bok om Mawson som reiste til Sydpolen i
1913. Han kom til polpunktet, men på veien tilbake frøs han i hjel. Siste
kvelden skrev han også i sin dagbok. Den ble funnet senere, og slik vet vi hvorledes
han hadde det. Boken om Mawson har tittelen: <i>”Landet uten nåde”.</i> Her var det ingen vei tilbake, ingen snarvei
eller nødutgang. Døden innhentet Mawson.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I Guds rike heter det derimot: <b>Alt er av nåde</b>. Nåde betyr gratis, ufortjent, som gave - av Gud. Derfor
taler Paulus om “Nådens evangelium” i Apg. 20, 24. For evangeliet er det Gud
har gjort og gjør for oss. Nåde er et hovedord i kristendommen, og derfor må vi
si noe om dette her.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og han er ikke sparsommelig på sin nåde. I kap. 4, 10 heter
det: Guds mangfoldige nåde. Her er mange slags nåde fordi det er mange slags
vanskeligheter for oss mennesker. Det er som en forretningsmann. Han har mange
ting i hyllene sine som folk trenger eller må ha. Og han har mer ute på
lageret. Går det tomt i hyllene, går han ut på lageret og finner mer. Det er
alltid nok hos Gud - av alle slag. Her skal vi tale litt om noen av de mange
sidene ved Guds nåde, om den sanne nåde som Guds barn står i.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Først om <b>Golgata</b>,
se 2, 24 og 3, 18 og 1, 18-19. Peter skriver tydelig at vi er kjøpt med blodet
fra Golgata, og der bar han våre synder opp på korset og slik førte oss fram
til Gud. Men menneskene ville ikke ha dette, de spurte ikke etter korset og
ville ikke ha den forsoning Gud ville gi. Og vi fortente det heller ikke. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
For menneskene vil etter sin natur synde, ja, bare synde.
For naturen er ond. Syndefallet i Eden, 1. Mos. 3, førte alle mennesker på vei
til fortapelse. I oss selv er vi redningsløst fortapt, og Guds dom hviler over
alle på jorden. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da kom de gode nyhetene: En annen ble dømt i vårt sted. Uten hjelp fra oss og uten vår vilje gikk han
til korset. Det var faktisk hedninger som dømte ham og slik var det ytre
reidskap til at synden ble betalt, selv om det ikke er den egentlig årsak. Slik
var Golgata en nådehandling av Gud. Det som var umulig for oss, det gjorde Gud –
på alle måter.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Kallet</i> er det
andre her. Kallet fra Gud til frelse og omvendelse er ren nåde. Det er ikke selvsagt
at vi skulle få høre om det. Tenk på de mange millioner som aldri fikk høre. Da
er kallet stor nåde for oss. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og vi gikk bort fra Gud. Det er oss alle han taler om i Luk.
15. Vi er sølvpenningen som kom bort, vi er den tapte sauen, og vi er gutten
som gikk ut i synden og ødela alt for oss selv. Men til oss lydde også ropet:
Søk Herren mens han finnes. Jes. 55, 6. Egentlig kunne vi ikke og ville ikke
vende om. Vi var bundet i syndens lenker og elsker synden. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da kom kallet - midt i syndelivet. Det var uventet og ufortjent.
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I Kineseren 1923 står en liten fortelling - på lederplass. En
kristen enke drev en liten butikk i en småby. I bakrommet hadde hun et lite
kontor der hun førte bøkene og skrev regninger. Vesle Hans var sønnen hennes,
og han hadde ofte sett mor skrive. En dag fant mor en liten lapp på tallerkenen
sin der det stod: Fra Hans til mor. For å ha båret ved og kull - kr. 0,50. For
å ha gått ærend - kr. 0,50. For å ha vært snill - kr. 0, 35. I alt kr. 1, 35.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Mor kom med penger og gav Hans og han tok mot og var glad. En
tid etter fant Hans en lapp på sin tallerken. Der stod: Fra mor til Hans. For
hus, klær og mat i 10 år - ingen ting. For pleie og stell i 10 år - ingen ting.
For omsorg og kjærlighet i 10 år - ingen ting. I alt: Ingen ting.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da skjønte Hans poenget og gav pengene tilbake til mor og
sa: Jeg kan ikke beholde dem. Det jeg har gjort for deg, er ingen ting mot det
du har gjort for meg.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Slik er nåden. Frelse er det Gud har gjort - vi har ikke
gjort noe som helst.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg nynner ofte på en sang: <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="text-align: center;">
<i>Å, jeg undres hvorfor Jesus stanset meg og opp meg tok.<o:p></o:p></i></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="text-align: center;">
<i>Han forlot meg alle synder, skrev mitt navn i livets bok.</i> –<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Slik er det. Jeg kan ikke slutte med å undre meg over dette:
Hvorfor fikk jeg kallet, jeg var en av de få i min bygd og blant dem jeg gikk
på skolen med. Hvorfor stanset du meg? Det var nåde.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Guds bevarende nåde</i>
er det tredje. De gamle talte om det. Han vil sørge for oss i alle ting. Og
Peter sier her: Han skal grunnfeste dere, stadfeste og styrke dere. Han skal gjøre
oss faste slik at vi bygger på ordet og ikke på oss selv eller det vi føler.
Dette har og blitt en undring i mitt liv etter som årene går: At han fikk berge
meg gjennom denne onde verden. Her var mange farer og fristelser. Det var ikke
min fortjeneste. Det er et under at slikt kan skje.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Paulus sier til de eldste fra Efesus i Apg. 20, 32: Nå
overgir jeg dere til Gud og hans nådes ord. Han kunne ikke gjøre mer. Han hadde
talt og formant. Nå la han dem over på Gud og hans ord og visste: det var nåde
om de nådde fram. Det må ofte en taler gjøre når han reiser fra bygd og by. Han
gir folket over til Gud. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Etter en kort tid med lidelse, sa Peter. Vi må regne med trange
tider som kristne. Aldri lovet han bare sol og sommer. Jesus sa: Jeg ber ikke
at Gud skal ta dem ut av verden, men at han bevare dem gjennom verden. For i
verden har vi trengsel, men han har overvunnet verden, Joh. 17 og 16. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Mange lider av depresjoner nå, og de kan ha mange årsaker. Vi
bør går til lege og spesialister i mange slike tilfelle. De kan hjelpe mange ganger.
Likevel må vi spørre: glemmer ikke folk Gud midt i dette? Har du fått hvile i
nåden, og tro at Jesus bevarer deg i alt? Stirrer du på bølgene i og omkring
deg som Peter? I Mat. 14, 30 står det: Peter så på uværet - og ble redd. Da sank
han i bølgene. Den bevarende nåde sier: Se ikke på problemene. Tenk på den
Allmektige. Han har nåde nok, også i din situasjon. Da blir vanskene mindre enn
nåden. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Salme 34, 5 sier: “Jeg søkte Herren, og han svarte meg, han
fridde meg fra alt det som forferdet meg. Og I Hebr. 4, 15 står det: Vi har en yppersteprest
som “kan ha medynk med oss i vår skrøpeligheter”, fordi han er prøvd i alt og
kjenner oss helt igjennom.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vi faller og synder på mange måter. Vi har i grunnen stor
ulyst til Guds ord og hans rike. Da er det godt å kunne synge nr. 463: Rekk
meg, o Jesus, din hjelpende hånd, når jeg er trett på min vei. – Lær meg å
synge om Frelserens sår selv når det går meg imot.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Tjenesten er også nåde</i>.
Peter sier her: Han skal dyktiggjøre deg. Når han gjør det, er også hele æren
hans. Vi er ikke noe av og i oss selv. Vi kan ikke tjene Gud rett slik vi er i
oss selv. Og vi fortjente ikke å få tjene ham, vinne noen, være lys eller gjøre
noe som helst i Guds rike. Det kan bevare oss fra hovmodighet og det kan gi
frimodighet. Hvis tjenesten er nåde, kan alle gå. Da krever han ikke
kvalifikasjoner av ypperste slag. Han ber oss bare om å være lydige til en hver
tid. Det betyr ikke at alle kan gjøre alt. Vi har forskjellig utrustning.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det gjelder misjonæren og predikanten. Og det gjelder hva vi
kan gjøre på hjemstedet vårt, her i bedehuset, i forening og misjonslag. Vil du
være med? Han utruster oss med spesielle gaver etter som han trenger det. All
nådes Gud har kalt, da gir han også all nåde til de som er kalla. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Sangeren sier dette slik: <i>Det er bare nåde å give sin tid og sitt liv i hans hånd. Det er bare
nåde å være et redskap i Mesterens hånd.<o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Himlen</i> blir den
siste nåde. Jeg er sikker på at vi ser mer av nåden i det øyeblikk vi stiger
inn porten enn vi så i hele vårt liv. Da vil vi erkjenne: Det er nåde at jeg
får stige inn her. Vi opplever det Paulus skriver til korinterne: Det øyet ikke
så og øret ikke hørte, og det som ikke kom opp i noe menneskehjerte, det har
Gud beredt for dem som elsker ham. 1. Kor. 2, 9. Dette ordet blir sannhet her i
livet i et godt samliv med Jesus. Men fullt og helt blir det sant i evigheten.
Da opplever vi noe vi aldri drømte om her på jord.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det er målet for kallet: til sin evige herlighet. Det kan komme
lidelse på veien dit, men det blir også nåde i lys av målet lenger framme. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Er det ditt mål? Har du funnet fram og satt deg like inne i
nådens evangelium? Kallet lyder ennå. Det står fast det Mesteren gjorde. Den hellige
byen har plass for deg og. Åp. 21, 1-2.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men: <i>Fortapelsen</i>
for dem som ikke tok imot - det er landet uten nåde. Helvete er et nådeløst
rike, et evig isøde borte fra Guds godhet og nærhet. Jeg tenker med gru på alle
dem som ikke har tatt imot i tide. Livet er kort, anledningene kan bli få. Derfor
må vi benytte de muligheter vi får. Du får ingen anledning etter døden. Nåden
slutter med livet. Derfor er det rett å si: <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Grip anledningen nu,
ja grip anledningen nu. <o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i>O sjel som er her, kan
hende det er,<o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i>den siste anledning du
får. <o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vers 10 avslutter med det Gud vil gjøre for å bevare og
berge oss hjem: <i>Han skal dyktiggjøre,
stadfeste, styrke, grunnfeste dere.</i> Han skal altså gjøre alt. Han skal
gjøre oss dyktige både til frelse, helliggjørelse og tjeneste. Han skal
stadfeste at vi er på rett vei, styrke oss og gjøre oss sterke ved å lede oss
inn på den rette grunn. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Må Gud velsigne oss til å ta imot nåden og leve i den. Han
har all makt i all evighet, slår Peter fast, v. 11.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc443992138">Avslutning. v. <span style="color: red;">13</span></a><span style="color: red;"><o:p></o:p></span></h2>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="color: red;"> Den medutvalgte
menighet i Babylon hilser dere, likeså Markus, min sønn. 14 Hils hverandre med
kjærlighets kyss! Fred være med alle dere som er i Kristus!<o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Silvanus</i> var med
som avsender, v. 12. Han kalles her ”den trofaste bror”. Det er et godt
vitnesbyrd om et menneske. For trofasthet er en sjelden vare iblant oss. Han er
den Silas som var med Paulus på misjonsreiser og er kalt en profet, Apg. 15,
32. Han var også romersk statsborger som Paulus, Apg. 16, 37. Man tror at han
var Peters sekretær og skrev ned brevet. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Brevet er kort, sier han. Han formaner dem og vitner at det
er Guds sanne ord han skriver. Han gir også leserne en attest: de står i nåden,
dvs. de har tatt imot frelsen fra Gud og lever i nåden. Det viser trolig at han
har kjent leserne uten at vi vet hvordan.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Babylon</i> er omtalt
i v. 13. Og i den byen er det en menighet. Noen mener virkelig at det betyr
Babylon i det nåværende Irak, mens andre sier det er et hemmelig navn for Rom,
hovedstaden i Romerriket. Det siste har mye for seg. Både Luther og mange
tolkere mener det. Vi vet ingen ting om at Peter var i Babylon, men det er
kjent at han var i Rom. Menigheten der hilser vennene, sammen med Markus som
han kaller sin sønn. Han hadde også vært Paulus’ medarbeider. Han er Peters
nære venn, ”min sønn”. Tradisjonen sier også at Peter hadde hjulpet Markus til
å skrive sitt i evangelium.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
En siste oppfordring i v. 14: Hils hverandre med kjærlighets
kyss. Antagelig var det noe som lignet arabernes og russerne kyss på kinnet. I
vår kultur har et fast håndtrykk gjort samme tjeneste. For her er det tale om
ren kjærlighet og vennlighet. Derfor kommer også ønske om fred med alle som er
i Kristus og dermed er frelste. Mellom oss troende skal det råde kjærlighet og
fred, det er tanken Peter gir oss her. Amen. <o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
</div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5510202594430867331.post-17075954117440902722016-01-31T13:25:00.001+01:002016-01-31T13:27:57.162+01:00Kristi openberring<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial; background-repeat: initial; background-size: initial; border: 1pt solid; padding: 1pt 4pt;">
<div align="center" class="MsoNormal" style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial; background-repeat: initial; background-size: initial; border: none; padding: 0cm; text-align: center;">
<b><i><span lang="NO-NYN" style="background-color: #cccccc; font-family: "engravers mt" , "serif"; font-size: 18pt; line-height: 105%;">Kristi openberring.<o:p></o:p></span></i></b></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial; background-repeat: initial; background-size: initial; border: none; padding: 0cm; text-align: center;">
<b><i><span lang="NO-NYN" style="font-family: "engravers mt" , "serif"; font-size: 18pt; line-height: 105%;"><span style="background-color: #cccccc;">Luk. 9. 28-36.</span><span style="background-color: #632423;"><o:p></o:p></span></span></i></b></div>
</div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 105%; mso-ansi-language: NO-NYN;">Om ei jente vart det sagt ein gong: «Ho er som ei
openberring»! Ho stråla og smilte over heile seg og var reine engelen. Ulike
dei fleste andre. Det er eit svakt bilete, men det seier litt om den som er
annleis enn alle andre. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 105%; mso-ansi-language: NO-NYN;">Og her tenker me på Jesus då han viste seg fram for
sine vener. Då vart det ein ny dag, læresveinane fekk ei spesiell openberring.
Denne dagen gløymde dei aldri. Me kan nemna to av dei som var med: Peter skreiv
i sitt andre brev at dei hadde vore «augnevitne til stordomen hans», 2. Pet. 1,
16b. Det var nettopp denne dagen han tenkte på då. Og Johannes skriv i det
første brevet: «Det som me har sett med augo våre … me har sett det og vitnar
og forkynner dykk livet, det evige» 1. Joh. 1,1. Dei hadde vore saman med han i
ikr. 3 år, men det var denne dagen han vart forklåra for dei. Dei såg noko dei
aldri hadde visst før.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 105%; mso-ansi-language: NO-NYN;">Som kristne treng me og slike dagar og stunder. Det
kan gå litt opp og ned her i livet, og kvardagen kan bli grå. Då kjem det dagar
og timar på Tabor der Jesus stig fram for oss. Det gjeld både unge og eldre. I
teksten er fleire rike sanningar. Lat oss stoppa for nokre få denne gongen:<o:p></o:p></span></div>
<h3>
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 105%; mso-ansi-language: NO-NYN;">1. Jesus gjekk opp i fjellet for å be, v. 28.<o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 105%; mso-ansi-language: NO-NYN;">Fjellet er ein nøkkel til å skjøna dette. Dei var
avsides, borte frå alt i verda, frå stress og sorg og problem – og kva som
elles kan tynga ei sjel. Det verdslege kom likesom på fråstand.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 105%; mso-ansi-language: NO-NYN;">Og der vilel dei be. Det er ein god veg for eit
menneske. Bøn er å tala einfaldig med Gud i sitt hjarta, som Pontoppidan skriv.
Og det gjeld ikkje berre på Tabor. Det er slkik kvar dag . Han vil møta oss der
i dei stille stunder. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 105%; mso-ansi-language: NO-NYN;">Jesus sa: Be og de skal få. Mat. 7,7. Og I Luk 11
spurde læresveinane korleis dei skulle be: Lær oss å be, sa dei. Dei fekk det
ikkje til slik han gjord det. Og då sa Meisteren: Slik skal de be. Det var då
han lærde dei Fader vår. Og han gav dei straks ein lovnad: Kvar den som be, han
skal få. Det er sterke ord. Men det er Gud som seier det ved Sonen. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 105%; mso-ansi-language: NO-NYN;">Me ser også at Paulus talar om bøn, og han ber sjølv
også. Til Efesarane seier han: «Difor bøyer eg min kne,» Ef. 3, 1 og tek det
opp att i v. 14. Me kan be i mange slags stillingar. Det er ikkje avgjerande.
Men det å bøye kne er ein audmjuk stilling. Det er slaven og den underordna som
bøyer seg. Og Paulus var blitt audmjuk. Han ba mykje som farisear, men det var
ord og regel. Så møtte han Jesus, Apg. 8. I v. 11 er det sagt om Paulus då: Sjå
han ber. Det var noko nytt. Nå var det hjartebøn.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 105%; mso-ansi-language: NO-NYN;">I det første brevet sitt skreiv han til nokre kristne: «Natt og dag be
me inntrengande om at me kan sjå dykk att.» 1. Tes. 3,10. Det var ikkje venskap
han tenkte på først og fremst. Han ville ikkje berre sjå dei, men hjelpa dei i
det åndelege. Og i Ef. 6,18 formanar han dei truande til å «vera uthaldande i
bøn for alle dei heilage» . Me skal be for heidningane og for dei som lever i
verda. Men, seier han, be for dei kristne!
Me treng nokre som vil leggja oss fram for Gud. Det kan vera i tunge
tider for oss, eller når freistinga kjem til å synda og gjera Gud imot. Det var
kanskje nokre som fall i synd og svikta si tru for ingen ba for dei! Det er
fortalt om ein misjonær som var utsliten og makta ikkje meir på feltet sitt.
han reiste heim og gjekk til den forsamlinga som hadde sendt han ut. Han
undrast: Vil dei hugsa han? Heile møtet gjekk og ingen nemnde utsendingen eller
ba for han som var der ute. Han sukka med seg sjølv: «Var det difor eg ikkje
orka det?» <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoListParagraph" style="mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18.0pt;">
<!--[if !supportLists]--><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 105%; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-font-family: Cambria; mso-bidi-font-family: Cambria; mso-fareast-font-family: Cambria; mso-hansi-font-family: Cambria;">-<span style="font-size: 7pt; font-stretch: normal; line-height: normal;">
</span></span><!--[endif]--><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 105%; mso-ansi-language: NO-NYN;">Lat oss gå opp på fjellet! <o:p></o:p></span></div>
<h3>
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 105%; mso-ansi-language: NO-NYN;">2. </span><span class="MsoSubtleEmphasis"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12pt; font-weight: normal; line-height: 105%;">Dei såg Jesus på nytt!</span></span><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 105%; mso-ansi-language: NO-NYN;"><o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal">
<span class="MsoSubtleEmphasis"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 105%;">Det er her forklaringa kjem fram. For
nå såg dei Jesus på ein ny måte. Han var annleis å sjå til, v. 29. For nå augna
dei litt av herlegdomen hans. Han var forandra, som det står i ei engelsk
omsetjing. Og det er eit faktum, som det står i Vulgata. Og det ehnde då dei
ba. Peter skreiv at han var ikkje oppdikta, kløktige eventyr, men dei såg det
sjølv. </span></span><span class="MsoSubtleEmphasis"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12pt; line-height: 105%;"><o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="MsoSubtleEmphasis"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 105%;">Alle har eit bilete av Jesus. Men spørsmålet er kva ser
du? Korleis er Jesus for deg? Eg trur det er feil å seia: Korleis er din Jesus.
For han kan ikkje endra seg. han er den
same. Men: Kva ser du i han? </span></span><span class="MsoSubtleEmphasis"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12pt; line-height: 105%;"><o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="MsoSubtleEmphasis"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 105%;">Er han ein stor lærar eller stortalar,
ein som under og samlar store skarar? Eller er han ein som kan hjelpa deg i
naud og vanskar av ymse slag? Det er ikkje nok. </span></span><span class="MsoSubtleEmphasis"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12pt; line-height: 105%;"><o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="MsoSubtleEmphasis"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 105%;">Fornying i kristenlivet kjem m.a. ved
eit nytt syn på Jesus. Og det er personleg. Då ser du han som syndebærar, som
di einaste redning. Og då blir Jesus «umisteleg» for deg. Du syng med
salmediktaren: «Nei, for all den ting jeg visste, kan jeg ei min Jesus miste.»
Då blir det som i v. 32: Dei såg herlegdomen hans. </span></span><span class="MsoSubtleEmphasis"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12pt; line-height: 105%;"><o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="MsoSubtleEmphasis"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 105%;">Ei sak må me ikkje gløyma nå: For å
sjå Guds herlegdom i Jesus, må me først sjå vår synd og erkjenna synda vår. Det
vert som i Salme 32: Eit før og eit nå. Då eg tagde, seier David, tærdest mine
bein bort. Guds hand låg tungt på han. Så kom erkjenninga: Eg sanna mi synd –
og du tok bort mi syndeskuld. v. 3-5. </span></span><span class="MsoSubtleEmphasis"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12pt; line-height: 105%;"><o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="MsoSubtleEmphasis"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 105%;">Det gjeld Guds vilje med meg, ikkje
kva folk seier eller meiner. Men dette: Kva meiner Gud? Det er noko Gud vil –
og noko som Gud ikkje vil. Han er heilag og tåler ikkje synd. Lat oss ta det på
alvor. Då står me skuldige innfor Han. </span></span><span class="MsoSubtleEmphasis"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12pt; line-height: 105%;"><o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="MsoSubtleEmphasis"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 105%;">Å sjå Jesus på nytt er sjå at han
tilgir. Han reiser opp syndaren og tek seg av oss. Då ser du Jesus som din
einaste Frelsar. Det er størst av alt på denne jord. Me får leva i
syndsforlatelsens rike. Sangboken nr. 262. </span></span><span class="MsoSubtleEmphasis"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12pt; line-height: 105%;"><o:p></o:p></span></span></div>
<h3>
<span class="MsoSubtleEmphasis"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12pt; font-weight: normal; line-height: 105%;">3.
Guds herlegdom.</span></span><span class="MsoSubtleEmphasis"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 105%;"><o:p></o:p></span></span></h3>
<div class="MsoNormal">
<span class="MsoSubtleEmphasis"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 105%;">Kva var eigentleg Guds herlegdom?
Moses spurde ein gong om å få sjå det. Men Gud var som eit overveldande
strålande lys som ingen kunne sjå og leva. Difor måtte Moses inn i berghola og
ein engel skjulte han medan Gud gjekk forbi. Han fekk berre sjå han bakantil.
2. Mos. 33, 18ff. </span></span><span class="MsoSubtleEmphasis"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12pt; line-height: 105%;"><o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="MsoSubtleEmphasis"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 105%;">Gud er så stor og heilag og allmektig
at syndige menneske ikkje kan møta han direkte. Ein mellommann måtte stiga inn
i verda og formidla Guds vilje og frelse. Jesus er dette mellomleddet. Han har
makt til å gi menneske evig liv av di han er Guds Son. Men dette må openberrast
slik Johannes skriv: Me såg herlegdomen hans. Joh. 1, 14. Og den var full av
nåde og sanning. For å sjå og oppleva denne herlegdomen må me høyra og tru
Ordet frå Gud. Jfr. Thestrup Pedersen – Bibelhåndbok. Og dette fører oss over i
det neste me ser på: Guds herlegdom vart openberra på krossen då Jesus døydde.
Og me ser det var dette ei to mennene tala med Jesus om. Haldis Reigstad skriv
i eit dikt: «Den som set si lit til Jesus, skal hans herlegdom få sjå.» Det er
vegen. </span></span><span class="MsoSubtleEmphasis"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12pt; line-height: 105%;"><o:p></o:p></span></span></div>
<h3>
<span class="MsoSubtleEmphasis"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12pt; font-weight: normal; line-height: 105%;">4.
To menn tala –</span></span><span class="MsoSubtleEmphasis"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 105%;"><o:p></o:p></span></span></h3>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 105%; mso-ansi-language: NO-NYN;">Dei var frå himmelen – Moses og Elia, v. 30. Her vil
eg understreka to ting som har med vårt liv å gjera. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 105%; mso-ansi-language: NO-NYN;">a) Dei døde er hos Gud. Moses levde etter 1500 år
mellom dei døde. Og Elias hadde vore i døden i 900 år. Det viser oss at døden
ikkje er slutten. Me veit ikkje mykje om kor dei er og korleis dei døde har
det. Dei lærde diskuterer det. Men viktige her er at dei «lever» på ein måte.
Grava er berre ein overgang til eit anna tilvære. Så skal me hugsa: Du skal
leva evig. Grava er ikkje siste kvilestad, som ein seier. Det kjem ei oppstode.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 105%; mso-ansi-language: NO-NYN;">b) Det andre me ser er dette: Kva var dei opptekne
av? v. 31. Svaret er kort: om Jesus og at han skulle gå bort frå denne verda. Her
er ordet «exodus» nytta. Noko skulle bli fullbyrda i Jerusalem. Det er
forsoninga, vår frelses grunn. Dei tala med Jesus om det på fjellet. <i>Mennesket</i> Jesus grua seg for døden og
lidinga. Her fekk han truleg hjelp av dei to. Og det er fint å sjå at desse to
døde var klår over kva Jesus skulle gjera og kva det kosta han. Og det visste <i>Gudssonen</i> Jesus. Me ser korleis denne
kampen held fram i Getsemane. Lukas skriv at denne gjerninga hans skulle bli
fullbyrda i Jerusalem. På krossen døydde Jesus og betalte for all synd og opna
ein fullkomen himmelveg. Då steig Guds herlegdom inn i tida og mellom menneska.
<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 105%; mso-ansi-language: NO-NYN;">Ei anna side ved dette er at ordet «exodus» er nytta
då Israelsfolket drog ut frå Egypt. Då forlet dei trældom og slit og det
vonlause. Dei skulle til eit nytt land! Der var kvile og mat nok, dei var eit
fritt folk. Det er også eit bilete på vår utgang av denne verda. Då skal me
forlata alt det vonde, synda og mistydingane og alle freistingar. Me skal inn i
eit nytt land. Me lever i Guds rike her og nå, men det er berre ein skugge av
det himmelske. Ved vår utgang skal me flytta inn i sjølve Guds himmel og vera
der i all æve. Der er evig glede og fridom. – Martin Luther King sa i ein av
dei siste talane sine: «Eg ser – det lova landet!» Han tenkte vel først og
fremst politisk, og eit Amerika der alle var like, alle skulle sitja på same
buss. Svarte og kvite skulle gå på same skule. Me har eit anna lova land:
Himmelen! Den evige stad. Det nye Jerusalem. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 105%; mso-ansi-language: NO-NYN;">Nå vil me seia til kvar og ein: Kom medan det er tid.
Du må ta imot denne store frelsa. Det finst eit «exodus» for alle som vil koma!
Jesus ventar . Ta imot han, og du får eit nytt syn på Jesus og kristendommen.
Amen. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
</div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5510202594430867331.post-71085768810197553422015-07-01T20:29:00.001+02:002015-07-01T20:29:23.937+02:00<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 18.0pt;">MATTEUS</span>-evangeliet<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Preiker.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="color: red; font-size: 16.0pt;">324) Løfter oppfylt. <o:p></o:p></span></b></div>
<h3>
Mat. 1,21-23. <o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Gud skapte mennesket godt og
fullkomment i alle deler. Guds gjerning er alltid slik – den er uten feil og
mangler. De første menneskene var med andre ord fullkomne. Hvor lenge de levde
slik, vet vi ikke. Men etter en stund falt de i synd. Det var slangen som
fristet Eva, og hun gav Adam av den forbudne frukt. Det var ulydighet mot Gud,
og de lyttet til slangens røst og glemte Gud. Da var mennesket som skapning for
fortapt. De kunne i redde seg selv, og heller ikke englene maktet det. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da kom Herren Gud med sitt første
løfte om en frelser. Og det var gitt i samtale med slangen. Han skulle først av
alle forstå at slaget var tapt. 1. Mos. 3, 15. Slangen var djevelen selv,
menneskets største fiende. Men Adam og Eva var tilhørere og fikk høre om lyset
fra Gud allerede da. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Kvinnens sæd skal knuse slangens
hode. Det var et dødelig slag. Han hadde ikke livets rett, det ble et
tidsspørsmål når det siste slaget skulle stå. Og kvinnens sæd var Kristus,
Messias, Guds egen salvede Sønn. En dag ville han stå fram som seierherre.
Menneskene har i håpet om ham. Frelseshistorien kom til å handle om Israels
folk, jødene, ettersom Gud valgte dem som sitt spesielle eiendomsfolk. Der
skulle Gud vise hvem han var, og i dette folket skulle verdens Frelser bli
født.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Gjennom Det gamle testamentet ser
vi at Gud kommer med flere profetier om Messias. Og det er en fremadskridende
åpenbaring. Det betyr at ikke alt ble sagt i begynnelsen. Gud gav jødefolket
profetier om Frelseren bit for bit. Noen fikk bare et lite glimt av ham, andre
så mer – ja, hele malerier om han som skulle komme. Her kan vi særlig nevne
Jes. 53. Dette kapitlet er som om det var skrevet ved foten av Jesu kors.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Først kom forløperen, døperen Johannes.
Han var sendt å forberede folket på at nå var tiden inne, det var <i>tidens fylde</i> som Paulus uttrykker det.
Gal. 4, 4. Da talte han til folket at de måtte omvende seg og gjøre gjerninger
som var omvendelsen verdig. Mat. 3 og Luk. 3. Noen lyttet til ham, og Johannes
fikk disipler den korte stund han var i virksomhet. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Så stod Jesus fram. Han oppfylte
alle profetier som gjaldt hans første komme. Han var virkelig den som Gud
sendte, av kjærlighet til sin skapte verden sendte Gud en redningsmann. Og det
var Jesus selv som talte disse vakre ordene til en mann i en sen kveldstime.
Joh. 3, 16-17. Nikodemus fikk høre dette først. Senere har v. 16 gått over hele
verden under navnet ”den lille bibel”. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Den store oppfyllelsen av løftet i
Edens hage kom langfredag. Der måtte Jesus dø som soning for alle verdens
synder. Da alt var ferdig, ropte han på korset: Det er fullbrakt. Joh. 19, 30.
Påskedags morgen kom så seiersropet ved at Jesus brøt gravens og dødens lenker
og stod opp som Guds Sønn i makt og herlighet. Nå kunne vel ingen tvile på at
han var Guds Sønn og var ferdens frelser? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Etter den dag er det bare frelse i
Jesu navn. Det sa Peter så tydelig i Jerusalem til de lærde. Det er ikke gitt
noe annet navn under himmelen som vi skal bli frelst ved, sa han. Apg. 4, 12.
Dessverre trodde de ikke det. De mente nok at de skulle klare det på en annen
måte. Da tok de så grundig feil som noen kan her på jord.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
For alle behøver å bli frelst. Alle
mennesker har syndet i tanker, ord og gjerninger. Rom. 3, 23. Synd er alt som
bryter med Guds vilje og ord. Her er det ingen som går fri. Det er synden som
stenger folk borte fra Gud. Den har gjort skilsmisse mellom oss og Gud, sier
profeten. Jes. 59, 2. Og da eier vi heller ikke Guds herlighet. Alt i oss er en
skam på grunn av synden. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Alle kan bli frelst av Guds nåde
ved tro. Apg. 15,11; Gal. 3,26. Troen er å ”fly til den fristaden skjønne, til
Frelserens vunder og sår”. Troen har ingen gjerning å vise fram, den klynger
seg bare til Jesus. Og til slutt skal de troende bli evig frelst hjemme i
himmelen. Du er vel på vei dit?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b>..<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="color: #ff6600; font-size: 14.0pt;">323) Frelse<o:p></o:p></span></b></div>
<h3>
Mat. 1,21.<o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Budskapet fra Guds ord er ikke alltid populært, det smaker
ikke for mennesketanken. For det går ofte mot vår egen tanke, som er smittet av
synden. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vi mennesker vil ha det godt her på jorden, med lykke og
lette kår. Og noen vil ha Jesus som en hjelper i nød, både sykdom og økonomi og
sorg. Det er populært i denne verden. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men vi må spørre: Hvorfor kom Jesus egentlig? Hvorfor ble
han sendt fra himmelen ned til jord? Hva er hovedsaken i kristendommen? Det
svarer Bibelens første kapittel på: Jesus kom for å frelse oss fra synden. Det
er det viktigste for oss. Og det forkynner Bibelen, og vi må lære det i denne
boka. Verden kan ikke hjelpe oss her.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Ordet frelse har flere betydninger – eller Bibelen forkynner
frelse i flere ledd, om du vil.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>1. Jesus frelste
alle.</b><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det er det første. Da han hang på korset på Golgata ropte
han fullbrakt. Og det gjaldt alle mennesker til alle tider på jorden. Det var
ikke bare for noen spesielt utvalgt, men for hele verdens synd.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det skjedde noe viktig i påsken. Jesus døde for oss. Hans
død var ikke en vanlig død som vi alle må gjennom, og heller ikke døde han som
fortjent eller som martyr. Han var stedfortreder og sonte vår synd hos Gud. Johannes
skriver: Han er en soning for våre synder, 1. Johs 2, 2. Og så legger han til:
Ikke bare for våre, men også for hele verdens. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da tok han dommen og straffen som vi skulle hatt og betalte
vår regning. Profeten Jesaja sier 700 år før det skjedde: Han er såret for våre
overtredelser, knust for våre misgjerninger. Jes. 53, 5. Og Peter har opplevd
dette og vitner: Dere vet at dere … ble kjøpt fri … med Kristi dyrebare blod,
1. Pet. 1, 18-19. Og Paulus har det samme evangelium til kolosserne: Han utslettet
skyldbrevet mot oss, Kol. 2, 14. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vi har altså mange skriftbevis for betydningen av Jesu død
og vår frelses grunn. Tenk på det: Han bar alt det vi skulle ha båret. Det var
din regning har gjorde opp. – En fattig mann fikk lege på besøk og reddet livet
hans. Men han sa: Jeg har ingen penger å betale deg med. Det betyr ikke noe, sa
legen. En annen har allerede betalt den! ”Han på min regning har skrevet
betalt, inntil i dag til i dag.” Det betyr et åpen vei til Paradis. Alle kan
komme.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men er det slik at alle mennesker derfor blir frelst?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>2. Vi må personlig
bli frelst.</b><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Den enkelte må bli omvendt og gjenfødt ved troen. Gud kaller
oss ved ordet og ber oss om å komme. Da må vi si ja og ta imot. Johs 1, 12. Vi
må bli personlig frelst og ikke bare være kollektive medlemmer i en kirke. Og
personlig frelse er å få tilgivelse og renselse for våre egne personlige
synder. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jesus møtte en lam mann som ville bli frisk. Da sa Jesus til
ham: Dine synder er deg forlatt, Mat. 9, 2. Det var alltid hovedsaken når Jesus
møtte mennesker i nød. I v. 6 sier han: Menneskesønnen har makt på jorden til å
tilgi synd. Hvem andre kan det? Ordet for makt betyr autoritet og ikke fysisk
styrke. Jesus har myndighet til å frelse fordi han er Guds Sønn. Det skal dere
vite, sa han. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Har du hatt englebesøk og fått høre at dine synder har Jesus
tilgitt? Det er frelse. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da vil Herren ha oss i sin tjeneste – for å bringe budet ut
til all verden slik at de også kan bli frelst. Det er misjonen i vid forstand.
Det er kallet vårt som kristne og livet vårt. Hvem andre kan gå? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vi må ikke glemme hovedsaken her i verden: At folk må bli
frelst. Det er ikke nok å bli med i en gruppe eller forening eller sangkor. Og
vi skal ikke samle oss skatter her i verden og nyte livet, som det heter. Vårt
kall er å bringe frelsen ut til folket.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>3. Daglig omvendelse
og fornyelse.</b><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det hører med til frelsen. Vi ser snart at vi behøver det om
vi er sanne og ærlige mot oss selv. Synden har så lett for å henge fast ved
oss, Hebr. 12, 1. Da behøver vi tilgivelse og renselse. Vi blir aldri fullkomne
her i verden. Hver enkelt av oss kan falle i mange synder. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da må vi til Jesus – bekjenne alt og ikke skjule noe eller
bortforklare saken. Det er dette Jesus taler om i Johs 13 da han vasket
disiplenes føtter. Jfr. Kol 3. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Som frelste er vi rene for Gud ved troen. Men under hele
vandringen må vi renses. Det er den daglige frelse.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>4. Evig frelse i
himmelen.</b><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Bibelen sier at Jesus kommer igjen i skyen for å hente sine
hjem. Da får vi del i arven og herligheten der hjemme. 1. Pet. 1, 5. Det er
bare de personlige kristne som kommer dit, for bare de er rede. Til de
navnkristne og hyklere av alle slag vil han si: Gå bort fra meg, jeg har aldri
kjent dere. Mat,. 7, 23. Jesus blir som en magnet – den trekker bare til seg jernspon
og lar støv og trebiter være igjen. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Er du blant de som Frelseren fikk frelse – og som han derfor
kjenner når han kommer? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<strong><span style="color: #990000; font-size: 21.5pt;">322) Vismennene
fra Østerland.<o:p></o:p></span></strong></div>
<h3>
Mat. <a href="http://matteus-ev.blogspot.com/2008/06/mat-2_9733.html">2,
1-12.</a> <o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal">
.<br />
<br />
Historien er kjent for de fleste og er interessant i seg selv. Men den står
også som bilde på menneskene. Noen går seg vill, mens andre er vise og følger
den rette veien. 1. Kor. 1, 20-22. Det er nok mange slike villfarende i våre
dager. I teksten ser vi noe underlig og viktig for oss.<br />
.<br />
<strong><span style="color: #cc0000;">1. De vise gikk seg vill.</span></strong><br />
De kom kanskje fra Persia eller et land i det østlige området. De kjente nok
ikke veien og hadde ingen kjent mann med seg. men de hadde sett ei stjerne – og
de må ha forstått noe om hva den betød. For de fulgte den. På den tid var
gjerne ei spesiell stjerne tegn – f. eks. på at en stor konge var født.<br />
.<br />
Så drog de av sted gjennom ørken og fjell og ukjent land. Da de nærmet seg
Jerusalem og så byen oppe på høyden eller fjellet, skjønt de nok at det var en
betydelig by. Dit måtte de gå, og der var nok kongen født. Og det er et vakkert
syn når man kommer opp på Oljeberget og ser over til byen. Nå takket de kanskje
stjerne og sa: Her klarer vi oss selv.<br />
.<br />
Det var nettopp grunnen til at de tok feil. De stolte på sin egen tanke og
mening. Slik går det med den som følger sitt eget vett. Det strekker aldri til.
De var nær målet – men var på ville veier.<br />
.<br />
Slik er det med noen mennesker også. De tror – men på seg selv. Og da ser vi
ikke Guds vei og oppdager ikke hans tanke og mening.<br />
.<br />
<strong><span style="color: #cc0000;">2. De fant ikke tilbake alene.</span></strong><b><span style="color: #cc0000;"><br />
</span></b>Stjernen var der, den ventet liksom på mennene. Nå søkte de hjelp
hos mennesker og spurte seg for: Hvor er den nye kongen? Kong Herodes hørte om
dette, og han ble forferdet. Men det var ingen hjelp å få der. Heller ikke
folket visste noe.<br />
.<br />
Hvorledes fikk de da hjelp? Jo, de skriftlærde leste i Skriftene, og der fant
de profetordet i Mika 5, 1. Svaret var Betlehem. Og dermed kunne de ta ut på
reis igjen selv om det ikke ble så langt. Men nå var de på rett vei!<br />
.<br />
Stjernen var veileder. Grundtvig skriver om det slik i en julesang:<br />
.<b><i><span style="color: #3333ff;"><br />
<strong>”Stjernen ledet vise menn til den Herre Kristus hen.</strong><br />
<strong>Vi har og en ledestjerne, og når vi den følger gjerne,</strong><br />
<strong>kommer vi til Jesus Krist.”</strong><br />
.</span></i></b><br />
I v. 5 heter det: De skriftlærde sa til vismennene: For så er skrevet. De viste
til Guds ord. Og der er svaret for oss alle. Derfor kan vi bare oppfordre
hverandre til å lese og lese og lese i vår Bibel. La oss tro det som står der,
ikke så tvil eller kritisere, men tro og handle etter Ordet.<br />
.<br />
Det førte dem til Jesus. Der ble de nok overraska. Her var ikke noe slott og
dører av gull og store bygninger. Her stanset stjerna over en stall. Det er som
om den vil si: Nå er dere ved målet – her skal dere gå inn.<br />
.<br />
Og de gjorde det. Her var det fattige kår. Kongesønnen bodde i et leiet rom.
Døra var nok låg. De måtte bøye seg og knele for å komme inn. – Slik har det
bestandig vært. Den som vil finne Jesus, må ydmyke seg, bli like liten som et
lite barn, sa Jesus senere.<br />
.<br />
Men ledestjernen er der ennå. Den vil vise vei til alle som kommer slik
vismennene gjorde. Han viser deg freden og frelsen og friheten og det evige
målet. Den vil alltid gå foran oss, v. 9.<br />
.<br />
<strong><span style="color: #cc0000;">3. De ga alt.</span></strong><b><span style="color: #cc0000;"><br />
</span></b>Da de var vel inne, åpnet de alle sekkene og pakkene og ga
Jesusbarnet alt de hadde: gull, røkelse og myrra, står det. Det var en god
startkapital for Josef og Maria. Historien videre viser jo at de måtte dra til
Egypt og være der en tid på grunn av Herodes sine mordplaner.<br />
.<br />
Her var ikke sukk og klage, men bare gavmildhet. Og slik virker et møte med
Jesus. Da blir det ikke tvang og krav om å gi noe til Gud. Vår erfaring er at
der velsignelsen blir rik, der blir gavene mange. Og de ble så glade – overmåte
glade, v. 10. Og de tilbad Gud der mellom høy og strå og sauer.<br />
.<br />
Snart kom hjemreisen. Og de fortalte det nok til alle de møtte: Vi har møtt en
underlig konge, han bor i en stall. Men de var nok overbevist om at det var et
spesielt barn de hadde møtt. Dermed ble dette den første misjonsreis i den nye
pakt. For misjon er å vise folk til Jesus, for at han kan frelse dem, kap. 1,
21.<br />
.<br />
Og de var fra Østen, og der var bare hedninger. Dette er altså de første
hedninger som hørte om Jesus og møtte ham. I dag er deres land er muslimsk
område der det åndelige mørke rår. Vi må nå bære bud også til dem. For de er
regnet med i det store frelsesbudet fra Gud.<br />
.<br />
<strong><span style="color: #cc0000;">4. Men Herodes?</span></strong><br />
Han sa han ville tilbe dette kongebarnet, og derfor bad han de vise om komme
tilbake og fortelle ham om barnet. v. 8. Men de vise ble varslet av Gud om å ta
en annen vei hjem. For Herodes var en falsk tilbeder. Han ville drepe barnet av
sjalusi. Slike personer finnes det fremdeles. Dem som skal vi passe oss for,
ellers kan vi ødelegge for Guds sak. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span class="post-authorvcard">.</span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="color: #ff9900; font-size: 16.0pt;">321) Omvendelse.<o:p></o:p></span></b></div>
<h3>
Mat 3, 2.<o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Døperen Johannes’ budskap var strengt og sterkt – og det var
til datidens troende. Han begynte sin virksomhet ved å tale om omvendelse. Det
gjorde Jesus også og Peter. Slik har det også vært i alle vekkelser fra Gud.
Det var ikke bevegelse og stemninger og søking etter meningen med livet eller å
få det godt. Der var det et kall til å vende om fra verden til Gud. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
For alle mennesker er av natur på feil vei mot et galt mål.
Alle er på vei mot fortapelse. Selv om det er hard tale, er det realiteten.
Skal det gå deg vel, må du snu. Det er budskapet i denne og andre tekster i
Bibelen. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det er mulig, for himmelriket er kommet nær, sier Johannes.
Hva var kommet til verden just da? Jesus. Han stod i de dager fram med ord fra
Gud, og han var selv Ordet. Johs 1,1f. Og der Jesus er, der finnes det anledning
for syndere til å bli frelst. Så lenge det er nådedag på jord, er det slik. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da er spørsmålet: Hva er omvendelse? Ordet betyr
sinnsforandring. Det er noe inne i oss som Gud vil ha tak i. Her skal vi samle
noe av dette i få punkt.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>1. Vekkelse.</b><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Får du med Jesus å gjøre, blir det vekkelse i ditt liv. Her
mener vi ikke stormøter og sjelelig rørelse. Men i deg personlig, det er ditt
hjerteliv det gjelder. Den hellige Ånd arbeider med deg for å vise deg at du
behøver Gud. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I Ef. 5, 14 leser vi: Våkn opp, du som sover. Det kan være
ubehagelig og ofte uventa. Mange har blitt sinna på vekkerklokka en tidlig
morgen. Men dette ubehagelige er nødvendig for at du skal nå ditt arbeid el. l.
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Djevelen gir folk sovetabletter slik at de ikke skal merke
kallet fra Gud. Han gjør folk opptatt, mer nå enn noen gang. Han skaffer dem
fornøyelser i fleng i vår tid gjennom eteren. Og noen er så oppslukt av
arbeidet sitt at de har ikke tid til noe annet. Ser du ikke hvem som er i sving
med å distrahere folket. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Før talte vi om å ”gå vakt”. Da talte Gud til samvittigheten
for å vise oss hvem vi var. Det kaller Hallesby for en ”domstol”. Du hører Gud
tale om din synd, og du vet han har rett. Hele ditt liv er fylt av synd. Og det
vet du. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Salig er den som da gir Gud rett, selv om svir like inn i
sjela. Da ser du sin sanne stilling for Gud. Er du en sann kristen? Eller en
hykler? Eller er du likegyldig med alt? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I dette vekkende møte med Gud ser du også at du ikke kan
gjøre noe som helst til frelse. Du kan ikke en gang hjelpe til, om du vil aldri
så mye. Samvittigheten sier i vekkelsen: Ingen ting nytter. Eller du kan bli
forarga som Herodes, Mark. 6, 19-20. Men da går du fortapt. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>2. Syndserkjennelse.</b><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
De som ble døpt av Johannes bekjente først sine synder, v.
6. Det var en ny opplevelse og erkjennelse. De begynte å se på synden og seg
selv slik Gud ser den. Det er lite nytte i å tenke slik folk flest tenker,
eller det du hører på TV og leser i tabloidavisene. Det er ikke Guds røst. Den
må du finne i Guds eget ord, i Bibelen. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og her gjelder ikke bare enkelte synder, kanskje slikt som
mange kaller småting, som vi ikke trenger å bry oss om. Nei, Gud ser inn i vårt
hjerteliv. Når vi også ser litt av det, oppdager vi at det ikke er rett for
Gud. Ikke noe i meg er det. Gud prøver å lede vår syndserkjennelse dypt ned
slik at vi blir stående skyldige for Ham og ikke lenger har noen unnskyldning
for våre handlinger. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
På pinsedag talte Ånden så sterkt til folket som deres synd
at det STAKK dem i hjertet, står det. Apg. 2, 37. Det var samvittigheten. Hva
skal vi gjøre, sa folket. Og svaret fra Gud er alltid i en slik stund: Bekjenn
alt for Gud. Erkjenn uten forbehold: Det er sant, slik er jeg. Gud, du har
rett!<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Alt som er mot Guds ord i konkrete handlinger er synd. I
tillegg kommer tanker og motiver og det grumset som finnes dypt på
hjertebunnen. Gal 5, 19-21 har noe om dette: <i>Kjødets gjerninger er åpenbare. Det er slikt som utukt, urenhet,
skamløshet, 20 avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avindsyke, sinne,
ærgjerrighet, splittelse, partier, 21 misunnelse, mord, drukkenskap, svirelag
og annet slikt. Om dette sier jeg dere på forhånd, som jeg også før har sagt
dere: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.</i> <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Kjødets gjerninger er synden. Og der er mange flere utslag
av den enn ordene i Gal.brevet. Synden er et ufattelig hjertedynn av fiendskap
mot Gud. Det er så stygt og forferdelig at Luther sa en gang: Hvis et menneske
så alle sine synder, ville det dø. Men Gud vil vise oss så mye at vi får bruk
for ham og vi forstår at det er ikke noe godt i oss selv, jfr. Rom. 7, 18. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>3. Den rette vei.</b><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Hvis vi skal bli omvendt og frelst, må vi gå den rette vei.
Det er ikke uttrykk for loviskhet, at vi må gjøre noe. Det er bare en
opplysning om veien fram. Og den rette vei er Jesus. Lær av meg, sier han. Mat.
11, 29. Og det gjelder i alle forhold. Vi skal lære hva han vil og sier til
oss. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da er det ett ord som trer i forgrunnen. Det lød på korset
langfredag:<i> Det er fullbrakt!</i> Johs.
19, 30. Det er seiersropet. Døperen hadde forstått det tidlig. Han sier i Johs
1, 29: Se der Guds lam som bærer verdens synd. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Når du rett vei, går du rett inn i Jesu fullbrakte frelse.
Der går du med alle synder, tvil, uro og spørsmål. Han sa jo selv: Kom til meg
alle dere som strever og har tungt å bære. Mat. 11, 28. Jo, der er hvile for
synderen. Vi skal ikke leve på våre egne gjerninger og anstrengelser. Vi får
leve i Jesu frelsesverk. Nå er det saken, det teller der vårt eget er
ubrukbart. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Guds ord sier at han tilgir synden, han glemmer fortiden og
renser oss fra alt det onde. Den som tar imot Jesus, får slik et helt nytt liv.
Det begynner her på jorden – og varer inn i alle evigheter. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 36.0pt; mso-list: l0 level1 lfo1; tab-stops: list 36.0pt; text-indent: -18.0pt;">
<!--[if !supportLists]-->-<span style="font-size: 7pt; font-stretch: normal;">
</span><!--[endif]-->Mange gikk bort og valgte denne verden. Da ventet bare
fortapelsen. Til deg kommer nå ordet i Ordspr. 23, 26: Min sønn – og datter, gi
meg ditt hjerte!<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vi har mange eksempler på omvendelser i Bibelen. I Luk. 15
leser vi om to sønner – en kom bort og levde i verdslig sus og dus – men ble
omvendt. I Luk. 18 møter vi fariseeren og tolleren. En gikk inn til frelsen og
en ble utenfor. I Luk. 19 ser vi Sakkeus som ønsket å se Jesus, og fikk oppleve
at Mesteren kom inn i hans hjem og at frelse ble hans hus til del.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border: none; mso-border-bottom-alt: solid windowtext .75pt; mso-element: para-border-div; padding: 0cm 0cm 1.0pt 0cm;">
<div class="MsoNormal" style="border: none; mso-border-bottom-alt: solid windowtext .75pt; mso-padding-alt: 0cm 0cm 1.0pt 0cm; padding: 0cm;">
Nå gjelder det deg: Hvilken vei
går du på? <i>”Enn står Jesus og banker, enn
går Jesus og sanker, ennå kaller han, ennå leter han, ennå søker han deg!”</i><o:p></o:p></div>
</div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="color: #339966; font-family: "Elephant","serif"; font-size: 16.0pt;">320)
Fristelse.<o:p></o:p></span></b></div>
<h3>
Mat. 4, 1-11.<o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jesus ble eldet av Ånden, står det. Gud ville altså at han
skulle møte fristelsen og Fristeren. Det var en del av Guds frelsesplan. Han
måtte gå den vei for vår skyld. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og grunnen er åpenbar: Han skulle bli oss lik i alle ting,
bl.a. for å vise oss veien. Hebr. 4, 15. Hans Nielsen Hauge har sagt noe
interessant her. Så lenge en tjener gjør sin Herres vilje, er alt vel. Så snart
han blir ulydig, uvillig, gjør Herren alt for å beholde ham.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Å omvende seg er ”å forberede sin sjel på prøvelse”, sier
Sirak (kap. 2, 1). Det er kjennetegn på liv i Gud. Og bare de troende blir
anfekta. Sirak sier videre i kap. 2, 5: ”For i ild prøves gull og i ydmykelsens
ovn de mennesker som tekkes Gud.” Jfr. 1. Pet. 1, 7. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Her er forresten to ord på norsk som vi bør holde fra
hverandre. En kristen kan komme i unødig tvil hvis han ikke forstår den
forskjellen. ”Fristelse” er at djevelen lokker oss bort fra Gud på ulike måter.
Det ligger ofte en skjult synd gjemt i dette. En ”prøvelse” er når Gud tillater
eller sender noe for å prøve vår troskap og ektheten i troslivet. Slik kan vi
si det kort. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jesus ble virkelig fristet, slik Adam og Eva ble i Edens
hage. Men Jesus seiret. Djevelens psykologi viser seg her. Da Jesus var trett
og sulten etter 40 døgn i ørkenen, kom djevelen. Og det var etter dåpen – en
stor åndelig og viktig opplevelse for mennesket Jesus. – Slik kommer han ofte
til folk i depresjoner og vansker, og etter store åndelige opplevelser.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Jesus møtte tre store
fristelser her:<o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>1. Skap steiner om
til brød.</b><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Han visste at Jesus hadde stor makt, han skjønte at det var
Guds Sønn fra himmelen han møtte. Jesus var sulten etter lang faste. – Du kan
enkelt ordne det, sa djevelen. Du kan bare skape om en stein til brød. Det er
jo naturlig for mennesker å ha mat. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men Jesus gjennomskua ham. Han forstod at djevelen ikke
hadde omsorg for ham, det var ikke derfor han foreslo å lage mat. Djevelen
hadde en skjult agenda. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jesu svar er klart: Livet er mer enn maten. Vi mennesker
trenger noe mer enn jordisk mat. Vi trenger Guds ord. Å la være det, er alltid
den store fristelsen. Nå tenker jeg ikke bare på det å slurve med
bibellesningen. Den er alvorlig nok i seg selv. Mer alvor ligger det i at vi ikke
regner med Gud og hans vilje i kristenlivet og ikke minst i arbeidet for Gud.
Misjon og kirkearbeid kan bli et menneskestrev der planer og strategi
overskygger Guds metode og kraft. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Djevelen er alltid opptatt av at vi innretter oss best mulig
etter en jordisk målestokk. Levestandard og gode yrkesmuligheter med karriere
osv er ikke mot Satans planer. Alt dette har en bedøvende makt som også
forblinder oss slik at det himmelske får en skyggetilværelse. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Den rike bonde i Luk. 12, 19 hadde det slik: Slå deg ro, min
sjel, du har mye godt for mange år. Han hadde glemt døden og evigheten og Gud.
Derfor sier Jesus alltid til oss: Søk frøst Guds rike, Mat. 6, 33. Det er da vi
har de største løfter: Da skal du få, står det. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det er et stadig kall for oss: Hva setter vi høyest, hva har
1. prioritet i kristenlivet vårt og i arbeidet for Gud? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jesu svar: Du lever av hvert eneste Guds ord, v. 4. Det er
åndelig føde. Slik var det med manna i ørkenen. På hele reisen måtte de hver
dag ut og hente ny manna. 5. Mos. 8, 3. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Hvorfor er Guds ord så
viktig? <o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
a) En grunn er at vi stadig må bli minnet om <i>vår egen skrøpelighet og synd</i>. Vi blir
aldri syndfri her i verden. Rom. 3, 23. Av natur er vi på feil vei – og vi vet
det ikke! Derfor trenger vi frelse. Da må vi vekkes, og det vil ikke vår gamle
natur. Den vil gjerne sove i synden. Og djevelen kaller oss inn i sløvhet og
likegyldighet. Da sier Jesus: Mennesket lever av Guds ord. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
b) Gud sier oss mye i Ordet om <i>det Jesus gjorde</i> for oss. Han tok vår synd og straff, Johs 19, 30.
Gud har ordna alt. Vi blir frelst ved å tro det. Der er ingen annen himmelvei
for noen. Så enkelt er det i grunnen. Og det lever vi av – og må stadig bli
minnet om det. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
c) <i>Livet som kristen</i>
– hvordan er det? Vi lever som kristne av å høre om Jesus. Det er nok en
dårskap for verden, men vi som tror vet det er sant. Vi hører evangeliet om
igjen og om igjen. Og vi synger med glede: La meg få høre om Jesus. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Herren sier i Profeten Jesaja 55, 3: Hør, så skal din sjel
leve. Slik begynte det og slik fortsetter det. Vi må høre det igjen. En eldre
mann sa til meg en gang: Jeg er som en sil, det forsvinner så fort. (I gamle
dager sa de vel noe slik: Jeg er som ei kipe.) Uten denne ”hørelsen” ville
gudslivet dø. Derfor frister djevelen oss bort fra Bibelen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>2. På tempelmuren.</b><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Djevelen gjorde et under her – han ”tok han med seg”. Det
var kanskje lang vei fra ørkenen til Jerusalem. Men djevelen vet råd med det.
Og på den høyeste tempeltind ber han Jesus kaste seg ned og stole på englene.
Jesus måtte jo vite at englene ville hjelpe ham. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Til dette skriver H. N. Hauge: ”Her innfinner djevelen seg
blant Guds barn – og sier at vi er de beste Guds barn.” Og det var nettopp
storhetstanker djevelen ville vekke i mennesket Jesus. Og det er alltid farlig
å tenke slik i Guds rike: Vi skal nok greie det. Og her lokker djevelen med et
bibelord. Han er smart slik. Men løsrevne bibelord er meget farlige. De kan
brukes til hva som helst. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Her skulle Jesus bevise ved et under at han var Messias. Da
ville folk tro på ham. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men det er å friste Gud. Han hadde aldri bedt Jesus gjøre
noe slikt. Folk skulle ikke tro på Jesus fordi han var en magiker som kunne
gjøre de underligste ting. Vi skal også ydmyke oss og bøye oss for Gud. Når
Ordet sier noe, skal vi holde fast ved det og ikke be om overnaturlige ting som
ekstra ”bevis”. Det har han aldri bedt oss å gjøre. Jesus siterte Guds ord og
sa. Du skal ikke friste Gud.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>3. Tilbedelse.</b><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I den siste fristelsen viser djevelen sin makt og tilbyr
Jesu all verdens herlighet som erstatning for å bøye kne for Satan. Det var
uhyre frekt. Han måtte vite at hele verden var Guds rettmessige eiendom. Men
Jesus skulle få den på en helt annen måte. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men det er underlig å lese at djevelen viste Jesus alle
verdens rike, v. 8. Der gjorde han et under. Og det viser at djevelen har stor
makt i denne verden. Han er jo verdens fyrste. Og verden har mye som kan friste
et menneske. Mange lar seg lure her og faller i djevelens snare. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men Jesus kunne ikke falle ned og tilbe Satan. Det var
avgudsdyrkelse og brudd på det 1. bud: Du skal ikke ha andre guder. Luther har
forklart dette slik: Vi skal frykt og elske Gud over alle ting. Jesus svarte
også her med et ord fra Guds bok.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vi blir prøvd og fristet alle sammen. Men det skal ikke skje
over evne, sier Paulus. 1. Kor. 10, 13. Det er en trøst. Og Jakob sier: Salig
er den som holder ut, kap. 1, 12. Og her skal vi få be: Led oss ikke inn i
fristelse. Mat. 6, 13. Selve fristelsen er ikke synd – den kom jo også til
Jesus, og han syndet aldri. Predikanten Billy Sunday svarte slik på dette:
”Fristelsen er at djevelen hvisker i nøkkelhullet. Synd blir det først når du
åpner døren og slipper ham inn.” Og vi kan legge til: Du jager ham bort ved å
sitere Bibelen for ham. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
--<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-family: "Bernard MT Condensed","serif"; font-size: 16.0pt;">319)
Bergpreika – 1.<o:p></o:p></span></b></div>
<h3>
Mat. 5-7.<o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><i><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></i></b></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<h3>
Mat. 5, 1-12.<o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal" style="margin-right: -204.2pt; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><u><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Del 1.<o:p></o:p></span></u></b></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><i><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></i></b></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<i><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Bergpreika (Mat.
5-7) er Jesu programtale. Den er plassert ved begynnelsen av hans offentlige
tjeneste i dette evangeliet. Den er ikke en vitenskapelig avhandling for å
tilfredsstille oss. Den er praktisk teologi, og Jesus mente vi skulle holde
den, som John R. W. Stott sier. Og Jesus oppfylte selv det som beskrevet i Bergpreika,
og Jesu Kristi menighet skal være fortsettelsen av Jesu liv til han kommer
igjen. Slik uttrykker Fritz Rienecker
tanken med Bergpreika. Og mon ikke vi skal lytte til Predikantenes fyrste
Sharles Spurgeon når han kaller Bergpreika for Kongens lov.<o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<i><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<i><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Med dette er det
også sagt at vi ikke skal skrive noen forklaring til Bergpreika her, men tale
oppbyggelig. Vi skal sette første del av denne talen av Jesus inn i vår kristne
hverdag og trosliv.<o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<i><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Som Mose lov ble
gitt på fjellet, gikk Jesus på berget da han talte dette. Og han viser mange
ganger til Det Gamle Testamentet. "Det gamle budet blir forklart i
nytestamentlig, evangelisk lys. Berget der Jesus taler er et forklaret
Sinai" (P. Fjellstedt).<o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<i><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<i><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> For sammenligning
kan vi vise til Luk. 6, 20-49 der en lignende tale er referert. Den ble holdt
på ei slette. Det er ikke nødvendig å mene at dette er den samme talen. Det er
ganske naturlig å tenke at Jesus talte flere ganger om lignende tema - slik
enhver predikant til alle tider gjør.<o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<i><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> La oss lytte med
åpne sinn og hjerter til Jesu ord om de salige, og la oss være ordets gjørere
og ikke bare dets hørere, som Jakob formaner oss til (Jak. 1, 22).<o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<i><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: center 137.75pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> DE
SALIGE<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Guds folk er kalt de salige både i Det gamle
og Det nye testamente. Det er et vakkert navn på de troende. Det er vanlig å si
at ordet salig (gr.: makarios) betegner den høyeste form for lykke, den sanne
lykke som kommer fra Gud selv. Denne salighet som vi har allerede her på jorden
er det kjennemerke på Guds barn. Alle troende er salige, selv om de ikke føler
seg salige. Salighet i denne sammenheng er ikke følelser og stemning eller
store sjelelige opplevelser. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> .<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Salighet er veien vi går på og målet for reisen.
Hvor går du hen? er spørsmålet. Og er vi på vei til den endelige salighet, må
vi eie den allerede her. Å være salig er derfor å ha det rett med Gud - å være
"til Herren rett omvendt". <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Ordet salig er brukt 9 ganger i Bergpreika,
alle her i begynnelsen. I hele NT er det brukt 50 ganger. Da er parallellstedene
i Luk. 6 medregnet. I tillegg er ordet brukt to ganger som verb og tre ganger
som predikatsord. Det er også brukt svært mange ganger i GT.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> I denne delen av Guds ord (Mat. 5) leser vi
om hvordan de salige er - både enkeltvis og alene og når de kommer sammen.
Første del av Bergpreika kan godt være en beskrivelse av de helliges samfunn:
de saliges samfunn. Så la oss legge vårt hjertes øre til og lytte.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><i><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">1. De fattige, v.
3.<o:p></o:p></span></i></b></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Det første kjennetegn på de troende er
fattigdom. Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres. Det er det
første Jesus ser når han møter en troende. Han møter en åndelig tigger.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> .<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Oversettelsene av dette verset varierer litt,
flere av dem er forsøk på en fortolkning. NO-77 sier: fattige i seg selv.
Gunnes oversetter: salige er de som vet seg fattige. Lyder Brun oversatte slik:
fattige i hjertets inderste. En ny engelsk bibel sier det slik: salige er de
som vet at de trenger Gud.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Alt sammen er rimelige og gode tolkninger av
tanken her. Det er ikke tale om å være fattige på jordisk gods eller ha små
evner. Jesus priser heller ikke de salige som er lite åndelige i sitt liv. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Han sier heller dette: De hjelpeløse og
elendige er hans venner. De er så fattige og små at de ser sin synd. Men det er
vanskelig for det stolte menneskesinn, og derfor blir nok mange utenfor. Det
koster å innrømme sin skyld.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> a) Begynnelsen til kristenlivet var slik. En
forutsetning for å bli frelst er ydmykhet. Det er å innrømme at en står skyldig
og uren for Gud og fortjener hans dom og straff. Gud står de stolte imot, men
de ydmyke gir han nåde, skriver Peter (1. Pet. 5, 5). Og Jesus bruker et
drastisk eksempel: Uten at dere omvender dere og blir som barn, kommer dere ikke
inn i himmelriket (Mat. 18, 3). Profeten Jesaja skriver inspirert av Guds Ånd:
Herren sier: I det høye og Hellige bor jeg, og hos den som er <b>sønderknust og nedbøyd i ånden</b>, for å
gjenopplive de nedbøydes ånd (Jes. 57, 15). <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Slik beskrives det sinn som søker Gud. Og
Bibelen gir en sann beskrivelse av mennesket. Det er syndig og ugudelig og
framfor alt hovmodig overfor sin skaper. Bedrøvelsen etter Guds sinn som virker
omvendelse er å innrømme sin skyld uten forbehold. Når synderen ser Guds vilje
og krav som han umulig kan oppfylle - og så innrømmer det og betingelsesløst
overgir seg til sin Gud, da skjer underet: den fattige blir rik! Da opplever
han det døperen Johannes fikk høre i sin tvil på om Jesus virkelig var Messias.
Mange under skjedde, det var kjent for alle som møtte Jesus. Men så legger
Jesus til en hemmelighet: evangeliet forkynnes for fattige (Mat. 11, 5). I sin
synagogetale i Luk. 4, 18 står denne hans oppgave først: Jesus er salvet for å
forkynne evangeliet for fattige. Alt det andre er av underordnet betydning.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Den synder som bekjenner sin skyld og
innrømmer at han er liten og ringe, får erfare det: evangeliet om Jesus gir ham
en ny og ufattelig rikdom: syndenes forlatelse. I en slik stund er Jesus nær.
Gjenfødelsen er et faktum. Nytt liv er skapt i et synderhjerte.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> b) Og så blir fortsettelsen på samme måte.
Voksteren i kristenlivet er ikke å bli fornøyd med seg selv og føle at en
klarer det bra. Det er en vokster nedover. Som røttene på treet må vokse seg
nedover i svarte molda for å bære et stort tre, vil en kristen bli mindre og
mindre i egne øyne. I naturen og i verden er det motsatt. Det viser en igjen
mer og mer ettersom en blir stor og sterk. Dette er paradokset i kristenlivet
og troens verden: Jo større en er i Guds øyne, jo mindre viser en igjen blant
mennesker. Det er den skjulte grunnmur som bærer huset. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Døperen Johannes kjente denne åndelige
visdom: Han skal vokse, jeg skal avta, sa han (Joh. 3, 30). Hemmeligheten med
åndelig vokster er å bli mindre synlig for mennesker. Det er å vite at ikke
blir noe annet enn fattige i oss selv og vet at vi trenger Jesus hver dag. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Dette ser vi mange eksempler på. Og vi
opplever det i møtene: Det blir alltid et "godt" møte når alle er små
og fordringsløse, når vi åndelig talt setter oss selv nederst. Ei
"knust" ånd på møtene er hemmeligheten til den overflod Jesus taler
om i Joh. 10, 10 og å bære mye frukt (Joh. 15, 8). De største hindringene for
dette er vårt eget ønske om å være store og betydningsfulle og å styre der vi
ikke er bestemt til det. Den kritiske ånd er hovmodig, fordi den tror at den
vet alt best selv. Den som vil bli stor, sa Jesus, skal være tjener for alle
(Mark. 10, 43). Akt hverandre høyere enn dere selv, formaner Paulus (Fil. 2,
3).<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Da stiger Guds himmel inn i bedehus og
kjøkken. Da er vi ikke bare salige, men vi opplever noe av det. Gud vil ha et
bøyet og ringe folk (Jes. 66, 2). Da øser han ut over oss hele sin himmelske
rikdom. Du blir rik i Gud. Og med den rikdommen er du med og gjør Jesus stor i
denne verden. Du kan si med Jakob i møte med Esau: Jeg har nok av alle ting (1.
Mos. 33, 11). <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><i><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">2. De sørger, v.
4.<o:p></o:p></span></i></b></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> I Guds rike er det ikke bare glede og fryd,
lykke og medgang. Selv om den troende er rikest av alle rike, går han omkring
og sørger. Og nettopp i sin sorg er han salig. Han har Jesu løfte om trøst.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> .<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Men hva kan en troende med himmelske rikdommer
ha grunn til å sørge over? Skal vi ikke legge alt slikt bak oss og bare glede
oss?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Først blir han mer og mer klar over sin synd.
Han ser at han blir aldri fri synden i hjertet. Og han oppdager at synden er
større og svartere enn noen gang før. For han ser at synden sitter i hjertet.
Det er ikke bare gjerningen og heller ikke bare tanken som er syndig. Selve
naturen og hjertet er ondt. Og det gir seg stadig nye utslag. En troende
oppdager at han synder på måter han aldri hadde tenkt på før. Derfor er han
hjertens enig med Per Nordsletten som synger: Så lenge jeg er her på jorden,
jeg plages daglig av min synd. Jeg fattig var er verre vorden, ser mer og mer
av hjertets dynd... Og det skaper tårer og en inderlig dyp sorg.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Dernest blir en kristen mer og mer skuffet
over sitt eget kristenliv og sin helliggjørelse. Det ble ikke slik vi hadde
tenkt. Vi trodde så stort en gang at vi skulle bli mer verdige og kunne leve
mer etter hans vilje. Han vet det er sant når sangen lyder: Herre, sårt jeg
klager, mine levedager skammer jeg meg ved...<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Et Guds barn sørger også over at vi er så få.
Sammenlignet med alle verdens millioner blir alltid Guds menighet liten. Mange,
mange vil gå fortapt. Vi kjenner slekt og venner og naboer som tilsynelatende
er så upåvirket av evangeliet og Guds kall. Og vi som hans barn føler at vi har
gjort så lite. Vår tjeneste for Gud blir så dårlig og lite effektiv. Fruktene
uteblir. Det er en hjertesorg for Guds folk, som det var for Paulus. Rom. 9,
1ff og 10, 1ff.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> De skal få trøst, sa Jesus. Og den trøsten er
først og fremst at vi kjenner veien vi må gå: til Jesus med alt. Dit kan vi gå
med nederlag og kamp og fall. Hos ham er det alltid hjelp å få. Han gir
tilgivelse igjen og igjen. Og ny kraft til en ny dag med nye oppgaver. Så lever
vi i de sørgenes bønn: hjelp meg å leve bedre denne dag.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-family: "Elephant","serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">318) Bergpeika. <u>Del
2.</u><o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><u><span style="font-family: "Elephant","serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Mat.
5, 1-12. <o:p></o:p></span></u></b></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><i><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></i></b></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><i><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">3. De er
saktmodige, v. 5.<o:p></o:p></span></i></b></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Den saktmodige er et ydmykt menneske som
bøyer seg under Guds vilje uten protest. Noen har forstått ordet slik: han har
mot til å gå sakte. De ligner på de fattige, men der er en viss forskjell i de
bibelske ordene. A. Plummer har gjort oppmerksom på det: Den fattige er blitt
ydmyket av mennesker og behandlet ille og derfor trenger han hjelp. De har rett
og slett tatt fra ham det han hadde. Den saktmodige er ydmyk "av
natur", så å si. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> .<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Ordet er tatt fra Salme 37, 11, og der gjelder
det forholdet til Gud. Her er det ikke tale om en beskjedenhet overfor
mennesker, selv om det også er rett nok. Men selve hovedsaken er å være
"beskjeden" overfor vår Skaper og Herre. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> De skal arve jorden, står det. Verden mener
den har overtatt hele jorden og kan bestemme. Djevelen kalles denne verdens
fyrste og styrer nok mange mennesker i dag. Men verden lever i en falsk
trygghet. Det er Guds barn som har rett til skjøte på alt Guds verk.
Skaperverket tilhører de troende. Som med så mye annet i troens verden, får vi
ikke alltid full uttelling nå. Vi må vente på den dag da arven skal deles ut.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><i><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">4. De hungrer og
tørster, v. 6.<o:p></o:p></span></i></b></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Sett fra en synsvinkel har en kristen alt han
kan få. i Jesus. Av hans fylde har vi alle fått (Joh. 1, 16). Slik står det
skrevet. Men hvordan kan det da ha seg at vi hungrer? For det er tale om en
åndelig hunger og tørst. Vi finner det også i et par salmer av Korahs barn.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> .<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> I Salme 42, 2f synger de: Som en hjort skriker
etter rennende bekker, slik skriker min sjel etter deg, Gud. Min sjel tørster
etter Gud, etter den levende Gud. Denne hunger og tørst er et sterkt ønske som
en føler må oppfylles. Slik dyret må ha vann for å leve, må en kristen leve i
Guds nærhet. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Korahs barn synger videre i Salme 84, 3f: Min
sjel lengter, ja fortæres av lengsel etter Herrens forgårder. Mitt hjerte og
mitt kjød roper med fryd til den levende Gud.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Korahs barn var tempeltjenere og var i
Herrens hus. Så snart de var utenfor, lengtet de tilbake. Det var der de hørte
hjemme.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Dette uttrykker også de troende lengsel i
dag. For det bor en lengsel i oss - etter rettferdigheten av Gud.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Først gjelder det oss selv også her. Den
daglige synd er en plage for en levende kristen. Han hungrer etter ny
tilgivelse når han har falt og forgått seg. En hellig redsel bor i sinnet: å komme
bort fra Jesus. Paulus må ha ment noe av det samme i Fil. 3, 12: Jeg jager
etter det... Vi er ikke framme ennå. Og det er ikke selvsagt at alle
bekjennende kristne når fram. Farene langs veien og fiendene er for sterke til
det. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Det er også en lengsel etter å bli mer lik
Jesus i vårt daglige liv. Det er her vi feiler så ofte og så lett. Orheims sang
uttrykker en realitet: Å var eg meir deg Jesus lik, så hjartevarm og god. Vi
skal ikke se mye på oss selv før vi oppdager avstanden mellom det og vår egen
erfaring. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Jeg satt i kirken i mange år og hørte far
lese klokkerbønna fra koret hjemme: Og forbedre meg hver dag i et hellig liv og
levnet. Er denne bønna slutt blant oss - også da den ble slutt i kirken? Guds
ord ber oss å leve hellig hele uka. Den ber å legge av synden og alt som tynger
(Hebr. 12, 1). Den ber å døde de jordiske lemmer som er synder (Kol. 3, 3).<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Hungeren etter det hellige liv i praksis må
aldri stilne. Vi må ikke mettes ved å bli selvtilfreds. Er du blitt fornøyd med
tingenes tilstand, er det fare for at den åndelige død allerede har funnet
sted. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Dernest eier vi lengselen etter samfunnet av
de hellige, slik Korahs barn sang om. Og dette samfunnet er mye dypere enn å
møte opp til gudstjeneste en søndag formiddag eller å gå på et bedehusmøte. De
helliges samfunn er et broder-og søskensamfunn. Vi er glad i hverandre - ikke
av sympati eller felles interesser. Det er en hellig kjærlighet gitt oss av Gud
i det øyeblikk vi tror. Da blir alle andre troende mine kjæreste venner. Er det
rett med oss, eier vi det. Og denne kjærligheten kjenner ingen grenser. Møter
vi et Guds barn i et fremmed land eller en ukjent by, kjenner vi usynlige
tråder: vi eier den samme frelse og er på vei mot det samme mål. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Men her ligger en fare som Djevelen har
utnyttet ofte: Vi kan lett forveksle dette samfunnet med kirke-og organisasjonssamfunn.
Den som tilhører min menighet eller min organisasjon er min venn og broder. Og
det har ofte den sideeffekten at de andre - nettopp blir "de andre".
Vi diskuterer ikke her om alle bekjennende kristne er sanne kristne eller om
alle kirker er rette kirker. (Hvis slike finnes.) Men vi taler om den faren som
ligger i dette: de kristne som ikke tilhører min gruppe kan lett bli betraktet
med skepsis. Og da er den dømmende tanken nær (kap. 7, 1). <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Jeg tror også det ligger en hunger i ethvert
sant og våkent Guds barn etter vekkelse. Vi kan ikke se på eller tenke på de
mange andre utenfor uten å kjenne nød. Det største en kristne opplever er å
lede noen til Jesus. De predikanter som har opplevd det, kan aldri glemme slik
bønnestunder. Gråten og hungeren lever i hjertet: kan jeg få be med enda en før
jeg dør? <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Ikke minst er det også en hunger i oss etter
å se mer inn i Guds ord. Peter skriver om det: Som nyfødte barn må dere lengte
etter den uforfalskede åndelige melk, for at dere ved den kan vokse til frelse
(1. Pet. 2, 2). Den som mener at han har forstått alt det vesentlige i Bibelen,
er visst kommet inn på en tilgrodd skogssti. Der er nok mye mer å se. Paulus ba
for de kristne at de måtte "være i stand til å fatte hva bredde og lengde,
høyde og dybde her er" (Ef. 3, 18). Mon ikke det også gjelder dybden i
Guds ord? Det er der vi lærer å kjenne Kristi kjærlighet som overgår all
kunnskap. Derfor er det så fatalt når Bibelen ligger ubrukt. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Men hvor herlig er det ikke å mettes ved
synet av Ham i hans eget ord!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><i><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">5. De er
barmhjertige, v. 7.<o:p></o:p></span></i></b></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> </span></b><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Dette er de som er
så grepet av andres lidelse at de vil lette deres byrder, sier Albert Barnes.
Og slik hjelpsomhet - eller diakoni - er en frukt av evangeliet i hjertet. I
Jak. 2, 13 finner vi den negative side: "Dommen skal være uten
barmhjertighet mot dem som ikke har vist barmhjertighet." Det er tale om
kristendom i praksis, slik vi møter det gjentatte ganger i Bibelen. Det er ikke
nok å synes synd i folk som lider, eller å tale vel om dem. Gud ber oss å
hjelpe direkte, om det så skulle gå ut over oss selv. Det er altså et ganske
synlig kjennetegn på et Guds barn vi møter her. Det har alltid vært folk som
lider på en eller annen måte, og det vil alltid bli det. Derfor er det rett som
F. W. Wenzel skriver: det er hvorledes livets rettferdighet viser seg i visse
holdninger hos de kristne mot andre. Beretningen om den barmhjertige samaritan
ville være en passende illustrasjon på denne saligprisningen. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> .<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> En annen side ved dette må vi også
understreke: de som selv kjenner sin åndelige fattigdom (v. 3) og vet at de
behøver Guds barmhjertighet, vil lettere vise andre barmhjertighet. Derfor er
veien til mer av dette sinnelag å trenge dypere inn i Guds barmhjertighet og
nåde mot en selv. Å fatte en beslutning om å være mer barmhjertighet, vil få
kortvarige frukter. Det er Gud som må få legge noe nytt inn i vårt hjerte.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> De skal selv finne barmhjertighet. Ettersom
dette er talt til slike som allerede har mottatt Guds barmhjertighet og blitt
frelst, er det ikke tale om frelse. Det er heller dette at mennesker lettere
viser godvilje mot dem som er gode enn motsatt. De vil med andre ord oppleve
respons på sin godhet og selv få hjelp når de har hjulpet andre.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-family: "Elephant","serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">317) Beregreika. <u>Del
3.</u><o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><u><span style="font-family: "Elephant","serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Mat.
5, 1-12. <o:p></o:p></span></u></b></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><i><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">6. De er rene av
hjertet, v. 8.<o:p></o:p></span></i></b></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Dette tegnet på de salige griper oss i
hjertedypet. For det forteller oss at det finnes et rent Guds folk midt i en
uren verden. Og det kan ikke verdens vise forstå, selv om de mener de forstår
alt, som Luther bemerker. Hemmeligheten er at de er rene i Guds øyne selv om
det ikke viser på utsida. Og det forteller oss også at det ikke er nok å være
ren i det ytre. Det er et djevelens bedrageri og lureri. Jesus advarte
fariseerne nettopp mot det (Mat. 23). Denne renheten er grunnleggende for all
kristendom. Her går det avgjørende skille mellom en sann troende og en hykler
og fariseer. Allerede i den gamle pakt lyder det: Min sønn, gi meg ditt hjerte
(Ordspr. 23, 26). <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> .<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Derfor er det nødvendig å stanse ekstra ved
denne "saligheten". For her kan vi lett tenke feil dersom vi bare
ser på det som synes i menneskers øyne. Vi vil derfor si noe om det.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> a) Først vet vi at alle er urene av natur.
Ved syndefallet og vår egen personlige synd er vi alle urene. Synden medfører
ikke bare skyld. Den gjør oss urene. Og
det er et talende uttrykk for vår stilling innfor den levende og hellige Gud.
Nettopp der føler vi oss skitne selv om vi tror vi er bra mennesker her i
verden.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Bibelen sier det er slik. Fra hjertet kommer
onde tanker, sier Jesus (Mat. 15, 18ff). Dette er det som gjør mennesket urent,
sier han. Og til fariseerne taler han meget strengt når han forteller dem
dette: de gjør beger og fat rene utvendig, men innvendig er de fulle av rov og
urenhet. De ligner kalkede graver som ser vakre ut, men innvendig er fulle av
dødningbein og all slags urenhet. (Mat. 23, 25ff). Allerede profeten Jesaja
forkynner: Vi ble som den urene alle sammen (Jes. 64, 5). Salmedikteren har nok
rett: Jeg står for Gud som allting vet, og slår mitt øye skamfull ned...<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Derfor trenger vi renselse. Og det gjelder
ikke bare første gang da vi fikk tro syndenes forlatelse og begynte et nytt
liv. Urenheten henger så fast ved oss at renselsen er nødvendig dag for dag.
Det var som en troende - etter et fall - David bad: Gud, skap i meg et rent
hjerte. Om fallet er av en annen karakter og kanskje "mindre" i våre
øyne, er urenheten like fullt der. Hver eneste synd er en slik urenhet. Vi merker
utakknemlighet i vårt hjerte og vantro mot Guds allmakt og ledelse. Vi kan være
misfornøyde, leve lite i bønn og kjenne mindre til alvoret i gudslivet enn vi
skulle. Vi opplever egoisme i hjertet der vi selv kommer i sentrum. All vår
forsømmelse, både mot våre medkristne og mot hedningene og de ufrelste, er synd
og urenhet. Verdslighet, stolthet og misunnelse får ofte plass i vårt liv uten
at vi kjenner og føler angeren og sorgen over oss selv. Det samme gjelder
kritikksyke og sladder som får rom blant kristne og ødelegger så mye av
samfunnet mellom oss. Og tenk på hvor lite vi ofrer for Jesus! Det blir som
dråper i havet mange ganger - ja, ingen ting mot Hans offer.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Jo, renselsen er nødvendig.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> b) Og her kan bare Jesus rense oss. Han sa
til den spedalske som bad om hjelp: Jeg vil, bli ren (Mat. 8, 3). At begrepet
renselse er åndelig å forstå framgår av Peters ord om hedningenes frelse på
det første kirkemøte (Apg. 15, 9): "ved troen renset han også deres
hjerter." <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Det kan altså aldri skje ved et godt liv,
gode gjerninger og ytre seremonier. Vi blir heller ikke rene ved mange gode
forsetter. Det finnes bare en vei: å bekjenne sin synd for Gud. (1. Joh. 1, 7.
9). Da tilgir han og renser. Å være en kristen er å leve i den daglige
omvendelse og den daglige syndenes forlatelse. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Da er du salig. For da vet du på grunnlag av
Ordet: Jesus tok din synd. Alt er betalt og ordnet hos Gud. Du er renset i
Lammets blod.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> <i>Om du der deg tvetter, den hver synd
utsletter.<o:p></o:p></i></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<i><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Denne kilde
god, er vår Frelsers blod.<o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<i><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Det er også til troende Peter skriver slik:
Rens da deres sjeler i lydighet mot sannheten (1. Pet. 1, 22). Og Paulus
oppfordrer sine venner slik: La oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd,
og fullende vår helliggjørelse i gudsfrykt (2. Kor. 7, 1). <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Alt dette forteller oss at de troende må
renses - hele livet. Her skal det mer til enn ærlighet. Den kan faktisk være
gal. Vår ærlighet og vilje skal alltid være i samsvar med Guds eget ord og hans
vilje. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> c) I Guds ord ser vi også at det rene hjertet
er tegnet ved himmelporten. Mange vil prøve å komme inn på grunn av andre ting.
(Mat. 7, 22). De vil påberope seg en rett lære eller mange gode offer og
gjerninger. Noen vil også stille fram sin forkynnelse og tjeneste for Gud med
tegn og under.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Alle blir avvist. Jeg har aldri kjent dere,
sier Jesus på denne dag. Det blir en fryktelig stund. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> For: ingen uren har arv i Kristi rike (Ef. 5,
5). Og intet urent skal komme inn i det nye Jerusalem (Åp. 21, 27). Om
himmelborgerne sies det tydelig nok: de er renset i Lammets blod, de har
tvettet sine kjortler og har derfor rett til å være der (Åp. 7, 14f; 22, 14). <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Ved himmelens port blir det bare spørsmål
etter en ting: blodet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><i><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">6. De er
fredsstiftere, v. 9.<o:p></o:p></span></i></b></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Det siste tegnet på de salige som viser
hvordan de oppfører seg, er: fred. De er ikke bare fredsommelige (NO-30). De er
aktive fredsskapere som ordet betyr. De stifter fred. Men de to måter å
oversette ordet på, viser to sider ved dem. Og de skal vi gi akt på. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> .<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Fred er et viktig og omfattende ord i Bibelen.
Jødene hilser ennå hverandre med ordet Sjalom (fred). Det brukes i flere
betydninger i Skriften. Det grunnleggende er fredsforholdet mellom Gud og
mennesker, det Kristus opprettet på Golgata kors (Ef. 2). Uten at mennesker tar
imot denne freden, kan de aldri leve i virkelig fred med hverandre. Derfor kan
ikke ordet fredsstiftere referere til jordiske forhold. Det må knyttes sammen
med det å eie samvittighets-og hjertefred med Gud. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Den subjektive
betydning å ha fred med Gud i sitt hjerte bygger på det objektive verk på
Golgata. Men vi føler ikke alltid denne freden selv om vi objektivt kan eie
den. Å være fredsstifter er derfor i første rekke å utbre denne fred med Gud
blant mennesker som ikke kjenner den. Men dernest betyr det også å leve i fred
med hverandre som mennesker og kristne. Ordet fredsstifter har en moralsk side.
De troende bryr seg om verden de lever uten at det kan bli det primære.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Noen mennesker skaper uro og strid for den
minste ting, og de skiller ofte venn fra venn. Andre setter alt inn på å skape
fred i vanskelige forhold, slik Paulus forkynner oss: "Hold fred med alle
mennesker, så langt det står til dere" (Rom. 12, 18). De får et ekstra
stort løfte: De skal kalles Guds sønner. H. N. Ridderbos sier med rette at de
avspegler sin himmelske Far, og derfor vil de ble anerkjent som hans barn. Det
"er den høyeste stilling et menneske kan oppnå" (H. Kvalbein). Det er
en velsignelse å ha med slike mennesker å gjøre. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">7. De blir forfulgt, v. 10.</span></b><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Det verdslige sinn tåler ikke renhet og
gudsfrykt. Det onde er motsetning til det gode. I de to siste salgprisningene
(som egentlig går ut på det samme) ser vi hva en sann kristen må vente av denne
verden. Det såre er at vi også må oppleve en slik behandling av verdsliggjorte
kristne. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> .<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Formene en slik forfølgelse kan ta vil være
forskjellige. De kan variere både med sted og tid. Det vi må understreke er at
det gjelder lidelse for rettferdighets skyld, ikke på grunn av vår egen
uklokskap eller dumhet. Vi skal aldri ta på oss martyrdrakten når vi ikke
fortjener den. Her gjelder det de som "i alt viser seg ferdige til det
rette," som Fjellstedt skriver.
Velsignelsen i løftet som følger forfølgelsen er som David Dickson sier:
De kan ta fra oss alt vi har, likevel kan de ikke ta fra oss himmelen. De
forfulgte får nettopp dette løftet: himlenes rike er deres. Om de forfølger oss
ut av vårt eget land, ødelegger oss eller dreper oss, eier vi likevel løftet om
himlen. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">8. De blir spottet, v. 11.</span></b><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Om ikke alltid forfølgelsen skjer så radikalt
som i åpne forfølgelser, vil alle troende oppleve noe av denne kjennetegnet: de
blir spottet og løyet på og får urettferdige beskyldninger. I Luk. 6, 22 brukes
ordet "hate", ja de støter dere ut av de troendes forsamling "og
kaster deres navn fra seg som noe ondt". Vi skal oppleve noe av det samme
som Guds profeter gjorde i den gamle pakt. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Forfølgelse med tungen er mer vanlig enn med
hånden, men ikke mindre grusom, sier Spurgeon til dette verset. Og hva er
egentlig lettere? Lite skal til for å sette ut et ondt rykte om Guds venner. Og
rykter er alltid lett omsettelige varer. Folk flest elsker tvilsomme
opplysninger om andre.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">9. De opplever glede, v. 12.</span></b><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Guds rike er et underlig rike. Der vi skulle
ha grunn til å fortvile, kommer en ny glede inn i livet. Midt i motgang og
forfølgelse, stiger Guds egen glede inn i hjerte og sinn. Samtidig blir vi
oppfordret til å glede oss midt i motgangen. Det viser at vi er på rett vei.
For slik opplevde Guds profeter det i gammel tid. Og slik opplevde disiplene
det i vanskelige dager. Apostlene ble fengslet flere ganger og stilt for det
høye Råd. Men "de gikk bort fra Rådet, glade over at de var aktet verdige
til å bli vanæret for Navnets skyld" (Apg. 5, 41). Det er en ære i Guds
rike å oppleve motstand for evangeliets skyld. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> .<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> De troende venter en annen lønningsdag enn her
på jord. De forfulgte vil få en ekstra stor lønn der oppe. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;"> Derfor, hold ut, du kjempende venn. </span><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Og gled deg midt i kuleregnet. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -72.0pt -36.0pt 0cm 36.0pt 72.0pt 108.0pt 144.0pt 180.0pt 216.0pt 252.0pt 288.0pt 324.0pt 360.0pt 396.0pt 432.0pt 468.0pt 504.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: Algerian; font-size: 16.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">316)
Bøn.<o:p></o:p></span></b></div>
<h3>
<span lang="NO-NYN">Mat. 6, 5-8.<o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Desse
versa kjem før Fadervår og danna rein bakgrunn for den bøna. Bøna er vårt
inderlegaste forhold til Gud – den Allmektige. Tenk, eit menneskekryp får lov å
tala med Skaparen. Det er stort. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Men det
er ikkje sjølvsagt. Bøna er eit under – og ei gåve frå Gud. I dette avsnittet
ser me klart at det er fleire slags bøn. Og ikkje alle bøner når fram til
Faderen. For også andre enn dei kristne kan be. Men heller ikkje me ber alltid
rett. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Det hadde
læresveinane skjøna. Difor kom dei til Meisteren ein dag og sa: Lær oss å be.
Luk. 11. For det er slik at ingen kan be av natur eller av seg sjølv. Me
snakkar ofte i bøna utan at det vert bøn. For bøna er sjela sitt andedrag. Me
lever med Gud på ein måte ved bøna. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Nå skal
me stansa for tre slags bøn.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">1. Hyklarane, v. 5.</span></b><span lang="NO-NYN"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Dei ber!
Dei brukar ord, men bøna blir feil. </span>Nå er det mange slags hyklarar. <span lang="NO-NYN">Men i hovudsak er det slike
menneske som seier noko anna enn det dei er. Ordet for hyklar (hypokrites)
tyder ein som gir svar, ein skodespelar. Han spelar ei rolle og lever seg inn i
noko han ikkje er. Slik er hyklaren. Han seier og meiner han er ein kristen,
utan å vera det. Slik er han og i bøna! Tenk å hykla i det finaste me har: å
tala med Gud. Her får me tre kjennemerke på ei slik bøn:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">a) <b>Han ber for å visa seg.</b> Han er oppteken
av kva andre meiner om han. Då vil han hausta ros og applaus om lag slik: Du er
ein god kristen og varm i bøna. I Mat. 23, 5 talar Jesus tydeleg om det:
Hyklarane gjer alle gjerningane sine for at folk skal sjå dei. Og det er ikkje
rett. Og kvifor tenkjer dei slik?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">b) <b>Dei ber ikkje for Guds ansikt.</b> Dei ber
eigentleg for menneska, og då er det ikkje bøn, v. 5. Farisearen i Luk. 18,
11ff var ein av dei. Han fortalde Gud kor god han var og viser at han var nøgd
med seg sjølv. Difor hadde han ingen ting å be om. Hjarteinnstillinga hans var
feil og usann. Hallesby seier noko klårt her: ”Bønnens kjennetegn er
hjelpeløsheten.” Det mangla farisearen – og me merker vel det i vår tid også.
Mange vil hjelp til å bli friske og få goder i livet. Men dei kjenner ikkje på
sjelenaud, og bøna blir ord om jordiske ting. Salme 50, 15 er lærerik: Kalla på
meg den dag du er i naud. Det er ikkje først og fremst økonomi og sjukdom som
er nauda vår – men vår synd. Den ser me best når me står for Guds ansikt og let
hans blikk ransaka oss.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">c) <b>Dei får ikkje løn og bønesvar.</b> Bøna
vert med andre ord utan resultat og rett svar. Dei har har fått løna si her.
Det tyder ros og at folk ser opp til dei. Dette ligg svært djupt i kvar einaste
menneske. Også kristne kjenner at denne synda lokkar. Det er så besnerande at
ros frå menneske skal tyda at vår kristendom er god. – Må Gud hjelpa oss til å
vera redd den fariseiske ånda. Den fører folk i fortapinga. Og Jakob skriv: De
får ikkje, for de be ille. Jak. 4, 3. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">2. Heidningane.</span></b><span lang="NO-NYN"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Heidningane
er dei som ikkje kjenner Gud og frelsa i Kristus, v. 7. Men har og eit
bønneliv, og dei ber til avgudar som ikkje kan hjelpa. I India såg eg ein gong
at menneske laga avgudar til ein bestemt festdag som nærma seg. Kva er då gudar
som er laga og malt fine av menneske- kan dei hjelpa i naud? <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Jesus
seier dei brukar mange ord og ber lenge, ofte utan tanke på innhaldet. I Islam
ber dei fem gonger dagleg og vender seg då til Mekka. Katolikkane brukar
Rosenkransen og ber Ave Maria 150 gonger og Fader vår 15 gonger. Er tanken at
dei mange gongene skal vera til hjelp i bøna. (Nå er ikkje katolikkane
heidningar etter definisjonen ovafor, men dei har altså noko likt.) <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Og det er
ein stor freistnad for alle: Å halda tale for Gud. Me skal fortelja han kva me
vil og difor kva han må gjera. Mange meiner nok at sjølve orda er viktige, det
å seia dei fram. Ordtaket eller regla: Å ramsa opp Fadervår talar litt om det.
– Me har alt sagt det, men bøn er å ropa for livet når ein er i naud.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">3. Guds folk.</span></b><span lang="NO-NYN"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Når de
bed, seier Jesus, v. 6. Her kjem han til dei truande, Guds born her på jorda.
Vår bøn er nok uforståeleg, som eit mysterium. Gud veit alt og han vil oss vel
– likevel skal vi be. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Me kan
ikkje innynda oss hjå Gud, eller å få Gud til å ombestemma seg. Det er
nyttelaust og eigentleg ein spott. Men bøna kan endra oss, gjera oss meir
mottakelege og avhengige av Gud. Og så er det slik at du kritiserer ikkje den
som du ber mykje for. For bøna er eit uttrykk for kjærleik. Den du elskar, vil
du hjelpa og vera saman med. Slik er også bøna eit uttrykk form personleg
samfunn mellom ein frelst syndar og Gud. Det er ikkje ritual eller tillærte
reglar- Det er samtale og tillit.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Og då
kjem Jesus med råd:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">a) <b><i>Bruk
lønnkammeret.</i></b> Det tyder at me skal vera åleine med Gud. Me skal ikkje
ha publikum. Nokre gonger er det godt med felles bøn både i forsamling og i
heimen. Men det kan aldri erstatta dei stundene me har åleine der ingen andre
enn Jesus høyrer på. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Ordet for
”lønnkammer” (”tameion”) tyder lager, skattkammer, forrrådsrom – og det hadde
ikkje vindauga. Med det ville Jesus seia at me skulle stenga alt og alle ute,
og ha disiplin over tanke og tid. Det er ikkje lett. Det veit me alle. Men
dette var kanskje og med i ordet: Øv deg i gudsfrykt (1. Tim 4, 7). <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Så skal
me hugsa at me bør ikkje fortelja andre kor lenge me har vore i lønnkammeret!
For då er det ikkje lenger eit lønnkammer. Du har opna døra. Difor vert me litt
misstenksame når folk fortel på møte eller andre stader at dei har vore i bøn
3-4 timar den dagen. – Det skal du ikkje seia. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Lukk
døra, sa Jesus. Det er då du kan syngja og tenkja frimodig: Når eg og Jesus
åleine er, då ynskjer eg ikkje meire her! Er det sant om oss? Eller prioriterer
me travelheten? <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Tek du
deg til åleine med Jesus, vil du oppdaga at dette rommet verkeleg er eit
skattkammer. Der ligg krafta, og der finn du skattar løynt i mørke. Mange taper
nok velsigning av di dei ikkje er der inne. Dei jordiske ting kveler dei og
lukkar døra til Guds skattkammer. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b><i>En stille stund med Jesus, den bringer kraft med seg.<o:p></o:p></i></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><i>Den gir meg mot å vandre på Herrens gode vei. <o:p></o:p></i></b></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b><i>Jeg har så lun en hytte i bønnen med min Gud,<o:p></o:p></i></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><i>Vi synd og nåde bytter, og jeg er Jesu brud.</i></b><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Er det sant?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
b) Dinest: <b>Gud ser i
det skjulte.</b> <span lang="NO-NYN">V. 6. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Han veit
om dine tunge, einsame timar. Han kjenner kvart sukk og lengt i hjarta. Og han
veit det før me byrjar å be. Alt ligg ope og bart for han. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b><i>Hvert bønnesukk som i ditt hjerte røres,<o:p></o:p></i></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><i>Det høres klart i himlens helligdom.</i></b><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">c) <b>Gud skal løna dei som ber.</b><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Det tyder
i første rekke at han høyrer og svarar på bøna. Han har gjeve lovnad om det,
kap. 7,7-8. Du finn noko når du ber. Dører vert opna av ei naglemerkt hand.
Bønesvaret er frukt, og ho kjem i rett tid. Og svaret kjem slik som Han ser det
gagnar mest og best. Difor skal me venta på svar – sjølv om det tek tid og det
røyner på tålmodet! <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b><i>Det er svar underveis, engler kommer med bud,<o:p></o:p></i></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><i><span lang="NO-NYN">Om det drøyer det
fram då skal nå!</span></i></b><span lang="NO-NYN"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">---<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Elephant","serif"; font-size: 16.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">315) <b>Ein god
grunnvoll.<o:p></o:p></b></span></div>
<h3>
<span lang="NO-NYN">Mat. 7, 24-27.<o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Denne
teksten har ein parallell i Luk. 6, 47-49, og det er viktig å ta begge med for
at me skal få eit rett og tydelege bilete av det Jesus meiner. For her talar me
om vesentlege ting i den kristne trua, om å byggja på rett grunn for trua vår
og bli bevart der. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Me møter
to ulike menneske, og dei fekk heilt ulik utgang på livet. Dei levde
forskjellig og døydde på ulik måte. Og det er berre desse to måtane kristeleg
sett. Det finst ingen mellomting der ein haltar til begge sider. Prøver me å ri
på to hestar, vil det snart gå galt. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Her ser
me altså grunnar for at huset stod, og at det andre vart øydelagt i uveret. Me
må ha ein bibelsk grunn for kristentrua, elles vil det går galt til slutt. Det
vil Jesus seia sterkt og klårt. Kva var så grunnane for at det eine huset
skilde seg ut frå det og dei andre? Eller med andre ord: Kvifor er det nokre
som blir frelst – og andre ikkje? <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">1. Huset var grunnlagt på fjell.</span></b><span lang="NO-NYN"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Det er
ein trygg grunnvoll. Her var byrjinga rett, og då er det von om resten og.
Fundamentet er viktig i alt. Det er først med ein solid grunnvoll at huset står
trygt. Det talar Bibelen om fleire stader – på åndeleg måte.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Salomo
skriv i Ordt. 10, 25: Den rettferdige har ein evig grunnvoll. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Paulus
skriv i 1. Kor. 3, 11: Ingen kan leggja ein annan grunnvoll enn den som er
lagt, Jesus Kristus. Og i 5. Mos. 32, 4 står: Klippen (Berget), fullkome er
hans verk! <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Og dette
berget er Jesus Kristus. Han er vegen, sanninga og livet og lyset og grunnvoll.
Men det er noko særleg ved Jesus som er grunn for trua. Det finn me i 1. Kor.
2, 2: Eg ville ikkje vita av noko anna hjå dykk enn Jesus Kristus – <b>og Han krossfest!</b> Det er Golgata,
krossen og blodet som er den faste grunn som gjer at me blir og er frelste. Det
er ei kraft til frelse, 1. Kor. 1, 18. Det har dei kristne alltid talt og sunge
om når det var rett med dei.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Paul Gerhard song i 1653: <i>Den grunn hvorpå jeg bygger er Kristus og hans død.<o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i> I Kristi korses skygge forsvinner all min nød.
<o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Der har jeg funnet
livet, selv er jeg intet verd. <o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Hva Jesus har meg
givet, gjør meg for Gud så kjær.</i><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Og i 1722
skreiv Johann Andreas Rothe slik om trua:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Nå har jeg funnet det
jeg grunner<o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Mitt salighetens anker
på.<o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Den grunn er Jesu død
og vunder, <o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Hvor den før verdens
grunnvoll lå.<o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Det er den grunn som
evig står,<o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Når jord og himmel
selv forgår. </i><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Fylg Jesus til Golgata – det er ein sikker grunnvoll. Det
hjelper ikkje med allmenn religiøsitet, humanisme, god moral, kjensler og noko
inne i oss. <span lang="NO-NYN">Det rasar samen
i Guds dom. Me treng noko utafor oss sjølv. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">I Hebr.
9, 22 står det slik: <i>Utan at blod vert
utrent, vert ikkje synd tilgjeven.</i> Me må høyra og tru ordet om krossen og
Jesu død. Det hadde dei gjort som vann fram til himmelriket, i Åp. 7, 14f. Dei
hadde ein fast grunnvoll: Dei var reinsa i Lammet sitt blod, står det, og difor
var dei for trona. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">2. Huset var godt bygt.</span></b><span lang="NO-NYN"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Det finn
me i Luk. 6, 48, og det er den andre grunn for at det gjekk godt. Her var ikkje
berre byrjinga rett, men dei heldt fram på same måte. Dei budde heile livet på
Golgata etter at dei vart frelste. Huset skulle byggjast, og det er bilete på
livet med Gud. Og han hadde bygt godt, står det. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Dette
fører oss til 1. Kor. 3, 12-13. der ser me at materialet var avgjerande. Somme
bygde av høy og strå. Det var ikkje serleg sterkt. Og i dommen brann det opp.
Ingen ting vart att for somme. Men andre bygde av gull, sølv og edle steinar.
Det vart ikkje borte men stod prøven. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Av dette
ser me m.a. at livet ikkje er likegyldig. Jesus avslutta dette med å seia at me
skal både høyra og gjera. Det kan verka lovisk for nokre, men Jesus meiner
ikkje at me skal byggja frelsa på livet vårt. Då ville det gå galt for alle.
Men han vil at me skal ta Guds ord alvorleg og lata det avgjera alt i liv og
lære. I dag ser me fleire døme på korleis det går når folk ikkje brukar Bibelen
som grunnbok for livet. Då vil me leva rett og sant som takk for Golgata. Livet
vårt skal vera ein pryd for evangeliet, skriv Paulus til Titus, Tir. 2, 10. Og
det er me ikkje om me slurvar i dagleglivet, med handel og vandel og arbeidstid
og talen vår.- <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Salme
119, 105 seier det slik: Ditt ord er ei lykt for min fot og eit lys på min sti.
Og då let me Guds ord styra små og store ting i livet. </span>Songaren syng
slik: ”Den vei må man varsomt i ydmykhet gå, i bønn og årvåkenhet vandre man
må. Et trinn kun til siden deg bringer i nød. For kjødelig frihet er åndelig
død.” <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og Brorson seier det slik: ”En tanke som i hjertet kom, og
som man litt lot råde, har så titt gjort sjelen tom for Guds dyre nåde.” Det må
ikkje skje, det kan gå galt. Er huset ditt godt bygt?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>3. Han gravde djupt
ned.</b><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Her er me og i Lukas 6, 48. Denne mannen tok seg tid til å
leggja ein god grunnvoll – og det kravde tid og arbeid og strev. Det var ingen
overflatisk mann. Han var grundig og ville ha det rett. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Eg trur her er mykje overflatisk kristendom mellom oss, og
difor mange fråfall. <span lang="NO-NYN">Om alle
som fell frå, verkeleg har hatt liv i Gud, veit me ikkje. Berre Gud ser det.
Det me ofte ser, er at dei lever på kjensler og eige strev for å få til
kristendomen sin. Det er ikkje eit godt teikn på ein kristen at han fartar
kring alle stader på ulike møte for å få med seg alt. Du blir rotlaus av det og
finn slett ikkje den djupe grunn og feste for trua. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Han
gravde djupt ned. Kor gjorde han det? Kva la han mykje arbeid i for å få feste
for tru og liv?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Mon ikkje
han grov i Ordet. I v. 24 står det om dei som høyrer. Det er også uttrykk for å
granska og studera Ordet, som i salme 1, 1-2. Og i Salme 119, 133 står det:
Gjer mine trinn faste ved ditt ord. Der ligg løyndomen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Så kom
stormen. Du må rekna med den i livet og i dommen. Har du då bygt på Berget – på
Klippen Kristus? <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">--<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN" style="color: #993300; font-size: 16.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">314) Ein
spedalsk<o:p></o:p></span></b></div>
<h3>
<span lang="NO-NYN">Mat. 8, 2-4.<o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN" style="color: #993300; font-size: 16.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Ein
spedalsk kjem til Jesus, og denne sjukdomen er eit bilete på synda. Då møter me
her ein som lever utan Jesus.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Dette var
ein sjukdom til døden, og han kunen vera av to slag: Den eine verka ei knudret
og hard hud med sår. Det andre slaget var glatt og fin hud, men kjenslene var
borte og delar av kroppen fall etter kvart av. Det byrja gjerne med kvite
flekkar, men kroppen rotna etter kvart opp.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Felles for begge var at døden var viss. <span lang="NO-NYN">Det var inga von for han, og dei hadde ikkje
medisin. Skulle han bli frisk, måtte det skje eit under. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">1. Denne
mannen <b>kom til Jesus</b>. Det var
redninga hans For dei som kjem til Han, får hjelp. Og Jesus sa sjølv at han
aldri ville visa nokon bort, Johs 6, 37. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">2. Dinest
ser me at han <b>fall på kne</b>. Det er
uttrykk for hjelpeløyse og eit audmjukt sinn som bøyer seg for Gud. 1. Pet. 5,
5 seier at den audmjuke får nåde, det vil seia hjelp og frelse frå Gud i den
største naud. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Bøna hans
viser korleis mannen tenkte. Han hadde nok høyrt om Jesus eller kanskje sett
han gjera under. For mannen visste ein ting: Han kan hjelpa meg. Det var ingen
tvil om det hjå han, dette var ikkje vansken. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Men ville
han? Bryr han seg om ein stakkar som meg? Desse tankane var vonde. Alle andre
kan og vil han hjelpa, men ikkje meg. Likevel var det ei svak tru i han:
Kanskje han vil? Og det gjorde at han kom. Alt anna var jo nyttelaust – nå er
det berre Jesus igjen. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Slik er
det ofte. Me har prøvd mykje for å få fred i hjarta og von om ein himmel etter
døden. Ingen ting nyttar. Det er underleg korleis me er: Jesus kjem til slutt.
Me prøver alt anna først. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">3. Og <b>Jesus ville</b>! Han både kunne og ville. Det er eit vakkert
trekk ved Frelsaren. Det står aldri på han. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Han rørte
ved mannen, rekte handa ut for å hjelpa han. Det er ikkje me som skal gjera
noko. Det er Guds Son som kjem til oss. Ordet i Jes. 59, 1 er sanne: Herren si
hand er ikkje for kort til å frelsa. Og i Salme 40 er det klårt: Han drog meg
opp… <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Dinest
talte han til mannen. Han fekk høyra dei orda han lengta etter: Eg vil, sa
Jesus. Og så la han til: Bli rein. Mannen vart rein for sjukdom ved Jesu ord.
Slik er det alltid. Det er ikkje våre opplevingar eller meiningar som frelser.
Det er Guds ord – det kraft og mynd ei seg til å gjera det det seier. Ordet i
1. Tim. 2, 4 er sanne fullt ut: Han som vil at alle menneske skal bli frelst. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">I dag
seier Guds ord til dei som kjem: I Jesu blod er det forlating for alle synder.
1. Johs 1, 7. Det har reinsande kraft. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Og dette
skjedde straks. Du skal ikkje venta i fjorten dagar. Det er nå – i dag er
frelsesdagen, i dag er Gud å finna. 2. Kor. 6, 2. Akkurat nå kan du bli frelst.
Blodet har makt og kraft til det. – Kjem du? <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN" style="color: #ff9900; font-size: 16.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">313) Jesu makt.<o:p></o:p></span></b></div>
<h3>
<span lang="NO-NYN">Mat. 9, 6.<o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Jesus har
makt på jorda til å forlata synder. Det seier han sjølv her. Og det skal me
vita, seier han. Og i Mat. 28, 18 seier Jesus: Eg har fått all makt… Då er han
den sterkaste. Han kan trassa og sigra over satan sitt rike. Her var det ein
lam kan helbreda. Det same gjeld i alle andre høve. Ingen kan måla seg med
Meisteren.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Det såg
ikkje slik ut i byrjinga. Han var fødd i ein stall og levde som eit vanleg
menneske i mange år. Til slutt overgav han seg friviljug til styresmaktene. I
dag kan det sjå ut som om kristendomen er på retur i vestlege land, folk trur
meir på vitskap og pengar og politisk makt. Likevel var det slik at han skapte
alt, grunnfesta jorda og hendene hans laga himmelen. Salme 102. 26. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">1. Han <b>sigra over Sa</b>t<b>an</b>. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">På
krossen sona han alle synder og betalte all vår syndegjeld. Kol. 2, 14. Verda
sin fyrste og herre vart kasta ut, Johs 12, 31, og han er alt rømd, Johs 16,
11. Og då er alt ferdig. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">2. Han <b>kallar syndarar</b> til seg, v. 9. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Her var
det Levi som fekk kallet, han som seinare er kalla Matteus og som skreiv dette
evangeliet. Gud finn veg til hjarta vårt ved Ånden, og nokre gonger får han
kalla dei som har svært lite kunnskap om Gud. Det er som om han dreg dei rett
ut av syndelivet der dei alltid har vore. Men ofte må Anden kalla og dra og
arbeida med eit menneske i lang tid før det kjem. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Det er
også Anden som overtyder syndaren om synd og frelse. Johs 16, 8ff. Det er i
grunnen Han som må gjera det. Våre ord blir motsagde og kritiserte. Anden har
autoritet fra Gud for han er Gud. Får berre Anden lov til å tala med oss, vert
me ståande med ein lukka munn. Me må stamma fram: Gud har rett. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">3. Då <b>tilgjev han synda</b>. Han skaper eit nytt
liv og føder oss om att ved Anden. Salme 51 og 32. Han har makt på jorda til
det, v. 6. Den største og verste syndar kan då bli frelst. Han slettar ut synd
og skuld, og me står der reine for Gud. Trur du det?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">4. Jesus
kan og <b>hjelpa i naud</b>. Han lækte
mannen på lekamen. Han har omsut for oss på alle måtar. Difor kan me koma til
han med vår naud. Det er vår rett som born fødde av Gud. Det er likevel ikkje
alltid at han hjelper oss på den måten og på den tida me ber om. Hjelpa kjem
alltid slik Gud vil og ser at det er best. Trua overlet seg til Gud også på den
måten og er nøgd med det Gud gjer. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">5. Han
vil og <b>vera med oss</b> alle dagar, Mat.
28, 20. Det gjeld ikkje berre misjonærane som reiser til eit anna land. Det
gjeld kvardagsmenneska i deira liv heime og på arbeid. Gud har gjeve oss våpen
til striden og ber oss om å bruka dei. Efes. 6, 10ff. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">6. Gud <b>vil bruka oss</b> i tenesta. Det er stort
og berre nåde. Tenk, skrøpelege menneske skal vera medarbeidarar for Gud! Men
det seier Ordet frå Gud. 2. Kor. 5, 20: Me er sendebod i staden for Kristus.
Jfr. 2. Kor. 6, 1. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Denne
tenesta er ikkje berre dei som er det ytre sett, har det som ”yrke” så å seia.
Han vil bruka alle – der me er og slik me er. Difor legg han ei teneste i vår
veg – ein sjuk, ein gamal, eit barn som treng oss til ei lita teneste. Men det
var Jesus med hjelpte. Me møtte han i eit menneske. Ef. 2, 10; jfr. Mat. 25,
37f og v. 40. - Så går me frimodig ut i kvardagen i dag og. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 16.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">312) <b><span style="color: red;">Frykt.</span></b><o:p></o:p></span></div>
<h3>
<span lang="NO-NYN">Mat. 10, 28-31. <o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Samanhangen
her er at Jesus sender ut 12 læresveinar. Dei skal vera misjonærar. Men dei
skal ikkje reisa utalands eller langt bort. Nå skal dei gå til dei tapte sauene
av Israel, v. 6. Dette verset viser at det var jødar som ikkje hadde det rett
med Gud på Jesu tid. Nå fekk dei eit høve til å koma til Messias. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Det er og
ein fåre at me gløymer lett dei som er nær oss. Ikkje alle i landet vårt er
frelste – og kanskje ikkje alle av dine slektningar og naboar heller? Det er
bra at dei fører eit fint moralsk liv. Her er likevel ikkje det hovudsaka. Men
er dei frelste? <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Er folket
vårt reide til å møta Gud i domen? Me kristne skal vitna for dei om det. Det
skjer både ved ord og ved liv. Me skal alltid fortelja om den rette vegen til
himmelen. For det er berre ein veg. Då blir det ikkje lett. Det kan bli kamp og
strid. Det talar denne teksta om. Og eg trur det er tre slags otte eller frykt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>1. Frykt for
menneske, v. 28a. <o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Dei kan
gjera oss mykje vondt, drepa og skada lekamen. Dei kan sladra og tala stygt om
oss. Mange kristne lir mykje. Nokre på lekamen, andre i ånda. Det siste kan
vera svært vondt. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Likevel
har verda ei avgrensa makt. Gud set grenser og seier: Så langt, og ikkje
lenger. For Han er størst! Difor kan me trygt overlata alt til Gud. Det er noko
menneska og satan ikkje kan røra: sjela og vårt tilhøve til Gud. Der er me i
eit heilagt rom saman med Den heilage. Der er me trygge – om me ikkje opnar
døra for verda. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>2. Frykt for Gud, v.
28b. </b><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Hann har all makt. Han er skapar og herre over liv og død.
Han kan øydeleggja sjel og lekam i helvete. <span lang="NO-NYN">Det er sterke ord, men det er Gud sin ord. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Då kan me
gjera som Daniel kap. 6. Han var i løvehola, og med han var ei lysande engel.
Det var nok Jesus sjølv som steig ned mellom løvene og lukka munnen deira. –
Daniel ville heller døy enn å svikta sin Gud. Då såg alle: Gud var med Daniel
og fria han ut frå trengsla. Slik skal me få leva. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Å frykta
Gud rett er å ikkje gjera Gud imot, men fylgja ordet hans. Otte for Herren er
byrjinga til visdom, står det. Ordt. 9, 10. Det er å gi seg over til Gud, la
han styra livet. Det tyder å venda om og venda seg til Jesus. Han er Guds
utsending. Difor seier me til alle: Kom til Jesus – og fylg han. Luther seier i
forklaringa til boda: Vi skal ottast og elska Gud… <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">3. Utan frykt. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">I fylgje
med Jesus ser me at me treeng eigentleg ikkje å frykta. Me ser at Gud har omsut
for sine, v. 29. Du er verdfull for Gud når du er i Jesus. Du er hans skapning
og kjøpte eigedom. Hans meisterverk, det største han skapte. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Og då er
Gud på vår sida. Paulus kan skriva så sant: Er Gud for oss, kven er då imot
oss? Rom. 8, 31. Gud har store tankar for sine. Me er meir verde enn mange
sporvar. Det er ei svak samanlikning, men var naturleg der og då ute i det fri.
<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">David
brukar eit anna bilete: Herren min hyrde.
Salme 23. Sjølv i dødsskuggedalen er han med. Og Jesus sa då han sende
ut læresveinane til slutt: Eg er med dykk alle dagar, Mat. 28, 20. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Dei same
frimodige tankane finn me i Det gamle Testamentet: Gløymer vel ei kvinne sitt
diebarn … sjå i begge hendene mine har eg teikna deg. Jes. 49, 14-16. Me har
ein god Gud. Mange kjenner han ikkje, og difor mistyder dei han. Og mange går
fortapt at av di dei er ukjende med frelsa hans. For heidningane går i stadig
frykt for sine gudar. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Den
seinare biskop Sigurd Lunde skreiv i unge år: Gå inn i rekken, gå inn i kampen
nå …<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Det er
kallet i dag også. Han ber kvar einskild av oss om å ta imot evangeliet – og
dela det med andre. Amen. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -72.0pt -36.0pt 0cm 36.0pt 72.0pt 108.0pt 144.0pt 180.0pt 216.0pt 252.0pt 288.0pt 324.0pt 360.0pt 396.0pt 432.0pt 468.0pt 504.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -72.0pt -36.0pt 0cm 36.0pt 72.0pt 108.0pt 144.0pt 180.0pt 216.0pt 252.0pt 288.0pt 324.0pt 360.0pt 396.0pt 432.0pt 468.0pt 504.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="color: purple; font-size: 16.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">311) DEN MINSTE -
OG STØRSTE.</span></b><!--[if supportFields]><b style='mso-bidi-font-weight:
normal'><span style='font-size:16.0pt;color:purple;letter-spacing:-.15pt'><span
style='mso-element:field-begin'></span></span></b><b style='mso-bidi-font-weight:
normal'><span lang=NO-NYN style='font-size:16.0pt;color:purple;letter-spacing:
-.15pt;mso-ansi-language:NO-NYN'>PRIVATE </span></b><![endif]--><!--[if supportFields]><b
style='mso-bidi-font-weight:normal'><span style='font-size:16.0pt;color:purple;
letter-spacing:-.15pt'><span style='mso-element:field-end'></span></span></b><![endif]--><b><span lang="NO-NYN" style="color: purple; font-size: 16.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"><o:p></o:p></span></b></div>
<h3>
<span lang="NO-NYN">Mat. 11, 11-19.<o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -72.0pt -36.0pt 0cm 36.0pt 72.0pt 108.0pt 144.0pt 180.0pt 216.0pt 252.0pt 288.0pt 324.0pt 360.0pt 396.0pt 432.0pt 468.0pt 504.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -72.0pt -36.0pt 0cm 36.0pt 72.0pt 108.0pt 144.0pt 180.0pt 216.0pt 252.0pt 288.0pt 324.0pt 360.0pt 396.0pt 432.0pt 468.0pt 504.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> I Guds rike er alle like. Og likevel er det
forskjell. Det kommer fram på flere måter i Bibelen. </span><span style="letter-spacing: -.15pt;">Men ulikhetene har ingen ting med verdighet til
frelse å gjøre.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -72.0pt -36.0pt 0cm 36.0pt 72.0pt 108.0pt 144.0pt 180.0pt 216.0pt 252.0pt 288.0pt 324.0pt 360.0pt 396.0pt 432.0pt 468.0pt 504.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -72.0pt -36.0pt 0cm 36.0pt 72.0pt 108.0pt 144.0pt 180.0pt 216.0pt 252.0pt 288.0pt 324.0pt 360.0pt 396.0pt 432.0pt 468.0pt 504.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="letter-spacing: -.15pt;">En ny pakt.</span></b><span style="letter-spacing: -.15pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -72.0pt -36.0pt 0cm 36.0pt 72.0pt 108.0pt 144.0pt 180.0pt 216.0pt 252.0pt 288.0pt 324.0pt 360.0pt 396.0pt 432.0pt 468.0pt 504.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;"> Døperen
Johannes levde i overgangen mellom den gamle og den nye pakt. Her regnes han
til den gamle pakt. Og der var han den største. Han var Guds engel som skulle
berede vei for Messias. Og det er den største gjerning på jord. For det
innledet en ny tidsalder for hele menneskeslekta. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -72.0pt -36.0pt 0cm 36.0pt 72.0pt 108.0pt 144.0pt 180.0pt 216.0pt 252.0pt 288.0pt 324.0pt 360.0pt 396.0pt 432.0pt 468.0pt 504.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -72.0pt -36.0pt 0cm 36.0pt 72.0pt 108.0pt 144.0pt 180.0pt 216.0pt 252.0pt 288.0pt 324.0pt 360.0pt 396.0pt 432.0pt 468.0pt 504.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -72.0pt -36.0pt 0cm 36.0pt 72.0pt 108.0pt 144.0pt 180.0pt 216.0pt 252.0pt 288.0pt 324.0pt 360.0pt 396.0pt 432.0pt 468.0pt 504.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;"> Johannes
var mer enn de gamle profetene, v. 9. Prester og profeter i den gamle pakt så
Messias langt borte og hørte om ham. Noen ganger så de bare svake antydninger
om en kommende frelse. Andre fikk meget klare ord fra Gud om Messias og hans
gjerning.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -72.0pt -36.0pt 0cm 36.0pt 72.0pt 108.0pt 144.0pt 180.0pt 216.0pt 252.0pt 288.0pt 324.0pt 360.0pt 396.0pt 432.0pt 468.0pt 504.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -72.0pt -36.0pt 0cm 36.0pt 72.0pt 108.0pt 144.0pt 180.0pt 216.0pt 252.0pt 288.0pt 324.0pt 360.0pt 396.0pt 432.0pt 468.0pt 504.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;"> Så kom
Johannes. Han fikk se ham i egen person, peke på ham for folket, ja endog døpe
Messias. Noen større enn det fantes ikke i den gamle pakts tid.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -72.0pt -36.0pt 0cm 36.0pt 72.0pt 108.0pt 144.0pt 180.0pt 216.0pt 252.0pt 288.0pt 324.0pt 360.0pt 396.0pt 432.0pt 468.0pt 504.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -72.0pt -36.0pt 0cm 36.0pt 72.0pt 108.0pt 144.0pt 180.0pt 216.0pt 252.0pt 288.0pt 324.0pt 360.0pt 396.0pt 432.0pt 468.0pt 504.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;"> I den nye
pakt derimot var han "den mindre", som det egentlig heter. For i den
nye tid hører vi ikke bare om ham eller ser ham med det legemlige øye.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -72.0pt -36.0pt 0cm 36.0pt 72.0pt 108.0pt 144.0pt 180.0pt 216.0pt 252.0pt 288.0pt 324.0pt 360.0pt 396.0pt 432.0pt 468.0pt 504.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -72.0pt -36.0pt 0cm 36.0pt 72.0pt 108.0pt 144.0pt 180.0pt 216.0pt 252.0pt 288.0pt 324.0pt 360.0pt 396.0pt 432.0pt 468.0pt 504.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;"> Nå får vi
se inn i rikdommen av evangeliet. Vi får personlig erfare hva nåden i Kristus
kan gjøre for en synder. Ja, syndenes forlatelse er så rik og ubregrenset at
ingen kan fatte dybden her i livet. Men vi har fått smake det. Og så leve hele
livet i troen på Jesus Messias. Det er det største for et menneske.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -72.0pt -36.0pt 0cm 36.0pt 72.0pt 108.0pt 144.0pt 180.0pt 216.0pt 252.0pt 288.0pt 324.0pt 360.0pt 396.0pt 432.0pt 468.0pt 504.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -72.0pt -36.0pt 0cm 36.0pt 72.0pt 108.0pt 144.0pt 180.0pt 216.0pt 252.0pt 288.0pt 324.0pt 360.0pt 396.0pt 432.0pt 468.0pt 504.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="letter-spacing: -.15pt;">Kamp
for kronen.</span></b><span style="letter-spacing: -.15pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -72.0pt -36.0pt 0cm 36.0pt 72.0pt 108.0pt 144.0pt 180.0pt 216.0pt 252.0pt 288.0pt 324.0pt 360.0pt 396.0pt 432.0pt 468.0pt 504.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;"> Men dette
får ikke et menneske på lettferdig vis.
Evangeliets tidsalder betyr ikke at alle mennesker er Guds barn eller at
noen får del i frelsen uten omvendelse og bot. Det er heller ikke nok med et
formelt medlemsskap i en kirke eller å utføre ritualer.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -72.0pt -36.0pt 0cm 36.0pt 72.0pt 108.0pt 144.0pt 180.0pt 216.0pt 252.0pt 288.0pt 324.0pt 360.0pt 396.0pt 432.0pt 468.0pt 504.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -72.0pt -36.0pt 0cm 36.0pt 72.0pt 108.0pt 144.0pt 180.0pt 216.0pt 252.0pt 288.0pt 324.0pt 360.0pt 396.0pt 432.0pt 468.0pt 504.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;"> En
trenger seg inn med makt (v. 12), eller "griper det med makt". Døra
er trang og veien er smal. Hindringene er mange både i verden og i oss selv. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -72.0pt -36.0pt 0cm 36.0pt 72.0pt 108.0pt 144.0pt 180.0pt 216.0pt 252.0pt 288.0pt 324.0pt 360.0pt 396.0pt 432.0pt 468.0pt 504.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -72.0pt -36.0pt 0cm 36.0pt 72.0pt 108.0pt 144.0pt 180.0pt 216.0pt 252.0pt 288.0pt 324.0pt 360.0pt 396.0pt 432.0pt 468.0pt 504.0pt; text-align: center;">
<i><span style="letter-spacing: -.15pt;">Ingen
vinner frem til den evige ro<o:p></o:p></span></i></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -72.0pt -36.0pt 0cm 36.0pt 72.0pt 108.0pt 144.0pt 180.0pt 216.0pt 252.0pt 288.0pt 324.0pt 360.0pt 396.0pt 432.0pt 468.0pt 504.0pt; text-align: center;">
<i><span lang="NO-NYN" style="letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">som seg ei veldig fremtrenger...<o:p></o:p></span></i></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -72.0pt -36.0pt 0cm 36.0pt 72.0pt 108.0pt 144.0pt 180.0pt 216.0pt 252.0pt 288.0pt 324.0pt 360.0pt 396.0pt 432.0pt 468.0pt 504.0pt; text-align: center;">
<i><span lang="NO-NYN" style="letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">- Satan ei nåden deg unner.<o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -72.0pt -36.0pt 0cm 36.0pt 72.0pt 108.0pt 144.0pt 180.0pt 216.0pt 252.0pt 288.0pt 324.0pt 360.0pt 396.0pt 432.0pt 468.0pt 504.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -72.0pt -36.0pt 0cm 36.0pt 72.0pt 108.0pt 144.0pt 180.0pt 216.0pt 252.0pt 288.0pt 324.0pt 360.0pt 396.0pt 432.0pt 468.0pt 504.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;"> Mange ga
opp før de nådde målet. Og noen fikk visst aldri tak i hovedsaken eller kjernen
i evangeliet. Mange jøder på Jesu tid gjorde ikke det (v. 16ff). Hans egne tok
ikke imot ham (Joh. 1, 12). Det var tragedien den gang - og nå.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -72.0pt -36.0pt 0cm 36.0pt 72.0pt 108.0pt 144.0pt 180.0pt 216.0pt 252.0pt 288.0pt 324.0pt 360.0pt 396.0pt 432.0pt 468.0pt 504.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -72.0pt -36.0pt 0cm 36.0pt 72.0pt 108.0pt 144.0pt 180.0pt 216.0pt 252.0pt 288.0pt 324.0pt 360.0pt 396.0pt 432.0pt 468.0pt 504.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="letter-spacing: -.15pt;">Visdommen.</span></b><span style="letter-spacing: -.15pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -72.0pt -36.0pt 0cm 36.0pt 72.0pt 108.0pt 144.0pt 180.0pt 216.0pt 252.0pt 288.0pt 324.0pt 360.0pt 396.0pt 432.0pt 468.0pt 504.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;"> Noen tok
imot. De hørte ordet om Jesus (v. 15). Evangeliet har en frigjørende kraft i
seg. Når et menneske hører og gir Gud rett og tar imot nådens ord, løser Han
syndens lenker. Jesus gjør et menneske virkelig fri (Joh. 8, 32).<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -72.0pt -36.0pt 0cm 36.0pt 72.0pt 108.0pt 144.0pt 180.0pt 216.0pt 252.0pt 288.0pt 324.0pt 360.0pt 396.0pt 432.0pt 468.0pt 504.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;"> .<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -72.0pt -36.0pt 0cm 36.0pt 72.0pt 108.0pt 144.0pt 180.0pt 216.0pt 252.0pt 288.0pt 324.0pt 360.0pt 396.0pt 432.0pt 468.0pt 504.0pt; text-align: justify;">
<span style="letter-spacing: -.15pt;"> Disse er
det som viser at visdommen har rett. De bekrefter og dermed beviser at Guds
visdom i Kristus er rett (v. 19).<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -72.0pt -36.0pt 0cm 36.0pt 72.0pt 108.0pt 144.0pt 180.0pt 216.0pt 252.0pt 288.0pt 324.0pt 360.0pt 396.0pt 432.0pt 468.0pt 504.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -72.0pt -36.0pt 0cm 36.0pt 72.0pt 108.0pt 144.0pt 180.0pt 216.0pt 252.0pt 288.0pt 324.0pt 360.0pt 396.0pt 432.0pt 468.0pt 504.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="letter-spacing: -.15pt;"> ----<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -72.0pt -36.0pt 0cm 36.0pt 72.0pt 108.0pt 144.0pt 180.0pt 216.0pt 252.0pt 288.0pt 324.0pt 360.0pt 396.0pt 432.0pt 468.0pt 504.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="color: #555544; font-size: 13.0pt;">310) </span></b><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Dom over vantruande.<o:p></o:p></span></b></div>
<h3>
Mat. 11, 20-24.<o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">1. <b>Jesus
gjorde under</b> og talte evangeliet. </span><span lang="NO-NYN" style="letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Ikkje berre ein gong
eller nokre få stader. Han var stadig i aktivitet over heile Israel. Men nokre
stader var han ekstra mykje og gjorde flest under og teikn. Men folket sa
likevel nei. Nå hadde han nett tala om
døyparen Johannes. Han var ein vegryddar, v. 10. Han kalla folk til omvending.
Men folket var så fastgrodd i si synd at dei såg ikkje kor viktig og alvorleg
det var. Dei ville ikkje og dei forstod ikkje.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">2. <b>Då samanlikna han dei med heidningane</b>:
Sodoma og Gomorra og Tyros og Sidon. Og han sa rett ut: Israel er verre enn
dei! Israel skal få ein tyngre dom enn heidningane, fordi deiville ha omvendt
seg om Jesus hadde kome dit. Det kom englar til Sodoma, men dei omvende seg
ikkje. </span><span style="letter-spacing: -.15pt;">Hadde Jesus kome, ville det
blitt vekkjing, sa han. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.15pt;">3. <b>I domen
vil det bli forskjell</b>, det lærer dette ordet oss. </span><span lang="NO-NYN" style="letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Og då vil det bli
strengare for byen Kapernaum enn for Sodoma. Og i Kapernaum hadde Jesus vore
mest og budd som vaksen. Er ikkje det urettferdig? Jo, frå vår synsstad ser det
slik ut. For me reknar matematisk. Men ikkje frå himmelen. Der ser alt annleis
ut. Der ser dei det rette ut frå evighetens perspektiv. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> .<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Kva med Norge nå - og i denne bygda? Og kva
med Kina og deler av Afrika? Kven har hatt mest forkynning av Guds ord og
kanskje klårast forkynning?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Me vil sikkert få ein strengare dom. Gud vil
vurdera det norske folk annleis i domen enn mange andre nasjonar. Ut frå Guds
ord skal det bli ein slik skilnad.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">4. <b>Kvifor vert det slik?</b> Svaret er enkelt:
me har så mange bedehus og kyrkjer, me har hatt så mykje god forkynning trass i
mykje svakt. Og difor fekk vårt folk så mange rike anledningar til å bli
frelst. Her gjeld ordet i Luk. 12, 48: av den som har fått mykje, ventar ein
mykje. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> </span><span style="letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="letter-spacing: -.15pt;"> a) Den
ufrelste nordmann har hatt rike anledningar til å bli omvendt. </span><span lang="NO-NYN" style="letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Du vassar i
Guds ord. Du kan lesa det fritt, høyra i radio - ikkje minst er det klår
forkynning på ein del nærradiosendingar nå. Og her er ei mengd møter. Ingen
skal skulda på at dei ikkje hadde høve til å høyra og ta imot. Det er som med
Jesabel, ho fekk tid til å venda om, Åp. 2, 21.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> b) Og me kristne - i namnet? Korleis har me
nytta Guds ord. Lever me etter ordet og lar Jesus vere Herre? Eg ottast at mange
er namnkristne i vår tid. Når Kapernaum kunne vere slik dei var, er me
eigentleg betre?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Her er mykje sladder og baksnakk, småligheter
og æresykje. Her er ting mellom kristne som ikkje tåler Guds lys. Me tek det
ganske enkelt ikkje nøye nok med Guds ord. I Kol. 3, 5f les me: Så lat då det
jordiske i dykk døy, utukt, ureinskap, lidenskap, vond lyst og pengegriskhet,
som ikkje er anna enn avgudsdyrking. Men no må de leggja av alt dette: sinne,
ilske, vondskap, spott og skammeleg snakk. Lyg ikkje for kvarandre.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Dette og mykje meir kan ikkje sameinast med
Guds ord og hans rike. Me blir lett kristne i teorien og blir lik Laodikea: du
er lunken. Det er noko av det fårlegaste ein kristen kan bli. For då er du nøgd
med livet slik det er. Du har alt rett i teorien, men erfarer ikkje evangeliet.
Det blir så upersonleg. Du har tapt det ydmyke og fattige sinn. I Guds rike er
berre fattigfolk.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Det blir ein tung dom over dei lunkne.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN" style="letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN" style="letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">5. Vegen ut - kva er den?</span></b><span lang="NO-NYN" style="letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> v. 28: kom.
v. 29: ta på hans åk. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Det tyder ei
bibelsk omvending slik døyparen Joh. hadde forkynt, Mat. 3,2 og 8. Ber frukt
som svarar til omvendinga, sa han. Og det var Guds kall til Israel, det var
ennå tid til å koma. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> .<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Ei bibelsk omvending er utan fusk og lureri og
bortforklaring av synda. Me kan ikkje skulda på andre eller miljøet eller arv.
Jesu ord i Joh. 8, 32.36 gjeld her: De skal kjenna sanninga og sanninga skal
gjera dykk frie. Får Sonen gjort dykk frie, vert de retteleg frie. Det same
seier David i Salme 32, 2: utan svik i si ånd. Å fara med svik er å lura unna
noko, ikkje ta alt fram i lyset. Og då vert du aldri fri i hjarta. Berre den
oppriktige opplever Guds frelse. </span><span style="letter-spacing: -.15pt;">Et
lys går opp i mørke for den oppriktige, Salme 112, 4. </span><span lang="NO-NYN" style="letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Og til Laodikea kom
bodet: kjøp salve for augo dine. Det er Den heilage Ande som viser oss korleis
me er og kva me treng. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Men ikkje alle ser dette. Det er skjult for
dei vise og forstandige, v. 25. Verden og det verdslege sinn kan aldri fatta
at det er nødvendig å bli liten og fattig for å bli frelst. Men du må bøya deg for korset i ydmykhet for
å bli fri i domen. v. 26: slik meinte
Gud det var rett. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Å læra Jesus å kjenna er å bekjenna si synd
utan atterhald. Då gir han si kvile. Det
er full tilgjeving i Jesu blod. For då skjer det som står i 1. Joh. 1, 7: dersom
me ferdast i lyset, har me samfunn med kvarandre og blodet rensar.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">309) </span><b><span lang="NO-NYN" style="color: #cc0000; font-size: 18.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Jonasteiknet.</span></b><span lang="NO-NYN"><o:p></o:p></span></div>
<h3>
<span lang="NO-NYN" style="color: #cc0000; font-size: 18.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Mat. 12, 40. </span><span lang="NO-NYN"><br />
.<br />
Her viser Jesus til profeten Jonas og brukar noko av det om seg sjølv. Då
tenkjer han på si eiga oppstode. Det blir Jonasteiknet. <br />
.<br />
Soga om Jonas kjenner me. Han fekk bod av Gud om å gå til den ugudelege byen
Ninive. Og det var ei lang reis. Men det var ikkje sjølve reisa han grua for,
det var forkynninga om dommen han skulle bera fram.<o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Difor
rømde han med eit skip som skulle gå vestover Middelhavet. Då kom det uver
medan Jonas la seg til å sova i botn av båten. Sjøfolka trudde at ein om bord
var skuld i ulukka som heldt på å råma dei. Difor vart også Jonas kalla fram på
dekk, og dei kasta lodd om kven som var skuldig. Og loddet fall på Jonas. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Dermed
var saka klar: Jonas vart kasta i havet og då la stormen seg. Her i havet vart
mannen slukt av ein stor fisk og var i magen hans i 3 døger før fisken spydde
han ut og Jonas hamna på stranda att. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Skrifta
brukar då dette som teikn eller bilete på Jesu oppstode. For oppstoda var ETTER
Skriftene, seier 1. Kor. 15, 5. Her er ein av dei stadene som viser det. Elles
er det sagt også i Salme 16 t.d. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Ei viktig
side ved dette er at <u>Gud stod bak.</u> I v. 1 i Jonas 2 heiter det: Herren
let… Og det som hende var eit stort under, uforklarleg men verkeleg. Og slik er
oppstoda. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">På
pinsedag seier Peter i Apg. 2, 24: Gud reiste han opp, ved at han løyste dødens
veer. Her ser me igjen: Det var Gud som stod bak. Han gjorde underet – det
ingen andre makta. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Og resultatet?
Folka i skipet var berga ved det – og folka i Ninive fekk høyra om Gud.
Heidningar vart altså frelste ved at Jonas gjekk i ”døden”. Sjølv vart han også
berga. Alt dette er klåre ord om oppstoda. Utan den var ingen frelst, skriv
Paulus i 1. Kor. 15. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Jesu
oppstode er vår von og Gud viste Jesus fram som sin veldige Son. Rom. 1, 4. På
same tid vert det eit prov på at Jesus var Gud og hadde dermed all makt. Apg.
17, 31. Ein slik Frelsar er det me har.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">- Sjå
også Jonas kap. 2. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="color: #993366; font-size: 16.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">308) Perla og nota<o:p></o:p></span></div>
<h3>
<span lang="NO-NYN">Mat. 13, 44-51.<o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">I dette
kapitlet er det fleire likningar Jesus fortel der han samanliknar Guds rike med
noko jordisk. Det er klart at ikkje alle detaljar kan då vera like eller vera
førebilete på det himmelske. Ofte er det slik at ein eller nokre få sider ved
likninga er meint som bilete på Guds rike. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Her har
me to av likningane – ei perle og ei not. Ein har skjøna den første på to
måtar: Perla kan vera Jesus og Guds rike som me ”kjøper”, eller ho kan vera vår
sjel som Jesus kjøper. Begge desse tolkingane gir god meining og har noko for
seg. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Me skal
berre ta med nokre hovudpunkt her:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">1. Perla var skjult, gøymt bort og slike ein
løyndom. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Og det er
Guds rike for dei fleste. Og for vår fornuft er det i alle høve slik. Me
kjenner ikkje Guds rike av oss sjølve eller ved menneskeleg lærdom og kunnskap.
<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Guds rike
må openberrast for oss menneske. Det er på grunn av synda. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Mat. 11,
25ff. seier noko om det. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Jesus
seier det slik i Luk. 10, 21: Gud har skjult dette for dei vise og forstandige
og openberra det for umyndige. Slik hedne det som var til hugnad for Gud. I
Mat. 13, 16f seier Jesus at dei er sæle som ser det nye Guds rike. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">2. Dinest: Det kosta noko å finna perla.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Han leita
etter den, og selde alt for å kjøpa perla. Det er sterke ord.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Nå er det
slik at me kan ikkje betala noko for å bli frelst. Det er klår bibelsk tale og
vitnemål. Synda har teke frå oss alt me hadde, me er fattige åndeleg sett. Og
det gjeld alt folket. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Og me får
frelsa gratis, utan noko i vederlag. Jesus har kjøpt oss alt. Men det er og
slik at det kostar noko å bli ein kristen. Det er truleg ingen eller svært få
som har ei anna oppleving. Det skuldast den tronge porten. Der la me av alt
saman utanfor og kom ribba for gode gjerningar og anna med trudde me hadde. Det
ligg noko her som me ikkje må gløyma i talen om den fulle nåde. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">I Ef. 2,
8 skriv Paulus: Av nåde er de frelste ved tru, og det ikkje av dykk sjølve, det
er ei gåve frå Gud. Alle kristne veit det og har opplevd det i møte med Gud.
Problemet er berre at så lenge me lever utanfor Guds rike, trur me at me har
ganske bra med gode gjerningar, ein kapital rett og slett. For somme kostar det
svært mykje å erkjenna at ingen ting er brukbart for Gud. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">3. Ein dag blir det eit skilje.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Guds
englar skal sørgja for det. Alle slags folk blir samla inn i kyrkja her på
jord. Der finst både rette og falske kristne på jord. Det viser og likninga i
v. 24ff. Når enden på verda kjem, skal englane skilja ut dei dårlege og vonde
fiskane, står det, og kasta dei i eldomnen. Det er sterke ord, og det er ikkje
underleg at Jesus spør læresveinane: Skjønar de dette? Og dei svarar med frimot
ja. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Men skal
tru om alle i vår tid har sett inn i dette alvoret som ventar folket? Kom i dag
og vend om til Gud og ta imot den nåde som enn er for syndarar. Då blir du
frelst. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 16.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">307) Eit under.<o:p></o:p></span></b></div>
<h3>
<span lang="NO-NYN">Mat 14, 22-33.<o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Det er
eit levande bilete me møter her, om noko uvant. Jesus gjorde eit av sine mange
under og viser seg som Herre over natura. Først ser me:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">A. Noko om Jesus.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">1) Han
let folket fara, v. 22. Han nøydde læresveinane til å dra. Reint menneskeleg
var det blitt seint, og dei måtte koma heim før det vart mørkt. Og i Johs 6, 15
ser me at folk ville ta han til konge. Dei var begeistra og oppglødde ved
underet han hadde gjort då han metta dei fem tusen. Israels folk ynskte på
denne tida ein jordisk Messias og konge som kunne fria dei frå Romarriket. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Jesus var
ikkje komen for det. hans rike var åndeleg ved at Guds Ande tok bustad i
menneska og leia dei på Guds vegar. Jesus ville for alt han kunne unngå all
politisk innblanding i landet. Det var ikkje hans oppgåve. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Luther
hadde ei god lære her når han tala om dei to regimenta: Det åndelege som hadde
med sjela og frelsa å gjera, og det verdslege regimente som tok seg av dei
jordiske tilhøva. Me skal ikkje blanda dei saman som det har vore tendensar
til. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">2) Jesus gjekk åleine i bøn, v. 23.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Jesus
brukte mykje tid i bøn, både åleine og saman med andre. Me møter han slik
morgon og kveld og om natta, i Getsemane og på fjellet. Og det er tider da det
er godt å vera åleine og tala ut med Jesus. Då treng me ikkje tilhøyrarar. Då
er det eg og Jesus saman. Kva bad Jesus om?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">a) For seg sjølv</span></b><span lang="NO-NYN">. Han var menneske og trong hjelp. Det ser me
i Getsemane, Luk. 22, 42: Lat denne kalk gå forbi meg om det var råd, sa han i
ei tung stund. Men alltid dette: Ikkje som eg vil, berre som du. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">b) Han bad for Peter</span></b><span lang="NO-NYN">, Luk. 22, 31f: at trua di ikkje
må svikta. Han hadde altså omsut for den feilande. Det kan gå galt for den
beste her på jord. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">c) Han bad for bødlane,</span></b><span lang="NO-NYN"> Luk. 22, 34. Han bad sjølv for
fienden, slik han formante oss, Mat. 5, 44: Elsk, dei, velsign dei, gjer vel og
bed for dei.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>d) Nå ber han for
oss,</b> Hebr. 7, 25. Alle truande er på hans bøneliste. Jesus vil ha oss heim.
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>3) Jesus hjelper i
naud.</b> <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
På sjøen var læresveinane overletne til seg sjølve –
menneskeleg sett og tilsynelatande. <span lang="NO-NYN">Men det var eit auga som såg og vakte over dei! <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Stormen kom, og det kan skje plutseleg på Genesaretsjøen.
Det kan vera den visse død, dei var midt ute der. Mark. 6, 47. Dei var åleine
på livets hav og kunne ingen ting gjera. Vinden var imot, slik det ofte er for
Guds folk. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Dei var lenge i kamp, heile natta. Dei var nok fylte av tvil
og uro og indre kamp: Korleis skal dette gå? Som kristne må me og rekna med
storm- i sjukdom, død, anfekting og mistyding i livet. Job tapte alt, slik
mange må stå ved ei for tidleg grav etter vårt syn. <span lang="NO-NYN">Vår natur vil ha medvind, men Gud seg kva me
treng. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">Då!</span></b><span lang="NO-NYN"> Jesus kom, v, 25. Den fjerde nattevakta var
mørkast og tyngst. Nå hende eit under. Men dei vart redde det óg. Då talte han
til dei, og dei kjende røysta hans. ”Han lutrer nok sine i ildprøvens luer, men
aldri forglemmer han noen av dem.” <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Ver ikkje
redde, sa han nå, v. 27. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Alle
burde ottast Gud på rette måte. Men der Jesus går føre og viser veg, treng me
ikkje det. ”Hjelp meg, o kjæreste Jesus, å vinne, ofte jeg strider med
skrøpelig makt”, syng me med rette. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">4) Han tok seg særleg av Peter.</span></b><span lang="NO-NYN"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">a) Peter
ville møta Jesus før dei andre og gå på sjøen slik Jesus gjorde. Nå ottast han
visst ingen ting. Han var ofte impulsiv, aktiv og pågåande. Han gjekk i tru, på
Jesus ord. Og slike kristne treng me fleire av. Mange er altfor reserverte og
tvilande. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">b) Men
han såg ikkje berre på Jesus. Han såg på det opprørte havet, v. 30. Det var eit
vanskeleg hav og ver. Det var rett og slett umenneskeleg å klara det. Og Peter
sokk. Alt det som var ikring han tok Jesus sin plass, og det gjekk galt. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Kor ofte
er ikkje me opptekne med vanskane, suter og problem, og ser ikkje Guds allmakt.
Den sterkaste er jo med oss, ikkje i verda. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">c) Peter
ropte om hjelp, v. 30. Han visste at det var løysinga. Og då var straks Jesu
hand der. Den var ikkje for kort til å frelsa, Jes. 59, 1. Og den hadde kraft
til å berga han. Det gjeld både sjela og æva, og det timelege liv med sjukdom
og naud. Det kan skje under i dag og. Jesus vil stiga inn i båten din. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Slik ser
me at Guds ord seier det. Jesus er Guds Son, og der har me røynt mange gonger i
livet. – Seinare fekk Peter ei spesiell helsing frå Jesus, Mark. 16, 7. Det var
eit grovare fall av Peter, men Jesus var den same heile tida. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Eg gjekk
forbi ein lekepark ein dag der nokre småungar leika seg i sanden. Då stansa eg
ein augneblink og ropte til ein unge: Hei! Det blei så stille. Då eg gjekk
bortover vegen, sa dette barnet til dei andre: Han sa Hei til meg og! – Og nå
får du ei spesiell helsing frå Jesus. Kom til han og legg livet i hans hender.
Då er han hjå deg.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN" style="color: blue; font-size: 14.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">306) Hjartesynd.<o:p></o:p></span></b></div>
<h3>
<span lang="NO-NYN">Mat. 15,16-20. <o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Jesus har
tale til læresveinane i likningar, og dei ber han å forklara kva det tyder. Han
hadde tala om ei plante som skal rykkjast opp og om blinde vegleiarar. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Då er det
Jesus seier: Det som går ut av munnen kjem frå hjarta – og det gjer menneska
ureine. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Me meiner
ofte at synda er ytre gjerningar, og folk dømer dei ”store” syndene hardt og
hjartelaust. Gud seier derimot at synda sin grunn er menneskehjarta, og det er
likt hjå alle. Jfr. 1. Sam. 16, 7. Me har ei fallen natur som ikkje kan gjera
det gode og må difor fødast på nytt, Johs. 3, 5. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Mange
trur og at stor syndarar er stengde ute frå Guds rike, medan Gud ikkje tar det
så nøye med dei som gjer mindre synder. Gud seier at tankelivet er syndig og
ureint. Og der er me nokså like. Ingen går fri, alle blir dømde og er skuldige.
Rom. 3, 19. Me har altså synd før det er blitt til handling. Så reknar han opp
nokre slike tankar som Gud dømer.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">1. Mord.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Dei
fleste tolkar alle drap som mord, det er å ta eit menneske sitt liv. Og det er
rett. Men Jesus går lenger og seier at hat og nag og vonde ord og tankar er
mord. Mat. 5, 22 seier at vreide er mord og dermed synd. Ved slik framferd
”drep” me noko i eit menneske og tek noko frå dei. Jfr. 1. Johs 3, 15.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">2. Hor og utukt. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Å bryta
ekteskapet er synd etter det sjette bodet. Det kan skje både ved eit samleie
med ein som er gift, eller ein gift går til andre. Her går og Jesus lenger og
seier: Den som ser på ei kvinne for å gjera hor, har alt gjort det i hjarta. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Det finst
bordellar mange stader i verda og i skjulte noko av det same i Noreg. Heilt
unge er og med på det. Folk flest har til nå reagert på det. Men korleis er det
i hjarta ditt? Er du sjølv fri for synda? Det tek til med lysta, Jak. 1, 15, og
den blir degga ved skjer det synd. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Difor
står det hjå Job 31, 1: han har gjort ei pakt med augo sine at han ikkje skal
sjå på ei kvinne. Det er eit godt råd i freistinga. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">3. Tjuveri.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Er du ein
tjuv? Her meiner eg ikkje at du ranar nokon, men kva med dei små ting i
kvardagen. Her skulle me vera meir på vakt. Det er sagt om president i Amerika
(eg trur det var Washington): Han hadde to blekkhus på skrivepulten sin: eitt
brukte han i embetet som president, og det andre til privatbrev – der han sjølv
betalte blekket! Det skulle me læra av. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Men her
og går synda djupare. I hovmod kan me ta ære frå Gud. Jes. 42, 8. Det må vera
ei av dei største synder me kan gjera. Og tanken – er den rein her og? Peter
seier noko sterkt i Apg. 8, 21: Ditt hjarta er ikkje rett for Gud. Der låg
kimen til løgna og usanninga.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">Urein.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Dette
gjer oss ureine, seier Jesus. Og det ureine må bort. Bibelen har eit godt
rensemiddel til oss – i 1. Johs. 1, 7: Jesu, hans Sons blod, reinsar oss frå
all synd. Han innbyr oss til å koma med alt. Erkjenne synda og be om nåde og
tilgjeving. Ordet seier at han gir oss det. Vil du bøya deg for Jesus nå og ta
imot frelsa? <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN" style="color: teal; font-size: 14.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">305) Kva gagnar
det?<o:p></o:p></span></b></div>
<h3>
<span lang="NO-NYN">Mat. 16, 26a.<o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.</span><span lang="NO-NYN" style="font-size: 10.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">(Disposisjon.)<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Kva
gagnar det eit menneske? Det er det store spørsmålet for alle menneske. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">1. Me trur at mykje gagnar oss. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Me vil
vinna alt og ha med oss alt. Også kristne er smitta av denne tanken. Det er verda
sin tenkjemåte som serleg tenkjer på dette livet og lever for det.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">2. Noko høyrer berre denne verda til og
jordelivet. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Og mykje
av det er naudsynleg. Det er klårt at alle må arbeida for å leva her i verda.
Gud har sett oss her med tanke på at me skal gjera det me kan for å klara oss
sjølve. Det er noko sjukt i tanken om at samfunnet skal ta seg av alle. Det er
sant at samfunnet skal hjelpa dei som treng det. men det er ikkje Guds tanke at
me skal vera late og berre krevja alt av andre.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>3. Men etter livet –
og døden?</b><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Kva har
du gagn av då? Og kva nytte har me då av alt det me gjorde i jordelivet? Var
det naudsynleg. Dette gjeld alle dei som berre lever for dette livet. Ved døden
sin port har dei ikkje noko att. Dei freistar å trøysta seg med at det ikkje er
noko etter døden. Det blir ei sterkt oppleving for dei når dei møter den nye
verda etter grava.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">4. Svaret er berre: Jesus. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Jesus har
gjort mykje for oss, og det er mange sider ved han. Mange prøver å finna lette
vegar til Gud. Bibelen har sagt klårt at det berre er ein. Skal det gå oss vel,
må me fylgja han. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><i><span lang="NO-NYN">a) Jesus er svaret
på vår frelse frå syndeskulda.<o:p></o:p></span></i></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Det hende
på Golgata. Då var svaret Jesu ord: Det er fullbrakt. </span>Johs 19, 30. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b><i>b) Jesus er vegen til Gud.<o:p></o:p></i></b></div>
<div class="MsoNormal">
Sjølv om frelsa er ferdig, må frelsa bli vår personleg. Det
tyder at me får forlating for syndene. Me kan ikkje bortforklara synda i vårt
eige liv, men Gud kan tilgje dei på grunn av Jesus frelsesverk. <span lang="NO-NYN">Joh. 14, 6. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><i><span lang="NO-NYN">c) Jesus er livet
for oss.</span></i></b><span lang="NO-NYN"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Kva
brukte me livet vårt til, og korleis har det i grunnen vore? Levde me til ære
for Gud? <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">I Mat. 25
talar Jesus om daglege ting i livet, som å vitja andre, hjelpa folk i deira
naud m.m. Og dei visste ikkje sjølv om at die hadde gjort noko for Jesus. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Moses såg
heller ikkje at det skein av andletet hans.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Det er
”stjerner i kronen” som me syng om. Det som er gjort for Jesus, er til ære for
han.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><i><span lang="NO-NYN">d) Ved himmelporten
– kva har du då?</span></i></b><span lang="NO-NYN"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Me dreg
mykje med oss frå livet i verda. Og kanskje trur du at noko av det tel med når
du står der i døden. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Men billett
er berre Jesus og hans blod. I hans namn kan me trygt gå død og æve i møte. Ei
levande tru på Jesus er å la han vera alt i livet for oss. Me kan ikkje gjera
noko for han, men berre tru.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="color: green; font-size: 14.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">304) Tabor.<o:p></o:p></span></b></div>
<h3>
<span lang="NO-NYN">Mat. 17,1-9a. + 14-15.<o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="NO-NYN">Jesus
vert forklåra på fjellet - Tabor. Det er fleire meningar om kor det fejellet
var. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="NO-NYN">Det var
ei stor oppleving med Gud og vart nok aldri gløymt. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="NO-NYN">Peter
skreiv om det seinare som det heilage
berget, 2. Pet. 1,16.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<h3>
<span lang="NO-NYN">Kva var det som hende
der?<o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoList" style="margin-left: 0cm; text-indent: 0cm;">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoList" style="margin-left: 0cm; text-indent: 0cm;">
<b><span lang="NO-NYN">1. Jesus tok dei avsides,</span></b><span lang="NO-NYN"> bort fråfolket og jaget.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoListContinue" style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-NYN">Han gjer
det nokre gonger, kanskje ved sjukdom, sorg, einsemd. me tykkjer alt går imot
og kjenner oss forletne av Gud og alle menneske. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoListContinue" style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<u><span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></u></div>
<div class="MsoListContinue" style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<u><span lang="NO-NYN">Då vil
Gud noko.</span></u><span lang="NO-NYN"> Han vil lutra og rensa oss. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoListContinue" style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-NYN">Han tok
dei med opp på eit høgt fjell, utan at me veit nøyaktig kor det var. Men det
djupaste mørke er ofte då me kjem nærast Gud.
Det er ikkje alltid slik me føler og kjenner det, for Herren fører oss
på underlege vegar. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoListContinue" style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoListContinue" style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-NYN">Berre
tre stykker fekk vera med her, dei som same fekk vera med inn i Getsemane.
Nokre menneske er spesielt utvalde til liding og dermed herlegdom. Og dei vert
ofte mest brukt. - Utanom Paulus var det desse tre som skreiv dei fleste breva,
Peter og Johannes - og Jakob med eit brev.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoListContinue" style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoListContinue" style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-NYN">Difor
kan me takka for slike tider der Jesus tek oss bort frå folket.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoList" style="margin-left: 0cm; text-indent: 0cm;">
<b><span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoList" style="margin-left: 0cm; text-indent: 0cm;">
<b><span lang="NO-NYN">2. Jesus blir forklart for dei,v.2.</span></b><span lang="NO-NYN"> Dei såg noko nytt,
dei hadde aldri sett Jesus slik før. Johs skreiv seinare: Me såg hans
herlegdom, Joh. 1,14. Dei fekk eit glimt av den himmelske Jesus. Difor var
dette ei spesiell oppløfta stund og ei rik oppleving. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoListContinue" style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-NYN">Me
lengtar og etter slike dagar, då me er på Tabor. Me synest Jesus ofte er på
avstand, langt borte og dunkel for oss. Me blir trøtte på vegen, og då treng me
slike stunder. </span>“En liten stund
med Jesus og alt forandrer seg...” <o:p></o:p></div>
<div class="MsoListContinue" style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoListContinue" style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
Paulus skriv at Gud åpenbarte Kristus <u>i</u>
han. Det er ikkje nok med kunnskap om Gud og ein fin moral. Kristus må bli fødd
i ditt hjarta, openberra som frelsar og forsonar for deg personleg.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoListContinue" style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<b><span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoListContinue" style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<b><span lang="NO-NYN">3. Gud tala til dei, v. 5.</span></b><span lang="NO-NYN"> Ei sky
kom og lyset for dei på fjellet. Slik var det i øydemarka i GT også. Gud leia
dei ved ei sky og ildstøtte. Og der var Gud. Nå kom han til Tabor. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoListContinue" style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-NYN">Det er
store dagar når Gud talar til oss. Men kva tala han med dei om? Om sin Son.
Høyr han! sa Gud. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoListContinue" style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoListContinue" style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-NYN">Og nå
har Gud tala til oss i Skrifta. Ordet fortel Guds vilje og veg, og den talar om
Guds Son. Vil me høyra om Sonen, må me gå til Skrifta. Den er Guds openberring
til oss. Me må bli opptekne med Jesus. Men der blir han forklart for oss.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoListContinue" style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoListContinue" style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-NYN">I tørre
og tunge tider må me til Guds ord. Jer.
15,16: Eg fann dine ord og åt dei. Han fann dei, han leita og ransaka og les.
Så åt han dei, tok dei til seg så dei vart hans, eitt med han.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoListContinue" style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<b><span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoListContinue" style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<b><span lang="NO-NYN">4. Då skjedde noko: Dei var åleine med
Jesus,v.8.</span></b><span lang="NO-NYN"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoListContinue" style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-NYN">Ei tid
var både Moses og Elias med, som representant for den gamle pakta, lova og
profetane. Nå forsvann alt. Då ser dei: berre Jesus kan hjelpa. Han åleine står
att. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoListContinue" style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoListContinue" style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-NYN">Målet
for Gud er å visa oss Jesus, at han døyde for oss. Det er grunnvollen og livet
vårt. Ein sterk kristen er ein som berre reknar med Jesus. Og her gjeld det
ikkje Jesus som ein god lærar og helbredar, her gjeld det han som sona vår
synd.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoListContinue" style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoListContinue" style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-NYN">Det er
viktig for oss å sjå forsoningens under. Han tok mi synd slik som eg var. Det
er <i>forklarelsen</i>. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoListContinue" style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoListContinue" style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-NYN">Peter
skreiv om dette: Han som bar våre synder på sin lekam. 1.Pet.2,24.. Og Jakob
skreiv: om å sjå i fridommens fullkomne lov, Jak. 1,25. Det er evangeliet. Og Johannes skreiv: I
dette er kjærleiken ikkje at me har elska Gud, men at han har elska oss og
sendt son sin til soning. 1. Joh. 4,9-10.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoListContinue" style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoListContinue" style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-NYN">Jeg ser
deg o Guds lam å stå på Sions bergetopp. Då <u>ser du</u> rett. Då ser du det
lyser av han.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoListContinue" style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoListContinue" style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-NYN">Men då
må du sleppa alt du har, elles er du blind. Ei jente stal drops i skapet til
mor. Mora forklarte og sa det var galt,
og jenta erkjente. Då sa mor: spytt ut den dropsen har i munnen og, den er
ikkje din. Då vart det kamp i jenta sitt hjarta, ho beit tennene saman og sa.
Nei! Ho ville ikkje sleppa det ho sjølv hadde og si synd. Korleis er det med
deg? Har du “drops” i munnen? Du vert aldri frigjort og frelst før du spyttar
den ut. Berre med Jesus åleine er du det.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoListContinue" style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<b><span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoListContinue" style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<b><span lang="NO-NYN">5) Så gjekk dei ned frå fjellet v. 9. </span></b><span lang="NO-NYN"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoListContinue" style="margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span lang="NO-NYN">Tida på
Tabor var over. Livet er ikkje berre gode dagar med fest og medgang. Dei fleste
dagar er kvardagar med arbeid og teneste og kanskje nedturar. Det åndelege
livet er og slik. Me har gode dagar der livet er lett. Etter store åndelege
opplevingar kjem det gjerne ein reaksjon med tvil og motløyse. Då skal me
tenkja at Gud er nær uansett kva me tenkjer sjølv og meiner eller kjenner. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="color: #339966; font-size: 14.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">303) <b>I Jesu
namn.</b><o:p></o:p></span></div>
<h3>
<span lang="NO-NYN">Mat. 18, 19-20. <o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Her har
me to store løfte: De skal få det, og der er eg – seier Jesus. Og me legg merke
til at det treng ikkje vera store forsamlingar eller mange folk når han skal
oppfylla sine løfte. Han set berre fram eitt ”krav”: Du må be og samlast i Jesu
namn. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Og kva tyder
det? Svaret må vera slik: Me samlast som om Jesus sjølv var der! Lat han vera
midtpunktet og ta alle avgjerder. Lat oss bøya oss for Jesus, æra og prisa han,
vera audmjuke for den store konge. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<i><span lang="NO-NYN">Då skjer det same som om Jesus sjølv var der.</span></i><span lang="NO-NYN"> Me sviktar så ofte, han gjer det
aldri. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Kva tyder
så Jesu namn her?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">1. Jesus sjølv er der, v. 20. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Med sinn
Ande og etter våre tankar på ”mystisk” vis. Han er mellom sine venner for å
hjelpa, trøysta og velsigna. På ein særleg måte er han med i arbeidet for Guds
rike, både misjonærar og andre. Sjølv om me er få – to eller tre – er han der.
Mat. 28, 20. Det viktige var at han fekk vera mellom oss. Det kan byrja i det
små, men få eit stort resultat. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">I Johs
20, 19 ser me at Jesus kunne koma gjennom stengde dører til og med.
Læresveinane var redde etter alt som
hadde hendt i påsken. Plutseleg stod Jesus mellom dei – for han var deira
herre. Slik kjem han til kvar ein av oss.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">2. Jesus høyrer bøn, v. 19.</span></b><span lang="NO-NYN"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Det to av
oss er samde om, seier han. I denne samanhang må det tyda at me er samde om å
be etter Guds vilje, og at me vil ta imot det han ser er best. Å be i Jesus
namn er som om Jesus sjølv bad, slik han bad – og det var alltid etter Guds
plan. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">I Johs
14, 13-14 finn me eit ufatteleg løfte: Kva de så bed om i mitt namn, det skal
eg gjera. Det er store ord. Men legg merke til kva målet er med å høyra bøna
vår: Så Faderen skal verta herleggjord i Sonen. Det er ikkje me som blir
sentrum, men berre Jesus og hans Far. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Er det
difor me får så lite svar? Tenkjer me mest på å få noko for oss sjølve? Eller
er målet vårt også at Gud skal blir stor – det er jo han som svarar og gir alt.
Jakob skriv i sitt brev kap. 4, 3: De får ikkje av di de bed ille. I omsetjinga
av 1975 står det slik: De vil øyda det i nyting. Og då er ikkje Gud i sentrum. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Den
første bøna i fader vår heiter: Lat namnet ditt helgast. Det er målet med alt.
Jakob skriv og slik: Ein rettferdig manns bøn har stor kraft og verknad, kap.
5, 16. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">3. Misjonen må drivast i Jesu namn.</span></b><span lang="NO-NYN"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Misjonen
er Guds verk, og det var Jesus som ga læresveinane i oppdrag å gå ut med
evangeliet. Difor står det i Luk. 24, 47 at i Jesu namn skal omvending og
syndsforlating forkynnast. Det er berre han som kan gi det på grunn av det verk
han gjorde på krossen. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Misjon i
Jesu namn tyder då faktisk at det skal skje slik Jesus ville ha gjort det. Det
tyder ikkje i alle detaljar, for det kan me ikkje vita i dag så mykje om. Men i
hovudsak skal det bli slik: at misjonen skal vera med å æra Gud slik Jesus
gjorde det. Og det kan berre skje ved at sjeler blir frelste og får plass i
Guds himmel. Det er ikkje vår organisasjon eller kyrkje som er vesentleg. Det
er berre eit stilas me brukar for å arbeida for Gud, som Ludvig Hope sa. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Den rette
bibelske forkynninga har alltid vore desse to hovudpunktene: lov og evangelium.
Me skal ikkje slå av på noko for å bli likt av menneske eller få eigne
tilhengarar. Nei, det er som Paulus skriv til Korint: Det var Guds vilje ved
dårskapen i forkynninga å frelsa dei som trur. 1. Kor. 1, 21. La oss difor ha
tru på bibelsk misjon og bibelske metodar.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">4. Alle skal erkjenna Jesu namn.</span></b><span lang="NO-NYN"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Paulus
skriv om det i Fil. 2, 9-11. Kvart kne skal bøyast og kvar tunge skal sanna at
Jesus er Herre. Me som trur på han her, får gjera det med lovsong og takk til
Gud. Dei andre må sanna at Gud lever og at Bibelen var sann. Det fatale er at
då er alt for seint. Dei ufrelste går inn i ei æveleg natt utan Gud og utan
von. Nokre sa nei takk her i livet, og andre fekk aldri høve til å høyra om
namnet Jesus. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Til den
tid gjeld det som Peter sa i Apg. 4, 12: Det er ikkje gjeve noko anna namn
under himmelen som me kan bli frelste ved. Berre Jesus. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Kva har
du gjort? <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN" style="color: purple; font-size: 14.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">302) Den rike
unge mannen.<o:p></o:p></span></b></div>
<h3>
<span lang="NO-NYN">Mat. 19, 16-22. <o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Den
mannen som kom til Jesus denne dagen rett før påske, var både ung og rik. Og
framferda hans viser at han var høfleg – slik at Matthew Henry kallar han ein
”gentleman”. Og me finn noko hjå han som liknar så mange seinare.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Lukas
seier han var rådsherre (kap. 18, 18) og dermed ein leiar i folket. Markus
seier han sprang til han og fall på kne – eit sterkt uttrykk for at han var
audmjuk og liten i den stunda. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">1. Han søkte Guds rike.</span></b><span lang="NO-NYN"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Mannen
var interessert i å få del i det evige livet, v. 16. han lengta etter noko meir
i livet enn rikdomen og den gode stillinga han hadde. Det er ikkje alle som
vedgår det i dag, men truleg har dei ein diffus tanke om at dei vil ha det godt
etter døden. Dette ligg djupt i alle menneske: Det er noko etter dette livet.
Det er profetar nok i dag som seier til folket: Livet er alt, etter døden er
alt slutt. Men uroa ligg der: Kva om dei tek feil?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Då han
kom til Jesus, kallar han han for ”Lærar” (i NB omsett med Meister), og i nokre
handskrifter står det ”Gode lærar” (TR). Dette er uttrykk for vyrdnad og at han
trudde og visste at Jesus hadde noko som dei andre ikkje hadde. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Jesus
svarar høfleg og avviser han ikkje. På same tid går han til kjelda for jødane
si tru: lova. Han tek fram fem av dei ti boda Moses kom med. Men alle desse
boda høyrde til den andre tavla, altså om tilhøvet mellom menneska. Grunnen kan
vera at mange skriftlærde oversåg eller hadde endra lova ved så mange nye
reglar. Den tenkte ikkje på å vera miskunnsame, men var bokstavtrælar i
religionen. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det beste med han så langt var at han søkte etter Guds rike
som Jesus var komen for. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">2. Han feila på fleire punkt.</span></b><span lang="NO-NYN"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Det er
ikkje alle som søkjer Gud som finn han. Mange byrja på dette, men svikta til
sist. Kva er grunnen til det? Her har me eit døme på dette.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">a) Alt i
byrjinga måtte Jesus retta på han. Då han sa: Gode lærar, stansa Jesus han og
viste at det berre vare ein som var god – det var Gud. Viss Jesus var god,
måtte han altså vera Gud. Truleg hadde ikkje mannen tenkt gjennom det. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">b) Sjølve
spørsmålet han var feil. Det viser at han ikkje kjende Guds frelsesveg. Han sa:
Kva godt kan eg gjera… Han sat med andre ord fast i lovtrældommen: Eg må gjera
noko godt for å nå himmelen. Kor mange tenkjer ikkje nett slik: Det er eg som
må prestera noko, få til noko som Gud har behag i. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">c) Synet
hans på lova var feil. For å retta på dette viser Jesus til fem av boda. Og då
er ikkje tilhøve til Gud han tenkjer på. Det er dagleglivet hans – korleis er
det. Jesus tolkar ikkje boda her, han berre reknar dei opp, v. 18f. Dei handla
om mord, hor, tjuveri, folks vitnemål og løgn, om foreldra og om å elska andre.
Det var i grunnen ein grei eksamen. Men det siste høyrer ikkje til dei ti boda
– og det ville han nok hatt bry med om Jesus hadde gått nærare inn på han. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Svaret
til mannen viser kor langt på villstrå han var i høve til Guds vilje. Han sa:
Alt dette har eg halde! Han laug nok ikkje. Det var sant. Men han tenkte berre
på den ytre meininga med boda. Han hadde ikkje skjøna at Guds bod og vilje var
noko meir – at dei sikta til hjarta hans. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">d) I Luk.
18, 18 finn me endå ein feil ved tanken hans: Han spør etter kva han skal gjera
for å <b>arva</b> evig liv. Det var i
grunnen eit tankelaust og kanskje dumt spørsmål. Kven kan gjera noko for å
arva? Arv er noko me får ufortent og gratis – rett og slett av nåde – frå den
familien me er fødde inn i. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">e) Den
femte feilen han gjorde kom nå: Han spurde sjølv kva som mangla han når boda
var oppfylte etter hans meining. Det galdt rikdommen hans. Jesus visste at han
var bunden til mammon, sjølv om han hadde halde boda. Han hadde ikkje stole
noko av det, rikdommen var hans på ærleg vis, kanskje som arv. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Og nå
seier Jesus: Det som manglar, er at du sel alt du har og gir det til dei
fattige, v. 21. Kvifor sa han det? Jo, då ville han visa at han elska nesten
som seg sjølv. Men mannen viste at han ikkje gjorde det – så det bodet hadde
han heller ikkje tenkt gjennom nøye nok. Kjærleik er ikkje berre store ord og
erklæringar. Det er offer. Det viste Jesus sjølv då han kom til jord. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">3. Mannen forlet Jesus.</span></b><span lang="NO-NYN"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Kravet
var for høgt og offeret for stort, v. 22ff. Han gjekk sorgull bort. Han trudde
nok at han skulle få evig liv på ein lett måte, utan at hjarta vart bøygd inn
under Guds vilje. Han ville ha nåde – men på eigne vilkår. Og det skjer aldri. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Jesus
seier nå at det er vanskeleg for ein rik å bli frelst, v. 23. Det er så
vanskeleg at det er umogeleg. Ingen kamel kan gå gjennom eit nålauga. Jesus vil
med andre ord seia at ingen blir frelst og får Guds rike utan at ein overlet
heile hjarta med alt vårt eige i Guds hand. Alt vårt må leggjast av utanfor den
tronge porten. Berre då kjem du inn. – Korleis er det med deg som les dette? Er
det noko som er så kjært for deg at du må gå bort frå Jesus? Kva er det som kan
vega opp frelsa frå gud – når me tenkjer på æva? <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Ingen
ting.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">301) <b><span style="color: blue;">Vingarden</span></b><o:p></o:p></span></div>
<h3>
<span lang="NO-NYN">Mat. 20, 1-16. <o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Vingarden
er ein del av himmelriket, - den synlege Guds menighet. Det er noko Jesus vil
seia oss om sitt rike på jord. Og det gjeld alle kristne og alle samfunn som er
rette for Gud. Me vil samla noko av dette her:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">1. Jesus treng arbeidsfolk.</span></b><span lang="NO-NYN"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Han går
ut i landet og ser etter viljuge kvinner og menn, born og gamle, v. 1. Fins det
nokon som vil arbeida for Gud? Og her tenkjer me ikkje berre på dei som er løna
av ei kyrkje eller ein organisasjon. Her talar me om det friviljuge arbeidet
for Jesus. Då han fann nokon, sa han til dei: Gå bort i vingarden, de óg, v. 4.
Då vert me Guds medarbeidarar, 1. Kor. 3, 9. Det er i grunnen Gud som arbeidar.
Me får berre halda handa i reiskapen som eit barn som hjelper far og mor.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Og kvifor
må Jesus ha hjelp? Jo, Guds rike er ikkje ferdig ennå, det er mange ledige
plassar for syndarar som vil venda om. Og Jesus sjølv drog til himmelen, og då
overlet han ansvaret til læresveinane. Gå ut i alle verda, sa han. Det er i
grunnen ein veldig tanke: Ansvaret for at evangeliet skal nå vidare ut, let han
elleve unge menn få. På ein måte står det nå på oss. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Orda i
Bibelen er klåre: Gå ut i all verda og gjera alle folkeslag til læresveinar,
Mat. 28, 18-20. Og Paulus skriv i tråd med dette: Me er sendebod i staden for
Kristus, som om Gud sjølv formana gjennom oss. 2. Kor. 5, 20. Det er misjonen –
heime i vårt land og ute i heile verda. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Det tyder
at alle får ein plass. Det finst ei gjerning for unge og eldre. Den kan vera
liten og usynleg – men alt er stort for Gud. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Ennå var
det nokre arbeidslause, fortel Jesus, v. 6. Somme vil ikkje gjera noko, dei ser
ikkje kor viktig det er. Andre er så opptekne med seg sjølv og sitt eige – både
arbeid og heim, at Guds rike har likesom kome på avstand. Somme er også så
fulle av kritikk av det Guds arbeid dei kjenner, at dei vil ikkje vera med der.
<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Og det er
lett å finna feil ved alle menneske og ved alt arbeid av menneske. Me er så
ulike at me dømer ulikt om korleis alt skal gjerast. – Likevel – Jesus ber deg
om å gå. Ein skal bli misjonær i eit framand land. Mange brukte heile livet
sitt der ute. Andre var så trufaste i bedehuset og misjonsforeininga dei var
med i. Mykje fritid og pengar vart nytta der. Det ser kanskje lite ut, men alle
mursteinar i eit byggverk er like naudsynlege. Dei må berre vera der. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">2. Gud gir løn for arbeidet, v.8. </span></b><span lang="NO-NYN"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Når
kvelden kjem og alt vert avslutta, skal han kalla arbeidarane fram og gi kvar
og ein løn. Dette kan truleg tyda to ting:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">a) Han
gir oss <b>det evige livet</b>. Det er
ikkje løn for innsats, difor fekk alle saman det same. Frelsa er av nåde, Ef.
2, 8. Tit. 2, 11. Difor kan alle bli frelst. Røvaren på krossen fekk ikkje tid
til å gjera ein einaste gjerning for Jesus. Han kom for seint. Likevel fekk han
lovnad av Meisteren: Du skal vera med meg i Paradis. Dei som kom i den ellevte
timen, var lik velkomne som dei som kom seinare. Det er slik nåden verkar. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">b)
Likevel: Det kan og tyda løn for arbeidet den einskilde gjorde. Spørsmålet er:
Korleis brukte du livet ditt som kristen? I Mat. 25, 14ff seier Jesus noko om
det. Der heldt mannen rekneskap med tenarane sine. (Sml. Luk. 19, 12ff). Og der
fekk kvar einskild etter det dei hadde gjort med kapitalen dei fekk overlate.
(Det er ulike meiningar om desse likningane, det skal me ikkje ta opp her,
berre bruka dei som illustrasjonar i teksten vår.) <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">For det
er ein bibelsk tanke at me skal få løn. Gud er rettferdig og ser kva kvar og
ein har gjort. Det er lettast å skuva det bort, då slepp me kanskje ansvaret i
kristenlivet. Men har Gud sagt noko, så vil det skje. I ein song heiter det:
Kall arbeideren hit, skal det lyde en gang.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">I 2. Kor.
5, 10 skriv Paulus: Me skal alle fram for Guds domstol – så kvar og ein kan få
att det som er verka ved lekamen. I 1978-omsetjinga heiter det: Så kvar kan få
att det han har gjort medan han var i lekamen. Og me gjer mykje ulikt som
kristne. Det må vera dei han talar til her: Heile dette kapitlet er om Guds
folk. ”Vi” tyder her dei kristne. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">1. Kor.
3, 8 seier: Kvar skal få si eiga løn etter sitt eige arbeid. Dette er og tale om
tenarskap i Guds rike der alle er eitt, men me arbeidar ulikt. Og Jesus talar i
Mat. 10, 41f om å få løn som ein profet,
og at den som gir ei skål kaldt vatn, ikkje skal missa løna si. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Men heile
tida er det nådeløn. Me har ikkje krav på noko, men herren vil ”påskjønna” sine
i æva. Me kan ikkje koma med noko lønskrav mot han. Gud gjer det av sin frie
vilje. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">3. Gud vurderer annleis enn me, v. 16.</span></b><span lang="NO-NYN"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Menneska
ser på det ytre, etter det som tar seg godt ut eller er tøft. Det er hyklarane
sin måte. Dei vil visa seg fram. Mat. 23, 5. Det er ei farleg fallgruve. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Gud ser
lenger, etter motiv og grunnen til at me gjer noko. Difor vil mange store bli
små i himmelen. Leiarar, predikantar og ”sjefar” på jord kan få ein låg plass i
himmelriket. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Kven kjem
øvst der? Her meiner me då: Kven har gjort det beste og største arbeidet for
Gud på jord? Mange blir æra mellom menneske, men er det alltid slik Gud ser?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Dei som
har tenarsinn er stor i Guds rike. Ein gong måtte han tala Sebedeus-sønene til
rette av di dei ville sitja øvst i himmelriket. Dei visste lite om korleis
Jesus tenkte då. Han sa til dei: Den som vil vera stor mellom dykk, skal vera
tenar for alle. Mark. 10, 43f. I Johs 13, 14 er fortalt om fotvaskinga. Det var
slaven sitt arbeid. Slik skulle me vera: tena kvarandre og gjera det tyngste
arbeidet. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Ei anna
side ved det å vera stor for Gud er truskapen. Ver tru til døden, sa han til
folket i Smyrna, Åp. 2, 10. Ja, det å vera tru over lite er stort for Gud. Av
hushaldarar krevst det at dei er true, skriv Paulus. 1. Kor. 4, 2. Det tyder at
me gjer det Gud har vist oss og er nøgde med den plassen i livet. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Vågar me
å tru på Jesu ord og leva etter det? Då søkjer me ikkje høge stillingar her på
jorda, men lever i det stille og utfører dei ferdige gjerningane me møter. Ef.
2, 10. Men i alt skal me leva i tanken på Guds nåde. Alt er ufortent og gave
frå Gud. Det var ei tysk grevinne (Elisabeth Ludämilia 1640-72) som skreiv
songen: <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="color: purple;">”Jesus, Jesus, ham alene står mitt hjertes lengsel til. <o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="color: purple;">Det forplikter til det ene: At jeg vil hva Jesus vil, <o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="color: purple;">så i ham jeg glad og mild, roper: Herre, som du vil.”<o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Lat det
vera livet vårt. </span>Amen. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="color: purple; font-size: 16.0pt;">300) Jesus er konge.<o:p></o:p></span></b></div>
<h3>
Mat 21, 1-9: <o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Her les me om Jesu inntog i Jerusalem på Palmesøndag. Han brukte eit
esel som ridedyr. Då vart han hylla, med palmegreiner som ein konge på den
tida. Folket ropte: Hosianna, som ei hylling og ei bøn til kongen. Det tyder:
Hjelp! Frels! <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Eit profetord vart då oppfylt, v. 4-5. Sakarias 9, 9 talar om ein konge
som skal koma, og det vart oppfylt på Jesus. Han er Messias, Frelsarkongen frå
Gud. Han er både konge og frelsar frå synd. Dette viser at Bibelen er nøyaktig
i profetien. Eselet er uttrykk for kor liten og ringe han var. Kva slags konge
ville ri på eit slikt dyr? Dei brukte hestar. Her ser me fleire sider ved
Jesus:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">1. Jesus vart fødd i
Betlehem.</span></b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Og han kom i rett tid, ”i tidens fylde”; Gal. 4, 4. Då låg alt til
rette for at Gud skulle gripa inn på denne måten. Han hadde gjort det på andre
måtar før i GT. Og hendinga var til og med førebudd i heidningland ved
vismennene. Dei kom og spurde: Kor er jødekongen som nå er fødd? Mat. 4, 4.
Difor vart Herodes redd – barnet kunne vera farleg!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Staden var Betlehem. Han kom til verda i eit uthus, ein stall og ikkje
eit slott. Og det viser at han vfar eit lite og ringe barn her i verda. Det såg
fattigsleg ut, og det særleg med tanke på at jødane på hans tid venta ein
politisk herskar som skulle fria dei frå romarane. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Men: <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<i><span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">”Det lille barn i Betlehem,
han var ein konge stor,<o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i><span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">som kom frå himmelen lyse
slott, ned til vår arme jord.” <o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Mange har forakta han av denne grunn. Jesus var ikkje slik me tenkte
han skulle vore. Men Jesus var ein hjartekonge som både vil gje oss eit nytt
hjarta og å styra livet vårt. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">2. Jesus kjem som konge til
oss.</span></b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Han lovar oss ikkje ytre prakt og rikdom når me vert kristne. Jesus sa
til farisearane ein gong dei spurde om kva tid Guds rike skulle koma: ”Guds
rike kjem ikkje på den måten at ein kan sjå det med augo… Guds rike er inni
dykk” (Luk. 17, 20-21). Og hjå Pilatus sa han: ”Mitt rike er ikkje av denne
verda… Til det er eg komen til verda, at eg skal vitna for sanninga” (Johs 18,
36.37). <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Då Jesus byrja å tala offentleg, sa han at Guds rike var kome nær (Mat.
4, 17). Guds rike var altså Jesus – då han kom, var riket der. Det er når me
tek imot han, at me får del i dette Riket, jfr. Johs 1, 12. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Jesus vil med andre ord inn i hjarta og omskapa oss innanfrå. Det hende
då me vart frelste. Då flytte Jesus inn. Og det held han på med i kvar einskild
nå. Det er ei side ved helginga. Kristendomen er slik at ”ved trua reinsa han
hjarto deira” (Apg. 15, 9. Og nå vil han leva i oss. Jfr. Rom. 14, 9. (Elles er
ordet om helging så stort, at me kan ikkje ta opp alt her.) <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">3. Misjonen høyrer med her.</span></b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Folkeslaga kjenner ikkje frelsa av di dei ikkje kjenner Jesus. Difor må
me forkynna Jesus Kristus for folket. Dei som tek imot han kor dei så bur, får
Jesus som konge i hjarta. Eit nytt liv tek til, og det vil merkast på den
staden dei bur. For Jesus er konge. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">I v. 3 seier Jesus til læresveinane: Når dei finn eselet, skal dei
seia: ”Herren har bruk for dei.” Slik er det med oss alle. Kven andre kan han
bruka, enn sine eigne læresveinar? <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Så gjeld misjonsbodet framleis. Han sa me skulle gå ut i heile verda.
Alle folk må få høyra det, for alle er skapte av Gud og elska av han. Kristus
døydde for alle. Guds eige kongerike skal nå ut over heile verda. Det skjer
heller ikkje politisk, men ved å ta imot evangeliet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">4. Jesus kjem att.</span></b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Då kjem det endelege Gudsriket
på jord. Og me ventar på det nå. Eit par ting
skal me minna om her:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">a) Jesus kjem ned i lufthimmelen og kallar alle sin til seg. Det var
dei som hadde Jesus som konge i hjarta. Dei døde som trudde på Han vert med
saman med alle dei som er på jorda på den tida. Men berre dei vert henta opp
til himmelen. Det stor spørsmålet då er om me er rede?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">b) Så opprettar han sitt fredsrike på jorda, då djevelen skal verta
bunden for tusen år, Åp. 20, 2ff. Då skjer det som Åp. 19, 16 seier: Jesus er
konge over kongar og herre over herrar. Me veit ikkje mykje om korleis det blir
på jorda i denne tida. Men Jesus skal styra – og då må det bli godt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Då skal Lammet sigra over alle fiendar for godt, Åp. 17, 14. Og etter
det kjem herlegdomen og æva på jord. Då er det berre eit spørsmål som står att:
Kor skal du vera då? Ennå i dag er porten til himmelen open, og du kan koma
inn. Frelsa er av nåde, gratis for Jesu skuld. Kom medan det er nådetid! Amen. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 13.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">299) Bryllaup.<o:p></o:p></span></b></div>
<h3>
<span lang="NO-NYN">Mat. 22, 10-15.<o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Jesus har
tala om kongesonen sitt bryllaup, og det var ein stor fest. Sjølvsagt tala
Jesus også i bilete. Det er himmelriket som er likna med dette, seier han. Alt
var ferdig, det galdt å koma med der i rett tid og med rett drakt. I desse orda
finn me nokre store sanningar for Guds rike. Me vil anvenda orda her om oss.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">I. NÅ er nådetida.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Gud
kallar på menneska, og alle kan koma, v. 10: Tenarane gjekk ut på vegane og
fekk saman alle dei fann, står det. Spørsmålet er då om du let deg finna av
Jesus? <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Huset
vart fullt av gjester. Det var ingen ledig plass att der. Når det skjer, er det
tid for Jesus å koma att. Jes. 55, 6. Nå er tida for å søkja Herren, nå kan du
finna han. 2. Kor. 6, 2 som er sitat frå Jes. 49, 8. Nå er nådetida og
frelsesdagen. Har du nytta han?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">II. Ein dag er alt slutt.</span></b><span lang="NO-NYN"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Då kjem
Lammet sitt bryllaup og seinare dommen. </span>Men Guds ”menighet” er alt her
på jorda, og kongen kjem på vitjing nå. <span lang="NO-NYN">I den ytre kyrkja er det både sanne truande og hyklarar. I det ytre ser
dei kanskje like ut, men korleis er det i hjartelivet. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Gud skal mønstra si hær, Jes. 13, 4. Han har skarpe augo så
ingen kan lura han. Difor ser han om me har det rett med Gud. Det er alvor når
Han ser på oss og vårt kristenliv. <span lang="NO-NYN">Hyklaren har ingen plass i himmelriket. Det er berre for Guds reine
born.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">III. Korleis kom du inn?</span></b><span lang="NO-NYN"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Kongen
møtte ein utan rette klær og spurde: Korleis er du komen inn her? Då fekk han
ein tilstoppa munn, Rom. 3, 19. Ingen av oss har noko å forsvara oss med i ei
slik stund. Og spørsmålet er viktig: Korleis kom du inn i den truande
forsamlinga på jord? Vart du fødd på nytt på bibelsk vis, eller kom du med i
flokken utan syndserkjenning og tilgjeving? <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Skrifta
talar om trua på Jesus som den einaste vegen inn i riket. Her gjeld inga
gjerning eller eigne offer. Guds rettferd får me ved tru på Kristus, utan lovgjerningar.
Det er rett bibelsk tale. Rom. 3, 22. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">IV. Utafor.</span></b><span lang="NO-NYN"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Han som
ikkje hadde rette klær, vart bunden og kasta utanfor i mørke. Det er
fortapinga. Det er unyttig å vera ein kristen i namnet utan å vera frelst ved
Jesu død og blod. </span>Berre det er vegen til himmelriket. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Om han kom nå i denne stund – ved døden eller ved si
atterkome – var du rede? Ennå er det nådetid. Kom difor til Jesus med di synd,
og han gir deg den reine kvite drakten. Det er Guds eiga rettferd, og den held
i liv og æve. <span lang="NO-NYN">Jesus kjem i
den timen me ikkje tenkjer, plutseleg og uventa. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Amen. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 14.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">298) Som ei høne.<o:p></o:p></span></b></div>
<h3>
<span lang="NO-NYN">Mat. 23, 37.<o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Jesus er
komen til siste del av livet sitt. Han går mot Jerusalem og Golgata. Der skal
frelsesverket gjerast ferdig. Han har tala med leiarane mellom jødane, og i
dette kapitlet har han vore streng. Han har kalla dei hyklarar og blinde
rettleiarar. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Det er
likevel sorg i røysta og hjarta hans. </span>Nå seier han: Jerusalem,
Jerusalem! <span lang="NO-NYN">Det er ein
direkte tiltale til dei som høyrde han. Inntrengande og mjukt vil han minna dei
om grunnen til at han kom. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">1. Eit siste kall.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Ein siste
anklage og påminning om korleis dei var: Hugs på fortida di, kva har fedrane
gjort mot profetane? Dei slo dei i hel og steina dei. Me veit frå Det gamle
Testamentet at mange profetar fekk motbør og måtte tåla vondt. Til sist slo dei
også Guds Son i hel. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">2. Mange gonger.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Jesus
ville samla folket til Gud og frelsa. Det hadde han prøvd ofte. Heile livet han
svar ei slik teneste. Han tala til dei mange gonger, og han gjorde store under
så dei skulle skjøna han var Gud. Hadde dei berre visst det då han kom siste
gong til Jerusalem, men også då var det skjult for augo deira. Luk. 19. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">3. Som ei høne.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Han
samanliknar seg med ei høne med kyllingar. Når faren kom til dei, samla ho dei
kring seg og gøymde dei under vengene sine. Slik ville Jesus også vera frelsar
for folket. Det var ikkje han det stod på. For hjå han er det ly for kvar ein
som kjem. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Dette har Gud vist gjennom hele GT. <span lang="NO-NYN">Han tok seg av sitt folk med stor kjærleik og
omtanke. Men var forherda på ulik måte. Men dei gløymde Gud og rekna ikkje med
han. Folket var opptekne av tinga i denne verda, og dei vende seg til og med
til avgudane i landet og dyrka dei. Herren prøvde gong etter gong å samla dei
om seg og fortalde dei gjennom profetane det var til det beste for folket. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">4. Viljen.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Det
fatale var at folket ikkje ville. Ein og annan fylgde han og tok imot. Men
ikkje den store flokken og dei fleste av leiarane og dei lærde. Unnataket er
t.d. Nikodemus. Johs 3. Og når nokon seier nei til Jesu frelse, er det inga
anna von. Eit anna døme er gamle Simeon i Luk. 2, 25ff. Han var av dei som
venta på Israels trøyst, står det.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Slik ser
me det skjer i vårt land og folk nå. Mange seier nei og bryr seg ikkje om Guds
rike. Då går dei ei evig fortaping i møte. I Noreg har me sett det mange gonger
i soga vår. Potet-prestane hadde gode tider, og folk ville høyrad ei. Dei tala
nært og praktisk og enkelt. Slik tale kan lata seg høyra til alle tider. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Den som
skal gå med Guds bod vil få trongare tider. Det fekk Hans Nielsen Hauge då han
stod fram ikr. 1797 og bad folket venda om frå syndene sine og be til den
einaste Gud. Seinare har mange fått oppleva det. Somme var trufaste i tenesta
og slo ikkje av på kravet, medan andre var ”snillare” med åra og tala ofte det
folk ville ha. Men det var ikkje Guds plan. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Korleis
er det med deg – har du sagt ja? Ennå står han og bankar, men det kjem ein
siste gong. Då er det for seint. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div style="border: solid windowtext 2.25pt; mso-element: para-border-div; padding: 1.0pt 4.0pt 1.0pt 4.0pt;">
<div class="MsoNormal" style="border: none; mso-border-alt: solid windowtext 2.25pt; mso-padding-alt: 1.0pt 4.0pt 1.0pt 4.0pt; padding: 0cm;">
<b><span lang="NO-NYN" style="color: #339966; font-family: "Elephant","serif"; font-size: 16.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">297) Som Noahs dager var. <o:p></o:p></span></b></div>
</div>
<h3>
<span lang="NO-NYN">Mat. 24, 37-39.<o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Jesu
første komme er enn noenlunde godt kjent i landet vårt. </span>De fleste har i
alle fall hørt om ham og kjenner konturene av Jesu liv. Det er historisk og
vårt eneste håp. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men Jesus talte også om sitt andre komme. Tida for den
nærmer seg med raske steg, selv om det nøyaktige tidspunktet er totalt ukjent
for oss. Bare Gud i himmelen kjenner det klokkeslettet. Vers 36. Ikke en gang
Jesus Kristus visste det i sitt jordeliv, Mark. 13, 32. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men Jesus har gitt oss noen tegn i tiden før hans komme.
Etter Jesu ord kan han rett og slett ikke komme før. Han drøyer lengst mulig,
for å frelse flest mulig. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Her trekker han fram en historie som jødene kjente godt – og
som vi også kjenner – om Noah og arken, og om Lot, Luk. 17, 28-30. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Som Noahs dager var,
slik skal menneskesønnens komme være. </i>V. 37. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Om alle sine ord sier
Jesus ganske sterkt: Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri noensinne
forgå,</b> v. 35. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da gjelder det også ordene om Jesu gjenkomst. Det hjelper
lite om folk nekter å tro det. Dagen kommer likevel! Jesus vil være her enda en
gang.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og da skal tida ligne på Noahs tid. Hva særmerket den? Det
kan vi lese om i 1. Mos. og her i evangeliet. Jesus har fortalt oss om det.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>1. DAGLIGLIVET.<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Først: de var opptatt
av dagliglivet</b>, det jordiske arbeidet, v. 38. I og for seg er det ikke noe
galt i det. Men når det blir selve hovedsaken, blir det en giftpil i sjela. Det
er her djevelen har funnet et godt triks: Ved vår høye levestandard og utpreget
materialisme har lurt millioner mennesker i Vesten til å tro at det er selve
livet. La oss ete og drikke, sa de i Korint. 1. kor. 15, 32. Og så glemte de
Gud. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det er det vårt folk har gjort. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
De åt og drakk, står det. De levde sitt daglige og vanlig
liv – uten å tenke på Gud. Slik oppførte den rike bonden seg også, i Luk. 12.
Men Jesus advarte Satan og sa: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert
ord som går ut av Guds munn. Mat. 4, 4. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Dernest: de tok til ekte og gav til ekte. Familien som er
villet av Gud, kan bli en stor hindring for Guds rike. Det forklarer Jesus også
i Luk. 14, 20: En hadde tatt seg en kone, og <i>derfor</i> kunne han ikke komme. Det fineste på jord kan bli en stengt
himmeldør. Er det slik du lever?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>2. Synd.<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Dernest: Det var en
syndig slekt.</b> 1. Mos. 6, 5 og 11-13. Menneskene levde i synd, stor synd og
grov synd – og ”uskyldig” synd. For alt som stenger for Gud, er synd, selv om
det ser uskyldig ut. ”Menneskenes ondskap var stor på jorden,” står det. ”Alle
tanker og hensikter i deres hjerter var onde hele dagen lang.” <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Det er ikke en
beskrivelse av et gudfryktig hjerte. Det er hedenskapet. <o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jorden var fordervet i Guds øyne, den ble full av vold, v.
11. Alt kjød hadde fordervet sin ferd på jorden, v. 12. Her var det ikke mange
unntak. Det var blitt normalt å synde, og derfor kom det en stor og tung dom:
Vannflommen. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I Rom. 1, 29-32 får vi en annen slik beskrivelse av
hedenskapet i Romerriket. Den begynner slik: De er fulle av allslags urett,
umoral, griskhet, ondskap osv. Avsnittet slutter slik: De gjør ikke bare slikt
selv, men de holder også med dem som gjør det. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Slik er alltid verden
når den får slippe seg løs. Og stakkars den kristen som lever der og våger å
heise rent flagg.</b> David forteller oss litt av grunnen til det, Salme. 51,
5: Jeg er født i misgjerning. I Salme 58,4 er det et lignende ord: De ugudelige
er frafalne siden de satt på mors fang. De som taler løgn, farer vill fra mors
liv. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Vi kom til verden som
fortapte syndere. Og folket kommer til å dø slik, om de ikke blir frelst ved
Jesu blod. Noe enklere enn det duger ikke. Synden er grusom og stor, og vi
trenger en skikkelig stor frelse. <o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Bibelen kaller dette naturlige menneske for kjøtet. Og det
kan ikke og vil ikke gjøre Guds vilje. De setter tvert imot sin ære i sin skam,
Fil. 3, 19. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Hvordan er det nå?</b>
Er det noe som ligner på Noahs tid i våre dager? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Folk har alltid syndet. På den måten er det ikke noe nytt.
Men etter hvert har vi sett at folk blir mer preget av synden enn noen gang
før. Og mon ikke vi ser noen nye tegn just her.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Ungdommen blir <b>stadig
yngre</b> når de synder. Det som i eldre tid var en litt farlig lek med
”epleslang” osv, er det blitt brutalt og grovt. Barn ned i 11-12års-alderen er
med på det voksen ungdom gjorde før. De drikker seg fulle, eksperimenterer med
sex, driver med ran og innbrudd. Jeg mener selvsagt ikke at alle gjør dette.
Men det er tendensen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Synden blir stadig <b>frekkere
og grovere</b>. De ser vi f. eks. på TV, som kan gi et godt bilde av vår tid.
Der flommer det over av fylleselskap, hor, mord og ran. Det er blitt
underholdning for mange mennesker. Og der slipper ikke Guds Ånd så lett til. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Pengegriskhet</b> er
synd. Vi får det inntrykk at svært mange strever i dag etter mer av alle ting.
Og da trenger de penger. De arbeider seg nesten i hel for å holde tritt med
naboer og slekt. For noen blir det så tyveri og underslag. Vi ser mer og mer av
det: Ansatte i butikker stjeler (ikke alle!), rikfolk stjeler, og ledere gjør
underslag i millionklassen. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Pornoindustrien har aldri hatt bedre dager, det samme
gjelder narkoomsetning. Alt er med på å ødelegge folket. At så mange er hektet
på dette, viser syndens makt og kraft i menneskesinnet. – Og mange flere ting
kunne nevnes.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Et annet særtrekk skal med her: <b>Skammen</b> over å synde <b>er
borte</b>. Frekkheten har det som sin frukt. Noen kulturledere og politikere
har lenge arbeidet for å avskaffe den. For skam er jo besværlig. I vår ungdom
rødmet vi av den. Nå skryter folk. –Og den verste synd er egentlig at de vraker
Jesus – redningsmannen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vi har lov til og rett til å gjøre det vi vil. Andre skal
ikke bry seg. Det er parolen. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Hvorfor sier vi dette? Er det noe å dra fram? Er det ikke
bedre å være positiv? Ja, slik taler de som ikke forstår alvoret i tida. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vi må si det fordi vi har kort tid igjen. Jesus kommer snart
til jord. Vi står ved avslutningen – så mange tegn tyder på det. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>3. Guds vilje.<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b>En likhet er også
dette: Guds vilje var kjent, og evangeliet var altså forkynt for folket.</b>
Noah fant nåde for Gud. Han var lysstrålen blant menneskene der. Tenk, midt i
dette syndefordervet levde det én familie – som Gud så med velbehag til. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Peter må ha fått en åpenbaring fra Gud da han skrev sitt
andre brev, kap. 2,5. Der kaller han Noah en rettferdighetens forkynner. Mens
han bygde på arken, gikk han i sine fristunder bort til folket som betraktet
arbeidet og lo av det. Og han sa: Det kommer en vannflom, en Herrens dom over
jord. Men jeg bygger en båt, og alle som blir med der, blir berget. I 120 år
drev han på med dette. Men folket bare lo. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I Norge er det 1000 år siden evangeliet kom til våre kyster.
Og hele denne tida har evangeliet blitt forkynt. Noen ganger var det nok
skrøpelig, men Guds ord ble likevel lest over hele landet. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og fremdeles ler folk. Det bryr vi oss ikke om, sier de. Vi
har annet å bestille. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Så fortsetter evangeliet å lyde utover jorden. Det skjer ved
sendebud, radio, kassetter og TV og internett. Folk kan høre hvis de vil. Nå er
det et nettverk som dekker hele jordkloden der Guds ord lyder. Det har aldri
skjedd før. Og det er et tegn på Jesu snare lomme. Er du rede?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>4. Arken.<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b>Som den siste likhet
her, er at arken var ferdig før flommen kom.</b> Der var altså en mulighet til
å bli frelst. Dommen trenger ikke komme overrasket over noen. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da alt var klart, sa Herren til sin venn: Gå inn i arken, 1.
Mos. 7, 1. Og han var lydig og gikk. Og Noah ble berget. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Slik vil det gå i den siste tid. Bare de som er lydige mot
kallet og tror på frelseren, blir berget til slutt. Da står det: De visste ikke
av det før vannflommen kom, Mat. 24, 39. De hadde ikke skjønt alvoret.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Brått, plutselig, uventet og overrasket kom vannet. I 40
dager regnet det, og vannet steg over alle fjell og hauger – 7 ½ meter over den
høyeste toppen. Inne i arken var 8 personer og mange dyr. Da lukket Gud selv
døra. Da kan ingen åpne den mer. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da spørs det ikke etter, min venn, om du er døpt,
konfirmert, er en snill og grei person, om du går på møte og gudstjeneste eller
ofrer mye til de fattige og misjonen. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da gjelder bare dette: Er du frelst av nåde? Det betyr at du
tror på Jesus som din eneste redning fra det dype helvete. Du bygger på Kristi
stedfortredende død på korset – uten e eneste gram av gode gjerninger. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Ennå er døra åpen. Jeg vil gjerne stå ved sida av døra og
rope til deg: Kom! <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Var du inne om han kom i sky nettopp nå? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
---<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<h3>
296) Jesus kommer igjen!<br />
Mat. 24.<br />
.<o:p></o:p></h3>
<div style="margin-bottom: 12.0pt;">
Jesus taler om <span class="blsp-spelling-error">framtida</span>
og knytter det til samtida, for at folk skal forstå bedre. Han taler om mange
ting som folk da og nå kjenner noe til. Det er den gode pedagogiske regelen om
å gå <span class="blsp-spelling-error">fra</span> det kjente til det ukjente.<br />
.<br />
Folk har alltid vært interessert i <span class="blsp-spelling-error">framtida</span>.
Tenk om vi visste hvordan det vil bli, sier noen. Ja, er du så sikker på at du
vil vite det? Det er jo ikke bare gode ting som ligger i <span class="blsp-spelling-error">framtida</span> for oss. Kan hende vi skal oppleve
tunge og vanskelige dager. Vi du gruble over det på forhånd?<br />
.<br />
Likevel - folk er interesser. Det ser vi av alle spåkoner, horoskop og science
fiction. De betaler mange penger for å <span class="blsp-spelling-error">få</span>
vite litt, og de <span class="blsp-spelling-error">får</span> helst høre noe om
lykke og mange penger.<br />
.<br />
Jesus sier ikke det. Han er realist og sier tingene som de er. Skal vi ikke tro
på ham?<br />
.<br />
En profet spurte: <span style="font-size: 15.5pt;">Vekter, hvor langt på natt? </span><span class="blsp-spelling-error">Jes</span>. 21, 11. Og det har vi grunn til å spørre
om.<br />
.<br />
Jesus sier her at vi skal vite noe. Han har gitt oss tegn på sitt komme. Det er
ting som MÅ skje før han kommer. De skal vekke de sløve og sovende og holde
Guds barn i <span class="blsp-spelling-error">forventning</span>. Dagen og timen
vet ingen, og vi skal ikke vite det. Da kunne vi enda mer bli <span class="blsp-spelling-error">fristet</span> til sløvhet, om vi visste det var
lenge igjen.<br />
.<br />
Men vi skal skjønne <b>tida og <span class="blsp-spelling-error">tidsånda</span></b>.
de er indikatorer på om vi lever i den siste fasen i den siste tid. Det er som
med en avis. Den har overskrifter og bilder og utropstegn. Er det virkelig fare
eller katastrofer, blir overskriftene STORE. Slik er det f. <span class="blsp-spelling-error">eks</span>. når krigen kommer og når <span class="blsp-spelling-error">freden</span> inntreffer.<br />
.<br />
<span style="color: #cc0000; font-size: 15.5pt;">Hva er så hovedoverskriftene i vår
tid?</span><br />
.<br />
Jeg tror at de viser at Jesu komme er nær. Det er ikke et enkelt tegn som er
avgjørende, men alle tegn skal peke i samme retning. Da er tida nær.<br />
.<br />
<span style="font-size: 15.5pt;">1. KRIG.</span> Ett av tegnene er krig, Mat. 24,
6-7. Folk skal høre om kriger og rykter om krig. Og det skal være i stort
format: folk skal reise seg mot folk og rike mot rike. Det er ikke stammekriger
eller mindre trefninger. Det er storkrig der hele land er involvert. Og ordet
krig står i flertall: det vil bli mange, store kriger der hele nasjoner kjemper
mot hverandre.<br />
.<br />
Nå har vi hatt to store verdenskriger på 1900-tallet. Både før og etter den har
det stadig vært krig i verden. I en statistikk stod det at det hadde vært krig
hvert år siden 1899, samt 300 kriger de siste 300 år.<br />
.<br />
Verden er en usikker plass å leve i. Det er som på en vulkan. Midt-Østen er ei
kruttønne, og vi ser krigen i flere muslimske land nå enn før.<br />
.<br />
Det er sant som Daniel skriver: <b>"Inntil enden er det krig,"</b> <span class="blsp-spelling-error">Dan</span>. 9, 26 (NB). Albert Einstein sa <span class="blsp-spelling-corrected">en</span> gong: I <span class="blsp-spelling-corrected">en</span> fjerde verdenskrig vil de kjempe med
stein og klubber. Så totalt ødeleggende vil den tredje verdenskrigen bli. Det
var atommakten han var redd for.<br />
.<br />
Jo, dette tegnet er godt oppfylt, og vi <span class="blsp-spelling-error">får</span>
nok se mer til krigen.<br />
.<br />
<br />
<b><span style="font-size: 15.5pt;">2. Naturkatastrofer</span></b>, v. 7b. Dette
ligger egentlig utenfor menneskenes vilje og makt, hvis vi ikke trekker inn
miljøkatastrofer og ulike menneskeskapte ulykker.<br />
Her taler vi om at jorda skal komme i bevegelse, selve <span class="blsp-spelling-error">fundamentet</span> for liv vil røre på seg. Det er
tale om jordskjelv og hunger og annet som tar liv.<br />
.<br />
I 1977 var det et jordskjelv i Kina som var det største i vår tid, med 800.000
døde uoffisielt. I det 19. århundre var det 700 jordskjelv. I Iran i 1990 mente
man at 25.000 var omkommet i det nordlige Iran, og i Teheran ble 100.000 skadd
i skjelvet. I 1976 var et like stort skjelv i Iran med like mange døde. I
Armenia i 1988 døde omtrent like mange. I mai 1927 omkom 200.000 i jordskjelv i
Kina.<br />
.<br />
Slik kunne vi regne opp tallene, se Dagen 22. juni 1990.<br />
.<br />
Hungersnøden er også stor. 1/3 av verdens befolkning lever på sultegrensa, og
mer vil det bli. Det gjelder særlig Afrika, men det kan lett ramme andre
områder også. Det øker i tall og intensitet.<br />
.<br />
Alt dette er varsel, og fødselsveer. Ytre ting og tegn skal fortelle alle at vi
står foran noe alvorlig. Vi som leser vår bibel, vet det. Det har vi sett i
Guds ord. Men mange i verden leser bare romaner og ukeblad, ikke ordet <span class="blsp-spelling-error">fra</span> Gud. Naturkreftene skal vekke oss og vise
at klokka er nær tolv. Naturen er domspredikant. Tenk om folk ville lytte - til
det ytre tegn og sette det sammen med bibelske tegn.<br />
.<br />
Men det kommer verre ting.<br />
.<br />
<b><span style="font-size: 15.5pt;">3. Åndelig mørke over folket</span></b>, v.
4-5 og 10-12.<br />
Det er den tredje dimensjon i livet. Vi er ikke dyr eller maskiner, vi er Guds
skapninger med ånd og sjel. Dette har med vårt forhold til Gud å gjøre. Gud er
lys og verden er mørke.<br />
.<br />
I mørke ser vi ikke og kan lett gå oss vill. Da er det også lett for andre å
lede oss vill. I mørke har vi ingen faste punkt å holde oss til og orientere
oss ut <span class="blsp-spelling-error">fra</span>. Derfor vet vi ofte ikke hvor
vi er i mørke.<br />
.<br />
I denne situasjonen sier Jesus: Det skal komme falske <span class="blsp-spelling-error">messiaser</span> og predikanter og føre folk vill.<br />
.<o:p></o:p></div>
<div style="margin-bottom: 12.0pt;">
De falske lærere har <span class="blsp-spelling-error">igrunnen</span> lett spill i mørke. <span class="blsp-spelling-corrected">Hvis</span> folk ikke er kjent og vet hvor de er,
går de ofte der lederne går.<br />
.<br />
Men tenk om lederne ikke har det rett? Tenk om de selv er grepet av <span class="blsp-spelling-error">tidsånda</span> og sløvheten og en lett og billig
tro? Da blir du lett ledet vill om du følger dem.<br />
.<br />
Mange falske profeter skal komme. Og mange skal la seg lede ut i villfarelse.
Er du en av dem? Eller vet du hvor du er?<br />
.<br />
Noe av det slike ledere gjør og <span class="blsp-spelling-error">forkynner</span>,
er:<br />
- <b>De sår tvil på Bibelens ord.</b> Det skjer både av lek og lærd. En eksamen
betyr i slike tilfelle ingen ting. Teologiprofessorer står <span class="blsp-spelling-error">fram</span> og leder folk vill. Biskoper er ikke
hyrder men leiesvenner. De forsvarer folk som lever i synd og hjelper dem til å
synde. <b><span style="font-size: 15.5pt;">Kan du tenke deg at Jesus ville gjort
det?</span></b> Eller Paulus eller Johannes?<br />
Vår farligste sykdom i vår tid er nettopp dette: Bibelen er ikke lenger
autoritet! Vi har selv overtatt den rollen. Nå står intellektet og forstanden i
høysetet.<br />
.<br />
Da må det gå galt.<br />
.<br />
<br />
- Her er mange <b>sekter og samfunn</b> som
er spesialister på spissfindigheter, men <span class="blsp-spelling-error">forkynner</span>
lite eller ikke det gamle ordet til <span class="blsp-spelling-error">frelse</span>:
Jesu blod og Guds nåde. Og det skjer fordi de viser ikke folk at de er syndere
og behøver en radikal omvendelse.<br />
- <b>Humanetikerne</b> er en <span class="blsp-spelling-error">forfinet</span> utgave av dette som pryder seg med en
vakker moral. Det fører ikke <span class="blsp-spelling-error">fram</span> - de
er ugudelige i rett betydning. De har klippet Gud ut av menneskesinnet og all
lære i skolene. Da går det galt.<br />
- <b>Satandyrkelse</b> og <span class="blsp-spelling-error">djevletilbedelse</span> øker, og tilhengerne blir mer
aggressive. Både <span class="blsp-spelling-error">hedningesamfunnet</span> og
andre radikale grupper som lever uten Gud, hører med her. De har vært relativt
snille mot kristne og vanlige folk, men det skal ofte lite til for å provosere
dem.<br />
- <b>Et sosialt evangelium</b> har alltid
vært en djevelsk snare. Det høres så besnærende ut: Vi må jo hjelpe folk, det
nytter ikke å <span class="blsp-spelling-error">forkynne</span> evangeliet for
tomme mager, heter det gjerne. Det har vært kjent i USA, men brer seg utover
hele verden. Tanken sniker seg inn: det første må jo være å hjelpe folk til å <span class="blsp-spelling-error">få</span> mat og trygge, gode kår. Da hender det så
ofte at evangeliet og nåden blir glemt og borte.<br />
- <b>Pluralismen</b> har vært på <span class="blsp-spelling-error">frammarsj</span> lenge, og den har <span class="blsp-spelling-error">fått</span> godt <span class="blsp-spelling-error">fotfeste</span>
i vår tid. Den blir <span class="blsp-spelling-error">forkynt</span> også i vårt
land. Hovedtesen er at alt er like godt og like sant. Derfor må jeg <span class="blsp-spelling-error">få</span> tro slik jeg vil og leve slik jeg vil. Da
er steget kort til å tolke himmelen som et godt liv her på jorda. Er alt like
godt, blir den gamle <span class="blsp-spelling-error">løgna</span> sann: Enhver
blir salig i sin tro.<br />
.<br />
Det er vranglære.<br />
.<br />
Her hører mange andre ting med, som homofili, abortlov (drap av <span class="blsp-spelling-error">foster</span>), familielovgivningen, den nye,
kommende felleslov for ektefolk og andre samlevende og partnerskap. Den
liberale teologi ligger i bakgrunnen og må ta sin del av ansvaret for
utviklingen. Lovløshetens hemmelighet er alt virksom, skrev Paulus. 2. <span class="blsp-spelling-error">Tes</span>. 2, 7. Her gjelder lovløshet først og <span class="blsp-spelling-error">fremst</span> <span class="blsp-spelling-error">fra</span>
Guds lov, men også <span class="blsp-spelling-error">fra</span> samfunnet der
dets lover stemmer med Guds lov og ord.<br />
.<br />
Det er bare en vei til himmelen, det er Jesus. Alle andre går fortapt.<br />
.<br />
Det er vår sorg, vår nød, våre tårer - og arbeidet vårt.<br />
.<br />
-- Paulus skriver til galaterne om et annet evangelium og i 2. Kor. 11, 4 om en
annen Jesus. Der er ikke noen annen virkelig Jesus eller virkelig evangelium.
Men noen mennesker dikter opp en Jesus og et "godt" budskap. Derfor
blir dette egentlig en innbilt Jesus og et menneskeskapt budskap. Hva hjelp er
det i det ved de evige spørsmål?<br />
.<br />
Vi som prøver å holde oss til Bibelen, må si ut <span class="blsp-spelling-error">fra</span> det vi har lært der: Bare Bibelens Jesus
og hans kristendom er sann og kan hjelpe oss i vår sjelenød.<br />
.<br />
Ta derfor Bibelen nøye, les og tro den. Jesus er verdens lys. Da finner du <span class="blsp-spelling-error">fram</span> midt i det tykkeste mørke i denne verden.<br />
.<br />
<b><span style="font-size: 15.5pt;">4. Trengsel.</span></b><br />
.<br />
På grunn av motstanden mot de kristne og det kristne budskapet, vil det komme
trengsler og forfølgelse. Det er en naturlig utvikling eller følge av det
åndelige mørke som kommer på den siste tid. I Mat. 24, v. 9 og 21-22 er dette
tegnet notert. Det kan komme på ulik møte, men målet er hele tiden å utrydde
det genuine kristne budskapet. Og da må de kristne selv utryddes. Det er jo de
som bærer budskapet fram.<br />
.<br />
Og det vil øke i omfang jo nærmere vi kommer endens tid. Og det vil særlig gå
ut over de som tar Bibelen og den kristne tro på alvor. Det vil ikke bli så
lett å leve som sann kristen i framtida.<br />
.<br />
Djevelen raser, og han vil hindre at evangeliet utbrer seg over hele verden.
Derfor er han motstander også av sant misjonsarbeid. Han er ikke imot
opplysning og helsearbeid eller hjelp i nøden. Djevelen kan støtte mange fine
prosjekt. Men ikke sann kristendom. Han vil ikke at vi skal tro og lære at
Bibelen er Guds ord - og at det er det eneste Guds ord i vår verden.<br />
.<br />
I Dan. 12, 1 leser vi: Det skal komme en trengselstid ... Selv om kommunismens
tid ser ut til å være slutt i mange land, er ikke motstanden mot kristendommen
slutt. Vi har den her fremdeles. Vi har sett eksempel på forfølgelse i
Sovjetunionen, Kina, Etiopia og Øst-Europa.<br />
.<br />
Nå hører vi stadig om fengsling og sterk mot stand mot kristne i muslimske
land. Det kan vi ikke komme bort fra. Islam vil etter sitt vesen gjøre hele
verden muslimsk. Den driver misjon - om enn på en annen måte enn de kristne.
Den vil erstatte kristendommen med Islam, slik den gjorde i f. eks.
Nord-Afrika. Dermed er det selvsagt at den er anti-kristelig. (At mange
muslimer i hverdagen er hyggelige mennesker, en en helt annen sak.)<br />
.<br />
Står det noe sted skrevet at Norge skal gå fri en slik forfølgelse? Nei. I v. 9
sier Jesus: alle folk. I den store trengsel i endetida vil alle mennesker
oppleve motstanden. Da spørst det om vi alle har bygt vårt trosliv på sandgrunn
eller på klippen.<br />
.<br />
Sanden i timeglasset holder på å renne ut. Tida nærmer seg.<br />
.<br />
<b><span style="font-size: 15.5pt;">5. Misjon.</span></b><br />
<br />
I v. 14 får vi et sterkt tegn: Evangeliet om riket skal forkynnes over hele
jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag. <span style="font-size: 15.5pt;">Og
da skal enden komme.</span><br />
.<br />
Misjon er altså et sikkert tegn på endens tid. Misjon er å framskynde Guds dags
komme, 2. Pet. 3, 12. Når alle har hørt evangeliet eller hatt muligheten til
det, da kommer Jesus.<br />
.<br />
Det står ikke at alle skal tro. Og alle mennesker kommer ikke til å bli
kristne. Slik taler Guds ord. Men alle folkeslag skal ha anledning til å høre
og komme. Evangeliet skal forkynnes til et vitnesbyrd for alle folk. Her menes
ikke hver enkelt individ, men et folk som folk eller folkeslag. Ordet for folk
på grunnteksten er ethnesin (flertall), som ikke brukes om enkeltindivider. Det
betyr en folkegruppe, en nasjon, slik som det norske folk. De som studerer
dette nøyere, er nok ikke enige om hvor grensene går for et folk alltid.<br />
.<br />
Det er i dette arbeide å forkynne Guds ord at Jesus trenger flere vitner. For
Gud vil at alle, hver enkelt menneske, skal bli frelst. Problemet er at så
mange vrir seg unna og nekter å ta imot det glade budskap, selv om de har hørt
det mange ganger.<br />
.<br />
Misjonær P. A. Bredvei skrev for lenge siden en bok med tittelen: "Smerten
i Jesu gjenkomst." Smerten var nettopp at så mange ikke hadde hørt og ikke
kunne tro.<br />
.<br />
Hvordan er det i dag?<br />
Misjonærer går ut med budskapet. Mye litteratur blir trykt og sendt ut i
verden. Budskapet når enda lenger enn før via radio, TV og ikke minst internet.
Hver eneste krok av verden er dekket med evangelieforkynnelse! Tenk det.<br />
.<br />
For en del år siden hørte jeg en kveld på radio Luxembourg. Der talte Billy
Graham en kveld. Møtelederen sa mot slutten av møtet: Dette programmet kan man
høre over hele jordkloden, det blir sendt over radiostasjoner over hele verden.<br />
.<br />
Da frøs jeg på ryggen. E r vi så nær Jesu gjenkomst? Han må være her ganske
snart!<br />
.<br />
<b><span style="font-size: 15.5pt;">6. Israel.</span></b><br />
<br />
I v. 32 ber Jesus oss å lære en lignelse av fikentreet. Det er ofte i Bibelen
et bilde på Israels folk. Det kan nok være et generelt bilde av treet vi skal
lære. Det er tydelig nok. Men når Bibelen taler om Israel som et tre, ligger
dette også under. <br />
.<br />
Ingen som leser Bibelen kan vel unngå å legge merke til den spesielle og
enestående stilling som Israel har. Det er ikke noe annet folk som Gud har
handlet med på denne måten. Og det gjelder også i den nye pakts tid. Det ble
ikke slutt julenatt og påskemorgen da Jesu verk var utført. Israel er fremdeles
et spesielt folk for Gud, og det bør være det for de kristne også. (Vi skal
ikke behandle dette mer her, men håper å komme tilbake til det et annet sted.)<br />
.<br />
<b><span style="font-size: 15.5pt;">Hva er viktig om Jesus skulle komme i dag?</span></b>
Tenk om han var her nettopp nå!<br />
Tre ting vil jeg nevne som ingen av oss skulle glemme:<br />
.<br />
a) <b>Vi må selv være rede.</b> Ikke alle er det. Noen vil falle fra i
innspurten. I v. 13 sier Jesus: Den som holder ut til enden... Det er nytteløst
å være en kristen i ungdommen, hvis vi svikter i fortsettelsen. På ulike måter
kan folk bedra seg selv også i vår tid. Det er ikke selvsagt at vi er frelste
om vi er kristne i navnet. Det er tydelig bibelsk mening. Johannes skriver på
sine gamle dager: Den som har sønnen har livet. 1. Joh. 5, 12. Det er viktig.
Navnkristendom vil ikke hjelpe deg. Du vil gå fortapt.<br />
.<br />
Du må eie Jesus, være ren i hans blod og dermed på hans regning. Ditt eget er
bare en skam i Guds øyne. Derfor skal du omvende deg i dag. Du må komme nå - i
nådens tid.<br />
.<br />
Er du rede nå, til å si farvel til alt og alle i denne verden?<br />
.<br />
b) <b>Vi skulle fått noen med oss.</b> Det er snart den siste anledning vi har.
Noen blir gamle - har vi berget noen? Noen kan dø uventet - fikk vi være med å
redde en sjel? Og ute i hedningeland er store skarer uten liv i Gud. Hva har vi
egentlig gjort for dem? Jesus har ingen andre han kan sende ¨enn sine egne
barn.<br />
.<br />
"Gå inn i rekken, gå inn i kampen nå - i dag når Jesus kaller deg, da svar
ham - ja og gå!<br />
.<br />
c) I mellomtida: <b>Vi skulle være sunne i troen - og edrue.</b> Noen
skriftsteder understreker det, f. eks. 1. Tes. 5, 6 og 2. Tes. 2, 2. Hva betyr
det?<br />
.<br />
Som kristne skal vi ikke tro noe annet enn det Bibelen sier om tro og gudsliv.
La deg ikke rive med av allslags nytt i verden. Ef. 4, 14. Hold deg til Jesus,
det er bare han som kan tilgi synd og hjelpe deg framover på veien.<br />
.<br />
Og les mye i Bibelen. Vi blir aldri ferdig med den. Og annet godt og sunt
lesestoff, som Luther og Rosenius, Øyvind Andersen og Wisløff (det er flere
gode av dem!). Vær ikke så snart til ta etter alt det nye som kommer på
markedet. Det gamle er prøvd av millioner. Det holder, fordi det alene bygger
på Guds ord. Det må vi også gjøre. Amen.<br />
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-family: Algerian; font-size: 14.0pt;">295) <b>De ti jomfruer.<o:p></o:p></b></span></div>
<h3>
Mat. 25, 1-13.<o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Dette var en alvorlig tale av Jesus. Den handler om de siste
tider og hva som skjer med kristne i tiden før hans gjenkomst og dommen. Vi
skal ikke nå tale om rekkefølgen av begivenhetene eller alle detaljer om dette.
For Bibelen har en hovedhensikt med dette: å vise oss at vi må være rede. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det står flere ting om de ti jomfruene. Mye av det var likt
og finnes hos alle. Men det var også noe ulikt. Og det utgjør den store
forskjellen og det viktigste ved alvoret. Hva hjelper det om vi har mye til
felles med de kristne, hvis hovedsaken mangler. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>I. Noe var likt hos
alle.</b><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det så ut som om det var en flokk. Ingen skilte seg ut i det
ytre. De var sammen i denne situasjonen, da de ventet på brudgommen. Alle
ventet. Det ser ut til at også var venner og vel forlikte. Og de hadde samme
mål: Å få være med brudgommen når han kom. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Andre mennesker trodde sikkert også det. For alle ti hadde
lamper, og det viste at de ventet på noen. I vårt kristelige språk betyr det at
de alle sammen ventet på Jesu gjenkomst. Og de ønsket å være med ham til
himmelen. De gikk ut for å møte brudgommen, står det. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Alle hadde trolig litt olje på lampene, ellers ville de ikke
kunne gå ut. Det var kveld og mørke i landet. Og alle var jomfruer – det er i
Bibelen bilde på renhet. De var altså kristne i navnet alle ti. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men her kommer en fryktelig sannhet: De kloke forstod ikke
at noe var galt med de dårlige. De var jo ikke dårlige kvinner i det ytre! De
var jomfruer. Det lærer oss nå at mennesker kan være så like ytre sett at andre
ikke forstår at de er falske kristne. Og slik vil menigheten være i den siste
tid. Ikke alle som ser ut som kristne, vil være det i hjertet. Derfor vil det
være mange som har navn av å leve uten å være rede for Jesu komme. Sml. Åp. 3,
1f. De vokser sammen inntil høsten, som Jesus sa. Mat. 13, 30. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>II. Alle sovnet.</b><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
De slumret alle inn og sov, står det. De var trette og det
gjelder alle. Og slumringen skjer litt etter litt og ubemerket. Suksessivt glir
man inn i enn annen verden og skjønner ikke hva som foregår omkring seg. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Her er vi ved et meget farlig tema i kristenlivet. Du ser
ikke betydningen av det som skjer i verden, du forstår ikke at det er så
farlig. Du har det godt som menneske og slipper å bekymre deg noe særlig. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Nå tror jeg vi er inne i en tid med åndelig søvn, sløvhet og
likegyldighet. Mange har kanskje navn av å leve, men er åndelig døde. De er
lunkne i sitt gudsliv og vel tilfreds med seg selv og fornøyd med sin
kristendom, så å si. Åp. 3, 16. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Rosenius skrev en sang om dette, Sangboken nr. 476.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Vik ei fra mitt
hjerte, dyrebare smerte,<o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Åndens fattigdom.<o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Vis meg mine brister,
så jeg aldri mister<o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Nådens legedom.-<o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i>.<o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Blir du selvfornøyet,
har du alt deg bøyet<o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Bort fra livets sti.<o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Bare de som kjenner
syndens nød seg vender<o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Hen til nåden fri…</i><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Hvorfor er det slik – at vi sovner så lett?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Mon ikke ventetiden ble så lang. Hadde brudgommen kommet
før, ville flere være våkne. I begynnelsen var de glade og fornøyde. Men etter
hvert sløvnet de. Det ble så lenge å vente. Derfor sier Jesus flere ganger: Våk
derfor! Disiplene glemte det så lett, så gjentok han det. Våk. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Først slumret de altså. Øynene faller igjen, boka vi leser
vi faller ned i fanget. Og så er vi borte. Og dette smitter så lett. Du blir
påvirket av de sløve til å ikke ta det så nøye selv heller. Og sløvhet på ett
område i livet, baner ofte vei for likegyldighet på andre områder. Derfor er de
første symptomene så viktige. Slik er det også med sykdom. Jo før du oppdager
symptomer, desto bedre. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Søvn kan være verdslighet, likegyldighet, og være opptatt
med mange ting her i verden. Du får ikke tid til å pleie ditt åndelige liv. Da
blir det lite mat for sjelen og du blir svak. Her er noe av frafallet. Folk
slutter å be for maten, de tar det ikke så nøye med søndagen som en hellig dag,
de nasker gjerne til seg litt her og der på arbeidsplass og i butikk. Og synden
har en tendens til å forsterke seg. Synd føder ny synd og fører sjelen i
fortapelsen. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Den største faren for søvn er om natta. Da er det vanskelig
å våke lenge. Det vil gjelde før Jesu gjenkomst også. Derfor kommer Jesu uventa
på så mange.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>III. Vekkelsen kom!</b><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I v. 6 hører vi om Midnattsropet. Jesus er her uten at folk
har forstått det. Dette er det prof. Ole Hallesby kalte ”Den store
overraskelsen”. Folk tror ikke det vil skje, de har sluttet å tro på Jesu
gjenkomst. Det fører dem inn i en trygghet som blir deres store fall. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Hvem er det som roper? Det kan vi spørre om her. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det er trolig først og fremst en Guds engel som blir sendt
ut med sin trompet. Og han farer over hele jorden slik at alle i hele verden
vil høre det. Ingen skal være i tvil om at NÅ er tiden inne. Guds egen Sønn
kommer. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men også predikantene skal rope det. Jeg tror at jeg aldri
har hørt dette ropet fra en kirkes talerstol. Det er faktisk sant, så langt
mitt minne rekker. Jeg har vært i alle fylker i landet, unntatt Finnmark, og
talt og hørt Guds ord. Og jeg har hørt mange gudstjenester i radio gjennom
årene. Men altså: Aldri et klart og tydelig og alvorlig Midnattsrop. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men i bedehuset hørte jeg det ofte fra ungdommen av. Der kom
lekpredikantene og talte om omvendelse og tro – for snart kommer Jesus. Gjør
deg rede! Og det samme skjer faktisk i frikirkene. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jesaja skriver i kap. 62, 6: På dine murer, Jerusalem,
setter jeg vektere. Aldri skal de tie, ikke hele dagen og ikke hele natten.
Dere som minner Herren, unn dere ingen ro!<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Slike vektere må vi være nå. Har vi vært trofaste her? Eller
har den røsten også sløvnet hos noen av oss? Mange tegn viser at det er natt.
2. Tim. 3, 1-5 er noen av Paulus’ aller siste ord i denne verden: Men dette
skal du vite, at i de siste dager skal det komme vanskelige tider, sier han.
Det er nok vår tid. Og det blir mørkere jo nærmere Antikrists tid vi kommer. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>IV. For sent!</b><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
De dårlige jomfruene våknet for sent. Det var ikke tid til
omvendelse og frelse. Jesus var der allerede. Og for de kloke var det for sent
til å hjelpe dem. Og de dårlige kunne ikke leve på eller komme inn i himmelen
på andres kristentro. Hver enkelt av oss står helt alene for Gud i den stund. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Frikirkepredikanten Løvgren skrev for mange år siden boka:
”Våre lamper slokner.” Den har vært til vekkelse for mange sløve kristne. Noen
ble hentet, mens andre ble tilbake. Himmeldøra ble stengt for alltid. Jesus må
si til de dårlige: Jeg har aldri kjent dere! <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Blir det noen av oss? Er det sant om en som leser dette, at
du mangler DET AVGJØRENDE! Alt det andre de hadde var da uten verdi. Og for oss
er det bare en ting som er olje på lampen: Jesu blod som renser fra all synd.
1. Johs 1, 7. Du er kjøpt med det, 1. Pet. 1, 19, og du kan bli renset ved det.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Noen av de som kom tilbake til Jerusalem fra Babel opplevde
det mange vil gjennomgå når Jesus kommer: De fant ikke sine navn i
navnelistene, og ble utelukket som uverdige (der galdt det prestetjenesten).
Skal det skje med deg ved gjenkomsten? Ennå er det tid å ordne saken. Derfor
roper vi ut det vi kan: Kom til Jesus, Han er FRELSEREN. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
…<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
---<o:p></o:p></div>
<h3>
294) Skjærtorsdag – <o:p></o:p></h3>
<h3>
Mat. 26, 17-29.<o:p></o:p></h3>
<div class="MsoBodyText">
<b>.<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoBodyText">
<b>Skjærtorsdag var
ein lang dag.</b> Det var mykje som hende den dagen, som på langfredag. Og det
viser Frelsarens kamp for vår frelse. Og han vann siger til slutt over alle
fiendar. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoBodyText">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoBodyText">
Lat oss fylgja han på vegen - og sjå nokre hovudtrekk ved
denne delen av livet hans. <span lang="NO-NYN">Det
er sjølve avslutninga av livet og frelsargjerninga. Difor skal me stansa ved
nokre av stasjonane der han var denne dagen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoList">
<b><span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoList">
<b><span lang="NO-NYN">I. Det
siste måltidet.</span></b><span lang="NO-NYN">
Nå var dei samla på den øvre salen, han og dei næraste venene hans. Og dette
fall saman med jødane sitt påskemåltid, 2. Mos. 12. Dei mintes kvart år
utgangen av Egypt, det store Exodus. Og medan alle jødar sat kring i heimane
sine med glede over det som hadde hendt, sat Jesus med sine vener i gru for det
som måtte henda. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoListContinue">
<span lang="NO-NYN">Nå
tala han om svikaren. Ein skulle gi han over til dei skriftlærde, og det var
einstyande med døden. Alle spurde: Det er vel ikkje eg? Også Judas var med då, han spurde og om
dette. Han beheldt altså maska, for han måtte ha skjøna kva han var i ferd med
å gjera. Alt forstod han nok ikkje, det ser me seinare. Men han måtte ha skjøna
at noko var galt. </span>Og Jesus tok dette på alvor. Det var betre for det
menneske at han aldri var fødd, sa han. <span lang="NO-NYN">Så alvorleg er det å svika. Då går eit menneske fortapt. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoListContinue">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoListContinue">
<span lang="NO-NYN">Jesus
vaska føtene til sine vener - det var slaven sitt arbeid. Nå viste han i
gjerning kvifor han var komen. han vart tenaren, slaven, han skulle gjera det
ingen ville eller kunne gjera. Måtte ikkje disiplane og skjøna dette nå? Det
var vel dei som skulle ha vaska han -Meisteren. Men det kjem me sjeldan på, at
me skal tena andre. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoListContinue">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoListContinue">
<span lang="NO-NYN">Nå
var det Jesus gjekk ut. Han var ikkje med i det som hende seinare. Det var
natt, seier Joh. 13,30. Ikkje minst var det natt i Judas sitt hjarta. Han gjekk
nå mot fortaapelsens natt, der det ikkje var noko veg attende. han hadde selt
Jesus for 30 sølvpengar - betalinga for ein slave. Så mykje var han verd for
Juda. Skal tru om ikkje mange sel han for mindre i vår tid?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoList">
<b><span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoList">
<b><span lang="NO-NYN">II. Nattverden.</span></b><span lang="NO-NYN"> Etter dette var nattverden
stifta. Då var som sagt Judas sikkje med. Den er berre for Guds folk. Andre
skal ikkje vera med då. Difor skal me vere varsame med innbydinga til
nattverden og. Sume brukar det som misjonsmiddel og gjev inntrykk av at berre
deigår til alters, er dei blitt kristne. Her skal me vere varsame i alt me
gjer. Den skal heller ikkje bli eit reint rituale eller ein vane. For det er ei
heilag stund der det skjer noko.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoListContinue">
<span lang="NO-NYN">Jesus
forklarte kva nattverd var. Den er til soning for synd. Den talar sterkt om
Jesu blod og kjøt. For nå gjekk han mot det sioste offer i sitt liv, og det
einaste som kunne berga verda. </span>Slik brødet blir brote i nattverden,
skulle Jesu lekam bli knust under syndebørda. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoListContinue">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoListContinue">
Den talar om syndsforlating. Den er grunna på Jesu død
og offer. Det skjer ikkje automatisk eller som magi. Me må ta imot i tru, det
må bli mitt, ein personleg eigedom. <span lang="NO-NYN">Men nattverd er også samfunn mellom dei truande. Det er eit eineståande
forhold mellom Guds folk på jord. Me kan vere usamde om mangt, men er eitt i
anden avdi me høyrer Jesus til. Difor skal me ikkje misbruka nattverden.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyTextIndent">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyTextIndent">
<span lang="NO-NYN">Etter
dette var det Jesus heldt den store talen i Joh. 15-17.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoList">
<b><span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoList">
<b><span lang="NO-NYN">III. Getsemane.</span></b><span lang="NO-NYN"> </span>Jesus var kjent der, Luk.
22, 39. Det var ikkje uvanleg at han gjekk gjennom hagen ved foten av
Oljeberget. Men nå skulle han gå inn mot dødsskuggens dal. <span lang="NO-NYN">Det var ein smertens veg for Jesus. Likevel
står det i v. 30:Då dei hadde sunge lovsangen. Det var skikk etter
påskemåltidet for jødane å synga frå Salme 113-118. Den delen av salmane er
kalla Hallel av di det byrjar med halleluja. Og Salme 113 tek elles til med
dette: Herrens namn vere lova. Og mot slutten av salme 118 heiter det: Dette er
dagen som Herren har gjort. Bind høgtidsofferet med reip like inn til
alterhorna.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoListContinue">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoListContinue">
<span lang="NO-NYN">Nå
skulle det skje på ein større måte enn
nokon gong før. Men trass i lidinga, kunen Jesus synge lovsang. Han visste at
dette var Guds veg for slekta. Det store offeret skulle snart gjevast.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoListContinue">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoListContinue">
<span lang="NO-NYN">Men
det skjedde altså ikkje utan kamp og smerte. Han måtte gjennom Getsemane - det
er symbolet på den djupaste smerte og sorg og bønekamp som nokon har vore
gjennom. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoListContinue">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoListContinue">
<span lang="NO-NYN">Ein
song tolkar dette slik: I navnløs ve og smerte vår Jesus den har gått, hans
varme frelserhjerte sitt dødssting der har fått. </span>- Til Paradis den veien ber, men en
smertenes vei det er. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoListContinue">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoListContinue">
For nå sette helvedes krefter inn sitt siste angrep,
og me må tru at helvede mobliserte sine sterkaste tropper. Alt materiell skulle
nå setjast inn og pressa Jesus i kne. Det ser me av at han sveitta som blod. Og
han kjmepa verkeleg i bøna. Det var ingen lett “kjære Gud”-bøn. Her var himmel
og helvede i nærkamp som aldri før -og den enda ikkje før på krossen. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoListContinue">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoListContinue">
<span lang="NO-NYN">Men
han sigra: ikkje som eg vil, berre som du. Det er seiersropet. Då overtek
Herren leiinga. Slik var det med Jesus og slik er det med oss. Men disiplane
sov. Då Jesus ser det, kjem han med eit lærerikt ord: Anden er viljug, men
kjødet skrøpeleg. Dette ordet beskriv menneskenatura etter omvendinga. Slik er
det med oss alle: me har to krefter i oss. Det nye livet vil gjera Guds vilje
og gå hans veg. Men i oss er ei gamal natur, kjødet, synda som bur i oss. Og
alt dette strir mot Guds vilje. Dei kreftene bryt i oss alle.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 21.3pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 21.3pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN">Sangaren syng slik: Å, skulle en
gang blive kold, min kjærlighet til deg, da minn meg om Getsemane, og om din
sved for meg.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 14.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">293) Kva med Jesus?<o:p></o:p></span></b></div>
<h3>
<span lang="NO-NYN">Mat. 27, 22. <o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 14.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Dette er
historia sitt største drama – og det er ikkje slutt på jorda før 1. påskedag.
Men her er det berre ein liten del av det som skjer. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Pilatus
har ei vanskeleg oppgåve: Kva skal eg gjera med Jesus? seier han. Og her er
fleire ting som gjer det vanskeleg for han å velja. Og ved store avgjerder i
livet er det ofte slik. Først kjem nok samvitet hans i vegen. Kan det vera rett
å døma ein slik mann? Og dinest kjem vitet hans, fornuften. Han er overtydd om
at Jesus skulle vore fri. Eg finn inga skuld hjå han – det tonar i hjarta hans.
<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Og så
kjem kona hans inn på arenaen. Ho hadde hatt ein draum. Det er som om Gud
prøver alle måtar for å visa han kven Jesus var. Då brukar han nokre gonger
draum. Og midt i alt er sikkert Guds eigen Ande. han var nok heidning, men her
gjaldt det Guds store sak og hans eigen Son. Han står så nær Jesus denne dagen
– og då talar Anden! Og det står ingen stad at Pilatus skulle ta dette
ansvaret. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Fiendane
hans hadde eit sterkt våpen mot han: Gir du denne mannen fri, er du ikkje
lenger ven med keisaren. Og otte for andre menneske har alltid vore ei enorm
kraft og makt i sinnet. Mange kan ikkje stå imot den.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Pilatus
fall. Han valde menneske i staden for Gud. Då hjelpte det lite å vaska hendene.
Han var skyldig. Og vitna kom att og tek opp att klagen. Og dei kjem til oss
mange gonger og vil knusa oss. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Kva skal
eg gjera med Jesus? Det er eit hovudspørsmål i livet. Og du har fleire vegar å
gå, eller fleire alternativ.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">1) Nøytral. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Er det
mogeleg? Mange prøver og tenkjer det skal nok gå. Jesus sa: Anten er du med
eller mot. Han vil ha deg ikkje dine gaver. Dei er kanskje bra nok for
menneske, men dei kan aldri erstatta frelsa. Mange prøver å ha ein fot i verda
og ein hjå Gud. Det vil aldri halda. Du må ta eit personleg val. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Tollaren
og farisearen i tempel er døme. Den eine såg på gjerningane sine – det var
valet hans. Og det gjekk ikkje bra. Den andre såg berre si synd, og då hadde
han ikkje anna von enn å ropa til Gud. Det er hjarta det kjem an på. Ikkje det
ytre livet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">2) Du dømer Jesus.</span></b><span lang="NO-NYN"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Du kan
slå lag med Pilatus og vera med i hylekoret og døma Frelsaren. Det kan sjå
realt ut, og det er på ein måte eit klårt standpunkt. Men du er med og slepp
Barabas fri. Og til slutt blir Kristus den sterkaste både for deg og Barabas.
Han vinn siger. Tråden ovanfrå blir du ikkje fri. Klipper du den av, fell du i
fortapinga.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">3) Jesu fridom.</span></b><span lang="NO-NYN"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Slepp du
Jesus til i livet blir det til fridom for deg. Fylg meg, sa Jesus til
læresveinane. Det er då du finn livet. Paulus skriv slik: For meg er livet
Kristus, og døden ei vinning. O Paulus vitnar: Eg har stridd den gode striden. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Ved
brannen i Chicago i 1871 hende noko. Evangelisten Moody talte over dette ordet
søndagen før. Til slutt i møtet sa han: Kom att neste søndag, skal eg seia deg
kva du skal gjera med Jesus. Den natta brann byen og ei mengd med folk gjekk
med. Også nokre av dei som hadde høyrt Moody seia: Neste søndag får du vita
det. Det kom ingen neste søndag for dei.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Det vart
til lærdom for Moody. Då sa han: Nå sluttar eg aldri eit møte utan å seia: Du
må koma nå, i dag. Du veit ikkje om det får ein ny dag. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Det skal
me seia nå til kvar og ein: Kom nå, bøy deg for Jesus! <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
*<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
292) <i>Langfredag.</i><o:p></o:p></div>
<h3>
Mat. 27, 45-56.<o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Langfredag var en lang dag for Jesus som menneske. Hele
natta og dagen var Jesus i bønn og forhør og lidelse. På engelsk kalles dagen
for den gode fredagen (Good Friday). Og for menneskene var det en god dag, det
viser innholdet i den. Kl. 15 em. var Jesu mørkeste stund. Da var han forlatt
av Gud og alt ansvar for synd lå på ham. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
La oss se på noe som hendte denne dagen. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="color: #993366;">1. Først forhøret av Jesus.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
a) Først var han hos øvstepresten <b>Annas</b>, det var om natta. Johs 18, 13f 19-24. De bant ham og så ble
han sendt til <b>Kaifas</b>, en annen
øvsteprest. Det var altså religiøse ledere i Israel som ville dømme Jesus Guds
Sønn. Det var ikke politi eller de militære som ville det. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
b) Jesus for <b>Det høye
råd</b>. Dette var også om natta. Mat. 26, 57-68. Dette rådet (Synedriet) var
religiøse ledere i Israel som hadde stor sivil myndighet, men uten å kunne
dømme noen til døden. Men de gjorde hva de kunne for å ydmyke ham. De spyttet
på ham og slo ham med knyttneven og kom med falske anklager. Peter satt i
forgården – og fornektet Jesus tre ganger. Så dypt kan et menneske falle. Men
det var også han som gråt over sin synd og fikk tilgivelse. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">c) Nytt
møte i <b>Rådet</b>. </span>Mat. 27, 1-14.
Nå var det blitt morgen, og de religiøse overgav Jesus til den reelle politiske
makt, romerne. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
d) Jesus for <b>Pilatus</b>.
Det er nå Pilatus stiller det berømte spørsmålet: Hva er sannhet? man har
diskutert om han virkelig var en søkende og mente alvor med spørsmålet, eller
om det var ment som hån eller uttrykk for at det ikke fins noen sannhet. Det er
også han som etter samtalen slår fast: Jeg finner ingen skyld hos ham! Han
mener nok at etter romersk lov har han ikke forbrutt seg. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det er også nå Judas angrer som forferdelige synd. Det er
tvilsomt om han var i syndenød eller bare beklaget det han hadde gjort. Kanskje
han ikke hadde ment at det skulle gå så langt at romerne skulle dømme ham. Han
gikk i alle tilfelle ikke til Gud med sin synd og nød, men gikk ut og hengte
seg. Fortvilelsen hadde fått overtaket. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
e) Jesus for <b>Herodes</b>.
Luk. 23, 6-12. Det er nå Jesus unngår å svare kongen. Han visste det likevel
ikke ville nytte noe. Kongen kledde ham i fine klær, i en purpurkåpe, en slags
kongedrakt som hån. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
f) Jesus på nytt til <b>Pilatus</b>.
Han overlater saken til folket og ber dem stemme over hvem som skal bli
frikjent i påsken, som skikken var. Folket valgte Barabas. Nå blir Jesus
hudstrøken og får tornekrone på hodet, også det en hån mot Jesus kongedømme.
Pilatus prøver å sette Jesus fri, og kona drømte om det. Men folket ropte bare.
Korsfest. Og han var redd folkets gunst skulle avta, og i bakgrunnen stod
keiseren med all makt. Her måtte han handle forsiktig. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
g) Jesus til Golgata: Jesus måtte bære sitt eget kors som en
forbryter, men segna om under byrden. Josef fra Arimatea overtok korset.
Kvinnene gråt over Jesus, mens han bad dem gråte over seg selv. For han visste
at det ble verre for de vantroende i dommen. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Se, mengden til
Golgata iler, og Jesus imellom dem går...<o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="color: #993366;">2. På Golgata.</span></b><span style="color: #993366;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
Mange ting hendte mens Jesu hang på korset. Det var en
grusom død for ham og de andre som hang der. Men Jesus hadde en tilleggslidelse
de andre var fri for: Våre synder overtok han nå for alvor. Noe av det som
hendte var:<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
a) Han ble <b>hånet </b>av
folket og av røverne. Den ene røveren sanset seg og bad om en tanke. Han fikk
inngangsbillett til Paradis.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
b) Jesus ble <b>forlatt</b>
av Gud. Han ropte det ut på korset. Bibelen har bevart disse ordene på
grunnteksten: Eli, Eli, lama sabaktani, som betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor
har du forlatt meg? V. 46. Jesus siterer Salme 22, 2 som en profeti om seg
selv. Og Jesus ble virkelig forlatt, det var ikke bare en følelse han hadde.
Han var helt alene med hele verdens syndebyrde. David var nok aldri forlatt,
slik ingen troende blir det. Men han var profet. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Du Guds barn blir aldri forlatt av Gud, selv om troen er
svak og følelsene er mørke og livet tungt. Han er med deg alle dager, kap. 28,
20. Læreren spurte skoleklassen: Hvor forlot Gud ham på korset. En liten gutt
svarte: Det var så mye synd der at han orket ikke å se det. Og det er nok
saken. Han led Helvede for oss. ”Så sank du i vår jammer ned, så dypt som ingen
vet.” Og da det var skjedd, døde han, han oppgav ånden, v. 50. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
c) <b>Forhenget</b> i
templet revna, v. 51. Det var Gud som grep inn. Forhenget var skille mellom det
Hellige og det Helligste i templet. I det siste rommet kunne bare øvstepresten
gå inn en gang om året, da han ofret på den store forsoningsdagen. 3. Mos. 16.
Hebr. 10,20. For der inne var Gud og talte med øvstepresten. Ingen andre kunne
gå inn der å leve. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da forhenget revna, betydde det en helt ny tid. Veien til
Gud var åpen for alle. Det var ikke noe stengsel lenger. Vi har faktisk rett
til å gå til Gud uten noen mellommann, enten det er prest eller helgener.
Røveren på korset var den første som spaserte rett inn. Og vi kan følge etter.
Dette er den nye og levende vei inn bak forhenget, Hebr. 10, 19f. Og det var
Jesus død og blod som åpnet veien. Derfor er det bilde på forsoningen og dens
frukt. Johs 19, 30; Kol. 2, 14-15. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
d) Enda et <b>under</b>
skjedde for å understreke Guds verk: Gravene åpnet seg og mange døde stod opp.
Etter oppstandelsen forlot de gravene og gikk inn i Jerusalem og viste seg for
folk! V. 52-53. Det må ha blitt oppstandelse blant folket, men dette ble liksom
overskygget av at Jesus selv hadde stått opp. Det hadde ikke disiplene helt
regnet med, og slett ikke fariseerne og soldatene. Det fikk så være at noen
gamle døde så ut til å vandre omkring i byen. Men at Jesus var stått opp, han
de bevisst hadde tatt livet av, det var verre. Han ble faktisk regnet som en
konge og leder. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
e) Noen var <b>øyenvitner</b>
til dette dramaet. Høvedsmannen og vakten så det, v. 54. Og de skjønte at noe
stort og alvorlig var skjedd. For de vitnet: Dette var Guds Sønn! Og i utkanten
stod noen kvinner fra Galilea og så på, v. 55. Mange, står det. Så dette
skjedde ikke i en avkrok. Trolig var det mange andre som også var der til
slutt. Det var vanlig at folk så på en henrettelse. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
En legende forteller om Barabbas – han som folket satte fri
og Jesus ble dømt. Han fulgte med mengden ut til Golgata. Han kom helt opp til
Jesu kors og spurte: Er det sant at du henger der i mitt sted? Var det du som
tok min plass? Og Jesus nikket. Slik er det med oss også. Det var for oss han
led og døde. Og det er vår frelse. Vi møter kanskje Barabbas i himmelen. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
--<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
291) Jesu oppstode.<o:p></o:p></div>
<h3>
<strong><span style="color: #cc0000; font-weight: normal;">Matteus Kap. 28,
1-10.</span></strong><br />
.<o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal">
<strong><span style="color: #555544;">1. Jesus står opp.</span></strong><span style="color: #555544;"><br />
Oppstoda er det store underet. Jesus var død som eit menneske, men han braut
lekkjene som batt han til døden. Han var og Gud og ingen ting kunne halda han i
dødsriket då. Dette var etter sabbaten, dvs. laurdag. Sabbaten enda ved
solnedgang, og då opna butikkane att. </span><span lang="NO-NYN" style="color: #555544; mso-ansi-language: NO-NYN;">Nokre kvinner kjøpte då angande
olje, Mark 16, 1.<br />
.<br />
Tidleg sundag morgon då sola rann var dei ved grava for å salva Jesus, v. 1. På
vegen dit har dei spurt: Kva med steinen? Den er for tung og stor for oss. Dei
trudde dei ville møta problem som dei ikkje kunne løysa. Er ikkje det typisk
for oss menneske? Me gruar oss til noko som me ikkje veit vil koma. Alt kan
vera løyst før me kjem fram.<br />
.<br />
Nett det opplevde kvinnene, v. 2. Steinen framfor grava var ein rullestein, men
så stor at det skulle bra krefter til å makta det. Og der såg dei at steinen
alt var rulla bort. Kvifor hadde dei grubla over det? Gud hadde sjølv vore der
med sine sendebod, englane. Kvinnene kunne gå rett inn i grava som var hogd ut
i fjellet.<br />
.<br />
Og der sat ein mann. Det må ha vore ein Guds engel, kledd i ein lang, kvit
kjortel, som snø, v. 3. Og det overnaturlege er ofte skremmande, difor vart dei
redde. Men han tala venleg til dei og sa dei trong ikkje ottast. Han visste kva
dei skulle, han var jo sendt av Gud. Nå får dei det store bodet, dei første som
høyrde det: Oppstoda frå dei døde, v. 6. Jesus var ikkje der. Gud hadde gripe
inn og berga Sonen frå dødsriket. Det var provet på at han var Gud og at synda
var sona. </span><span style="color: #555544;">Gud hadde liksom kvittert for det
som hende på korset.<br />
.<br />
</span><span lang="NO-NYN" style="color: #555544; mso-ansi-language: NO-NYN;">Kvinnene
vart og dei første bodberarane om oppstoda, v. 7. Gå og sei til læresveinane –
og til Peter. Var ikkje han ein læresvein og apostel? Kva skilde han ut frå dei
andre? Synda midt i påsketida. Som den einaste hadde han fornekta Jesus ope med
ord og banna på det. Men han angra – han gret over synda si. Mark. 14, 68-72.<br />
.<br />
Var det nokon som trong eit serskilt kall og ei personleg helsing då, var det
nett Peter. Herren visste det, og difor minna han engelen om Peter. Kvinnene
hugsa det nok: Peter skulle ha ei ekstra helsing. Og Peter må ha kjent varmen i
heile seg då dei orda lydde. Det var som ei oppreising for han: Jesus har ikkje
støytt meg bort!<br />
.<br />
Læresveinane skulle så gå til Galilea, der Jesus kom frå. Der skulle dei møta
han. Jfr. Mark. 14, 28.<br />
.<br />
Kvinnene skalv av denne opplevinga og fekk ikkje ord fram i første omgang.
Etter ei tid har dei likevel funne dei 11 læresveinane og sagt frå om det dei
såg. Det ser me av Luk. 24, 9-10. Dei fleste trudde det ikkje. Men Peter
trudde. Då han høyrde om underet – og truleg om helsinga til han – sprang han
til grava, Luk. 24, 12. Og undringa var stor: Tenk, dette har hendt. Jesus
lever!<br />
.<br />
<strong>2. Den oppstadne syner seg</strong> for Maria Magdalena, for dei to
læresveinane som gjekk til Emmaus, og for dei elleve apostlane.<br />
Jesus synte seg for fleire kvinne denne morgonen, først for Maria Magdalena som
Jesus hadde berga frå sju vonde ånder. Og ho gjekk av stad og sa det til andre
– dei som sørgde og gret. Men det skulle noko til å tru på slikt. Det var for
overveldande.<br />
.<br />
Deretter kjem ein forkorta versjon av hendinga med dei to læresveinane som
gjekk til Emmaus. Jfr. Luk. 24. Der viste han dei ut frå Skriftene at han var
Messias og måtte lida for synda. Det fortel Lukas. Markus nøyer seg med å nemna
det, men seier så at dei fortalde dette til dei andre læresveinane.<br />
.<br />
Men heller ikkje nå trudde dei. Dei var altså ganske trege til å tru på dette
store underet. Og dei var Jesu vener. Då skal me kanskje ikkje undra oss over
at folk i denne verda ikkje kan tru det. Gud må opna augo våre for å sjå Hans
herlegdom og makt.<br />
.<br />
Til siste viser han seg for dei elleve då dei sat til bords. Han visste om
vantrua, me kan ikkje skjula noko for han. Det gjeld til alle tider. Nå refsa
han dei for det. Han hadde fortalt die om det før, så det kom ikkje uventa på
dei. Men dei var så opptekne av dei nære ting og jordelivet, at dette
guddommelege var umogleg. Og slik er det ofte med oss.<br />
.<br />
<strong>3. Han byd apostlane</strong> at dei skal gå ut i all verda og forkynna
evangeliet, og lovar å vera med dei, v. 19.<br />
Sjølv om dei var vantruande og Jesus måtte tala strengt til dei, ville
Meisteren framleis bruka dei i si teneste. Det var desse feilande og svake
sjelene som fekk misjonsbodet. Dei skulle gå ut i heile verda. Heile skapningen
måtte få høyra evangeliet. Og her ligg jo også heidningemisjonen gøymd. Dei
hadde ikkje så lett for å tru det heller, jfr. Apg. 10-11.<br />
.<br />
Tru og dåp var vegen til frelse, Mark 16, 16. Av Mat. 28, 18ff ser me at dåp og
opplæring skulle gå hand i hand. Folk måtte få vita kva dei trudde på og bli
grunnfesta i denne læra. Likevel ser me at trua har ei særstilling. Både dåp og
tru høyrer med. Men dersom den døypte ikkje ville tru, var ikkje dåpen til noko
hjelp i domen. Det er alvorleg å tenkja på i vår tid også.<br />
.<br />
Læresveinane får og teikn eller ”prov” på si teneste. Det var særleg naudsynleg
i den første kristne tida då dei skulle pløya ny mark i alle land. Me ser litt
av det same i misjonsland i dag. Det er indre av dette i nyare tid med meir
kunnskap på ulike område. Her er og motstanden og skepsisen til alt som smakar
av ”humbug” større.<br />
<br />
.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="color: #555544; mso-ansi-language: NO-NYN;">Visse teikn skal fylgja dei som trur, står det: å driva ut vonde ånder,
tungetale, ta ormar i hendene, drikka gift og lækja sjuke. Det er ikkje lett og
enkelt å forklara kvifor det skjer så lite under mellom oss nå. Somme seier me
manglar tru, andre at det høyrde til den første kristentida.<br />
.<br />
Jesu tid var nå ovre. Han vart teken opp til himmelen og sette seg ved Guds
høgre hand, eit symbol på der makta var. Dei kristne byrja nå si teneste for
alvor. Dei ”forkynte alle stader,” står det. Eit omfatande arbeid var i gang
frå første stund. Og teikna fylgde med dei, og det synte folket på den tida at
dei verkeleg var utsendingar frå Gud. Sonen hadde sagt det skulle vera slik.<br />
.</span><span lang="NO-NYN"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN" style="color: purple; font-family: "Elephant","serif"; font-size: 14.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">290) Oppstoda.<o:p></o:p></span></b></div>
<h3>
<span lang="NO-NYN">Matt. 28, 1-10.<o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Desse
orda er frå første påskedag då Jesus stod opp frå dei døde. Han hadde sagt det
til dei før: Han skulle lida og døy og etter tre dagar skulle han stå opp. Men
læresveinane var trege til å skjøna det. Det var så uverkeleg. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Ingen såg
det då det hende. Ingen av evangelistane fortel kva som hende då. Gud handla
liksom heilt åleine utan tilskodarar. For her brukte han si veldige makt. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men dei såg den oppstadne og vitna om det. ”Jeg levende så
ham i haven, og aldri så skjønn jeg ham så.” <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Kvinnene
gjekk tidleg til grava for å salva lekamen hans. Det var vanleg praksis. Dei
brukte angande olje, og det var berre for høgtståande, ”fine” folk. Kvinnene
såg på Jesus som stor. Berre det beste var godt nok for han. Ei av dei var
Maria Magdalena som Jesus hadde drive 7 vonde ånder ut or. Ho hadde altså
opplevd eit stort under i sitt eige liv. Nå hadde Jesus alt å seia for henne.
Det er eit godt bilete på ein kristen. Slik er det med oss. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Dei såg
grava – ho var tom. Eit jordskjelv kom og ein engel frå Gud møtte fram. Det var
ei dramatisk stund, så til og med vakta skalv. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Så høyrde
dei det: Han er oppstaden! Eit under har hendt. Fortel det vidare. Jesus går i
førevegen for dykk – til Galilea. Kvinnene skunda seg bort – kva skulle dei der
då? Otte og glede fylte dei – det skjer ofte i slike store stunder. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Kvifor
var det slik – har dette noko å seia for oss? <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">1. Jesu ord var sanne.</span></b><span lang="NO-NYN"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Det fekk
dei sjå nå. Mat. 16, 21. Tre gonger kjem dette att: han skulle døy og stå opp
att. Før hadde dei ikkje lagt nok vekt på det, det var liksom så utruleg. Nå
såg dei det! <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Dette
skapte tillit til orda hans og det han hadde gjort. Ordet blei oppfylt. Det var
sant. Slik er det og. Det er ein ting å tru med tanken det Jesus seier. Det
blir noko heilt anna når det hender.
Bibelen er noko anna enn menneskeord og tale frå t.d. politikarar. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Dette
gjeld både Jesu første kome og når han kjem att. Det hende nøyaktig slik
profetane hadde tala då Jesus vart fødd. Til og med fødebyen Betlehem er nemnt.
Slik vil det og gå til i den aller siste tida når han kjem att. Det styrkjer
trua vår på at andre ord også er nøyaktige og sanne. For me menneske har ofte
vanskeleg for å tru.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">2. Oppstoda var prov på at Jesus var Guds Son
med makt.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">I Rom. 1,
4 skriv Paulus at Jesus er godtgjort å vera Guds veldige Son ved oppstoda. Han
var Guds Son heile tida, men 1. påskedag vart det klårt: Dette er ikkje eit
menneske. Han braut lekkjene i døden og er levande! <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Både
tvilarar og fornektarar må sjå det. Jesus er Gud. Det kan ingen bortforklara om
dei vil vera sanne. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">3. Vår frelse og liv.</span></b><span lang="NO-NYN"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">I Rom. 6,
4 skriv Paulus: Likesom Kristus vart oppreist frå dei døde ved Faderens
herlegdom, så skal også me vandra i eit nytt liv. Her er ei anna side ved
oppstoda. Ein kristen får så å seia ei åndeleg oppstode. Gud reiser oss opp frå
synd og åndeleg død. Ef. 2, 5-6 seier det slik: Gud har gjort oss levande med
Kristus. han vekte oss opp og sette oss med han i himmelen i Kristus. Og i v.
10: Me er skapt i Kristus. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Me er
ikkje lenger i det gamle livet. </span>Det gamle er borte og alt er blitt nytt.
2. Kor. 5, 17. Me er som kristne ein ny skapning. Det kunne me aldri har blitt
om Jesus ikkje hadde stått opp frå døden. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">4. Me skal stå opp.</span></b><span lang="NO-NYN"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Jesu
oppstode viser og at me skal ein dag fylgja han og reisast opp frå grav og død.
1. Kor. 15, 20-22. Jesus vil ha alle sine med til himmelen. Det har me fått
visse for ved at han stod opp. Me tilhøyrer han.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Bibelen
brukar eit bilete om dette m.a. Me er ein åndeleg lekam der Kristus er hovudet
og me er lemmene. Kristus har stått opp frå dei døde. Det hende først. Men er
me ein lekam med han, er det klårt at me ein gong skal fylgja han inn i riket
hans. Det er vår oppstode. Bibelen reknar ikkje med tid slik me gjer. I Guds
time vil det skje. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Lat andre
seia kva dei vil, me dreg no likevel…. (M. Orheim). <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">---<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">289) Trieining. v/<o:p></o:p></span></b></div>
<h3>
<span lang="NO-NYN">Mat. 28, 18-20.<o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Dette er
tekst på trieiningssøndagen – det handlar om dåp, misjon og opplæring. I alt
dette og alt anna er heile trieininga med. Og det er eigentleg Gud som gjer
arbeidet. me er berre verktøy og reiskap. Det er audmjukande, men Gud har ordna
det slik. Me kunne ikkje anna, i alt dette åndeleg eer me djupast sett
ubrukbare.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Her møter
me altså misjonen som er Trieininga i arbeid.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">1. Gud.</span></b><span lang="NO-NYN"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Han er
første person i guddommen. Og me veit noko om han frå Bibelen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">1) Han er skapar.</span></b><span lang="NO-NYN"> Etter at universet vart til, skapte han også
mennesket. Gud sa: Lat oss skapa menneske. 1. Mos. 1, 27. Mennesket vart altså
til ved ei særskilt skaparakt. Det er aldri tale om ei utvikling frå dyr eller
låge, enkle skapningar. Gud sa – og me vart til. Difor er alle Guds eigedom.
han har rett til alle menneske, av di han laga oss. Det er slik sjølv om folk
ikkje trur det eller vi ha noko med Gud å gjera. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">2) Gud kallar menneska.</span></b><span lang="NO-NYN"> Salme 50, 1. Han talar og kallar
frå sola går opp til ho går ned. Slik møter han alle som kjem i kontakt med
Guds ord. Naturen talar også til oss, Rom. 1, 20. Men det er ingen tale til
frelse og forsoning. Men han vil at alle skal bli frelst, 1. Tim. 2, 4. Alt er
klart frå Gud si side. Ingen skal kunne anklaga han på dommedag. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">3) Gud er også far.</span></b><span lang="NO-NYN"> Dei ufrelste og heidningane kjem <i>heim</i> når dei blir kristne. For i heimen
er far. Men han møter oss ikkje med refs og slag. han opnar armane mot oss når
me kjem, som den fortapte sonen opplevde det. </span>Luk. 15. Og nå ventar han
på deg! <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>2. Jesus.</b><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Han er den andre personen i guddommen. Kva er hans plan og
teneste?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>1) Jesus har betalt
for alle.</b> 1. Tim. 2, 5f. Jesus er vår mellommann og løysepenge. All skuld
vart tilrekna Jesus. <span lang="NO-NYN">Han
betalte med blodet sitt då han døydde på krossen. Kvar einaste synd vart sona
då. I Kol. 2, 14 skriv Paulus: Han utsletta skuldbrevet. Det er fullstendig
borte. Alle synder i heile verda vart notert på ei rekning, og Jesus sa: Eg
betalar alt. Då er me ved påsketid.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">2) Jesus sender oss ut.</span></b><span lang="NO-NYN"> Han seier: Gå! Misjonærar og
predikantar er Jesu stedfortredarar på
jorda. Me er sendebod i staden for Kristus, 2. Kor. 5, 20. Underleg nok står
det: Som om Gud sjølv formanar … </span>Det er veldige ord. han har ingen andre
til å gå enn syndige men frelste menneske. <span lang="NO-NYN">Korleis kan då nokon sjå smått på det? Misjon er å fylgja Jesu ordre.
Det gjeld ute og heime, på møte, i forening og når du ber og gir dine gaver. Du
er i Guds stad. Jesus sa ein gong: Likesom faderen har sendt meg, sender eg
dykk. Johs 20, 21. Slik er det: Me er sende av Gud Fader.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">3. Anden.</span></b><span lang="NO-NYN"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Den
tredje personen i guddommen er Den heilage Ande. Då er me ved pinsetid. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Han kan
ikkje skiljast ut frå dei andre tp personane. Det handlar om tri som er ein, ei
tri-eining. Difor er det galt å seia at kristne ikkje har Anden. Du kan ikkje
vera kristen utan den. Alle frelste har del i den tredje guddommen, for dei er
uskiljande. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Me skal
ta med to viktige ord om Anden:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">1) Johs 16, 8: </span></b><span lang="NO-NYN"> Han
skal overtyda verda om synd. Det held han på med nå. Dersom Anden arbeidar med
meg, ser eg meir og meir av mi eiga synd.
Eg ser kor duglaus eg er i arbeidet for Gud og blir stadig audmjuka av
Anden når han syner meg korleis eg eigentleg er. – Det er då eg har mest bruk
for hans nåde.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">2) Johs 16, 14:</span></b><span lang="NO-NYN"> Anden skal herleggjera Kristus. </span>Han
viser oss alltid til Jesus Kristus. <span lang="NO-NYN">Han opphøyer ikkje seg sjølv, men let Anden stråla fram hjå den
truande. Då ser du kor stort det er å vera frelst og kor trygg du er. Og då
vert ikkje misjonen mitt og vårt arbeid. (Det er ein fåre ved å understreka
det.) Då blir det Herrens gjerning og han får all ære. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">I alt
dette sa Jesus at han ville vera med oss alle dagar. Då kan me vera frimodige.
I profetordet om Jesus står det tydeleg: Han skal verta kalla Immanuel og det
tyder nett dette: Gud er med oss. Og det vart sagt då Jesus skulle koma til
vera, Mat. 1, 23. Så det gjeld han. Og ein gong sa Jesus dette slik: Der to
eller tre er samla i mitt namn, der er eg… Mat. 18, 20. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Så går me
frimodig i striden.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">--<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Elephant","serif"; font-size: 16.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">288)
Ein stor tekst.</span></b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Elephant","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN;"> v<o:p></o:p></span></div>
<h3>
<span lang="NO-NYN">Mat. 28, 16-20. <o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Dette er
ein fin tekst, både om misjon, dåp, opplæring og trieininga. Her skal me berre
stansa for misjonsoppdraget. Det er viktig for Guds folk. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Læresveinane
reiste dit Jesus hadde sag ta han ville møta dei, v. 16. I ein eldre Bibel
heiter det: Der Jesus hadde satt dem stevne. Det er eit fint trekk ved dei. Då
tvilte dei ikkje. I dette stod Jesu ord fast.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Kor kan
me møta han nå? Har han sagt noko om det?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">- I
Bibelen er ein fin møteplass. Når den opnar seg, vert det lys, står det. Salme
119, 130. Det har me truande erfart. Over ein open bibel sender Gud sitt
himmellys ned i mørke sjeler. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">- I
forsamlinga av dei truande er det og slik. Der to eller tre er samla i Jesu
namn, er han midt imellom dei. Det er hans eigne ord. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">-
Bønelivet er óg slik. Songaren har rett: En liten stund med Jesus – den bringer
kraft med seg. </span>Den gir meg lyst å vandre på Herrens gode vei. <span lang="NO-NYN">Har du ikkje erfart det i gode og
stille bønestunder i lønnkammeret? Der er Jesus. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Så fekk
dei sjå han. Dei tilbad, fall på kne i audmjuk bøn. Då er det at somme tvilte.
Det vart kanskje for sterkt for dei. Dei hadde jo sett han ved Golgata. Dei
visste han var lekamleg død. Og nå stod han der! Kva var det?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Då tala
Jesus til dei – også tvilaren fekk høyra desse orda. Og dei fekk veldig mykje å
seia for kyrkja og kristenfolk til alle tider. Lat oss sjå på tre store ting
han sa.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">1. Først: Om ei STOR MAKT.</span></b><span lang="NO-NYN"> <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Eg har
fått all makt, sa han. Det minner han dei om først av alt. Ikkje minst for
tvilaren var det godt. Det skulle ikkje stå på han – der var resurser nok. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Det seier
oss at ein kristen har kontakt med himmelske krefter. Gud har vist litt av
desse kreftene for oss. Me tenkjer på skapinga då alt vart til ved eit ord. Og
julenatt då Gud sjølv steig inn i verda i sin eigen Søn og vart eit menneske.
Og ikkje minst på krossen langfredag. Då vart alle synder lagt på Jesus og han
bar dom og forbanning i vår stad. Er ikkje det ei veldig makt og kraft? Og
dinest oppstoda. Gud reiste ein død lekam opp og viste ved det kor stor han er.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Ordet på
grunnteksta for ”makt” tyder m.a. fullmakt (exousia). Som skapar og herre eig
han alle ting og er utgangspunktet for alt. Då har han ikkje berre krefter nok
til å gjera alt. han har lov til det og fullmakt i kraft av sitt skaparverk og
som ein evig og fullkomen Gud. Ingen kan ta frå han det.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Slik er
han også her og nå. Han har alt du treng. Og han brukar dei same krefter i vår
kvardag som han brukte på Jesus då han vekte han opp frå dei døde. </span>Ef.
1, 19-20. Dermed er Kristi oppstandelses kraft vår. Midt i vår usseldom og
veikskap er me utstyrt med himmelske resurser. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Paulus
skriv at han ynskjer meir av det – så eg kan få kjenna han og krafta av hans
oppstode, Fil. 3, 10. Me må alltid byggja på det Gud gir oss i Kristus. Me får
henta kraft og visdom der til liv og teneste. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">2. Difor gir han oss ei STOR OPPGÅVE. </span></b><span lang="NO-NYN"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Her
bruker han fire verb me skal leggja merke til: Gå – gjer – døyp – lær. Og oppgåva
er formidabel: Læresveinane skal gjera alle til Guds folk. Kvar nasjon og kvar
familie og einskildperson må få høve til å tru på han. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Gud vil det. 1. Tim. 2, 4. For alle var med i Jesu død. <span lang="NO-NYN">Misjonen er altomfattande. Difor
blir me aldri ferdige med denne oppgåva. Det vil alltid vera nokon som ikkje er
nådd. Kallet er å oppsøkja dei, tala og vitna for die. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">- Det
skal skje ved dåp. Det er ein eingongshandling. Men det skjer ikkje automatisk
eller som magi når vatnet renn over barn eller vaksne. (I teologien kallar dei
det: ex opere operato.) Olav Valen-Sendstad gjekk t.d. sterkt mot denne tanken,
som eigentleg er katolsk. Til dåpen høyrer alltid trua, jfr. Mark. 16, 16. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">- Til
dåpen høyrer naturleg og naudsynleg opplæring. Me treng alle å vita kva frelse
er og kva livet med Gud er. Difor gjeld opplæringa heile livet. Og Jesus sa det
slik: Ved å læra dei å halda alt det eg har bode dykk. Det er ikkje sikkert me
kristne har vore flinke nok til å læra dei unge og nye kristne ALT. Ingen ting
må utelatast.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">- Gå ut,
sa han. Det er kallet. Direkte og udiskutabelt. Det er mange arbeidslag og
organisasjonar i vår tid. Men tenesta og målet er det same. 2. Kor. 5, 20: Me
er sendebod i staden for Kristus. Jfr. Luk. 24, 48; Luk. 14, 17; Op. 22, 17.
Men me må heile tida vera på vakt om arbeidslaga har rett kurs. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">- Til
læresveinar, sa Jesus. Misjon er ikkje naudhjelp, skule, helsearbeid. Det er
ikkje nok. Alt godt arbeid er vel og bra, men det rekk ikkje som misjon. Målet
er klart: Folk må bli frelst frå si synd! Verda er fortapt utan Jesus. Det er
berre ein veg. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Då Jesus
såg folket, tykte han hjarteleg synd i dei. Mat. 9, 36. Me må altså sjå folket
slik Jesus såg dei. Og han såg aldri berre fattigdom og sjukdom og den ytre
stoda. Gong etter gong les me at han sa: Trua di har frelst deg, når han lækte
folk frå sjukdom. Sjelenauda var størst. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Paulus
skriv til romarane: Eg har ei stor sorg og ei vedvarande naud: at dei må bli
frelste. </span>Rom. 9, 2. Misjonæren Reichelt syng djupt og inderleg: Gi meg
ditt ømme frelsersinn for slektens sorg og harm… Sangb. 705. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Nå ber han oss gå. Me skal vera sendebod for himmelen. Der
er ei legende frå utgangen av Egypt (2. <span lang="NO-NYN">Mos. 12). Gamle Jakob gjekk frå hus til hus og sa: Du har vel slakta
lammet? Har du smurt blodet på dørstokkane? Til eit ungt par sa han: Gløym
ikkje blodet. Berre det frelser nå!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Nå kjem
han til ditt hus. har du teke imot Jesu frelse? </span>Her er han som kan
frelse hver syndebunden trell; her er han som kan øse trøst i hver bange sjel. <span lang="NO-NYN">Sangb. 674. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN">3. Til slutt kjem Jesus med ei STOR TRØYST.</span></b><span lang="NO-NYN"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Eg er med
dykk alle dagar. Det var nistepakken dei fekk med seg ut i verda. Kvar dag
gjeld det. Det blir tunge og lette dagar i tenesta for Gud. Då skal me få sjå
noko: Jesus er der. Det gir frimod og kraft. </span>Og me kan stola på dei
orda. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
XXX<o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
</div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5510202594430867331.post-31267916561978560452015-05-15T13:49:00.003+02:002015-05-16T08:22:28.204+02:00Lukas taler del 1. <div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 18.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">LUKAS-evangeliet.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 10.0pt;">NDH<o:p></o:p></span></div>
<h2>
<span style="font-size: x-large;"><span style="color: #990000;">Luk 1, 26–38. </span>Født av en jomfru.<span style="color: #333333;"><o:p></o:p></span></span></h2>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Teksten
handler om at Maria skal bli mor til verdens frelser. Det er en stor oppgave
hun får. Hun var i utgangspunktet bare en vanlig ung kvinne, ja trolig en
tenåring. Og så skulle hun få en slik oppgave! Og nå fikk hun budskap fra Gud om
det.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">1)
Maria</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Hovedsaken
ved denne teksten er at Jesus skulle bli født som Messias, og da måtte det skje
ved et Guds under. Det viser hvor viktig jomfrufødselen er. Alle mennesker er
syndere, og alle barn blir dermed syndere. Gud måtte gripe inn på overnaturlig
vis.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Det var
i den sjette måned - det viser til at slektningen Elisabeth var i sin sjette
måned etter unnfangelsen, v. 36. Også der hadde Gud grepet inn, men på en annen
måte. Hun var ufruktbar før, og hennes sønn skulle få en viktig plass i Guds
rike uten at han var Guds sønn.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">2)
Engelens hilsen.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Maria
fikk englebesøk. Og hun fikk en fin hilsen fra himmelen. Først sa engelen: Du
har fått nåde. Det betyr at engelen ikke krevde noe av henne. Han kom ikke med
lov og krav og vanskelige oppgaver. Hun hadde fått noe, helt gratis og
uforskyldt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">I
tillegg sa engelen: Herren er med deg. Det var en betryggelse, hun behøvde ikke
å bli redd. Og hun var velsignet blant kvinner. Hun må ha forstått det slik at
hun stod i en særstilling også blant kvinnene i Israel. Men det var helt uklart
for henne hva det betydde.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Litt
senere komme en ny forsikring: Se, du har funnet nåde hos Gud. Det må bety her
at hun var spesielt utvalgt av Gud til noe. En slik utvelgelse betyr aldri at
noe ondt og besværlig for menneskene. Guds nåde er gave uansett hva det
innebærer praktisk for oss.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">3)
Marias spørsmål.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Maria
ble forferdet da hun fikk englebesøk og forstod ikke den himmelske hilsen. Hun
ble forferdet og grunnet på det - og det var før hun hadde hørt hva engelen
ville og at hun skulle bli mor. Et slikt englebesøk må ha vært sjelden for
vanlige folk. Kanskje var det også overveldende fordi det egentlig var
unaturlig.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Oppgaven
Gud gav henne var ganske naturlig for en kvinne: Hun skulle bli med barn. Hun
fikk til og med vite at det var en sønn. Og engelen gav også barnet navn - det
skulle hete Jesus (eller Josva på hennes språk).<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Da er
det klart at hun tvilte. Hun var nok forlovet, men levde ikke sammen med Josef
(Jeg vet ikke av mann). Hvordan skulle det da gå til? Skulle hun få barn med
noen andre, ville hennes tanker om Josef som mann bli umulig. Hun kjente nok
praksis i Israel om dette. Det resite seg nok en motstand i henne mot det hun
nå hørte. Og det var ganske naturlig.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">4)
Svar.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Engelen
kom med svar. Det skulle skje på guddommelig vis ved et Herrens under. Den
Hellige Ånd skulle komme, og det betyr at Gud grep inn. Den Høyeste kraft er
Guds kraft. Han behøvde ikke en mann for å gjøre dette.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Barnet
skulle derfor være et hellig barn, ja Guds egen Sønn. Det må ha svimlet for den
unge Maria. Og kanskje hun skjønte litt av at det måtte være nåde. For noe
slikt hadde hun ikke fortjent.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">5)
Barnet</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">For å
vise Maria at barnet virkelig skulle være unikt, forklarer han hvem og hva han
skulle være.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Jesus</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"> betyr
frelser eller en redningsmann. Det betyr at barnet skulle gjøre noe for sitt
folk, noe som ingen andre kunne gjøre. Josef fikk nærmere beskjed om det i Mat.
1, 21: For han skal frelse sitt folk fra deres synder. Oppgaven var altså ikke
politisk eller av sosial eller økonomisk art. Det gjeldt folkets synd. Det ver
den som hindrer oss alle fra å være en himmelborger. Noen måtte ordne opp i det
som skjedde i Edens hage, 1. Mos. 3.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Barnet
skulle bli <b>stor</b> - ikke av alder eller menneskelig makt og prakt.
Guds rike er helt annerledes enn den jordiske tanke om storhet. Men det var
nettopp som Gud han skulle være stor. Han skulle nemlig kalles Den
Høyestes <b>Sønn</b>. Den Høyeste er et navn for Gud her. Barnet skulle
være Guds Sønn, v. 35. Dermed har engelen sagt at noe guddommelig stort skulle
skje i verden. Og det skulle hun være redskap for.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">I
tillegg skal han være <b>konge</b> for Israel (Jakobs hus).
Kongetittelen betyr at han skulle lede folket og være deres øverste. Det var et
evig og altomfattende kongerike han talte om. Kanskje Maria allerede nå ante at
hun skulle bli mor til Messias som profetene hadde talt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">***<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">For å
gi enda mer trygghet til jenta, viste han til slektningen Elisabet som også var
fruktsommelig, selv om hun var gammel. Og da siterer han et ord fra Skriften
som ga budskapet stor tyngde: Ingen ting er umulig for Gud (1. Mos. 18, 14;
Jer. 32. 17).<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Da var
Maria klar. Hun aksepterte kallet og oppgaven. La det skje! Engelens ord hadde
overbevist henne. Hun var villig å være en Herrens tjenerinne. Er vi det? Hadde
vi tatt imot en slik oppgave som ville forvandle livet vårt?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
<span style="font-size: x-large;">
Luk. 1, 39-45. 4. advent. Elisabet. <o:p></o:p></span></h2>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><br />
<span style="background: white;">Maria er i dag på besøk hos Elisabet oppe i
fjellene i Juda, kanskje til en levittby i området rundt Jerusalem (A. Barnes).
Mannen Sakarias var prest og prestene hadde egne byer de bodde i når de ikke
var i tjeneste. Og dette møtet ble betydningsfullt for begge kvinnene. De var i
slekt uten av vi kjenner til hvor nær hverandre de var. Og begge brøt ut i
lovsang ved dette møtet. J. C. Ryle siterer et gammelt utsagn som sier: «Sorgen
blir større ved å skjule den, og gleden vokser ved å gi uttrykk for den.»<span class="apple-converted-space"> </span></span><br />
<br />
<span style="background: white;">Her gjelder det særlig Elisabets reaksjon i møte
med Maria.<span class="apple-converted-space"> </span></span><br />
<span style="background: white;">1. Elisabets barn ‘sprang’ i henne.</span><br />
<span style="background: white;">Det skjer noe med barnet da Maria kom, det
sprang i Elisabet. Vi møter det både i v. 41 og 44. Hun kjente at barnet rørte
seg i henne – hun hadde båret det i ca. seks måneder, se v. 26. Og det gav
henne glede og var trolig en grunn til at hun begynte å prise Gud.<span class="apple-converted-space"> </span></span><br />
<br />
<span style="background: white;">2. Elisabet ble fylt av Ånden.</span><br />
<span style="background: white;">Dette uttrykket er kjent fra bl.a. pinse da
apostlene fikk den hellige Ånd på en ny måte da profetien i Joel 3, 1 ble
oppfylt. Dette gir seg også utslag i glede og fryd. Hun hadde en god stund
denne dagen da Gud kom henne så nær. Hun fikk kanskje et profetisk budskap ved
Ånden eller kunnskap om det barnet hun skulle føde (A. Barnes).<span class="apple-converted-space"> </span></span><br />
<br />
<span style="background: white;">3. Elisabet velsignet Maria.</span><br />
<span style="background: white;">Også Maria gikk med barn og Elisabet velsignet
henne og tale profetisk. Maria skal ha en enestående stilling blant alle
kvinner på jord. Ingen andre skal oppleve det hun gjorde. Og frukten av henne
skal være velsignet, for det er selve Messias som Gud hadde lovet i lange
tider. Nå stod de på trappen til oppfyllelsen. Det var en stor stund for disse
to denne dagen. De så inn i framtida med Guds øyne: En ny tid skulle komme.<span class="apple-converted-space"> </span></span><br />
<span style="background: white;">Og Elisabet selv syntes det var for stort at hun
skulle få møte den jordiske mor til Guds Mes-sias. V. 43. Hvordan kan det
hende, spør hun i undring. Det kunne hun ikke forstå. Og slik er det med et
under – for vår tanke er det umulig å forstå.<span class="apple-converted-space"> </span></span><br />
<br />
<span style="background: white;">4. Herrens ord skulle skje.</span><br />
<span style="background: white;">Ordet er tydelig: «Fullbyrdet skal det bli det
som er sagt om henne av Herren». Gud har talt om dette, og hans ord er alltid
troverdig. Så ble Maria forvisset om at barnet var av Gud og at det var et
spesielt barn. Og Maria trodde det Gud hadde sagt nå. Hun var en troende. Troen
er kjennetegnet på alt Guds folk. Da tror vi også at alle andre profet skal
oppfylles, også om de siste tider, selv om vi ennå ikke forstår alle detaljene.<span class="apple-converted-space"> </span></span></span><o:p></o:p></div>
<h2>
<span style="font-size: x-large;">
Luk. 1, 46-55. 4.
s. Advent. Marias
lovsang.</span><span style="font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-theme-font: major-bidi;"><o:p></o:p></span></h2>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 18.0pt;">Denne dagen er det Jomfru Marias kjente lovsang som møter oss.
Hun er blitt kalt Jesu mor. Noen holder særlig av henne, som den Katolske
kirke. I den engelske kirkes Bønnebok er den med i kveldsgudstjenesten. Og
Marias lovsang er et vakkert uttrykk for kristen bekjennelse og takk til Gud,
uten at vi gjør Maria til en ekstra helgen. I Guds rike er vi alle kun tjenere
for den ene og levende Gud.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">En
engel kom til Maria og forkynte at hun skulle føde en sønn, og Josef fikk også
besøk fra himmelen da han var i tvil om Maria. Løftene i Bibelen skulle gå i
oppfyllelse og verdens frelser skulle nå komme til verden. Mat. 1 og Luk. 1. Da
hun ble klar over dette, blir hun poet og sanger.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Marias
lovsang er uttrykk for hennes egen opplevelse med Gud og dermed takk til ham,
og den er preget av bibelhenvisninger til Salmenes bok og andre bibelske bøker.
Hun kjente godt Skriftene og brukte dem i sin bønn, slik jødene gjør. Nå skal
vi minne om noe her:</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
1. Marias ydmykhet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Det er
ikke en hovmodig kvinne vi møter her. Hun har små tanker om seg selv og hadde
vel aldri tenkt noen gang at hun skulle få en slik ekstra-oppgave i livet. Hun
var født av ringe kår og en vanlig arbeider-familie. Faren var snekker og
murmester og bygde hus. Og som kvinne var hun heller ikke så høyt verdsatt i
den gamle verden. Noen utdannelse var det ikke tale om og heller ingen stilling
i synagoge eller samfunnet ellers.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Hun
sier: Gud har sett til sin tjenerinnes ringhet, v. 48. Ordet for tjener er det
samme som for slave (hunkjønn) og kan bety hushjelp eller en som går til hånde.
Men i v. 54 kaller hun Israel for Guds tjener, men der bruker hun et annet ord.
Hun føler seg ringe og liten i en slik tjeneste som Gud nå har gitt henne.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Denne
ydmyke innstilling er og skal være felles for oss alle som tjener Herren,
uansett på hvilket nivå eller sted. Vi er syndere selv om vi er tilgitt og
rettferdiggjort. Og det sømmer seg for oss å sitte nederst. Bibelen ber oss
også om å ydmyke oss under Guds veldige hånd, 1. Pet. 5, 6. Det ligger i vår
gamle natur å være store og bety noe. Og det er vanskelig å bøye seg, det
koster å være liten der mange andre vil herske og styre. Maria kjente sin
stilling og ringhet. Biskop J. C. Ryle har rett når han i en preken ber oss om
å kopiere Marias hellige ydmykhet. En påtatt, falsk ydmykhet har ingen verdi.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
2. Marias glede.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Selv om
hun er ydmyk og ser sin egen ringhet, vet hun også at Gud har gitt henne en ny
og stor oppgave. Og hun kritiserer ikke Gud for den. Hun lovpriser ham og
gleder seg. Det er uttrykk for takk for oppgaven, selv om hun kanskje ikke
forstod alt slik det kom til å bli. Men som jøde visste hun at Messias skulle
komme, og nå var hun den som skulle føde ham inn i verden. Kanskje kjente hun
profetordet i Jes. 7, 14 også: Se, en jomfru skal bli med barn.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Hun
begynner sangen slik: Min sjel opphøyer Herren. Det viser at hun forstod at
oppgaven kom fra Gud. Nå ville hun gi ham ære ved å opphøye ham. Hun skulle stå
i skyggen i takknemlighet. Ja, hun sier videre: Min ånd fryder seg i Gud.
Hennes glede er ikke begrunnet i noe hos henne selv, men i Gud og min Frelser.
Alt dreier seg om himmelen og Guds rike. Det heter også i NT: Gled dere i
Herren, Fil. 4, 4. Den jordiske glede kan ikke sammenlignes med den åndelige,
himmelske glede. Det er som to forskjellige verdener.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Og
Maria er tydelig på at fryden og gleden kommer på grunn av Guds gjerning. Fordi
han har gjort store ting mot meg, v. 49. Hun ser altså stort på oppgaven selv
om hun er liten. Hun må ha forstått at hun skal være redskap for en stor Guds
gjerning – og det var jo Messias. Det hadde nå gått flere hundre år siden den
siste profet om han var kommet til folket. Og dermed går hun over til det neste
trinn i lovsangen:</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
3. Marias bibelkunnskap.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Hun
viser at hun kjenner Bibelen (GT) og vet hvorledes Gud har handlet med sitt
folk i tidligere tider. Det samler hun i begynnelsen av dette avsnittet slik:
Hans miskunn er fra slekt til slekt, v. 50. Nå tenker hun på og noterer noe fra
Israels lange historie som viser at hun kjente den og hadde forstått
hovedpoenget: Gud hadde ledet dem.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Gud
gjorde storverk, v. 51. Han berget sitt eget folk og hjalp dem mot fienden: han
spredte dem som var overmodige. Slik var han gjennom hele det gamle
testamentets tid. Salme 68, 2 sier f. eks.: Gud reiser seg, hans fiender blir
spredt. I neste vers fortsetter hun dette og sier: Han støtte mektige ned av
deres troner og opphøyet de små. Her kan vi vise til salme 107 som sammen med
salme 106 taler sterkt om Guds gjerninger i den gamle pakt. Gud var f. eks. med
Moses og beseiret farao. Ja, han gav dem mat, v. 53 som manna i ørkenen. Som
billedspråk er dette sterk tale om Guds velsignelse over Israels folk i farne
tider.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Som en
konklusjon på det kan hun si: Han tok seg av Israel, v. 54. Her viser hin
konkret til Abraham og hans ætt, v. 55. Hun har også visshet om at slik skal
det alltid være – til evig tid.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">I denne
siste del viser Maria at hun viser til folkets historie og forstår at det er
Gud som har ledet dem i alle år. Det er en god tanke for alt Guds folk. La oss
se tilbake på Guds folks historie og lære av den. Vi kan se at vårt kristenfolk
også har gått feil noen ganger. Det er en sterk lærdom. Men de ganger de fulgte
Guds ord og gikk på hans veier, skal vi etterfølge. Jfr. Hebr. 13, 7. Då får
også vi grunn til lovsang.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
<span style="font-size: x-large;">
Luk. 1, 57-80. Døperen Johannes.</span><o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I kirkeåret har vi en ”Døperen Johannes’ dag”. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og Johannes var en viktig person i Frelseshistorien og
dermed i Bibelen. Han er omtalt i Bibelen flere ganger, som proeti i GT (Mal 3,
1 og Jes 40, 3). Gud ville sende et bud foran Messias for å rydde vei for ham i
hjertene. Og det ble oppfylt, Mat 3, 3 og Luk. 3. Her lærer vi straks at Guds
ord er pålitelig. Det som står skrevet, vil skje! Se, jeg sender mitt bud, sa
profeten. Og han skal være en som roper i ørkenen, sa den andre. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Hans gjerning var altså å rydde vei for Herren, jevne
stiene. Det var et slags buldoserarbeid, eller grovarbeidet i Guds rike. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Far hans Sakarias var også en profet, v. 67. Gud viste ham
hva sønnen skulle bli i hovedtrekk. Bibelen sier litt om hva denne ”veirydding”
er, og Lukas kommer tilbake til det i kap. 3. Hovedsaken er at Jesus vil inn i
vårt hjerte. Han vil ”styre våre føtter inn på frelsens vei”, v. 79. Og da må
han lære folket ”frelse å kjenne ved at deres synder blir forlatt”, v. 77. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Gud vil trøste og hjelpe oss her i livet. Det er sant og
visst. Men det aller sterkeste ved Guds ord er at han vil frelse vår sjel og
lede oss trygt gjennom døden og inn i evigheten. Og det kan bare skje ved at
våre synder blir forlatt. Det er porten. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da må vi også vite noe – både om våre egne synder og om
porten og veien. Disse to ting henger sammen. Men det er disse to ting folk vet
minst om. Det har djevelen sørget for, han forblinder menneskene og får dem til
å føle seg trygge her og nå. Det er derfor folk ikke ønsker å se lenger enn
dagen i dag. For det blir ubehagelig. Men dette ubehag er nødvendig. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Derfor må noen forklare oss frelsens vei. Det er egentlig
Åndens gjerning. Men til alle tider har Gud i stor grad gjort seg avhengig av
mennesker som redskap. Alle sanne predikanter er det, slik også Johannes var
det. Ja alle kristne er Guds redskap i større eller mindre grad. Luther taler
om ”kallet” i selve arbeidet og hverdagen. Han talte om ”vaskekona” som var en
Guds tjener. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I sin veirydding står det et par ting om Johannes som vi
skal nevne nå: <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
a) Han stod for Herrens åsyn, v. 76. Det var faren som
profeterte om det. Gud viste ham at skulle Johannes lykkes i sin tjeneste,
måtte han alltid leve i Guds nærhet. Der så han seg selv på den rette måten, og
der fikk han nåde, frimodighet og kraft til å gå ut til folket. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og slik har det alltid vært med Guds tjenere. Skulle vi få
lys over Ordet og ha noe å gå med, måtte vi leve nær vår Frelser. Det skjer
både i bibellesning, bønn og stille stunder med vår Gud. Travelheten er en av
Guds tjeners største fiender. Å være for Guds åsyn betyr også at han lever i
vår tanke gjennom dagen. Er vi mye opptatt med jordiske ting gjennom dagen, har
Gud liten mulighet til å tale med oss. Det er særlig farlig for folk når de har
et arbeid som krever mye tankearbeid. Har du ikke da disiplin over ditt eget
liv, vil du snart gå tom. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
En har sagt det slik: ”Store ånder lever i stillhet.” Og
Salme 25, 14 sier: Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter ham. <span lang="NO-NYN">Fortrolig samfunn – det kan bare
skje i stillhet: ”Når eg og Jesus åleine er, då ynskjer eg ikkje meire her.” <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
b) Johannes hadde en oppgave: Å rydde hans veier, v. 76. Å
rydde er nødvendig når noe stenger eller det er blitt for mange ting i huset.
Rydding betyr da at noe må bort. Vi kan ikke lenger ha det. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Blant jødefolket på Døperens tid var det en del som hadde
mange tanker som ikke var Guds. Det viser deres møte med Jesus. Hadde de levd
rett med sin Gud, ville de åpnet armene for ham so var deres Guds Sønn. Men det
gjorde de ikke. Manges hjerte var ikke i harmoni med Guds vilje. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Noen var opptatt av politiske tanker og ønsket en Messias
som ville befri dem fra romerne. De tolket profetene slik. De var ikke så
opptatt av sjelens frelse og evigheten, men hang ved det jordiske. Det har
ofte, kanskje alltid, vært den store faren. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
c) Derfor skulle Johannes lære dem frelse å kjenne, v. 77.
Han skulle rydde noe bort slik at de så frelsen. For den kjente de tydeligvis
ikke. Før vi går videre om frelsens vei, må vi minne hverandre om at vi må
fortelle om den til andre, slik Johannes gjorde. Vi er satt til å vise andre
det Gud har gjort for dem i Jesus Kristus. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
En sanger sier dette slik:<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Fortell meg det rett ofte, jeg glemmer lett igjen. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
For morgenduggens friskhet ved middagstid svant hen <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Vi behøver med andre ord fornyelse i vårt kristenliv. Også
de ”trofaste” kristne trenger det. Morgenduggens friskhet er de nyfrelstes
varme og visshet. Den kan svinne hen ved middagstid, dvs etter en tid som
kristne, gjerne i manndommens travle alder. Da må evangeliet og de kristne
hovedsannheter fortelles igjen. Det er bare der vi kan få fornyelse og ny glød.
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men noe må ryddes bort. Det var Johannes’ oppgave. Og hva
var det han grep fatt i da? Jo, han talte om synden – den var et problem, for
det stengte veien til Gud. Derfor sa han at folket måtte lære om frelsen på en
bestemt måte: ”Ved at deres synder blir forlatt.” Da ser du frelsen og hvor
stort det er være et Guds barn. Peter sier om noen at de ”har glemt renselsen
fra sine gamle synder” (2.Pet 1, 9). Og da var de åndelig blinde. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
1. Syndenes forlatelse er selve begynnelsen på kristenlivet.
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da vi kom til Jesus, så vi våre synder. Først oppdager man
de mest konkrete, det som andre ofte kjenner til. Men synden ble snart levende
også i vårt eget hjerte. Det var ikke bare gjerninger som var onde. Selve vårt
indre liv, vårt hjerte, vart stygt og ondt på alle måter. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Noen ganger var det vanskelig å erkjenne det. Hvorfor var
jeg verre enn andre? Var det kanskje miljøet mitt som var verre? Eller var jeg
skapt slik? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Gud arbeidet videre med oss for å rydde bort all stein og
hinder. Og det ble klart ved Åndens tale at alle synder skulle jeg bekjenne for
Gud. Det var bare den måten. Og så ble det en realitet, at jo større
syndserkjennelsen var, jo større ble frelsen. De to tingene henger nøye sammen.
Det opplevde kvinna i Simons hus. Hun var en synderinne, men fikk høre noen
herlige ord: ”Dine synder er deg forlatt.” Luk 7:48. Og i verset foran sier
Jesus: ”Hennes mange synder er henne forlatt, derfor elsker hun meget.” Disse
to ting henger nøye sammen. Og der traff han nok fariseeren Simon på et ømt
sted, for han var ikke fylt av så mye kjærlighet akkurat. For han hadde nok
ikke opplevd velsignelsen ved syndenes forlatelse. Har du gjort det? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
2. Den er også kristenlivets fortsettelse. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vi oppdaget etter hvert at syndene er større og styggere enn
vi først trodde. Med kristen erkjennelse og vokster i troslivet, vokser synet
på synden. Ånden minner oss stadig om ting vi har gjort for lenge siden, noe vi
ikke har erkjent som synd og fått tilgivelse for. Og djevelen er en stor fisker
som minner oss om mange synder som allerede har bekjent. Noen ganger er det
ikke lett å vite hvem som minner oss om synden. Men i alle tilfelle har vi bare
en vei og gå, og den gjelder for alle slags synder: Be om tilgivelse og nåde. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og Ordet forkynner at mine synder kommer han aldri mer i
hus! Så skal vi få leve i denne visshet dag for dag. Kristenlivet blir en vandring
i syndenes forlatelse. Da er vi på rett vei. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
3. Den er hemmeligheten ved fornyelsen. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
For et langt eller kort kristenliv kan også gjøre os sløve
og trette og søvnige i det åndelige liv. Det har mange erfart gjennom livet,
kanskje flere ganger. Alt ble en rutine og en vane. Det gikk i grunnen så
greitt. Men gleden og frelsesfryden var borte. Visshetens trygghet savnet vi
også. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Hva skal vi gjøre? Det er alltid det vi spør om når vi
tenker menneskelig. Hva skal jeg gjøre nå? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Hemmeligheten er å behandle også vår sløvhet og søvn som
synd! Likegyldigheten og lunkenhet er ikke av Gud. Og da er det synd. – Så må
vi behandle synden slik vi ”gjorde” første gang. Vi ba om nåde og tilgivelse
for synden. Det skal du gjøre også nå. Med samme alvor og samme oppriktighet
uten noen form for fusk. Det er dette som ligger i sangen: ”Få komme på ny, det
er hva jeg trenger ved kveld og ved gry!” <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da blir det lys i mørke sjeler og i dødsskyggens dag, v. 79
og Salme 23. Og da får vi igjen leve godt og ha fred med Gud i en god
samvittighet. Amen. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
-<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
<span style="font-size: x-large;">
Luk. 2, 1-14.<span style="background: white;"> Jul.</span></span><span style="color: #333333;"><span style="font-size: x-large;"><br /></span>
<!--[if !supportLineBreakNewLine]--><br />
<!--[endif]--><span style="font-size: 11pt;"><o:p></o:p></span></span></h2>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Det er
jul nå. Folk opplever denne høytiden forskjellig. Noen er opptatt av stemning
og lys og snø og engler. Barna er opptatt av gaver og mye godt på bordet. Ja,
det gjør også de voksne i et velferdssamfunn som vårt. Overdådige julebord både
hjemme og på arbeid preger tiden mange steder. Gode økonomiske tider gjør ikke
alltid folk gudfryktige.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Den
første jul var noe annet, og noe av det skulle følge oss også inn i vår jul.
Josef og Maria var på reis. og det var strevsomt å reise på den tid, særlig når
den unge Maria var med barn. De var trette og slitne og hadde ikke god
anledning til å bade eller rense seg.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt; margin-bottom: 12.0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Da de
kom fram, opplevde de at alle steder var det fullt. Herberget hadde ingen seng
å by den unge fruktsommelige kvinnen. De måtte nøye seg med en stall. Blant høy
og strå og husdyr skulle de oppleve sin første jul. De skulle innskrives i
manntall slik at romerne visste hvor mange jøder det var i landet. Slikt hadde
ikke skjedd der før i deres tid.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt; margin-bottom: 12.0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Innskrivningen
skulle gjelde hele verden, står det. Noen mener det kan bety alle landsdeler av
hele Palestina. Ordet er noen ganger brukt i en slik innsnevret betydning.
Uansett gjelder det alle jøder. Den tyske presten W. F. Besser sier her: «Gud
hadde også innskrevet dem og funnet at verden var i dyp gjeld til ham ved synd
og misgjerning og hadde intet å betale med.» Og her har vi den åndelige
dimensjon ved julebudskapet. Det var derfor Jesus kom.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt; margin-bottom: 12.0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Nå fikk
det unge paret himmelbesøk. Noen jøder ute på marken fikk også det. Et budskap
lød denne natten til hyrdene utenfor Betlehem der dette skjedde. Der en slik
englesang lyder, er det alltid himmelbesøk. Da skjer det noe.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt; margin-bottom: 12.0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Det var
en skremmende opplevelser. De ble redde og engstelige for dette uforklarlige og
ny. En Herrens engel stod plutselig hos dem. Og det lyste omkring ham. «Meget
forferdet» ble de, v. 9. Det er mye i denne verden som kan skremme oss, særlig
når det skjer plutselig og uventet. Hva hadde vi sagt og tenkt om en engel uforvarende
stod ved vår side i en sen nattetime? Og om han så talte til oss, ville vi
trodd det?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt; margin-bottom: 12.0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Engelen
forsikret dem om at det ikke var noen grunn til slik redsel. Han kom tvert om
med en gledelig nyhet, om et godt budskap – et evangelium for folket. «Frykt
ikke!» Gled dere heller over det som skjer i kveld! Slik kunne engelen sagt.
For han har virkelig et budskap til dem og til hele jødefolket – ja, til alle
sjeler i verden. Hva er det han sier?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt; margin-bottom: 12.0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">1. En
frelser er født.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Engelen
sier det klart: Barnet som er født i dag er Messias. Det skjedde i Davids by
som var Betlehem. v. 11. Og han er en frelser. Disse ordene forstod jødene. Det
var en gjenklang av deres bibel, det gamle testamentet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt; margin-bottom: 12.0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Og det
er virkelig sant: Vi behøver en frelser. Verdens ondskap viser det klart i det
ytre. Vår egen indre tankeverden er ikke noe bedre. Alt peker tilbake til
syndefallet. Adam og Eva var representanter for oss alle. De var ulydige mot
Gud og syndet og førte dermed hele menneskeheten senere ut i fall fra Gud. Etter
dette har alle mennesker vært ulydige mot Gud og lever i synd.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt; margin-bottom: 12.0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Derfor
trenger vi en redningsmann. Vi er som et mennesker ute på ville havet uten
redningsbåt eller noen hjelper. Vi er som dødssyke mennesker i et land uten
lege og medisiner. Slik er situasjonen til alle mennesker.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt; margin-bottom: 12.0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Julehøytiden
er meningsløs uten dette bakteppet.<span class="apple-converted-space"> </span><b>Men
nå er Jesus født!</b>Frelseren kom til jord og vi har mulighet til å bli
berget. Slik er julen vårt store håp om redning og frelse. Det var Jesu oppgave
å frelse verden. Og det ble fullbrakt på korset på Golgata. Da ropte han
«fullbrakt». Barnet ble vårt frelseshøvding og gjorde det vi ikke kunne.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt; margin-bottom: 12.0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">For å
få del i dette, må vi komme til Jesus og tro på ham. Det er å ta imot Jesu
frelsesverk av bare nåde, Joh. 1, 12. Da blir vi født på ny og blir
himmelborger.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt; margin-bottom: 12.0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">2.
Glede.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Engelen
sier også til hyrdene noe mer: Jeg forkynner dere en stor glede, v. 10. Den
store gleden i denne sammenhengen er ordet om Jesus som var født. Jesu komme
til jord er en stor glede for verden. Det ville Gud at folket skulle høre.
Derfor sendte han engelen med dette budskapet. På grunnteksten står det
egentlig: For se, jeg evangeliserer dere (med) en stor glede. Han skulle jo
sagt: jeg forkynner dere at et barn er født. Men nå sier han at en stor glede er
kommet. Da blir det som W. F. Besser sier: Han «kaller slik det lille Jesusbarn
med et nytt navn; det må hete: Det lille barn (er) en stor glede.»<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt; margin-bottom: 12.0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Gleden
henger sammen med er egentlig Jesu gjerning på jord. Han kom for å dø for våre
synder. Han skulle ta bort alle synder ved å bære syndens skyld i vårt sted. Et
slikt ord vil være til usigelig glede for den som ser sin synd og vet at han
har et langt og alvorlig skyldbrev. Når han så oppdager at han ikke har noe å
betale med, kan fortvilelsen komme. Vi føler det samme som profeten Jesaja i
kap. 6, 5: Jeg er fortapt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt; margin-bottom: 12.0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Når vi
så hører om en som har betalt og som vil ta imot oss og gi oss alt det vi
behøver, blir det sannelig glede i synderhjertet. Da blir ikke glede at alt går
godt for oss her i livet, eller at vi finner mange gleder og fornøyelser i
denne verden. Da blir jubelen og gleden en ekte og sann julefryd: Tenk, jeg er
frelst og fri fra synden og har fått navnet skrevet i himmelen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt; margin-bottom: 12.0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Det er
nok dette Paulus mener i Fil. 4, 4: atter vil jeg si dere: glede dere.
Evangeliet om Jesus skal få leve i oss hele tiden og være en stadig og varig
glede i sjelen. Det kan nok hende at noe vil forstyrre gleden, men da må vi gå
tilbake til gledens grunn: det Jesus gjorde for oss på korset. Der er det aldri
forandring eller skygge.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt; margin-bottom: 12.0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">3. For
alle.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Denne
glede skulle være for alt folket, står det. Her ser vi at evangeliet er ment og
bestemt for alle mennesker. I dette juleevangeliet finner vi altså
misjonstanken. Vi kan ikke beholde det for oss selv, vi må sende det ut til
alle mennesker.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt; margin-bottom: 12.0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Denne
tanken finner vi også igjen i himmelen. Det står om de som kom dit i Åp. 7
bl.a.: Den store skaren som stod for tronen, var av alle folkeslag og stammer
og folk og tungemål, v. 9. Da må ordet om Jesus ha kommet ut til alle der noen
har tatt imot. Og de skal være i himmelen en dag. Av hver eneste slekt og
stamme skal det være noen som kom til ham og ble frelst. Det blir også en
gledesgrunn: Tenk at jeg i min slekt skulle få lov å bli med!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt; margin-bottom: 12.0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">4. Et
tegn.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Hyrdene
skulle få et tegn på at de kom til rett sted og fant det rette barnet. De
skulle lete etter et barn som var svøpt og lagt i en krybbe, v. 12. Det var
trolig noen andre nyfødte barn i Betlehem. Det kunne være i herberget eller i
et hjem i byen. Men bare dette barnet skulle ligge i en krybbe. Det var tegnet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt; margin-bottom: 12.0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Dette
tegnet taler om fattigdom, noen svært få hadde ventet. De fleste mente vel at
Messias skulle fødes i et større og bedre hjem i landet. Kanskje hyrdene også
ble forundret. Men nå skulle de anerkjenne det fattige lille barn som verdens
frelser. Det skal ydmykhet til for å tenke det. Mange jøder hadde trodd at
Messias skulle være en jordisk konge som skulle befri folket fra romerriket og
gjøre dem til en ny og fri nasjon politisk. Jesus kom som konge, men hans hovedsak
var å befri folket fra synden og fortapelsen. Det var hans gjerningen ved hans
første komme.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt; margin-bottom: 12.0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">5.
Lovsang.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Den som
tar imot frelsen i Jesus, har grunn til og får lyst til å prise Gud. Englene
gjorde det, og hyrdene var lydige og gikk til Betlehem og møtte Frelseren. Det
er da vi opplever sann fred her i verden. Tenk om alle mennesker var frelst og
levde sitt liv i troen på Jesus! Da ville freden herske her. Og det skal en
gang skje. Men til den dagen må vi være med og utbre evangeliet om den store
glede som er Jesus selv. La alle få høre det.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
<span style="font-size: x-large;">
Luk. 2, 1-14, Juleevangeliet. </span><o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det tradisjonelle juleevangeliet om Jesu fødsel finner vi i
Lukas kap. 2. Det blir lest hver jul, og vi blir trolig aldri mett av det. Det
er vakkert, og det er sentralt om kristendom og vår tro. Derfor bør vi stadig
fordype oss i det og se inn i noe av rikdommen ved Kristi komme. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
La oss se på ordene i juleevangeliet ennå en gang – på en
annen måte. Vi skal plukke ut noen betydningsfulle uttrykk her. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
1. Faktum er. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I v. 1 og v. 6 står det i vår bibel: Det skjedde. I den
latinske bibelen Vulgata står det på begge steder: ”Factum est”. Jul er et
faktum, det er noe som har hendt i historien. Ingen kan bortforklare det. I den
nyhebraiske oversettelsen av Det Nye Testamentet kommer det også fint fram. Der
står det: wajehi: Og det er, det eksisterer. Det er forresten samme ordstamme
som navnet på Israels Gud – Jahveh (eller JHVH, som ikke uttales av jøder).
Betydningen av dette navnet er nettopp at det ER, han er til, slik det blir
uttrykt til Moses i 2. Mos. 3, 14. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det er den samme tanken som ligger i sangstrofen: Den Gud
som var på Mose tid, er likedan i dag. Juleevangeliet er derfor at evigheten er
kommet inn i tiden. Det skjedde noe julenatt som hadde røtter i evigheten i
Guds tanke og som var gjennom alle evigheter. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
2. Manntall. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men dette faktum fikk en start i tiden og i verden. Da gikk
det ut et bud om et manntall, står det, v. 1. Keiser Augustus hadde bestemt at
hvert 14. år skulle alle i Romerriket telles. Han ville vite hvor mange han
styrte over. Dette har et islett av kontroll over seg. Menneskene vil
kontrollere Guds skapning. Og et manntall er ofte tatt opp i andre land, særlig
med tanke på krig og utskrivning av soldater. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Alle gikk til sin by, der slekta hadde sitt opphav. Josef og
Maria var av Davids ætt, som var av Juda stamme. Betlehem var Davids by som
hørte til det landområde som Juda stamme fikk. Stamtavlene i Mat. 1 og Luk. 3
viser det. For en jøde var det viktig å kunne vise hvilken stamme de kom fra,
slik kunne de bevise at de var rette jøder. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
3. Rom for Jesus? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det var nok mye folk som kom til Betlehem som til andre byer
på denne tiden. Josef kom kanskje midt i denne perioden. For han opplevde at
alt var opptatt. Ikke et eneste herberge hadde ledig plass. Så tok de inn i et
uthus, en stall der de fant en krok. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og nå kom et annet faktum: tiden var inne for Maria. Hun
skulle føde. Og det var ingen vanlig fødsel eller et alminnelig barn. Ni
måneder før hadde hun hatt englebesøk og fått beskjed om at hun skulle få en
sønn (Luk. 1, 28ff). Dette barnet skulle bli stor, bli konge og kalles Guds
Sønn. Hun hadde ikke hatt noen mann, men Guds Hellige Ånd hadde skapt barnet i
henne. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Hvilke tanker har ikke dette ført til i den unge kvinnens
liv? Og nå var tiden inne. Det hellige kongebarn skulle nå komme til verden.
Men det var ikke rom for denne kongen. Alle var opptatt med sitt eget.
Jesusbarnet lå i en krybbe. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Har det ikke alltid vært slik? Det er så vanskelig å
invitere Jesus inn! Plassen er opptatt av alt annet. Det er den ”velkomst” han
får i denne verden. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
4. Noen hyrder. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Denne natta var det noen andre som også fikk englebesøk. På
markene utenfor Betlehem var det noen hyrder som voktet saueflokken sin. Og da
ble de forskrekket, som det ofte blir ved englebesøk. De så et veldig lys
omkring seg og hørte røst. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Engelen sa han skulle forkynne. Og det er ikke vanlig snakk
og småprat. Forkynnelse er å ha et budskap. Det fører noe nytt inn i verden og
menneskelivet. Det er kraftige ord fra den store Gud. Budskapet er også noe vi
behøver mer enn noe annet. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Engelen talte om flere ting – stans litt ved dem nå: <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
A. Frykt ikke! <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jo, vi mennesker har grunn til å frykte. Av natur er vi Guds
fiender. Synden har ført menneskeslekten bort fra det hellige. Vi ble skitne og
stygge og vonde. Det urene passer ikke i Guds himmel og hos Den Hellige. For
mennesket er bare en endeløs dom i vente. Og den har vi grunn til å frykte.
Dommen er mye verre enn vi kan tenke oss eller forstår. Ingen slipper unna den,
den kommer som natt følger på dag. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da forkynner Guds sendebud: Noe skal skje som kan ta denne
frykten bort. Gud er forunderlig slik. Han kan ta frykten bort og gjøre livet
ganske nytt. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
B. Glede. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Engelen forkynner en stor glede. Og den fjerner frykten fra
mennesket. Den guddommelige glede er ikke følelser og sjelelige opplevelser
(selv om det også kan komme). Gleden er en person. Gud skal sende en mann til
jord som skal gjøre alle ting vel. Han gir oss hjerteglede, som intet annet på
jord kan gi. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Du har tapt mye allerede i livet om du ikke kjenner dette
mennesket! Han er her for deg nå. Og han vil fylle ditt hjerte med en ny glede.
Han gjør det ved å tilgi dine synder og dermed fjerne frykten for dommens dag
og oppgjøret med Gud. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Mannen heter Jesus. Han er gledens herre. Og han er frelser
”for alt folket”, står det. Da er vi alle regnet med. Han er Messias – det
betyr kort sagt at Jesus er den som Gud har lovt skulle komme til jord som
frelser. Julenatt var han her – med en stor glede: Alle syndere kan bli frelst.
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
C. Et tegn. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Hyrdene skulle få et tegn på at de var kommet til rett sted.
Og det har vi også. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Et barn – svøpt – i en krybbe. Fattig altså. Ikke i et slott
eller kongepalass. Det tror mange og dermed leter de på feil sted. Nei, det så
lite ut. Slik er det fremdeles. I første omgang ser det smått ut. Kristendom
kan vel ikke være noe? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men se ikke på innpakningen. I en gammel og slitt pose kan
det ligge store rikdommer. Tegnet kan bedra den overfladiske tanken. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Englene skjønte det – når de merket englesangen av en
himmelsk hærskare. Tegnet bærer bud om noe himmelsk, om Guds rike på en syndig
jord. Det har et viktig kjennetegn: <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
D. Fred! <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Å, hvor mange som lengter etter fred! Og mange kritiserer
Gud for juleevangeliet nettopp på dette punkt. Folk ser jo bare krig og hører
rykter om krig over alt. Så drar de den urette konklusjonen at verken jul eller
Gud eksisterer. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Hvordan henger dette sammen? Bibelen taler veldig klart om
at det alltid vil være krig på jord i denne tidsalder. Profeten Daniel sier i
en profeti om de siste tider: Inntil enden er det krig. Dan. 9, 26. Og Jesus
sier i en endetidstale i Mat. 24, 6: Dere vil høre om kriger og rykter om krig.
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Juleevangeliet kan ikke tale om politisk fred. I en syndig
verden er det umulig. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vi vet alle at i våre hjerter er det ofte urolig. Mange går
livet gjennom med en stadig usikkerhet og uro i sitt indre. De lengter etter
fred og er redd for å dø og møte Gud. Hvordan vil det gå da? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I Jes. 35, 4 kan vi lese: Si til de urolige hjerter: … Se,
der er deres Gud … Han kommer selv og frelser dere! Det er juleevangeliet. Gud
vil gi hjertefred til menneskene – og han gjør det ved å frelse oss. Derfor kom
Jesus. Det er forkynnelsens mål. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
5. Til Betlehem. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da hyrdene hørte dette, var de ikke sene om å bestemme seg.
La oss gå, sa de. Vi må finne barnet og få den fred vi behøver i hjerte og
sinn. De skyndte seg og fant barnet. Det var ikke drøm eller fantasi. Det også
var et faktum. Etter dette møtet, ble de fylt av lovsang og takk for
englesangen som var sann, v. 20. Men vi vet ikke mer om hvordan det gikk med
disse enkle landsens menn, de første budbærere av evangeliet. Fikk de høre
barnet tale mange år senere – og følge ham? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
6. Maria. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det står ikke noe om hva Josef sa og tenkte. Han var nok
heller ikke uberørt. Men Marias hjerte og tankeliv ligger åpent for oss. Hun
tok vare på det hun hørte. Hun tenkte på det og grunnet på det. Disse tankene
var åpenbart om lag slik: Hva skal dette bety? Hvordan vil det gå med barnet
mitt? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
En dag over 30 år senere er hun i Jerusalem og står ved
Golgata. Nå henger barnet der. Hun har hørt ordene: Det er fullbrakt. Og
tankene går til Betlehem: Mon det er julesangen som nå er fullbrakt? Den store
gleden? Brikkene faller nok på plass etter hvert. Jo, han var Messias – han er
vår redningsmann, kvinnens ætt og de lidende Herrens tjener. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Alle som tror det, får del i frelsen og ser et glimt av
himmelen allerede her på jorden. Har du også sett det?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Like til Betlehem. <o:p></o:p></div>
<h2>
<span style="font-size: x-large;">
Luk. 2, 15-20.</span><o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det er englene som synger og forkynner utenfor Betlehem. I
Hebr. 1, 14 står det at englene er tjenende ånder som er utsendt av Gud for vår
skyld. Ja, jeg tror på engler. Og jeg kan noen ganger føle dem nær, og det gir
trygghet. De er jo utsendt fra Gud – for min skyld som en kristen. De leder min
gang og hjelper meg daglig.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
En av englenes oppgave tror jeg er å fortelle om Jesus. Det
var det de gjorde julenatt. Gud sendte ikke en prest eller en rabbiner til
gjeterne på Betlehemsmarkene. Han brukte en engel! Slik tror jeg det foregår i
dag også.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Hver gang du er alene og har ingen å tale med, kan engelen
minne deg om Gud og de evige ting. Skrekken for Helvete vokser i deg, og
lengten etter himlen øker. Du får lyst til å bli med der hjemme i Guds evige
rike. Er det bare innskytelser i øyeblikket?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg tror det er en engel! En av de tjenende ånder fra
himmelen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Englene hørte budet om at ”i dag er det født dere en frelser
i Davids stad”. De fikk høre om ham som kom for å frelse de fortapte, for å søke
etter det som var gått bort. De fikk høre om Jesus. Det er kjennetegnet på at
det er en engel.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I dag kommer budet til deg. Nå får du høre om det!<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og da hyrdene hadde hørt det og budskapet var forkynt, sa de
til hverandre: La oss gå! Det viser at her er det fellesskap og samarbeid. De
var enige. Ingen skilte seg ut og sa: Jeg vil ikke! Nei, alle ville se dette.
Alle ville bli frelst, for å si det konkret.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Å, hvor jeg ønsket at dette måtte være sant! At alle dere
vilel si i dag til hverandre: La oss gå! Vi må glemme feil og mangler ved
hverandre. Vi må se bort fra oss selv og til krybben. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
La oss gå – like til Betlehem! Og hvorfor til Betlehem?
Hvorfor ikke til Jerusalem der templet var og alle prestene og fariseerne? Der
var de skriftlærde og de hellige bøkene fantes der. Hvorfor ikke dit?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Så enkelt er svaret: Fordi Jesus sikke var der! Han var jo i
Betlehem! <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Dette skal vi nå lære her: Skal vi finne Jesus og bli hos
ham, må vi gå dit han er. Så mange mennesker leter etter lykke og livet, og finner
han aldri.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Hvorfor? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
De går omkring i det gamle, fine templet, blant urgamle
tradisjoner og historie. Blant skrifter og lærde folk. Men Mesteren finner de
aldri. De blir opptatt med denne verdens store stand, og søker Jesus der.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
– Så skal du huske dette, min venn, at Jesus er bare å finne
i Betlehem. Det er den lille, ringe foraktede by i Juda (Mika 5, 1). Blant de
fattige og foraktede og syndige kristne, der finner du ham. Han er hos de som
tar imot ham og har en enkelt tro. ”Og finner du ham da finner du alt hva
hjertet kan evig begjære.”<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
La oss gå like til Betlehem. Eller helt fram – til Jesus, i
himmelen. Her er så mange som begynner på veien. Så mange som en dag var med i
flokken. Men noen gir også opp. De holder ikke ut. Ofte blir jeg også redd at
jeg skal bli liggende etter på veien og ikke nå fram. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
En hellig frykt er lagt i mitt hjerte, at jeg ikke skal bli
med når han kommer. Dere, skal vi ta hverandre i hendene og si: La oss gå like
til Betlehem. La oss shjelpe hverandre framover, steg for steg!<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og vi må SE dette som har hendt. Vi kan oppleve noe hos
Jesus, og få noe for vår sjel. Det er ikke snakk og prat. Det er liv. ”Et
herlig liv som skjult hos Kristus er.”<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jesus sa: Jeg er kommer for å gi liv, ja, overflod av liv.
Og det får vi se når vi kommer til ham. Vi får se at han har gjort alt i stand,
at frelsen er ferdig, gjelden er betalt, loven er oppfylt. Nå skal du ikke
gjøre noe. Da får vi også se og høre at alt dette kan bli vårt. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vi skal videre merke oss at hyrdene trodde på dette
budskapet, før de så det. Når engelen hadde sagt dette, var det slik. Derfor
gikk de resolutt mot Betlehem. Hør venn: Her er hemmeligheten til å få dette
herlige liv med Jesus. Dette er veien. Når Bibelen taler om Jesus, hvem han er
og hva han har gjort, så skal du tro at det er sant.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Når han sier at synden er sonet, så tro det. Og da er det
ditt. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Dersom hyrdene ikke hadde trodd på englene, hadde de aldri
funnet på å gå til Betlehem. Men fordi de trodde, gikk de, og derfor fikk de
se.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- Videre ser vi at hyrdene skyndte seg av sted. Det var ikke
likegyldig for dem å finne barnet. Det var blitt livsens alvor. De måtte av
sted.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og dette minner meg så sterkt om at nå er det hastverk.
Verden er så mørk og tung, vi må skynde oss av sted. Det er ikke tid til å
drøye lenger. Atombomben svever over hodene våre snart og truer med dom og død.
Ingen vet hva morgendagen vil bringe.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Dere: skynd dere! Skynd deg, skynd deg å ta, ta Guds rike i
dag, se det venter, det venter på deg. Kom til din Frelser – i Jesu navn.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- Og endelig ser vi at de fant barnet. Etter mye strev og
møye i nattens vær og vind, nådde de fram! Og der var sannelig ikke så mye stas
og rikdom-. Et lite barn, står det. Og det lå i en krybbe i en stall.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Var det noe å finne? Kunne det være noe å streve seg fram
til? Slik spør så mange også i dag. Når de ser hvor vesalt det ofte er med
kristendommen, rygger de tilbake. For de ser bare på innpakningen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men hør: Midt i alt det som ser smått ut, fant de selve
Frelseren, Guds Sønn. De opplevde å se Jesus og få frelsen. Det var størst. Og
det fikk verdi: de møtte ham. Så får det være det samme med innpakningen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
La verden kun tvile så meget den vil, <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
forsøke å nekte at solen er til. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
jeg vet at den varmer og lyser for meg, <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
jeg vet hvem som hjalp meg – <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og salig er jeg!<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det innbyr vi deg til nå! <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Amen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Lagt inn av Nils Dybdal-Holthe kl.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
De som får se Jesus. <o:p></o:p></div>
<h2>
<span style="font-size: x-large;">
Luk. 2, 17-20.</span><o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Her ser vi noe i tillegg til de vi så i versene foran. Det
er det som skjer når vi har sett barnet i krybben.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det var hyrdene som fikk se barnet. Og de fikk SE det. De
hørte ikke bare om det, eller antok at det måtte være noe. Men de så og
opplevde det store underet. Og du kan være sikker på at dette glemte de aldri.
Så lenge de levde husket de denne natta. Og de undret seg over det. Kanskje
noen husket det etter at Jesus var blitt stor og gjorde mange under også.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og slik blir det med alle som får se Jesus. Ikke bare dem
som ”blir med”, som vi ser så ofte. Men vi taler om dem som får oppleve Jesus
og frelsen. Det glemmer man ikke. Jeg sier ikke at de ikke kan gå bort fra
Jesus – det har vi mange eksempler på dessverre. Men det er kanskje ikke så
lett når man har sett mye på Jesus. Noe vil sitte igjen i sinnet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men – når noen får se ham, da skjer det noe! Vi er ikke de
samme menneskene etter et møte med ham. Vi er blitt nye skapninger (2. Kor. 2,
17). Om hyrdene står det at de fortalte det de hadde sett. Det vil med andre
ord si at de vitna. De hadde fått noe, og dette måtte de bringe til andre.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og her synes jeg vi er ved ett av de beste kjennetegn på
levende kristne. De har et vitnesbyrd å bringe, og det gleder alle troende når
de unge begynner å vitne om Gud. Det er et livstegn, sier de gamle, erfarne
kristne.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men der hvor vitnesbyrdet ikke finnes, er det ofte åndelig
dødt. Det gjelder både eldre og yngre. For der det er vitnesbyrd, blir det
gjerne vekkelse. Jeg sier ikke at der de preker, blir det vekkelse, for da var
det vekkelse i hele landet. Prekelysten er gjerne stor.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Nei, der de vitner er det en vekkende røst i flokken. Her
mener jeg det rette, ydmyke vitnesbyrdet om opplevd frelse. Der skapes
”høre-trang”. Folk blir nysgjerrige og tenker: dette må vi høre om. Slike tider
trenger vi.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
De som kommer og hører, deler seg gjerne i tre grupper. Noen
som hørte om barnet, undret seg. Ja, det står at alle gjorde det. Med mange
begynner det rett og slett med undring. Men noen kommer ikke lenger – enn å
undre seg over det hele. De undrer seg over de kristne, og over kristendommen.
Den er så rar, synes de. Men lenger kommer de ikke. Derfor blir det ikke mer
med dem heller. De går bort, og alt er glemt.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men andre kommer lenger. Slik som Maria. Hun gjemte ordet i
sitt hjerte, står det. Og det er nettopp ved ordet vi blir frelst, 1. Pet. 1,
23. Derfor blir de som tar vare på ordet og bevarer det, salige.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
En tredje gruppe ser vi også. Maria var blant dem også: Hun
grunnet på Ordet og ville finne det rette. De blir salige, Salme 1, 1.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Slike kristne trenger vi. Så mye er lettkjøpt og har liten
verdi. Vi trenger menn og kvinner som gir seg tid med Ordet og gransker det. Da
skulle vi heller ikke sluke så lett de nye og falske lærdommer. Vi ville vite
hva som er rett, og gå etter det.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Derfor: La Skriften bli aktuell! <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Noe annet er det med de som får se Jesus. Om hyrdene står
det at de drog hjem. La oss da ennå en gang minens at vårt hjem er i himmelen,
og dit lengter vi. Mens vi er her, er vi fremmede og utledninger som ser med
lengsel og håp mot høydene. La oss også minnes formaningen om å søke det som er
der oppe hvor Han sitter, Kol. 3, 1-2.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og videre stod det at de drog hjem med lov og takk til Gud!
For der Jesus er nær, blir det lovsang og jubel. Der forstummes den håpløse
klagesang, og der toner takken til Guds ære. En dag vil den lyde fra alle slekter
og på alle tungemål – opp til tronen. Og denne lovsang blir fullkommen når den
hvite skare skal synge der.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Så drar vi mot vårt hjem med sang. Venner, la oss synge oss
til himmelen. Jeg synes det er frydefullt å være frelst. Og jeg vil gjerne
synge til hans ære, helt til jeg er ved målet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<i>Det skjønneste i
verden som mine øyne så, <o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i>er kongen i hans
skjønnhet, med tornekronen på.<o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
<span style="font-size: x-large;">
Luk. 2, 21. Nyttårsdag. </span><o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<b><span style="color: red; font-size: 24.0pt;">Jesu navnedag.</span></b><b><span style="color: red; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 24.0pt;"> Kongens navn.</span></b><span style="color: red; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><br />
</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 18.0pt;">I Salme 72 finner vi en beskrivelse av kongen. Det er Salomo som
skriver der. Han spår om Messias' rettferdige styrelse og dens frukter; fred og
gudsfrykt skal i rikeste mål og til evig tid blomstre blant Guds folk; Messias'
herredømme skal utbre seg over hele jorden, idet alle folk skal hylle og tilbe
ham; selve jorden skal bære mye frukt, v. 1-16. Derfor skal de prise hans navn
til evig tid, 17.<span class="apple-converted-space"> </span><br />
<br />
Kongesalmen er en vakker hyllest til Messias og kan her brukes om Jesu
navnedag. Vi vet ikke om den først var tenkt og skrevet om Israels konge. Men
den fullstendige oppfyllelse kan bare skje ved himmelens konge. Det viser flere
vers, f. eks. v. 8: Han skal herske fra hav til hav, fra elven inntil jordens
ender. Det kan bare sikte mot Kristi rike som skal nå over hele verden. V. 11
kan bare oppfylles i Kristus: alle hedninger skal tjene ham. Alle folk skal en
dag bli delaktig i hans rettferdighet og hans fredsrike. Da oppfylles ordet i
Fil. 2, 9-11: hvert kne skal bøye seg for ham. Den samme tanke kommer igjen i
v. 17. Løftet til Abraham klinger med: I deg skal alle jordens slekter
velsignes, 1. Mos. 12, 3.<span class="apple-converted-space"> </span><br />
</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><br />
Hans navn er evig og vil aldri blekne. Stadig vil nye mennesker klynge seg til
det. Welanders sang er skrevet ut fra dette verset: Navnet Jesus blekner aldri,
tæres ei av tidens tann.<span class="apple-converted-space"> </span><br />
<br />
<b>1. Jesu navn er evig,</b><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">sier denne profetien - så lenge
solen skinner. Mange store navn er bleknet og glemt. Men Jesus består.
Kristendommen vil bestå tross all motstand. Kommunismen med sin gudsfornektende
filosofi har vart i over 70 år i Sovjet. Og kristendommen står fram sterkere
enn noen gang. Ateister og aktive motstandere i vårt land og andre steder
forsøker å ødelegge den kristne tro. Men den vil bestå så lenge noen er villig
å følge kongen som bærer navnet. - Hvert eneste navn som du visste skal tape
sin glans og forgå, men Jesus den første og siste, hans navn skal for evig
bestå.<span class="apple-converted-space"> </span><br />
<br />
<b>2. Jesu navn er et frelsernavn.</b><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">"De skal velsigne seg ved
ham", står det. Det fører tanken til Abrahams velsignelse, 1. Mos 12, 1-3.
Det tror vi også taler om Messias. Hva er denne velsignelse som er så betydningsfull?
I v. 12 har han sagt det klart: Han skal frelse den fattige som roper...han
skal forløse deres sjel. Velsignelsen i Kristus er frelsen fra synd. Derfor
sier engelen: du skal kalle ham Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres
synder. Mat. 1, 21. Det blir vårt når vi bekjenner synden og tror tilgivelsen i
Kristus. Ved det navnet fant jeg frelse, intet annet frelse kan.<span class="apple-converted-space"> </span><br />
<br />
<b>3. Jesu navn gjelder for hedningene.</b><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">"Alle hedninger skal prise
ham salig." Synet utvides, og grensene sprenges. Hans navn skal skyte
friske skudd så lenge solen skinner. Det er de nyfrelste i hedningeland og hos
oss. Så lenge tiden varer er det mulig å bli frelst. Noen vil stadig legges til
Messias' rike.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Du skal gi ham navnet Jesus, sa
engelen til Josef. Navnet betyr Herren frelser og er det samme som Josva i GT.
Han fikk altså et navn som svarer til hans gjerning. Han skulle frelse. Men hva
er det?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">4. Jesus skal frelse fra synd.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Han skulle ikke komme som en
politisk eller militær frigjører. Og han var ingen ny religionsstifter på linje
med Buddha og andre. Det viktigste var ikke å gi folket lykke og ri her i
verden. Jesu gjerning går lenger – helt inn i evigheten. Han vil at folket skal
komme dit. Men synden er stengselet. Den utelukker folk fra Guds evige paradis.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Derfor skulle Jesus frelse
folket fra synden ved å då som et sonoffer, slik jødene ofret dyr hver dag og
på de store høytider. Ofte var det et lam som måtte dø. Nå kom det suverene
Guds lam som tok ansvaret for alle verdens synder. Nå er det slik den som tror
og tar sin tilflukt alene til Jesus, vil få tilgivelse for sine synder og være
rede til å dø. Du er vel det?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
<span style="font-size: x-large;">
Luk. 2, 25-35.</span><o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det er alvorsord som manar oss til ettertanke og
sjølvprøving. For bibelteksten gjeld oss og vårt åndelege liv. Kva kan dette
visa oss?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Gamle Simeon får ein fin attest her. Han kan stå som mønster
for oss alle kristne.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- Han var gudfryktig og rettferdig, v. 25.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- Han venta på Messias. Han hadde høyrt og lest om han i Det
gamle testamentet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- Han fekk ei openberring, v. 26. <span lang="NO-NYN">Dei bibelske menn og kvinner fekk noko
spesielt, dei levde i ei openberringstid.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">- Han
fann Jesusbarnet i templet og tok han i armane sine. Det var ei stor stund. Og
det var ikkje av di han fekk sjå og halda eit barn slik mange synes er flott.
Nei, det vart openberra for han at han såg Guds eigen Son i kjøt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Slik kan
stova di eller fiskebåten bli eit tempel. Gud kan møta oss alle stader, både
til oppgjer med våre synder og med evangeliet si frigjerande kraft.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">I denne
stunda sa han noko. Det var store ord med ei stor tyding – både for han sjølv
og for ettertida. Sjå litt på dei nå:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">1. Han
var ferdig til å døy, v. 29.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">No kan du
la tenaren din fara herifrå i fred, sa han. Han var ikkje lenger redd for å
døy. Det godt å kunne seia det. Det er ei visse som berre Guds born kan ha. Er
det mogeleg? Slik har dei det ikkje i andre religionar, t. d. i Islam. Dei må
venta til domedag for å få vita om dei er frelste.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Heller
ikkje humanetikarar og andre verdslege folk har ei slik visse. Somme har sagt
til seg sjølv og høyrt av andre at det er ingen Gud. Gjer dei det lenge nok,
sovnar dei inn åndeleg tala og blir forherda. Då lever dei i dødens fred.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Men Guds
born har lov å tru det. Bibelen seier det er slik, sjølv om me ikkje alltid
kjenner det slik. Våre kjensler skifter dagleg og me kan ikkje lita på dei. Men
Guds ord er like fast, om så jorda går under. Difor bygger med på det.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">- Job
seier: Eg veit at min gjenløysar lever, Jon. 19, 25. </span>Midt i trengslene
han opplevde, visste han det. <span lang="NO-NYN">Han
hadde ein som kunne berga han får alt. Og det skjedde i hans time.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">- Paulus
skriv: Eg veit kven eg trur på. 2. Tim.
1, 12. Trua hans var ikkje ei gjerning eller ei oppleving eller sterke
kjensler. Nei, trua var knytt til ein mann, ein person, ein som gjekk god for
han i død og dom. For Paulus hadde møtt han ved Damaskus og visste at Jesus frå
Nasaret var Guds eigen Son og verda sin Frelsar.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">-
Johannes skriv: Dette har eg skrive så det skal vita at de har evig liv. 1.
Joh. 5, 13. Her ser me altså at ordet om frelse og vissa om det finn me i dei
heilage Skriftene. Det står i Guds bok, og kven vågar å tvila på det?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">2. Kva
var årsaka?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Simeon
såg barnet. Og det var ikkje berre eit ytre syn av eit menneskebarn. Men han
såg kven han verkeleg var. Barnet var Frelsar. Og han skjøna at berre dette
barnet kunne frelsa eit menneske.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Men det
er ikkje nok med historisk kunnskap eller å akseptera og godkjenna
kristendommen. Heller ikkje handlar det om følelsar og stemning. Som Simeon må
me óg sjå at barnet er einaste frelsar frå synd og dom og evig død. Sagt på ein
annan og kanskje utruleg måte: Det er det åndelege synet på han som frelser
oss.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Frelsa
skjer ved personleg tru på Jesus, ved å ta imot han. Alle dei frelste i Bibelen
var personlege kristne. Dei hadde møtt Jesus sjølv, og det endra livet deira
totalt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Dette
inneber også eit personleg oppgjer med Gud om synd og svikt og heile vårt gamle
liv. Det er ikkje eit fint syn for oss. Vårt gamle og nyare synderegister er
langt og stygt når me ser inn i oss sjølve og tek fortida på alvor. Såg me
ikkje meir enn det, vart me med god grunn fortvila og ville gå under.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Men
Bibelen syner oss noko meir: Det er forlating for synda. Dersom me sannar
syndene våre, er han trufast og rettferdig så han tilgir oss synda og reinsar
oss frå all urett. 1. Joh. 1, 9. Han gjer det på grunn av Jesu blod, det vil
seia hans død på Golgata for alle synder.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Gud
tilgir og forlet all synd, og på den grunn kan me ha visse om frelse. Han har
teke alt på seg. Frelsa er nå ei gåve.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">3. Dette
skal vidare ut, v. 31f.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Her talar
me altså om misjon i vid tyding. Simeon seier at Gud har gjort i stand frelsa
for alle folks åsyn. Jesu kome og Golgata var ikkje berre for nokre utvalde
eller for jødane. Alle folk er rekna med. ”Ikkje en så ussel er at ei Jesus har
ham kjær.”<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Vidare
seier han at det er eit lys til openberring for heidningane. Heidning i bibelsk
meining er alle utafor jødefolket. Heidningane har alltid levd i mørke utan
kjennskap til Guds rike. Mørke tyder altså ikkje her utan kunnskap, vitskap og
t.d. teknikk. Dei lever i åndeleg mørke. Evangeliet kjem då med lys på ein
heilt ny måte for dei.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Når det
gjeld Israel, skal dette bli til herlegdom for dei. Dei hadde spesielle
lovnader, m. a. om Messias som skulle koma i dette folket. Når dei ein gong tek
imot frelsa i Kristus, vil herlegdomen bli mykje større for dei enn for
heidningane. Dei vil oppfyllinga av heile Guds ord på ein ny måte.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Misjonsbodet
seier det klårt: Gå ut i all verda, Mat. 28, 19. Det er vårt kall, og me skal
stadig gå lenger ut til nye, unådde folk. Jesus leitar etter frukt der og
lengtar etter nye som kjem. Og han ber oss om å gå. ”Misjonens Herre venter på
unge som vil gå….”<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">4.
Evangeliet møter motstand, v. 34-35.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Evangeliet
set skilje i verda. Då blir det eit ”innafor og eit utafor” alt her på jorda,
sjølv om me ikkje alltid kan sjå det. Og evangeliet skapar smerte og ikkje
berre glede. Og me vik somme gonger unna når motgangen kjem.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">- Jesus
er sett til fall og oppreising. Det tyder skilje. Somme tek imot og får eit
nytt liv. Andre blir forarga og seier imot. Profeten Jesaja kjem med ein
profeti om dette i kap. 8, 24f.: Han skal verta til ein heilagdom og til ein
snåvestein og eit støyteberg, til ei snare og eit reip. Den same profeten talar
i kap. 9 om sonen som skal koma og herreveldet hans skal verta stort, 9, 6-7.
Jesus sjølv seier i Mat. 21, 44: Den som fell på steinen skal verta knust. Men
den som steinen fell på skal smuldrast til støv.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">- Jesus
skal verta til eit teikn som vert motsagt, seier Simeon vidare. Soga har vist
til fulle at det er sant. Og i vår tid ser det ut til å bli verre og verre. Der
kristendomen blir teken på alvor, kjem ein ”naturleg” reaksjon.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Me er
ofte sløve og lunkne i livet som kristne, og då bryr ikkje verda seg. Men då er
det noko feil med oss. Paulus seier: Me må gå inn i Guds rike gjennom mange
trengsler, Apg. 14, 22. Det høyrer med, sjølv om ikkje trengslene er like
alltid eller har same kraft og intensitet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">- Eit
sverd skulle gjennombora sjela til Maria, Jesu mor. Ho skulle og kjenna smerte
då sonen vart fornekta og jødiske leiarar og måtte lida og døy. Men Guds ord
skal nå like til hjarta, og då vil alle kjenna smerte når synda blir openberra
og nådelyset viser at me må få alt av Gud for å bli frelst. Det smakar aldri
vår gamle natur.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Den gamle
lekpreikaren Ole Langeland sa ein gong: ”Å fara herifrå i fred kan berre den
som er reinsa i Jesu blod og har fått rettferda av tru.” </span>Det er det
store spørsmålet her i livet og i æva. Amen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
<span style="font-size: x-large;">
Luk. 2, 36-38. Romjul.</span><span style="font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></h2>
<div class="MsoNormal" style="background: white; mso-line-height-alt: 12.45pt;">
<b><span style="color: #6aa84f; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 24.0pt;">Anna
Fanuelsdt.</span></b><span style="color: #6aa84f; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Historien
om Anna finnes bare hos Lukas, det samme er tilfelle med Simeon. De er begge
vitner om at Jesus ble født. Både en mann og en kvinne skulle gjøre det. Ordene
hos den siste profet i GT ble dermed oppfylt, Mal. 3, 1. La oss stanse litt ved
denne kvinnen som kan være et eksempel for oss i vår tid også.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">I begynnelsen
av kapitlet leser vi om Jesu fødsel. Han kom til verden som et lite barn i
Betlehem. Etter åtte dager reiste foreldrene med barnet til Jerusalem der det
ble omskåret etter jødisk skikk og fikk navnet Jesus, v. 21. Derfor er
nyttårsdag Jesu navnedag.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Deretter
omtales Simeon som var en rettferdig og gudfryktig mann. Etter ham kommer noen
ord om Anna Fanuelsdt. Hun var av Asjers stamme. Deres land lå ved kysten i
nordvest fra Karmel til Tyros. Hva står det om denne kvinnen?</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<b><span style="color: #333333;">1.
Hun var en profetinne.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">De
fleste profeter er menn i Bibelen. Men vi kjenner noen kvinner som er profeter
i GT. Anna levde i overgangen mellom den gamle og den nye pakt, uten at det
skal ha betydning for hennes kall. Annas profetgjerning i dette tilfelle er som
vitne om Jesus, og det kan alle gjøre. Hva hun har profetert om før, vet vi
ikke noe om.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">En
profet kan ha flere oppgaver. Han kan tale om fremtiden og vise hva som skal
skje en gang. Det gjør mange profeter i GT. Han kunne også tale til sin egen
samtid både til trøst og til advarsel og dom. Men i Det nye testamentet kan vi
se profeten med slike oppgaver, som i 1. Kor. 14, 3: Den som taler profetisk,
taler for mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst. <span class="apple-converted-space"> </span>Det står delvis i motsetning til det å
tale i tunger.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<b><span style="color: #333333;">2.
Hun var en gammel enke.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Hun
levde med sin mann i sju år etter sin jomfrutid. Som enke hadde hun så levd til
en alder av 84 år. På den tid ble mange gift da de var unge, f. eks. tenåringer
– 15-17 år. Vi vet ikke hvor gammel hun var da du ble gift, men hun kan altså
ha levd som enke i ca. 60 år. Det vitner om troskap, selv om hun kunne ha
giftet seg om igjen. At hun ikke gjorde det, kan henge sammen med det neste vi
hører om henne. Som enke kan hun ha møtt vansker i livet. Det var ingen
enketrygd i de dager, og det står ikke noe om at hun hadde barn som kunne
forsørge henne. – Noen tolker og oversetter det slik at hun hadde vært enke i
84 år, og da må hun ha vært over 100 år ved Jesu fødsel.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<b><span style="color: #333333;">3.
Hun hadde en sann kristens karakter.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Med
noen få uttrykk beskriver Lukas hvordan Anna er. Han må trolig ha hørt det av
disipler eller kjente fra den tid. Hun levde på folkemunne som en gudfryktig
kvinne. Det er et godt ettermæle å få her i verden. Her er flere sider ved
henne som tilsvarer en kristens liv.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">En
kristen er en<span class="apple-converted-space"> </span><i>troende</i>. Det
er på en måte inngangsporten til et liv med Gud. Alt Guds folk har vært troende
til alle tider. Vi finner troende i den gamle pakt, og troen er mye omtalt i
den nye. Noen bodde blant ugudelige mennesker og led mye, men i sitt hjerte
klynget de seg til sin Gud. Og det som gav dem kraft og nytt mot, var nettopp
at de hadde det skriftlig i hellige bøker. Det er mange profetier om Messias,
og de levde i den troen som patriarkene og profetene hadde hatt. Når det stod
skrevet i bøkene, visste de at det ville skje. Derfor var troen både en tro på
Gud og på hans ord. Det henger nøye sammen.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Hun var
stadig<span class="apple-converted-space"> </span><i>i Guds hus</i>. Der
hørte hun hjemme. Hun vek ikke fra templet – her menes kvinnenes forgård ved
templet. Her var Gud på en særlig måte, og de hun møtte her, var Guds eget
folk. Som troende vet vi noe om hva det betyr. Det er godt å komme sammen i de
helliges samfunn og få mot og kraft av andre mennesker. Om Paulus står det at
han takket Gud og fattet mot da han så brødrene utenfor Rom. Han kom dit som
fange. Apg. 28, 15. Korahs barn synger så vakkert om dette: «Min sjel lengter,
ja, fortæres av lengsel etter Herrens forgårder,» Salme 84, 3. Guds hus er
sentral for et Guds barn.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; mso-ansi-language: NO-NYN;">Anna<span class="apple-converted-space"> </span><i>tjente
Gud</i><span class="apple-converted-space"> </span>i faste og bønn dag og
natt, v. 37.<span class="apple-converted-space"> </span></span><span style="color: #333333;">Det krevde noe av henne. Hun måtte fornekte verdslige
goder og gode, lette dager for Herrens skyld. Hun fornektet seg selv og
korsfestet kjødet for å leve med Gud. Konkret betød det for henne at hun ikke
tok til seg mat hele tiden. Det var en måte å konsentrere seg om Guds rike.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Hun var
også stadig<span class="apple-converted-space"> </span><i>i bønn</i><span class="apple-converted-space"> </span>til Gud. Hun<span class="apple-converted-space"> </span><u>tjente</u><span class="apple-converted-space"> </span>Gud i bønn. Det er en måte å tjene Gud
på som vi alle kan gjøre nesten til alle tider. Vi kan ha bønnelister over
spesielle mennesker og land, og vi kan nevne dem for Gud hver dag i vår
bønnestund. Det kan skje om natta når vi ligger våken og alt er stille. Men Gud
hører, og vi har løfter om at han vil svare. Det skjer til hans tid og etter
hans vilje. Det gir oss frimodighet til å fortsette.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Vi må
også nevne dette: Hun<span class="apple-converted-space"> </span><i>talte</i><span class="apple-converted-space"> </span>om ham (Jesus) og lovpriste Gud. Det behøver
ikke å bety at hun var predikant. Ordet for å tale er om vanlig samtale, å gi
lyd fra seg. I klassisk gresk brukes det om samtale i familien. Anna har gått
omkring på tempelplassen og snakket med mennesker og minnet dem om Messias: Nå
er han kommet!</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<b><span style="color: #333333;">4.
Hun er et eksempel på de hellige i Jerusalem.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Det
står om henne at hun «ventet på forløsning for Jerusalem», v. 38. Og om den
rettferdige Simeon står det at han «ventet på Israels trøst», v. 25. Det gikk
altså noen og ventet i den hellige byen. De kjente Skriftene og visste at Gud
hadde lovet sitt folk en redningsmann og nye tider. Noen levde stadig i denne
forventningen og trodde det snart skulle skje noe.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Hun
ventet på forløsning. Mange mente nok at det skulle skje politisk ved at de ble
fri Romerveldet. Her er det tydelig at hun og Simeon tenkte åndelig. Forløsning
er befrielse fra synden og dens makt. Og det er viktigere enn at folk og land
ble selvstendige og fikk styre seg selv.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Mange
tar nok feil også nå på dette området. Det har vært talt om sosialt evangelium
og frigjøringsteologi o.l. Da setter de lett det menneskelige og jordiske i
sentrum, og sjelelivet og dens behov og nød skyves til side. Anna Fanuelsdatter
er et eksempel for oss i vår tid til å vente på den rette forløsning. Skriften
gir oss klar beskjed om at befrielsen fra synd er hos Jesus. Men så ventet vi
også en forløsning for Guds folk ved Jesu komme. Er vi alle rede til å møte
ham?</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
<span style="font-size: x-large;"><a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc313450783"></a><a href="http://talarnt.blogspot.no/2012/01/110-luk-2-40-52.html"><span style="color: #771100; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; text-decoration: none; text-underline: none;"> Luk 2, 40-52.</span></a><a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc313450784"> </a><a href="http://talarnt.blogspot.no/2012/01/110-luk-2-40-52.html"><span style="color: #771100; text-decoration: none; text-underline: none;">Kristi openberring.</span></a></span><o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; mso-line-height-alt: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 18.0pt;">Dette
avsnittet er det eneste sted i Bibelen hvor vi får vite noe om Jesus som barn
og ungdom. Vi skulle nok ønske å vite noe mer om disse 30 år i hans liv. Men
holder det skjult for oss, han har vist oss det vi behøver å vite om Frelseren.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Foreldrene reiste
tilbake til Nasaret der de kom fra etter Jesu fødsel og besøket i Jerusalem. Nå
begynte arbeidet og hverdagen igjen. Hvert år reiste de til Jerusalem i
påskehøytiden for å feire en av de største høytider i jødenes historie.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Etter tolv år ble denne
reisen spesiell. Det står ikke noe om at barnet hadde vært med til hovedbyen
før. Men nå er det presisert, slik skikken var ble Jesus med da han var tolv
år. Det er hovedstykket i denne teksten. Men vi må peke på et par ting til.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">1. Josef og Maria.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Jesu foreldre er gode
forbilder for alle foreldre. Hvert år drog de opp til høytiden. De var sammen
om å minnes påskelammet, det som var forbilde på Frelseren som skulle komme. De
hadde gjerne tanker om at deres sønn skulle være det. Både hyrdene ved Betlehem
og de vise menn fra Østen hadde antydet det. Og Maria gjemte disse ordene i
sitt hjerte, står det. Det er også noe fint i det at de reiste regelmessig og
lot gudsfrykten være en god vane.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Det var en lang vei å
gå. Og det kostet dem noe å være borte på den måten. Han kunne ikke arbeide og
tjene til livets opphold i denne tiden. Og det var trolig slitsomt å gå så
langt selv om de hadde et esel med seg. De skulle også ha offerdyr til festen.
Men de gjorde det for Gud, og da følger velsignelse med.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Da de mistet ham på
hjemveien, ser vi også omsorgen de hadde for sitt barn. De dro tilbake og så
etter ham. Det var viktig å få deres egen gutt med seg hjem, slik alle gode
foreldre vil gjøre.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">2. Barnet.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Det står noe om
Jesus-barnet i denne teksten som vi knapt nok finner andre steder i Skriften.
Det gjelder hans barne-og ungdomsår.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">- Barnet vokste og ble
sterkt, v. 40. Det er den vanlige vokster som alle barn normalt har, og det
taler om hans menneskelighet. Han var som andre barn og vanlige
mennesker. Slik sett var det ikke noe ekstra ved Jesus. Han ble større legemlig
og utviklet krefter og evner som andre.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">- Han ble fylt av
visdom, v. 40. Nå begynner skillet mellom ham og andre å komme til syne. Han
var mer enn et menneske. De fleste har litt visdom, men han ble fylt av den.
Noe av hans guddommelighet stiger fram nå.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">- Guds velbehag var over
ham, v. 40. Også her skiller han seg ut. Gud ser nok med velbehag på hele sin
skapning uten at det blir sagt i hvert enkelt tilfelle. Men her blir det
spesielt nevnt, fordi barnet var spesielt. Det hadde Lukas hørt og forstått.
Derfor måtte det skrives ned.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">- Tolv år gammel satt
han i templet i Jerusalem, og de lærde undret seg over hans forstand og over de
svarene han gav, v. 47. Selv foreldrene ble forundret da de fant han der. Det
er tydelig at de til nå hadde sett på barnet som et vanlig barn, kanskje litt
ekstra utrustet. Forstand må her bety kunnskap og innsikt i det Skriftene sa.
Det var skriftlærde i Israel han samtalte med. De hadde nok aldri hørt et barn
svar slik som ham.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">- Han kalte Gud sin far,
v. 49. Og templet var Guds hus der han måtte være. Nå var det Jesus
som var forundret over foreldrene: Visste dere ikke at jeg måtte være her? For
ham var det selvsagt, men foreldrene forstod ikke dette, v. 50. Det skulle gå
ennå flere år før det virkelig gikk opp for dem hvem Jesus var.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Slik behøver også vi tid
til å fordøye de åndelige sannheter. Det har også med voksteren i gudslivet å
gjøre. Ikke alt blir klart første dag. Men i samlivet med Herren Jesus får også
vi lære ham bedre å kjenne.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">- Jesus var lydig mot
foreldrene, v. 51. Her møter vi igjen mennesket Jesus som viste seg som et godt
barn og en fin ungdom. Han kan være mønsteret for alle kristne ungdommer. For
våre foreldre var våre «foresatte» som vi skulle bøye oss under inntil vi selv
ble voksne og tok ansvar for våre egne liv. Menneskelig lydighet er en god dyd.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">- Han fortsatte å vokse,
v. 52. Han gikk fram i visdom – og fikk mer og mer lys og innsikt i Guds ord og
vilje. Det gjaldt trolig også hans messiaskall. Det ble klarere med alderen. Og
han hadde velvilje hos Gud og mennesker. Han levde slik et menneske skulle
leve, også i ungdomsår.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Jesus står altså ikke
bare for oss som Frelser, men også som forbilde. Et godt liv frelser oss ikke,
men det kan ha stor betydning for våre medmennesker og for vår egen utvikling i
livet med Gud.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
<span style="font-size: x-large;">
Luk 3, 1-18. </span><o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: large;">Bibelsk vekkelse. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Døperen Johannes’ virksomhet var den første vekkelsen i NT.
Han fikk stor og avgjørende betydning i Israel. Dette er tiden før Jesus steg
fram offentlig, Johannes var ca. ½ år eldre enn Jesus og begynte sin virksomhet
først. Det var rimelig ettersom han skulle være Jesu forløper og rydningsmann.
Store folkemengder samlet seg ved Jordanelva der Johannes forkynte og døpte. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I Mat. 3, 5 leser vi at Jerusalem og hele Judea og hele
landet kom til ham der. Det var altså en folkebevegelse Johannes stod midt oppe
i. Mark 1,5 sier også at alle i Jerusalem kom. Hovedstaden må ha vært en tom by
i disse dagene. Og vi kan tale om storvekkelse. Dette må ha vist igjen og satt
merke i folket og deres historie. Det er ikke ofte vi ser det slik. Derfor ser
vi også at den jødiske forfatteren Flavius Josefus nevner han i sin ”Jødiske
Historie”, bok XVIII, kap. V.2. Han sier at Johannes var en god mann som folket
om å leve rett, og at mange kom til ham og var sterkt beveget over å høre hans
ord. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og vi kan spørre: Hvorfor kom han nettopp da? Hvorfor var
denne tiden den rette, ”tidens fylde” så å si? Vi skal ikke gå inn på de
historiske forhold på den, men si noe om det ut fra Bibelen. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
1. Det var Guds time. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Gud hadde bestemt at Messias skulle komme, og Paulus kaller
denne tiden for ”tidens fylde”, Gal. 4, 4. Alt lå nå godt til rette, en ny tid
var faktisk kommet med Romerriket. Det hadde vært en lang ventetid på 400 år
etter den siste profet i GT (Malaki). <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det var tydelig sagt i GT. Jes 40, 3 sier: Rydd vei. Mal 3,
1: Se, jeg sender min budbærer. Og i kap. 4, 5 sier den samme profeten: Jeg sender
Elia, profeten, før Messias kommer. Dette sendebudet var Johannes døper.
Messias kunne ikke komme før, det måtte skje i Guds egen time. Slik må vi være
villige til å vente på Guds dag i vårt liv som kristne. Vi skal ikke løpe hit
og dit i stadig uro etter å finne noe å gjøre for Gud. Det blir aldri vellykket
om vi går foran Gud etter vår egen tanke og mening. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Gud er suveren. Han har sin egen klokke og timeplan. Og det
er den som gjelder i Guds rike. Selve innholdet i Guds plan må også han bestemme.
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men jødene misforstod dette. En del ønsket en politisk fører
som kunne befri dem fra Romerriket. Dermed kunne de ikke forstå Jesus da han
kom. Han passet ikke inn i deres tanker om Messias. Og slik går det når folk
fortolker Guds ord etter sine egne tanker og ønsker. Trolig har det skjedd
mange ganger. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jesus satte en stopper for den tankegangen. I Luk. 19, 10
sier han f. eks. ganske sterkt i deres ører: Menneskesønnen er kommet for å
søke og frelse det som var fortapt. Og i Luk. 5, 32: Jeg er ikke kommet for å
kalle rettferdige, men syndere til omvendelse. Det var ikke gode ord for en del
jødiske ledere og aktivister, som f. eks. saddukeerne. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Folk har alltid misforstått kristendommen. Og det skjer
alltid når de bruker sine egne oppfatninger og tanker til å tolket Bibelen med.
Da finner de belegg i Guds ord for det de selv mener er rett. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men nå grep Gud inn og satte folkets tanker til side.
Frelseren steg fram med sin egentlige gjerning: at syndere måtte bli frelst og
komme til himmelen. Dette er stadig vekk det Gud ønsker og arbeider for. – Nå
ber vi i Jesu navn at en slik Guds time måtte komme over oss nå. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
2. Gud hadde et villig redskap. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Gud behøver mennesker som sine tjenere. Tanken er i grunnen
ufattelig: Den eneste allmektige Gud som eier alt trenger hjelp! I
sjelevinnerarbeidet har han på en måte gjort seg avhengig av oss troende. Han
er suveren og griper noen ganger inn i verden uten vår hjelp. Men
misjonsbefalingen står likevel ved makt. Gud behøver og bruker både ”store” og
”små” predikanter. Noen får bruke skurtresker i den åndelige høsten, andre får
hente inn ett eneste aks. Men alle var like verdifulle or Gud. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
a) Johannes var lydhør for Guds ord, v. 2. Han var i
ørkenen, og da kom Guds ord til ham, står det. Det var i stillheten og
ensomheten det skjedde. Det er når vi lukker verden og alt på jord ute, at
ordet kommer til oss. Sant nok er det ikke lett å lukke alt ute. Men ørkenen er
et symbol på den ensomhet som en troende trenger, særlig en ordets forkynner.
For da er i alle fall de verdslige gjøremål og travelheten utenfor rekkevidde. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og da spør vi: Hva vil du, Gud? Det må alltid være hovedsak
for oss. Det vi vil er ubetydelig og ofte skadelig. Et villig hjerte er oftest
et lydhørt hjerte for andres ønsker. Vi skal ikke være så opptatt av hva andre
mennesker ønsker eller vil høre. Det spriker i alle retninger og er ikke
grunnlagt på Guds vilje. Mennesketanken og vårt eget arbeid har aldri skapt den
sanne vekkelsen. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
b) Johannes gikk ut på Guds befaling, v. 3. Han brukte
resten av livet sitt i Guds tjeneste, i ørkenen og i kongens slott. Og det fikk
han lide for. Mat. 14, 1-13. – Er vi villige til å gå, selv når det koster oss
mye og kanskje selve livet en dag? Som Johannes skal vi være der Gud åpner vei,
selv om det ser lite ut. For han har en gjerning vi skal gjøre for ham. Kan noe
være mer viktig? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
3. Folket ventet på Guds ord, v. 15. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Folket gikk nå i forventning, skriver Lukas. De var spent på
hva som nå skulle skje. Johannes var kanskje den mannen de ventet på? Johannes
var et redskap som folk la merke til, og hans tale gjorde at folk ble
interessert. Det var skapt en lengsel etter Guds Messias ved hans forkynnelse. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vi som forkynner Guds ord merker godt noe av dette i møtene.
Noen steder kjenner vi straks at Gud er nær, ofte ved den første sangen i
møtet. Andre ganger kan det være så stengt og tørt at vi knapt får fram et ord
uten stor anstrengelse. Predikanter er ikke maskiner eller automater som bare
kan sku på og alt skjer greit. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Nei, vi er avhengige av Gud og at Gud får røre både ved oss
og ved det folket vi taler til. Gud ønsker et folk som venter på hans kraft og
vekkende ånd. De som Johannes møtte, ventet på Messias. Gjør vi egentlig det?
En av dem som ventet var gamle Simeon. Han ventet på Israels trøst, står det.
Luk.2, 25. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
4. Folket var villig til å høre. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
De diskuterte ikke med Johannes eller kritiserte det han sa.
De lyttet til det Gud sa. Folk flest åpnet sitt hjerte og tanke og tok imot.
Noen ledere ble nok forarget og talte imot, og slik vil det alltid være.
Klinten og hveten vokser sammen også på den måten. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Johannes serverte kraftig kost. Da var det nødvendig, og det
er slik også nå. I en verden med mye synd, er det viktig med sterk kost. Folk
må få høre det rette både på godt og ondt. Det er lite nytte i å godsnakke og
fortelle vitner til en dødssyk mann. Han trenger faglig hjelp og kanskje en
stor og smertefull operasjon. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
a) Omvendelse. Det talte Johannes om. Han forkynte
omvendelsens dåp, v. 3. Han var konkret og direkte. Omvendelse betyr å si nei
til synden og verden – og å leve i syndenes forlatelse. Å si nei til synden
betyr å erkjenne den som synd og bekjenne den for Gud og noen ganger for
mennesker. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Dersom vi bekjenner våre synder, er Gud trofast og
rettferdig så han forlater oss synden. 1. Joh 1, 9. Gud både kan og vil til den
som kommer. Syndenes forlatelse bygger på Jesu verk på Golgata. Han tilgir oss
ikke fordi vi er gudfryktige og åndelige nok, men fordi Jesus døde for alle
fortapte sjeler. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men det innebærer også at vi tilgir våre skyldnere. Ingen
kan være en troende og fortsette å hate eller ha motvilje mot andre mennesker.
Noen tenker at det urette som er gjort mot dem kan de ikke tilgi. Dret er en
forskrekkelig tanke. For da er du fortapt selv om du kristen på utsida. Jesus
sa noe sterkt om dette etter at han hadde lært disiplene Fader vår. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Matt 6,14-15 For dersom dere tilgir menneskene deres
overtredelser, da skal også deres himmelske Far tilgi dere. 15 Men om dere ikke
tilgir menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke deres Far tilgi det
dere har forbrutt. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Og Paulus skriver til efeserne: Ef 4,30-32 Og gjør ikke Guds
Hellige Ånd sorg, han som dere har fått som segl til forløsningens dag. 31 La
all bitterhet og hissighet og sinne og skrål og spott være langt borte fra
dere, likesom all slags ondskap. 32 Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet
så dere tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus! <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Du ser altså at Bibelen har tydelige formaninger til oss om
å si nei til synden i praksis. I hjertet vil det alltid være synd, men her
tales om synd i bevisst handling. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
b) Jesus, v. 16. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Johannes talte om Jesus, for det var Han som var Frelseren.
Alle Guds løfter om frelse er oppfylt i ham. Det kan vi se gjennom hele GT. Og
i v. 2 sa Johannes: Himlenes rike er nær. Grunnen til det var at Jesus var nær.
Nå skulle han ganske snart stige fram for folket. Ta imot ham, sa Johannes på
den måten. Det er hans gjerning det gjelder, ikke vår. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Han talte om Ånden som Jesus skulle døpe dem med. Det var
ikke ekstase eller noe særlig og spesielt. Han ville si dem lenge før pinsedag
at Ånden skulle tale til dem og behandle dem. Han viser oss veien og leder oss
til Jesus. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
En annen gang sa Johannes: Se, der er Guds lam som bærer
verdens synd, Joh 1, 29. Han talte om Jesus som syndebærer, ikke som et godt
eksempel eller noe annet. Hovedsaken var at Jesus skulle dø for våre synder som
et offerlam en gang for alltid. Hebr. 10, 10. 12. 14. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Når vi står for Guds åsyn og ser vår synd og skyld – også får
se Syndebæreren – da er vekkelsen der i ditt liv. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Amen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
<span style="font-size: x-large;">
Luk 4, 18-19.<o:p></o:p>Forkynnelse.</span></h2>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jesus er i synagogen i Nasaret og blir bedt om å lese fra
Skriften. Da åpner han bokrullen og møter stedet i profeten Jes 61, 1ff. Dette
leser han og sier: Det handler om meg. Slik viser Jesus at profetordet ble
oppfylt i ham. Og det står også andre steder. Dette ordet er så sentralt og
viktig at vi må stanse for det i lys av overskriften: Jesu forkynnelse. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I dette avsnittet hører vi altså litt om Messias' forkynnelse,
og det er også en rett kristen forkynnelse. Ikke allslags kristen religiøs tale
er sann evangelisk forkynnelse. Mange ganger hører vi en vag og uklar
veiledning i de alvorligste kristne spørsmål. Og enhver kristen forkynner skal
en dag stå til rette for sin tale. Det blir en alvorlig stund for lek og lærd. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Om dette avsnittet har vi klare ord i NT om at det handler
om Jesus. Jesus står fram i synagogen i Nasaret og sier: I dag er dette
skriftens ord oppfylt. Dermed har vi litt av Jesu programtale her. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det første vi må merke oss er at Herrens Ånd var over ham. I
første rekke var profeten salvet av Herren, men i enda større grad var Messias
det. Han kom ikke i verdslig prakt og makt, men med et åndelig rike som han vil
opprette i menneskenes hjerte. I den tjenesten var han ikledt en ufattelig
åndskraft fordi han selv var Gud. "Vidunderligst av alt på jord er Jesu
Kristi rike…" <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Noe av dette må enhver forkynner ha - om han skal være en
sann og rett prest og predikant for Gud. Uten åndskraften blir han en
talemaskin som ikke har noe budskap til menneskehjertet, selv om han fornyer
seg aldri så mye i taleteknikk og bibelsk bakgrunn for tekstene. Vi trenger
åndskraft fordi vi står i en åndskamp. Det er ikke nok å vinne gunst hos
mennesker eller skaffe oss tilhengere.. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I vår tid har vi nok et særlig behov for talere som er sendt
av Gud med et evig budskap, selv om det ikke er "tidsriktig". Derfor
må Guds barn gjøre som Jesus bad oss om: Å be at Han vil drive ut noen som han
selv har utrustet og kalt… <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Hva er så budskapet som må forkynnes? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Profeten regner opp 5 deler av budskapet, og alt er like
aktuelt i vår tid. Og vi skal merke oss at alt dette må lyde i Guds forsamling
om det skal være rett. Det er ikke nok å velge seg ut noen "yndlingstekster"
og bruke dem flittig. Vi skal forkynne hele Guds råd. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
1. Vi skal forkynne evangeliet. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Dette er det første kjennetegn på en sann forkynnelse og at
Jesus er nærværende. For dette er forkynnelsen av Guds rike, det glade budskap
fra Gud selv til en syndig verden. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men Guds rike skal forkynnes fram! Det skal ikke presses
fram med makt eller verdslige virkemidler. Det er Guds ord som skal vinne. Det
skal nå hjertet. Og bare så langt kommer Guds rike. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Evangeliet er ordet om Jesus, hans død og oppstandelse, om
nåde og frelse og syndenes forlatelse. Det har makt i seg og det skal omskape
hjerte og liv i denne nådens tid. Slutter vi å tro på dette virkemidlet, har vi
gitt opp og tapt kampen. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
For de saktmodige, sier profeten. Lukas sier: for de fattige.
Bibelen Guds ord (1997) oversetter også: for fattige. Men her menes ikke
fattige på jordisk gods, men slike som er små i seg selv, ydmyke og saktmodige
i egne øyne. De ser og erkjenner sin synd i all dens gru og vet så inderlig vel
at de er skyldige for Gud. Ingen ser nok all sin synd på denne jord, men de ser
nok til å vite at de er fortapt. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og så går de til Jesus med synden, bekjenner den for Gud og
føler seg ydmyke og små i egne øyne. De er "knust og nedbøyd i ånden"
(Jes 57,15) og er "forferdet over Guds ord" (Jes 66,2). <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
På kne for Frelseren får Guds Ånd åpenbare evangeliet for et
slikt hjerte. De får lov å tro syndenes forlatelse, blir kjent rettferdige
fordi Jesus gjorde alt for dem. "Når Jesus kommer, kjært at sige, det blir
et ganske annet liv…" <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
2. Frihet for fanger. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det er en del av budskapet. Men han mener ikke politisk
frihet eller at alle fanger skal slippes ut av fengslet. Her gjelder det
mennesker som er bundet i synd, der lyder frihetsbudskapet. Den som gjør synd,
er syndens trell, sa Jesus (Joh. 8,34). Og noen er fanget i djevelens snare,
skriver Paulus (2. Tim, 2,26). Og verst av alt er det at folk er fanget i synd
uten at de vet det eller forstår alvoret i det. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
For slike kom Jesus. Han vil løse den bundne og sette fanger
i frihet. Det er gode uttrykk for frelsen. Vi finner det også i Salme 124,7:
"Vår sjel er sluppet fri som en fugl av fuglefangerens snare, snaren er
revet i stykker og vi er unnsluppet." Det som ingen andre kunne gjøre, det
kunne Jesus. Den verste synder kan bli fri, den dypest falne bli oppreist.
Jesus har all makt til å frelse. "Får da Sønnen frigjort dere, blir dere
virkelig fri," sa han (Joh. 8, 36). Og Paulus roper det ut: "Til
frihet har Kristus frigjort dere!" (Gal. 5,1). Og det skjer enkelt ved troen
på Kristus. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
3. Han skal forbinde såret. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Mange går med et såret hjerte, knust og sønderbrutt. Det kan
ha menneskelige årsaker, de er sveket og misbrukt på forskjellig måte. De har
mistet troen på mennesket og ofte på Guds makt. Her er ufattelige lidelser i
mange hjerter. Porten er ofte stengt slik at våre ord aldri når innenfor muren.
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Også der lyder Åndens stille sus, med legedom og salve.
Salomo har erfart noe av dette. Han skriver det slik: "Ditt navn er en
utgytt salve," (Høys. 1,3). Jesu navn er slik. Det kan lege de største
sår. Legedommen er en tilgivelse for all synd og så får vi del i Jesu sinn. Vi
lærer å tilgi og legge bort alt det vonde. Det er en god salve. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
4. Han skal rope ut et nådens år. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Nåde er et kjennetegn på kristendommen. Alt i Guds rike er
nåde. Vi får alt, og alt er ufortjent. Som kristne lever vi i et nåderike der
Gud gir oss alt. "Han giver og giver og giver igjen." Og et Guds barn
synger frimodig: "Han søkte meg i nåde som gikk på syndens vei." Og
han vet så godt: "Av nåde alt jeg får av Gud fra først til sist."
Uten denne nåde var vi alle fortapt. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I den gamle Bibelen stod: et velbehagelig år fra Herren. Det
er velbehagelig for Herren å ta imot en synder på Kristi regning, og han har
gitt oss en tid å søke ham - det er nettopp i nådens år. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Ordet her viser sikkert til sabbatsåret eller jubelåret i
Israel. 5. Mos. 15. Hvert 7. år var det et "ettergivelsesår" (eller
sabbatsår) i Israel da alle slaver ble frigitt og all gjeld slettet. Og hvert
7. sabbatsår kom et jubelår (3.Mos. 25) da alle fikk frihet, all eiendom og
jord ble ført tilbake til slekta osv. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Dette er et godt bilde på evangeliets tidsalder. Åndelige
fanger blir satt fri, det er fred i hjerte og jubel i sjelen. Og i evigheten
skal alle ting gjenopprettes på en fullstendig og fullkommen måte. Da blir Sef.
3,9 oppfylt til punkt og prikke: "Da vil jeg gi folkene nye, rene lepper,
så de påkaller Herrens navn og tjener ham med et nytt sinn." Og det
begynner allerede her i nådens tid. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Dette skal Messias og alle forkynnere rope ut til folkene.
Så lenge det er dag. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
5. En hevnens dag. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da Jesus leste fra Skriften i synagogen, stanset han ved
nådens dag. For han var kommet for å forkynne det og opprette Guds rike i våre
hjerter. Jesus kom ikke som dommer og hevner da han lå i krybben i Betlehem. Da
var han frelser. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men Gud har mer å si til menneskene. Det ser vi av hele
Bibelen. Jesaja ser helt fram til siste dag: Da vil Gud dømme og straffe de som
ikke tok imot. han har ikke glemt dommedag, selv om mange mennesker prøver å
glemme den eller å bortforklare den. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det er nok upopulært å tale om dette, men det må forkynnes.
Dagen nærmer med raske skritt. Da skal alt fram i lyset - det som ikke allerede
er skjult av forsoningsblodet. Derfor blir dommen en fryktelig dag for mange.
Det blir en regnskapens dag der alle bortforklaringer kommer for sent. da er
det bare Guds egen mening som teller. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vi må regne med dette. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men ennå er det nådetid på jord. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Du kan komme og ta imot en fullkommen frelse - der du også
blir fri dommens dag.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Amen. –<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Ut på dypet!<o:p></o:p></div>
<h2>
<span style="font-size: x-large;">
Luk 5, 1-11. </span><o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jesus talte ved Gennesaretsjøen, og som alltid skjedde det
da noe. Disiplene ble forandret, eller de fikk et nytt liv fra den dagen. Slik
blir det alltid når vi hører Guds ord og tar i mot det, v. 1. Jesus lærte dem,
står det. Også vi har mye å lære av ham. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vi ser også at Jesus talte direkte til dem. Det var noe
akkurat de skulle lære denne dagen. Det var ikke generelt snakk til alle og
ingen. Han møter mennesker slik: Nå er det deg han vil si noe viktig til. I v.
4 ser vi det: Legg ut på dypet! Til denne dag hadde de beveget seg inne ved
stranda på grunt vann og ikke våget seg ut på havet. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Kanskje det er slik i vårt kristenliv også? Vi går i det
daglige strev år etter år, og kristenlivet er blitt en vane og en rutine. Nå
vil han vise oss noe ved livssamfunnet med ham – ut på dypet. La oss følge ham
noen steg. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
1. Se bort fra deg selv, v. 5. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
De hadde strevd hele natten med fikset, og ikke fått noe.
Når det skjer, blir vi lett motløse og føler det som et nederlag. Vi har strev,
og da mener de at det nytter ikke lenger, vi har forsøkt på alle måter uten
resultat. Og de var fiskere av yrke, fagfolk på området. Det nyttet ikke for
noen å fortelle dem hva de skulle gjøre. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jesus nevner ikke strevet med et ord. Han går nye veier og
gir dem en ny utfordring. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Noen sitter rundt i landet og føler alt er stengt.
Vekkelsene er slutt for lenge siden. Det er lite møter i distriktet. Og din
egen bibellesning og bønn går også tregt noen ganger. Det er blitt et strev. Du
gir opp. Er det slik? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
2. På ditt ord, v. 5. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det må bety at de hadde fått en ny slags tillitt il Jesus.
Det var noe med ham og hans ord som gjorde at de fikk nytt mot. Det håpløse var
kanskje ikke så umulig likevel. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Som så ofte var det Peter som svarte. Og han svarte bare for
seg selv og ikke de andre. Vi står alltid alene for Gud i Guds rike. Vi kan
ikke skjule oss i flokken av andre. Det er nyttig å tenke gjennom det. Jeg vil
kaste ut garnene, sa han. Ennå en gang skulle han prøve og drog ut på fisketur.
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men det skjedde på ”ditt ord”. Jesu ord hadde tent troen i
Peter. Han hadde fått en slags ”troens nådegave”, tro til å følge Jesu bud i
tjeneste. Sml. 1. Kor 12, 9. Det har noe med å gi Gud makt i vårt liv, gi ham
rom til å gjøre sin vilje med og i oss. Salm 68, 35. Noen ganger hindrer vi Gud
ved vår vantro fordi vi bare ser på oss selv om de menneskelige mulighetene.
Derfor står det at Jesus ikke kunne gjøre noen mektig gjerning i Nasaret. Mark
6, 5. Folket der trodde ikke på ham og tok anstøt av ham. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Å gå på Jesu ord er å regne med Guds løfter. Der er det dypt
vann, der er nok for alle, og der blir alle mennesketanker sprengt og gjort til
skamme. For Gud har all makt og kan gjøre alt. Guds ord er så sterkt at ingen
makt på jord kan hindre det. I alle ting må vi gå på hans ord. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
3. En stor fangst, v. 6. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da de drog garnene, var det så mye fisk at garnene holdt på
å revne. Det ble altså en ekstra stor dag. Det var nok til alle, både dem selv
og andre. Ja, de behøvde hjelp for å berge fangsten i land. V. 7. To båter ble
fylt slik at de holdt på å synke. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det var en nesten uforsvarlig stor fangst. Og de var ikke så
mange at de behøvde alt dette. Men nå ville Jesus virkelig vise dem sin makt.
Det skulle aldri stå på ham når de skulle ut i verden og fange mennesker, v.
10. Det fikk Peter i sannhet erfare pinsedag da han så at 3000 mennesker tok
imot evangeliet og ble døpt i Jesu navn. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men hvorfor ble denne dagen så helt annerledes enn andre
fiskedager? Ganske enkelt fordi Jesus var med og de gjorde som han sa. V. 3.
For Jesus er på dypet der det er stor fangst å få. Og ”dypet” er det stedet
Jesus sier vi skal gå til. ”På hans ord” er å være der Jesus vil vi skal være.
Og da er han med hvert sekund. Mat. 28, 20. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
4. Jeg er, v. 8. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Ved dette møtet med Jesus fikk Peter se seg selv slik han
egentlig var. Vi kan ha mange tanker om oss selv, og hva vi kan og skal og vil
gjøre. Som regel er slike tanker feil. Men denne dagen så Peter seg i et klart
speil. Da han møtte Jesus, så han sin egen synd. Han sammenlignet seg med
Frelseren som der og da hadde vist seg som Gud. Han gjorde under og var
allmektig. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I det lyset blir vi små. For da ser vi hvordan vi er. Vi
oppdager sviket og egoismen og alt det skitne i vårt indre. Da passer vi ikke
sammen med Jesus, de rene. Da sa Peter: Gå fra meg. Og det har nok mange sagt
senere. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Slik var det også med tolleren i Luk. 18. I helligdommen ble
Guds lys kastet inn over hans sjel, og han sa: Vær meg synder nådig! V. 13.
Slik kjente Jesaja det i templet: Ve meg. Jes. 6, 5. På den plassen vil Ånden
gjerne føre den enkelte av oss. Der er da vi tar imot nåde, for da er vi på
bunnen og er gått konkurs. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
På dypet – det er å slippe seg selv og alt sitt eget og
flykte til Jesu nåde og bare stole på ham. Det er å være villig til å se sin
synd, erkjenne den og be om nåde. Da lever vi i ”syndsforlatelsens rike” hver
eneste dag. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
5. Noe nytt, v. 10-11. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Nå var det ikke lenger bare Peter. De forlot alt, står det.
Det var fiskerne i de to båtene. De begynte denne dagen å følge Jesus. Men det
var Peter Jesus hadde talt med, og det var han som hadde erkjent hvem han var.
Derfor var det han Jesus sa dette til: Frykt ikke! Fra nå av skal du fange
mennesker. Det er ikke bare en oppgave. Det er et løfte. Når Jesus sier dette,
betyr det også at fangsten er sikret. Du skal fange noen, sa Jesus. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Skal det bli fiskelykke, må vi gå der Jesus peker. Vi kan
ikke velge oss et sted selv. Vi må følge ham, slik disse mennene gjorde. Han
har noen ferdige gjerninger som ligger i din vei. Det er de vi skal ta opp og
utføre. Ef 2, 10. Da er vi på dypet, der Jesus vil vi skal være. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Amen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
<span style="font-size: x-large;">
Luk. 5, 27-32.</span><span style="color: #333333;"><o:p></o:p></span></h2>
<div class="MsoNormal" style="background: white; mso-line-height-alt: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 18.0pt;">Dette
er en vakker tekst med sterke undertoner. Det handler om kallet. Jesus kaller
mennesker til å følge seg. Tidligere har han kalt Peter – han skulle bli en
menneskefisker, v. 10. Han har også helbredet syke og dermed vist sin makt her
på jorden. Folket undret seg og priste Gud. De hadde sett utrolige ting, v. 26.
På sin vei videre møtte han tolleren Levi. Nå skal vi se på noe av det som
hender her.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
1. KALLET.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Jesus
kalte Levi til å bli hans etterfølger. Dermed viste han både nåde for syndere
og makt til å frelse. For Levi var toller, og de hadde ikke ord på seg for å
være helt ærlige. I tillegg var de regnet for å være landsforrædere. De gikk i
tjeneste for Romerriket som den gang okkuperte Israels land. Og dessuten tok de
gjerne litt for mye toll og stakk overskuddet i egen lomme. Slik var det også
med Sakkeus, Luk. 19.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Jesus
brøt igjennom og ba han om å bli misjonær. Det er kallets nåde og kallets
kraft. Og kallet var kort og godt: Følg meg! Han var ikke den eneste som fikk
disse ordene talt til seg selv. Alle troende har fått dette kallet. Det er en
innbydelse til Guds rike.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Og Levi
var lydig. Han forlot alt, inklusivt det syndige og frynsete liv han hadde levd.
Vi vet ikke nøyaktig hva han hadde gjort, men det var vanlig blant tollere. Nå
var det slutt. Et helt nytt kapittel begynte, ja, et nytt liv hadde han fått.
Han stod opp og fulgte Jesus. Så langt vi vet, kom han aldri tilbake til
tollboden i Kapernaum. Han var ferdig med det gamle livet. Nå var han blitt en
Jesus disippel.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
2. GLEDEN.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Møtet
med Jesus hadde virkning. Mannen gjorde en stor fest for Jesus i huset sitt, v.
29. Levis omvendelse førte trolig til uro blant hans venner. Noen av dem var
trolig tollere som ham. Nå forlot Levi sin stilling, og de mistet ham som
kamerat. Det er vanlig at folk håner slike mennesker og gjør hva de kan for å
få dem tilbake til sitt tidligere liv.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Det
nyttet ikke med Levi. Og de kom til selskapet de også sammen med en rekke
andre. Det må ha vært en sensasjon at Levi ble en Kristi etterfølger. Dette
ville de være med på og se hva som skjedde. Men ingen ting er sagt om at andre
tollere slo lag med Levi. Alt ble som før etter kort tid. Slik er det ofte.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Men
Levi hadde fått et nytt liv. En ny glede var født i hans hjerte slik det alltid
er med nyfrelste. Ingen ting kunne sammenlignes med dette i hans liv. Jesus ble
det største som hadde hendt ham, som det heter i sangen. Slik er det i dag
også. Alt annet må underordnes det å høre Jesus til. Hjemmet og en jordisk
stilling og penger blir nummer to i livet. En kristen får jo rett til å være og
å kalles et Guds barn, Joh. 1, 12 og 1. Joh. 3, 1-2. Fra nå av heter han også
Matteus og ikke Levi. Det samme skjedde med Paulus som før ble kalt Saul. Det
var forresten vanlig for en jøde å ha to navn. Men åndelig sett er det uttrykk
for et nytt liv på alle måter.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
3. MISJONSSINNET.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Når
Levi inviterte mange gjester til huset sitt, var det trolig også for å fortelle
de andre om grunnen til hans glede. Han hadde venner og kjente og slekt. De
skulle nå få møte Jesus og kunne slik få anledning til å få det samme livet som
han hadde fått.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Slik er
det med alle de frelste. Vi får misjonssinn. Og det betyr at andre må se og
oppleve det vi selv har fått. Familie og venner må bli frelst! Det er den nye
trangen i en kristen. Etter hvert kan synet utvides til å gjelde folk vi ikke
kjenner, landsmenn og hedninger av alle slag. Det er ganske normalt. Jesus
legger noe nytt ned i oss. Han ber oss om og gjør oss til sjelevinnere og
menneskefiskere. Det opplevde Peter, og det er vår erfaring.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Jeg
husker i en vekkelse hjemme da jeg var tenåring. En voksen kar bøyde seg for
Gud en kveld på møtet. Da tenkte jeg med en gang: Nå skal vel han ut som
predikant! Det skjedde ikke slik, selv om han ble bevart som kristen. Men
tanken var der! Slik skulle det være.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
4. OPPGAVEN.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Mange
har misforstått Jesu oppgave og dermed vårt kall også. Jesu oppgave var å lete
etter de syke, de åndelig syke som ikke hadde fred med Gud og ikke var frelst.
For de har det åndelig vondt. Det skjer særlig når synden blir levende og vi
ser hvordan vi er i Guds øyne. Vi har brutt hans bud og har slett ikke levd
etter hans vilje i vårt liv. Vi er syndere.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Jesus
sier at han kom for slike. Han kom ikke for å hjelpe de som kan hjelpe seg
selv. Saken er jo at ingen kan hjelpe seg selv åndelig talt og finne veien til
himmelen. Men de tror at de kan det. De har ennå ikke sett sin sanne stilling.
Nå bruker han denne hendelsen til å fortelle kritikerne det: Jeg er ikke kommet
for å kalle rettferdige. De var ikke rettferdige for Gud, men de trodde de vart
det. For de var rettferdige i egne øyne. Men slike mennesker kommer aldri til
himmelen uten en sann omvendelse.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Derfor
kaller han folk til omvendelse den dag i dag. Og han ber sine tjenere på jord
om å gjøre det samme. Nå lyder det ordet til deg. Er du lydig mot Jesu kall?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
<span style="font-size: x-large;"><a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc317676291"></a><a href="http://talarnt.blogspot.no/2012/02/135-luk-6-24-36.html"><span style="color: #771100; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; text-decoration: none; text-underline: none;">LUK. 6, 24-36. </span></a> SALIGHET OG VE!</span><span style="font-size: 10.0pt;"><o:p></o:p></span></h2>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Dette
er begynnelsen på Bergprekenen slik den er nedskrevet av Lukas. Ettersom det
står i v. 17 at Jesus og disiplene og en stor folkemengde ble stående på en
slette, kalles denne versjonen for en «slettepreken» og den i Matteus 5-7 for
en «bergpreken». Men mye av budskapet i disse prekener er nokså likt. Og det er
ikke underlig.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Enhver
predikant taler mange ganger om det samme, selv om bedehuset eller kirken er en
annen og folket et annet. Noe av det samme kommer igjen, og slik må det være. Det
er det samme budskap som frelser alle mennesker, og vi behøver å høre ordet om
Jesus igjen og igjen.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Skal vi
se litt på det som Jesus sier til oss her.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<b><span style="color: #333333;">1.
De salige.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Som hos
Matteus begynner han med å si noe om de salige. Det er Guds folk som får noen
kjennetegn her: De er fattige i seg selv, de hungrer og tørster etter det rette
og sanne og gråter av sin egen skam og sine feil. De opplever motstand og
motgang i livet fra verden, de som ikke vil tro evangeliet, men går sine egne
veier.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Det er
de som har grunn til å glede seg i Gud. Og de skal få stor lønn i himmelen: de
evige liv av nåde og stjerner i kronen. Jesus vil vise dem honnør og ære på den
store dag da verden går under.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<b><span style="color: #333333;">2.
Ve-rop.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Dernest
taler Jesus om og mot de som forkaster ham og ikke vil tro på hans navn. Han
roper ve over dem. Vi legger merke til at han taler direkte også til dem og går
ikke av veien for å være skarp.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Legg
merke til at teksten begynner (v. 24) med ordet «men». Det brukes vanligvis for
å antyde noe nytt, man bytter tema eller sier noe annet om det. Og ve-ropet er
det motsatte av saligprisningene. Det betyr at ikke alle blir salige. Det er to
slags liv her på jorden og to utganger av livet og i evigheten.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Ve-ropet
gjelder først <i>de rike</i>. Slik fattigdom i saligprisningen v. 20 ikke
kan bety jordisk fattigdom men åndelig, vil også dette ha en slik betydning. De
har allerede fått trøst, står det. Den rikdom verdens mennesker har er det de
eier og lever for av jordiske ting. Og det er ikke nok for evigheten. Derfor er
ve-ropet her et varsel om at det går dem galt.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Det
andre ve-rop gjelder <i>mat</i>. Verdens mennesker mener de har nok og er
mette i denne verdens ting og tanke. Jesus vil tale til dem nå og si at det
kommer en dag da de blir hungrige etter noe annet enn det jordiske. De vil søke
etter Guds åndelige mat. Det er bare den som kan tilfredsstille sjelen, som
Jesus også sier i Joh. 6, 14f: Den som drikker av det vannet jeg vil gi ham,
skal aldri i evighet tørste.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Han
roper også ve til de som <i>ler</i>, eller de som er glade og tilfreds i
denne verden med synd og egenkjærlighet. De vil en dag se tomheten i det
verdslige og gråte og sørge. Men for mange blir det for sent. Det var godt om
du sørget og gråt over din egen synd her i tiden, for da er det mulighet for
omvendelse.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Det
siste ve-rop her er dem som folk <i>taler vel om</i>. I og for seg er det
ikke galt. Men hvis grunnen er at vi taler folk etter munnen og gjør det andre
liker og ikke våger å si sannheten om de evige ting, blir det uhyggelig galt.
For en prest og predikant og misjonær blir dommen har. Må Gud hjelpe oss til å
være <i>både</i> lys og salt. Det er ikke nok å være lys. For det å
bare preke godt og fine ord kjennetegnet også de falske profeter, sier Jesus.
Vi må ikke ligne dem.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<b><span style="color: #333333;">3.
Formaninger til Guds folk.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Fra v.
27 taler han formaningsord til sine venner og disipler. De ville behøve det i
den verden de levde i og som ikke alltid var lett. Det samme gjelder i vår tid
for oss kristne. Vi behøver all den hjelp vi kan få her i verden, både til å
leve godt som en kristen og leve rett mellom våre medmennesker. Der er også
formaningene gode.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Først
sier han til disiplene: Dere som hører. Det er forutsetningen for å oppfatte
Jesu formaning. Vi må høre hans ord og lese det og grunne og granske på ordet.
Det er da det går inn i vårt hjerte.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<b><span style="color: #333333;">Kjærligheten</span></b><span style="color: #333333;"> er en viktig del av kristenlivet, og derfor kommer
det igjen i formaningene flere ganger. I v. 27 sier han noe som er nesten
umenneskelig å gjennomføre, og mange vil benekte at det går an: Elsk dine
fiender. Jfr. Mat. 5, 44. Under andre verdenskrig betydde det tyskere, Hitler
og senere Stalin og Mao. De gjorde mye vondt mot mange mennesker. Slike fiender
har vi forhåpentligvis ikke iblant oss nå. Men mon der ikke er noen som ikke
liker oss og som kanskje prøver å gjøre oss ondt? Og i mange land er det
fremdeles forfølgelse mot de kristne der det virkelig koster å bekjenne troen.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Elsk
dem, sier Jesus. Av oss selv kan vi ikke det. Skal det lykkes, må vi være mye
sammen med frelseren, alene og på kne. Og vi må be om nåde til å ydmyke oss
overfor dem som ikke liker oss. Det er letter for den ydmyke å elske enn den
overmodige og «sterke».</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">- Han
utdyper dette i v. 31ff og taler først om den gylne regel: Som dere vil at
andre skal gjøre mot dere, slik skal dere gjøre mot dem. Da vil mange spørsmål
løse seg av seg selv. For vi vet alle hvordan vi ønsker å bli behandlet.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Dernest
sier han at også syndere elsker sine egne og sine venner. Det er ikke noe
stort. Han bruker flere eksempler på å vise denne problematikken. Det handler
om å gjøre vel imot folk, låne ut uten å vente noe igjen og være barmhjertige
mot folk. Alt skal være preget og båret av kjærlighet til Gud og nesten.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Ja,
kjærligheten skal nå til de som ikke elsker oss – til og med mulige fiender. Og
er også uttrykk for at den ikke har noen grense. Vi ser av eksemplene at det
ikke dreier seg om følbar kjærlighet, men om praktisk handling. Kjærligheten
har med vårt daglige liv å gjøre, det vi er og gjør blant mennesker. Her behøver
vi nok mange stunder alene med Gud i bønn, og samtidig kan vi tenke gjennom
vårt eget livsmønster. Hva kan jeg gjøre for å være en bedre kristne blant mine
medmennesker?</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
<span lang="NO-NYN"><span style="font-size: x-large;">Luk. 6, 46-49. </span><o:p></o:p></span></h2>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">. Huset
på fjell. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Denne
likninga finn me og i Mat. 7, 22ff. Men det er ein skilnad på desse to
likningane som fortel oss noko viktig. Dei motseier ikkje kvarandre, men den
eine utfylller heller den andre. Hjå Matteus står det at huset stod i stormen
av di det var tufta på fjell. Grunnen var altså viktig. Lukas legg til eit par
andre grunnar. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Bakgrunnen
er at somme var truande i munnen, men ikkje i livet og kvardagen. Då vert det
uekte, v. 46. Nå talar Jesus til læresveinane om ekte kristne, slike som vil
stå i domen. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Dei kjem
til Jesus, v. 47. Han er frelsar og ingen annan. Me må koma til han om det skal
gå oss vel. "Du kjem ikkje utanom Jesus, om inn du til livet vil gå."
Slik syng me med sanning. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Dinest
høyrer dei Jesu ord. Å høyra Guds ord er sentralt i Bibelen. For han er frelsar
og har frelsesord til folket. Ingen kan bli frelst utan å høyra Ordet frå Gud,
og her er det særleg Jesu forkynning det gjeld. Det er ikkje lova sine ord og
krav han talar om. Dei har han oppfylt i vår stad. Her er det evangeliet som er
Guds salige og frelsande ord. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Å høyra
innebær og i bibelsk språk å ta imot Ordet. Det er ikkje ei teoretisk opplæring
Jesus held på med. Det er ord som gjeld livet vårt. Difor kjem nå neste punkt -
der det stranda for så mange: <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Gjer me
etter Guds ord? Det er det sentrale her. Og hovudsaka i Jesu evangelium er trua
på han og den soningsdød som han snart skulle gjennom. Spørsmålet er om me tek
imot ordet og bøyer oss for det. Trur me på Jesus og fylgjer han gjennom livet,
eller er kristendommen berre ei lære for oss? <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Korleis
er dei som "gjer" etter Ordet? <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">1. Huset var
godt bygt. V. 48. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Jesus
talar altså ikkje berre om grunnvollen og fjellet der huset står. Han talar om
bygginga. Det var solig materiale. Her skal me merka oss at sjølve bygginga var
eit verk av Gud. Det er han som må gjera det. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Bygginga
gjeld livet vårt. Er det i Guds vilje? Me kan ikkje seia at me trur på Gud - og
deretter leva etter våre lyster slik kjøtet vårt vil. Det er hykleri. Livet
vårt skal vera i samsvar med det Gud seier. I dag ser me mange døme på at folk
vil sjølv avgjera kva som er rett for dei. Dei vil ikkje høyra på formaning om
rett og galt korkje i tru eller lære. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Det er
ikkje eit godt hus. Det vil falla i stormen. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">2. Mannen
grov djupt ned. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Dette er
og spesielt i dette avsnittet. Det var nok sand på overflata der han ville
byggja. Men han visste det ikkje var godt nok. Difor gjorde han eit ekstra
arbeid og grov nedover i sanden og jorda - til han møtte fjellgrunnen. Der la
han grunnmuren. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Kva tyder
dette? Det er mykje overflatisk kristendom i vår tid - som det truleg har vore
før og. Dei lever på kjensler og eigne tankar. Og det rasar snart saman. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Det er
berre ein stad me kan leggja ein trygg grunnmur for tru og liv. Det er i Guds
ord. Alt i trua må vera forankra der. Salmisten seier i det lengste kapitlet i
Bibelen: "Gjer mine steg faste ved ditt ord," Salme 119, 133. Då blir
huset godt bygt - eller som Gunnes omset det: forsvarleg bygt. Det vert ståande
i alle stormar - også i domen. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Det
alvorlege spørsmålet i denne stunda er dette: Har du grove deg ned i Ordet,
lese deg til tryggleik og visse i truslivet ditt? Det kan du gjera nå i dag.
Finn fram Bibelen - og grav i den. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">-<o:p></o:p></span></div>
<h2>
<span lang="NO-NYN"><span style="font-size: x-large;">Luk 7, 16 </span><o:p></o:p></span></h2>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Gud
gjestet sitt folk! <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Historien
i Luk 7, 11-17 er om enkens sønn i Nain. </span>Her viste Jesus at han var
herre over liv og død. Og det var et stort under det som skjedde, selv om det
har vært mange som har tvilt på at det skjedde. Folket ble forundret og ble
fylkt av både frykt og lovsang. Disse to ting henger ofet sammen i Guds rike.
For vi ser at det er Gud. Se Esra 3, 13. Da sa folket: Gud har gjestet sitt
folk. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Nå er det slik at alle mennesker er på en måte Guds eiendom,
ettersom alle er skapt av ham. Derfor har Gud rett til alle på denne jord. Han
elsker alle og vil gjerne frelse alle. – Her er det nok jødefolket de tenker på.
Det var bare de som kjente den levende Gud på den tiden. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og nå var han kommet til dem på en spesiell måte. Han
gjestet sin eiendom, sitt eget folk. Det er ikke bare flyktige, korte besøk.
Men han kommer for å hjelpe og vil stadig gjeste folket på den måten. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Når vi som kristne tenker på dette, er det flere spesielle
besøk fra himmelen har i minne. Og disse besøk betyr ikke bare noe for jøder,
men her er alle mennesker med. Noen av disse dagene skal vi nevne her: <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
1. Jul. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Hver jul minnes vi Guds besøk til verden da hans egen sønn
ble født her som et menneske. Da var Gud i krybben i Betlehem, for det var Guds
Messias som ble et menneskebarn. Mange jøder tenkte nok på den tid på en annen
Messias. De ønsket en som kunne fri dem fra Romerriket og være en slags
politisk leder for landet. De ønsket en konge. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men Guds Sønn kom ikke slik den første gangen. Han kom som
frelser fra synd. Senere skal han nok vise seg som konge og hersker over all
verden. Men først måtte han gjøre opp for våre synder og innby oss til
himmelriket. Og da galdt det alle mennesker i hele verden. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Likevel var det noen som tenkte rett og ventet på
syndebæreren. Gamle Simeon i Jerusalem var en av dem. Om ham står det at han
ventet på Israels trøst, Luk. 2, 25-30. Og han levde akkurat i rett tid og fikk
lov å se Messias og gledet seg over at tiden var inne. Da kunne han dø i fred. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
2. Langfredag. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det var mange dager mellom julekvelden og Jesu siste påske.
Bibelen forteller om mange dager da Jesus som Guds Sønn gjestet sitt folk. Her
skal vi går forbi alt det. Og så skal vi stanse ved den store dagen, kanskje
det største besøk fra Gud. Det var da hans sønn åndet ut på korset og de siste
rop av smerte lød utover Jerusalem. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da holdt Gud dommedag over alle synder på jord. Forsoningens
under skjedde, og frelsesverket var ferdig. Da tok Gud bort alle synder i sin
sønn. Det var noe av et besøk! Og flere bibelvers taler om det. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I samtale med Sebedeussønnene og deres mor sa han at han
ikke var kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en
løsepenge for mange. Mat. 20, 28. Og Peter var med den dagen, og han skriver
mange år senere til sine venner: ”For dere vet at det ikke var med
forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri … men med Kristi
dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam,” 1. Pet 1, 17-18.
Han hadde også forstått hovedsaken. Folket måtte bli fri sin synd. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Paulus var ikke med disiplene da Jesus levde. Men han møtte
Jesus etter hans død og oppstandelse. Og han skriver til sine troende venner i
Korint: ”Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke
tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen,” 2. Kor
5, 19. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Dette store frelsesverk skjedde da Jesus ropte: Det er
fullbrakt! på korset. Joh 19, 20. Bibelen har mange ord om dette. Det var et
mektig besøk av Gud selv! <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
3. Omvendelse og tro. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Selv om Jesus døde for alle, blir ikke alle dermed frelst
inn i himmelen. Hver enkelt av oss må ta imot evangeliets ord. Derfor får hver
enkelt som hører Guds ord et himmelbesøk. Nå er det Den hellige Ånd som kaller
oss inn til seg. Da er det vekkelse i et menneskeliv. Og det er en viktig stund
i livet. For da har du anledning til å komme til Jesus. Vi klarer ikke det av
oss selv. Det er Ånden som skal overbevise verden og synd, rettferdighet og
dom. Joh 16, 8ff. Det er de som tar imot Jesus som blir frelst, Joh 1, 12.
Derfor er det så viktig å høre hva Gud sier når han kaller oss. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Den som omvender seg og tror får bygge sitt trosliv på Jesus
og ikke på seg selv. Derfor står det slik i Joh 16, 14: Han (Ånden) skal
herliggjøre meg (Jesus). Han prøver å vise deg at Jesu død og forsoning gjelder
deg. Det var for din skyld han døde. En sanger synger slik om det: ”Nå ble
forsoningen tydet oss herlig, troen den kjenner ditt tilsagn er sant.” Når det
ser det, har Gud gjestet deg på en særlig måte. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
4. Kristi himmelfartsdag <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
er også en spesiell dag i Guds rike. Hva betyr den for oss?
Jo, da forlot Jesus denne verden for å gå til sin himmel og sitt rike der. Men
samtidig overlot han ansvaret for alle de ufrelste til sine venner på jord. Det
var da de begynte å vitne og arbeide for Guds rike. De kristne ble Guds
representanter her i verden. Vi er Guds stedfortredere, 2. Kor. 5, 20. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Guds rike når så langt som Guds barn er lydige og går med
evangeliet. Det er egentlig ikke vi som gjør det, det er Åndens gjerning. Men
han trenger noen føtter og hender til å bære budet ut i verden. Gud vil gjeste
oss med vekkelse i vårt land og våre bygder og byer. Så lenge nådens tid varer,
vil det skje. Og så vil han også gjeste andre folkeslag og hedningsamfunn i
alle land. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da ser vi egentlig at det er nåde å få være med i arbeidet
for Gud. Vi ber at vi alle må være ydmyke og små innfor Gud og lydige når Ånden
ber oss om å gå. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
5. Jesu gjenkomst <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
er det siste himmelbesøk i denne betydning. Da kommer Gud
for siste gang, og da kommer han for å kalle alle sine hjem til seg. Da er det
for sent å angre og omvende seg. Da henter han bare de som er rede. Alle andre
går inn til den evige dom med fortapelse. – Hvordan er det med deg? Er du rede
nå i denne stund? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Amen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
<span style="font-size: x-large;">
Luk. 7, 36-50. = vers 40. Jeg har noe å si deg.</span><span style="font-family: "Arial","sans-serif";"><o:p></o:p></span></h2>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333;">Jesus var i Fariseeren Simons hus da en kvinne kom inn og
salvet ham. Det var til og med en syndig kvinne, dvs. en som levde åpenlyst i
synd og som folket visste om. Det handlet trolig om synd mot det sjette bud.
Simon og andre ble forarget over det og ville at Jesus skulle vise henne fra
seg.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333;">Da er det Jesus sier noen sterke ord som rammet både
Simon og trolig flere andre. Han sier: «Simon, jeg har noe å si deg!» v. 40.
Han hadde et budskap som gjaldt alle, både kvinnen og Simon og disiplene. Og
denne sannheten skal vi stanse for nå og merke oss svaret som Simon ga: Mester,
si det! Den innstillingen må også vi ha.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333;">Jesu ord og tale hadde virkning for kvinna, men trolig
ikke for Simon. Et ser ikke ut til at han reagerte. For Guds ord er ikke bare
teori og lære. Det er noe som gjelder oss personlig, noe eksistensielt.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333;">Og hva er det Mesteren vil si her? Jo, det handler i
hovedsak om vår synd og skyld hos Gud. Han forteller om to menn som begge var
skyldnere, selv om størrelsen på gjelden var forskjellig. Ut fra dette skal vi
minne om noe:</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333;">1. Guds krav og vilje.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333;">Gud har skapt oss og har dermed rettigheter hos
mennesket. Og han har vist oss sin vilje i sitt eget ord. Han har åpenbart det
for mennesket for vi kan ikke vite det av natur. Han har en plan med oss, og
her er alle mennesker like. Han gjorde ett unntak og valgte ut ett folk på
jord, Israels folk, og gav dem en egen lov med regler og seremonier for livet.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333;">Hans moralske lov er lik for alle. De er samlet i de ti
bud. Gud har ikke ment at de skal være frelsesvei for oss, og den er ikke
uttrykk for Guds vilje i alle ting. Likevel er den Guds vilje. Den er ikke satt
ut av kraft ved Jesu død, slik jødenes spesielle lov er. Det ser vi bl. a. av
dette:</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333;">- Det <u>er</u> fremdeles synd å stjele, i alle
former og grader.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333;">- Det <u>er</u> synd å lyve – i store spørsmål
og i småting.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333;">- Det <u>er</u> synd å drive hor, i virkeligheten
og i tanke og på TV og film.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333;">- Det <u>er</u> synd å dyrke andre guder,
avguder – enten de er av tre som i Afrika eller ved materialisme her i den
vestlige verden.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333;">Gud vil dømme alt som bryter med hans lov og vilje. Slik
er det også Guds vilje at vi skal tro på Jesus. Han er vår eneste frelser.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333;">Loven er god, sier Guds ord, mens vi er skrøpelige og
udugelige. Loven skal knuse oss ved å vise oss vår synd og utilstrekkelighet.
Rom. 7, 7 sier: Uten loven hadde jeg ikke kjent synden. Og i Rom. 3, 20 sier
Paulus: Ved loven kommer erkjennelse av synd. Det er noe Gud vil tale med oss
om. Får han lov til det?</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333;">2. Syndenes forlatelse.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333;">Dernest taler han om frelsens vei. Det betyr ikke at Gud
vil sette oss i stand til å leve fullkomment eller å betale av på vår skyld hos
Gud. Det makter vi aldri. Men veien er at Gud vil tilgi og forlate oss synden.
Kvinnen i dette tilfelle fikk erfare det. Og slik må det bli med alle mennesker
som vil til himmelen. Hun hadde visst mange synder, og der er vi i grunnen alle
like. Det er ikke spørsmål om store eller små synder. For Gud er synd alvorlig
uansett.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333;">Men når synda blir tilgitt, begynner et n ytt liv – «med
blanke ark og fargestifter til». Denne dagen glemte hun nok aldri. Og livet
videre for henne ble et liv i syndenes forlatelse. Det er alltid viktig å
behandle synden som synd uansett størrelse. Noen fusker med omvendelsen her og
bortforklarer eller gjemmer synden. Vi må huske, kjære venner, at vi aldri
kommer til himmelen med utilgitte synder.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333;">Noen ganger må vi også ha et oppgjøre med mennesker når
vi har skadet dem. Gud vil ha orden i regnskapet.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333;">3. Frelsens grunn.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333;">Gud vil tale med oss om hva som er frelsens grunn. Er det
vår omvendelse, vår vilje til å gjøre det vi kan, våre følelser eller noe annet
vi selv gjør? Der svarer Ordet nei. Frelsens grunn er det slaktede lam på
Golgata. Det er ikke mitt eget strev, men Jesu død og blod på korset. Da
betalte han alle våre synder. Og det er en sterk grunnvoll.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<i><span style="color: #333333;">Du gikk for meg en blodig sti,</span></i><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<i><span style="color: #333333;">Og jeg som skyldig var slapp fri.</span></i><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333;">Det holder i livet og døden og dommen. Paulus sier noe om
dette, bl. a. her: «Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for
oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud», 2. Kor. 5, 21. Og Peter
sier: «Han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet…» 1. Pet. 2, 24. Det
er slike ord fra Gud vi bygger på når vi tror at vi er frelst.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333;">4. Det hellige liv.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333;">Med dette mener vi her hverdagslivet vårt, hvorledes jeg
er blant de jeg møter og er sammen med. Vi kan alle forgå oss og gjøre noe vi
angrer bittert på i etterkant. Men hva er utgangspunktet for livet?</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333;">Det er ofte vanskelig å leve, og det er visst ikke blitt
lettere med årene. I alt må vi spørre: Hva skal bestemme livet mitt? Da har vi
fått Bibelen også som rettesnor her. Den taler ikke bare om frelse, men også om
livet. Jesus kaller oss til et nytt liv her i verden. Bibelens formaninger
sikter oss inn på dette. Der er mange praktiske forhold omtalt.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333;">Bibelen må lære oss å tenke rett om livet som kristen.
For etter naturen tenker vi galt. Gud vil tale med oss om vår hverdag. Salme
139 taler om ransakelse, v. 1 og 23. Har vi det rett med Gud også i
pengespørsmål, vår tale og om andres eiendom m.m.? I Ef. 4, 1 sier Paulus
noe om å leve et liv som er verdig det kallet vi har fått. Ordet verdig betyr
egentlig å få vekta til å balansere (som på ei skålvekt). Her kan vi se på
Bibelens lære – og vårt eget liv. Balanserer det? Det er et alvorlig spørsmål i
dag. Da må vi på kne og be om nådens ord til oss igjen.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333;">- Her kunne vi talt om flere andre ting, som om kallet
vårt til tjeneste og arbeid i Guds rike, om å søke Guds rike først og hva vi
prioriterer her i livet. I alle ting gjelder dette: Jesu sier: Jeg har noe å si
deg! Lytter vi?</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
</div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5510202594430867331.post-71713797067391315762015-05-15T13:48:00.003+02:002015-05-15T13:48:27.616+02:00Lukas taler del 2.<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<h2>
Luk. 8, 4-18.<o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
. Såmannen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Denne lignelsen står både i Mark 4 og Matt 13, men vi bruker
nå teksten i Luk 8. Dette er en av de få lignelser som Jesus selv gir
forklaring til, og da er vi på trygg grunn når vi ”tolker” den. Her taler Jesus
om flere ting:<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- Han taler om Guds ords forkynnelse.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- Han taler om forskjellige mennesker i kontakt med Guds
ord.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- Og han taler om hindringer for Gud, slik at Ordet ikke får
virke på hjertet. Og her ligger litt av alvoret i Guds rike. Mennesker kan
hindre Gud.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jesus sier noe om ”hemmeligheter” i Guds rike, eller
”mysterier” (NO.07), v. 10. Det er noe som er skjult for fornuften og vår
tanke. Det kan aldri læres på menneskevis. Det er en dårskap for mennesker.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jesus forklarer at såkornet er Guds ord. Og det er
fullkomment og 100 % spiredyktig. I Salme 33, 4 står det så trygt: For herrens
ord er sannhet, alt han gjør kan vi stole på. Og i Salme 18, 31 leser vi:
Herrens ord er rent. Og i Salme 119, 160: Summen av ditt ord er sannhet. Når
summen er rett. Må også hvert enkelt ledd i regnestykket være sant. Feilen
ligger ikke i Ordet. Der ligger kraften og det evige liv.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da kan vi spørre: Hvorfor spirer det så lite? Jo, denne
teksten viser at Guds ord er til en viss grad avhengig av vårt hjerte, om vi
tar imot Ordet. Det er altså et stort ansvar som ligger på oss.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Her hører vi om fire slags menneskehjerter i møte med Guds
ord. Eller vi kan si at det er flere slags hindringer for Guds ord. Alle
tilhører en av disse gruppene:<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
1. Først: kornet ved veikanten, v. 5.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da kornet var sådd, kom straks fuglene og åt det opp. Det lå
jo ubeskyttet og åpent for dem. Derfor spirte det ikke og ga ingen frukt. I v.
12 forklarer Jesus hvem fuglene symboliserer. ”Så kommer djevelen”, står det.
Han er den første hindring for Guds ord. Djevelen tar Ordet fra ditt hjerte,
sier Jesus. Han gjør det i den hensikt at ordet ikke skal bære frukt i ditt
liv. Og frukt betyr her frelse.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Peter skriver at djevelen går omkring som en brølende løve
og søker hvem han kan oppsluke, 1. Pet 5, 8. Om det verset har Martin Luther
sagt at det er det frykteligste ordet i Bibelen, og vi tar det så lett.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Han kan ta ordet fra oss på flere måter:<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- Han atspreder tankene våre og får oss til å være opptatt
med andre ting, både i møter, gudstjenester og lesning, eller når Ånden minner
oss om et ord fra Gud i vår ensomhet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- Han sår tvil om Guds ord og hele kristendommen i vår
tanke. Han vil heller at vi skal diskutere kristendom enn å prøve den og ta den
på alvor.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- Han får oss opptatt med spesielle sider ved religionen,
helst noe uvesentlig og lite påaktet. Det er lettere å tale om kristendom enn å
ta imot den.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- Noen ganger tar han fra oss alle trøsteord og gjør oss
motløse. Om vi synker ned i stor motløshet, har vi det vondt. Og da glemmer vi
lett ”det glade budskap”.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Djevelens mål er at du ikke skal bli frelst, men gå evig
fortapt! Han vil ikke du skal bli velsignet, få tid til bønn og bibellesning.
Han ønsker du skal falle fra. Derfor sender han ut sine fugler for å ta fra oss
alt det vesentlige og viktige: troen på Jesus.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Derfor sier Peter etter at han har minnet dem om djevelens
iver etter å ta dem: Stå ham imot, faste i troen. 1.Pet 5, 9.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Dette er den viktigste grunn til at ordet ikke vokser. For
djevelen er vår største sjelefiende. Du har sikkert møtte ham i en eller annen
form.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
2. Noe falt på steingrunn, v. 6.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jesus sier at det betyr at de hadde ikke rot i seg, v. 13.
De tok nok imot Guds kall og frelse. De trodde en tid, var begeistret og glade.
Og folk mente nok at det skulle gå godt med dem.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Så kom motgangen, hån og spott fra de som ikke likte dette.
Da viste det seg at de var overfladiske kristne som ikke tålte motstanden.
Derfor falt de fra. Når troen kostet, sviktet de. De tok den letteste vei. Hos
Matteus står at de hadde ikke dyp jord.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Hva menes med å ha dyp jord og ingen rot? Vi skal peke på to
sider ved det nå:<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
a) Du må se deg selv rett.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det betyr å ha bibelsk syndenød. For Bibelen sier at vi alle
har syndet og fattes ære for Gud. Rom. 3, 23. Gud vil at vi skal se synden så
alvorlig den egentlig er. Vi har ikke bare gjort noen feiltrinn i livet eller
snublet uforvarende. La oss se på noen eksempler i Bibelen:<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- Luk. 15, 19: Den fortapte sønn sa: Jeg har syndet mot
himmelen og mot deg, jeg er ikke lenger verdig … Der ligger noe viktig: Vi er
ikke verdig for Gud. Synden har ødelagt oss.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- Salme 51, 5: Mot deg alene Gud, har jeg syndet. Det var
David som sa det til Gud etter at han hadde gjort hor med Batseba. Ha så altså
at synden egentlig var mot Gud.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- En sanger synger slik: Jeg står for Gud som allting vet og
slår mitt øye skamfull ned. Jeg ser min synd at den er stor i tanker,
gjerninger og ord. Det meg igjennom hjertet skjer: O, Gud, meg synder nådig
vær.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
b)Et rett syn på Jesus.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jesus kan være så mangt for folk: en god lærer og taler, en
som gjør under og et ideal vi bør strekke oss etter. Det er ikke Bibelens
frelser.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Bibelen forkynner oss en Jesus som er vår eneste redning.
Han gikk i døden for oss og led det vi skulle ha lidd for vår synd. Han tok
dommen og straffen, den eneste som kunne gjøre det. Det er ikke frelse i noen
annen, sa Peter etter pinsedag. Apg 4, 12. – Det er nok, og det holder og det
må du ha om du skal bli frelst. Har det slått rot i deg?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
3. Noe falt blant torner, v. 7.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Tornene ødela mye, ja alt for kornet. Og hvem gjelder det?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- Jesus sa i sin forklaring: Det er de som hører, og mens de
vandrer fram, kveles de av bekymringer og rikdom og livets lyst. Det blir ingen
fullmoden frukt. Det begynte så godt her også. Det spirte og vokste fram. Men
de hadde ikke regnet med tornene eller de tok dem ikke alvorlig. Det var nemlig
noe som tok Guds plass i deres liv. Det er kjernen i frafallet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
På veien gjennom livet møtte de mange ting, v. 14. Her ser
vi hvor viktig livet vårt er, at vi lever i Guds ord og hans vilje. I Markus 4,
19 er ordene gjengitt slik: Verdens bekymringer, rikdommens bedrag og lyst til
andre ting kommer og kveler ordet. På nynorsk er det første uttrykket oversatt
slik: Sutene for dette livet. Du har kanskje kjent litt til det, midt i rikdom
og velstand syter folk for hvordan det skal gå. Og da blir det ikke plass igjen
til Jesus.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og rikdommen har evne til å forføre. Det ser så flott ut, og
det er lykken for mange. De må stadig ha mer penger og ære og makt. Men dette
bedrar sjelen for det aller største: Freden med Gud. Det henger sammen med en
annen trone: Lysten til å ha alt det andre som vi ikke har. Det blir en mani og
et begjær i sjelen: Vi må ha det også. Alt dette fører med seg som en
uunngåelig konsekvens at det blir ikke plass og tid til noe annet enn verdens
ting.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Gudslivet må vernes og pleies om det skal vokse. Torner er
som ugras i singelgangen og blomsterbedet. Ta deg tid, kjære venn. Se litt på
din egen lille hage i dag. Hva synes du er best – tornene eller frelsen?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
4. I god jord, v. 8.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det er de som blir frelst, som seirer over djevelen og er
til nytte som kristne. Det var flere grader frukt. Noen bar tretti foll, andre
seksti foll og noen hundre (Mark 4, 20). Vi er så ulike som mennesker og som
kristne. Derfor vil frukten av vårt liv være forskjellig. Noen ser frukt i det
åpenbare, andre arbeider i det skjulte og ser ingen ting. Men Gud har hele
tiden oversikt over alt.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Hvorledes skjedde det? De hørte ordet og tok imot det, står
det. Så skriver Lukas noe vidunderlig: De tar vare på det i et vakkert og godt
hjerte, v. 15.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Hva slags hjerte er det? Har noen av oss et slikt hjerte?
Johannes skrev til sine venner noe om dette: Dersom vi vandrer i lyset, likesom
han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod,
renser oss fra all synd. 1. Joh 1, 7. Det vakre hjerte er et renset hjerte,
frelst i Jesu blod. Ingen av oss har det i oss selv, men vi får det av nåde for
Jesu døds skyld ved troen på ham.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
David var i stor nød da han hadde syndet. Men han ber en
mektig bønn til Gud: Gud, skap i meg et rent hjerte, Salme 51, 12. Det er slik
vi blir frelst. Vi får det ikke til av oss selv. Og det er så vanskelig at Gud
må skape et nytt hjerte der inne.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Fikk Gud så noe i deg, i et hjerte som Jesus hadde renset,
ja, omskapt ved hans allmektige hånd? Alle vi som er troende kristne i dag har
blitt det slik. Ja, slik har det vært i hele historien. Gud måtte gjøre alt. La
han få lov til det nå!<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Amen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
Luk. 9, 28-35.<o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
Løs den.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det er Palmesøndag, og Jesus ber om et asen til å ri inn i
Jerusalem på. Den stod bundet hos eiermannen, og de måtte løse den. Men denne
fole er et typisk bilde på mange mennesker i landet vårt nå. Ja, det gjelder
nok til alle tider. La oss stanse litt ved den, og hvordan det gikk den.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Først står det at folen var bundet. Han stod ved veien eller
gaten der i byen og bundet til en stolpe. Det var eiermannen som hadde bundet
den.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Når står det mange mennesker ved livets landevei der mange
ferdes. Mange er bundet. Sjelen er borte fra Gud. De lever i synd og åndelig
trelldom er bundet. Hvor gjerne de ville bli fri, men en annen har bundet dem
fast. Det er djevelen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Noen er bundet i sin synd. Det begynte i grunnen så fint og
uskyldig, men synden bant dem fastere og fastere. Og nå sitter de i syndens
garn. Det gjelder kanskje deg også. Som en edderkopp har fanget sitt bytte, har
Satan deg i sin makt. Synden har en forunderlig makt til å binde mennesker.
Synden er fin og tillokkende i begynnelsen. Og så leker du med synden og synes
det er moro. Men før du selv aner, leker synden med deg. Da er det ikke lenger
moro!<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Andre er bundet av kamerater, venner og sitt eget hjem. Jeg
tror nok mange virkelig lengter etter fred og frihet, men er bundet her. Det
koster for mye. Og ofte er de så bundet at de ikke makter å komme.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det er det uhyggelige med synden at vi greier ikke selv å
løse oss. Det er like umulig, ja verre, for et syndig menneske å løse seg selv,
enn det er for asenet å løse sitt band for å bli fri. – Her taler vi selvsagt
om de ytre synder og ikke syndens natur som ingen kan løse seg fra,<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Bibelen sier at vi er døde i våre synder. Ef. 2, 1. Og hvor
umulig er det ikke for en død person å gjøre noe. Kan du sette en død mann til
noe arbeid? Nei, det er umulig. Slik er det med oss. Det er vår stilling uten
Gud. Og da er vi uten håp på alle måter.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
- Da er det at Jesus gir befaling om at denne folen skulle løses.
Og han gjør det i grunnen selv ved sine tjenere. ”Får da Sønnen frigjort dere,
da blir dere virkelig fri.” Joh. 8, 36. Vi synes kanskje at mange andre ting
kunne hjelpe oss. Men bare Jesus kan løse oss og gjøre oss åndelig fri.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Og han gjør det på en bestemt måte til alle tider. Det er
ved hjelp av sannheten. ”Dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre
dere.” Joh. 8, 32. Han vil at alle skal komme til erkjennelse av sannheten.
Hvorfor? For han vet at det er bare det som kan frigjøre. Og Sannheten har en
forunderlig makt til å sette sjelene fri. Så lenge det finnes urenhet og synden
blir godkjent i oss, er det også trelldom.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Gud vil egentlig vise oss to sider av sannheten. Først må
han fortelle oss hvordan vi selv er. Sannheten er at vi er syndere både av
fødsel og i tanker gjerninger og ord. Og den sannheten er tung å fordøye. Den
smaker oss ikke. Dernest viser han oss sannheten om Jesus: Han er den eneste
frelser i hele verden. Mange mennesker ser ikke det.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Et annet bibelord sier at Guds ord er sannhet, Joh. 17, 17.
Da blir det klarere. Det middel han har bestemt til å gjøre folket fri, er Guds
ord. Og det ser vi ofte. Noen var i nød for sin sjel. Da fikk de et ord fra
Guds bok, og det løste fullstendig. Og Ordet kan gjøre det, det er et evig ord.
Det er det samme i dag som i går, og blir alltid det samme.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Kjære deg! Har Ordet fått løse deg ut, eller treller du enda
i ditt eget strev med å bli et Guds barn? La Kristus slippe til med sannheten.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
- Før den til meg, sa Jesus. Og det er befalingen til oss
også. Vi må gå til Jesus. Ikke til en kirke eller en organisasjon eller til
personer. Nei, det er bare trelldom. Vi må komme til Jesus med synden og alle
bånd som binder. Da kan den bundne bli løst.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Så gikk de avstad, og de fant det slik som Jesus hadde sagt
det skulle være. Og det er erfaringen for alle som tror. Det blir alltid
nøyaktig slik han vil. Vi synger med fritt mot og helt rett: ”Ja, jeg har
prøvet å tro på Jesus, og jeg har funnet at det går an.”<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Men da de kom til folen og skulle løse den, hendte noe som
ofte gjentar seg. Eiermannen kom og ville ikke slippe folen sin. Og det er
bestandig noen som vil hindre oss, enten det er selve Djevelen eller venner og
familie. Noen gir straks opp.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Men Jesus sa de skulle svare noe bestemt: Herren har bruk
for den. Jesus vil løse oss alle fordi han vil eie oss og ta oss inn i sin
himmel. I mellomtiden vil han gjerne bruke oss som sine vitner og tjenere på
jord. Noen går hele livet i syndens tjeneste, men blir reddet i siste øyeblikk
– slik den ene røveren på korset ble det. Hva har skjedd da? Jo, de fikk ikke
bruke noe av livet i Guds tjeneste. Hele livet var til fånyttes sett fra denne
synsvinkelen. Tenk om Gud fikk tak i mange mennesker mens de ennå hadde tid til
å være et vitne for Ham!<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det står så fint her: Og de førte den til Jesus. Det ønsker
også vi i dag. Vi ville gjerne få ta noen ved hånden og lede dem til Frelseren.
Hana kan løse deg og frigjøre og frelse. Derfor har vi frimodighet til å si til
alle: Kom til Jesus, mens det er dag. Vil du følge med?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Her er han som kan løse<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
hver syndebunden trell.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Her er han som kan øse<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
trøst i hver bange sjel.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
Luk. 9, 57-62.<o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
. Skikka for Guds rike.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Her møter me tre som har kontakt med Jesus, og der Jesus
krev alt av dei.. Det er vel med tanke på dette at Bjørnsom skreiv i si tid
”Over Ævne”. Det var slik han opplevde kristendommen i siste del av livet sitt.
<span lang="NO-NYN">Og få ein menneskeleg
synsstad er det over evne. Jfr. Kol. 1, 12.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Lat oss
stansa for nokre sanningar her:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">1. Ingen
ER skikka.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Det er
sant nok at alle er skapt skikka for Guds rike. Det seier ”skapingsteologien”
klårt nok. Adam og Eva var fullkomne i hagen. Gud såg at alt var svært godt.
Hadde me berre vore slik dei var! Då hadde jorda vore eit paradis.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Det mange
gløymer her er det skræmande syndefallet i 1. Mos 3. Her er Bibelen som vanleg
klår: Då kom alle menneske bort frå Gud. Me er alle fødde etter syndefallet og
har med det syndegifta i oss. Då vart det ei uoverstigeleg kløft mellom oss og
Gud. Ingen kan gå over den.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">I tillegg
er det slik at alle menneske syndar sjølv i handling, tankar og ord. Og det
skjer kvar dag. Rom. 3, 23. Synda er alltid først og fremst mot Gud, og difor
er det ei forbryting mot han å synda. Me syndar nok ulikt i konkret meining.
Synda gir seg ulike utslag i livet vårt, grove og stygge eller meir fine og
tilsynelatande uskuldige. </span>Og all synd fører til sist til dom og den
æveleg død, Rom. 6, 23.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det er vanskeleg for eit moderne menneske å akseptera at han
er ein syndar for Gud, og synda fører til ein grufull dom. <span lang="NO-NYN">Men det er naudsynleg å kjenna seg sjølv på
rett måte, og det gjer me berre ved å sjå kva Bibelen seier om oss. Då får me
syndarstemplet på oss.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">2. Ingen
kan GJERA seg skikka.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Det er
kjent at alle menneske har prøvd å gjera nett dette. Religionane handlar om å
bli slik at med kjem til Gud etter døden. Og du gjer folk mykje, - gode
gjerningar, bøner, pilegrimsreiser osv. Heidningane har eit svært strev med
dette, det kan mange misjonærar fortelja om, særleg dei som kom først til eit
område med berre fedredyrking og anna.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Nokre
trur at dei har lukkast med det. Dei meiner for alvor at dei er gode nok og har
gjort alt dei kan for å ble betre. Bibelen kallar dei hyklarar og farisearar,
for dei har ikkje lukkast etter Guds mål og standard. Ein kan og seia det slik:
Dei har ikkje prøvd nok.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">For
Bibelen er klår: Ingen kan det. Jo meir alvorleg du tek dette, jo meir ser det
kor umogeleg det er for eit menneske. Når det tek Guds ord på alvor og går hans
veg, får du nok ein lukka munn og står skuldig for Gud. Rom. 3, 19. Jeremias
seier: Kan ein morian skifta om si hud, eller ein leopard sine flerre, Jer
13:23. Nei, seier Gud – og då kan heller ikkje me bli sanne kristne på eiga
rekning. Det er godt om me ser det i tide.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">3. Jesus
kan.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Evangeliet
er nett dette: Jesus kan gjera oss skikka. Han sette oss i stand, seier Paulus,
Kol. 1, 12. Han har gjort oss truande skikka, og det hender slik:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Jesus
døydde for oss. Då er me på Golgata og ser krossen hans. Der døydde han i vår
stad, for det var me som fortente døden. Han var Guds offerlam for vår skuld,
Joh 1, 29 og 1. Pet 2:24. Det var naudsynleg at ein tok straffa og slik
oppfylte også det kravet frå gud. Då opna han veg til det stengde paradiset og
sjølve himmelen. Muren mellom oss og Gud er borte. Det går ei bru over den
botnlause kløfta mellom oss. Det er krossen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Det er
også slik at kvar einskild av oss må få tilgjeving for den synda me gjorde, bli
fødde på nytt til eit evig liv og bli reinsa får ureinskapen ved synda. Det
skjer ved å ta imot det Jesus er og gjorde. Den ferdige frelsa må bli mi, elles
går eg fortapt sjølv om alt er ordna hjå Gud. Sjå desse orda om det: 1. Joh 1,
7 og 9; Ef 1, 7. – Då er du skikka.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Han tek
også vare på oss og varar oss gjennom heile livet til me står ved døra inn til
himmelen. Det har han gjeve lovnad om. Joh 10, 28.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Legg her
merke til det Jesus seier om dei som kjem heim:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">v. 58:
Dei er viljuge til å ta kostnadane ved å vera kristne.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">v. 60:
Dei bryt med alt i verda, til og med slekta om det er naudsynleg.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">v. 62:
Dei seier farvel til fortida og ser framover på Guds vegar. Kona til Lot gjorde
ikkje det – og tapte.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Tak berre
eit omsyn: Fylg kallet frå Gud. </span>Lat Jesus styra livet. Kom straks – nå –
for å bli skikka for himmelen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
<span style="background: white;">Luk. 10, 21-24. Treenighet.</span> Jesus
fryder seg.<span style="font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></h2>
<div class="MsoNormal">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><br />
<br />
<span style="background: white;">I evangeliene kan vi lese at Jesus gråt, han
fikk inderlig medynk med folket og han talte strengt til noen. Her opplever
disiplene at han frydet seg. Det var alltid en grunn til Jesu reaksjon. Det må
det også være her.<span class="apple-converted-space"> </span></span><br />
<span style="background: white;">Det som hadde skjedd foran var at sytti disipler
hadde vært ute i tjeneste med evangeliet, og de kom glade tilbake fordi det
hadde lykkes for dem. Da ser Jesus at de var i fare. De skulle ikke glede seg
over det, men over at deres navn var oppskrevet i himmelen. Det var det aller
største som kunne skje med dem.<span class="apple-converted-space"> </span></span><br />
<span style="background: white;">Da frydet han seg i Den Hellige Ånd og priste
Gud, sin Far. Denne lovprisning er også en tale til disiplene og andre som
hørte. Vi må se litt på den.</span><br />
<br />
<b><span style="background: white;">1. Gud skjuler noe for noen.</span></b><br />
<span style="background: white;">Jesus takker Gud for at han har skjult «dette»
for de vise fordi de er vise. Lærde folk ser altså ikke alt i evangeliet selv
om de har studert og lest mye. Det er en av hemmelighetene i Guds rike.<span class="apple-converted-space"> </span></span><br />
<span style="background: white;">Det han tenker på her, er trolig nettopp det med
navnet i himmelen. Å bli et Guds barn er ikke et resultat av arbeid og tjeneste
for Gud eller mange gode gjerninger her i livet. Det er lovens vei, som det
står en kraftig bom foran.<span class="apple-converted-space"> </span></span><br />
<span style="background: white;">Noen har ikke sitt navn skrevet i livsens bok,
Åp. 13, 8 og 17, 8. En synder får navnet sitt oppskrevet der når han blir
omvendt og tror på Jesus som sin frelser. Det er en stor gledesgrunn her
i livet, men også viktig for vår evige skjebne. De som ikke står oppskrevet der
på den siste dag, blir kastet i ildsjøen. Åp. 20, 15. Men dette er skjult for
mange.<span class="apple-converted-space"> </span></span><br />
<span style="background: white;">For den fattige synder som kom som tolleren i
templet, fikk se det. Det ble åpenbart for dem. Gud viste dem det aller
viktigste her i verden: Å ha en frelst sjel. Det var til behag for Gud. For da
kunne alle komme og ingen ble utelukket. Nå krever Gud ingen ting, verken av
kunnskap eller visdom eller annen åndelig utrustning. Ikke engang dårer skal
fare vill, Jes, 35, 8.<span class="apple-converted-space"> </span></span><br />
<br />
<b><span style="background: white;">2. Alt er nå overlatt til Jesus.</span></b><br />
<span style="background: white;">Det sier han tydelig i v. 22. Derfor avhenger
alt av vårt forhold eller vår stilling til Jesus. Gud har innsatt ham som
Messias og Frelser. Hvis vi skal lære Gud å kjenne, er det ikke nok med
kunnskap om ham. Her sitter mange fast og tror det er i orden fordi de kan
bibelhistorien og katekismen og litt mer.<span class="apple-converted-space"> </span></span><br />
<span style="background: white;">Jesus sier – også det er en hemmelighet i Guds
rike: Ingen kjenner til hvem Sønnen er, uten Faderen, og hvem Faderen er, uten
Sønnen, og den som Sønnen vil åpenbare det for.<span class="apple-converted-space"> </span></span><br />
<br />
<span style="background: white;">Det er dette sangeren synger om slik:</span><br />
<span style="background: white;">Vår formørkede forstand kan jo ikke sannhet
kjenne,</span><br />
<span style="background: white;">Uten din den gode Ånd vil i oss sitt lys
opptenne.</span><br />
<span style="background: white;">Godt å tenke, tale, gjøre, dertil må din Ånd oss
føre.</span><br />
<span style="background: white;">Her ser vi litt av åpenbaringen som skjer når en
synder blir frelst. Han må oppdage og se at han ingen ting forstår og ingen
ting kan i det åndelige. Sannheten om oss selv er alltid vanskelig å akseptere.
For den viser oss ikke noe godt.<span class="apple-converted-space"> </span></span><br />
<span style="background: white;">Dernest må Ånden vise oss veien til Kristus. Han
må vise oss nåden og troen og forsoningen og alt som hører til evangeliet og
frelsen. Det skjer noen ganger når vi leser et bibelvers – som vi kanskje har
lest flere ganger før. Plutselig ser vi noe nytt! Men det gjelder jo meg, det
taler om min frelse. Så går det opp et lys i mørket: Jesus er mitt håp og min
frelse!</span><br />
<span style="background: white;">Videre må Ånden vise oss kristenlivet videre:
Godt å tenke, tale, gjøre, dertil må din Ånd oss føre. Heller ikke det kan vi
på rett måte.</span><br />
<span style="background: white;">Alt dette viser hvor avhengig vi er av vår
Frelser i alle ting. Men da har også han ansvaret for oss. Vi får holde ham i
hånden og la han lede oss fram.<span class="apple-converted-space"> </span></span><br />
<br />
<b><span style="background: white;">3. De salige.</span></b><br />
<span style="background: white;">Bibelen kaller oss kristne salige. Det betyr
ikke bare at vi er glade og har det godt. Det betyr at vi har det rett med Gud.
Flere ganger blir de salige omtalt i Bibelen, både i det gamle og det nye
testamentet.<span class="apple-converted-space"> </span></span><br />
<span style="background: white;">Men legg merke til at han sa det til disiplene
når de var blitt alene med ham og folkemengden var gått bort. Det er vet ord
til de troende, Guds barn her i verden. De er salige fordi de har sett noe
nytt, og alle som ser evangeliet blir på samme måte salig.<span class="apple-converted-space"> </span></span><br />
<br />
<span style="background: white;">Salme 1 begynner med å prise folk salige når de
leser og følger Guds ord. Og Jesus begynner sin bergpreken med å s tale om hvordan
de salige er, Mat. 5, 3ff. Ja, Bibelen avsluttes faktisk med å si: Salige er de
som vasker sine kapper, så de må få rett til livets tre. Denne renselse skjer
ved Jesu blod, Åp. 7, 14.<span class="apple-converted-space"> </span></span><br />
<br />
<b><span style="background: white;">4. De fikk ikke se.</span></b><br />
<span style="background: white;">Jesus avslutter dette med å si at mange profeter
og konger hadde ønsket å se det disiplene så, men de fikk det ikke. V. 24. Det
kan se underlig ut. Først vil Jesus si at stilling i samfunnet betyr ikke noe
her. En konge har ikke mer rett til Guds rike enn den fattigste trell. Heller
ikke en profet har det i kraft av sitt embete.<span class="apple-converted-space"> </span></span><br />
<span style="background: white;">For hvem er det som får «se» inn i rikdommen i
evangeliet og høre det salige budskap? Det er bare synderen som erkjenner sin
synd og ber om nåde. Han har ingen god gjerning å komme med og vet at alt det
han har, er ubrukbart i Guds rike. Da er øret og synet åpnet, og han ser i Guds
evangelium at frelsen nettopp gjelder ham. Alt det andre kan legges til side.
Den som tar imot Jesus, som tror på hans navn, får rett til å bli Guds barn.
Joh. 1, 12. Da har han sett det største noe menneske kan se her i verden. Har
ser Jesus som sin frelser. Og det er nok.<span class="apple-converted-space"> </span></span></span><o:p></o:p></div>
<h2>
Luk 10, 25–37.En barmhjertig.<span style="color: #333333; font-size: 13.5pt;"><o:p></o:p></span></h2>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"> Denne
beretningen er om den barmhjertige samaritan og om den ubarmhjertige prest og
levitt. Bakgrunnen for dette er ein lovkyndig som kom og spurte hva han skulle
gjøre for å arve evig liv. Jesus henviste da til Skriften. Det er der vi må
lære alt om Guds rike. Den lovkyndige kjente til dette, og Jesus brukte det som
inngangsport til hans sjelsliv.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Mannen
hadde likevel et syndig sinn, for han ville rettferdiggjøre seg selv, v. 28.
Det var spørsmål om hvem som var hans neste. For å vise det, fortalte Jesus
beretningen om mannen som falt blant røvere. Vår neste er altså alle dem som
har det ondt, selv om vi ikke kjenner dem.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Men vi
kan også lese denne beretningen som et bilde på hvorledes en blir et Guds barn.
Det er en vakker illustrasjon på det. Bibelordet har ofte en slik dobbelt bunn
: Den har et konkret budskap i en konkret situasjon, og samtidig har den et
dypere budskap. For meg er det utenkelig at Jesus har fortalt en så vakker
historie bare for å si at vi skal hjelpe de syke. La oss også se kort på den
dobbelte bunn nå, og her er flere trinn.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">I. Hans
liv.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Våre
liv kan være svært forskjellige i det ytre, men de har likevel likhetstrekk.
Det gjelder både de forskjellige mennesker og til ulike tider. Skapelsen har
lagt mange fellestrekk ned i oss mennesker. Det er derfor mange livsskjebner i
Bibelen treffer oss så godt. Det er også grunnen til at vi kan kjenne oss igjen
i andre mennesker om det indre, religiøse liv - også fra helt andre kulturer og
land.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Veien
han reiste på gikk nedover fra Jerusalem til Jeriko. Det er en øde vei på
omtrent tre mil. Og det er en høydeforskjell mellom de to byene på omkring 1200
meter. Den som har reist denne veien, vet litt om de bratte bakkene man ferdes
på der. Jerusalem ligger 800 m o h, mens Jeriko ved Dødehavet ligger ca. 400 m
u h.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">At
denne veien går så bratt nedover, kan for oss være symbol på livet uten Gud.
Det er en vandring bort fra Guds by og nedover i synden og verden. I Josva 6,
26 sier Herren at den som bygger Jeriko opp igjen, er forbannet. Det betyr å
være under Guds dom. Og det er denne verden.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Denne
veien var full av røvere. De vil oss ikke noe godt. De er en fare for vårt liv
og en fare i døden. Han fikk et smertelig møte med disse menneskene. han lå
halvdød i gjen. Og da de ikke fant mer å stjele fra ham, forlot de ham. Han
opplevde det samme som den fortapte sønn. Vennene gikk når de ikke fikk mer.
Det er et tydelig bilde på verdens vesen og til slutt på syndens lønn og dom.
Rom. 6, 23.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">II. Et
håp.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Da
skjedde noe. Noen kom forbi, og det tente håp i hans hjerte. De må jo se
hvordan han har det - og hjelpe ham! Først kom en prest. Han hadde så å si som
yrke å hjelpe folk. Mannen tenkte nok at han selvfølgelig ville hjelpe. Han var
en Guds tjener og kjente Skriftene. Han måtte vel også ha et barmhjertig sinn
som ønsket å hjelpe den falne.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Men
noen ganger er det nok slik at den vi setter mest lit til, vil svikte. Vi hadde
rett og slett for høye tanker om mennesker - også Guds tjenere. Da blir vi
ekstra skuffet. Og det opplevde denne mannen. Han så mannen, står det - men
gikk forbi. Han hadde det vel for travelt og hadde ikke syn og nød for den som
lå i veikanten.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Da kom
en levitt forbi. Nytt håp tennes hos mannen. Levitten var også en tempeltjener
og hjelpesmann i åndelige spørsmål. Den samme skuffelsen kom nå også. Han så
ham og gikk forbi. Det var liksom det ikke angikk dem. Det var jo bare en
stakkar. Grunnen var kanskje den at også de hadde forlatt Jerusalem og på vei
nedover. Det verdslige sinn som rår der, kan ikke hjelpe noen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">III. Et
nytt liv.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Da kom
en tredje mann til stedet. En samaritan. Hva mannen tenkte, står det ikke noe
om. Men det kan nok hende at alt håp var nå sloknet. Og noen hjelp fra en
samaritan var i alle fall utenkelig. De var nærmest uvenner med jødene og hadde
ingen omgang med dem. Joh. 4, 9. Men også her forregnet den syke seg. Det er så
ofte vi tar feil når det gjelder mennesker. Det tror jeg vi alle har opplevd.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Samaritaneren
stanset, bøyde seg ned og begynte førstehjelp med ham. Det var uventa. Noe
slikt hadde ikke vært i hans tanke, det kan vi trygt si. For denne fremmede
mannen hadde et annet sinn enn de andre. Og det stanset ham. Han fikk inderlig
medynk med ham, står det. Og det er nettopp det sinn som gjør at vi vil gi
evangeliet til andre - både i vårt land og utover hele verden. Og det sinnet
kan vi bare få i samliv med Jesus.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Da han
hadde gjort det han kunne her, tok han mannen med seg til et herberge og pleiet
ham videre der. Vi skal ikke presse alle detaljer i beretningen. Men det er
ikke galt å si at når vi hjelper andre åndelig talt, tar vi dem med dit Jesus
forkynnes og blir lovprist. Det er i Guds forsamling en nyomvendt må være. Der
får han omsorg.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Han
sørget også for pleie videre. Det er en flott detalj. Det er ikke nok å be til
Gud med en synder og si at nå må du klare deg selv. Et nyfødt barn klarer seg
ikke selv. Det trenger hjelp. Det gjør også et menneske som blir født på ny.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Samaritaneren
tenkte nok å komme tilbake en dag. Derfor sa han til verten: Hvis du legger ut
mer på denne mannen, skal du får det igjen. Det betyr altså en fullstendig
omsorg for ham. Slik er også Jesus. Han forlater ingen og lar oss ikke gå alene
et eneste steg. Jeg er med dere alle dager, sa han til disiplene. La oss klynge
oss til det løftet og vite: Snart "kommer han i det blå". Og da er vi
framme.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
Luk. 10, 25-37 (B).<span style="font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></h2>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; mso-line-height-alt: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 18.0pt;">En
lovkyndig kom til Jesus. Noen kom nok for å teste ham eller sette ham fast og
vise at han tok feil. Andre kunne komme for å få hjelp. Men det er ikke sikkert
at de alltid gjorde det av et rent og helt hjerte – slik det så ofte er med oss
mennesker. Vi kan også ha blandede motiver for det vi gjør og sier.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Denne mannen var en
lovkyndig – det betyr at han var godt kjent i Skriftene, her betyr det Det
gamle testamentet. Ordet lovkyndig (gr. Nomikos) henger nettopp sammen med
ordet for loven, som her betyr Mose lov. Og det står direkte at han kom for å
friste Jesus. Ordet friste kan også bety å prøve. Sammenhengen viser ofte om
det var negativt eller positivt ment.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Spørsmålet er ganske
underlig: Hva skal jeg gjøre – for å – arve? Visste han ikke at det var en
umulighet? Vi får en arv på grunn av fødsel eller ved et testamente. I
prinsippet kan vi ikke gjøre noe som helst for å få en arv. Den er et praktisk
eksempel på nåde. Spørsmålet er om han virkelig mente det han sa. Gjorde han
det for å prøve å lure Jesus til å si noe som var mot loven? Men det var et
religiøst spørsmål. Han tenkte og talte om det evige liv, ikke om jordiske
goder.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Jesu svar.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Når Jesus svarer spiller
han ballen over til den lovlærde, v. 26. Han burde jo vite hva loven sa og
hvordan vi får del i evig liv i Guds rike. Hva sier loven? Var et greit
spørsmål som svar. Men så føyer Jesus til: hvordan leser du? Jesus viser til
Skriften som autoritet fra Gud. Han tenker ikke bare på kunnskap, men også på å
forstå det Gud sier. Det går an å lese Bibelen galt – som historie eller
verdslig kunnskap på linje med andre bøker. Og man kan legge inn i Skriftene
noe av det vi selv tenker. Vi fortolker det vi leser mens vi leser og i
ettertid. Det er alltid en fare for oss.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Som svar på Jesu
spørsmål, siterte den lovkyndige fra loven, v. 27. Og han tok fram det
viktigste budet, om kjærlighet til Gud og nesten. Det var det Jesus svarte da
fariseerne kom og spurte om det største bud i loven, Mat. 22, 34ff. Derfor gav
Jesus ham rett, v. 28. Men da får den lovlærde et tillegg som han ikke hadde
tenkt: «Gjør dette, så skal du leve.»</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Tenkte Jesus på
lovgjerninger som frelsesvei her? Nei. For han visste at hvis et menneske
prøver å elske Gud av hele seg selv og sin neste, vil han komme til kort. Det
klarer ikke et menneske noen gang. Men den lovlærde var ikke moden for
nådeordet og det frie evangelium. Han måtte først bli stående fast i sin
udugelighet og slik se at han var en synder. Før man har en slik erkjennelse,
blir ingen frelst. Da vil man prøve igjen og igjen for å tekkes Gud. Mange slår
av på noen krav for å kunne si: Jeg har holdt loven. Men Gud ser og vet om svik
og svikt i slike tilfeller.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Hvordan reagerte den
lovlærde på det?</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Han forsøkte å diskutere
svaret for å komme unna. Han ville slik rettferdiggjøre seg selv og sa: Hvem er
da min neste? Kanskje han forstod litt av dette: Han kunne aldri elske Gud helt
og fullt, derfor tok han fatt i det andre. Da er det Jesus varer med denne
lignelsen som har flere lag av åndelige lærdommer. Og den historien går i flere
trinn, både konkret og overført.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Falt blant røvere.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">En mann var på reise.
Slikt hender alltid, i alle land til alle tider. Det er ikke noe spesielt ved
en dagsreise eller to. Men her er likevel noe å merke seg. Han reiste fra
Jerusalem som ligger 800 m o h, og til Jeriko som ligger 400 m u h. Det blir en
høydeforskjell på 1200 meter. Og det er til dels over øde og bratte strekninger
– jeg har selv reist den veien i vår tid. Slike steder har alltid vært et godt
skjulested for lyssky mennesker som gjerne lever av andre mennesker. Det
skjedde også her: Mannen møtte røvere som slo han og tok alt han eide. Han var
halvdød da de forlot ham.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Her er mange slike
mennesker i verden i dag konkret sett. Det er uteliggere i storbyene og etter
hvert også på mindre steder rundt i landet. Vi møter dem i slumstrøkene i
Calcutta i India og de fleste andre land og storbyer i dag. Det er syke og
gamle og ensomme og utstøtte mennesker over alt. Og vi møter noen av dem.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Jesus vil si den
lovlærde og oss: Hvis ikke troen viser seg i ansvar og omsorg for noen av
disse, eier du ingen rettferdig og troen er død. Du og jeg kan ikke redde alle.
Det er avgjort og realistisk. Men vi kan hjelpe noen over kneika og kanskje
berge livet til en og annen. Alle er like for Gud i så måte.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Men i overført og
åndelig betydning er dette også sant: Hvert eneste menneske er på reis mot
evigheten. Og noen drar stadig lenger<span class="apple-converted-space"> </span><i>nedover</i><span class="apple-converted-space"> </span>i syndens verden, mot Dødehavet så å
si. Og på denne reisen er det et utall røvere. Noen jakter på oss, både
legemlig og åndelig.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Røvere.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Røvernes plan og oppgave
var tydelig. De kledte av ham, ydmyket ham og tok alt. De slo ham slik synden
slår et menneske ned i umenneskelighet. Og når de var ferdige med ham, gikk de
sin vei. Verden er aldri lenger venner med oss enn de kan utnytte oss. Det
opplevde den fortapte sønn, Luk. 15. Ingen gav ham noe, står det. Festen var over.
Ha lå halvdød igjen i veikanten. Vår tid er full av slike syndere. Det er ikke
mye håp igjen da. De ligger bokstavelig talt på gravkanten. Snart er de i
evigheten, og ingen forandring kan skje da.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Hvem er disse røverne?</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Ja, det er de som bruker
synden som redskap for å skaffe seg penger og makt. Det er røverbanden til alle
tider. Og de har mange slags uniformer som vi bør kunne kjenne dem igjen på.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<i><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Kong Alkohol</span></i><span class="apple-converted-space"><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";"> </span></span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">talte man gjerne om før. Det er en hard herre å tjene. Og denne
røveren ser så uskyldig ut. Ta deg bare et glass. Eller: Stiv deg opp med en
flaske øl. Du kan slutte når du vil. Det er en av de største løgner denne
«kongen» kommer med. Titusener ligger ved veien på grunn av den. Og i kulissene
er det folk og organisasjoner som gnir seg i hendene over fortjenesten. Og noen
unnskylder alt med at staten får inn så mye avgift på dette at den knapt kan
klare seg uten. Alkoholen er knyttet til pengemakten og etterlater seg en
hærskare av vrak som aldri kan reise seg igjen om de ikke får en hjelpende hånd
i tide.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Det samme gjelder på en
måte<span class="apple-converted-space"> </span><i>Narkotika</i>. Røverne er
gjerne kamerater og venner. De lover de unge en himmelsk opplevelse og sier at
de aldri vil glemme det som vil da. Det begynner også her ofte i det små.
Tendensen er at det bare øker med årene (ja, med ukene), og menneskene blir
fullstendig avhengig av rusen. De gjør alt de kan for å skaffe penger – og
dopen er dyr. Meget dyr. Heller ikke de vil klare seg selv, de bare synker
dypere og dypere ned i ødeleggelse og fortvilelse. Langs livets landevei er
mange slike i dag, og de vil aldri bli berget på egen hånd. En annen hånd må
rekkes til dem.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Men det fins andre
røvere. Vår egen<span class="apple-converted-space"> </span><i>likegyldighet</i><span class="apple-converted-space"> </span>er en av dem. Det er den lunkne
kristendom og den døde tro og en utrolig selvopptatthet som preger mange av
oss. Gode tider og rikdom har gjort folket kalde for andre nød – både timelig
og åndelig nød. Det var i trange tider med lite penger at misjonen for eksempel
ble født. De gav ikke av sin overflod. De første misjonsforeninger hadde noen
ganger navnet «øreforening». En eller noen få øre ble lagt i korga. De hadde
ikke mer. I dag spanderer mange utrolig mye på seg selv. Det er lett å si at vi
fortjener det. Men gjør vi egentlig det? For likegyldigheten har evnen til å
smitte, den drar andre med seg. I sin ytterste konsekvens må lidende mennesker
lide ennå mer fordi vi bruker så mye på oss selv. Jesus var streng med folket i
Laodikea, Åp. 3. Det var en sløv og selvtilfreds kristenflokk som mente de
hadde alt de behøvde – uten en tanke på andre.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<i><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Sekter</span></i><span class="apple-converted-space"><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";"> </span></span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">og<span class="apple-converted-space"> </span><i>åndsmakter i
himmelrommet</i><span class="apple-converted-space"> </span>er også røvere
som stjeler sjeler og fører folk på avveier. Ef. 6, 12. Vi har kamp mot dem,
sier Paulus. Et fellestrekk for mange grupper utenfor evangelisk kristendom er
at de krever noe i tillegg til troen på Jesus. Den lovkyndige kunne Skriftene,
men stod utenfor Guds rike. Det er så viktig å vite og tro at det bare er Jesus
som frelser. Vi skal ikke ha noe i tillegg. Det er grunnloven i troens verden.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Udugelige hjelpere.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">På denne veistrekningen
som mannen vandret på, kom også Guds tjenere. De er også på vandring. Men de er
ute på reis for å hjelpe andre. Det er kallet de fikk. Her møter han en prest
og en levitt. Begge var Herrens tjenere ved templet i Jerusalem. Men mange
prester bodde i Jeriko og tok veien til Jerusalem når de hadde tjeneste. Der
hadde de sitt vanlige ritual og en fast turnes for arbeidet.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Men da det virkelig
røynte på, var de udugelige. Både presten og levitten så mannen, står det. Og
de forstod nok at han var i nød. Men det var ikke deres bord. Presten gikk ned
samme vei, står det. Han var altså ferdig med sin tjeneste for denne gang. Han
hadde fri. Dermed lot de begge mannen ligge og hastet videre.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Skulle han få hjelp,
måtte det andre folk til.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">En utstøtt.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Samaritaneren var ikke
velsett i Israel. Denne gruppen bodde til vanlig i Samaria og var ikke ekte
jøder. Dermed var de utstøtt av folket. Slik hadde han ingen rettigheter selv
om han kunne reise i landet. Jødene hadde ikke samfunn med dette folket, sier
Johannes, Joh. 4, 9.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Men samaritaneren hadde
noe annet og mer verdifullt enn de to andre. Han hadde et hjerte som så den
syke på en annen måte. Han fikk inderlig medynk med ham, v. 33. Og et slikt
hjerte kan ikke gå videre. Han måtte stanse, bøye seg ned og gjøre noe. Her vil
Jesus fortelle den lovlærde at slik er troen i praksis. Den som eier Guds
rettferdighet, ville handle slik.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Han gikk ikke fra ham
etter en kort behandling. Han løftet mannen opp på sitt eget dyr og tok han med
seg til et herberge der han fortsatte å stelle ham. Det forteller oss at mannen
var fattig, han kunne ikke betale for seg på herberget. Den fremmede gjorde
alt. – Her kommer vi lett til kort i vårt eget menneskeliv.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Og ennå mer er det sant
i vårt åndelige liv og samfunn med Gud. Ingen kunne hjelpe oss mot vår synd og
skyld. Men Guds Sønn kom forbi og stanset. Han hadde hjelp av alle slag mot all
synd og skrøpelighet.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Også samaritaneren måtte
videre. Neste dag talte han med verten i herberget og ba ham hjelpe mannen.
Skulle det koste noe, skulle han komme tilbake og gi fullt vederlag. Han hadde
omsorg for ham i livet videre også. Det er Guds handlemåte. Slik må også vi som
kristne tenke. Det gjelder den menneskelige siden med lidelse og nød, og det
gjelder det åndelige liv.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Dette sinn får vi i
gjenfødelsen og den nye rettferdighet som bare Gud kan gi. Den viser seg i
gjerninger, som Jakob skriver om: Vær Ordets gjørere og ikke bare dets hørere,
Jak. 1, 22. En ren og usmittet gudsdyrkelse er en praktisk kristendom, v. 27.
Vi legger merke til at han ikke taler om troen på Gud, men om å dyrke, tjene
Gud. Det er vårt praktiske liv og hellighet i hverdagen. Mon ikke mange av oss
har mistet den? Troen uten gjerninger er død og unyttig, Jak. 2, 17 og 20. Også
dette hører med til evangelisk kristendom. Derfor sa Jesus til den lovlærde: Gå
du bort og gjør likeså, Luk. 10, 37.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
<span lang="NO-NYN">Luk 10, 39.<o:p></o:p></span></h2>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">. Mariaplassen<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Jesus var
på vandring og kom inn i ein heim i Betania. Søstrene Marta og Maria budde der,
og dei var så ulike. Begge hadde nok noko rett. Sjølv om Marta hadde det
travelt, måtte det arbeidet også gjerast. Men her skal me sjå mest på Maria.
Det er hennar prioritering som var viktig, den plassen ho var på. Det kan me
kalla Mariaplassen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">I vår
travle nåtid kan det vera godt å minnast songen av Lina Sandell: En stille
stund med Jesus. Før heitte songen: En liten stund med Jesus. Dette gjeld oss
alle. Me kan ikkje få med oss alt her i livet. Me må velja ut noko, ofte kvar
dag. Det kallar me prioritering. Me må berre gå forbi eit og anna. Me har lov å
seia nokre gonger: Eg har ikkje tid. Eg må vera på Mariaplassen. – Kva er det?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">1. Først:
Syndarplassen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Så lenge
me er her i livet, kjem me aldri bort frå at me er syndarar, også som kristne.
Den tanken gjer oss små og audmjuke og skuldige for Gud. På ein måte blir me
aldri betre når det gjeld det. For synda er i oss og kring oss og grip inn i
våre handlingar. Me gjer Gud imot så mang ein gong.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Jesus er
ein lækjar. I Mat. 13, 15 seier han: så eg kan få lækja dei. Han kallar synda
sjukdom og brukar rett namn på synd. Jesus pyntar aldri på synda og får ho til
å sjå skuldlaus ut. Synd er synd, utan omsyn til kva me seier. Det gjeld
Mammon, havesjuke, sladder, æresjuke og mykje anna. Det er som kreft som et om
seg og stel krafta vår.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Syndarplassen
er å erkjenna synda. Då kan Gud ta bort skuld og dom. Når kniven skjer i
kroppen vår, vert det smerte og vondt. Det kan til og med bli tale om ein
amputasjon.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">I denne
vonde prosessen med syndserkjenning ligg også syndstilgjevinga. Ei bok av
Rosenius heiter: ”I syndsforlatelsens rike”. Johannes skriv i 1. Joh 1, 9:
Dersom me sannar syndene våre, er han trufast og rettferdig så han forlet oss
syndene… Det er ein god plass å vera.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Har du
vore der? Ein song seier: Å, synder som tankeløst ferdes på jord…. Du må koma
nå, erkjenna synda og be om nåde. Då blir syndarplassen ein nådeplass.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">2.
Dinest: Maria høyrde Guds ord.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Ho sette
seg ved Jesu føter og høyrde kva Jesus ville seia. </span>Jesus var Ordet, og
han forkynte ordet. <span lang="NO-NYN">Der må
me vera ofte. Der høyrer me om frelsa, om nåden, om trøyst og tryggleik og om
himmelen. Vil du berre ta imot Guds ord, vil du aldri bli ferdig med det. Det
har så utruleg mykje å seia oss.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Kong
Salomo sa til Herren då han vart konge. Då Herren synte seg for han i Gibea,
fekk han dette tilbodet: Bed om det du vil eg skal gje deg! 1. Kong. 3, 5. Kva
svara han då? Jo, i v. 9 kjem det: Så gjev no tenaren din eit høyrsamt hjarta…
Han visste at Gud kunne gi han vegleiing for tru og liv. Bibelen er mat og
levereglar og frelsessoge m.m. Ordet er vårt kompas.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Ta deg
mykje tid til å vera stille, lese og be og granska i Ordet. Og då må me vera
viljuge til å høyra og ta imot alt, både dei gode orda me dagleg treng, og
formaningar og refs for synda vår.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">I Mat
7,24 seier Jesus til slutt i bergpreika: Den som høyrer desse orda og gjer
etter dei, han er like ein mann som byggjer huset sitt på fjell. Og Paulus
skriv til kolossarane 3, 16: Lat Kristi ord få rikeleg rom hjå dykk. –
Mariaplassen er ein stad der Guds ord lyder mykje. Du slit ut biblar der.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">3. Det er
også bøneplassen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">I Guds
rike er det slik at me får lov å be. Det er ikkje slik som i nokre religionar
at det er ei plikt. Her er det eit privilegium. Tenk, ein stor syndar får tala
med den heilage Gud. Pontoppidan kallar bøna: ”Å tala einfaldig med Gud i
hjarta sitt.” Her treng me ikkje fagre og høgtidsame ord. Her kan me seia det
slik det er.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">a) Her
kan me tala om alt. Og det er godt for trøytte syndarar. I sorg og motgnag, i
glede og når me har problem. I mørke og tunge dagar så vel som i lyse. Då gjeld
det som Tr. Bjerkrheim skreiv: ”Det er makt i de follede hender, i seg selv er
de svake og små. </span>Men mot Allmaktens Gud de seg vender, han har lovet at
svar skal du få!” <span lang="NO-NYN">Du har vel
ikkje gløymt det?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">b) Her
kan me be for andre. Me kjenner nokre ufrelste, og me veit om dei mange
heidningane. Me har slekt som lever i synd og naboar som ikkje bryr seg om Guds
rike og frelse. Dei får me lov å leggja fram for Den Einaste sanne Gud. Paulus
skriv slik: Legg alle ting fram for Gud i bøn, Fil. 4, 6.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Bøna er
det viktigaste arbeidet i Guds rike. Du har vel ikkje tapt trua på bøn, og
meiner ditt arbeid og organisering er viktigare? Merk deg det nå: Vår aktivitet
kan aldri erstatta Mariaplassen. – ”Ta tid til å bede, søk stillhet og ro….” Me
får aldri tid. Me må ta tid. Maria let noko anna liggja, og ho meinte nok at
Marta burde ha gjort det same. Men det sa ho ikkje noko om. Ho hadde nok med
Frelsaren. Då gløymer me alt det andre.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Her må
Guds folk vera mykje nå. Det er løysinga.<o:p></o:p></span></div>
<h2>
<span lang="NO-NYN">Luk. 11, 9-10. <o:p></o:p></span></h2>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Bønn. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Bibelen sier mye om bønn, og ser den som viktig. Guds rikes
arbeid og menighet kan ikke eksistere uten bønn. Det er en viktig livsåre blant
de kristne, både for oss enkeltvis og for den samlede kristenflokk. Bønn er noe
som gjelder oss, her og nå. Derfor sa Jesus: Be! <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og Jesus taler om bønn med flere ord, og utvider dermed vår
forståelse av bønnen. Han vil også at bønnen skal øke iblant oss, bli mer
intens og levende – og svaret er underveis. Han sier til disiplene: be, eller
som det ofte heter på engelsk: spør. Vi har lov å gå til Gud å spørre, slik et
barn spør sine foreldre om alt mulig. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Dernest sier Jesus vi skal lete. Det koster litt mer enn
bare å snakke og spørre. Og vi må kanskje bruke lenger tid og får dermed bruk
for mer tålmodighet. Når det kan føles stengt og tungt i bønnerommet, har Jesus
et tredje ord til oss: bank på. Og det hender vi må banke lenge og mange ganger
før noen lukker opp. Jesus vil at vi skal komme til ham gang etter gang. Han er
ikke treg til å svare, men på den måten vil han lære oss noe. For det er ikke
alltid vi ber om det rette eller på en rett måte. Da vil han vi skal bruke mer
tid og lete litt og banke enda en gang. Svaret kommer i hans time og på hans
måte. Fortsett derfor å be. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Bibelen kan lære oss noe om bønn, også ved å se på Bibelens
menn og kvinner. Hvordan ba de? Dette kapitlet begynner jo på den måten.
Disiplene hørte at Jesus ba, og da forstod de at de selv ikke var flinke til
det. Derfor kom de til ham og sa: Herre, lær oss å be, v. 1. Hvem skal vi da
lære bønn av?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
1. Jesus. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Lukas og andre skriver om at Jesus ba flere ganger. I Luk.
5, 16 står det at Jesus dro seg tilbake fra folket og til øde steder og var der
i bønn. Og i kap. 6, 12 står det at han gikk opp i fjellet for å be. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jesus hadde altså behov for å be. I kap. 6 skulle han velge
ut sine disipler, og han stod dermed foran en stor og alvorlig oppgave. Da
måtte han be. Var det viktig for ham, er det ikke mindre viktig for oss, og her
lærer vi noe vesentlig: Når vi står foran et valg eller en stor oppgave, er det
tid å gå i stillhet til et lønnkammer og be vår Frelser og Herre om hjelp. Vi
kan så lett gjøre noe feil, og gjelder det andre mennesker så vel som oss selv,
kan skaden bli ufattelig stor. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I ensomhet alene med Gud blir kontakten med ham større enn
midt i livets jag. Noen ganger ba han lenge, gjerne hele natta. Så viktig er
bønn for Jesus, og så lite vi ofte ber. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det er kanskje farlig å bruke eksempler, og vi vet ikke alt
om det som har skjedd. Men noe sant er det likevel i dette: <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I 1961-62 var det en mektig vekkelse i Finland med
utgangspunkt i Uleåborg. Omkring 8000 skal da ha blitt frelst. Da var det mange
som ba. Det var en bønnevekkelse av de sjeldne i nyere tid. Den ble så godt
kjent at til og med red. Arthur Berg i Dagen skrev positivt om den og ønsket at
det samme skulle skje her i landet. (Det sørgelige var at den sporet av senere,
men det forringer ikke selve vekkelsen og begynnelsen.) <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I 1850-årene i USA var det en underlig tid. En
handelsreisende drog gjennom hele USA på tvers på sine forretningsreiser. I
etterkant skrev han: Det var som et sammenhengende bønnemøte over hele Amerika!
På kontorer og forretninger og andre arbeidsplasser samlet folk seg midt på
dagen og hadde bønnemøte i lunsjpausen. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Gud kaller oss travle mennesker i dag til å bruke mer tid
til bønn. Billy Graham sa en gang: Jeg ber alltid, i bilen, på badet og når jeg
går på veien. – Slik var også Jesus og han ønsker det av sine venner i dag. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
2. De første kristne. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I Apg. 12 har vi en beretning som sier noe av de første
kristne og bønnen. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- Peter satt i fengsel for sin tros skyld. Men der ble han
utfridd av en engel. Det var et Herrens under som ikke kan forklarer
menneskelig. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- I v. 5 står det så: det ble gjort inderlig bønn til Gud
for ham av menigheten. I oversettelsen Bibelen – Guds ord, står det: De ba
vedvarende til Gud. Og i v. 12 ser vi at mange var samlet i Marias hus til
bønnemøte. De forstod altså hvor viktig bønnen var i en slik krisesituasjon da
en forkynner var fengslet. Og de ba bare om en ting, om en person. Han måtte
bli satt fri. Det var en hemmelighet ved bønnen: Den var konsentrert og
konkret. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- Peter gikk til Marias hus da han ble fri og banket på
døren. Jenta Rode gikk ut og kjente Peters røst. Men hun ble så forvirret og
glad av han var der, at hun glemte å åpne døra. Bønnesvaret kom så fort og så
uventa. Det var uforståelig. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I v. 16 står det så om Peter: Han fortsatte å banke på. Det
er et godt bilde på bønn. Vi skal ikke gi opp selv om svaret drøyer. ”Gud er på
tronen ennu, og han kommer sine i hu…” <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Paulus skriver om en god broder i Herren: ”Epafras … er en
Kristi Jesu tjener som alltid strider for dere i sine bønner” (Kol. 4, 12). <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Slik er situasjonen, og slik er vårt bønnekall. Bønn er ikke
alltid bare sukk og takk og velsignelse. Det er en strid, en kamp mot de onde
makter på jorden. Da er vi kalt til å stride for andre kristne og om vekkelse i
denne verden. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- Herre, må du få reise opp mange bønnekristne i denne tid.
Amen. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
<span lang="NO-NYN">Luk. 11, 14-28. Den sterkeste. </span><span lang="NO-NYN" style="font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"><o:p></o:p></span></h2>
<div align="center" class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; mso-ansi-language: NO-NYN;">Her er i grunnen to saker og to tekster som
begge</span><span class="apple-converted-space"><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;"> </span></span><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; mso-ansi-language: NO-NYN;">handler</span><span class="apple-converted-space"><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;"> </span></span><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; mso-ansi-language: NO-NYN;">om Jesus og Satan.Jesus har
nettopp lært disiplene å be og vist dem hvor stor makt bønnen har. </span><span style="color: #333333;">Og straks etter drev han ut en ond ånd hos en stum mann.
Vi skal lære her at ånder var reelle i bibelsk tid og er det nok fremdeles. Men
vi har ikke så lett for å indentifisere dem. Og i møte med slike onde forhold,
er bønnen et viktig redskap. Vi skulle gjerne si som disiplene: Lær oss å be,
v. 1. Og Jesus var selv en bønnens mann selv om han var Guds Sønn.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Vi
møter to personer, og de er begge med i åndskampen om mennesket. Vi skal se på
dette i et dobbelt perspektiv.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<b><span style="color: #333333;">1.
Den sterke.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Først
møter vi den sterke. Det er satan og de onde ånder. Vi skal aldri undervurdere
dem. De kan lure menneskene og de spiller på et stort register.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<i><span style="color: #333333;">1)
Han er sterk.</span></i><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Han kom
i skikkelse av en slange allerede i Edens hage. Han fristet Eva som falt, og
senere har resultatet av dette fulgt slekta alle steder til alle tider. Og han
fristet Jesus til ulydighet, Mat. 4. Daglig møter han oss på vår vei. Vi må
regne med at djevelen er sterk. Derfor skal vi aldri lefle med det onde eller
spøke med synden. Eventyrenes bruk av djevelen er oftest ikke bibelsk. For der
er han ikke den bibelske djevel.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Han
fanget Judas i pengenes garn – og han gikk fortapt.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Han
prøvde seg på Peter, og han var nær ved et endelig fall. Men Jesu blikk seiret
over ham, og han ble berget.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Han
fanget Demas i verdens gleder og han forlot tjenesten, 2. Tim. 4, 9.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Josef
ble også fristet i Potifars hus. Men han var så overbevist om den rette vei at
han flyktet fra fristelsen. Og seiret.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<i><span style="color: #333333;">2)
Han har våpen.</span></i><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Han
vokter sine med våpen, står det. Han vil beholde sin eiendom. Huset er
menneskehjertet eller legemet med kropp og sjel, sier hoffpredikant Fr.
Hammersten i Sverige. Satan driver misjon, både ved å holde fast på sine og
søke etter nye som kan føres bort fra Gud.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Han
bruker alle midler og har mange våpen. Her er det sant at «hensikten helliger
midlet». Det gjorde både jesuittene og Mao i hver sin kamp om mennesker.
Undervurder aldri djevelen. Han leter etter og finner ofte vårt svake punkt. I
Luk. 14, 18ff har vi en illustrasjon på det. I denne lignelsen blir noen holdt
utenfor Guds rike av eiendom, arbeid og sitt eget hjem. Det er i seg selv
lovlige ting, men blir hindringer når de kommer først. Det gjør oss opptatt, og
travelheten har ført mange i fortapelsen. Det var så mye de måtte gjøre, og
glemte sjelen. Bak denne strategi stod Satan selv. Hos Judas var det pengene, og
for Josef var det det sjette bud. Peter hadde menneskefrykt.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">I vår
tekst var det en uren ånd som kom. Og vår tid er veldig uren.</span><span class="apple-converted-space"><span style="color: #333333; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;"> </span></span><span style="color: #333333;">Du finner det skitne i radio og Tv, i aviser og ukeblader
og bøker.</span><span class="apple-converted-space"><span style="color: #333333; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;"> </span></span><span style="color: #333333;">På mange arbeidsplasser er det vanlig på skitne vitser og
historier som er på kanten av det sømmelige både kristelig og menneskelig. Det
er satans strategi og våpen for å føre mennesker til synd.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<i><span style="color: #333333;">3)
De har fred.</span></i><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Der er
en dødens fred i verden, når samvittigheten er sløvnet og vi bare tenker på oss
selv. Paulus taler om noen som faller i djevelens snare, 2. Tim. 2, 26. Da
sover de og ser ikke det som venter bak død og grav. Det er ikke det siste
hvilested, som det så ofte blir sagt. De skal en dag vekkes opp av gravene og
møte sin Gud. Men de skulle blitt vekket her i tiden, slik at de så at de hadde
en falsk fred. De har fred som en sovende i et brennende hus. De skjønner ikke
faren.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Paulus
taler om en kamp som vi troende har, ikke mot mennesker, men mot djevelens
åndehær i himmelrommet. Ef. 6, 12. Denne åndehær vil lede oss til synd og føre
oss bort fra Gud. Og så dysser han oss i søvn og får oss til å tro at alt er
vel. Det går bra til slutt, sier han. Det er en katastrofe i et menneskeliv. Da
er alt håpløst. Da skjer noe:</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<b><span style="color: #333333;">2.
Den sterkeste kommer!</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">En som
er sterkere, står det. Det er Jesus, Guds Sønn og Menneskesønnen. Før han
forlot denne jorden, forsikret han sine venner om dette: Meg er gitt all makt i
himmel og på jord. Mat. 28, 18. Han er skaper og kongen og herre over alt.
Døperen Johannes sier i begynnelsen av sitt virke: Etter meg kommer en som er
sterkere enn jeg. Mark. 1, 7. Det er også sant i forhold til djevelen, men han
vil ikke innrømme det.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Han kom
julenatt og ble menneske.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Han
overvant alt på korset og i oppstandelsen.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Det lød
et fullbrakt på Golgata. Da var også djevelen beseiret. Han behøver ikke å
prøve seg mer. Han viste seg som seierherre over dem på korset, Kol. 2, 15. All
synd er sonet og gjelden er betalt, og fienden er egentlig avvæpnet. Ingen
behøver lenger å gå fortapt på grunn av sin synd. Djevelen har ikke makt til å
dømme deg. Jesus sa: Nå skal denne verdens fyrste kastes ut. Joh. 12, 31. Og
ved døden gjorde han det til intet – Hebr. 2, 14. Det har den Sterkeste gjort!</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Derfor
er budskapet nå i den kristne kirke: Kom, for nå er det ferdig. Luk. 14, 17. Og
dette: Alt er ferdig, kom til bryllupet.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<b><span style="color: #333333;">3.
Er det mitt?</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Det er
fullbrakt for hele verden. Forsoningen gjelder alle mennesker. Men hvorledes
blir det også mitt?</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Salige
er de som hører Guds ord og tar vare på det. Det var siste ord i teksten. Vi må
høre hva Gud sier, tro det og ta imot. Jesus vil understreke at ingen er
nøytrale i åndens verden, v. 23: Den som ikke samler med meg, han sprer. Den
som tar imot Jesus, får rett til å bli Guds barn. Joh. 1,12. Den som tror på
Sønnen, har evig liv. Joh. 3, 36. Det er veien – du går vel der?</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
Luk 12,13-21<o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
Den rike bonde.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Teksten i dag handler om vår tids største avgud. Det har
alltid vært slik til alle tider. Avguden er penger. Den har en fryktelig makt
over folk flest. Noen kan gjøre hva som helst for penger, til og med drap av
sine egne. Derfor skal vi være oppmerksomme og forsiktige i alt som handler om
dette.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Her gjelder det først en familie og arven som skal deles, v.
13. Jfr. også Luk. 15, 12. Mange hjem og familier er blitt ødelagt på grunn av
arveoppgjør. Da kan de bli fiender for resten av livet. Og det kan gjelde
ganske små og ubetydelige ting som deles. Poenget synes å være at de må ha mest
mulig av alt.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jesus sa noe viktig her, i v. 15: Ta dere i vare for all
havesyke! Ingen har sitt liv av sin eiendom, selv om han har overflod. I
1978-oversettelsen kalles havesyken for ”pengebegjær”. Det er i grunnen et godt
ord: Å ha begjær eller penger for pengenes skyld. Det er som en sykdom: de vil
alltid ha mer og får aldri nok. Et slikt begjær fører uvegerlig til åndelig
død. Derfor skal vi ta oss i vare, sa Jesus. Å stadig ønske det vi ikke har,
fører tanke og sinn inn i en snare som kveler det åndelige liv.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jesus forklarer dette videre med en lignelse. Han taler om
en mann. Og han har mange slektninger nå. Kanskje du er en av dem?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jesus vil lære oss noe her:<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
La oss se hvordan denne mannen var. Det er klokt å lære av
Bibelen. Det er Guds egen visdom som ligger bak den. Der ser vi farene i livet
– og veien ut.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
1. Mannen var rik.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Han hadde kanskje fått en god arv etter foreldrene eller det
var ved ærlig arbeid. Det er fint når folk arbeider og vil klare seg selv. Det
er ikke det Jesus peker på her, og det er slett ikke galt å arbeide og tjene
penger.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
-Men det er farlig!<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
David sier: Når rikdommen vokser, la ikke hjerte feste seg
ved det. Salm 62, 11. Mange fikk sitt liv ødelagt på grunn av Mammon. I den
pengeverden vi lever i nå, er det ekstra viktig å passe på.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Bibelen sier noe om penger. Her nevner vi dette:<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
a) Pengene er usikre. Paulus skriver i 1. Tim. 6, 17: Du
skal pålegge dem som er rike å ikke sette sin lit den uvisse rikdommen. Pengene
visner og råtner og varer ikke. Vi må ha en tryggere grunn for framtida enn
den.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
b) Pengene er en rot til alt ondt. 1. Tim. 6, 10. Det onde i
verden har mange årsaker, og pengene er en av dem. I mye av det som skjer i
verden er pengene med, som i innbrudd, drap, branner for å skjule noe m.m.
Judas forrådet Jesus for penger, Annanias og Safira løy om penger – og Gud
straffet dem. Det skjer alltid – i Guds time. Ingen slipper unna følgene av
pengekjærhet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
c) Penger hindrer frelsen. Mark 10, 24. Jesus sier der: Hvor
vanskelig det er for dem som setter sin lit til sin rikdom, å komme inn i Guds
rike! Penger kan bli en ”gud”, og da går det galt. Penger har det med seg at
folk blir opptatt av selve rikdommen, de har ikke plass for noe annet i sin
tanke og sinn. Da står Gud utenfor. I Mark 4, 19 tales om de fire slags jord
som Guds ord blir sådd i. Ett av disse stedene var: mellom klunger. Hvordan
tolker Jesus det? Klunger er blant annet ”rikdommens bedrag”. Den lover så mye,
lykke og velstand og fred i sitt indre. For sent oppdager mange at alt det var
et bedrag. Pengene kvelte det indre liv og fred og lykke. Pengene fører til
tomhet, når man lever for dem. Hold avstand og si deg selv: Bare Gud kan fylle
mitt indre hjerte og liv. Penger må jeg bare ha av nødvendighet her i verden.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
2. Han var en jordisk mann.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Han var sikkert en dyktig bonde og fikk stadig større
avlinger. Derfor måtte han bygge større uthus og lager. Han var fremtidsretta
og så nok arbeidet som sitt livsinnhold.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
En dag tenkte han: Du har mye godt liggende … slå deg til ro
– et, drikk og vær glad. V. 19. Nå hadde han ordnet seg godt, nå skulle han
nyte livet som pensjonist. Det var ingen fare i mange år fremover. Han hadde
satset alt på ett kort – og det er fatalt. Han hadde jo alt sitt her i verden.
Og han hadde god tid. Slik fikk han døden på avstand. Djevelen sier ofte:
Omvend deg på dødsleie. Og han vet at det er meget vanskelig.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Djevelen kommer med falske ord. Selv om han ville slå seg
til ro, var sjeleangsten der fremdeles. Uroen i hans indre kunne ikke stanses
med rikdom.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
4. Han fikk sitt største sjokk i livet:<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men Gud sa! Det hadde han glemt og ikke tatt med i
betraktning. Gud hadde fulgt med i hans utvikling hele veien. Det trodde ikke
mannen. Gud var utenfor hans livstanke.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I denne natt, sa Gud. Ingen betenkningstid eller utsettelse.
Denne røst kommer alltid og til alle. Og det er noe helt annet enn det folk
flest er opptatt av i dag. De regner ikke med Gud, like lite som denne mannen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Mannen var en dåre. Han var ikke verre enn andre. Han var
akkurat lik deg som har stengt Gud ute fra ditt liv. Og da kommer bestandig
døden uventet. Lynet slo ned i hans sjel. Nå var alt forgjeves av det han hadde
gjort. Han var ikke stygg og umoralsk som menneske. Men han glemte Gud – og
måtte han nå angre på i alle evigheter.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Din sjel, sa Gud. Den tilhører nemlig ham. Og en dag krever
han den tilbake. Da skal Gud kalle alle mennesker til regnskap for seg. Hvordan
vil det gå da?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
5. Det viktigste var glemt.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da Gud begynte å tale til ham, oppdaget mannen at det var noe
han ikke hadde på tross av alt det han hadde. Han var ikke rik i Gud! v. 21. Og
da er all annen rikdom bare til hinder og stenger en ute fra Guds himmel. Han
glemte det viktigste: Å berge sin sjel. Derfor var han en dåre. Han hadde ikke
tatt hensyn til den eneste sanne visdom.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Rikdommen i Gud – hva er det? Jo, det er at vårt navn står
skrevet i Livsens bok. Da er du himmelarving, i vissheten om at Jesu blod
renser oss fra all synd. Det er da navnet blir skrevet i himmelen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Om jeg eide alt, men ikke Jesus,<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Tror du det var nok å stole på?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Kunne dette hjertet tilfredsstilles<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Med de ting som skal så snart forgå?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Om jeg hadde alt, men ikke Jesus,<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Å, hva vinning var det for mitt vel?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Hva er hele verden mot å eie<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Fred med Gud og frelse for min sjel!<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Du er et Guds barn når du eier Jesus. Da sier han til deg:
Du er rik, Åp. 2,9. Og David Welander synger så vakker: Navnet Jesus må jeg
elsker, det har satt min sjel i brann. Ved den navnet fant jeg frelse, intet
annet frelse kan.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg bodde et sted og hadde møter i bygda. I hjemmet der jeg
var, var det en liten, kjapp gutt. Han kom ofte på rommet mitt. En da stormet
han rett inn og ropte: Kafeen er åpen! Da spurte jeg: Hva koster det der? Da
kom det kjapt igjen: Ingen ting. Det er helt gratis!<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Ved det middagsbordet tenkte jeg nettopp på det: Det er
gratis – frelsen altså. Det er bare å forsyne seg.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- Har du gjort det?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
-<o:p></o:p></div>
<h2>
Luk. 12, 35-40. Våk.<span style="font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></h2>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">I v. 40
kommer formaningen fra Jesus: «Vær rede». Det sier han fordi vi ikke er rede av
natur. I en oversettelse (NO 85) står det: Vær beredt! Det er speidermottoet
der speiderne svarer unisont: Alltid beredt! Det kan gjelde både vårt privatliv
og landet vårt. Det viser historien oss.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Og
grunnen til denne formaningen er at Jesus kommer tilbake til vår jord. Han har
ikke forlatt oss for alltid, og vi må ikke sovne i alt det som verden byr oss
og som et aktivt menneske både i arbeid og fritid kan bli fristet til. Vi er i
grunnen alle utsatt for en slik åndelig søvn der det jordiske blir det
viktigste. Det fører ofte til at vårt åndelige liv lider skade fordi det ikke
får mat.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Mange
ønsker å glemme tanken om Jesu gjenkomst. Noen går også med tanker om at de er
gode nok om det skulle være sant at Jesus kommer igjen. De religiøse til alle
tider er lik fariseerne på Jesu tid. Det mente det var selvsagt at de hadde alt
i orden. - Noen stikkord viser oss tekstens innhold og mening. Og det går rett
inn i vårt liv og vår situasjon også i denne siste tid.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">1.
Forventning.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">I v. 36
sier Jesus: «Og vær dere som folk som venter på sin herre når han vender hjem.»
Det er den tanke og ånd som lever i en kristen. Jesus er vår herre og mester på
samme tid som han er vår frelser fra synd. Ved troen har vi samfunn med ham og
har et nært forhold til Frelseren. Da blir han vår Mester og herre som leder og
styrer vårt liv.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Alt er
oppgjort med Gud og vi har fått en lengsel i vårt indre etter å møte ham. Det
var normalt i den første kristne tid, og det er slik for alle sanne troende -
selv om følelsesmessige trangen etter Jesus gjenkomst kan variere i våre liv.
Og det er særlig når trengselen kommer at vi lengter bort fra vanskelighetene
og ønsker at vi kunne komme til himmelen. Det har også Jesus gitt oss lov til,
Luk. 21, 28.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"> En
utro tjener som stjeler og lyver for sin herre og andre, har ikke denne
trangen. For han vet at da kommer oppgjøret og regnskapet. Ingen som bevisst
fusker i sin kristendom, vil bestå for denne prøven. En kristen må alltid leve
i erkjennelsen og bekjennelsen av sine synder for å ha frimodighet for Gud. Det
vil Jesus minne oss sterkt om i dag. 1. Joh. 1, 9 er viktig her. Det ordet er
skrevet til troende.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt; margin-bottom: 12.0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Ved
bekjennelsen av synd skjer det utrolige: Han renser oss fra all synd og gir oss
et nytt liv og ny frimodighet til å fortsette for de som allerede har begynt på
veien. 1. Joh. 1, 7. Det er som når en ufremkalt film kommer ut i sollyset: Alt
blir utslettet for alltid.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">2.
Arbeid.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">I kap.
21, 35 sa Jesus at denne oppgjørsdagen kunne komme over folket som en
snare. Det betyr at Jesus kommer uventet og uforvarende over folket. Og i
vår tekst v. 35 står det at vi skal la hoftene være ombundet og lampene
brennende. Det første uttrykket taler om en løs kjortel som folket brukte da
det var vanskelig å både arbeide og å gå. Derfor vil Jesus at vi skal binde opp
kjortelen, altså alt det som hindrer oss i å leve med Gud og virke for ham. Det
er ikke sikkert at det er noen synd. Det kan godt være lovlige ting som hindrer
deg i å være et vitne og å arbeide for Gud. Kanskje du er for opptatt av
jordiske ting eller diverse fritidssysler. Vi blir dermed minnet om at alle
deler i vårt liv er underlagt Jesus. Han er vår Herre, og det betyr at han skal
bestemme.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt; margin-bottom: 12.0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"> Det
andre uttrykket om å la «lampene brenne» betyr egentlig det samme fra en annen
synsvinkel. Her understreker Jesus at vi skal være rede hver tid og stund til å
forlate denne verden for å møte Jesus når han kommer. Lampen må brenne slik at
vi kan se. Det er troens lys som må brenne til vår siste dag.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt; margin-bottom: 12.0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Ventetiden
skulle vi bruke til å arbeide for Jesus. I v. 37 taler Jesus nettopp om tjenerne
som våker når deres herre kommer igjen. Vi fikk alle en tjeneste av Gud. Den er
ulik for oss. Noen er svært synlige i sin tjeneste. Andre går hele livet uten
at mange legger merke til det. Da skal vi alltid tenke at vi arbeider for Gud
og ikke for mennesker. Det er nok når han ser oss. Dette er vår
hverdagsgudstjeneste der Gud har satt oss. Den skal vi fullføre. Det kan være
på en arbeidsplass, i hjemmet vårt eller i en katedral. Målet er alltid det
samme: At mennesker må bli frelst. Du er prest for Gud der du er.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">3. Våk!</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="background: white; color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Ettersom vi er utsatt både for fristelser og
søvn og sløvhet, er det nødvendig å våke. Jesus minner sine disipler om det
flere ganger. Vi er lik tjenere som venter på sin herre. Men når det drøyer,
kan vi bli trette og sløve og slapper av. Da kan mye gå galt.<span class="apple-converted-space"> </span></span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><br />
<br />
<br />
<!--[if !supportLineBreakNewLine]--><br />
<!--[endif]--></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Vi er
vaktposter på ulike steder, også på de ytterste og ensomme vakttårn. Noen må
våke også der. Når det tar lang tid, blir vi fristet til å legge ned våpen og
tenke: Det nytter ikke. Hva kan egentlig<span class="apple-converted-space"> </span><u>jeg</u><span class="apple-converted-space"> </span>gjøre? Når Jesus kommer uventa, må vi
alltid være rede. Det vil han minne oss om i dag.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><br />
<br />
<!--[if !supportLineBreakNewLine]--><br />
<!--[endif]--></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Å våke
er å se og speide etter om han kommer. Det er å tro at han kommer snart og er
nær. Og du vet at han kan komme uventet og på en annen måte enn du trodde. Å
våke er også se etter tegnene på hans gjenkomst – han gitt noen hint om det.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt; margin-bottom: 12.0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Å vente
er derfor å gjøre som den som tror at tyven kan komme ved nattetid. Han setter
ut vaktmenn og holder seg selv våken. Ingen skal få bryte seg inn i hans hus.
Og vi vet at det er verden med alle dens tjenere som gjør at vi sløvner.
Djevelen bruker både mennesker og vårt eget kjød som sovetabletter. Han har
ikke sovnet i sin tjeneste!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt; margin-bottom: 12.0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Men
målet er verd prisen. Det koster å være et Guds barn. Men himmelen venter der
framme. Da skal vi takke Ham på en ny og bedre måte for at han hjalp mot søvnen
og holdt sin hånd over oss.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc313450836"></a><a href="http://talarnt.blogspot.no/2012/02/125-luk-12-41-48.html"><span style="color: #771100; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Luk. 12, 41-48. </span></a> Arbeid<span style="color: #333333;"><o:p></o:p></span></h2>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Her tales om en husbonde
i Jesu formaningstale. Og det handler vesentlig om tre ting: Husbonden overlot
alt til tjeneren, husbonden kommer tilbake og han finner da to slags tjenere.
Det er mest en tenkt situasjon slik det kan være og ingen lignelse eller eksempelfortelling.
Dermed er det tydelig at den er gyldig til alle tider – slik hele Bibelen er.
Peters ord i v. 41 viser at han peker bakover til det Jesus alt har sagt og
utvider det. Vi må se på det Jesus sier her:</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
1. GUD OVERLATER ARBEIDET TIL OSS.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">I v. 42 taler Jesus om
en tenkt herre som overlater et ansvar til sin forvalter. Han må være trofast
og klok. Og han skal settes over husfolket for å gi dem mat. Vi kan tenke oss
en arbeidsleder i en bedrift. En mann skal nå forvalte sin herres eiendom og arbeidssted.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Overført til oss kan det
være forkynnere og andre arbeidere i Guds rike. Hva gjør vi med Bibelen,
evangeliet, misjonen osv? Og i siste instans er vi alle tjenere for Gud, hver
på vårt sted og med de gaver vi har fått.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<i><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Først</span></i><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";"> må vi spørre: Har
vi selv tatt imot frelsen? Gud vil at alle skal bli frelst, og det betyr at
hver enkelt av oss må ta imot Jesus som vår egen frelser. Joh. 1,12. Noen
kapitler tidligere sa Jesus dette: Hva gagner det et menneske om han vinner
hele verden, men tar skade på sin sjel. Luk. 9, 25. Det mest vesentlige i vårt
liv er at vi blir frelst. Alt det andre må underordnes dette ene. Både døperen
Johannes og Jesus og disiplene talte til folket om omvendelse og tro. Det er
fremdeles veien.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<i><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Da</span></i><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";"> skjer dette: Vi
blir Guds tjenere. Og det viktigste i tjenesten er nettopp å bringe evangeliet
ut til hele verden. Ingen må glemmes.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Spørsmålet til oss er
da: Har vi vært gode forvaltere for Gud? Vi eier ingen ting selv, og derfor
skal vi gjøre regnskap for alt vi er og har.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Det gjelder vårt liv.
Har Gud fått sin vilje med det. Er vi kommet på den rette hylle i livet slik at
Gud fikk bruke oss maksimalt?</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Og det handler også om
vårt «gods», våre penger og evner og gaver. Hva har vi gitt il Gud? Det er den
engelske predikanten Spurgeon som sa en gang: «Tjen så mye du kan, spar så mye
du kan og gi det du kan.» Jeg kjente en gang en mann som het Gunnar. Han hadde
vært 50 år i søndagsskolen. Hver eneste søndag hadde han snakket med barna om
Gud, selvsagt uten lønn. Det er imponerende. Og Paulus vitnet om sitt liv slik:
«Men for meg selv akter jeg ikke livet mitt et ord verd, når jeg bare kan
fullende mitt løp og den tjeneste jeg fikk av Herren Jesus: å vitne…» Apg. 20,
24. Vi skal ikke skryte av vårt liv, men vi kan tenke etter: Hvordan har livet
mitt vært? Hva tenker Gud?</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
2. HERRENS GJENKOMST.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">I v. 46 sier han: Da
skal denne tjenerens herre komme en dag… Ordet om Jesu gjenkomst er en bibelsk
sannhet som er omtalt over 300 ganger i NT. Vi kan aldri komme unna det. Ingen
kan bortforklare det. En dag vil vi ikke lenger være her. Også de som er i
gravene skal rykkes bort.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Det vil skje uventet.
Han kommer og tar oss bort. Vi skal rykkes bort, sier Ordet. 1. Tes. 4, 17. Vi
kjenner ikke alle detaljene om dette. Det må vi innrømme. Men vi vet <i>at</i> han
kommer, og det er i grunnen nok.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Likevel har han gitt oss
noen tegn på at det nærmer seg. Vi vet ikke dato og år, men vi kjenner
tidsånden at det nærmer seg. Og i verset foran vår tekst, v. 40, sier Jesus:
Vær da også dere rede. Og i v. 36 talte han om å vente for å kunne ta imot ham.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
3. TO SLAGS TJENERE.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Når han kommer vil han
ikke bare finne hedninger og verdens mennesker som går fortapt. Han vil også
finne to slags tjenere i Guds rike. Det er en vanskelig sannhet å ta imot
erkjenne. For det gjelder også meg, prestene, predikantene, misjonærene,
tillitsvalgt i misjon og kirke. Og på denne dagen skal alt fram i lyset og
komme til syne. Noe av det siste den siste profeten i GT sier er dette: «Da
skal dere igjen se forskjell mellom den rettferdige og den ugudelige, mellom
den som tjener Gud og den som ikke tjener ham.» Mal. 3, 18.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Det kan ikke være tvil
om at det her gjelder tjenere i det jordiske gudsrike. En hedning eller en
verdslig tjener ikke Gud og gir seg som regel ikke ut for å gjøre det heller.
Det er tale om mennesker som kaller seg troende og kristne. Og på en særlig
måte gjelder det slike som er i en offentlig tjeneste for Gud. Av dem er det
grovt sagt to slag.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">a) En god tjener.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Han blir kalt salig i v.
43b. Han er salig her i livet i tjenesten og på fritid, og han blir fullkommen
salig i himmelen.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Her i livet skal Guds
folk være i arbeid og virksomhet for vårt Herre. Gud vil ha tjenere. Ordet som
brukes her er <i>doulos</i> som betyr slave. Det er en arbeider som
er lydig mot sin herre og bunden til ham.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Han gir mat til folket i
rett tid. Det er trolig uttrykk for å gjøre Guds vilje og å sørge for de som
behøver (åndelig) hjelp. Den gode Herrens tjener vil være både sjelevinner og
sjelesørger.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">b) En dårlig tjener.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Den andre type tjener er
ikke slik. Han mener det er lenge til gjenkomsten og vi har god tid til å
forberede oss. I mellomtiden vil han både nyte livets goder og angripe andre
mennesker og tjenere. Han er en sadist, som W. Hendriksen sier. Han slår og
plager andre for moro skyld. Han visste hva som var rett, men gjorde det ikke.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">På denne bakgrunn sier
Jesus: Den tjener som kjente sin herres vilje og ikke stelte i stand, skal få
mange slag. Ja, han blir hardere straffet enn de som ikke kjente Guds vilje.
Det er nok fortapelsen Jesus tenker på. Og det gjør saken veldig alvorlig:</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Det går an å være en
kristen og en Herrens tjener i det ytre, men være frafallen i sitt indre. For
vårt ytre liv viser hvordan sjelslivet er. Derfor er formaningen og kallet til
oss denne gang også dette: La det ikke bli slik at vi bedrar oss selv ved iver og
arbeid, men forsømmer vårt eget hjertelig med Gud.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
Luk. 13, 6-9. <o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
. Ennå et år. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jesus formaner jødene til omvendelse, ellers kommer dommen.
Da bruker han en lignelse for å belyse konsekvensene av å ikke omvende seg i
tide. Det samme gjelder i dag – og oss alle. La oss stanse for noe i denne
beretningen nettopp nå. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
1. Treet var mannens eiendom. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Derfor hadde han råderett over det. Etter skapelsen er alle
mennesker Guds ”eiendom” på den måten at han har rett til oss og kan bestemme
over alle mennesker. Han står ikke til regnskap for noe, det gjør derimot vi.
Skapelsen betyr at vi ikke er et videreutviklet dyr, slik de lærer i nesten
alle skoler nå. Vi mennesker ble til ved en spesiell skaperakt av Gud. Derfor
er vi underlagt ham med livet vårt. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
2. Mannen var interessert i treet. V. 6. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Han lette etter frukt, ville se om det var nyttig og slik
han ønsket det. Ville det bære frukt i år? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I Salme 14, 2 leser vi: Herren ser ned på menneskenes barn
for å se om det er noen forstandig. Og i Salme 33, 13 heter det: Fra himmelen
skuer Herren ned på alle menneskenes barn. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Gud ser altså på deg i dag. Han besøker oss og gransker oss.
Mon tro han er fornøyd? Hva finner han dette året hos oss? Jesus sa til sine
disipler i Mat. 18, 20: Hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg… <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Hvorledes er det i landet vårt nå for tiden? Og hva er
stillingen i den norske Kirke, i frimenighetene og i organisasjonene? Står det
bra til? Er vi samlet slik at Jesus kan være der? Jeg har inntrykk av at mange
steder er det mer en sosial samling enn om Jesu gjerning og vilje. Folk skal
kjenne seg vel i kirken, ingen må støtes av en for direkte forkynnelse, og alle
blir innbudt til alters. Er det rett i en kristen menighet? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
3. Guds tålmodighet tar slutt. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I v. 7 ser vi det: I tre år har han stelt med treet, nå er
det på tide at frukten kommer. Han leter og leter – uten resultat. Treet var
til ingen nytte. Er det slik med noen av oss? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det er bare rimelig at han sier: Ta det bort! Hvorfor skal
det oppta plassen til ingen nytte. Det er noe av det verste: Som menneske og
kristen er jeg til ingen nytte for Gud! Da har vi egentlig ikke noe her å
gjøre. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og livet blir forgjeves og nytteløst om vi ikke følger Jesus
og gjør hans vilje. Det burde være et meget viktig spørsmål ved årets slutt og
hver dag i året. Jeg er ofte redd for at Herren holder på å flytte lysestaken
bort fra vårt land. Han har strevet i tusen år med dette folket. Men de som
leder landet vårt, vil ikke ha noe med Gud å gjøre. Og noen av dem som leder
kirkene, ser ut til å avskaffe Guds ord som den enste gyldige rettesnor for
lære og liv. Vi kan ikke unnskylde oss med at et lærespørsmål ikke er et
lærespørsmål, men en ordningssak. Og da gjelder liksom ikke Guds ord. Dette bør
vi tenke mer gjennom – i privatlivet og i kirken. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
4. En bad – og hadde omsorg for treet, v. 8. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Han som hadde ansvar for hagen, sa: Prøv en gang til. Bare
dette ene året til. Jeg skal gjøre det jeg kan ennå en gang, jeg spa omkring
det og legge ny gjødsel på. Da må det vel bære frukt. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det er nåde. Det var helt ufortjent. Og Jesus sa til Peter:
Jeg bad for deg at din tro ikke skulle svikte. Luk. 22. 32. Slik bad også
Abraham for den ugudelige byen Sodoma. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det er evangeliet til den svake og sløve og frafalne. Jesus
vil prøve igjen. Slik gjorde han Israel i den gamle pakt gang etter gang. Jes.
1, 25 sier noe her: Jeg vil igjen ta meg av deg. Og det er nok sant om den
norske Kirke og vårt kristenfolk, det Jerem. sier i Klagesangene 3, 22: Det er
Herrens miskunnhet at det ikke er forbi med oss. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Må det falle mange tårer hos oss kristne dette nyttår. Og
bønner om nåde ennå en gang. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
5. Den endelige dom, v. 9. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Hvis ikke – sier han. Hvis folket ikke vender om og begynner
å leve under Herrens tukt, kommer dommen. Han vil hogge treet ned. Han har rett
til det, for vi er hans eiendom. Og dommen er alvorlig – det finnes ingen
rettrett ett den. Den er ”inappellabel” – vi kan ikke be om ny behandling i den
himmelske domsstol. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vi kan egentlig bare gjøre en ting: bøye oss for Gud,
innrømme at han har rett. Og ta vår tilflukt til ham. Heller ikke det er en
lovgjerning som vi kan rose oss av. Det er bare vårt siste og eneste håp. Vil
du komme i dag? Jesus venter med full tilgivelse. Amen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
LUK. 13, 10-17. EN SYK KVINNE.<span style="font-size: 10.0pt;"><o:p></o:p></span></h2>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">En
kvinne blir helbredet på sabbaten. Det er beretningen denne dagen. Hun ble løst
fra Satans makt, og det skapte stor jubel i folket. Hele folket gledet seg,
står det. Men det skapte også uro og motstand: Tenk han kunne gjøre noe på en
sabbat! Kunne han ikke vente til neste dag – de hadde seks dager å arbeide på.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Før
dette hadde Jesus fortalt lignelsen om et fikentre som ikke bar frukt. Men det
fikk en ny nådetid på ett år – kanskje det ville bære frukt neste år? Er det
samme problem vi ser i denne helbredelsen? Noen bar frukt og gledet seg over
Guds gjerning, mens synagogeforstanderen ikke gjorde det. La oss se på det som
skjedde:</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
1. KVINNEN.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Vi
møter altså en syk kvinne. Hun hadde hatt en vanmaktsånd i atten år. Det gjorde
henne vanfør og krumbøyd og kunne ikke rette seg opp. I Bibeloversettelsen 2011
står «sykdomsånd». Begge ordene taler om at skrøpeligheten og sykdommen var
knyttet til en «ånd». Det behøver ikke bety at det var en demon i henne, men at
sykdommen har en åndelig karakter. Det gjelder ikke bare legemet, men vårt
indre.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Prof.
S. Odland sier at sykdommen var virket av en demonisk makt. W. Hendriksen sier
hun i det minste var influert, påvirket av demoner. Vi kan ikke si ut fra dette
at alle sykdommer er det. Men dette var en spesiell alvorlig sak.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">I atten
år hadde hun gått med den. Vi kan tenke oss hvilket slit det har vært. År etter
år har hun sett ned på veien og jorden uten å kunne løfte blikket oppover.
Trolig har ryggen verket, og folk har sett på henne med ublide øyne.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Og nå
kom hun inn i synagogen mens Jesus talte og lærte folket om Guds vilje. Det
satte nok en støkk i fariseerne. Vi vet ikke noe mer om henne og forholdet til
de andre. Men Jesus kaller henne «en Abrahams datter», v. 16. Det leder oss til
å tro at hun var en sann troende, skriver J. C. Ryle. I alle tilfelle må det
betyr at hun var jøde. Jesus bruker det samme uttrykket om Sakkeus i kap. 19,
9: En Abrahams sønn. Og det er tydelig at Jesus skiller mellom å være Abrahams
ætt og Abrahams barn. Joh. 8,37 og 39. Jesus har sett på henne og forstått at
hun hadde et hjerte som lengtet etter fred med Gud.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
2. JESU MAKT.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Her
viser Jesus sin allmektige kraft når han møter denne kvinnen. Han kalte henne
til seg og talte til henne. Uten at hun bad om noen eller forklarte sin situasjon,
sa han noe som må ha forundret henne og alle de som hørte det. Han sa rett ut: <b>Du
er løst fra din vanmakt!</b> Han så hvordan hun var. På henne var det
synlig i det ytre. Men det er like sant om syndens makt og vår indre avmakt på
ulik måte. Han vet hvordan du har det.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Da la
han hendene på henne, og på den måten overførte han noe av sin egen kraft og
styrke på henne. Hun fikk del i Jesus. På en så synlig og konkret måte ble all
mulig tvil visket bort. Det viste han mange ganger mens han var på jorden.
Skulle ikke det være bekreftelse nok for oss? Han er den samme i dag som for to
tusen år siden.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Slik er
han også for oss i dag. Vi ser det ikke konkret alltid. Men ved troen på ham
griper vi ham selv og alt det Kristus har å gi en synder. Han har makt på
jorden til å tilgi synd. Han kan også lege sykdom og skrøpelighet og alt det
som plager et menneske. Men noen ganger ser han det tjenlig for oss og for sitt
rike på jord at vi må ha lidelser og prøvelser her i verden. Det skal bl. a.
være med å ydmyke oss og gjøre oss avhengige av ham i alle ting. Men det skal
også vise verden at vi som troende holder fast ved Gud og hans Sønn selv om vi
ikke få alt det vi ønsker og ber om. For vi har tillit til Gud. Han vil oss
alltid det beste. Og det vil verden merke.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
3. MOTSTAND.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Det vil
alltid være noen som kritiserer oss og Frelseren. Det fikk kvinnen oppleve. Her
var det synagogeforstanderen som angrep Jesus. Han ble harm fordi det skjedde
på sabbaten, v. 14. På en måte var det naturlig. Sabbaten var en hellig dag. De
skulle ikke arbeide da. Det var fastsatt i Guds lov.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Men han
skilte ikke mellom arbeid for å tjene noen for seg selv og arbeid for å hjelpe
andre. Det er en viktig forskjell for oss også med tanke på søndagen. Jesus
ville lære ham noe denne dagen. Forstanderen mente de kunne vente til det ble
hverdag. Jesus kalte det hykleri, v. 15. For også de hjalp et dyr til å drikke
på sabbaten. Det var nødvendig.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Denne
kvinnen var ikke bare syk, hun var bundet av Satan – i atten år hadde hun vært
det. Nå var det på tide at hun ble løst og satt i frihet. Sabbaten burde være
en god dag for det. Det var Guds dag. Skulle ikke han få gjøre sin gjerning på
sin dag? Men det var nok Jesus selv de ville til livs, og da brukte de alle
anledninger.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
4. GLEDE.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Jesu
motstandere forstod og følte at han hadde rett og de hadde ikke det. De ble
skamfulle, slik en gjerne blir når en ser sine feil på denne måten. Og folket
skjønte at Jesus hadde gjort en Guds gjerning og gledet seg stort over det. Når
han får slippe til med sin gjerning, skaper det sann og ren glede.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
<span lang="NO-NYN">Luk. 13, 18-21. 5.s.
Påske. Sennep og surdeig.</span><span lang="NO-NYN" style="font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"><o:p></o:p></span></h2>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"><br />
</span><span style="background: white; color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">I dette korte avsnittet viser Jesus hva Guds
rike er likt, v. 18. Det handler om sennepsfrø og surdeig. En lignelse har ofte
ett hovedpoeng. Og det er naturlig å se det slik på så korte lig-nelser som
dette. Det kan se ut som om Jesu vil ha frem det samme poenget her. Men
sam-tidig kan det være andre sider ved Gudsriket som kommer frem. Det avhenger
litt av tolking-en.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><br />
<br />
<b><span style="background: white;">1. Et sennepsfrø.</span></b><br />
<span style="background: white;">Et frø er lite og uanselig. Men det har en evne
i seg til å vokse fordi frøet har liv og spirekraft i seg. Når det blir sådd og
lagt i jord, begynner utviklingen og voksteren. Det blir til et tre, står det,
v. 19. Ja, treet er så stort at fuglene kan bygge reir i det og slik få treet
til sitt hjem. Sennepsplanten tilhører korsblomstfamilien, og sennep brukes som
krydder, men det er flere ulike slag av planten. Et slikt sennepstre kan bli
ca. 4 meter høyt.<span class="apple-converted-space"> </span></span><br />
<span style="background: white;">Selv om det ikke står her at frøet er lite som i
Mat. 13, 32, var det så alminnelig kjent at det var en selvfølge for
tilhørerne. Kontrasten blir derfor stor til treet som er resultatet. Jesus vil
si at Guds rike på jord var lite og uanselig mens han vandret her. Men det var
en begynnelse. Det hadde liv og kraft i seg til å vokse og utbre seg. Noen
skulle finne livd og berging her.<span class="apple-converted-space"> </span></span><br />
<span style="background: white;">W. Henriksen sier om dette: «Innen førti år
etter Jesu død hadde evangeliet nådd ut til alle de største sentrene i den
romerske verden.» Og når vi ser på misjonshistorien fram til vår tid, har
voksteren vært ganske stor. Alle kontinent er nådd og mange steder alle eller
nesten alle nasjoner. De som ikke ennå har hatt besøk av misjonærer eller fått
en kirke i sitt land og område, kan høre evangeliet gjennom eteren alle steder.
Mange har søkt ly i Guds rike gjen-nom tidene.<span class="apple-converted-space"> </span></span><br />
<br />
<b><span style="background: white;">2. Surdeig.</span></b><br />
<span style="background: white;">Her er Guds rike liknet med en litenklump
surdeig som gjennomsyrer ca. 25 kg mjøl. Alt blir gjennomsyret. I 1. Kor. 5, 6
og Gal. 5, 9 er surdeig brukt i negativ betydning om synd og uly-dighet mot
Gud. Som surdeigen har det en evne til å trenge gjennom til alle i en
forsamling om den ikke blir dømt. Noen mener at det også er ment slik her.</span><br />
<span style="background: white;">Av sammenhengen i evangeliene er det mer
sannsynlig at det her er brukt positivt og har nesten samme mening som ovenfor.
Det er jo Guds rike som liknes med en surdeig. Og slik skal evangeliet trenge gjennom
til hele verden. Det er ikke selve veksten som i den første lignelsen som blir
understreket her, men forskjellen mellom begynnelsen og resultatet.<span class="apple-converted-space"> </span></span><br />
<br />
<span style="background: white;">Guds rike begynte i det små, som en surdeig
eller et frø. Ved tidenes ende skal derimot alle mennesker få høre om frelsen,
selv om ikke alle tar imot personlig. Jesus vil med andre ord vise disiplene
resultatet av misjonen.<span class="apple-converted-space"> </span></span><br />
<span style="background: white;">Dette punktet blir støttet av andre ord av
Jesus. I sin gjenkomsttale sier han tydelig dette: «Og først må evangeliet
forkynnes for alle folkeslag,» Mark. 13, 10. Matteus gjengir dette fyldigere
slik at det ikke er noen tvil: «Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt
over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme,»
Mat. 24, 14. Her er det tydelig knyttet sammen med endens tid.<span class="apple-converted-space"> </span></span><br />
<span style="background: white;">Dette skulle formane oss til å virke for Gud så
lenge det er dag. Alle folk skal få anledning til å høre om Jesus, selv om ikke
alle personlig vil ta imot ham.<span class="apple-converted-space"> <o:p></o:p></span></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc317676289"></a><a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5656728222633440435"><span style="color: #771100; text-decoration: none; text-underline: none;"><br />
</span><span style="color: #771100; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Luk. 13,22-30. 2. Faste.</span></a><o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Den
trange døren handler det om i dag. Jesus talte om den også i Bergprekenen i
Mat. 7, 13-14. Når han kaller døren inn i Guds rike for trang, må han mene noe
alvorlig. Jesus reiste omkring i bygdene og var nå på vei til Jerusalem. De
møtte sikkert mange mennesker, og han må ha talt til dem som han alltid gjorde.
Dette var ingen feriereise for mesteren.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
1. ET SPØRSMÅL<span style="font-size: 10.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Det kan
ha vært utgangspunktet for spørsmålet som nå kom. Hvem som stilte spørsmålet,
får vi ikke vite her. Det står bare. En sa da. Og han var ganske tydelig på hva
han ville vite: Er det få som blir frelst?</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Han
hadde altså forstått at noe vesentlig ved Jesu tale og hans komme var at folk
måtte bli frelst. Jesu oppgave var ikke å hjelpe folk sosialt eller politisk
eller å rette på andre menneskelige forhold. Han hadde skjønt at frelsen var
det viktigste – i alle tilfelle ser det slik ut fra spørsmålet hans. Det er i
grunnen motsatt av det folk flest i dag tenker på og ønsker. Taler man om
frelse, er det gjerne om det jordiske og menneskelige. Mange tenker både på
himmel og helvete som noe som skjer her på jorden.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">«Det
var himmelsk,» sier noen om en konsert eller noe annet vakkert. Og «det er
helvete på jord,» sier andre om problemer og vondskap i verden. Det kan gjelde
krig eller ulykker av ulik slag. Da er det straks et «helvete». Og dermed
avslører de at de ikke har forstått verken hva himmel eller helvete egentlig
er. Og da kan de heller ikke skjønne hva frelse er. At Jesus mener noe mer enn
det jordiske, ser vi av svaret han ga.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Men kanskje
mannen hadde andre grunner for å spørre, slik det ofte er når noe spør oss om
åndelige ting. Det er ikke alltid seriøst ment. Kanskje mannen rett og slett
ville prøve Jesus. Hva ville han si til et så hypotetisk spørsmål? For hvem kan
egentlig si det på forhånd. Kanskje mannen hadde en tanke om at hvis Jesus var
Gud, kunne han besvare det spørsmål? Og da ville han avsløre seg selv og sin
identitet. Mange håpet nok på at det ville skje en gang.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Eller
var mannen ganske enkelt nysgjerrig? Det ble talt mye om mannen fra Nasaret.
Har han tenkt på disiplene og kvinnene som fulgte ham, var det bare disse som
ble frelst? Eller kanskje alle ville bli det til slutt? Dette skjedde jo i
Israel der jødene var i flertall. Eller kanskje mannen beundret Jesus? Han hadde
jo talt om Guds rike og Guds vilje mange ganger, om loven og Guds krav. Det går
an å beundre et menneske for en god tale uten å ta imot innholdet i det han
sier.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Mange
mennesker er mer opptatt av hvor mange som er kristne, men de spør ikke etter
hva som gjør et menneske til kristen. Derfor har folk flest ofte liten innsikt
i hva kristendom egentlig er. De tenker mest på det ytre og på de mange
feiltrinn kristne har gjort til alle tider. Da er det lett å tenke: Jeg er like
god som dem. Dermed slår de seg til ro både for tid og evighet. Det er en
farlig situasjon.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">A.
Barnes sier i sin kommentar til Lukas at jødene mente at få ville komme til
himmelen. De viser da til at det bare var to voksne av de som forlot Egypt, som
kom inn i Kana’an. På denne bakgrunn kan mannen ha spurt om Jesu mening.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
2. EN TRANG DØR.<span style="font-size: 10.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Jesus
gav ham ikke noe antall på de kristne. Han visste det nok selv, men mennesker
kan lett misbruke slike opplysninger. Han ville mannen og oss andre skulle være
opptatt av noe viktigere: Døren inn til Guds rike. Alle som vil til himmelen må
gå inn der. Og det finnes bare en vei, og det er ham selv.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Men
denne frelsens dør er trang. Det betyr at det ikke er lettvint selv om det er
lett å gå gjennom den. Og det antyder at ikke alle er i stand til det. For
dette er omvendelsens dør og gjenfødelsens dør. Der får vi ingen ting av vårt
eget med oss. Det er ikke bare synden som må legges av ved Kristi kors. Det
samme gjelder alle våre egne «gode» gjerninger, alt det vi selv trodde var
viktig og bra. Døren er så trang at vi må gå nakne inn åndelig talt. Vi står ribbet
for alt.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Da blir
den trange dør en nådens dør. Det blir vårt eneste håp. Da ser vi noe vi ikke
visste før: Skal vi til himmelen, må det blir på Guds nåde. Ellers blir vi
utestengt i all evighet. Men det er altså ikke enkelt for vår egen natur å gå
inn gjennom den. Derfor sier Jesus her: Strid for å komme inn. De fleste er
ikke villige til det. Mange skal prøve, sier han, og ikke nå innenfor.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Vi kan
ikke frelse oss selv hvor mye vi enn strever. Den striden Jesus tenker på nå,
er en annen. Det handler ikke om å bli from eller holde Guds bud så godt man
kan. Det er mer en kamp mot den tanken at man selv kan bli frelst ved å ta seg
sammen, bestemme seg eller velge å bli et bedre menneske. En har sagt det slik:
det er å ønske inderlig å kjenne Jesus, å følge ham gjennom livet hva det så
vil koste. Da blir døren å stille seg ved Jesu kors og tro at hans gjerning og
død er det eneste som kan frelse meg.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Derfor
er det også en kamp og strid mot sine egne gode gjerninger. De kan ikke hjelpe
oss innenfor. Og så må vi tenke at tiden er kort. Nådens dag kan ta slutt før
vi selv tenker eller ønsker det. Derfor blir også striden at vi må komme nå, i
dag, mens Herren kaller.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Jesus
sa at han var døren. Joh. 10, 7. Så enkelt er det, og så vanskelig å erkjenne.
Du kan ha alt mulig annet, og ha kunnskap om nesten alt og leve et fint og
moralsk liv i hjelpsomhet med andre. Men eier du ikke Jesus, er du likevel
fortapt. Døren er trang for mange fordi de ikke vil erkjenne det. Men å innse
det, er en del av selve omvendelsen.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
3. EN STENGT DØR.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Husbonden
vil reise seg en dag, og det betyr at alle anledninger til å bli frelst er
slutt. V. 25. Vi vet ikke hva tid det skjer, men trolig er dagen ikke langt
unna da nådens tid på jord er slutt. For siste gang er innbydelsen til å bli
frelst sagt. Den siste bønnhørelse er skjedd. Og det siste frimodige og glade
vitnesbyrd om frelsen er avlagt. Da er noen innenfor og noen andre utenfor
himmeldøren.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Da blir
det også en mektig vekkelse over jorden. For da vil mange våkne og tenke: Det
var sant likevel det de troende sa. Og så stiger bønneropene opp til Gud:
Herre, lukk opp for oss. Det vil skje i Norge og Skandinavia, Europa og
Amerika. I alle disse vestlige land er der millioner av mennesker som har
forsømt seg. Og nå kommer de og ber om adgang til himmelen.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Men da
er det for sent. Nå svarer Jesus dem: Jeg vet ikke hvor dere er fra. For de som
kommer inn, kommer fra Guds menighet her på jord. De som er utenfor, har ikke
vært der. Jo, de har gjerne vært på stormøter og gudstjenester – men de var
ikke hjemme der. For de eide ikke Jesus i sitt hjerte.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Men de
gir seg ikke. Nå kommer de med sine gjerninger og sitt liv. De hevder nettopp
at de har vært i forsamlingen. De åt og drakk – er det nattverden de har vært
med på? Uten at hjertet var med. Og de har hørt Guds ord – han lærte på gatene
deres.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Men
Jesus svar er det samme: Dere er ukjente for meg. Gå bort! Det vil nok bli en
fryktelig beskjed å få. De ville så gjerne nå ved dødens terskel. Nå var det
for sent. Du er vel ikke en av dem?</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
4. EVIGHETEN.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Dernest
peker Jesus på evigheten. Alle de som gjorde urett i Guds øyne – og det er
først og fremst at de har vraket hans Sønn som frelser – de har ikke adgang til
det evige Guds rike nå. De blir støtt bort fra Frelseren. Og det eneste stedet
utenom Guds himmel i evigheten, er fortapelsen, helvete.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Her gir
Jesus oss et glimt av dette stedet. Der skal de gråte og skjære tenner. Det er
angeren forferdelige kval når de ser at alt er forgjeves. Det er for sent å
søke Gud og bli frelst. Og der i fortapelsen skal de få se inn i himmelen –
kanskje det blir for et øyeblikk. De skal se de troende som ble frelst. Så
regner han opp noen som folket kjente godt_ Det er Abraham og Isak og Jakob –
og alle profetene i Guds rike, sier han. V. 28.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Tenk
for et syn! De ser den frelste skaren som nå er trygt hjemme hos Gud mens de
selv blir kastet ut i det ytterste mørke. Vi kan ikke forstå hvordan det er på
noen av disse stedene. Men vi ser det er forskjell.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Til
himmelen skal det komme troende fra alle verdens kanter, sier han. De kommer
fra nord og sør og øst og vest. Det er uttrykk for alle land i alle
verdensdeler. Og de skal sitte til bords i Guds rike. Det blir en veldig
forsamling. Det er skaren som er hvit som sne og som ingen kan telle. Åp. 7.
Men der blir alt snudd opp ned. Noen av de store her i verden som alle kjente,
får en plass nederst billedlig talt. Og noen ukjente troende som ingen aktet
noe på, blir vist framover og gjort stas på for Guds åsyn. For Gud regner helt
annerledes enn vi gjør.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333;">Er ditt
navn skrevet der – i Livsens bok? Ennå er døren åpen og innbydelsen går ut til
syndere. Nå ber jeg deg også om å være forstandig og komme til Ham. Du har Guds
ord på at han tar imot deg. For han kalte deg først, og han har gjort alt
ferdig. Du er velkommen i Jesu navn. Amen.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
Luk. 14, 15-24.<o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
Fire store kall.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Vi har hørt denne lignelsen fortolket og talt over mange
ganger, og kanskje litt ulikt. Her er flere sannheter. Nå undres jeg på om her
ikke også er en kort misjonshistorie skjult i det som Jesus forteller? Det er
kanskje den korteste som noen gang er fortralt. Og det gjelder særlig innbydelsen
som Gud sender til menneskene – de nådekall vi får. Og vi finner at det særlig
dreier seg om fire store nådekall til slekta. Jeg håper ikke dette vil være å
presse teksten utilbørlig. Det kan her fungere som en illustrasjon på Guds
gjerning.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
I.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det første vi ser er i v. 16: En mann gjorde et stort
selskap (nattverd) og innbød mange. Først legger vi merke til at han taler i
fortid. Det er noe som er skjedd, et tilbakelagt stadium for Jesus på en måte.
Vi ser også at han innbød mange, altså ikke alle. Dette gir til kjenne at det
dreier seg om ”fine” folk. Det alminnelige er ikke at en mann innbyr mange
småkårsfolk til et stort selskap. Her er det Jesus som taler.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Nå forteller Skriften at Gud en gang i tiden innbød noen av
verdens befolkning og gav dette folk et særlig løfte. I 1. Mos. 12, 2 finner vi
at Gud sier til Abraham: Og jeg vil gjøre deg til et stort folk. Løftete gjaldt
altså ikke noen andre enn Abraham og hans familie her. Ingen andre slekter
hadde del i dette løftet. Ser vi på Skriften og historien, finner vi at det
virkelig ble mange.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Med andre ord: Gud gjorde en pakt med Abraham og hans
familie og innbød dem til å være hans folk. For her er begynnelsen til
jødefolket, Israel.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
II.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det andre kallet finner vi i v. 17. Han sendte sin tjener ut
– kan det være andre enn Jesus? Vi merker oss at det er brukt entall, og kan
følgelig ikke brukes om oss som Guds sendebud. For vi er mange.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Ved den tid nattverden skulle holdes kom han. Det var en
bestemt tid. Og vi minnes ordet av Jesus: Himlenes rike er kommet nær (Mat. 4,
17). Han skulle si til de innbudte, jødene. Jesus var nettopp sendt til dem,
som han sier i Mat. 15, 24.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Budskapet til tjeneren var: Kom, for nå er det ferdig. Jesus
begynte sin virksomhet med å tale slik: Tiden er fullkommen, omvend dere og tro
på evangeliet. Mark. 1, 15. Og han avsluttet livet med å rope: Det er
fullbrakt. Joh. 19, 30.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Da skjer noe merkelig i lignelsen: Alle unnskyldte seg, v.
18-20. Og senere skal vi se at ingen av disse fikk være med på festen. Og
faktum er at de ville ikke så lenge at de kunne ikke til slutt! Slik var det da
Jesus kom. I Luk. 13, 34 ser vi det. Jesus sier: Hvor ofte ville jeg ikke samle
dine barn --- Og dere ville ikke.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
III.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Nå leser vi v. 21 og finner et tredje kall nevnt: Gå i hast
ut på byens gater og streder. Nå er det blitt hastverk. Han har arbeidet hele
dagen, og det lir mot kveld. Grensene er nå flyttet ut på byens gater og veier.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Etter Jesu oppstandelse får noen kvinner dette budet: Gå av
sted i hast. Mat. 28, 7. Og disiplene fikk budet: Gå ut i all verden. Da sa
Jesus: Dere skal være mine vitner, i Jerusalem og ---- Apg. 1, 8. Og her
begynte de å virke, og grensene ble flyttet stadig lenger ut. Midt-Østen fikk
høre Ordet, Europa fikk budet. De fattige skulle få høre. Gud gjør ikke forskjell
på folk. Alle skal få en anledning. Rom. 2, 11.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det ble gjort. Men det er ennå rom. Noen mangler, for huset
skal bli fullt!<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
IV.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og det fjerde og siste kall finner vi i v. 23. Nå lyder det
kort og klart: Gå ut! Et enkelt kall og befaling. Det siste. Og vi merker oss
noe: Gå ut på veiene og ved gjerdene. Nå er altså grensene flyttet helt ut til
det siste sted. De er ikke lenger i byen. De er kommet ut på landet. Hedningene
skal få høre, og der er millioner som ennå venter. Har de fått et spesielt kall?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Misjonshistorien sier ganske klart at det skjedde. William
Carey er et eksempel på det. Misjon var ganske uinteressant for den
kristenflokken som Carey talte til i 1792 og sa: Vent store ting av Gud, og våg
store ting for Gud! Han fikk et kaldt svar: Vil Gud frelse hedningene, greier
han det uten vår hjelp.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Men Carey reiste ut, til India. Noen få hadde gjort det
samme før. Men dette ble snart et verdenskall for de kristne, i USA, i England,
i Europa, i Norge. Og fordi dette var et kall fra Gud og ikke noe påfunn av
mennesker, ble folk drevet ut i tjenesten. Hedningemisjonen ble en realitet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Nå kommer et tillegg i teksten som ikke har stått før: Nøde
dem inn, sier Jesus. Huset skal bli fullt. Det greske ordet (anangkazå) betyr å
tvinge noen, nøde dem så å si med makt. Vi skal ikke bruke fysisk makt. Ingen
kommer til himmelen med det. Men det handler om å overtale og forkynne så
sterkt vi kan. Da er det Ånden som må lede dem til omvendelse. Det kan ikke vi.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Og huset ble fullt. Nå haster det, før Jesus kommer igjen.
2. Pet. 3, 12. Hvem skal bli den siste som inntar sin plass i Guds rike?
Kanskje det er du som leser dette nå! Men utsett det ikke, kom i dag.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Vi så i begynnelsen at det bare var en tjener og ikke mange.
Hvordan skal vi forstår det? Paulus sier at vi er Kristi sendebud, ja vi går i
hans sted. 2. Kor. 5, 20. Når vi t aler og formaner, er det som om Gud selv
gjør det. Vi er mange sendebud. Men det er egentlig Guds egen Sønn som gjør
det. ”Den som hører dere, hører meg,” sa Jesus. I Guds rike er det slik at det
er Jesus som går omkring og taler.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
La oss derfor lytte til ham, selv om budbæreren på jorden er
skrøpelig. Guds eget ord er ikke skrøpelig.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
Luk 14, 16-25 <o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
Det store gjestebud. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I denne lignelsen ser vi Guds ønske om å frelse verden. Mange
mennesker har misforstått Gud og Jesus ganske grundig. Det er en vanlig
oppfatning at Gud tar det beste fra oss og er en streng og hevngjerrig Gud. –
Det motsatte er tilfelle. Gud vil gi oss det aller beste i livet og siden i
evigheten. For han gir oss selve LIVET. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Her ser vi tre ting om dette. Først en innbydelse til en
stor fest, deretter folks unnskyldninger og som følge av det blir Guds rike
tilbudt andre folk. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Dette er bilde på frelse, men Jesus tenkte nok i første
omgang på sitt eget folk som han var sendt til. De sa nei takk, og budet gikk
ut i all verden. Her skal vi bare tale generelt om frelsen for alle mennesker. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I. Først: en innbydelse, v. 17. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
”Kom, for alt er ferdig!” lyder det (jfr. Mat. 22, 4). Det
var en stor nattverd og mange var innbudt, v. 16. Her var ikke tale om en
utvalgt gruppe der andre ikke var velkommen. I vår sammenheng betyr det hele
verden og alle mennesker. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Gud har gjort alle forberedelser for å frelse verden. Ingen
er uteglemt eller unntatt. Innbydelsen og kallet lyder nå. Åp. 3, 20. Du som
lytter til Guds ord og Åndens røst, er kalt av Gud. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Hva er ferdig – som Jesus sa? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
a) Synden er sonet. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det er selve hovedsaken i frelsen, og det som først og
fremst måtte ordnes mellom Gud og mennesker. Synden er en forbrytelse, det er
kriminelt i forhold til Gud. Og en forbrytelse må sones, også etter vanlig
menneskelig tankegang. Rettferdigheten krever det. Innbydelsen til Guds rike
bygger på at denne soning allerede er skjedd, fordi mennesker aldri kan sone
for sin synd og overleve. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Bibelen sier dette tydelig: Johannes skriver: (Jesus) er en
soning for våre synder – og for alle i hele verden. 1.Johs 2, 2. Videre sier
han: I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket
oss og sendt sin sønn til soning for våre synder. 1.Joh 4, 10. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Soning innebærer også straff. Jesus gjorde også det. Han bar
våre synder og tok straffen. Da er vi altså på Golgata. Det skjedde på korset
der all synd var konsentrert og samlet. I Jesu ord: Det er fullbrakt! ligger
soningen ferdig. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vi har alle syndet og underlagt dommen. Rom 3, 23. Derfor er
vi alle med i dramaet langfredag. Sangeren synger så vakkert: ”Du gikk for meg
en blodig sti, og jeg som skyldig var slapp fri!” Jes 53. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
b) Skylden er betalt. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Som syndere er vi også kommet i gjeld til Gud. Vi står for
ham med en ubetalelig skyld, fordi dommen lyder på død. Syndens lønn er døden,
Rom. 6, 23. Dette har noe med lignelsen i Mat. 18, 23ff å gjøre. En hadde to
tusen talenter i gjeld. Det utgjør ca. tjue tusen årslønner etter datidens
regnemåte. Det er en utmerket illustrasjon på at vår syndeskyld er ubetalelig.
Vi kommer aldri ut av det på egen hånd. Ja, det er slik at vi har selv ikke en
eneste øre å betale med, så her er ikke tale om noe avdrag eller avbetaling. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vi ser at det er alvor å stå for Gud som en synder. Da lyder
et godt budskap – et evangelium: Skylden er betalt. Det sa forresten profeten
Jesaja kap. 40, 1-2. Innbydelsen til Jesus er altså at du kommer til en ferdig
frelse. ”Du skal intet gjøre for å frelse få; nei, blott ordet høre, hvile deg
derpå.” Du kommer med andre ord for sent med tanke på forbedringer og gode
løfter. Her gjelder bare troen, som Luther talte flittig om. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
II. Spørsmålet er: Har du tatt imot det? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Sendebudet opplevde noe underlig, og det er kjent for alle
predikanter. De som fikk innbydelsen, ble slett ikke begeistret og sa: Jo, det
sier vi takk til. Det skulle vi vente, hvis de kjente sin egen umulige
situasjon. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Nei, her står: ”Alle som en begynte de å unnskylde seg,” v.
18. Tenk, slik reagerer noen mennesker. De var ikke syke, slik at de av den
grunn uteble. Og ingen slektninger eller andre kom og nektet dem eller hånte
dem for å ville gå i selskapet. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Nei, de var ytterst høflige: Du må ha meg unnskyldt, sa de.
Og hvorfor tok de ikke imot? – Jo: andre ting var viktigere for dem enn Guds
rike. Det var rett og slett ikke rom for dem, som Jesus opplevde da han ble
født, Luk. 2, 7. Og alt dette viktige som hindret dem var gode og rette saker
alt sammen. Det var lovlige og nyttige ting. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men det ble en hindring for Guds rike. Uansett hva som
kommer mellom deg og Gud, er det en avgud. Og det hindrer at du blir frelst. Er
prisen verd det? Er åkeren, oksen og familien så viktig at du er villig til å
gå fortapt på grunn av det? Det er et nyttig spørsmål å stille seg. Men vi ser
det ofte: Arbeid, eiendom og familie blir hindringer for folk. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I forhold til evigheten er likevel dette småting. Og mye av
det nyttige som nevnes kunne godt kombineres med selskapet. Guds rike er ikke
slik at det utelukker alt annet. Men vi må prioritere og sette det aller
vesentligste først. Når Gud innbyr til frelse, skal vi bare ta imot. Hva er din
hindring? Jesus sier: Søk først Guds rike! Ingen ting i verden kan erstatte
det. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
III. Da ser vi: Andre fikk innbydelsen, v. 21. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Noen sa nei – og noen andre fikk deres plass. Mange av de
første jødene sa nei til Jesus. Og mange nordmenn har gjort det, særlig i vår
tid som er fattig på vekkelse. Da skjer åndelig talt det som Jesus sa i Åp. 2,
5: Lysestaken blir flyttet. Andre får sin besøkelsestid. Europa har stort sett
sagt nei, det samme kan sies om deler av USA. Men så ser vi at vekkelsene pågår
i Afrika og Asia og Sør-Amerika. Gud går inn der han finner åpne hjerter. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Gå ut på veien, sa herren til sendebudet. Be inn fattige og
blinde. Alle slags mennesker i alle land får innbydelsen. I 1949-50 var det
Etiopia som opplevde stor vekkelse ved misjonærene. I 1965 var det slik i
Indonesia. Store folkemengder valgte Kristus og kristendom i stedet for
hedenskap. Fra 1980-90-årene har vi sett hvordan Gud har arbeidet i Kina,
Russland og mange andre land. Mens det er blitt stille i Skandinavia. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vi må virkelig spørre. Er dette lysestaken? Er den flyttet
for godt fra vårt land – eller kan den flyttes tilbake? Gud er allmektig, og
han vil at alle skal bli frelst. Skal vi gå til Gud i bønn og si: Vi ber deg
Frelser og Herre, kom med lysestaken på nytt. Hvis du må ydmyke oss ennå mer
for å sette oss i stand til å ta imot vekkelsen, ja, da ber vi om det også. La
Ordet bli forkynt rent og hellig og sant imellom oss, slik at folk søker deg. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I mellomtiden: Hjelp oss å være dine rette vitner, og kalle
andre inn til frelsen. Så venter vi på deg, at og så du sier JA til
frelseskallet! Amen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
A. Sauen og pengestykket. <o:p></o:p></div>
<h2>
Luk. 15, 1-10. <o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jesus brukte bilder fra dagliglivet for å beskrive Guds
rike. Da er det ofte lettere å "forstå", så langt vi kan det. Her er
to bilder som utfyller hverandre og taler om Guds rike. Først taler han om
sauen, og deretter om pengene. Vi skal nå se på dem under ett.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
1. Begge kom bort<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
fra der de skulle være. Både sauen og pengene var tapt for
eieren. I Mat. 18 står det at sauen hadde gått seg vill, og dermed var han
overlatt til villdyrene. På Jesu tid var det i alle fall tilfelle mange steder.
Derfor kunne det stå om livet om lammet ble alene i villmarka.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Dette er bilde på synden som er en stormakt i denne verden.
I v. 1 leser vi om at tollere og syndere holdt seg nær til Jesus for å høre
ham. Det er slike mennesker han taler om. Men synd behøver ikke å være umoral
og stygge synder menneskelig sett. Vi har så lett for å tenke moral når vi
taler om synd.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
For her er alle mennesker med. Synden gjelder alle, vi er
grepet av den og fylt av den fra fødselen av. Alle er også regnet med når det
gjelder å gjøre synd i handling. Syndefallet skjedde i Edens hage, men
menneskene ble vist ut av hagen på grunn av ulydighet mot Herren selv. 1. Mos.
3.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Rom. 3, 23 sier at alle har syndet, og syndens lønn er
døden. Rom. 6, 23. Rom. 5, 12ff sier oss noe om at synden kom inn i verden ved
ett menneskes fall, og at dermed ble alle mennesker skyldige for Gud. Det er et
faktum som vi ikke kan komme bort fra. Vi for alle vill, sa profeten. Jes. 53,
6. Og da er alle fortapt i seg selv. Vi er født utenfor Guds rike og er
utlendinger på denne måten. Det er en ubehagelig sannhet. Men det er sant!
Bibelen kan ikke lyve her heller.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
2. Ingen kom hjem selv.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Sauen satt fast i fjellet, og det var den visse død. Mynten
var død i seg selv, og kunne umulig finne tilbake på egen hånd. Det er sterke
bilder Jesus bruker, og han må mene noe alvorlig med det.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det er alvorlige bilder på synden og dens makt i menneskene.
Guds attest om oss er ikke særlig oppløftende. I Rom. 3, 11-12 sier han: ”Det
er ikke en som er forstandig, det er ikke en som søker Gud. Alle er veket av,
alle sammen er blitt uduelige. Det er ikke noen som gjør det gode, ikke en
eneste.”<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Bibelen vil med dette si at vi er borte fra Gud av natur, og
at vi ikke makter å komme hjem på egen hånd. Vi er rett og slett ikke gode nok.
La oss bare erkjenne det.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
3. Andre fant dem.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det er en hovedsak her. De hadde ingen ære av at de kom
tilbake til eieren. Det var derimot eieren selv som fant dem. I v. 4 heter det
at eieren forlot de andre som var trygge og gikk for å lete etter den som var
kommet bort. Og han lette til han fant det. Slik er Gud.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I v. 8 ser vi det samme slik: Kvinnen som hadde mistet ett
pengestykke, tente et lys, feiet huset og lette så nøye at hun fant det. Gud
gjør alt for å frelse oss.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I Rom. 8, 3 sier Paulus: Det som var umulig for loven – det
gjorde Gud. Dette hadde fariseerne sett litt av og sier noe vakkert i v- 1-2 i
Joh. 15: ”Denne mann tar imot syndere og eter sammen med dem.” Det var en
skandale i datidens ”fine” kretser av jødiske ledere. Slik var likevel
situasjonen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
”Han søkte meg i nåde<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
som gikk på syndens vei.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Han fant meg trett og såret<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
og bar meg hjem til seg!”<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I kap. 19, 10 sier Jesus dette rett ut: ”Menneskesønnen er
kommet for å søke og kalle det som var fortapt.”<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
4. De kom hjem.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og de slapp å betale, arbeide eller bli straffet. Mannen slo
ikke sauen fordi han hadde gått seg vill. Ingen ting ble nevnt om det nå.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det er nåde. Slik opplever menneskene det også når de kommer
hjem til Gud. Det blir intet oppvask på bakrommet. For alt er ordnet av Guds
Sønn på forhånd. Golgata og korset og blodet er uttrykk for det Gud har gjort
til vår frelse. Paulus sier det rett ut: Av nåde er dere frelst, og det er ikke
av dere selv. Det er en Guds gave. Ef. 2, 8.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Guds frelse for oss er skjedd uten vår fortjeneste. Han
tilgir oss, og renser oss fra all urettferdighet. Han gjenføder oss inn i sitt
rike. Jfr. Kol. 2, 14.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og nå fikk de det godt. Hyrden bar sauen hjem på sine
skuldre med glede. Og det ble glede i himmelen over en synder som vender om.
Gud venter ikke med festen til en stor skare en blitt omvendt. Han kaller
sammen til fest når én kommer. – Hva skjer da når tusener og millioner blir
frelst. Gleden i himmelen er ubeskrivelig.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
B. Den yngste sønnen. <o:p></o:p></div>
<h2>
Luk 15, 11-24. <o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Dette er den fineste perle blant Jesu lignelser. Den viser
oss hvem og hvordan Gud er. For her leser vi om den fortapte og hjemkomne sønn.
Og han er et bilde på mange mennesker. For her taler Jesus egentlig om oss
alle. Vi er kommet bort fra Gud ved synden og må kalles tilbake om det skal gå
oss godt i evigheten. Når vi husker på at Jesus talte til jøder, taler han nok
først til dem om deres stilling til sin Gud.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men på en særlig måte er det bilde på de som går ut i verden
og roter livet sitt til i synd og skam. Vi skal se litt på hvordan det gikk med
ham til slutt ut fra dette perspektivet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
1. Sønnen drog bort.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Den yngste sønnen var en synder som alle andre mennesker.
Men her ser vi synderen som gå bevisst bort fra Gud og lever i synden. Han går
stadig videre i synd, som når man går nedover en trapp. Han kom dypere og
dypere ned og dermed bort fra sin far og Gud.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- Første gang vi ser det er i vers 12. Da går han til faren
og sier: Gi meg den arven eg skal ha. Det er en ganske uvanlig framgangsmåte.
Som regel blir arven utdelt etter at faren er død. Men det ser altså ut til at
det var mulig å få forskudd på arven.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Den unge mannens synd var at han krevde arven. Gi meg! sier
han. Det åpenbarer hans tanker kanskje gjennom lang tid. Han hadde planlagt å
dra ut i verden, og da behøvde han penger. Hans hjerte var ikkje lenger i
hjemmet. Han søkte utover til andre steder. Nå ville han styre livet selv. Og
det er tanken til mange unge mennesker.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Slik begynner mange synder. Tanke og hjerte blir opptatt av
andre enn Gud og hans rike. Lengselen til noe annet enn det kristne blir
sterkere og overtar styringa av livet. Noen tror kanskje at de kan ta med seg
det trygge og gode som troen gir oss. Men de finner snart ut at det passer
ikkje i det verdslige livet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- Deretter dro han til et land langt borte, v. 13. Han
samlet sammen alt han eide, sier Jesus. Men han eide vel ikkje noe annet enn
det han hadde fått av faren. Hver eneste krone ble med på lasset. Det betyr
trolig at han ikkje tenkte på å vende tilbake noen gang. Han var ferdig med
livet hjemme for alltid.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vi vet ikkje hvor godt kjent han var i geografien, eller om
han bare reiste ut på måfå. Han kom i alle tilfeller langt bort fra farshuset
og hjemmet. Det er bilde på livet i verden og synden. Og det er slik at til
lenger man lever i en gudløs verden, til lenger bort fra Gud kommer man. Synden
fører menneskene ut i nye synder, og det er alltid i retning bort fra den
himmelske Far.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- Han sløste bort alt han eide, v. 13b. Han brukte det opp
på seg selv og sine venner. Og det betyr nok et utsvevende liv.
Ungdomsoversettelsen fra 1959 sier: Han skeiet ut. Og broren hadde trolig hørt
rykter om at han levde med skjøger, v. 30.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
En engelsk bibel (NEB) har et talende uttrykk om dette: Han
levde et liv likegyldig for følgene. Det taler om et menneske som ikkje tenker
på konsekvensene av sitt liv og ikke planlegger noen framtid. Han lever i nuet
og ”nyter” livet dag for dag. Han satte alt over styr i dette livet, v. 14. Da
hungersnøden kom, hadde han ingen ting igjen. Nå var han på bar bakke og led
nød.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- Siste trinn på syndens vei er kommet til ham. Han ba om å
få gjete svin hos en bonde. Det var den mest avskyelige stilling en jøde kunne
komme i. Svinet var et urent dyr etter loven, 3. Mos. 11, 7. Slik hadde han nok
aldri hatt det hjemme hos sin far. Synden fører et menneske bort i et verre liv
enn de hadde som troende. Men det tenker de ikkje på i forkant.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Nå ønsket han bare å fylle seg med grisemat, skolmer som
grisene åt, v. 16. Det er også en fornedrelse. Dermed var han på linje med
urene dyr som eter det menneskene ikkje vil ha. Det er det nederste trinn på
stigen. Han kommet ned i søla. Kanskje han ikkje en gang fikk grisematen, han
ønsket bare å få den.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- For nå står det så betegnende: Ingen gav ham noe. Han fikk
ikkje det han ønsket her heller. Vennene var mange så lenge han hadde penger å
strø om seg med. Den rike gutten var nå blitt fattig. ”Dypere ned i elendighet
kunde han ikkje komme, og sultedøden stod for døren,” sier S. Odland.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
2. Sønnen ble omvendt.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I v. 17 i teksten kommer den store forandringa. Han ble
bokstavelig talt omvendt. Han kom til seg selv, står det. Eller det er sagt
slik: Han gjekk i seg sjølv (nyno). Han begynte å tenke på nytt. Det var
nødvendig om det skulle gå ham vel. Og det var Guds Ånd som arbeidet med ham.
Ånden kaller menneskene mens de er i synden, ellers hadde ingen blitt omvendt.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- Først ser vi at han erkjente sine feil og sin synd, v. 18
og 21. Han planlegger å si til faren: Jeg har syndet mot himmelen og for deg!
Det var en fin erkjennelse. Og vi ser av v. 21 at han sier også det til faren.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Erkjennelse og bekjennelse av vår synd er en forutsetning
for frelse. Den som fusker her, vil aldri oppleve fred med Gud. Vi husker nok
ikkje alle enkeltsynder, men vi får også lov å be om tilgivelse for alt det vi
har glemt. Men når Gud minner oss om en synd som kanskje ligger langt tilbake i
tid, må vi erkjenne den og be om nåde.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- Dernest ser vi at han tok et avgjort standpunkt og brudd
med det gamle livet. Eg vil stå opp, sier han i v. 18. Og i v. 20 ser vi at det
skjedde: Han stod opp. Det er ikkje vårt valg og standpunkt som frelser oss,
men det hører med til omvendelsen. Og denne unge mannen kom visst aldri tilbake
til landet langt borte. Fortiden var forbi.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Rosenius sier i en preken over denne teksten: ”Syndenøden er
for liten, hvis det ennå er noe i verden som er mer dyrebart enn Guds nåde. Det
er for lite sorg over synden hvis du bare snakker om å omvende deg, men ikkje
lar det bli handling.” Her ser vi at også Rosenius regner med et avgjort
standpunkt og et valg i omvendelsen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- Vi ser også at sønnen nå var blitt ydmyk i forholdet til
sin far. Han tenker ut hva han skal si til fare sin. da vil han også si at han
ikkje er lenger verdig til å kalles hans sønn, v. 19. Det er det rette sinn. Vi
er aldri verdige til å bli Guds barn. Og omvendelse er sinnsforandring. Når
sønnen kommer hjem, ser vi i v. 21 at han virkelig sier dette.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men her legger vi merke til at han ikkje får tid til å
fortelle far alt det han hadde planlagt å si. I forkant i syndelandet tenkte
han å be om å få bli en tjener hos far. Ordet for tjener er her ”mistiås” som
betyr en leiesvenn, en som arbeider for lønn. Det viser også hans ydmykhet. Han
er ikkje lenger sønn, men skal leies inn som en fremmed. Han uttrykker seg også
litt interessant her. For han sier egentlig ordrett: Gjør meg til en tjener. Av
fødsel var han sønn. Som en tjener ville han bli degradert, og det er den
ydmyke villig til. Men han kom aldri så langt at han fikk si dette. Faren kom
han i forkjøpet, v. 22.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Omvendelsen var ikkje bare ord på forhånd. Han våget å si
det rett ut. Og det var rett. Før hadde han kommet med krav om arven, nå vet
han at han hadde mistet all rett. Det ydmyke sinn er det som erkjenner sin synd
og at man er uverdig. I fortsettelsen skal vi at han likevel fikk mye av far.
Guds nåde og rettferdighet er nettopp det at Gud gir og gir mer enn vi
fortjener.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
3. Sønnen kom hjem.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det han tenkte, skjedde til en viss grad. Han nådde hjem, og
der opplevde han noe. Jeg tror at det glemte han aldri. Slike ekstraordinære
opplevelser går ikkje så lett i glemmeboken. La oss se på noe av det her:<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
a) Han ble godt mottatt, v. 20. Faren omfavnet ham og ønsket
han velkommen tilbake med et tradisjonelt østerlandsk kyss. Han hadde stått
lenge og ventet og speidet bortover veien. Tanken har vært der dag etter dag:
Kommer han ikkje snart? Denne dagen var også far ute på trappe og så bortover
veien og markene. Og langt der borte får han øye på en liten prikk som kommer
bortover. Det må være ham!<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Slik står Gud i himmelen og speider ut i verden og ser etter
syndere som vender om. Han har nok sett etter deg også. Har du nådd fram nå?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
b) Han opplevde nå at alt var ferdig til hjemkomsten, v. 22.
Han skulle få klær og sko og ring og mat og en stor fest. Det er alt sammen
flotte symboler på frelsen vi får av nåde.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Den beste kledningen er Kristi rettferdighets drakt som
skjuler alle synder. Jesus kjøpte den på Golgata ved sin død. Og nå gir han den
bort for ingen ting, bare du kommer og tar imot. Det var høytid i huset da
tjenerne kom med drakten og kledte den fortapte synderen. Han ble en ny mann.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Ringen er tegnet på frihet og trofasthet. En slave kunne
ikkje bære ringen. Her viser faren åpenlyst for alle at han vedkjenner seg
gutten som sin sønn. Han skal ikke være slave eller tjener. Han tilhører huset.
Ringen er også tegn på rikdom og en høy stilling. Slik har også en kristen fått
et nytt liv som Guds eget barn.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Deretter fikk han nye sko på føttene. De skal brukes når vi
går, altså bilde på vårt liv som kristne. Også dette var et tegn på oppreisning
for gutten. For oss er sko ”den beredskap som fredens evangelium gir”, Ef. 6,
15. Sko trenger vi særlig når vi skal ut, f. eks. i kamp eller i arbeid og å
stå støtt.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
For oss er det naturlig å tenke både på vår stilling som
kristne der vi blir faste ved evangeliet, og på vår tjeneste til å gå ut med
evangeliet. Vi lever selv av det evangelium som vi skal forkynne og dele med
andre.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Alt dette var ferdig. Faren ba bare tjenerne om å hente
kledningen og det andre. Alt lå klart til han kom hjem. Slik er det med
evangeliet. Jesus ropte det var fullbrakt på korset. Joh. 19, 30. Og tjenerne
som skulle innby til fest, fikk dette budskapet å gå med: Kom, for nå er det
ferdig. Luk. 14, 17.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da begynte festen, og det står ikkje noe om når den skulle
slutte. V. 24. Det blir glede i himmelen når en synder omvender seg, v. 10.
Festen er et bilde på himmelriket i et nøtteskall. Hovudspørsmålet for oss alle
er om vi skal være der, eller om vi blir støtt ut utenfor i mørket. Skal det
går oss vel, må vi følge den yngste sønnen på hans vei.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
C. Den eldste sønnen. <o:p></o:p></div>
<h2>
Luk 15, 25-32. <o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Han er et eksempel og bilde på en hykler og fariseer, og det
vil i denne sammenheng si den egenrettferdige. Vi vil notere noen punkter om
det som er sagt om ham. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
1. Han spurte ”hva dette var” da han hørte sangen, v. 26.
Han forstod seg ikke på den frydesangen som lød da den tapte broren kom hjem.
Men en kristen kjenner frydesangen til de frelste, v. 24. Han spør ikke hva det
er, når de troende gleder seg. Men den eldste sønnen var ukjent med det. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
2. Han ble vred, v. 28, da faren slaktet gjøkalven og den
kjødelige broren var kommet hjem. Det kan bare være en hykler og en
egenrettferdig som blir vred når en stor synder vender om. Den slakta gjøkalven
kan være et bilde på Kristus som det slaktede lam. Og hvem andre enn hyklere
kan være vred når Jesu forsoningsdød kommer klart fram? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
3. Han ville ikke gå inn, v. 28, og vi finner ikke at han
siden gikk inn heller. Han ble værende utenfor, i mørket. Og hvem andre enn en
fariseer er det som ikke ønsker å gå inn til de nyfrelste og glede seg med dem.
Det ligger i de troendes hjerte, at det ønsker å glede seg med de glade. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
4. Han hadde tjent sin far i mange år, v. 29. Det han hadde gjort,
la han til grunn for å få noe av sin far. Han var opptatt med sine gjerninger
og ønsket å få lønn. Det var hans hjertes ønske. Men Skriften sier klart og
avgjort at de som befatter seg med gjerninger og fortjeneste, er alle sammen
under fordømmelsen. Gal. 3. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
5. Han sa at han aldri hadde gjort imot farens bud. Og det
var det samme som å si at han aldri hadde gjort noe galt, han hadde aldri brutt
Guds lov – slik det var i den gamle pakt. Han hadde aldri syndet! Men Bibelen
sier at det er ingen som ikke synder, men at alle har syndet. Salme 14; Rom 3,
23. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
6. Han hadde aldri fått noe av far, v. 29, ikke en gang et
kje. Men Bibelen sier så uttrykkelig at det er nettopp som gave vi får Guds
rike. Joh. 1, 12. Og hvis han ”aldri” hadde fått noe, da var han heller aldri
blitt et Guds barn. Og alle frelste får noe av Gud, ja, alt er gave fra ham. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
7. Det han ville ha, det ville han ha for å være glad med
sine venner, v. 29. Tanken på å glede faren, var der ikke. Det var sammen med
sine venner han ville være. Det er egoismen og egenkjærligheten som taler slik,
og ikke Guds Ånd. Et Guds barn vil glede seg i Gud og sin Frelser. Den
egenrettferdige vil være glad på sin måte, i verdens gleder. Guds folk er glad
i Jesus, for hans frelses skyld, v. 24. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
8. Alle er nok enige om den yngste sønnen er bilde på en som
blir omvendt og frelst av nåde. Han kunne jo ikke betale noe, han hadde bare
filler. Men den eldste ville ikke anerkjenne ham som sin bror. Han sier til
faren: Denne din sønn, v. 30. Han sier ikke: min bror! Og dermed har han i
grunnen satt seg selv utenfor slektskapet både til broren og faren. Med sine
egne ord beviser han selv at hans hjerte ikke er rett for Gud. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
9. Faren sier: Barn! V. 31. Men vi merker oss at han ikke
sier: mitt barn. Om den yngste sønnen står det derimot at faren kaller ham:
”min sønn”. V. 24. Han var barn i huset den eldste også, men ikke hans åndelige
sønn. Og i en forstand kan det vel sies at alle mennesker hører Guds til, fordi
de er skapt av ham. Men de er dermed ikke frelst. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
10. Faren sier også: Du er alltid hos meg, og alt mitt er
ditt v. 31. Det har noen tolket slik at han likevel måtte være et Guds barn. Er
det så sikkert? Ser vi det i lys av alt det andre som står om denne sønnen, kan
han ikke ha det rett med Gud. Besser sier at meningen med dette er: Faren sa:
”Alt det som er mitt, står ferdig til din glede.” Og Rosenius sier: Han eide
alt det som far hadde. Likevel var han slik innstilt at han påberopte seg sin
egen fortjeneste.” – Gud har frelsens gave ferdig for alle mennesker – det er
”ditt”. Men du må ta imot det. Det hadde den eldste aldri gjort. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
- Det er viktig å være klar over at Jesus her taler til
fariseerne og de skriftlærde, v. 1-2. Derfor taler Jesus også om dem. Og da må
den eldste sønnen være bilde på fariseerne. Men ordbruken taler om farens
inderlige kjærlighet også til den eldste sønnen, og han vil med dette be han
tenke seg om og komme inn til festen. Men når han ikke vil, må han bli utenfor
– i åndelig mening blir han der til evig tid. NDH.<o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
</div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5510202594430867331.post-79708126742595807012015-05-15T13:43:00.002+02:002015-05-15T13:43:36.369+02:00Lukas taler del 3.<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<h2>
Luk 16, 19-31 A.<o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
Ved livets slutt.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Dette er en alvorlig beretning. Våger vi å tro dette? Kan vi
forkynne det rett ut slik det står i Bibelen? For her skal vi tale om
avslutningen på livet. Da er noen lik Lasarus og lik den rike mannen. Hvor står
vi i dette?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- Jesus vil si oss noe, og vi kan alltid lære noe av ham.
Her er nok flere ting, men vi skal stanse for noen få.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
1. Vi kan ta feil i livet, v. 19.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Den rike mannen levde hver dag i herlighet og glede. Han
hadde alt han behøvde og vel så det. Han tenkte hele tiden på dette livet, slik
Paulus skriver i Fil. 3, 19: De attrår de jordiske ting. Slik var det også med
den rike bonde i Luk. 12. Det er verdslige, verdens mennesker som lever for å
nyte livet og Guds gaver og er dermed slik Paulus skriver i Rom 1, 25: de dyrket
skapningen fremfor skaperen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men her tar de feil. De har ikke sett eller vi ikke se hva
livet egentlig er. Kommentaren Gullgruben sier her: Det er det sorgløse,
verdslige sinn som bare tenker på seg selv. – Hvor mange er ikke i samme båt i
dag: De gjør den alvorligste feil noen kan gjøre her i livet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
2. Det fins noe mer enn det vi kan se.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vi er mer enn et dyr eller en skapning, en ting eller et
biologisk vesen. Det materielle er ikke alt. Der er en Gud. Den største feil et
menneske kan gjøre er å lukke ham ute fra sitt liv. Det gjorde også den rike
bonde. Og han opplevde dette: ”Men Gud sa: I denne natt kreves din sjel av
deg.” Luk. 12, 20. Det hadde han aldri tenkt på, ser det ut til.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Er det plass for Gud i ditt liv? Det er hovedsaken. Og la
oss merke dette: Det er bare plass til EN Gud – og det finnes ingen andre sanne
guder enn den levende, hellige Gud vi kjenner fra Bibelen. Og han vil og må
regjere i vårt hjerte ganske alene. Hvis du vil styre noe selv eller har noen
avguder i et hjørne, faller alt sammen. Tenk over det denne dagen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
3. Døden er ikke slutten.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det er blitt så vanlig å tenke at døden er det siste
punktum. Mange kjendiser står fram og forteller oss det. Og folk flest er svake
for kjendiser. De aper etter dem på mange måter. Dermed lures folk til å tro at
de ikke behøver å tenke på Gud og slett ikke på døden. Den er jo venn, sies
det. Ja, men for hvem er den en venn? Det må du grunne litt på i lys av
Bibelen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I vers 23 står det så: Da han slo opp sine øyne i dødsriket.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da ser han noe nytt, noe han trolig aldri hadde sett reelt i
livet. For da ser han sannheten i Hebr. 9, 27: Det er menneskets lodd en gang å
dø og deretter dom. Mange lever i dag som om det ikke var sant. For sent vil
svært mange oppdage: Døden er ikke et punktum – den er et kolon. Det kommer noe
etter. Da skal alle mennesker stå fram for Gud og gjøre regnskap for sitt liv.
Det blir alvorlig. Hvordan tro du at du vil klare deg da? Er du egentlig rede
til å forsvare ditt liv?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Etter dommen kommer fortapelsen for alle de som ikke tror på
Jesus. Den er virkelig, selv om vi ikke vet om alle detaljer. Det blir alvorlig
nok å vite at du for alltid er utenfor Guds rike. Da finnes det ikke flere
anledninger. Du har brukt opp din kvote.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Tenk – denne mannen husket sitt liv før døden. Og det plaget
ham. Ditt eget liv skal pine deg i alle evigheter, når du tenker på det du har
gjort og det skulle ha gjort og dine slektninger som også går fortapt. Og du
vil ikke at de skal komme til fortapelsen for å anklage deg. Derfor ba mannen
om at de måtte bli berget fra den, ikke av misjonssinn men for å beskytte seg
selv.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
4. Evigheten avgjøres her i livet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I v. 25-26 tales om et stort svelg – som ingen kunne gå
over. Det viser tydelig at døden er slutten på alle anledninger til frelse. Det
må du sørge for her i livet. ”Treet ligger den veien det faller,” heter det. Du
får ingen ny anledning. Det er ikke jeg som sier det. Det har Gud bestemt for
lenge siden, og verken du eller andre kan forandre Guds bestemmelse.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Du fikk ditt gode i din levetid, sier Jesus. Da er det ingen
ting igjen for deg. Da gjorde Moses det på en annen måte: Han valgte heller å
lide ondt sammen med Guds folk enn en kortvarig nytelse av synden. Hebr. 11,
25. Det er veien. La Gud få bestemme.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
5. Gud har gitt alt og gjort alt for vår frelse.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jesus sier i v. 29: De har Moses og profetene – hør dem. Det
skal ikke noe mer til enn det som er åpenbart. I vår tid har vi hele GT og hele
NT fulle av åpenbaringer og ord om Guds frelse. Du skal ikke vente på et under
eller en engel som kommer. Du har fått Ordet fra Gud. Det er tilstrekkelig.
Stans litt ved noe av det:<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
a) Vi har Guds ord i Bibelen. Den har en veldig makt. Den
sier alt det som er nødvendig til frelse. Derfor har du ingen unnskyldning i
dommen. Jfr. Rom. 1, 20. Ta deg litt tid til å lese i denne boka. Det blir din
redning.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
b) Bibelen taler om Kristi død. Den åpnet porten inn til
Paradis. Da Jesus ropte: Det er fullbrakt! var frelsesverket ferdig (Joh 19,
30). Synden var sonet og veien til himmelen åpnet for alle syndere. Hebr. 9:26
sier: Nå er han åpenbart – for å ta bort synden ved sitt offer. Det er ditt
håp, det kan du tro.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
c) Gud sender nå Åndens kall til deg som hører Guds ord.
Ånden når inn i vårt hjerte og samvittighet. I kap. 15 taler Jesus om noen som
får Guds kall, særlig den yngste sønnen som hadde reist bort fra sin far. Da
han vendte om og kom tilbake, opplevde han en velvillig far som tok imot ham og
holdt fest for ham. Slik er Gud.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I tillegg kommer de troendes vitnesbyrd. Vi som er frelst
har opplevd nettopp det at Gud elsket synderen og tilga synden og førte oss inn
i et nytt liv ved troen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- Nå har du valget.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Hva velger du så, hva velger du så?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Velg rett og velg i tide<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Om du vil målet nå!<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Amen.<o:p></o:p></div>
<h2>
Luk 16, 19-31 A.<o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
Ved livets slutt.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Dette er en alvorlig beretning. Våger vi å tro dette? Kan vi
forkynne det rett ut slik det står i Bibelen? For her skal vi tale om
avslutningen på livet. Da er noen lik Lasarus og lik den rike mannen. Hvor står
vi i dette?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- Jesus vil si oss noe, og vi kan alltid lære noe av ham.
Her er nok flere ting, men vi skal stanse for noen få.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
1. Vi kan ta feil i livet, v. 19.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Den rike mannen levde hver dag i herlighet og glede. Han
hadde alt han behøvde og vel så det. Han tenkte hele tiden på dette livet, slik
Paulus skriver i Fil. 3, 19: De attrår de jordiske ting. Slik var det også med
den rike bonde i Luk. 12. Det er verdslige, verdens mennesker som lever for å
nyte livet og Guds gaver og er dermed slik Paulus skriver i Rom 1, 25: de
dyrket skapningen fremfor skaperen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men her tar de feil. De har ikke sett eller vi ikke se hva
livet egentlig er. Kommentaren Gullgruben sier her: Det er det sorgløse,
verdslige sinn som bare tenker på seg selv. – Hvor mange er ikke i samme båt i
dag: De gjør den alvorligste feil noen kan gjøre her i livet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
2. Det fins noe mer enn det vi kan se.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vi er mer enn et dyr eller en skapning, en ting eller et
biologisk vesen. Det materielle er ikke alt. Der er en Gud. Den største feil et
menneske kan gjøre er å lukke ham ute fra sitt liv. Det gjorde også den rike
bonde. Og han opplevde dette: ”Men Gud sa: I denne natt kreves din sjel av
deg.” Luk. 12, 20. Det hadde han aldri tenkt på, ser det ut til.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Er det plass for Gud i ditt liv? Det er hovedsaken. Og la
oss merke dette: Det er bare plass til EN Gud – og det finnes ingen andre sanne
guder enn den levende, hellige Gud vi kjenner fra Bibelen. Og han vil og må
regjere i vårt hjerte ganske alene. Hvis du vil styre noe selv eller har noen
avguder i et hjørne, faller alt sammen. Tenk over det denne dagen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
3. Døden er ikke slutten.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det er blitt så vanlig å tenke at døden er det siste
punktum. Mange kjendiser står fram og forteller oss det. Og folk flest er svake
for kjendiser. De aper etter dem på mange måter. Dermed lures folk til å tro at
de ikke behøver å tenke på Gud og slett ikke på døden. Den er jo venn, sies
det. Ja, men for hvem er den en venn? Det må du grunne litt på i lys av
Bibelen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I vers 23 står det så: Da han slo opp sine øyne i dødsriket.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da ser han noe nytt, noe han trolig aldri hadde sett reelt i
livet. For da ser han sannheten i Hebr. 9, 27: Det er menneskets lodd en gang å
dø og deretter dom. Mange lever i dag som om det ikke var sant. For sent vil
svært mange oppdage: Døden er ikke et punktum – den er et kolon. Det kommer noe
etter. Da skal alle mennesker stå fram for Gud og gjøre regnskap for sitt liv.
Det blir alvorlig. Hvordan tro du at du vil klare deg da? Er du egentlig rede
til å forsvare ditt liv?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Etter dommen kommer fortapelsen for alle de som ikke tror på
Jesus. Den er virkelig, selv om vi ikke vet om alle detaljer. Det blir alvorlig
nok å vite at du for alltid er utenfor Guds rike. Da finnes det ikke flere
anledninger. Du har brukt opp din kvote.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Tenk – denne mannen husket sitt liv før døden. Og det plaget
ham. Ditt eget liv skal pine deg i alle evigheter, når du tenker på det du har
gjort og det skulle ha gjort og dine slektninger som også går fortapt. Og du
vil ikke at de skal komme til fortapelsen for å anklage deg. Derfor ba mannen
om at de måtte bli berget fra den, ikke av misjonssinn men for å beskytte seg
selv.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
4. Evigheten avgjøres her i livet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I v. 25-26 tales om et stort svelg – som ingen kunne gå
over. Det viser tydelig at døden er slutten på alle anledninger til frelse. Det
må du sørge for her i livet. ”Treet ligger den veien det faller,” heter det. Du
får ingen ny anledning. Det er ikke jeg som sier det. Det har Gud bestemt for
lenge siden, og verken du eller andre kan forandre Guds bestemmelse.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Du fikk ditt gode i din levetid, sier Jesus. Da er det ingen
ting igjen for deg. Da gjorde Moses det på en annen måte: Han valgte heller å
lide ondt sammen med Guds folk enn en kortvarig nytelse av synden. Hebr. 11,
25. Det er veien. La Gud få bestemme.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
5. Gud har gitt alt og gjort alt for vår frelse.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jesus sier i v. 29: De har Moses og profetene – hør dem. Det
skal ikke noe mer til enn det som er åpenbart. I vår tid har vi hele GT og hele
NT fulle av åpenbaringer og ord om Guds frelse. Du skal ikke vente på et under
eller en engel som kommer. Du har fått Ordet fra Gud. Det er tilstrekkelig.
Stans litt ved noe av det:<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
<br />
Luk. 17, 7-10. Vingård.<o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Om tjeneste. Lydighet.
En lov i Guds rike.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">En fare : blir stolt
over nådegaver og evner og brukbarhet i Guds rike.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Jesus brukte en ill.
Viser oss tre ting for å hjelpe oss mot denne faren.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
1. EN TJENER ER EN SLAVE.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Ordet for tjener
(doulos) betyr egentlig en slave som tjener bare sin Mester.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Se Rom. 1, 1 der Paulus
kaller seg selv en slave selv om han var frigjort fra synden og loven. Nå er
han bundet av en annen herre. På gresk er det også andre ord for tjener, f.
eks. <u>diákonos</u> som betyr en som hjelper til, en medhjelper. Det
er selve arbeidet som er fokus på her. Det er ikke meningen her. Her er det
slaveforholdet som står i forgrunnen. Og slik blir ordet brukt flere ganger i
Bibelen og om flere personer. Og da må vi også tenke på slavemarkedet i den
gamle verden, slik det var både i Midt-Østen, Europa og i Amerika.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">a) Det var herren på
gården som eide slaven. Han hadde all makt og rett over slaven fordi han hadde
kjøpt og betalt for ham eller henne. Det var slik ikke et frivillig forhold,
men et eierforhold. Slik bruker f. eks. Paulus dette ordet. Han kalte seg Jesu
Kristi slave, Rom. 1, 1, Tit 1, 1, Fil. 1, 1. Han møtte Jesus utenfor Damaskus
og tok imot ham. Paulus opplevde at han var elsket og kjøpt av Jesus og ble nå
hans eiendom.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">b) Slaven lever av og
for sin herre. Hele hans liv er knyttet til mesteren. Det ser vi også i Paulus’
liv. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg, sa han. Gal. 2, 20.
Det forstår vi både åndelig og reelt. Han sier også: For meg er livet Kristus,
Fil. 1, 21.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">c) Slaven har ingen
vilje selv i arbeid og tjeneste. Han kunne ikke kritisere eller gjøre noe slik
han mente det var rett. Han var helt underlagt sin herres vilje og plan. Paulus
var så overgitt til sin Frelser at han bestrebet seg på å ta enhver tanke til
fange under lydigheten mot Kristus, 2. Kor. 10, 5.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">b) En troende er ikke
bare en slave under Kristus, men også en tjener for Kristus som det største han
kan bli. Paulus kan si at han skammer seg ikke ved evangeliet, Rom. 1, 16 –
altså over det budskap han forkynte og som han selv trodde på. Det er en ære å
være en kristen. Og det er nåde å få tjene ham.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Flere Guds tjenere er i
Bibelen kalt for tjener og slave: Moses, Josva, David, Paulus, Jakob, Peter,
Judas og de troende og profetene i GT. Det er altså en vanlig tittel og syn på
de kristne. Også vi står i den stilling innfor Gud. Jfr.: 5. Mos. 34, 5; Josv
24, 29; 2. Sam. 3, 18; Jak. 1, 1; 2.Pet. 1, 1; Jud. 1; Amos 3, 7.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
2. GUDS ORD OG VILJE.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Slik som en vanlig
tjener eller slave ikke kan gjøre det han synes er best eller det han liker, må
også en kristne tenke slik: Jeg skal følge Guds vilje og råd. Og det finner vi
i hans ord og bud og forskrifter. Alt dette finner vi i Guds ord. Bibelen blir
slik en viktig bok for en kristen ikke bare om hans tro og frelse, men også om
det daglige liv. For også der har Skriften mye å si oss.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Forkynnerne skal hente
sitt budskap og sine tekster fra Bibelen. Og innholdet i forkynnelsen skal ikke
domineres av fortellinger og egne erfaringer eller vanlig snakk om livet på
jorden. Her tror jeg det mangler mye i vår forkynnelse nå. En forkynner skal
kalles verdens mennesker til omvendelse og frelse, og han skal gi de troende
mat.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">En tjener skal pløye og
så. Det kan være et hardt arbeid som krever mye av arbeideren. Han må kunne
holde ut over lengre tid. Han skal arbeide hele dagen og kan ikke slutte når
han vil. Han er bundet av sin herre. Det kan være vekkelsesarbeid, barnearbeid,
foreningsarbeid og mye annet som krever mye av ham.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Men han skal noe mer.
Han skal gi folket mat og drikke. Åndelig mat er forkynnelsen av evangeliet til
oppbyggelse, formaning og trøst. Her sier Jesus noe om å gi folk mat i rett
tid. Det betyr vel også rett mat. Vi behøver ikke alltid det samme. Derfor må forkynneren
være i bønn og stillhet for Gud om hva han skal gi nettopp nå.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Noen bibelord kan belyse
dette mer: Jesus sier i Mat. 4, 4: Mennesket lever ikke av brød alene, men av
hvert ord som går ut av Guds munn. Her kan vi se at hele Bibelen er åndelig mat.
Vi skal være forsiktige med å bare ta ut gode og trøstefulle vers i Bibelen og
leve på dem. Det er viktig for en kristen å ta på alvor formaningsordene hos
Jesus og i brevene. De hører med til vårt praktiske helliggjørelsesliv. De er
påminninger til oss og advarsler mot synd. Jesus sa også om seg selv at hans
mat var å gjøre Guds vilje, Joh. 4, 34. Skulle ikke han være vårt eksempel? Og
I Joh. 6 taler han om seg selv, sitt kjød og blod, som vår åndelige mat og
manna som vi behøver. Da er det ikke først og fremst nattverden som ikke var
innstiftet han mener. Han talte om sin død og forsoning som vår frelsesgrunn.
Det er god og åndelig mat.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
3. YDMYKHET.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Til slutt minner Jesus
oss om å være ydmyke i vår tjeneste for Gud. Uansett hva vi gjør eller hvor mye
vi gjør, er det vår oppgave og plikt for Gud. Det er sterke ord han bruker her.
La oss være så ydmyke at vi tar imot dem og innretter oss etter dem. Han sier:
«Slik skal også dere, når dere har gjort alt det som er pålagt dere, si: Vi er
unyttige tjenere. Vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre,» v. 10. Når vi
tenker slik, blir det ingen ære eller fortjeneste til oss. Han får all ros.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">I Guds lys ser vi at vi
ikke har gjort nok. Vi vil alltid komme til kort. Det var mye vi ikke gjorde av
ulike grunner. Det gjelder om det er synlig arbeid vi har hatt. Eller vår
skjulte tjeneste som ingen eller få ser og vet om. Derfor er det ikke rom for
ros og stolthet på vår side. En har sagt det slik: Gud krever fullkommenhet og
venter av oss ydmykhet.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Da vil en Herrens tjener
behøve mye nåde og tilgivelse. Og han vil bruke tid i bønn for seg selv for å
be om hjelp til å være slik.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Vi legger merke til noen
bibelvers her: Vær derfor fullkommen, Mat. 5, 48; Den som gjør seg liten
(ydmyker seg) som dette barnet, han er den største i himlenes rike. Mat. 18, 4.
Ydmyk dere for Herren, så skal han opphøye dere. Jak. 4, 10.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif";">Det er en lov i Guds
rike at Gud vil ha et ydmykt folk, for bare da kan vi ære ham og gå hans ærend.
Det må vi ta til oss i dag. Amen.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
Luk 17, 11-19 I grenseland.<o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vi møter ti spedalske. Det var en fryktelig sykdom som ikke
helt kan tenke oss inn i. Nå var disiplene på vei til Jerusalem og kom til
grenselandet mellom Samaria og Galilea. De var altså et stykke sør i landet. Og
da skjedde noe.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jesus visste at tro er å bygge på hans ord. Og tro er tillit
til Gud. Nå ville han prøve disiplenes tro og på samme tid de spedalskes. De
var i et annet grenseland: de var mennesker, men hadde ikke lov å være sammen
med andre. De var syke.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Nå viser det seg tre forhold med dem, som åndelig sett også
gjelder oss.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
1. Noen var i nød.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Å være spedalsk var å bli satt utenfor alt. Det var en
fryktelig lidelse som egentlig førte til døden. De var utstøtt av samfunnet og
måtte hele tiden rope der de ferdes: Uren! Uren! Folk måtte få anledning til å
komme seg unna dem. De hadde sår og luktet ille og deler av kroppen kunne falle
av.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Slik er den et bilde på synd. Den gjennomsyrer alt og tar
fra oss alt. Den tærer oss bort og skiller oss fra Gud.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det er både en hvit og en svart spedalskhet. Og synden
kommer til oss i ulike former og uttrykk. Det er synden som er vår virkelige
nød, og Bibelen sier at vi alle er smittet av den, Rom. 3, 23. Og uansett hvilken
måte den opptrer på, er den like farlig! Synden er alt som er mot Guds ord og
vilje og bud. ”Synd er lovbrudd,” sier Johannes, 1.Joh 3, 4. I den danske
Seidelin-oversettelsen står det: synd er lovløshet. Det betyr å leve slik vi
selv vil og selv bestemme over alt i livet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Kjære folk! Har vi innordnet oss under Guds ord? Har vi
sagt: La Gud bestemme alt i vårt liv? Hvis ikke, er du i nød, som de ti
spedalske. – Fins det nå en redning?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
2. De ropte, v. 13.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
De hadde nok hørt om Jesus og visste litt om hvem han var og
om hans makt. Nå ropte de på ham og kalte ham ved navn. De ba ikke om penger,
rikdom eller makt. Det var nytteløst for dem. Hva skulle de med det når de
fremdeles var bannlyst blant folk.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
De visste om noe som var viktigere. Alt det andre bleknet
når de tenkte på det egentlige og viktigste for dem: At de måtte bli friske!<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Hva er nå det største for deg? Det er nødvendig å tenke
gjennom det noen ganger. Hva lever jeg egentlig for? Hva ber du om? Har du sett
hovedsaken i tilværelsen. Det er ikke sykdom, helbredelse eller lykke i livet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Hovedsaken er: DU HAR EG UDØDELIG SJEL!<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Den må reddes. Hva betyr alt det andre om det ikke skjer.
Livet er kort – og du skal forberede deg på evigheten.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Alle sammen ble friske. De ble renset, står det, v. 14. Da
var det nok glede og fryd i sjelen: Tenk – de var blitt helbredet fra
sykdommen. Nå kunne de vende tilbake til samfunnet og være som andre folk.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- Hva skjedde da?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
3. Takk.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Ni av de ti var bare opptatt av legemet og dette livet. Når
det var ordnet, var alt i orden. De behøvde ikke mer.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men en av dem tenkte annerledes. Han hadde forstått en annen
ting: Det var Gud som hadde vært i ørkenen. Noe hadde skjedd i hans hjerte
også. Og det førte til at han ville takke Gud. Han forlot de andre og gikk til
Jesus. De andre fortsatte sitt gamle liv på en måte. Men denne fikk et nytt
liv, i møte med Frelseren. Han ble fylt av lovsang og priste Gud med høy røst
og ga Gud æren for alt, v. 16 og 18.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Han var en fremmed, sier Jesus. Han var samaritan, som ikke
hadde noe samfunn med jødene. Han hadde vært utstøtt på to måter: som samaritan
og som syk. Nå fikk han et nytt budskap: Din tro har frelst deg! V. 19. Takken
viste at han trodde det var Guds gjerning han opplevde. Han hadde nå opplevd
Guds godhet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Gud har vært god mot Norge. Han ga oss et godt land, og vi
har hatt noen gudfryktige ledere i tidligere tider. Dermed kunne Gud velsigne
land og folk rikelig. Han ga oss gode økonomiske kår blant gode mennesker. Og
han sendte store vekkelser over folket så mange ble frelst. I farne dager har
mange takket Gud for frelsen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men hva gjør vi i dag? Bibelen sier: Takk Gud for alt. 1.
Tes 5, 18. Og vi gir ikke Gud ære uten å takke for alt. For det er han som
sender det eller tillater alt som møter oss.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Slå lag med samaritaneren i dag. Forlat det verdslige liv og
de verdsliges levevis og lev for Jesus.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Han venter på alle nå. Amen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
Luk. 18, 1-8.<o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Jesus
taler om bønn denne gangen. Han gjør det flere ganger, for det er en viktig del
av en kristens liv. Det er rett som noen har sagt at bønnen er de troendes
åndedrett. Uten den lever vi ikke. Bønnen er både en nødvendighet og en
selvfølgelighet for et Guds barn. Vi skal se litt på dette ut fra teksten og
Bibelens budskap om bønn.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Denne
gangen talte han først til dem i en lignelse. Budskapet var at de alltid burede
be og ikke bli trette. V. 1. Det siste verset i teksten viser at det er knyttet
til Jesu gjenkomst og de siste tider. Kapitlet foran har også talt sterkt om
det. Der er det flere henvisninger til Matt. 24 som er et gjenkomstkapittel i
Bibelen. Men det kan ta lang tid før han kommer tilbake, og da skal Guds folk
våke og be. Kristenlivet blir i den forstand et Getsemane.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
1. BØNNEN ER VIKTIG.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Det vi
har sett i innledningen, viser at bønnen er viktig. Vi får en leksjon i det i
fortellingen Jesus har nå. Vi møt er en stor mann som ikke frykter Gud og en
enke som led urett. Hun kom til dommeren og bad om hjelp til å få det hun hadde
rett på. Han var lenge uvillig, slik det ofte er med mennesker.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Men
kvinnen ga ikke opp. Hun bad og bad og prøvde igjen. For hun visste at det var
den eneste måten hun kunne få hjelp på. Dommeren måtte gripe inn. Og det var
den utholdende bønn som hjalp henne. Det sier dommeren selv: Han innrømmet at
han ikke fryktet verken Gud eller mennesker. Men på grunn av hennes bønn, måtte
han hjelpe.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Dommeren
er selvsagt ikke et bilde på Gud. Han er ikke slik. Det er selv bønnen og hennes
utholdenhet Jesus vil peke på nå.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
2. GUD HAR ET BØNNEFOLK.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Grunnen
til at dommeren svarte på tross av sin uvillighet, var kvinnens bønn. Han
svarte «fordi hun bryr meg slik». Og Jesus sier da: Hør hva han sier! Vi skal
legge merke til dette. Her ligger en hemmelig for ene kristen også.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Nå vil
han fram til dette: Når en verdslig leder og dommer kunne besvare en bønn,
skulle så ikke Gud også gjøre det? For det har alltid vært noen som ber. Og
noen roper dag og natt i sin nød. Da skal han skynde seg å svare, sier Jesus.
Etter Guds egen tidsregning er han aldri for sen. Vi kan mene det når det ikke
skjer i vår tid. Men Gud vet hva han gjør. Og noen ganger vil han lære oss
tålmodighet ved å la oss vente. Det kan være smertelig for en kristen. Kvinna
opplevde det. Hun bad lenge uten å få noe.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Gud vet
hva vi behøver på alle måter. Og vi kan tenke og spørre slik: Hvorfor skal vi
da be? Eller på en annen måte: Hva er det som tilskynder oss til å be? Den
svenske erkebiskop Svebilius skrev noe om det i sin forklaring til Luthers
«Lilla Cateches»: Der sier han at det er Guds befaling å be, og dernest har han
gitt løfter om bønnhørelse. Dernest er vår egen nød en grunn til å be og så
bønnens kraft – vi taler jo med himmelens og jordens skaper. Da kan vi få
tillit til ham og vente på bønnesvar.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Svebilius
svarer på spørsmålet om hva bønn er slik: «Det er en ydmyk samtale med Gud, der
vi etter hans vilje ber i Jesu navn om åndelige og legemlige velgjerninger; og
vi takker og priser hans hellige navn.»<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">E.
Pontoppidan svarer slik på spørsmålet: «Det er å tale enfoldig med Gud i sitt
hjerte, utøse sin begjæring for ham, klage sin åndelige og legemlige nød for
ham og med inderlig sjeletrang og alvorlig lengsel søke noe hos ham.»<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Ole
Hallesby sier om bønnen at det er lukke Jesus inn. Og han sier at det er de
hjelpeløses siste utvei. Det er da vi ber – og får svar.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Slike
mennesker har det alltid vært på jord. Noen klarer seg tilsynelatende selv. Men
blant dem er det andre som kommer til kort i alt og opplever mye sjelelig nød i
sitt liv. Du er vel kanskje en av dem? Da innbyr Jesus deg til en bønnestund,
en ydmyk og enfoldig samtale med Gud der du lukke Jesus inn i din nød og ditt
liv. Da har du allerede hjelpen. For der er Han!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
3. ENDETIDEN?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Så
legger Jesus til noe i v. 8 som vi bør tenke på. Da skal ikke tanken gå til
alle de gudløse og de vi synes tar Guds ord så lett og som kanskje også lever i
motsetning til hans ord. Da skal vi tenke på oss selv og våre nærmeste en
stund.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">For her
minner han oss om sin gjenkomst til jord. En gang vil han være her og hente
sine hjem. Hva vil da skje? Er vi rede, og blir vi med?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">For da
stiller Jesus oss et spørsmål: Mon troen vil være på jorden da? Det kan vi
forstå slik: Vi det være noen som da tror på bønn? Det er det han nettopp har
talt om. Er vi kristne blitt så selvhjulpne at vi egentlig ikke behøver Gud.
Mener han at vi setter vår lit til andre mennesker og jordiske hjelpemidler. Er
bønnen da blitt et ritual som ikke springer ut av nøden og hjelpeløsheten?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Det
synes jeg er et viktig spørsmål som vi alle blir berørt av. For det er
hjelpeløsheten som driver fram bønnen. Då må vel bønnen først bli: Gjør meg
hjelpeløs. Våger vi å be om det?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
Luk. 18, 9-14<o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
<b>Farisearen og
tollaren.<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Her er tale om to menn, som begge var i Guds hus og tilbad
herren, og begge ville til himmelen. <span lang="NO-NYN">Dei var religiøse, men likevel så ulike. Dei er typar eller bilete på
sanne og falske kristne. Og dei finn me alle stader til alle tider. Jesus vil
med dette åtvara vår sjel og slik føra oss inn på rette veg.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Me kan
spørja med ein gong: Kvifor var dei ulike, sjølv om dei begge ville vera rette
kristne? Svaret ligg nok i hjartelivet. Det var ikkje rett. Slik var det og med
trollmannen Simon. Peter sa til han: Hjarta ditt er ikkje rett for Gud. Apg. 8,
21.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I. Farisearen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Han er bilete på hyklaren og den falske kristendom. <span lang="NO-NYN">Dei har namn av å vera kristne,
men går fortapt. Dei var i templet, Guds hus. Dei gjorde ofte meir enn
naudsynleg. Likevel var dei ikkje sanne truande. Kva var det som særprega denne
mannen i motsetnad til den andre? Fleire ting peikar seg ut:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">1) Han
takka Gud og ba. Og det skal me alle gjera. Det er rett kristeleg. Men
farisearen takka for det Gud hadde hjelpt han til å gjera og å bli. Han sa
ikkje at han hadde gjort alt sjølv. Han tok Gud med som ein hjelpesmann. Det
såg fromt ut. Men hovudtrykket låg på det han sjølv hadde utført. Han fortalde
Gud om sine gode gjerningar. Men han takka ikkje for tilgjeving for synder og
ba ikkje om audmjukskap i livet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Og i bøna
si ba han ikkje for tollaren eller for andre. Han stod der framme – åleine. Han
hadde nok med seg sjølv.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">2) Han
samanlikna seg med menneske og ikkje med Guds lovar og ord. Han var i templet,
men var der som ein høgmodig mann. Han sa: Av di eg ikkje er som andre
menneske. Han var betre i eigne augo enn andre. Han var meir moralsk, han fasta
og ba og ga mykje – meir enn han trong. Farisearen var ikkje ein gudlaus person
som skeia ut og synda opent.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Han
ottast Gud – og solte seg i sin eigen gudsfrykt. Det kunne han gjera, av di han
ikkje spegla seg i Guds krav og det Bibelen sa om livet. – Dette er kjernen hjå
farisearane til alle tider: ”Eg er like god som andre, gjerne litt betre.” For
dei fleste menneske finn jo nokon som er verre enn dei sjølv på nokre punkt. M<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">3) Han
bygde sitt liv på sin eigen religion. Frelse for han var det han sjølv hadde
gjort for Gud og menneske. Det er ikkje kjernen i sjølve Moselova og Det gamle
testamentet. Men somme av dei hadde vridd på tankane i Guds ord, slik at det
stemde med deira eigne idear.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Presis
det same gjer folk i dag. Når dei er lever så godt dei kan, er det greitt. Då
korkje vil eller kan Gud krevja meir. Det er nok å leva eit nokolunde fint liv
og vera litt fromme. Dei ber og les litt og ofrar. Det er kristendom god nok.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Treng du
fornying her? Kast bort det gamle, vedkjenn deg synda og all svikt som trass
alt ligg der i oss. Gå så til Frelsaren og be om nåde. Paulus skriv i 2. Kor.
4, 16: Det innvortes menneske vert oppatt nya dag for dag.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Me har
alle ein farisear i hjarta. Me har lett for å byggja på vårt eige verk. Du har
kanskje vore ein kristen lenge. Du kan det mest av kristenlæra. Det kan bli til
fall. Paulus hadde mange slike ytre ting å stola på. Men han sa etter
opplevinga ved Damaskus: Det som var ei vinning for meg, akta eg for tap. </span>Fil.
3, 7.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
4) Han mangla syndserkjenning. Han hadde kristendommen berre
i munnen. <span lang="NO-NYN">Hjarta var kaldt.
Han greidde seg sjølv og heldt hovudet over vatnet. Ein farisearar kan seia:
Alle er syndarar. Men spør ein etter einskildsynder hjå han, syner han kor
sjølvgod han eigentleg er.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">- Og
farisearen blir utestengd frå himmelriket til slutt. Difor må me jaga han ut or
hjarta. </span>Vis han ytredøra i livet ditt og be Jesus ta hans plass.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">II.
Tollaren.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Denne
mannen er bilete på dei sanne kristne, dei kloke jomfruene. Og han hadde ikkje
mykje å seia om seg sjølv.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">1) Han
hadde ingen ting. Ikkje ein einaste gong roste han seg av seg sjølv. Han hadde
berre synder. Han såg at han var skuldig for Gud og hadde fått ein lukka munn.
Rom. 3, 19. Difor tykte han at han var uverdig og såg ned av skam. Det same
gjer med når me har dårleg samvit. Han kjende godt til synda i livet sitt,
særleg i lyset frå Gud der i templet. Han hadde det slik David fortel om sitt
liv: Synda mi er alltid for meg. Salme 51, 5. Dag og natt låg di hand tungt på
meg, Salme 32, 4.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">2) Han
tenkte ikkje på andre, men hadde nok med seg sjølv og si synd. Farisearen hadde
tankane sine hjå den usle tollaren og anna folk. Tollaren stod åleine ved døra.
Nå skulle han ha eit oppgjer med Gud. Og der er me alltid åleine.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">3)
Tollaren fekk alt gratis. Gud gjorde han rettferdig i ein augneblink, v. 14. Då
vart han løyst frå sitt gamle liv og all si syndeskuld. Det gjekk med han som
med Kristen i Ein pilegrims vandring av Bunyan: Den tunge syndesekken fall av
han ved krossen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Han ba om nåde – og blei frelst. Det er kristendom. <span lang="NO-NYN">Slik talar alle truande. Ef. 2, 8.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Nå gjeld
det oss. Skal me koma heim til himmelen, går berre dette nådetoget dit. Alt
anna sporar av. Himmelen er berre for nådefolket. Amen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">-<o:p></o:p></span></div>
<h2>
Luk. 18, 9-14 B. Fariseeren.<o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
I denne beretningen eller liknelsen av Jesus får vi et bilde
av hykleren eller fariseeren, og et bilde av en sann kristen. Her skal vi
forsøke å tale om fariseeren som type eller bilde på de falske kristne – på
hykleren. Ham finner vi til alle tider i alle menigheter, tror jeg.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Ordet hykler (gr.: hypokrites) betyr en skuespiller. Det er
en som utfører en rolle og er liksom en annen person. Han gjør noe annet enn
det han i virkeligheten er. Og det er ikke bare for en kveld, men det er hans
profesjon og yrke. Han ER skuespiller. Han lever av å være en annen person enn
han selv er. Det er fariseeren og hykleren i åndelig forstand.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det er mange nyanser og typer fariseere. Hver eneste
fariseer er enestående, de er sjelden like. Men noen fellestrekk synes å gå
igjen i alle slag. Noen av dem vil vi forsøke å ta fram her. Måtte noen bli
avslørt og se sin sanne stilling for Gud. Ennå er det tid å vende om og bli et
nytt menneske. Gud, la det skje i den siste tid!<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
1. Først merker vi at teksten sier at han stod for seg selv
og bad. Han stod, og var for stolt til å bøye seg. Han stod der alene og tok
ikke kontakt med den andre som kom til templet. De hadde ikke noe samfunn med
hverandre. Kanskje følte han seg for ”fin” til å være sammen med andre. Det var
et trekk ved fariseerne, og navnet betyr trolig ”de utsondrede”, de som skiller
seg ut.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det hender også nå at kristne mennesker vil være for seg
selv. De vil ikke være sammen med andre som ikke er så høyt oppe sosialt sett.
De opphøyer seg. Noen mennesker er også slik at andre avskyr dem på grunn av
deres oppførsel. De stinker åndelig talt – av selvgodhet og skryt av seg selv
og sine gjerninger. Det er ikke behagelig å være sammen med slike. Da blir de
gjerne ensomme.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
2. Dernest ser vi at fariseeren holder en takkebønn. Her var
i sannhet ingen sukk og klage – verken for seg selv eller over andre. Vi ser
også at det var ingen takk for frelsen og nåden. Han lovpriste ikke Gud for det
barnekår Gud har gitt sine barn.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Han takket derimot for det han selv var framfor andre
mennesker. Det er også en måte å opphøye seg selv på. Det gjør nettopp
hykleren: Han sammenligner seg med andre mennesker! Og da blir han ofte bedre
enn de fleste. For han ser ikke sine egne feil. Det faller ham ikke inn å
sammenligne seg med Gud og hans hellige krav. Han gjør det heller med andre
mennesker som ikke er så fullkomne.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Nå for tiden er gjerne hykleriet blitt mer raffinert og
fint: De takker Gud for det Gud har hjulpet dem til å bli! Så forsøker de å gi
Gud litt ære for det de har gjort. Men de ønsker å få enda mer ære og
oppmerksomhet selv. De takker Gud for at han hjalp dem i det stykket der de
ikke fikk endene til å møtes. Og det blir som en prest sa da han avsluttet en
tale: Og det vi ikke klarer selv, det gjør Kristus med sitt forsoningsverk for
oss. Så sant som det er sagt, er det også egnet til misforståelse. Vi kan jo
ikke gjøre noe som helst.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Får Gud ikke være en hel og full frelser, er han ingen
frelser. Han må gjøre alle deler av frelsen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Gud vil du skal kapitulere helt og fullstendig. Og gi opp.
Du skal kaste deg inn i Frelserens armer som en fortapt synder som ikke får
noen ting til. Da først blir du frelst og fri. Det er ikke sikkert at du ser
alt dette på en dag. Det kan hende det tar litt tid – vi er så ulike på mange
måter. Men dette må være hovedtanken.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
3. Men han nøyer seg ikke med å takke Gud. Han begynner å
fortelle Gud alt det gode han har gjort. Han finner fram alle de gode ting han
har utført og sier det til Gud. Som om han ikke allerede visste alt sammen. Og
han gjør det av frykt for ikke å ha gjort nok.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det er nettopp trellens kjennemerke: Han må fortelle sin
Herre alle sine gjerninger. Slik prøver han å bli godtatt. For trellen lever av
å arbeide. Arbeidet er tvang for ham. Han må gjøre det, for å beholde sin
Herres vennskap.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Så går han og strever og sliter for å tilfredsstille Gud.
Slik er hele livet et tomt hykleri. Med alle sine gjerninger og strev går han
fortapt.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
4. I tillegg til alt dette ber hykleren høyt. Han ber slik
at mennesker skal høre det. Det gjelder både takken og fortellingen om alle
hans gjerninger. Folk må få vite det.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
For fariseeren er det om å gjøre å få andre til å tro at han
er frelst. For tenk om noen skulle dra deres kristendom i tvil! Tenk om
predikanten eller styret skulle tvile på at kristendommen deres var ekte. Det
ville bli skandale. Nå er vi forresten kommet inn i en tid der mange ikke bryr
seg om hva andre sier og mener. De går sin egen vei. Det er også en fare og
avvei.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Om Gud tviler på deres tro, bekymrer dem ikke så mye. Men
tenk om mennesker gjør det!<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Her kan vi gjerne tenke på offentlige bønnemøter. Når vi ber
alene, kan vi åpne oss og si alt som det er. Men når andre hører på, er det
lett å smykke bønnen med fine uttrykk og en egen bønnetone. Før var i alle fall
det kjent.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Noen kommer med sterke syndsbekjennelser i slike bønner,
særlig i generelle ordelag. Det koster ikke så mye i en kristen forsamling å
bekjenne synd på talerstolen. Det er mye vanskeligere å gå privat til en du har
syndet mot og be om tilgivelse. Et slikt oppgjør koster, men da er det mer
ekte.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
5. I det hele fører fariseeren et ytre fint og ustraffelig
liv etter loven. De kunne med en viss sannhet si at de var bedre enn mange
andre om vi tenker på det ytre livet. Fariseerne var ikke drankere og åpenlyse
syndere. De var og er fine og ustraffelige mennesker. De elsket Gud med ord og
var religiøse.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Fariseerne satte aldri kravet høyere enn at de greide å
utføre det. Dermed ble de aldri skyldige. Og det gjaldt hele tiden det ytre
livet som andre kunne se. Men Gud ser alltid til hjertet. Er det rett og sant?
De ville behage mennesker, men det spør aldri Gud etter.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
De trodde det var nok å leve et slikt ytre ustraffelig liv.
Og det var her de regnet feil. Jesus sier i Mat. 5, 20 at om vår rettferdighet
ikke overgår fariseernes og de skriftlærdes, kommer vi aldri inn i himlenes
rike. Det er den standarden som gjelder.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Dersom du ikke vil hykle, må du slippe Guds krav og vilje
like inn i hjertet. Det er hjertet som er syndig og fordervet, derfor må vi
frelses og gjenfødes helt igjennom. Alt skal være rett for Gud. Det må ikke
være den minste ting som ikke er aldeles fullkommen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Fariseeren blir mer og mer fornøyd med seg selv og sin
kristendom. Han synes det går framover med seier og helliggjørelse.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Den ærlige blir derimot mer og mer misfornøyd med seg selv.
Han synes synden blir større, fallet dypere og hans eget indre liv en avgrunn
full av synd. Sin kristendom og helliggjørelse skammer han seg ved, han finner
ikke noe godt hos seg selv. Og derfor må han fly med all sin uro og synd til
nådestolen. Han ser på Kristus på korset som døde nettopp for hans skyld. <span lang="NO-NYN">Og det gir ham fred midt i det
onde.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">I
motsetning til fariseeren tar han kampen opp mot selve synden i sitt indre og i
det ytre. Han er av dem som river Guds rike til seg med makt og går inn gjennom
den trange dør. </span>Luk. 13, 24.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Fariseeren slår seg til ro i sin tilstand, og han håper at
han en gang i framtida skal bli bedre. Om han ikke har fred, visshet og glede i
hjertet i dag, håper han at det skal komme en gang i framtida. Og Gud vil nok
være nådig mot ham på dommens dag for Jesu skyld. Og så aner han ikke at med
alt dette hykleriet bedrar han seg selv og går ned i fortapelsen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Han blander sammen begreper i Guds rike, og særlig ser han
ikke hva Guds nåde betyr.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det verste er vel at han selv tror at alt er vel og bra med
ham, og han får andre til å tro det samme. Han lever et godt liv, leser i
Bibelen og ber til Gud. Han gir til misjonen og blir gjerne regnet med. Mange
vil svare at han må være en kristen. Det er umulig at en slik person kan gå
fortapt.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Men Bibelen sier JA. Han går fortapt om ikke Jesu
rettferdighet er alt han stoler på. Jesus sa en gang at fariseerne var farlige.
Luk. 12, 1. Det var det de første disiplene skulle vokte seg for. Deres lære er
nemlig en surdeig, og den har evne til å trenge igjennom – den syrer hele
deigen. En ganske liten vranglære eller avvik vil kunne skade og ødelegge mye i
Guds rike. Mer enn noen gang må vi passe oss for dette.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
I Luk. 7, 22f sier Jesus at evangeliet skal forkynnes for
fattige. Da mente han ikke fattig på verdens gods. Det har aldri hjulpet noen
inn i Guds rike. Men det er slike som er fattige i seg selv, vet at de er små
og ydmyke innfor Gud. De er forferdet over Herrens ord, som Jesaja sier.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Alle andre tar anstøt av Jesu forkynnelse og lære. Men Jesus
sier at de fattige er salige, for de har ikke tatt anstøt av ham. Hvordan er
det med oss i dag? Har vi rette tanker om oss selv? Setter vi hele vår lit til
Jesus og hans gjerning og ikke regner med oss selv i noen ting. Da er du salig,
sier Ordet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- Se også:
http://prekener-ev.blogspot.com/2009/12/249-luk-18-9-14.html<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
.<span style="color: #990000; font-size: 24.0pt;"> </span><span style="color: #333333; font-size: 13.5pt;"><o:p></o:p></span></div>
<h2>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc297387969"></a><a href="http://talarnt.blogspot.no/2011/07/72-luk-18-3143.html"><span style="color: #990000; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; text-decoration: none; text-underline: none;">Luk 18, 31–43</span></a>.<span style="color: #990000;"> </span><span style="color: #990000; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Den blinde.</span><span style="font-size: 13.5pt;"><o:p></o:p></span></h2>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">I denne
teksten taler Jesus først om sin død og oppstandelse. ”Se, vi går opp til
Jerusalem,” sier han. Profetordet må oppfylles, og Jesus skal bli hånet, og de
slår ham i hjel. Han viser disiplene at han skal oppstå på den tredje dagen. De
skulle være forberedt på alt. Men Lukas sier at de forstod ikke dette. V. 34.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Da skjer
det noe – der han skulle få vise dem enda en gang at han var mer enn alle
andre. Han kunne gjøre et under. De var kommet til byen Jeriko i Jordandalen.
Og der satt det en blind mann og tigget. Det var ikke et uvanlig syn i Israel.
Det var slik de livnærte seg.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Denne
dagen skulle bli helt forandret og ny for mannen. Det ble som en illustrasjon
på Jesu makt, men også på hans vennlighet og miskunnhet over folket i nød. Slik
vil alt bli nytt for alle som møter og tar imot Jesus.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Den
blinde roper til Jesus i sin nød; Miskunn deg. Det var ganske naturlig for ham
å be om hjelp. Han hadde nok hørt om Jesus og visste hvilken makt han hadde.
Han opplevde det underlige: Noen ville stanse ham i å søke Jesus. Men den
blinde lot seg ikke stanse. Han ropte enda mer. For han var i dyp nød.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Da
stanset Jesus. Tenk så fint! En stor folkemengde ville følge ham, og så stanset
han for den ene. Og det var en som de andre ikke brydde seg om. En fattig
tigger. Men Jesus hadde tid og omtanke – og hjelp. Kanskje den blinde ventet på
et øyeblikkelig under – nå skulle han bli frisk!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Men
Jesus kommer med et spørsmål til den blinde. Det var nok overraskende, men
nødvendig: ”Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?” Mon han hadde ventet det?
Det var vel så opplagt hva mannen ville. Jesus visste det nok. Nå ville han at
den blinde skulle få si det med egne ord. Det er godt å få uttrykke sin nød for
ham.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Svaret
er ikke overraskende. Han var blind og dermed ganske hjelpeløs. Det måtte Jesus
gjøre noe med. Det sa han også og la ikke skjul på at det var en legemlig,
menneskelig nød han behøvde hjelp til. Men da så han også mye nytt som fikk
betydning for hans liv senere. Vi vet ikke om han hadde hatt synet før eller om
han alltid hadde vært blind. I alle tilfelle ble livet nytt fra denne dag.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Nå kan
vi snu på dette og si: Mon ikke mange mennesker er åndelig blinde i dag? Er det
ikke slik at mange kristne også har for lite syn på noe? Hvis Jesus kommer og
spør deg: Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Kunne vi også svare: <i>Gi
meg et nytt syn!</i> Da så vi gjerne noe mer enn vi hadde tenkt på før. Og
vi kan se dette i Guds ord. Der ligger Jesu svar. Hva er det?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">1.
Jesus.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Det
første den blinde så, var Jesus som stod framfor ham. Og vi behøver et nytt syn
på Frelseren igjen og igjen. Vi synger i en sang slik: <i>Sett meg så jeg
ser deg Jesus---.</i> Og det gjelder først og fremst synet på han som
frelser. Han er mitt eneste håp i liv og død og i evigheten. Synet på Frelseren
kan blekne i alt kav og slit vi har her i verden. Og etter mange år som
kristen, kan det også bli en vane og litt hverdagslig. I Guds ord kan vi så
lese om ham og se nye sider ved ham og ord som forteller hva han betyr for meg.
Han er min forsoner og personlige redningsmann, forbeder og hjelper i all nød.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Jesus
er også vår gode hyrde. Det skrev David om i Salme 23, og Jesus gjentok det i
Joh. 10. Hyrden tar seg av sauene, gir dem mat og verner dem mot ulven. Uten
ham var vi hjelpeløse og fortapt. Han er også vår konge og leder og herre i
livet slik han vil være det i evigheten. Når han blir stor for vårt indre øye
og hjerte, kan vi si med Paulus: Alt er blitt nytt. 2. Kor. 5, 17.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">2.
Kristendommen.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Det er
sterke krefter i sving i dag for å likestille alle religioner. Ingen har lov å
si at vår religion er enestående, den eneste redning i evigheten. Alle guder er
den samme gud, bare under forskjellige navn. Slik er tendensen i vår tid.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Da er
det viktig å få et nytt syn på det Jesus betyr for oss. Kristendommen er ikke
en av mange. Han er den eneste. Hvis ikke det er sant, er all misjon unyttig og
unødvendig. Hvorfor skal vi omvende de som allerede er ”omvendt”? Her må vi
holde fast på Bibelens ord om at frelsen i Jesus er for alle og utenfor ham, er
mennesket tapt. Apg. 4, 12 og Joh. 14, 6. Jesus viste seg særlig viktig da han
døde på korset og stod opp påskedag. Der ligger sentrum i kristendommen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">3. Guds
ord.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Det er
kamp om Bibelen – det har det vært i flere hundre år. Men kanskje har den ikke
vært så intens som nettopp nå. Før var det gjerne de lærde som stred, og
kritiske bøker ble lest av noen få. Vanlige folk kjente lite til dette. Men
slik er det ikke lenger. I mange år har bibelkritiske bøker blitt utgitt som
billigutgaver og vanlige bøker beregnet på alle. I skolen er kritikken kommet
inn i alle bøker og i flere fag. I små porsjoner blir tvil sådd i unge hjerter
gjennom mange år. En skolegutt kom hjem en dag og sa: Det er jo ikke sant det
som står i Bibelen!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Som
Guds folk må vi lese Bibelen som Guds tale til oss mennesker. Det er ord fra
Gud. Vår frelse og salighet avhenger av det. Salig er den som våger å bygge
sitt liv på Ordet. Men ve det menneske som vraker Bibelens budskap. Det ser vi
også på Bibelens siste blad, Åp. 22. 18-19.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">4.
Himmelen.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">En av
Djevelen måter å forføre mennesker på, er å si at alt er slutt med døden. Det
er ingen ting etter graven. Da er det ikke nødvendig å omvende seg og bli
frelst. Vi lever bare denne ene gang, la oss få mest mulig ut av det.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Hvem
har fortalt folk det? Har noen vært bak graven og sett det?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Jo,
Jesus har vært der. Han har fortalt oss om evigheten og himmelen og veien dit.
Nå ber han oss om å følge ham. Johannes fikk se litt av himmelen og dermed av
evigheten. Han sier. Han viste meg … Og jeg så…. Der var ingen ting urent. All
synd og skam og sykdom og død var borte. Jesus og Faderen var sentrum, og alle
de frelste sang til Guds ære. Er ikke det noe å ha i vente? Vil du ikke være
med?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Herre,
gi oss synet igjen! På alle ting i Guds rike.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Amen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
<span lang="NO-NYN">Luk. 19, 1-10. Sakkeus.<o:p></o:p></span></h2>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Dette er
en kjent fortelling som også mange barn kjenner. </span>Sakkeus var en liten
mann. Om ham står det at han var overtoller i Jeriko. Det var en god stilling,
men den medførte at folk regnet ham som en forræder. I tillegg var han rik,
skriver Lukas. Antagelig hadde han fått noe av rikdommen på uærlig vis ved å ta
for mye betalt og stikke det i sin egen lomme. Vers 8 viser det: ”Har jeg
presset penger av noen…,” sier han.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men dette var ikke nok for Sakkeus. Han var ikke tilfreds i
sin sjel med penger og en høy stilling. Det var noe i ham som lengtet etter
mer. Hva var egentlig meningen med livet? Skulle han bare tenke på penger og et
godt liv? Der er nok folk i dag også som funderer over det i stille stunder
alene. Verden kan aldri tilfredsstille et menneskehjerte.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da fikk han høre at Jesus drog gjennom byen. Han fikk lyst
til å se denne mannen som de gikk slike rykter om. Kanskje han kunne gi ham noe
som han ikke hadde fra før?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
La det være en bønn også for oss: At Jesus må gjeste landet
vårt, bygd og by og mange menneskehjerter. Da vi folk en ny anledning. Dette
var siste gang Sakkeus kunne møte Jesus. For nå skulle han gå til Jerusalem for
å dø. Palmesøndag er Jesu siste reis.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og Sakkeus ble frelst. Det har vi Jesu ord for. Det er godt
for alle som opplever det. For det er det viktigste spørsmålet i livet. – Da
kan vi spørre: Hvorfor ble Sakkeus frelst? Det kan være til hjelp for oss å se
hvordan bibelske menn og kvinner ble frelst. For de ble rett frelst. Sakkeus
var ingen hykler. Jesus sa at han frelst, v. 9. Hvorfor skjedde det?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
1. Han søkte Jesus.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I v. 3 står det at han søkte å få se Jesus. Det var ikke så
lett for ham. Han var liten og folket stengte for ham. Det er et viktig steg i
frelsen. Den kommer ikke automatisk, da ville jo alle blitt frelst. Det er ikke
vi som frelser oss selv, men vi må få møte ham der han er.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Bibelen sier at vi er hedninger av natur. Vi er på feil vei,
og vi behøver en frelser. Spørsmålet er ofte om vi lar noen stenge oss ute.
Kanskje du frykter mennesker mer enn døden? Eller synes du at mange kristne er
dårlige? Eller har du andre unnskyldninger for ikke å søke Gud.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Sakkeus var oppfinnsom. Han var liten, men trangen etter å
møte Jesus og se ham var så stor at han valgte en utradisjonell vei.
Embetsmannen i Jeriko sprang bortover veien, lot alt det andre fare og gjorde
hva han kunne. Lengselen var sterkere enn alt annet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og det var rett. Profeten sier: Søk Herren mens han er å
finne, Jes. 55, 6. Og salmisten hilser fra Gud og sier: Kall på meg den stund
jeg er nær. Salme. 50, 15. des..<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Har du søkt Jesus? Det er det første steg. Men da kan vi spørre.
Hvorfor søkte han Jesus, han som var en synder, v. 8. Hva er den egentlige
grunnen til at vi søker Gud?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
2. Jesus søkte ham.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I v. 10 sier Jesus rett ut: Menneskesønnen er kommet for å
søke og frelse det som var fortapt. Det er den viktigste grunnen. Derfor feirer
vi jul. Uten det er alt annet håpløst og nytteløst. Ingen søker Gud av seg
selv. Rom. 3, 11. Jesu vei gikk forbi morbærtreet, v. 4. Og Jesus stanset ved
treet og kalte på mannen, v. 5. Skynd deg og kom ned.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det var budet Sakkeus fikk. Og Jesus kjente hans navn. Slik
er han med oss alle. Vi er gjennomskuet av Jesus, og han stanser ved hver
enkelt av oss og ber oss stige ned. Nå leter han etter deg.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
3. Sakkeus var jøde.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Han ble frelst, ”siden også han er en Abrahams sønn,” v. 9.
Og det var til jødene at Jesus kom i første rekke. Og det var de som hadde
løftene om Messias og frelse. Abraham er deres stamfar på en særlig måte.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I nådens tid har denne horisonten utvidet seg. Jesus kom jo
for alle. Og på korset vant han over alle fiender, og dermed fikk vi alle
”rett” til å bli Guds barn. For det skjer ved troen. Abraham trodde Gud, og vi
som tror på Jesus, får samme rett som Abraham og blir hans åndelige barn. Gal.
3, 6-7; Joh. 1, 12; Ef. 2, 12-13. 19.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Golgata er garanti for frelse for alle. Og det finnes ikke
noen annen vei til himmelen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
4. Sakkeus ble en sann kristen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Han var ingen søndagskristen. Her ble det alvor med en gang.
Hos ham finner vi en sann nådens virkning i livet. Han var rik, men nå skulle
han gi bort mye. Halvdelen av hele formuen skulle gå til de fattige. Og hadde
han tatt penger fra noen på urett måte, skulle han betale firedobbelt igjen, v.
8.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det betyr i våre dager at du leverer tilbake den boka du
lånte for lenge siden. Det du nasket til deg skal du levere tilbake. Og har du
løyet og snakket usant om noen, skal du ete det i deg igjen og be om
unnskyldning. Vi kan rett og slett ikke være kristne uten å gjøre opp våre
gamle synder så langt vi rekker og kan det.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Noen vil være gode kristne med slike lik i lasten. Da har du
ingen løfter, før du gjør opp. Gå hjem i dag og gjør det du kan. Jeg har flere
ganger måtte skrive et brev nettopp om slike ting. Når vi da får svar tilbake
at alt er tilgitt, da smaker det godt. Da kommer takkesangen og frelsesfryden
igjen. Og vi kan være sikker på at Sakkeus var en glad og lykkelig mann etter
dette. Det kan også du bli.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
Luk. 19,5. Kallet.<o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
(Disposisjon.) <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Her leser vi om Sakkeus og da Jesus kalte ham. Det er
palmesøndag utenfor Jeriko. Jeg tror dette er et typisk kall til alle slags
mennesker. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
1. Det var et personlig kall. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
a) Jesus forlot de andre, og gikk til den ene! <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
b) Jesus kalte ham ved navn: Sakkeus, kom ned. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
c) Jes. 43,1. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
2. Det var et ydmykende kall. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
a) Vi er stolte av natur. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
b) Jesus sa: Kom ned. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
c) Bibelen sier: Gud gir nåde til de ydmyke. 1.Pet.5,5. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
3. Det var et kall til å skynde seg. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
a) Jesus sa: Skynd deg. Og han gjorde det. v. 6. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
b) I dag lyder det: Kom - straks! Før djevelen kommer. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
c) Jes. 55,6. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
4. Det var et kall til frelse. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
a) V. 5: I dag skal jeg være i ditt hus. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
b) V. 9: I dag er frelse blitt dette hus til del. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
c) I dag kan du bli frelst. Halleljua. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
A. Er du frelst? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
B. Nå er Jesus her. Vil du komme "ned" til ham? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
Luk. 19,41-43. <span class="Overskrift2Tegn">Besøkelsens tid. <o:p></o:p></span></h2>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Dette skjer på palmesøndag, og Jesus kom inn i Jerusalem.
Han skulle dø for folket. Her er hovedgrunnen til at Jesus kom til jord.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da roper han ut:<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
1. Du får besøk.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det er av nåde, vi kan ikke ta det bare få det. Kallet
kommer ikke pga meg selv, men fordi det er sant - Gud gir oss et besøk. Når
Jesus kommer, er det vekkelse. Det betyr at du kan bli frelst. Rom. 10,13.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Når Jesus kommer på besøk, er det spesielt. Da er himmelen
interessert i deg. Og dette er ikke et domsbesøk, det er en frelsesanledning.
Det er Gud som vil minne deg ennå en gang om evigheten og frelsen og den eneste
og store mulighet som Jesus er for en synder. Da kan han bli frelst og fri og
komme inn i et nytt liv.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
2. Der er spesielle besøkelsestider.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det er spesielle tider når Jesus kaller. På denne din dag,
sier han om Jerusalem v. 42. Joh. 14,6. Det ble deres siste kall. Vi har mange
eksempler på at Jesus kom på slike besøk. Noen ganger var de kortvarige, andre
ganger gikk det over lang tid.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
a) Det er slik for et land: I Israel var det slik flere
ganger da Herren sendte profeter som sine sendebud. Norge i 1905 var i den
situasjonen. Mange kristne ba til Gud om at han måtte gripe inn i den politiske
stillingen landet var i. Det var nær på krig ved svenskegrensa. Og Gud sendte
vekkelse, både ved Albert Lunde i Calmeyergatens misjonshus og ellers ut over
landet med andre predikanter. Gud hadde sine redskap som var villige å gå. I
Etiopia fra 1950-60-tallet skjedde stor ting for Guds rike. Misjonærene fikk
stå i rike innhøstningstider. Det er også kjent fra andre alnd.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
b) For et distrikt, bygd eller by. På Karmøy f. eks. i 1972
og 1988-89 og senere var det storvekkelser der mange ble frelste. Guds Ånd var
sterk over stedet. Noen bygder og landsdeler ser ut til å være helt uberørt av
Guds Ånd, mens andre får mange besøk. Noe av grunnen er nok at Guds folk noen
steder ber og arbeider og trår at Guds vil gripe inn. Vekkelse er svar på
hjertebønn.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
c) For deg personlig. Jeg var 14-15 år, og jeg visste at
nettopp den kvelden var Gud på besøk hos meg. Det var en tung og mørk høstkveld
Jesus stanset meg på veien hjem. Jeg skulle hente posten hjem til far. Han fikk
mye post på den tiden. Da skar det med ett et lyn over himmelen da jeg stod ved
ei lita bru.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Gutten visste at om det lynet traff ham, gikk han ikke til
himmelen. Det var tindrende klart der i mørke. Derfor måtte jeg skynde meg
hjem, og den kvelden fikk jeg en liten bønnestund på salen og ba den hellige
Gud om jeg også kunne få bli hans barn. Da trår jeg at han svarte ja og tok meg
inn i sitt rike. Det var ikke et spørsmål om kunnskap eller gode gjerninger.
Bare dette ene var viktig: Ville Gud ta imot en slik gutt som jeg?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Senere har jeg lært mer av Guds ord og sett at det er
nettopp slike fattige sjeler han vil ha i sitt rike.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
3. Vi må kjenne denne dagen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det er en dag fra Gud. Og vi må bruke den - til å omvende
oss. Her så Jesus resultatet på forhånd: De ville ikke ta imot - og derfor gråt
han. Besøkelsens dag var skjult.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
4. Denne din dag.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Hadde de sett og forstått kallet den dag, hadde de mulighet
til å bli frelst. v. 42. de forstod det ikke. Forstår du? Vil du omvende deg i
dag? Nå? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Kom før du dør! <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
Luk. 19,40-44. Det siste kall. <o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det er Palmesøndag – og Jesus er på veg mot Jerusalem. Det
er siste gong han dreg denne vegen, og han veit han skal døy. Hans store mål og
oppgåve var å frelsa folket. <span lang="NO-NYN">Heile
livet var det målet. Han gjorde alt han kunne for å berga dei.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Korleis
tok dei imot han? Reagerte dei på kjærleiken hans? Jesus visste alt på
førehand. Det måtte gå slik. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">- Tre
ting står det om Jesus her. I dette siste møtet. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">1. Jesus
gråt.,41.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Berre tre
gonger står det om han i Bibelen: <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">- v/
Lasarus si grav Joh. 11,35. Det erBibelens minste vers, og likevel så talande. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">- i
Getsemane. Heb.5,7: med sterkt skrik og tårer.. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">- v/
Jerusalem, i desse versa. </span>På gresk er her brukt ordet klaiå, som tyder
hulkegråt. Ser du han står utafor byen og gret og hulkar. Det viser Jesu nød og
kjærleik. Han leid med sitt folk. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">For dei
forkasta han - Messias.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Dette var
ein sorgens dag, ein tragedie. Palmesøndag var ikkje berre palmer og
hyllingsrop. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Gud lova
Messias - prof. sa det - folket sa nei. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">- Nå gret
Jesus over oss, over dei sløve kristne, og over alle verdslege, over heidningar
og kanskje over deg?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">- Då
Jesus kom nær byen - og såg han. Då hende noko. Han ser alt, avslører dei og
viser korleis hjarta er. Slik er det med oss óg. Jo meir me har Jesu sinn, jo
meir gret me over synda og dei vantruande.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Paulus
gjorde det, Rom 9,1;10,1. Eg har ei stor sorg, seier han der. Og det er at hans
eige folk ikkje vil tru på Jesus. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Me treng
eit gråtande kristenfolk, slik profeten gret over sitt folk. Jerem.9,1. Då må
me kanskje gråta mest over oss sjølve først. Der er det ofte kaldt. Men me må
heller ikkje gløyma dei fortapte, dei som er utafor. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">2. Jesus
gir ny anledning.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">I v. 42
seier han: På denne din dag. Det er dagen når kallet møter folket. Israel hadde
fått det mange gonger, både ved profetane og ved Jesus Messias. Tross i dette,
nekta mange av dei han og forakta kallet og valde sin eigen veg. Jesus kjem her
med eit siste kall til Jerusalem. Det viser Jesu kjærleik og tolmod. Det var
ikkje for seint – dei fekk ein siste anledning.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Nå er det
slik i folket vårt óg. Noreg kan endå omvenda seg. Me har hatt mange gode høve
til å gå Guds veg. Kanksje får me nå eit siste kall. Det gjeld Noreg som folk,
og det gjeld den einskilde av oss.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Nå kjem
kallet til deg. Veit du det?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Kva tener
til din fred? Det gjeld spørsmålet: korleis får eg fred med Gud? Og det tyder å
få det rett med Gud. Korlesi skal eit menneske få det?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Her er
berre eit svar og ein veg: Kom til Jesus! Gjer opp di sak med han. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Du har
hatt mange anledningar. Brukte du dei rett? I Op. 2,21 les me: Eg ga henne tid
til å omvenda seg. Det er sagt om Jesabel. Men ho vende seg til avgudane og
vraka Guds kall.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Me kan
med rette syngja: ”Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud.” Eller som
det står i ein annan song: ” <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Akk,
skulle du deg dertil lade tigge,<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
det gjelder jo ditt eget sjeletarv.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det er så hårdt i helvede å ligge,<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
det er så godt å tage himlens arv. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det er fortalt om ein skulegut som kom til skulen første dag
i gamle dagar. <span lang="NO-NYN">Han fekk eit
blekkhus og penn. Nå skulle han freista å skriva. Men det lukkast ikkje. Han
sølte og fekk ein stor flekk med blekk i boka si. Læraren såg det, og tårene på
kinnet hans då det mislukkast. Han ser på guten og kviskrar til han: Du skal få
ein ny bok og byrja på nytt!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Slik er
det med oss også. Jesus kjem og seier så stilt til oss: Du skal få koma endå
ein gong, og få ei ny bok. Det er nådekallet. Vil du ta imot det? Det har ofte
vore godt for meg. Eg har hatt bruk for ei ny bok mange gonger.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">3. Kva
skjer til slutt?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Til
Jerusalem tala Jesus dom! v.43f. Det kjem dagar, seier han, då dei skal kasta
ein voll om deg, kringsetja deg og trengja deg frå alle kantar. Ja, det går så
ille at det ikkje meir skal vera att stein på stein i deg.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Slik
gjekk det bokstaveleg med byen i år 70 e. Kr. Romarane kringsette byen og
øydela templet. Byen heilt rasert, pløydde over tempeltomta. Seinare i år 135
e. Kr. ved Barkokba jamna dei alt med jorda, og ga byen eit nytt namn, Aelia
Capitolina. På arabisk heiter byen nå Al-Quds. Alle kunne sjå at Jesu ord gjekk
i oppfylling. Det går alltid slik når Gud har tala. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Her
skjedde dette av di folket aldri blir ferdige med Gud om dei seier nei. Men det
skjøna ikkje folket då. Tenk om dei hadde gjort det! Gud er ikkje ein
salsagent, som du avviser høfleg og alt like godt. Han er Herre, og det tyder
at han eig deg. Han vil krevja oss alle til rekneskap. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Dommen
kom av di dei ikkje forstod at det var nødvendig å søkja Jesus. </span>Jesus
gret ikkje over byen av av hevn, men av kjærlighet. <span lang="NO-NYN">Jesus ville frelsa byen og folket denne siste
dagen. Men dei ville ikkje. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">Songaren
syng slik:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
Når høsten er endt og vår sommer forbi,<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
når preken og bønn er ei mer;<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
når håpet for evig er ute fordi<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
vår frelser ei innbyder mer.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Ja, nå høsten er endt og vår sommer forbi,<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
å, er du da med til Jerusalems fred,<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
der livssolen aldri går ned?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jes. 55,6 seier så alvorleg: Søk Herren medan han er å
finna, kalla på han den stund han er nær!<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Når dommen kjem, er nådetida slutt. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Forstår du det? Forstår Norge det nå? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
Luk 20, 13.<o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
<b>Min sønn!<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Dette er fra lignelsen om vingården. Folket slo tjenerne som
talte til dem. Da sa eieren: Jeg<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
vil sende min sønn til dem. Det er egentlig en stor sannhet,
og hele Bibelen forkynner det. Gud<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
sendte sin sønn til verden, og det gjør han egentlig flere
ganger. Jfr. Joh 20, 21. La oss stanse ved noen slike ”besøk”:<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
1. Jesus kom til jord.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det var julenatt det skjedde. Jul er ikke en sentimental
høytid med snø og gaver og engler og matfest. Den var og er et himmelbesøk.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
a) Guds Sønn ble sendt til jord. Hadde folk respekt for ham
da? I juleevangeliet ser vi at det var ikke rom for ham i herberget, og senere
korsfestet de ham. Og i denne teksten står det at de slo ham i hjel, v. 15. De
ble til og med enige om å gjøre det. De samrådde seg med hverandre, v. 14.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
b) Det skjedde på Golgata. Han ble overgitt til hedninger
til pine og død. Og fordi det var vår synd han bar til korset, var vi alle med
ved dette drapet. Det var vår skyld at han kom til korset. Men Jesus elsket sin
skapning så høyt at han gikk frivillig for å berge oss fra undergangen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- I Hebr. 2, 9 leser vi at han smakte døden for alle. Han
led altså den dypeste smerte og kval i døden. Dypest sett var det fortapelsen
og den evige pine. Og det gjorde han en gang for alle, Hebr. 10, 12. 14.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
- Derfor ble Jesus sendt.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
2. Jesus kommer til deg.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Gud sender Jesus til deg som er ufrelst. Det er Den hellige
Ånds kall. Det er da du får syndenød. Du ser du er uten håp, og bare
fortapelsen venter på deg. Da er det fryktelig å se at du ikke kan gjøre noe
som helst selv. For dette er guddommelige saker, og der kommer mennesket til
kort.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
a) Det skjedde med den bortkomne sønnen i Luk. 15. Han kom
til seg selv, står det. Det var Jesu kall. Ånden prøver å vise deg din sanne
stilling, og at det er bare en vei til Gud: Det er å komme til Jesus.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
b) Slik var det også med Paulus, Apg. 26, 14. Han ble
stanset av Jesus utenfor Damaskus. Da sier Frelseren: Det skal bli hardt for
deg å stampe mot brodden. Det var et tydelig kall til å bli frelst og å komme
til Jesus. Og det gjorde han. Paulus ble herlig frelst. 1Tim. 2, 13. 15.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Nå er spørsmålet om du har møtt ham? Og har det møtet
resultert i frelse og ikke bare følelse eller gode forsett. Det hjelper så
lite. Nå vil Gud sende sin sønn til deg. Hva gjør du da?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
3. Snart lyder det på nytt!<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Gud vil enda en gang sende Jesus til jord. Da kommer han for
å frelse sitt folk og hente oss hjem til sin himmel. Det står omtrent 330
ganger i NT. Det er en aktuell sannhet i dag, tiden nærmer seg med store steg.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Ingen må være i tvil om at tiden heretter er kort. Dagen
nærmer seg og Jesus er her – i sin evige himmelske herlighet. Joh 14, 3.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
To ting er viktige nå og på den dagen:<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
a) Vi må være rede. Det var bare de jomfruene som var rede
som ble med brudgommen inn til bryllupet Mat. 25, 10. De andre kom for sent, de
ble stående utenfor i mørke. I den stund kan ingen lenger omvende seg. De blir
kastet ut i mørket utenfor Guds rike.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
b) Vi skulle få noen med oss. Noen av våre kjære er på
syndens vei og er ikke rede i dag. Og vi kjenner noen som ikke er det, i vår
bygd og by og gate. Ja, mange i landet vårt er utenfor – og ute i andre land.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Misjonens herre venter på unge som vil gå…!<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jesus var utsendt av Gud for å hente de kloke jomfruene. Er
du en av dem? Det er ennå tid å komme. Bruk de siste sekunder!<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Amen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
Luk. 21, 25-36. Tegn på Jesu komme.<o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jesus skal komme igjen til denne jord. Det vet vi fra Bibelen.
Og den er vår læremester i åndelige spørsmål. Tegnene skal varsle om hans
komme. De troende skal bli klar over at slutten nærmer seg for denne jord og
denne tidsalder. De som ikke tror på Jesus og Bibelen, vil nok ikke være så
overbevist om dette. Men de troende tror.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jesus regner opp flere ting som skal skje før han kommer
igjen. Noe av dette har nok vært sant tidligere også. Men på den siste tid skal
tegnene bli sterkere, og alle skal skje samtidig. Det skal være mange tegn som
samlet skal lyde som et kor på jorden. – Det er en slags dobbelt bunn i dette
kapitlet. For Jesus taler også om Jerusalems ødeleggelse – det skjedde i år 70,
v. 5f. Men ordene i fortsettelsen må tale om noe som skal hende senere. Både
historien og selve teksten viser at det mye mer omfattende enn Jerusalem, f.
eks. v. 27.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
1. Naturtegn, v. 25.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
”Det skal vise seg tegn…”, står det her. Selve naturen og
jorden skal tale om Jesu gjenkomst. Det gjelder jordskjelv og hungersnød,
forandring i sol og måne. Det har alltid vært ”unormale” tilstander noen steder
i naturen, men mot endetiden vil de øke i antall og intensitet. Kanskje vi ser
noe av det allerede i de mange jordskjelv og f. eks. sunamiene som har gjestet
jorden. Hav og brenninger bruser, står det. Det må trolig bety ekstremt uvanlig
uvær som nå påvirker folk, v. 26f.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
2. I folkelivet, v. 25-26.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Her taler Jesus om vanskeligheten for mennesker, både
enkeltpersoner og samlet. De faller i avmakt av redsel og gru og blir grepet av
angst og fortvilelse når de ser det som skjer i naturen, v. 25. Det ser ut som
at stabiliteten blir borte, og uventa ting skjer. De ser at himmelens krefter
rokkes. ”En levende bibel” omskriver det slik: ”Mange kommer til å tape motet,
for de har ikke lenger kontroll over det som skjer. Det virker som en veldig
katastrofe kommer til å ramme jorden.” I dette ligger trolig også krig som
Jesus har talt om i Mat. 24, 6-7.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
3. Israel, v. 29-30.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jesus taler om fikentreet – og alle trær. Spiringen om våren
bruker han i første rekke som et bilde på tegnene forut for hans komme. Guds
rike er nær når natur-og folketegnene skjer.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Med tanke på Israels folk og nasjon skjedde det noe helt
enestående i 1948 da Israel ble proklamert som egen stat 14. mai. Da ”sprang”
det ut som et land, slik det gjorde f. eks. i USA, og senere i India og
afrikanske land. Men fikentreet har fra gammelt av stått som et symbol på
Israels folk.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Når Israel springer ut, kommer Guds rike. V. 31. Da kommer
forløsningen, v. 28.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
4. Frafall, v. 34.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Her begynner noen sterke formaninger til Guds folk i
forbindelse med de siste tider. Bak dette ligger tanken på frafall, som Jesus
har talt sterkt om i Mat. 24, 4-5. 10-11. Jesus gjør hva han kan for å
forberede dem på muligheten for frafall. Derfor formaner han dem til å være
våkne og ta seg i vare. Han vil vi skal forstå når faren kommer slik at vi kan
unngå fallet. Han ber oss om å være rede.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Han bruker noen viktige ord om hvordan vi skal leve.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vårt hjerte må ikke tynges av rus og svir. Konkret betyr det
alle former for rusmidler. De sløver som kjent tanke og sinn og gjør at folk
ikke skjønner helt hva som foregår. I overført betydning blir det derfor alt
som gjør oss uoppmerksomme og våkne. Og djevelen er flink til å gi oss vin som
smaker godt, men ødelegger tanken.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
En slik ”vin” er ”timelige bekymringer” og denne verden som
gjør folk 100 % opptatt. Det blir ikke tid til Guds rike. Det gjelder også Guds
barn. I en annen sammenheng sa Jesus at det jordiske kveler Guds ord i vårt
sinn slik at det ikke får spire fram til evig liv. Mat. 13, 22. det er som en
snare som ligger skjult og plutselig fanger oss. Da vil nok Jesus komme uventa
på mange mennesker.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Derfor må vi våke. Alltid. En del av dette er også bønnen.
Den kan holde oss våkne. Her sier han at vi må be om å bli aktet verdige til å
være med ham og bli stående som et Guds barn når han kommer igjen. Verdige er
vi bare ved troen på Ham og hans forsoning på korset. Derfor må vi stadig holde
oss der og leve med ham.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Amen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
Luk 22, 14-20. Nattverden.<span style="font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></h2>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Det
hende fleire ting Skjærtorsdag. Etter Palmesøndag då Jesus reid inn i
Jerusalem, heldt han fleire talar. Det var særleg læresveinane han ville tala
til då. Han tala om si atterkome og det som skulle skje då, Mat. 24-25 t.d.
Torsdagen kom, og Judas skulle gjera si gjerning. </span><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Han gjorde avtale med jødiske leiarar og sveik sin
Meister på ein grov måte. Og det var nett den dagen dei skulle slakta
påskelammet. Alle jødar visste truleg at det var eit førebilete på Messias som
skulle koma. Men dei skjøna ikkje at Jesus var Messias.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Timen var no komen. Jesu gjerning nærma
seg slutten, v. 14. Han skulle no ei siste samling med sine læresveinar på den
øvre salen. Og Jesus hadde lengta inderleg etter å møta dei her. Det viser litt
av mennesket i Jesus. Han skulle lida mykje nå - det hadde óg ei menneskeleg
side. Difor trong han styrke og kraft til å gå vegen til endes. Han hadde Guds
kraft, men ordet viser oss at han gjerne ville møta sine nære vener i denne
siste stunda.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Eit måltid mat</span></b><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Dei sat til bords og skulle nå eta det
jødiske påskemåltidet, v. 15. At dette samstundes skulle bli byrjinga på den
kristne påske, tenke vel ingen av læresveinane på. Alt var så nytt for dei
og. Skal tru om dei forstod heilt kva han meinte då han sa: Eg skal
lida, v. 15c.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Påskemåltidet var ikkje eit vanleg
måltid mat for jødane. Det hadde sterk symbolverdi. Måltidet var minne om det
siste måltidet Israels folk åt i Egypt før dei drog ut på den lange ferda
gjennom øydemarka til Kana’an. Det skulle og vera eit styrkemåltid før dei tok
ut på reisa.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">No sat Jesus saman med dei, slik han
hadde vore mange gonger før. </span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">To eller tro påskemåltid har han hatt med
den før. </span><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Men det ligg noko anna og meir i det
denne gongen. Det må dei ha skjøna litt av. Det byrja med ei erklæring av Jesus
i v. 16: ”Eg kjem aldri til å eta det meir før det har vorte fullenda i Guds
rike.” Eg trur dei stokk litt då. Slikt hadde han aldri sagt før.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Guds rike hadde dei høyrt om tidlegare
i talane til Jesus. Så det var ikkje nytt. Men noko måtte fullendast først. Alt
var ennå ikkje klart og ferdig. Og før det var gjort skulle han ikkje vera i
lag med dei slik meir. Han tenkte vel på påskemåltidet her på jord.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Og fullendinga låg på fleire plan.
Først måtte livet og gjerninga hans der gjerast. No var han ved slutten av det.
Så måtte han lida og døy. Det var soninga av all synd ssom då måtte fullendast.
Ingen kunne verta frelst før det var hendt. Etter døden måtte oppstoda koma.
Først då viste han seg som den levande og mektige Guds Son som kunne frelsa
verda. Men fullendinga har også noko meir i seg. Ved enden av tida skulle Guds
born samlast inn i Guds himmel frå alle graver og alle land. Jesus skulle koma
att og domen skulle falla over heile verda. Før det var hendt, var ikkje Guds
rike kome i si makt og velde. No skulle han syna dei litt av innhaldet i Guds rike
her på jord der dei framleis skulle leva og arbeida ei tid.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Ei ny pakt</span></b><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Nattverden vart ikkje innstifta som eit
symbol eller ein religiøs skikk. I den kristne kyrkja har det nok nokre gonger
vorte det. Tanken har vore, utan at han vorte sagt tydeleg: Går du til altars,
er du ein kristne. For der får du tilgjeving for alle synder. Det kan vera
sant, men det kan også vera heilt feil og skapa hyklarar dersom det berre blir
ein skikk. For ikr. 100 år sidan måtte folk gå til altar, og det vart registret
i bøkene. Når nokon t. d. ville imigrera til eit anna land, som Amerika, fekk
dei attest av presten der det stod at dei hadde vore til altar det året. </span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Det var
ingen god praksis.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Paulus talar i 1. Kor. Kap. 11 om
nattverden. Etter at han har sagt korleis det skjedde, skriv han: ”Den som et
brødet eller drikk Herrens kalk på uverdig vis, vert skuldig i Herrens lekam og
blod (…) Den som et og drikk, han et og drikk seg sjølv til doms.” v. 27 og 29.
”Uverdig” kan tyda fleire ting i vår samanhang. Men her i Korint var det truleg
skikken at kvar tok med seg mat når dei kom saman til måltid og deretter
nattverd. Dei rike hadde mykje, og dei fattige lite. Det kunne utarta til store
festmåltid der maten vart det vesentlege. Og då kom meininga med nattverden i
bakgrunnen. - I utvida meining er uverdig også at ein kjem til nattverd utan å
gjera opp si synd med Gud og menneske, eller at ein lever eit uskikkeleg liv
der ein bryt Guds bod og ord. Då skal ein først gjera opp og be om forlating.
Då er nattverden eit godt åndeleg måltid.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Brød og vin</span></b><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">I v. 17-20 ser me at Jesus tok kalken
med vinen og brødet og takka og sa til dei: ”Tak dette og del det mellom dykk!
(…) Dette er min lekam, som vert gjeven for dykk. Gjer dette til minne om meg
(…) Denne kalken er den nye pakt i mitt blod, som vert utrent for dykk.”<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Desse nattverdorda inneheld ein heil
teologi. Først seier han at her er noko som<i>me skal dela</i> med andre.
Det minner oss om at Jesu gjerning og frelse gjeld alle menneske i heile verda.
Me som har fått alt dette av nåde, skal dela det med alle me når i vårt eige
land og alle andre stader. Gå ut i all verda, sa Jesus i misjonsbodet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Jesu <i>lekam</i> er konkret
at han vart spikra på krossen og døydde. Det er ei historisk kjennsgjerning.
Men så seier Jesus: han vart gjeven for dei - læresveinane og i siste omgang
for alle menneske. Det er tanken om offerdyret han brukar her. Jesus vart
offerlammet som skulle døy i staden for alle menneske og slik bli ein universal
frelsar. Johannes skriv om dette slik: ”Han er ei soning for syndene våre, og
det ikkje berre for våre, men òg for alle i heile verda.” 1. Joh. 2, 2. Så får
me tru at det også gjeld oss som lever i dag i eit heilt anna land. Han sona
mine synder.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Dinest talar han om <i>blodet</i>.
Vinen i nattverden er Jesu blod som skulle flyta for oss. </span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Det er
også tanken på Jesu død som kjem inn her. Blodet er uttrykk for død. </span><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Ved ofringa i templet vart m.
a. blodet stroke på altaret. Det viste at ein var død, og døden var
synda si løn og konsekvens. No var ei soning skjedd for synda. Og Jesu død var
for alle menneske. Og denne frelse kan reinsa oss frå alle synder og setja oss
fri. Difor syng me kristne slik: ”Det er kraft i Jesu blod - å rense hvit som
sne.”<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Dette er ei <i>ny pakt</i> mellom
Gud og menneske. Men det er ikkje ein tosidig avtale der me skal gjera noko og
Gud tek resten. Den nye pakt til skilnad frå den gamle, er nett at ho er
einsidig. Gud gjer alt. Difor er frelsa av nåde. Me kan berre ta imot og tru på
Jesus og hans død for oss. Her kan me få kvila og tru at Gud tek imot oss når
reisa er slutt og me er framme.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Er det slik med deg òg? </span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Har du
teke imot?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">*<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
Luk 22, 24-34.<o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
<b>Skjærtorsdag.<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jesus var sammen med disiplene, og han visste at de hadde
kort tid igjen. Mye alvorlig skulle skje, og han skulle dø. Nå vil Jesus ennå
en gang lære dem noe. Dette er før Getsemane og Golgata, men etter nattverden.
Skal vi følge ham noen få steg på lidelsens vei denne dagen?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
1. Trette, v. 24.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Midt i alvoret og lidelsen ble det trette mellom disiplene.
De forstod visst lite av det de var midt oppe i, og var opptatt med seg selv.
Tenk de kunne trette med hverandre om hvem som var størst! Men det viser den
gamle menneskelige natur som var i dem, det vi kaller kjødet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og den har vi alle. Hvor ofte er vi ikke opptatt med oss
selv, kanskje å klatre oppover menneskelig talt også. Jesus viste en annen vei,
men den er vanskelig å gå for et menneske – også for en kristen. I Guds rike er
tjeneren den største, slaven som gir seg hen for andre. Det sier Jesus så klart
i v. 26-27.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og dette var ikke første gang de hadde tenkt slik. I kap. 9,
46ff ser vi det samme uten at det kom offentlig fram. ”Det kom opp en tanke
blant dem”, står det. Men tanker er ytterst farlige. Det blir ofte til ord og
senere til handling. Salmedikteren sier også noe om det:<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
En tanke som i hjertet kom,<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
og som man litt lot råde,<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
har så titt gjort sjelen tom<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
på Guds dyre nåde.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Brorson.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Gud regner som oftest på en annen måte enn vi mennesker. Men
det koster for mye for kjødet å følge Guds tanker og vilje. Jesus må få tale
med oss om dette – ofte.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
2. Tillit, v. 29.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Selv om disiplene var slik, kjødelige og smålige, viste
Jesus dem stor tillit. Han så til hjertet. Det ville gjerne følge Guds vei, men
kjødet var skrøpelig. ”Jeg overgir riket til dere,” sa han. Det kan bare en
guddommelig visdom gjøre. For nå fikk disse disiplene ansvar for Guds rike og
hans sak.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Tenk: de svake og feilende kristne skal føre Guds rike fram!
De var få, i noen grad upålitelige og ulærde lekfolk. Men de fikk ansvar for
misjonen i hele verden, det viser Misjonsbefalingen senere. Og misjonshistorien
viser at det ofte var slik. Det var ikke de lærde og de store i samfunnet og
kirken som tok ansvar. Det var vanlige Guds barn.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det skal ikke være en unnskyldning for oss til å slurve
eller være unøyaktige, og slett ikke til å håne bibelsk kunnskap og lærdom. Men
det skal gjøre oss ydmyke: Vi er små og har ikke forutsetninger til å gjøre noe
i Guds rike. Da kan vi bare stole på Guds nåde og hjelp.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
3. Kjent av Jesus, v. 31.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Peter var ofte ordfører. Nå vender Jesus seg til ham og
viser at han kjenner framtida hans, v. 34. Peter lover godt, men Jesus sier at
han skal svikte Mesteren samme dag. Det er Satan som står bak det. Han krevde å
få disiplene i sin makt for å prøve dem. Da er det mange som svikter og gir
etter og fornekter. Det er ofte den letteste veien.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Når Jesus visste dette, ba han for Peter. Han var faktisk
svakest og nærmest fallet. Og han visste det ville gå galt med Peter. Men han
ba ikke om at Peter skulle unngå fristelsen. Han ba om at troen ikke skulle
svikte. I dette tilfelle er troen at han ville komme tilbake etter fallet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Slik ber Jesus for oss. Han vet om de mange prøvelser og
fristelser som menneskene opplever. Når det skjer et fall, er ikke alt håp ute.
Vi kan komme tilbake, bøye oss i syndserkjennelse og be om nåde. Da får vi full
oppreisning. Og hvem av oss kristne har ikke gått den veien mange ganger? Vi er
ingen overraskelse for Herren. Sangeren synger slik:<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Du visste alt om meg før du meg kalla,<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og gav meg plass ved nådens rike bord.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
4. Jesus taler sant.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Her viser Jesus oss at vi ikke kan gjøre noe av oss selv.
Peter hadde god tro på sin egen kraft., v. 33. Han mente han skulle klare seg.
Det var overmodighet og en falsk selvtillit. Og det er alltid veien til fall.
1. Kor. 10, 12.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jesus refser ham, v. 34. Han strør salt i såret og slår han
ned: Du vil svikte meg. Tre ganger skal du fornekte. Peter ble skyldig i et
forferdelig svik. Men vi vet ikke hva han tenkte i denne stunden. Mon han bare
skjøv tanken til side og mente det var overdrivelse?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Er vi egentlig bedre? Rom 3, 23 sier at vi alle har syndet.
Derfor trenger vi alle tilgivelse og full frelse. Noen ganger sviktet vi helt
uforberedt. Den Onde kom så plutselig og uventet, og da var fallet nær.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Se litt på Jesus i fortsettelsen. Han kom i stor nød. I v.
42 ser at Jesus ber: Om du vil. Han bøyde seg for sin far i alle ting, også i
lidelsen. I verset etter ser vi at han får hjelp av en engel som styrket ham.
Slik er det i våre liv også. Vi kan ikke gjøre noe uten ham, og da må vi bøye oss
for hans vilje. Jfr. Joh 15, 5.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
Luk 22, 59-62.<o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
Peters fornektelse.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
”— og han gikk ut og gråt bittert.”<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
La oss synge denne gamle salmen av hjerte og ikke bare med
munnen: Nærmere deg, min Gud, nærmere deg.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Peter hadde fornektet Jesus inne i yppersteprestens gård.
Det skjedde ikke bare en gang, så det var ikke bare en uheldig uttalelse. Hele
tre ganger fornektet han.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Men det begynte ikke der. Det var bare en følge av noe
annet. Vi kan her tale om ”årsak og virkning”. Og dette er et slags mønster for
all fornektelse. Den har sin bestemte årsak.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det begynte tidligere – på veien til yppersteprestens gård.
Gjennom de mørke og øde gatene i Jerusalem, en tidlig fredags morgen. Om denne
vandringen står det skrevet at Jesus ble ført av romerske soldater – og ”Peter
fulgte langt baketter” (v. 54). Der ligger en årsak.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Vi kan summere dette opp i korte setninger slik:<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Først: Peter fulgte Jesus! Jfr. Mat. 4, 19. Det står fast.
Liksom det ikke er nok å gå på møte i bedehus og kirke, er det heller ikke nok
å følge Jesus i det ytre. Med Peter gikk det galt. Og jeg frykter for at der er
mange som følger Jesus slik – og så går det galt med mange.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Deretter: Han fulgte baketter. Slik står det. Her kan vi
også se dette på en åndelig måte. Peter var kommet på avstand fra sin Frelser.
Og nå ville det koste noe å si at han var Jesu venn. Han ville nå holde seg i
utkanten og i skyggen der han kunne være anonym. Det er feilen her. Når vi ikke
våger å vise at vi hører Jesus til, er veien til fallet og svikten kort.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det står også at Peter var langt bak Jesus. Avstanden økte
kanskje steg for steg, og Peters frykt økte tilsvarende. Da blir det også
tyngre og tyngre å være en Jesu venn. Nederlaget var begynt.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg minnes et sted jeg var og talte nettopp om dette: Peter
var kommet på avstand. Da jeg skulle avslutte møtet, kom en ungdom fram og
bøyde seg ved den fremste benken. Han gråt og begynte å be høyt til Gud: Tilgi
meg at jeg har vært slik på avstand fra deg. Jeg har fulgt så langt bak etter
deg, Jesus. Herre, vil du tilgi.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Og jeg vet at den ungdommen ble en varm kristen, som også
vant noen for Jesus senere.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Peter fikk ikke vinne noen for Gud den dagen. Han bare
fornektet. Men da Peter noe senere begynte å følge Jesus tett etter, fikk han
være med i en stor vekkelse i Jerusalem. 3000 ble omvendt. Og vil noen av dere
være med i sjelevinnertjenesten, må ”du selv være ren i hans blod”.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Er det noen av dere som lever tett ved Jesu side i
erfaringslivet? En ting er å vite at Jesus er deg nær hele livet når vi tror på
ham. Men i vår egen erfaring – hvordan står det til der? Hva med bønnelivet i
lønnkammeret. Der kan du tale ut med Ham om alle vanskelige ting, og takke ham
for alt det gode han gir. Og bibellesningen? Da taler ikke du lenger til Gud og
ber ham om noe. Da svarer Gud. Bibelen er Guds ord. Og der finner du de
åndelige svar på livet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Vi kan også nevne vitnesbyrdet, er det klart og tydelig? Det
handler både om et offentlig vitnesbyrd på møter og om daglige samtaler med
folk vi er sammen med. Er vi tydelige på at Jesus er den eneste veien til Gud?
Du har sikkert lagt merke til at det er lettere å vitne om Frelseren når vi
lever sammen med ham i bønn og bibel. Det henger nøye sammen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Peter gjorde to store synder denne dagen. Den ene var at han
fornektet Mesteren. Hele tre ganger på en kort stund fikk han si at han kjente
ikke Jesus. Det kostet for mye. Før hadde han brukt store ord at han ville dø
med Jesus om nødvendig. Om alle de andre fornektet, skulle ikke han gjøre det.
Jfr. Mat. 26, 34-35. Store ord er i seg selv en svikt, selv om vi ønsker det og
mener det vi sier. Vi har ikke evne til å gjøre alt det store folk ofte sier.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det er mange måter å fornekte Jesus på. Det kan skje i de
små ting, ved feighet og frykt for å skille oss ut eller at folk skal le av
oss. Da er det fort gjort å svikte, smyge seg vekk, uten at vi egentlig vil
det.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Den andre synden Peter gjorde langfredag, var at han løy. I
v. 60 sier han: Jeg forstår ikke hva du mener. Men var det sant? Nei. Det var
løgn. Han kjente Jesus og hadde vært sammen med ham i tre år. Peter visste godt
hva tjenestefolket siktet til. Da kom han med en løgn som var hans utflukt
denne gangen. Peter var redd. Og folk lyver ofte når de er redde. De våger ikke
å stå fram og vise hvem de er. Det er å følge Jesus langt baketter.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Gud, gi at vi ser det i tide, og søker hjelp hos Frelseren.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Redningen for Peter lå utenfor ham selv. Det var noe annet
enn ham selv som gjorde at han ble berget. Det blir noen ganger framstilt som
om Peters anger var grunnen til at han fikk nåde. Men det er aldri slik. Frelse
og tilgivelse er ikke lønn for tårer.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Nei.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det var et blikk fra Jesus som reddet ham. Og det var da
angeren kom. Frelsen ligger ikke i oss selv. Den kommer utenfra. Jesu
frelsesblikk er også redningen for vår sløvhet og lunkenhet og synder av alle
slag. I vår nød skal vi få se på ham som henger på korset. Da møter vi hans
vennlige og kjærlige blikk som sier velkommen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Nå ser han på deg, og forstår hvordan du har det. Vi kan
ikke skjule noe for hans øyne. Og når Jesus så på Peter, da kom han Herrens ord
i hu, står det. Han husket at Jesus hadde sagt at slik skulle det gå. Og det er
hans ord som teller.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Skal vi bli minnet om Herrens ord, forutsetter det at vi har
lest det. Ånden minner oss om det vi har lest og kan. Det er også en grunn til
at vi skulle studere og grunne mer på Bibelens ord. Da samler vi et lager av
minner som Gud kan bruke når vi mest behøver det.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Denne minnelsen ble til hjelp og redning for Peter. Det
ledet ham faktisk tilbake til Guds ord, det Jesus hadde sagt. Og det er vår
hjelp og glede.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Gud vil gjerne minne oss om synden – hvor lett det er å
synde slik Peter opplevde det. Og da blir vi også minnet om alvoret i synden og
dommen over den. I en slik stund minner han oss også om syndenes forlatelse, om
Guds nåde for syndere. Men han gjør oss også oppmerksom på det Jesus sa i
Getsemane: Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse og falle i synd.
Mat. 26, 41. La oss be om å være våkne til alle tider.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Peters reaksjon er interessant. Han gikk ut, og det betyr
her bort fra fristelsen. Det er en viktig del av livet med Gud. Vi skal ikke
oppsøke fristelsen og synden. Vi er ikke sterke nok til det. Og hva skal vi
egentlig gjør der, i verden og det syndige?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Dernest står det at han tok det til hjertet, Mark. 14, 72.
Det gikk virkelig inn på ham at han hadde syndet, og at Jesus likevel hadde
sendt ham et så vennlig blikk. Det førte til en ny reaksjon: Han gråt. Det var
nok angerens tårer, og vi kunne visst alle hadde litt mer av dem.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jesus møter Peter igjen en gang senere, og dette møtet viser
at Jesus tok imot sin disippel. Og det viser at Peter gjerne ville være der i
hans nærhet og følge ham videre. Joh. 21. Skal vi også følge Peter der?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<h2>
Luk. 23, 32-33.<o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
<b>De tre kors.<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Dette er en veldig historie. Vi finner den også i Joh. 19,
17-18 og Mat. 27, 38. Det handler om to slags mennesker i møte med Jesus, som
er Menneskesønnen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
På en måte samler dette hele påskebudskapet eller hensikten
med det. Korset er et symbol på død, hån, skam og henrettelse. Nå er det et
universelt symbol på kristendom. Over hele verden møter vi korset på kirker og
som smykke og i andre sammenhenger. Dette siste er nok en avsporing av det
korset står for.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Johan Arndt (d. 1621) sa at Jesu lidelse er den aller
skrekkeligste historie som noen gang er skjedd. Og da var korset sentralt. Og
vi finner ikke korset direkte uttalt i GT. Symbolsk er det selvsagt med der.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
– Men på Golgata var det tre kors som omtales i Bibelen. De
tre mennene på disse kors fikk helt ulik skjebne. Og det viser en hovedsak i kristendommen.
For den blir ofte misforstått, i retning av kultur, et åpent fellesskap for
alle mennesker m.m. La oss nå se litt på hvert av de tre kors.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
1. Jesus.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Han er hovedperson på Golgata denne langfredagen. Og han
henger i midten. De to andre var røvere, og dermed oppfylles ordet i Jes. 53,
12: han ble regnet blant overtredere eller ugjerningsmenn (NB).<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jesus var hellig og fullkommen. Han var Guds Sønn, kommet
fra himmelen ved et under. Han var uten synd og hadde aldri gjort eller tenkt
noe galt. Her er Bibelen krystallklar. Hebr. 4, 15 og 7, 26. Han skulle
egentlig ikke vært på et kors, etter vår tankegang. Hvorfor henger han der da?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jesus tok vår synd på seg. Han døde for oss, og det betyr i
stedet for oss og til vårt beste. 2. Kor. 5, 15. Det er den eneste forklaringen
som holder. Han var vår stedfortreder. Sangeren synger så rett og sant: ”Du
gikk for meg en blodig sti, og jeg som skyldig var, slapp fri.” Da tok han bort
syndens skyld, straff og makt over menneskene. Han led og betalte med sitt liv.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
En annen sanger sier det slik: ”I det fjerne jeg skuer et
underbart synd, som griper mitt hjerte med makt.” Det er ufattelig og
ubegripelig og kan ikke forklares med jordiske ord. Men det ble en virkelighet
ved Jesu ord: ”Det er fullbrakt! Joh. 19, 30.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I GT er det mange forbilder og antydninger om dette.
Påskelammet er ett av dem, 2. Mos. 12. Det måtte dø for at jøder kunne bli
berget i Egypt. Luther skriver i sin forklaring til den andre trosartikkel om
dette:<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
(Jesus) er min Herre, som har gjenløst meg, fortapte og
fordømte menneske, frikjøpt og frelst meg fra alle synder, fra døden og
djevelens makt. Det har han ikke gjort med gull eller sølv, men med sitt
hellige og dyrebare blod og sin uskyldige lidelse og død. –<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Dette har han gjort for at jeg skal være hans egen og leve
under ham i hans rike og tjene ham i evig rettferdighet, uskyldighet og
salighet…<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vi kan spørre igjen: Hvorfor var det nødvendig? Svaret er
egentlig enkelt: Gud tar synden alvorlig. Guds vrede ligger over synden. Og når
synderen ikke vil omvende seg fra sin synd, er også han under Guds vrede. Joh
3, 36 sier det klart: Guds vrede blir over ham. Og Paulus sier til galaterne:
Jesus ble en forbannelse for oss – på korset. Gal. 3, 13. Vi burde vært
forbannet på grunn av vår synd. Det er alvoret i Jesu død. Han som hang i
midten tok vår plass.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men de to andre? Når Jesu kors stod i midten, ble det en
skille mellom de andre to på Golgata. For de fikk ulike skjebner og avslutning
på livet sitt. Slik er det forresten alltid: Korset setter skille mellom
menneskene. Det er den egentlige testen på hvem vi er.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
2. Røveren på den høyre side.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Begge var røvere og ugjerningsmenn. Slik var det ingen
forskjell. Derfor var begge skyldige i å dø. De fortjente det, og det innrømmet
den ene. Begge spottet Jesus, Mark. 15, 32.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men det skjedde noe med denne ene mannen. Ånden fikk stanset
ham, han ble vakt. Slik likner han den fortapte sønnen ute i verden. Luk. 15.
Han begynte også å tenke på hjemmet og ønsket seg tilbake dit. Det var Åndens
gjerning.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da den andre røveren spottet Jesus, ble han irettesatt av
røverne på det høyre kors. Luk. 23, 39ff. Han hadde fått lys over sin stilling
innfor Gud. For han sier: ”Vi får det vi fortjener.” Da fortsetter han med
denne bønnen: ”Jesus, husk meg når du kommer i ditt rike,” v. 42f. Legg merke
til at han visste navnet på Jesus. Og han ber ikke om mye: en tanke. Og det var
et rop om hjelp fra hjertet. Ellers hadde han ikke talt slik.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da kom svaret: I dag skal du være med meg i Paradis. Det var
et utrolig løfte. Rett fra dødsdom og evig pine gikk han inn i himmelriket. Så
raskt kan Jesus frelse et menneske. Han hadde trolig ikke mye kunnskap om
frelsen, og vi vet ikke om han var jøde eller hedning. Men det betyr lite for
Gud når hjertet bøyes for ham. Dette er også mitt vitnesbyrd:<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Røveren i nøden.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Der fant liv i døden.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg så ond som ham,<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Samme frelse fant.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Dette skal likevel ikke være falsk trøst for folk som ikke
vil omvende seg eller de tror de kan gjøre det i siste øyeblikk i døden. Slik
var ikke denne røveren. Han var i nød og brukte den siste anledning.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<b>3. Røveren på den
venstre side.<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal">
Han spottet Gud og sa: Er du Messias, da stig ned av korset.
Frels deg selv og oss! V. 39. Det var ingen hjertesorg over synden. Men han
hørte også Jesu ord på korset og fikk tid til å tenke seg om. Men han benyttet
ikke anledningen. Derfor gikk han ut i fortapelsens mørke natt. 1. Kor. 1, 18.
Der er bare disse to muligheter: Frelst eller fortapt. Alle ufrelste vil en dag
oppleve fortapelsen. Det er ikke noe vi kristne ønsker at de skal få, men de
velger selv den veien ved å si nei til Jesus. Salmisten sier det slik:<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Å, visste du som går i syndens lenker,<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Hvor hårdt det er det satans slaveri,<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Ei minste stund du skulle deg betenke<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Å søke ham som deg kan gjøre fri.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Å, hvilken salig dag du fikk<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Om du begynte nå, i dette øyeblikk.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
H. A. Brorson 1735.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
LUK. 24, 1-9 (12).<span style="color: #666666; font-size: 10.0pt;"><o:p></o:p></span></h2>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Jesu
oppstandelse er en viktig hjørnestein i grunnmuren for kristendommen. Ved siden
av korset har den stor betydning for oss. Hvis ikke Jesus hadde stått opp fra
de døde, ville vår kristendom ikke hjelpe oss, ja, vi hadde vært de mest
ynkverdige av alle mennesker, sier Paulus. 1. Kor. 15, 19. Derfor var det et skikkelig
seiersrop han kommer med i v. 20: Men nå er Kristus reist opp!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Hvis
det er slik, er det også viktig for oss kristne å vite at han virkelig er
oppstått. Det må vi se litt på nå uten at vi kan ta alt med.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b>1. Jesu oppstandelse
er tidfest.<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Dagen
etter sabbaten kom noen kvinner til graven tidlig om morgenen. De ville salve
Jesu legeme. Alle visste nå at han var død og begravet. Det var på den første
dag i uken. Etter naturens orden skulle hans legeme være der. Men de fant ham
ikke. Foran graven i fjellet var det en stein som dør. Den var rullet bort. Og
graven var tom.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Spørsmålet
var og er: Hvem har tatt han bort? Kvinnene tvilte aldri på at han var borte.
Det så de med sine egne øyne. Men hvordan var det skjedd? Disiplene kunne ikke
tatt han, de var redde for myndighetene og ville ikke våge det. Og de hadde
ingen ting å tjene på det. Heller ikke deres fiender ville gjort det.
Fariseerne og prestene ville tvert om hatt hans legeme og vist det fram: han
var virkelig død!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Bare en
kunne gjøre det: Gud selv. Også jødene visste at Gud hadde all makt. Og Jesus
var selv Gud. I denne tidlige morgenstund grep himmelske krefter inn og gjorde
et under. En død var blitt levende.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b>2. Jesu oppstandelse
er uforklarlig.<o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Det er
ikke alt i denne verden som kan forklares logisk. Mange vil gjerne ha slike
håndfaste forklaringer. Men her stanser tanken. Vårt naturlige sinn og tanke
vil heller ikke godta en guddommelig forklaring. Da må de innrømme at der er en
Gud større enn oss selv. Og det er vanskelig for mennesketanken. Bare troen kan
gjøre det. Ved troen på Jesus som Gud ser vi underet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">En
annen side ved det uforklarlige er dette: Hvis vi ikke vil godta Guds under
her, åpner det vei for å nekte alle andre under. Det var det den liberale
teologi gjorde for over hundre år siden. Denne tankegangen er: Jesu
oppstandelse er umulig, og dermed har man ryddet bort alle andre uforklarlige
sider ved kristendommen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">En
troende vil derfor holde fast ved oppstandelsen og underet. For det er Guds
gjerning på jord. Evangeliet står og faller ved det. Når vi vet at Jesus brøt
dødens lenker og reiste seg fra graven, blir det et bevis og vitnesbyrd på
kristendommens sannhet. Kristendommen er mer enn følelser og dogmer. Den er et
Guds verk.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
3. Jesu oppstandelse sikrer vår oppstandelse.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Når Gud
kunne berge sin Sønn fra døden, kan han sikkert gjøre det med vanlige
mennesker. Hans makt er ikke begrenset av noe menneskelig i den forstand. Vi
behøver ikke å tvile på at vi også skal bryte dødens segl og føres hjem til
Guds himmel når tiden er inne.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Jesus
gikk i døden for oss og betalte synd og skyld av alle slag. Og han gjorde det
fullstendig. Hvem kan da fordømme oss? Men han gjorde mer: han stod opp av
graven for vår skyld. Det viser at Gud har godkjent forsoningen og frelsen. Og
det han har godkjent, kan vi stole på. Vi skal ikke betale noe for våre synder.
Det har Sønnen gjort, og Faderen har underskrevet det påskemorgen. Da åpnet han
også vei for oss. Vi skal løses fra graven og bli med han inn i hans himmel.
Noen ord fra Bibelen om det: 1. Pet. 1, 3; Rom. 4, 25.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
4. Jesu oppstandelse ble ikke trodd.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Jesus
hadde sagt det så tydelig: han skulle stå opp den tredje dagen. Men da var det
glemt av disiplene. Det ser ut til at prestene og fariseerne husket det bedre.
De voktet på Jesus og hadde sin forklaring da Jesus var borte. Da engelen kom
og minnet dem om det, står det: da mintes de hans ord, v. 8.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Kanskje
det er symptomatisk for mange av oss. Vi hører og leser om Guds løfter i
Bibelen, men tviler ofte på Guds hjelp. Det er på grunn av synden og vår falne
natur som er slik. Vi tviler og setter spørsmålstegn ved mange ting som Gud har
sagt i sitt ord. Vi kan gjerne tvile på våre egne tanker og ønsker. Vi skal
ikke holde oss til det. Vi skal stole på det skrevne ord og bygge vår tillit
til Gud på det.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">En har
sagt at vi glemmer ikke det som vi elsker. Er vi glad i noen, vil de leve i vår
bevissthet og tanke i lange tider. Og vi glemmer heller ikke det vi alltid ser
for oss og omgir oss med. Vi kan glemme mange navn, men ikke våre foreldres
navn. Det maner oss til å omgås Guds ord ofte og stadig være i hans nærhet i
bønn og bibellesning.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Og nå
er vi tilbake til Jesu oppstandelse. Den betyr alt for oss. La oss derfor lese
om den og tenke på den og la det styrke vår tro i vår hverdag.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
Luk 24, 13–35.Møte med den oppstandne.<span style="color: #333333; font-size: 13.5pt;"><o:p></o:p></span></h2>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Teksten
i dag handler om to didiplerr som var på vei til Emmaus. Det er kort etter
påsken og Jesu oppstandelse. Dette hendte "samme dag", v. 13, og det
må trolig bety første påskedag. Det viktige her er at disse to mennene hadde
opplevd påskedramaet og var nok i tvil om framtida og alt det som hadde skjedd.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Disse
opplevde noe nå som vi kan stanse ved for vår egen del også. I Guds rike er det
så mye likt blant Jesu venner. Selv om vi er ulike, har vi noen fellestrekk i
troen på og livet med Jesus.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">1. Jesu
åpenbarelse, v. 15.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Mens
disse to kristne vennene gikk og samtalte om påskedramaet, kom Jesus til dem.
Han kom nær - og slo følge med den. Selv om det bare var to, hadde Jesus tid
for dem. Han er ikke bare interessert i store forsamlinger og mange tusen
mennesker. Det kan være en fare for oss å tenke slik. Vi har så lett for å
tenke at små grupper og folket enkeltvis betyr så lite. Det kan ikke skje noe
når vi er så få.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Men
slik tenkte ikke Mesteren, selv om han var Messias for hele verden. Han tok seg
av den enkelte og tale til en og to eller noen få. Den lille flokk er like
verdifull for Gud som de mange, selv om de ikke imponerer folk flest. Og det er
ofte i de små flokker at vi ser best hvem Jesus <i>er</i> og hva han
kan. Det ser vi f. eks. i hans møte med Nikodemus, Joh 3. Ikke noen gang talte
han så sterkt om den nye fødsel og hva han skulle gjøre og være for den ene.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">2.
Samtale.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Det ble
en liten samtale mellom den ene og de to. han fikk innsyn i det de tenkte og
hva de forstod og ikke skjønte noe av. Og vi ser at de to ikke forstod hvem han
var. Er du den eneste, sa Kleopas, v. 18. Han tenkte at alle måtte vite det som
hadde gått for seg i Jerusalem de siste dagene.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Han
gjorde som om han ikke visste noe, og fikk vite at de talte om Jesus og ga ham
en stor og fin attest. Slik er det Guds folk tenker om Frelseren til alle
tider.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Jesus
var profet, mektig i ord og gjerning for Gud og folket. Han ble korsfestet og
døde - men de sier ikke et ord om grunnen til det. De glemte synden og skylden
og dommen som Jesus hadde tatt på seg. De var ikke uventet opptatt av det ytre
som nå hadde hendt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Dernest
viser de at de trolig hadde misforstått Jesu komme, slik mange jøder gjorde på
den tid. Vi håpet, sa de, at "han var den som skulle forløse Israel",
v. 21. De ventet på en politisk fører som skulle frigjøre dem fra Romerriket og
gjøre landet og folket til en egen nasjon. En del jøder hadde denne tanken som
var en tolking av Bibelens utsagn om en kommende fyrste, Messias og konge. På
Jesu tid var det mest det partiet som kaltes ”selotene”, som mente det. Men her
ser vi at noen av Jesu disipler tenkte det samme. ”Disippel” betyr ofte slike
som fulgte Jesus på vandringen uten å ha et dypere og inderlig hjerteforhold
til ham. Men Emmausvandrerne var trolig ikke blant dem.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Her
kommer Jesu oppstandelse inn. Kvinnene som hadde vært ved graven hadde gitt
folk nye tanker, også disse to som gikk til Emmaus. Det ser ikke ut til at de
selv hadde undersøkt om graven var tom, men noen andre hadde gjort det. De
bygde altså sin oppfatning av dette på to vitnsbyrd, både kvinnene og de andre
disiplene. V. 24.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Jesu
tale til dem.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Jesus
begynner nå å tale med dem. Og det er viktige ord han har å si dem. Vi bør
merke oss det her. V. 25-27.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Først
taledr han strengt til dem og sier de er uforstandige og trege i hjertet til å
tro Skriftene. Profetene hadde jo talt om disse dagene, og de skjønte det ikke.
Mon ikke det har vært sant om oss mange ganger?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Profetordet
sa tydelig at Messias skulle lide og ikke herske politisk. Først etter lidelsen
skulle han gå inn til sin herlighet. Det var noe som måtte skje før frelsen var
fullbyrdet og himmelen igjen ble åpnet både for ham og for oss. Ingen hadde
kommet til Guds himmel om ikke dette var skjedd.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">For å
bevise det for disse troende, begynte han en lang bibeltime der han tok for seg
hovedpunktene i Skriften. Han begynte med profetordet i Mosebøkene og forklarte
for dem hva det betydde. Han gikk gjennom profetbøkene i GT og Salmene og andre
skrifter og viste dem at der var Jesus Messias omtalt. Vi skal ikke gå gjennom
noe av dette her. Men bare understreke at det skjedde, og at Jesus brukte
Bibelen til å bevise sin gjerning. Det må vi også gjøre. Men de to disiplene
forstpd ennå ikke hvem de talte med.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Jesu
åpenbarelse.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Da de
var framme, ville Jesus sette dem på en ny prøve. Han lot som om han ville gå
videre. De troode ennå at han var en fremmed. Likevel bad de ham stanse.
Kanskje var det sent og blitt mørkt og de gjorde det av ren menneskelig omsorg,
v. 29.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Som
vanlig skikk var og er, fikk han mat sammen med dem. Da han tok brødet, bad han
for maten og brøt det og ga dem! Det var ellers verten sin oppgave. Her overtok
Jesus styringen av måltidet. - Da så de det! De hadde sett det før. Mannen var
Jesus. De kjente ham igjen. Han åpenbarte seg for dem som ved et under.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Men
straks var han borte. Det må ha blitt ennå sterkere for dem at dette var den
oppstandne Jesus. Og dette underet skapte ny forståelse for dem om det de hadde
hørt nå. Da de forstod at mannen var Jesus, fikk ordene hans større betydning.
Da han åpnet Skriftene for dem og vikste dem Messias der, brant det i hjertet.
Det er virkningen av et møte med Jesus. Ordene i Bibelen åpner seg når vi tar
imot Frelseren og du ser noe som før var ukjent.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">Da de
kom tilbake til Jerusalem, fikk de enda en stadfestelse på at Jesus var stått
opp. Simon Peter hadde sett Jesus. Vitnesbyrdet var viktig, det styrket troen.
I etterkant av det som skjedde, fikk de en god samtale seg imellom. Hver av dem
fortalte det de hadde sett og opplevd denne dagen. Oppstandelsen var og er en
fornyhet kraft til vkitnesbyrd og tjeneste for Gud. For nå begynte den store
misjonen der hele verden skulel vinnes for Gud. Det er også vi en del av.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<h2>
Luk. 24,36-45. 2. påskedag. Jesus åpenbarer seg.<span style="font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></h2>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt;"><br />
<span style="background: white;">Dette er etter samtalen Jesus hadde med de to
Emmaus-vandrerne. De hadde gått tilbake til Jerusalem og fant de andre
disiplene. Vi merker oss flere ting som skjedde her. Noe av det er ganske
typisk for oss mennesker. Vi er av natur nokså like i tanke og tro.<span class="apple-converted-space"> </span></span><br />
<br />
<b><span style="background: white;">1. De talte sammen.</span></b><br />
<span style="background: white;">De to som hadde vært i Emmaus måtte fortelle om
det de hadde sett og hørt. Det ser ut til at de nå var blitt overbevist om at
Jesus virkelig hadde stått opp fra de døde. Denne samtalen førte denne
visshet over til de andre.<span class="apple-converted-space"> </span></span><br />
<span style="background: white;">Mens de talte sammen slik, kom Jesus. Han visste
at det ville bli et sjokk og kom med en vennlig hilsen: Fred! Dette ordet
(shalom) har en stor og sterk betydning: Alt er vel og det er ingen grunn til
uro eller engstelse.<span class="apple-converted-space"> </span></span><br />
<br />
<span style="background: white;">Men disiplene var nettopp urolige, forferdet og
fylt av frykt. De kunne ennå ikke helt forstå at Jesus var levende. De hadde
sett at han ble korsfestet og visste at han lå i en grav. Hvorfor kom han da til
dem? De hadde tvilende tanker, sa Jesus til dem. Og hvem kan ikke kjenne på det
i ulike og vanskelige situasjoner. Vi kan knapt sette oss inn i denne
situasjonen. For vi ser det i ettertid, og da er det selvfølgelig for oss at
det måtte væøre slik. Det er noer annet å være midt oppe i saken.<span class="apple-converted-space"> </span></span><br />
<br />
<b><span style="background: white;">2. Første tegn.</span></b><br />
<span style="background: white;">Jesus gir disiplene et bevis eller tegn på at
det virkelig var han som stod der. Nå er det ikke lenger bare hans ord og tale
de skal stole på. Det hadde vært bra om de gjorde det. Troen er nettopp knyttet
til Guds ord, vi stoler på det.<span class="apple-converted-space"> </span></span><br />
<br />
<span style="background: white;">Men nå går han lenger og stiger dypere ned: De
skal få se at det er Ham. Ja, de skulle til og med få røre ved ham. Da måtte de
vel tro! Se mine hender og føtter, at det er meg selv! Nå burde hver eneste
tvil forsvinne som dogg for sol. Ja, rør ved meg og se. Et dobbelt bevis skulle
ta bort alle betenkeligheter. Det er ikke bare en ånd eller et syn, for jeg er
av kjøtt og ben. Ingen kunne tvile på det.</span><br />
<br />
<br />
<b><span style="background: white;">3. Andre tegn.</span></b><br />
<span style="background: white;">De var fremdeles vantroende, ikke av vond vilje men
det var så uforståelig for tanken. Det er her mange strander og ikke kommer
lenger. Og så står det noe underlig: «Men da de ennå ikke trodde for glede….».
Det var for mye og for stort til å være sant. Likevel gledet de seg håpet
kanskje at det var en realitet.<span class="apple-converted-space"> </span></span><br />
<span style="background: white;">Da fikk de ennå et tegn. Har dere mat, sa han.
Han tok imot og åt framfor øynene deres. Det var altså sant likevel. Jesus var
kommet til dem i egen person i et nytt legeme.<span class="apple-converted-space"> </span></span><br />
<span style="background: white;">Nå begynte han å tale til dem igjen. Han ville
minne dem om hva han hadde sagt, og at det stemte med Skriftens tale. Han viser
til profetordet om Messias og at det var Han som var Guds utsending. Og
profetordet måtte oppfylles, sier han. Det var skrevet om Jesus i Mose-bøkene,
profetene og salmene. Disse tre ordene er uttrykk for hele det gamle
Testamentet. Profetordet er Guds eget ord, og det vil alltid oppfylles. Gud kan
ikke lyve, han er sannhet og sannhetens garanti i Ordet.<span class="apple-converted-space"> </span></span><br />
<br />
<b><span style="background: white;">4. Å forstå Skriftene.</span></b><br />
<span style="background: white;">De hellige Skrifter er ikke bare ord og tale. Vi
må forstå Skriften. Her er det tydelig at det kan vi ikke uten en åpenbaring
fra Gud. Jesus åpnet deres forstand, så de kunne forstå, v. 45. Han viste til
seg selv og forklarte at han var den som Skriftene talte om som Messias og
red-ningsmann for folket. Mange leser nok Guds ord uten å se det. De ser bare
bokstavene og kritiserer måten det er sagt på og prøver å bevise at det bare er
menneskeord og historie.<span class="apple-converted-space"> </span></span><br />
<span style="background: white;">Du kan altså ha kunnskap om Bibelen og kjenne
mye av den, uten å forstå den fulle mening med ordene. Og her er det at Ordet i
GT taler om Jesus. Her får den en ny guddommelig åpenbaring og ser noe som de
ikke har forstått før.<span class="apple-converted-space"> </span></span><br />
<span style="background: white;">Det opplever også vi som tror og har lest vår
bibel i mange år. En dag «ser» vi noe som før har vært skjult. Vi oppdager
kanskje et lite uttrykk som vi har oversett, og som nå stiger fram for oss som
en nyhet vi får glede oss over. Når vi leser Bibelen, er det viktig at vi ber
Gud om lys over Ordet slik at han får vise oss hva det egentlig betyr. Mange
sekter oppstår fordi man legger noe inn i Ordet og skaper så en ny læresetning.<span class="apple-converted-space"> </span></span><br />
<span style="background: white;">La Jesus og hans frelse våre sentrum. Da er du
trygg.<span class="apple-converted-space"> </span></span></span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
Luk. 24, 45-53. Emmausvandrerne.<o:p></o:p></h2>
<h2>
<o:p> </o:p></h2>
<div class="MsoNormal">
Det var etter oppstandelsen og Jesus hadde vist seg for noen
disipler og talt med dem. Og en tid etter kom Kristi himmelfartsdag. Da tar han
avskjed, Jesu gjerning på jord var fullført. Da overlot han ansvaret til sine
venner. De skal nå bringe evangeliet om Guds rike ut til alle folk.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men først har han enda en samtale. - To disipler var på vei
ut av Jerusalem til landsbyen Emmaus, og Jesus gav seg i samtale med dem. De
skjønte ikke at det var Jesus og var forundret da han spurte om hva som hadde
hendt. Alle visste jo det! mente de. Da skjer det noe på veien vestover:<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
1. Jesus åpnet deres forstand, v. 45.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vårt sinn og tanke er stengt og uklart for de åndelige ting.
Det er som sangeren sier: Vår formørkede forstand, kan jo ikke sannhet kjenne.
Og Gud utvalgte ikke de vise og forstandige, 1. Kor. 1, 26f. Våre tanker
misforstår Guds vei og vilje og er egentlig en hindring for oss. Derfor må Gud
åpne slik at vi ser Guds vilje.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
En dansk oversettelse av Seidelin sier det slik: Han klarede
deres tanker. Og Salme 119, 130 sier noe av det samme: Når dine ord åpner seg,
gir de lys. Det er særlig to ting vi må få lys over i selve frelsen:<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
a) Først at Jesus døde. Da ble all synd borte som domsårsak.
Han sonet vår skyld og betalte vår gjeld. Uten et klart syn på dette ved Jesus,
blir kristendommen subjektiv og usikker.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
b) Dernest Jesu oppstandelse. Det var et under, og det var
seier over alt, døden og Satan, og den var en fullstendig godkjenning av
frelsesverket. Dette må vi få tak i og ”forstå”.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det Jesus åpnet deres tanker om, var særlig at dette var
skrevet om i GT. Tydelige profetier sa at Jesus skulle dø og stå opp igjen. Og
det som står skrevet, må skje. I v. 44 sier han: Alt det måtte oppfylles som er
skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene, jfr. v. 27. I jødisk
språkbruk var det et uttrykk for hele Skriften, det Gamle Testamentet. Og i v.
46 gjentar han: Så står skrevet. Jesus lot Skriften være autoritet og
diskuterte aldri hva betydningen var.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det var i en slik samtale disiplene sa til hverandre: ”Brant
ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene for
oss!” v. 32. Det er velsignelsen over å høre Guds ord om Jesus som tenner en
brann i oss. Det er en felles erfaring for Guds barn. Derfor skulle vi skynde
oss til Guds ord og bruke det flittig.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
2. Jesus ba disiplene å forkynne, v. 47.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jesus skulle nå forlate dem, og hans venner skulle være Jesu
stedfortredere. De skulle være forkynnere og tale Ordet. Kristendommen er en
forkynnelsens religion. Gud ”fant det for godt å frelse dem som tror, ved
forkynnelsens dårskap”, 1. Kor. 1, 21. Evangeliet skal videre ut til alle folk.
Det er ikke nok med sosialarbeid, helse og skole, opplysning og en ny politikk.
Hvis tyngdepunktet ligger her i misjonsarbeidet, vil vi svikte og arbeidet
lykkes ikke etter Guds vilje. Kristendommen er en Ordets religion. Vårt oppdrag
er i første rekke å tale Guds ord. Det har kraften i seg.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og Jesus sa hva vi skulle forkynne. Han har gitt oss
hovedpunktene i talen vår (v. 47):<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
a) Vi skal tale omvendelse. Det betyr å snu om, begynne et
nytt liv, få et forandret sinn, som ordet betyr. Pontoppidan skriver om dette i
sp. 675: ”Å omvende seg er av hjertet å kjenne, føle, angre og hate sine
tidligere synder. Ja, det er å hate hele sin syndige naturs elendighet, lengte
inderlig etter Guds nåde i Kristus og fatte et alvorlig forsett om å forbedre
sitt liv.”<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
En kristen som prøver på det, vil snart forstå at han klarer
ikke det. Han må gå til Jesus her også og si: Omvend meg du, så blir jeg rett
omvendt. Jer. 31, 18. ”Til Herren rett omvendt,” synger vi. Og prof. Hallesby
talte sterkt om dette og sa: Du må ikke fuske i omvendelsen. Vi må innrømme at
vi har forkynt omvendelse for lite i vår tid.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men denne talen er ikke ment som lov: at vi må gjøre noe for
å bli frelst. Alt er nåde og gave i Guds rike.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
b) Vi skal forkynne syndenes forlatelse, v. 46.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Synden er det store skille, Jes. 59, 2. Den må bort. Jesus
har sonet alt og gjort opp saken med Gud. Men for å få del i den, må våre
personlige synder bli tilgitt av Gud. Den ferdige frelse må bli min.
Kristendommen er personlig, det er ikke et medlemskap i en kirke eller en
organisasjon.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I den første påske i Egypt, 2. Mos. 12, 7 blir det klargjort
at hver enkelt måtte stryke blodet på sin dørstolpe. Det var ikke nok at lammet
ble slaktet, eller at naboen hadde det i orden. Og det var ikke tale om glede
eller følelse eller usikkerhet. Når blodet var strøket på, var det nok. Og når
Gud har tilgitt våre synder, er vi frelst. Og det skjer ved bekjennelse av synd
og tro på Jesu frelsesverk. 1. Johannes. 1, 7 og 9.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men dette skulle gjøres i Jesu navn. Og det betyr at vi skal
bygge på hans forsoning og gjerning for oss. Påsken er grunnlaget for vår
frelse.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
c) Frelsen gjelder for alle.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
”Ikke en så ussel er, at ei Jesus har ham kjær.” Vi må
alltid inkludere alle i vår forkynnelse, på den måten at alle kan bli frelst
som går den vei Gud har gjort i stand. Vi har ikke lov å si at noen er utelatt
og ikke bestemt til frelse. Misjonen gjelder alle folk og hver enkelt individ.
For alle trenger frelse.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det er godt å kunne si og synge: Kom til din Frelser,
oppsett det ei …<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
3. Jesus ba dem om å vitne, v. 48.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vi skal ikke bare tale og formane og si hva andre skal
gjøre. Som kristne skal vi bevitne at det er sant. Disiplene hadde sett Jesus i
levende live etter oppstandelsen. Og de kunne si med tyngde: Jesus stod opp fra
de døde. Det er et sterkt vitnesbyrd om at han er Gud.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Vi har også sett ham – i troen og i Ordet. Og vi kan si med
sannhet: Jesus lever, han har frelst meg og gitt meg et nytt håp. Et vitnesbyrd
har stor kraft i seg, for det er selvopplevd. Her er kanskje mye tørr preken
iblant oss. Hvor er egentlig vitnesbyrdet? Salme 40 er et fint eksempel på et
vitnesbyrd. Der sier salmisten: Han drog meg fra fordervelsens grav og satte
mine føtter på en klippe. Lekpredikanten Sven Foldøen sa en gang: De nyfrelste
er de beste vekkelsespredikanter. For de hadde vitnesbyrdet. Alle kristne har
det, noen i ord og andre i livet. Det må aldri stilne.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
4. Jesus velsignet dem, v. 50-51.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Han løftet sine hender og velsignet dem idet han ble tatt
opp til himmelen. Slik skulle vi også leve vårt liv under Jesu velsignede
hender. Der er å være i Guds vilje med vårt liv. Da behøver vi ikke å klage og
syte, men gå frimodig der han peker og åpner vei.<o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
Det er godt å være der: under de blodige, naglemerkede
hender. Det er velsignelsen, å leve i Jesu forsoning og frelse. Men de som stod
der, var de omvendte som hadde fått tilgivelse for sine synder. Og da gikk de
tilbake til Jerusalem med stor glede, v. 52. De tilbad og priste Gud i templet.
– Etter pinsedag gikk de så ut i all verden som vitner og forkynnere. Det er
også kallet til oss.<o:p></o:p></div>
</div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5510202594430867331.post-83900994753243478452015-05-07T15:58:00.000+02:002015-05-07T18:56:48.049+02:00Taler fra Johannes-evangeliet del 1. <div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN" style="color: #76923c; font-size: 20.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-themecolor: accent3; mso-themeshade: 191;">JOHANNES-evangeliet.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Ein del talar over tekstar i dette evangeliet er samla her.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="EN-US" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: EN-US;">Av Nils Dybdal Holthe.<o:p></o:p></span></div>
<h3>
<span style="color: red; font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 13.0pt;">Joh. 1,
1-10.<o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Dette avsnittet er
begynnelsen på det vi kaller prologen til Johannes-evangeliet. Det er et forord
eller en oversikt over det som skal komme. Og det handler egentlig om to
personer. Og begge står i forhold til vår frelse. Kort sagt: Her er tale om
Jesus og Johannes døperen. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="color: red; font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">1. Jesus.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Om ham er det sagt mange og
dype ting. Det kan henge litt sammen med filosofi der de brukte «Ordet» (gresk:
Logos) i en utvidet betydning. Vi skal lese og tenke enkelt om dette. For
sammenhengen her viser at Ordet må være Messias. I v. 14 heter det at Ordet ble
kjød eller menneske og bodde iblant oss. Vi kan se på flere sider ved Ordet
her:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">a) Han </span><b><span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">var i begynnelsen</span></b><span style="font-size: 12.0pt;">, v. 1. Og
han var med ved i hele skapelsen, v. 3. Det taler også om guddom og evig
tilværelse. Bare en som var evig kunne skape noe i evigheten, før noe annet var
til. Det var Jesus.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">b) Han </span><b><span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">var Gud</span></b><span style="font-size: 12.0pt;">. Jesus viste det
flere ganger i sin levetid, selv om han hadde lagt av seg sin egentlige
himmelske herlighet, Fil. 2, 7 (han gav avkall på den i sitt jordiske liv). Han
vekte opp mennesker fra døden, han gjorde under som vi kan ikke gjøre – ved
helbredelser, stille stormen og gi mat til mange. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">c) Han </span><b><span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">var hos Gud</span></b><span style="font-size: 12.0pt;">. Det må bl.a.
bety at han var i Guds himmel. Men var også nær Gud og ikke bare som engel i
samme himmel. Det var altså en himmelsk person som kom til verden i Jesus. Han
kjente Gud og hans vilje, og han gjorde Guds vilje her i verden. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">d) I Jesus </span><b><span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">var liv</span></b><span style="font-size: 12.0pt;">. Alle levende
mennesker har et jordisk liv. Det må være noe annet som skiller ham ut fra oss
andre. Jesus hadde et guddommelig liv og dermed et evig liv. Og det er om hans
jordiske liv dette er sagt (som prof. Odland). «I ham» står først i setningen,
og det betyr at uttrykket er viktig. Jesus hadde et liv som var i motsetning
til alle hans levende skapninger. Og det måtte han ha for å kunne være en frelser.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">e) Livet </span><b><span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">var lys</span></b><span style="font-size: 12.0pt;">. Jesus er vårt
åndelige lys på en helt annen måte enn noe i verden. Lyset er til for å opplyse
oss slik at vi forstår de åndelige ting rett. Det kan vi ikke av naturen. Jesus
må gjøre det ved Ånden også i dag. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">f) Lyset </span><b><span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">skinner i mørket</span></b><span style="font-size: 12.0pt;">, v. 5. Det
er et innholdsrikt vers. Jesus må vise oss veien inn i Guds rike og lede oss i
livet som kristen. Det fører til fred i sjelen og sann lykke i livet og til
slutt en evighet i Guds himmel. Ingen andre kan hjelpe oss til det. Mørket er
bilde på livet uten Gud. Det gjelder hedninger så vel som mennesker i vårt land
som ikke er frelst. De er mørkets barn åndelig talt. – Så skjedde det allerede
i Jesu levetid at mange sa nei til Ham. De tok ikke imot ham, og dermed tapte
de muligheten til frelse. Det er en alvorlig tanke. En annen oversettelse sier:
Mørket har ikke fått bukt med det. Og det ser vi nå 2000 år etter hans komme. Jesus
skal seire til slutt, selv om vi ikke ser det godt nå. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="color: red; font-size: 16.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">2. Johannes.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Den andre personen i dette
avsnittet er døperen Johannes. Han var viktig ved Jesu komme og er det
fremdeles. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">a) Det <b>fremstod en mann</b>, står det, v. 6. Det var mange mennesker på hans
tid, men denne var spesiell. Han kom inn i historien om Jesus og frelsesverket
på en spesiell måte. Og han var ikke slik som Jesus eller Logos som hadde vært
til fra evighet. Han var lik oss på en måte, men hans oppgave og liv var unikt.
<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">b) Han <b>var utsendt av Gud</b>. Alle Guds tjenere er eller skal være utsendt av
Gud. Vi tar ikke en tjeneste av oss selv. Da blir det menneskeverk. Vi må ha et
kall fra Gud for å kunne gjøre det rett. Det hadde også Johannes, men han var
spesiell. Ingen andre har gjort en slik tjeneste for Gud. – Han skulle
forberede Jesu komme, være hans herold. Det var også forutsagt, slik Jesu komme
var det. Profeten Malakia kaller ham Herrens bud, kap. 3,1. Og han blir kalt
profet som Elias, kap. 4,5. Det var altså ikke uventet at en skulle komme og
varsle at Messias var nær. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">c) Han <b>kom for å vitne</b>. Å vitne betyr, sier prof. Odland, «å uttale det
ens elv har sett eller hørt eller overhodet har fått kjennskap til, gjennom
erfaring og iakttagelse». Døperen hadde ikke sett så mye av Jesus da han
begynte. Men han hadde fått åpenbaring fra Gud. Nå skulle han lede folk til tro
på Jesus. Og det er alle Guds tjeneres oppgave. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">d) Han <b>var ikke lyset, v. 8</b>. Evangelisten har nettopp sagt at Jesus,
Ordet, var liv og lys. Nå understreker
han det igjen: Johannes er ikke Messias – noen ville oppfatte ham slik. Nei,
døperen var liten i egne øyne. Han ville peke på Jesus slik at han fikk vokse
blant folket. Selv skal han bli mindre og forlate scenen. Kap. 3, 30. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">---<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Dernest vender evangelisten
tilbake til hovedpersonen og kaller ham «<b>det
sanne lys</b>». Det skiller ham ut fra alle vranglærere og personer som har
tatt seg en tjeneste i Guds rike. Det sanne lys er han som Gud sendte. Bare han
kan opplyse menneskene om synden og nåden og dermed den rette vei til himmelen.
<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Jesus var i ferd med å stige
fram. Det nye testamentet handler om det. Døperens oppgave var da over og han
gikk til side for Mesteren. Slik skulle det være med oss alle: La Jesus være
stor, vi er bare en røst som roper i verden. Så gjentar Johannes at verden ikke
tok imot ham. Og da mener han den store mengde av verden, det ser vi av v. 12,
der han sier at noen tok imot Jesus. Det er fremdeles kallet til verden i dag. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h3>
<span style="font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Joh. 1, 11-13. <o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal">
JESUS KOM.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Kva ville me seia om me vart utestengde frå vår eigen heim? Døra vart lukka
til vår eiga stove og me stod utan nykkel utafor? Mon ikkje det ville vere ei
sælsam oppleving. Og nett det opplever Jesus frå Nasaret kvar dag. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">I desse små versa finn me tre viktige sider ved Jesus og vårt tilhøve
til han. Me kan ikkje vere likesæle eller nøytrale i høve til Jesus Kristus. Me
må ta eit standpunkt og gjer det heile livet, sjølv om me ikkje tenkjer over
det. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Først: Jesus kom til sine</span></b><span style="font-size: 12.0pt;">. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">I første rekke tyder det
jødane han var send til. Men me er alle Guds eiegdom på den måten at me er
skapt av han. Det tyder ikkje at alle vert frelste, men at Gud har rettmessig
krav på oss. Juleevange-liet fortel at Jesus kom til ei syndig jord, og det
vart den største hending i soga. </span><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Me fekk faktisk ny tidsrekning etter det. Det
er eit historisk faktum som ingen kan riva ned. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Og kvifor kom han, kvifor var det så naudsynleg å koma til jord? <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Han kom først og fremst for å gi livet sitt for syndarar, Mat. 20, 28.
Livet hans vart ein løysepenge for oss. Me vart frikjøpt frå synda og den
ævelege domen. Ropet på krossen: Det er fullført kan berga heile slekta frå den
ævelege fortaping. Då vart all verda si synd sona og skulda betalt. Det er
grunnvollen som står i alle stormar og for Guds truna. Jesus er Ordet som vart
kjøt (v. 14) og budde mellom oss.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Dinest kom han for å leita</span></b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">etter det som var fortapt og frelsa det, Luk. 19, 10. Han viste det i
livet. Då gjekk han ikring og leita etter tollarar og syndarar - og dei tok han
seg av. Han fortalde ei fin likning om det i Luk. 15. Både sauen og pengestykke
var kome bort, men eigaren leita til han fann det. Og den bortkomne sonen vart
teken vel imot då han vende om. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Slik er Jesus i dag og. Han ser etter deg som har synda. Han Ande
leitar og han sender tenarar ut for å leita. Nå er han hjå deg som les, og spør
med kjærleg røyst: vil du kome nå? Det er kallet frå Jesus til omvending og
nytt liv. Han spør ikkje etter kor mykje du føler eller kjenner. Han spør etter
om du vil kome og erkjenne di synd og skuld. Då fyrst kan han få frelse deg. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Dinest står her dette: <b>Jesus
vart vraka</b> då han kom første gong. Hans eigne tok ikkje imot han, står det.
Eit døme på det er sjølve julenatta. Det var ikkje rom for han i herberge, Luk.
2, 7. Mange jødar sa nei til Jesu frelse. Dei leiande og farisearane sa nei.
Til slutt overgav dei han til romarane som drap han. Her opplevde Jesus det
verste: han vart stengd ute av sine eigne, ja mobba og motarbeidd av dei. Det
var ein veg som førde han til krossen, ein av dei sværaste pinselsmåtar på den
tida. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Det same skjer nok i vår tid og. Me skal ikkje sjå på jødane på den tid
som verre enn andre. Er du og eg betre? Har me ikkje prøvd same veg alle saman?
Me ville greia oss utan hans hjelp. Mange tek hardt i og seier: eg er ikkje
verre enn andre. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Kva hjelp er det i slik tale? Me skal møta Gud ein dag - ein for ein. </span><span style="font-size: 12.0pt;">Då har me ingen å gøyma oss bak. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Om du kunne leve uten Jesus,
hvordan skulle du vel dø en gang? <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Kva svarar du nå? Han kjem og vil hjelpa og frelsa. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Det siste me skal nemna her: trass i motstand sa nokre ja takk. Nokre
tok imot. Dei såg dei trong han og trudde på han. Eigaren av stallen julenatta
var ein av dei: han opna for Jesus. Hyrdingane ute på marka sa: lat oss gå like
til Betlehem og sjå dette. Falne menn <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.og kvinner fekk kallet - og nokre tok imot!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Dei, står det, fekk rett til å verta Guds born. I sitt eige liv hadde
dei ingen rett og inga kraft i seg sjølv til å verta det. Synda har øydelagt
oss i vår innerste grunn. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Her viser Gud si makt. Det me ikkje kan ta oss til eller betale noko
for, det vert ei gåve frå Gud. Difor er frelsa av nåde. Heile frelsa vert di
når du opnar for Jesus. Du får ein rett du ikkje har avdi me alle har forbrote
oss mot Gud. I nokre engelske biblar står at han gjev oss autoritet eller
fullmakt til å verta Guds born. Me kan ikkje ta oss til dette eller gjera noko
sjølv for å få det. Me må fødast inn i Guds rike. Og då fødest me til same rett
og autoritet som Gud sjølv har. Det er han som gjev oss det. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Vil du ta imot Jesus nå? Det er det viktigaste steget du tek i livet.
Du vert ikkje eit Guds barn ved denne handlinga å ta imot. det er ingen
prestasjon som vert kravd av deg. Men du må likevel ta imot gåva frå Gud, slik
barnet opnar hendene julekvelden og tek imot pakken. Og pakken er Jesus. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></div>
<h3>
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Joh. 1,
14-17.<o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Nåde og lov.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Det er eit stort ord og tyder gratis, utan betaling og forteneste.
Difor er det ufortent, Me har ikkje evne til å gjera attergjeld. Difor er det
eit frykteleg ord , som ein sa. For det set oss alle utafor. me kan ikkje gjera
nokon ting. Alt er Guds gjerning. Og difor møter dette ordet motstand.
Mennesket er slik at det vil ha ære av noko og visa at dei kan noko også i Guds
rike. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Lat oss sjå på ordet og saka:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">1. Nåden kom.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Det skjedde då Jesus kom, v. 17. Han er nåden som person. Utan han var
det ikkje nokon nåde i verda. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Med lova er det motsett. Ho kom korkje med Abraham, Adam eller Moses.
Moses var berre ein mellommann og bodberar. Ha ga dei tavlene med Gud lov og
vilje på Sinai. Han var ein sendemann, v. 11. Og det har det vore mange av både
før og sidan. Men det var berre ein som var nåden, Jesus. Hjå han er der full
frelse.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Frelse av nåde er bygt på Jesu frelsesverk på krossen. </span><span style="font-size: 12.0pt;">Han betalte for våre synder med sitt liv og blod. </span><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Alt er ferdig,
difor kan me få den gratis utan forteneste. Me kan ikkje hjelpa Gud i
frelsesverket. Han har gjort alt fullkoment. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">2. Mose lov.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Lova vart gjeven ved Moses. </span><span style="font-size: 12.0pt;">Det
var Guds lov, og Moses var talsmann på Guds vegne. </span><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Me tenkjer her serleg på dei
ti boda. Dei er eit konsentrert uttykk for Guds vilje med menneska i kvardagen.
Og me skal merka oss at boda frå Gud er til gagn for oss menneske. På ein måte
hjelper dei oss å leva rett uansett kva tru me har. For fleire av boda er etikk
som alle kan ha nytte av. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Utgangspunktet og hovedsaka ved Sinai var ikkje det. Der var det pakta
mellom Gud og Israel som det gjaldt. Men me må sjå lova som pakt i høve til
Guds lovnader om Messias. Han skulle ikkje vera ein politisk leiar eller
redningsmann. Ved Sinai var jo Israels folk i prinsippet eit fritt folk på veg
til eit nytt land. Men jødar på Jesu tid trudde nok det, serleg dei som vart
kalla zeloter<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Men i lys av Messiasløfta som ein åndeleg frelsar frå synd, vert ikkje
lova ved Sinai nokon frelsesveg. Den skulle heller visa folket at dei trong ein
frelsar av di dei ikkje makta å halda Guds lov og gjera Guds vilje. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">I lys av dette vert det klårt det luthersk teologi seier om lova. Lova
er både ei lov for folket som politisk hjelp, som drivkraft til å søkja Guds
frelse og som rettesnor for vårt daglige liv. Det er dei såkalla tre bruk av
lova. Men me skal ikkje skjøna eller tolka dette i retning av at me må gjera
noko for å bli frelst. Paulus dømer lovgjerningar sterkt i Galatarbrevet og
Romerbrevet. Eit samarbeid mellom Gud og menneske i frelseverket er totalt
ukjent for Paulus sin teologi. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Men lova kan ikkje gi kraft og vilje til å halda lova. </span><span style="font-size: 12.0pt;">Det har tvert om evangeliet. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<h3>
Joh. 1, 16-18. Nåde og sannhet<o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Her leser vi om Jesu komme og
hans gjerning. Dette ser vi også i mange andre tekster og bibelavsnitt. Nå ser
vi at det kommer en ny tid. GT var en forberedelsestid for Israel slik det
uttrykkes her: Loven ble gitt ved Moses. Gud utvalgte Israel bl. a. for å vise
sin frelse.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Vi kan lære noe om Guds
handlemåte med mennesker ved å se i Bibelen. Slik Gud ledet Israel, slik vi han
også handle med oss åndelig sett. Derfor er også GT god og nyttig lesning for
en kristen ved siden av det historiske stoffet og åndelig oppbyggelse som finnes
der.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Loven ble gitt ved Moses. Det
er den gamle pakt som var en lovpakt på Sinai. Loven krever og truer og dømmer,
men den gir aldri kraft til å oppfylle og holde loven. Den viser en vei: Du
skal og du skal ikke. Men hvem har vilje og kraft til å oppfylle alt det Moses
sa?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">For loven ble gitt ved Moses.
Han var Guds redskap og formidlet Guds tanker på denne måten. Men det er ikke
Mose lov i den forstand at han har laget den. Slik må ikke uttrykket oppfattes.
Det er Guds suverene lov som Moses fikk av Gud på Sinai. 2. Mos. 20. Derfor
står det også at loven var skrevet med Guds finger. 2. Mos. 24, 12 og 31, 18.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Men: Nåden og sannheten kom
ved Jesus Kristus. Det er evangeliet om Jesus og hans gjerning. Det kom til
verden i og med at Jesus kom, for han er Nåden og Sannheten. Moses var bare en
formilder av Guds vilje i loven, mens Jesus var i sin person nåde og sannhet.
Han var selve evangeliet. Derfor kommer vi aldri utenom ham.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Det er ikke nok å gjøre så
godt vi kan moralsk eller religiøst. Vi er kalt til å følge Jesus. Han er Guds
Sønn og ingen kommer til Gud og himmelen uten gjennom ham. Joh. 14, 6. I vår
tekst ser vi at Jesus var Ordet og Ordet var Gud, v. 1f. Og dette Ordet ble
kjød, dvs. Han kom i menneskeskikkelse, v. 14. At frelsen er så sterkt knyttet
til Jesus, ser vi av et ord hos Johannes første brev kap. 5, 12: Den som har
Sønnen, har livet. Og en salmist synger slik: «Eier du ham, da eier du alt hva
hjertet kan evig begjære.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">I teksten står det videre:
For av hans fylde har vi alle fått, v. 16. Det gjelder ikke alle mennesker her
i verden. Det gjelder alle de som har tatt imot Jesus og tror på ham, v. 12.
Der er et skille i verden, og det er slik nå som det var før: De som tror og de
som ikke tror. Det er de frelste og de ufrelste, Guds barn og de fortapte. Vi
må ikke viske ut dette skille. For det gjelder også i evigheten.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Her i nådens tid kan et
menneske går over fra den ene til den andre gruppen. Det betyr ikke at vi kan
gjøre det selv og når vi vil. Men muligheten er der når Gud kaller og rører ved
oss. Og skillet går ikke mellom de snille og gode menneskene, de fromme og de
som gjør mye godt – men skille går ved vårt forhold til Jesus.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Jødene ble utenfor dette
nådesamfunnet fordi de vraket ham, v. 11. Det er Bibelen klar på. Og den er
klar i dette: Som syndere har ingen av oss rett til Guds rike. Den retten tapte
hele menneskeheten ved syndefallet, 1. Mos. 3. Det er grunnen til at Johannes
kan skrive slik: De som tok imot ham, gav Gud rett til å bli Guds barn. Vi har
ingen rett og er ikke Guds barn av natur. Og disse Guds barn fikk hans fylde.
Hva er det? Det er noe alle troende har og ikke en spesiell gruppe mennesker.
Det er ikke gode kristne som får det, men alle som lever med Gud.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Vi skal nevne noe av denne
fylde her. For den består av flere ting, eller det er flere sider ved fylden
som Gud gir sine barn som gave. Og prof. Sigurd Odland har nok rett når han
sier om dette: De som tok imot Jesus «hadde fått øse av den uendelig rike kilde
som hadde åpnet seg for dem i og med det som han, den ene, var fylt av.» Det
var bare Jesus som kunne gi, og menneskene kan ta imot. Og hva er det vi får ta
imot når vi kommer til Jesus?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">1. Først: Syndenes
forlatelse.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Her er vi ved en
grunnleggende side ved oss kristne. Vi ble kristne i det øyeblikk vi tok imot
syndenes forlatelse. Ingen er kristne uten dette. Og frelsen skjer i Jesus.
Peter talte om det i Kornelius' hus, Apg. 10, 43: «Ham (Jesus) gir alle
profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse
ved hans navn». Det er altså omtalt i Det gamle Testamentet («profetene»). De
vitner om at de som tror på ham (den kommende Messias), får tilgivelse for sin
synd.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Og i vers 44 står det: «Mens
Peter ennå talte disse ord, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte Ordet.»
Og det var ordet om syndsforlatelse i Jesu navn. Vi må altså bygge på Guds ord
i frelsesspørsmålet. Og det er først og fremst ordet om Jesus som fører til
frelse. Der det blir tatt imot, skjer frelsen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Det betyr at en troende eier
syndenes forlatelse så lenge han lever med Jesus. Ingen blir frelst ved egne
prestasjoner eller et gudfryktig og religiøst liv. Alle gode ting er viktige
her i verden, men de frelser ikke. Vi har ofte lett for å bygge vårt himmelhåp
på noe i oss selv og mener vi må gjøre noe for å vli Guds barn. Det sier
Bibelen nei til. Det er nåde og gave den første gang, og siden er det slik hver
eneste dag og stund. Guds gave varer evig.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Derfor heter det i vers 16:
Og det nåde over nåde. Det kan også oversettes: Nåde istedenfor nåde. Om du
tror at du har brukt opp Guds nåde etter noen år, sier Gud her: Det kommer
stadig ny nåde. Den blir ikke oppbrukt. Og den er alltid like ny. Derfor kan du
glede deg over nåden i dag.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Men hvorfor er det slik? Hva
bygger en slik uendelig nåde på? Det er det neste vi må se på.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">2. Forsoningens grunn.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Jesu frelsesverk er grunnen
til vår frelse. Alt det han gjorde ble vårt. Å bli frelst er derfor å ta imot
Jesus. For da tar vi imot Jesu offer for synd. Der har vi en stødig grunnvoll
for vår frelsesvisshet og livet med Gud.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Jesu gjerning var å dø. Da
ble all verdens synd lagt på ham. Skyldbrevet ble naglet til korset, og hans
blod (som er beviset på hans død) 'betalte' for vår synd. Han ble slik vår
løsepenge. Det hadde han sagt til disiplene flere ganger. Vi ser det i mat. 16,
21: Fra den tid begynte Jesus å gi til kjenne at han skulle lide og dø. Og i
Mat. 20, 28 sier han selv: Menneskesønnen er kommet ... for å gi sitt liv som
løsepenge. Dette ordet (gresk: lytron) var den pris som ble betalt for å kjøpe
fri en slave, eller å befri noen fra dødsdom. Den som tar imot Jesus, får altså
det. Syndens lønn er døden, og Jesus selv tok denne dom.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Alt som måtte og skulle
gjøres var med i Jesu død på korset. Ved troen blir det vårt. Da har vi en
frelsesgrunn som holder gjennom hele livet og som er nok i døden og dommen.
Denne grunn er fast og trygg, og du behøver aldri tvile på den. Om du kjenner
uro og uvisshet om det er nok, er det djevelens røst. Du skal heller be og
synge<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Led meg hen til frelsens
klipp – på meg selv jeg stoler ei!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">I den kløfter kan jeg hvile,
der er sikkert ly for meg.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">På den klippe vil jeg bygge,
glad, frimodig, frelst og fri.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Her jeg finner ly og skygge.
Her går stormen meg forbi.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">3. Barnekår.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">I Rom. 8, 15 ser vi at vi har
fått barnekårets ånd. Det betyr at vi har fått Gud til far og vi kan be med
trygghet: Fader vår. Vi har lov til å gå til Gud med alt. Det er nåde for en
synder. Og når vi kan gå med alle ting, er det hans fylde nåde over nåde.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Men Gud har omsorg for sine.
Derfor gjør han det med glede og vil gjerne at vi skal ha tillit til ham slik
at vi våger å komme når vi er den største nød. Her kan vi lære noe av Guds
behandling av Israel. Det er Guds spesielle folk. Men de var ofte ulydige og
handlet mot Guds vilje. Gud måtte straffe og dømme det, men han forlot ikke
folket. Han ga de nye anledninger til å vende om. Det er slik en god far er.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">«Jeg har en Fader i det høye
som faderomhu for meg bær.» Slik sang Lina Sandell etter at far hennes var dø.
Og Jesaja sier: Helt til deres alderdom er jeg den samme, til de grå hår skal
jeg bære dere. Jes. 46, 4. Og Paulus sa om Israel: I førti år bar han dem,
eller sørget for dem (NO 78). Apg. 13, 18. Det er noe av hans fylde som vi alle
troende har fått. Det skal han gjøre med oss også.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">4. Saligheten.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Her tenker vi på den evige
hvile hjemme hos Gud. Det er målet for livet. Vi har en hellig arv i himmelen
som er gjemt for oss. Den eier vi ved troen allerede nå. Har folk flest glemt
den himmelske arv? Er vi for opptatt av det jordiske og materielle? Slik lever
vi i en farlig tid. Og faren er at vi innstiller oss på det jordiske. Vi har
det godt her i verden, og mange er med og hjelper andre til å få det godt på
jorden.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Det er likevel ikke
hovedsaken. Det aller viktigste for ethvert menneske er å få en frelst sjel.
Det er noe av sannheten om oss. Og fylden av nåde er at vi kan bli frelst – ved
troen på Jesus. Der er det mulig. Men vi må huske at det bare er der vi kan bli
frelst fra synden og eie himmelarven. Det gjelder for nordmenn og det gjelder
for hedninger og muslimer og hvilket navn vi har på folk.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Er du en av dem som tok imot
i nådens tid? Ennå er det rom, står det.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h3>
Joh 1, 19–27 Ydmykhet
og blindhet.<span style="color: #333333; font-size: 13.5pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">I denne teksten kan vi finne eksempler på to slags
mennesker. Og her begynner egentlig historien om Jesus i dette evangeliet. Det
som står foran er en prolog eller et forord til resten. Herfra følger vi Jesus
på hans vei gjennom livet til død og oppstandelse.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Som de andre evangelistene begynner han med Døperens
vitnesbyrd om Jesus. Han var jo sendt i forveien for å bane vei for Frelseren.
Og det gjorde han ved sin forkynnelse. Slik må det alltid være. Gud mente at
mennsker ble frelst ved tro, ved forkynnelsens dårskap. 1. Kor. 1, 21. Med det
mener han ikkje en dårlig forkynnelse. Men talen om troen på Jesus som frelser
ved sin død, har alltid vært en dårskap for det naturlige menneske.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">1. Sann ydmykhet.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Døperen Johannes er et eksempel på en slik sann
forkynner. Han var en ydmyk person som bare kom for å peke på Jesus. ”Etter meg
kommer en mann,” sa han. Kap. 1, 30. Og senere sier han så tydelig: ”Han skal
vokse, jeg skal avta.” Kap. 3, 30.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Jesus gav Johannes dette vitnesbyrdet: ”Noen større
enn døperen Johannes er ikke reist opp blant dem som er født av kvinner.” Mat.
11, 11. Han sa også at ”han var det brennende og skinnende lyset” (Joh. 5, 35).
Det er ikke mange som får slike vitnesbyrd av Jesus selv. Mon han finner noen i
dag som kan sammenlignes med ham?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Her i Joh. 1 ser vi noe av hans ydmykhet. Da noen
tenkte at han var Messias, svarte han: ”Jeg er ikke Messias.” v. 20. Han ville
ikke ta ære for noe han ikke var. Ærlighet følger nøye sammen med ydmykhet. Han
var heller ikke en profet eller Elia. Men prestene gav seg ikke og gikk hardt
innpå ham: Hvem er du da? De skjønte at han var noe mer enn vanlige folk.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Da svarte han åpent med sitat fra Bibelen som viser at
han så seg selv som forløper for Messias: ”Jeg er en røst som roper i ørkenen:
Gjør Herrens vei jevn.” v. 23. Det er sitat fra Jes. 40, 3. Og Matteus sier
klart at denne røsten var Johannes, Mat. 3, 3. Egentlig er det et uttrykk for
ydmyk holdning hos Johannes. En røst er vel ingen ting. Det er mannen bak som
betyr noe.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Johannes ville opphøye Jesus. Derfor var han kommet.
Det er her vi kan lære mye av ham. Uansett hvilken stilling vi har i samfunnet
eller i Guds menighet på jord, kan vi være med å ære Jesus og vise han fram som
vår store frelser og herre for våre medmennesker. På den måten er vi med og
jevner veien for folk.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">De største redskap i Guds rike er nettopp slike som
følger Johannes her. Både i sin forkynnelse og i sitt liv var han et mønster
for oss. Det er ikke sikkert at han var så skarp intellektuelt eller hadde mye
kunnskap. Men han stilte seg til disposisjon for Herren uten å kreve noe for
seg selv. De gjorde som Peter formaner oss til: Ikle dere ydmykhet mot
hverandre. 1. Pet. 5, 5. Det betyr også at de var villige til å bli små i seg
selv – ”avta”. ”Den som fornedrer seg selv, skal opphøyes,” sier Jesus. Luk.
14, 11.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">2. De blinde.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Mennesker som ikke er omvendt og gjenfødt, er generelt
sett åndelig blinde. De kjennetegnes ved at de ikke forstår åndelige spørsmål.
Det er ikke nok med kunnskap. Det er ikke alt vi kan forklare logisk og forstå
med vår hjerne.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Jødene ventet på Messias, og de hadde skriftlige
løfter om at han skulle komme. Skriftene sa også en del om hvordan han var og
hva han skulle gjøre. Denne ”messianske” linje går gjennom hele Det gamle
Testamentet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Fariseere og skriftlærde mente også at de kjente Guds
vilje, og de trodde utvilsomt på løftet. Og det er en stor fordel.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Nå talte Johannes til dem om at ”midt iblant dere står
den dere ikkje kjenner”, v. 26. De som skulle ha kjent ham, forstod det ikke
selv om han var ganske nær. Det taler til oss om hvor lett det er å være blind
med kunnskap. For det åndelige syn er knyttet til troen. Det er den som har en
levende tro på Gud, som ser. Og det hadde ikke disse jødene.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Det er fare for at mange mennesker også i vår tid
lever på samme måte. Folk i Norge og den vestlige verden har i mange, mange år
hatt relativt mye kunnskap om Gud. Likevel var de ikke frelst eller så det som
nødvendig for dem selv. Og vi har sett det i vekkelser gjennom tidene. Mange
hørte ordet uten å omvende seg til Gud. De var åndelig blinde. De sov. Alle
forkynnere som har vært i slike møter, kan bekrefte det.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Bibelen taler om å bli født av Ånden for å bli frelst.
En av sidene ved det er nettopp dette at Guds Ånd må få overbevise syndere om
frelsen. Og her står vi så hjelpeløse. Denne overbevisning kan ikke bare skje
ved forklaring av Bibelen. ”Det er Den hellige Ånds gjerning, sier katekismen.
Og det gjør oss små som arbeidere i Guds rike. Det menneske som sier nei til
Guds kall, er utenfor.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Derfor er det så viktig at vi minner folket om deres
ansvar for å komme. Vi skal ikke frelse oss selv. Men vi kan åpne oss for Ordet
og Ånden. Det gjelder både ordet om synd og dom, og om tilgivelse og forsoning
hos Jesus. Må Gud få møte oss og folket vårt til å se det.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">--<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">GUDS LAM. <o:p></o:p></span></b></div>
<h3>
<span style="font-size: 12.0pt;">Joh. 1, 29.<span style="letter-spacing: -.15pt;"><o:p></o:p></span></span></h3>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Som ung gut fekk eg fylgja far til byen. </span><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Det var
rett etter krigen og kongen skulle koma. Der stod me i første rekkje ut mot
gata, og den strame kong Håkon gjekk ein armlengde forbi meg. Det synet gløymde
aldri ungguten.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Døyparen Johannes hadde ei svær
oppleving ein dag. Aldri før hadde han sett noko slikt. Slektningen hans Jesus
oppe frå Nasaret kom gåande. Då såg han med Guds augo: her var Messias, det
offerlammet som skulle slaktast for heile verda.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Dette vart ein ny og ugløymande
dag for Johannes frå fjellbygda. Han retta ut handa og peika på han. Orda kom
frå Guds hjarta: Sjå der - der er Guds lam som tek bort verda si synd. I dette
ordet forkynte Johannes tre store bibelske sanningar den dagen ved Jordan. Me
vil minna om det her.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> <b>1) Først litt om synd.</b> Verda si synd, sa Johannes. Det er
grunnleggjande for å forstå kva kristendom er og kven Jesus er at me veit litt
om kva synd er. Eg seier litt. For synda er så stor og uhyggeleg at inkje
menneskjeauga kan sjå det fullt ut og leva. Det er berre Gud som kjenner
alvoret i synda. Men for å bli frelst må me sjå noko, og eg vil få peika på to
sider ved synd her.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Først tyder det at eg er på
feil veg. Alle har synda og manglar ære for Gud, Rom. 3, 23. Ordet for synd her
tyder å ikkje nå målet, pila treff ikkje blink. Me er fødde borte frå Gud, og
me er stadig på veg bort frå Gud. Mennesket lever i totalt mørke. Me er komne
på feil buss og vil etter vår natur aldri nå målet, himmelen. Slik har det vore
frå Adam av. Syndefallet snudde oss 180 grader rundt, altså motsett veg. Difor
heiter det om att og om att i Guds ord: Vend om! <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Du kan altså vere snill og grei
og hjelpsam, ja betre enn dei aller fleste. Men kva hjelper det når du er på
feil buss? Målet er galt. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> <b>Det andre er: synda har også øydelagt oss</b>, heilt inn i vår indre
natur. Me er ikkje berre på feil buss, me har og ein dødleg sjukdom. Som den
spedalske i Mat. 8 ville dødd av sjukdomen er me på veg mot evig død i
fortapinga. Synda er som AIDS- sjukdomen: den kan ikkje lækjast. Synda har
gjort at alt ved oss er galt. Våre feil, gjerningar, ord og tankar og motiv er
utafor Guds vilje sjølv om det ser bra ut med jordiske augo. Me er øydelagde i
vår natur. Det er dette Paulus vil ha fram i Rom. 3, 9-12. M.a. står det her:
me er alle forderva. Me høver ikkje i Guds himmel etter vår natur. Og det gjeld
alle, både nordmenn og folk i andre land.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> 2) Dinest seier Johannes: Synda
må bort! Me maktar ikkje å bera vår eiga synd. Prøver me på det, vil synda bera
oss til helvete. Difor treng me ein syndeberar, som kan bera synda vår til
helvete for å berga oss som er skuldige. Me er fortapt i synda. Det er ei lite
populær sannaing - men ei sanning! <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> </span><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Kanskje du føler lite synd? </span><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Eller du ikkje kan heilt forstå at synda di er så graverande. Kanskje
det er sant. Det er ikkje alltid me ser vår eiga synd. Mor mi fekk brystkreft
på sine gamle dagar. Men ho gjekk med sår ei heil tid utan å skjøna kva det
var. På veg til Radiumhospitalet spurde eg henne: kvifor sa du ikkje dette før.
Då svara ho litt veikt: eg trudde ikkje det var så alvorleg.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Kva var avgjerande i det
tilfelle? Jau, det doktoren fann ut og fortalde. Mor si og mi meining hadde
ingen ting å seia her. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Og kven skal me høyra på når
det vert tale om synd? Berre ein: han som ser alt. Guds meining er den einaste
sanne i denne saka. Og han seier rett ut: alle har synda, og synda må bort om
du skal skal verta frelst. Ingen ting ureint kjem inn i himmelen. Opb. 21, 27.
Og han som kom utan bryllaupsklær på, vart jaga ut. Mat. 22, 12. Ein må ta vår
synd som si og bera straffa som om den var hans.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Kven kan gjera slikt?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> </span><span lang="DE" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: DE;">3) Gud fann
ein: Jesus! </span><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">For å bera synda, skulle han vere eit
offerlam. I den gamle pakt var det mange offer. Dei vart slakta og ofra som ei
soning for Israel si synd.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Lammet var drepen i staden for
Israel og leid døden i deira plass. Slik skulle Jesus vere lammet. Han skulle
døy - ikkje berre for nokre få. Heile verda si synd vart lagd på han. Han bar
alt til krossen på langfredag. Der vart han vår "stedfortredar". Det
var me skulle vore på krossen og dødd den ævelege døden i fortapinga. Ingen av
oss hadde kome ut derfrå. Men Jesus var ikkje berre menneske. Han var Gud.
Difor kunne han døy for andre sine synder - og så stå opp att og vere fri.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> På krossen hende det største
mirakel i tida. Mange ord i Bibelen fortel oss om det som hende då. Profeten
skriv: Han vart såra for våre brot, sundbroten for våre synder; straffa låg på
han for at me skulle ha fred, og ved hans sår har me fått lækjedom. Jes. 53, 5.
Og Paulus skriv til korintarane: Han som ikkje visste av synd, har Gud gjort
til synd for oss, forat me i han skal verta rettferdige for Gud. 2. Kor. 5,
21. Dette er ord som seier at dom og straff for all verda vart tilrekna
Kristus. Han bar det me alle var skuldige i. På krossen heng vår synder, og
Lammet tok vår fortaping. Det er den djupaste sanning i kristen tru.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 36.0pt; mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt 0cm; text-align: justify; text-indent: -36.0pt;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> </span><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Du gikk for meg en blodig sti, og jeg som skyldig var
slapp fri. Min vredesskål du tømte ut, så dyrekjøpt er jeg din brud.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
</span><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Korleis kan eg så verta frelst på det?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Johannes ga løysinga: sjå!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Og dette synet er i Guds Ord.
Du skal ikkje sjå inn i deg sjølv og leita etter ein frelsesgrunn. Der finn du
framleis berre synd. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Du skal sjå i Ordet, og høyre
kva det seier om din tilstand. Kva seier Gud om deg i sitt ord? - Det seier enkelt:
han gjorde dette for deg. Han gjekk til krossen for at ein syndar som du skulle
bli frelst, og det var nett dine synder han slepa og drog på oppover mot
Golgatahøgda. Og då han ropte i si siste stund: Det er fullført, tenkte han
nett på deg!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Peter skreiv mange år etter:
Han som bar våre synder opp på treet. 1. Pet. 2, 24. Og Johannes skriv som
gamal mann: Han er openberra for å ta bort syndene våre. 1. Joh. 3, 5. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Heile Bibelen samstemmer i
dette som farisearane sa: Denne mannen tek imot syndarar og et saman med dei. </span><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Luk. 15, 2. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 36.0pt; mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt 0cm; text-align: justify; text-indent: -36.0pt;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;"> Du skal
intet gjøre for å frelse få, nei, blott ordet høre, hvile deg derpå.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 36.0pt; mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt 0cm; text-align: justify; text-indent: -36.0pt;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;"> Det er
ikke din bønn, det er ikke din gråt, det er blodet som frelser deg nu.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 36.0pt; mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt 0cm; text-align: justify; text-indent: -36.0pt;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;"> Se, se,
se og lev - det er liv i å se på det Golgata kors...<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
- Dagen etter tala Johannes om det same og viste folket til Jesus. Etter
denne talen kom to menn og fylgde Jesus (v. 37). </span><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Ordet
fekk bera frukt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<i><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">3. DEI FØRSTE KRISTNE. <o:p></o:p></span></i></div>
<h3>
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Joh. 1,
40-47.<span style="letter-spacing: -.15pt;"><o:p></o:p></span></span></h3>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Har du undra deg nokon gong
over korleis dei aller første kristne levde? Var dei annleis enn oss, eller
hadde die noko som me ikkje har nå?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Det er berre ein måte å få svar
på det: sjå kva Bibelen fortel om dei. Og i dette avsnittet finn me fleire
sider ved desse første disiplane. Sjølv om ikkje alt i gamal tid kan høve for
oss, har me i alle høve noko her som er likt og skal vere det til alle tider.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Det var ein stor dag ved
Jordanelva. Etterat døyparen hadde tala om lammet, kom 5 menn og ville fylgja Jesus.
Eit nytt liv tok til - dei fekk liksom starta om att. Og kven vil ikkje det? Me
har visst alle så mykje å gløyma av synd og svik og ugjort i livet. Den som
kunne gløyme fortida, setje ein strek over alt og få "blanke ark" og
ein ny dag!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Kva hende her ved elva, og
kvifor vart det slik ein stor dag for desse?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Det er fleire svar på det.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> 1) Først: dei møtte Jesus. Dei
ikkje berre høyrde om han, men fekk møte han personleg. Dei høyrde forkynninga
hans, trudde og kom. Og det er nett dette møte med Jesus som gjer at me kan
gløyma det som ligg bak, som Paulus skriv. Fil. 3, 14. I Ordet les me at Gud
sjølv vil gløyma vår fortida og synd, Jes. 38, 17. Han kastar det bak sin rygg
og ser det aldri meir. Kan me tenkja oss noko større enn det? Han tilgjev og gløymer
synda når me kjem og vedkjenner oss den og bed om nåde. Vissa om det løyser oss
og set oss inn i ein ny fridom. Eit møte med Jesus skaper eit nytt liv for oss
og i oss der Kristus lever i meg, Gal. 2, 20. Trua har ei slik omskapande makt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> 2) Då fekk dei eit vitnemål.
Det første desse kristne sa når dei møtte vener, var: me har funne Messias, v.
42. Dei måtte fortelja andre om møtet med Jesus og kva han fekk å seia for dei.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Det er typisk for dei nyfrelste
som opplever ei radikal omvending. Jesus vert det største og dei syng med
hjarta: Han tok min tunge byrde, han stilnet stormens jag, det kostet Jesu dyre
blod å frelse meg en dag. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Me er ikkje alle like og kan
ikkje vere like i alt. Måten me vitnar på kan variera etter kva type menneske
me er. Dette er likevel felles for alle truande: me har eit vitnemål i oss. me
fekk noko nytt i møte med Frelsaren. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Å vitna tyder ikkje at me skal
halda små preiker. Det er å fortelja korleis me vart kristne og kva denne trua
tyder for oss. Framhaldet av vitnemålet er og at me fortel korleis me lever med
Gud og kva han gjev dag for dag. For mange kristne vert ofte då vitnemålet kva
me ser i Guds ord og kva me har opplevd i samlivet med han.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Den som trur på Guds Son har
vitnemålet i seg sjølv, skriv Johannes. 1. Joh. 5, 10-11. Og me ser korleis
Paulus vitna to gonger for retten og fortalde om korleis han møtte Jesus. Apg.
22 og 26.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Har du eit vitnemål om Jesus?
Det vil vere avhengig av om du stadig får nye møter med Han. Det er då
vitnemålet vert skapt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> 3) Dei fekk nød for sine. I
møte med Jesus vart det skapt ein kjedereaksjon i den første tida. Dei nye
kristne fekk omsut for andre menneske: dei måtte og få møta Frelsaren. Det vart
om å gjera å visa dei til Jesus.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Slik er det og i vår vekkjing
og oppleving av frelse. Det vert tend ein gneiste i oss: andre må bli frelst.
Eg trur det er eit normalt trekk ved ein kristne. Korleis kan me leva godt med
Gud og nyta fruktene av frelsa når me veit at mange, mange aldri vil få det? <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Paulus kjende denne nauda. Han
skriv så sterkt som vel mogeleg i Rom. 9-10 om korleis han tenkjer om frendane
sine, jødefolket. Han har ei stor sorg, ei naud som aldri tek ende og ei
hjerteleg bøn: dei må verta frelste. Ja, han kunne ynskja at han sjølv var
fortapt - forbanna bort frå Kristus - om det kunne hjelpa dei. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Ingen kan ha ei større naud for
ufrelste enn det Paulus syner her. Det er som om han set sitt eige liv i pant
om det kunne frelsa nokon.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Korleis er det med oss? Kva er
du mest oppteken med når det gjeld framtida for borna dine? Og slekta elles og
naboane? Er det timeleg velvære eller ein plass i himmelen. Her må me setja oss
ned i dag og tenkja: korleis prioriterar me? Er det dette livet som tel mest,
eller arbeider me for æva.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Det siste krev tårer. Salme
126, 5-6 fortel at det er dei som sår med gråt som får hausta med fryderop.
Skal tru om me ber så få kornbann i hus avdi me gret så lite. Er det ikkje tid
for eit "gråtemøte" mellom Guds folk nå? Med denne gråt meiner me
sjeleleg angst og kamp i bønerommet for at folk må bli omvende. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> 4) Dei møtte tvilarar. Kan det
kome noko godt frå Nasaret? spurde sume. Kan denne Jesus ha noko å gje meg i
vår moderne tid, spør andre i dag. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Tvilarar har det vore støtt.
Nokre av dei leikar med tvilen og <u>vil</u> tvila. Andre er ærlege. Dei er
verkeleg komne i tvil om kva kristendom er og treng sakleg hjelp til å finna
fram. Er du ein av dei, vil eg få seie at det fins ein veg ut or tvilen. Då
Natanael viste tvilstankar, sa Filip: Kom og sjå. Prøv sjølv. Eit menneske kan
eigentleg ikkje overtyda nokon om dette. Me må sjølv møta Frelsaren og la han
overtyda oss. Jesus sa det same slik: Vil nokon gjera etter hans vilje, skal
han få røyna om læra er frå Gud. Joh. 7, 17. Det er god medisin. Og i Joh. 4,
42 seier folk i Samaria til kvinna: No
trur me ikkje lenger for skuld det du har tala, for me har sjølve høyrt han, og
veit no for visst at han er den som skal frelsa verda. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> </span><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Ta Gud på ordet. Det er vegen for tvilaren. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<h3>
Joh. 1, 41-52.<span style="font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<b><span style="color: #0b5394; font-size: 24.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Vi har funnet Messias</span></b><b><span style="color: blue; font-size: 16.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">!</span></b><span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Filip møtte en dag Jesus, og han fikk
det enkle kallet av Mesteren: Følg meg! v. 44. Det var så enkelt og liketil at
alle kunne forstå det. Alle som møter Jesus får et slikt kall. De som møter ham
på livets reis, får høre: Kom! Følg meg!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Filip møter Natanael litt senere og
begynner å vitne: Vi har funnet Messias – Jesus fra Nasaret! V. 42. 46. Han som
loven og profetene vitner om, har vi funnet. Her sier Filip at Bibelen
forteller oss om Jesus. Det er skrevet om ham på nær sagt alle Bibelens blader.
Jesus er Bibelens hovedtema. Det klarner for oss etter hvert med årene:
Bibelens bøker gir oss et stadig større lys over Messias.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Det er ofte slik: Noen har funnet Jesus,
en vekkelse har så smått begynt. Disse nye blir så grepet av det de har opplevd
at de må bringe det videre til andre. Og slik blir vekkelsen ført videre til
andre. De nyfrelste er de beste vekkelsestalere, sa predikanten Sven Foldøen.
De har fått noe, og det må andre også få.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Det er et stort ansvar, men også en stor
glede. – Vi har funnet Messias! Har du?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Men Natanael var av de som tvilte: Kan
det komme noe godt fra Nasaret. Kan det være mulig? Sa han. Er det på den måten
en skal bli frelst? Nei, det var vanskelig.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Kom og se, sa Filip. Prøv selv, da får
du erfare at det er på den rette måte. Og det er slik vi må svare. Vi kan ikke
forklare alt i kristendommen. Vi skal ikke diskutere bort problemene. Vi skal
si: Kom selv og se. Prøv det selv. Se!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Du må selv komme. Det er ikke frelse i å
bare høre om Jesus og kristendommen. Natanael måtte møte ham og oppleve ham. Og
det samme trenger vi nå. Spørsmålet er om vi har møtt Jesus personlig, bekjent
vår synd for ham og bedt om nåde og tilgivelse.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Natanael fikk et møte med Frelseren. Han
fikk se ham. Da trodde han. Derfor tror jeg, v. 51. Natanael ble en kristen den
dagen. Han ble frelst.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Det gjelder for alle. Du kan møte ham i
dag. Men er det nok? Skal det ikke mer til enn å tro? – Nei, det skal ikke det.
Det er nok. Paulus sa til fangevokteren i Filippi: Tro på den Herre Jesus, så
skal du bli frelst. Du og ditt hus. Apg. 16, 31. Det er løftet Gud har gitt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Og i Romerbrevet skriver han: Vi holder
for at mennesket blir rettferdiggjort ved troen, uten lovgjerninger (Rom. 3,
28). Og videre: Den som ikke har gjerninger, men tror på ham som rettferdiggjør
den ugudelige (kap. 4, 15).<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Bibelen har bare vist oss en vei til
frelse. Det er å tro på Jesus. Alt annet er forgjeves – om det er aldri så godt
og aktverdig. Den veien Gud har vist, fører fram.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Du skal få se større ting enn dette,
sier Jesus til ham, v. 51. Det ble en stor dag for sjelen den gang vi ble
frelst. Dere kan klage og klynke og forsøke å få det til å se smått ut. Likevel
vet jeg i mitt hjerte at det var en stor dag da Jesus frelste meg. Jeg var ikke
fullt 15 år gammel. ”Aldri den herlige dag vil jeg glemme.” Og vi kan ikke
glemme den. Det jeg da fikk er så dyrebart for min sjel at jeg hverken kan
eller vil misse det. Det er alt for meg. Vi syntes vi kunne ikke bli
lykkeligere på jord.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Da stanser Jesus oss og sier: Du tror nå
og synes det er stort! Men hør: Du skal få se det som er større enn dette. Ja,
det sier han.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Og kristenlivet er en stadig marsj
fremover, på en måte. Jesus sier at vi skal se større ting. Og det er i grunnen
et ynkelig kristenliv som står på samme stadium hele livet. For Bibelen taler
om vokster.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Her tenker vi ikke på ekstase og store
følelser i livet. Men vi tenker på erfaringer med Gud, nye gleder og Guds
omsorg i sorg og motgang. Han viser oss mer av det som står i Ordet. Noen
ganger kan motgangen være en større velsignelse enn mye medgang. For da erfarer
vi at Gud er tro mot sitt ord og gir oss det vi behøver dag for dag.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Og det største av alt vi skal oppleve,
er ennå framtid. Det er gjenkomsten. Jesus selv henter sin dyre brud og tar
henne hjem til seg. Kan vi egentlig forstille oss hvordan de blir i himmelen?
Det blir vår største dag.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Du skal få se større ting enn det som er
på jorden. Det gjelder deg som lever i troen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<i><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">4. MIN TIME..<o:p></o:p></span></i></div>
<h3>
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Joh. 2,
1-11<span style="letter-spacing: -.15pt;"><o:p></o:p></span></span></h3>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Bryllaupet i Kana i Galilea var
det første offentlege underet han gjorde. Det var innleiinga til hans verksemd.
Her viste han kor allmektig han var - at natura var lagd under hans makt. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Då mora meinte han burde gripa
inn - ho skjøna han var annleis enn folk flest, sa han desse orda: Mi tid er
ikkje endå komen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Lat oss berre stansa ganske
kort ved dette ordet her. Jesus har ei tid for alt. Me kan nok meine at tida
ikkje er rett. Men her gjeld det Guds klokke og ikkje vår.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> 1) Jesus kom. Var Jesu kome for
seint i soga? Det hadde gått mange år for Israel og i verdssoga. Skapinga låg
langt attende i tida, og verda var full av synd og vondskap av alle slag.
Israels folk leid urett under Romarriket, og dei fleste folk visste ikkje om
den sanne Gud.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Kom han i seinaste laget? Folk
vil nok meine det. Guds klokke viste likevel rett tid. Då tida var fullkomen,
kom han, seier Paulus inspirert av Gud. Gal. 4, 4. Han kom til fastsett tid,
Rom. 5, 6. Gud hadde oversynet og fann det rette tidspunktet. Julenatta låg alt
vel tilrette. Guds Son kunne stiga inn i tida.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> 2) Jesus stod fram. Han var
ikring tretti år før han tok til med si verksemd. Og det var her han gjorde det
første teikn. Han skulle først vere vaksen etter jødisk tanke. Nå var hans tid
komen. Hans verksemd var på fleire måtar: Han skulle forkynne Guds ord om hans
rike, Mat. 4, 17. Då lydde ein bodskap om omvending og tru. Han lækte sjuke der
han kom, Mat. 9, 35. Det gjorde han for å hjelpa folk, ikkje for å skapa blest
om seg sjølv eller sensasjon. Og han har same kraft i dag. Vidare lærde han
folk og held lange talar om kva Guds rike var. Han skulle læra sine vener opp i
Guds råd og gjera dei skikka for deira arbeid. Han tala om sin eigen død og kva
den tydde og om dei siste dagar av vår tid. Me får aldri nok kunnskap om dei
heilage ting. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> 3) Han skulle døy. </span><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Arbeidsdagen var slutt for han,
Joh. 9, 4. </span><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Han fekk berre ikring 3 år. Var ikkje det for
kort tid? Han som kunne gjera så mykje godt, skulle han ikkje brukt eit langt
liv til gode gjerningar?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Her kom Jesu tid tidlegare enn
folk fleste tenkte. Og det peikar på det som var hans eigentlege gjerning:
krossen. Kort før sa han: Timen er komen, Joh. 17, 1. Målet hans var heile tida
Golgata. Sluttsteinen i byggverket var Joh. 19, 30: Det er fullført. Tida var
komen til å sona verda si synd. Synde-skulda vart betalt med hans blod. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> 4) Han skal kome att. Han sa
det ofte. Dei som trur skal hentast heim i skya. Dei som ikkje trur, som er
ulydige, skal dømast til æveleg straff. Me tenkjer kanskje at han dryger i
lengste laget. Kvifor kjem han ikkje snart? Her er så mykje vondt på jord, også
mellom dei kristne. Kvifor kjem ikkje han som "alle verdens floker løse
kan"?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Han har nok oversynet her og.
Ein dag vil det lyda: Timen for hausten er komen. Op. 14, 15. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> 5) Tid for misjon. I
mellomtida, før han kjem att, har han bede sine vener vinna nye læresveinar på
jord. Mat. 28, 18-20. Så lenge det er nådetid er det tid for misjon. Men det
kjem ei tid då det skal lyda: Det skal ikkje lenger vera noko tid. Op. 10, 6.
Då kallar han tenarane heim att. Den siste er vunnen for Guds rike.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Er me trufaste her?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><i><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.1pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">5. FØDD TIL NYTT LIV. <o:p></o:p></span></i></b></div>
<h3>
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Joh. 3,
1-15.<span style="letter-spacing: -.15pt;"><o:p></o:p></span></span></h3>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Kan ikkje Guds rike Guds rike
sameinast med tanke og fornuft? Er dei så motsette at dei nærast er to rike?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Etter Jesu samtale med
Nikodemus er det klårt nok: Nikodemus sine lærde tankar stemmer ikkje med det
Jesu vil. Likevel vart dette eit viktig møte for han. Han fekk sjå noko den
seine kvelden som ingen hadde lært han før. Han fekk liv i Gud og vart eit nytt
menneske. Jesus heldt ein av sine finaste talar, sjølv om han berre hadde ein
tilhøyrar. Skal me stansa litt ved det som hende då:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> 1) Kven var Nikodemus? Svaret
på det spørsmålet viser oss kven som treng å bli frelst. Han er nok
representant for mange og i vår tid. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Me får først vite at han var ein farisear. Det
tyder at han var lærd og kunne Det gamle testamente. Han visste mykje om Guds veg og vilje, om
profetiane og korleis Gud hadde ført folket sitt i farne tider. Han seier i v.
2: Me veit at du er ein lærar. Og i v. 10 vart han kalla Israels lærar. Som
farisear levde han og eit fint moralsk liv. Og korkje kunnskap eller moral er
galt. Som farisear bygde han si tru og sitt liv nett på sitt eige liv og sin
kunnskap. Dei trudde på Guds miskunn og hjelp, men dei la stor vekt på det dei
sjølve kunne gjera, slik Jesus fortel i Mat. 23. Og når noko kjem i tillegg til
Guds frelse, vert alt galt. Slike fine menneske treng ein ny fødsel, seier
Jesus.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Nikodemus var og rådsherre. det
tyder at han hadde ein høg stilling i samfunnet og i Guds rike. Han var akta
høgt av folk, og var som ein stortings-mann og medlem i høgsterett på ein gong.
Han hadde liksom nådd toppen på den tida. Her får me eit døme på at det ikkje
er nok. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Nikodemus kom til Jesus. Det
viser at han hadde spørsmål han ikkje fann svar på og var ein søkjande åndeleg
sett. Han var litt utradisjonell ved at han kom om natta. Berre denne eine
gongen møter me dette. Og kvifor gjorde han det?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Kan det vere at Nikodemus var
feig? Det syner seg ofte at menn som elles er frimodige vert forsakte i
personlege, åndelege spørsmål. Han var som sagt ein fin mann og kunne ha grunn
til å vere redd folket. For alle var slett ikkje glad i Jesus. Otte for
menneske fører i snara, seier Ordet (Ordtøke 29, 25). <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Eller var det åndeleg nød i
hjarta til Nikodemus? Hadde han høyrt Jesus tala om dagen, og det var blitt om
å gjera for han å få tala ut om si sjelesak? Me har mange døme på at det
hender. Det viktigaste var likevel at han kom. Tida spelar ingen rolle her. Og
møte denne natta endra Nikodemus heilt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> 2) Jesu krav. Korleis møtte
Jesus denne fine mannen? Det seier litt om korleis han møter alle som kjem. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Han møter han med eit krav: du
må fødast på ny. Det er uttrykk for å bli ein kristen. Og det kravet er
absolutt. Ingen kan sjå Guds rike utan. Det tyder ei total nybyrjing.
Omvendinga er å snu, gå den motsette vegen. Du må ta til i 1. klasse, læra å gå
på ny, ja, bli som eit nyfødd barn. Det er ikkje tale om reformasjon eller
forbetring av det gamle, men om ei nyskaping. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Det må skje ved Den heilage
Ande. Det er Guds gjerning og ikkje vår. I v. 3 står eit ord som kan tyda: fødd
ovafrå. Dette kravet er likt for alle:
utan at noko vert fødd... Den nye fødselen er porten inn i Guds rike. Alle må
inn der for å leve på den smale vegen. </span><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">"En lærdoms form er ikke nok, nytt liv er det som
kreves," syng me. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
</span><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">3) Kvifor er det naudsynleg? <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Den eine grunnen er synd. Me er
fødde i synd og er vonde av natur. Det som er fødd av kjøtet, er kjøt, v. 6.
Ordet "kjøt" (gr. sarks) er uttrykk for den falne og vonde
menneskenatura. Den er så vond at den kan ikkje reformerast eller forbetrast.
Sjølve hjarta er vondt sjølv om det ikkje får utslag i vonde gjerningar. Sjå,
eg er fødd i misgjerning, seier David. Salme 51, 7. Og i 1. Mos. 8, 21 står
det: menneske-hjarta emnar berre på vondt alt ifrå ungdomen. På grunn av denne
arvesynda er det m.a. at den lutherske kyrkja lærer barnedåp: dei små må og
fødast om att.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Men Jesus seier meir: me syndar
i gjerning, og me vil synda. Så vond er natura. "Det kjøtet trår etter, er
fiendskap mot Gud - for det vil ikkje lyda Guds lov, kan det heller ikkje"
(Rom. 8, 7). Me er altså gudfiendske tvers gjennom og må skapast om eller
fødast på ny. 2. Kor. 5, 17.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Når Bibelen skriv om vår vonde
natur slik, er det sjølvsagt om vårt tilhøve til Gud. Mange ufrelste menneske
kan gjera mykje godt mellom menneske og som er nyttig for andre. Men framfor
Gud gjeld aldri noko av det.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> 4) Korleis skjer denne frelsa?
Det er då spørsmålet for den søkjande Nikodemus og for oss, v. 9. Legg nå merke
til at Nikodemus vert taus etter dette spørsmålet i v. 9. For når det er tale
om å verta frelst, vert me tause. Me har ingen ting å seia der og kan ingen
ting.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> To ting kan peika på: først er
det klårt frå samtalen at frelsa ikkje er av oss. Sjølve den passive
uttrykks-måten syner det: me må <u>bli</u> fødd på nytt. Og biletet fortel det
same: barnet kan ikkje gjera noko for å bli fødd. </span><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Alt skjer utafor babyen. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 36.0pt; mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt 0cm; text-align: justify; text-indent: -36.0pt;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;"> Ble min
iver aldri matt, gråt jeg både dag og natt, syndens flekker er dog der, kun i
deg min frelse er.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
</span><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Men Jesus kan! Då han skulle forklara den nye fødsel,
peika han på seg sjølv. Han minna dei om ei hending i Israel som alle jødar
kjende godt. Då ormen beit folket, ville dei døy. Men eit einaste blikk på
koparslangen var nok. Den som såg, vart frisk, v. 14. - Slik er det å bli
frelst. Jesus skulle og lytast opp - og då profeterte han om krossen. Der
skulle han lida domen for oss og sona all skuld. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> "Den nye fødsel
skjer," seier Skovgaard-Petersen, "ved at vi ydmykt bekjenner våre
synder (og omvender oss), og derved blir skikket til å motta den nye,
livsskapende kraft fra Gud. </span><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Slik måtte Nikodemus forstå det."<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
"Gjenfødelsen skjer ved Guds Ånd, men Åndens kilder springer på
korset, hvor Jesus tilintetgjorde det store skyld-brevet, og bak korset står
atter Gud Faders evige kjærlighet til verden."<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
</span><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Den som trur på den Jesus som døydde på Golgata, er
fri si syndegjeld og frelst. Det skal ikkje meir til. Jesu gjerning er så sterk
at ei enkel og barnleg tru på han, føder deg på nytt og skapar deg om til eit Guds
barn. Trua er ikkje ei gjerning eller ein prestasjon. Det er ei tom hand. Eller
som Pascal seier: Trua er ei gåve frå Gud. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span lang="ES-TRAD" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: ES-TRAD;">N I K O D E M U S.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<h3>
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Joh. 3,
1-16.<o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Her forteller Bibelen om et betydningsfullt møte mellom Jesus og et
menneske som behøvde frelse. Det var Jesu møte med en - og han ble forandra.
Det ser vi av det Bibelen forteller om Nikodemus senere.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Og når Jesus her taler med denne mannen, taler han om det aller
viktigste i livet: om det evige liv og frelsen. Ingen ting annet er så viktig
som dette: å få evig liv. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Vi kan stille flere spørsmål for å få fram betydninmgen av dette
avsnittet i Bibelen. Da ser vi også hvor viktig det var det Jesus talte om.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">I. Hvem var Nikodemus?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Når vi får svar på spørsmålet hvem han var, ser vi også hvem som behøver
frelse. Og Nikodemus har mange representanter i vår tid. Mon tro det ikke
finnes en del Nikodemuser både i bedehusene og kirker?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
1) Han var en fariseer. Og det betyr at han var lærd og hadde mye
kunnskap i Guds ord. Det var ikke der det manglet. Dessuten levde en fariseer
et fint og godt moralsk liv som menneske. Det var heller ikke her det manglet
noe vesentlig, selv om ingen kan bli god nok ytre sett. I v. 2 sier han: Vi vet... Og i v. 11 sier
Jesus om han: Du er Israels lærer... Likevel visste han ikke det aller
vesentligste.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Her er mange som tror på kunnskap i vår tid og mener de kjenner Guds
frelse. Men kunnskapen førte ikke Nikodemus til målet. Det gjør heller ikke en
fin moral. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Noen tar det motsatte standpunkt: de bruker sin kunnskap til å forsøke å
bortforklare Gud. Og andre mener moralen ikke betyr noe.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
I alt dette var Nikodemus en fariseer: det betyr at mente han var god
nok slik han var. Og det er et dekkende ord for mange mennesker. Og en
fariseer kan være både fin og dårlig som menneske - så lenge han mener han er
bra nok.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
2) Dernest var han en rådsherre. Han hadde en høy stilling og var akta i
samfunnet. Han var både stortingsmann og høyesterettsdommer på samme tid. Og
det betyr at han hadde nådd toppen sosialt sett. Han betydde noe i samfunnet og
i det religiøse liv. Disse var nær knyttet til hverandre hos jødene. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Men vi ser at dette heller ikke var nok for Nikodemus. Han lengtet
åpenbart etter noe annet. Derfor ser vi en tredje ting ved denne mannen:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
3) Han kom til Jesus. Nikodemus var et søkende menneske. Han hadde
ubesvarte spørsmål. Og han hadde erfart at ingen kunne gi et tilfredsstillende
svar på det.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Derfor finner vi en sen kveld ute på gatene på leit etter Jesu herberge.
Han kom til Jesus om natta, står det. Hvor kom han da? Hvorfor kom han ikke
midt på åpne, lyse dagen da Jesus gikk omkring i Jerusalem og talte med folk?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Kanskje han var redd mennesker. Han, en vel kjent fariseer skulle gå til
en som nettopp fariseerne spottet og kritiserte? Luther har sikkert rett i at
dette er en hovedgrunn til hans komme om natta. Da kunne han gå i ly av mørket
og ingen fikk vite noe. Her ser vi hvordan et bra menneske innerst inne kan
være feig når det gjelder de religiøse ting. Folk flest har ei veldig makt over
oss. Menneskefrykt fører i snare, heter det i Ordspr. 29,15. Og det var flere
slike skjulte disipler av Jesus. I kap. 19,38 finner vi Josef fra Arimatea som
en av dem. Da stiger også Nikodemus fram med
salver til Jesu legeme. I kap. 7,50 finner vi ham også, nå som Jesu
forsvarer. Møtet med Jesus denne natta hadde altså hatt sin virkning på tross
av frykten den første gang.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Eller: kanskje kom han om natta fordi han var i sjelenød? Fortolkeren
Hengstenberg sier det var åndelig natt i hans hjerte. Det var blitt om å gjøre
for ham å få svar på sine alvorlige livsspørsmål. Noen kommer aldri lenger enn
å stille spørsmål.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc297387991"></a><a href="http://talarnt.blogspot.no/2011/07/69-joh-3-1621.html"><span style="color: #990000; font-size: 24.0pt; mso-bidi-language: AR-SA; text-decoration: none; text-underline: none;">Frelse.</span></a><o:p></o:p></div>
<h3>
<a href="http://talarnt.blogspot.no/2011/07/69-joh-3-1621.html"><span style="color: #990000; font-size: 24.0pt; mso-bidi-language: AR-SA; text-decoration: none; text-underline: none;">Joh 3, 16–21</span></a><o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">I denne teksten finner vi den lille Bibel, v. 16. Den
inneholder det viktigste i Bibelens budskap: frelsen i Jesus Kristus. Og Luther
sier om dette verset: ”Det er det herligste og beste evangelium, og vi burde
lese og betrakte det hver dag.” Det er et godt råd.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Vi kan stille flere spørsmål her og få svar fra
Bibelen:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">1. Hva er frelse?</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Uttrykket frelse taler både om noe en er berget fra og
noe vi er frelst til. Denne dobbelthet hører med i det kristne budskap. Men det
taler ikke om følelser om hva som er godt og ”salig”. Det har med en forandring
av menneskets stilling i forhold til Gud.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Frelsen er alltid <b>til</b> et evig liv, en
salighet med Gud som begynner her i livet og fortsetter i himmelen i all
evighet. Åp. 21, 2-4 er et billede på det. Bruden er Guds menighet som er
frelst ved Jesu død. Målet er himmelen. Men det begynner her i livet. Det er
for sent å komme og bli frelst etter døden.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">De frelste er berget <b>fra</b> fortapelsen.
Det er å være skilt fra Gud og alt godt i all evighet. Den fortapte er fordømt
og har ingen flere muligheter til å bli frelst. Han har brukt opp alle sine
anledninger. Etter beretningen om Sakkeus i Luk. 19, sier Jesus: menneskesønnen
er kommet for å søke og frelse det som var fortapt. V. 10. Og i Luk. 16 er
fortalt om en rik mann og en fattig. Det var en uoverstigelig kløft mellom dem.
Det viser at det er bare to steder å tilbringe evigheten. Se også Åp. 14, 9-11.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">2. Hvem kan hjelpe oss med dette?</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Svaret er Gud. Han står bak alt det gode. Her får vi
vite to store ting om vår Gud.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">- Han elsker alle. Verden er hans skaperverk. Han er
kjærlighet og viser den mot verden selv om den er falt i synd. Han vil ikke
forkaste oss, selv om vi feiler. Derfor gjør han hva han kan for å bringe oss
inn på rett spor.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Alle er med. Han elsker unge og gamle, rike og
fattige, innvandrere og millionærer, syndere og fornektere. For Ordet sier: Gud
er kjærlighet. 1. Joh. 4, 8. Og i Høysangen 2, 4 står det: Hans banner over meg
er kjærlighet. Det er det han gjerne vil kjennes på og møte oss med.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">- Dernest ga Gud et stort offer for å frelse denne
verden. Det står ikke på ham. Han har gjort alt som er mulig. Han ga sin egen
Sønn som offer. Slik viser Gud sin kjærlighet, at den er ekte og gjør noe for
oss. Se Rom. 5, 8. Gud lot han dø på korset.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Derfor kom Jesus. Derfor har vi og feirer hans komme.
Derfor er påsken en kristen høytid, til minne om Jesus død på korset for våre
synder. Hele kristendommens kjernebudskap ligger i det. Rom. 8, 32 sier: Han
som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle. Det er saken. Og det
var en kostbar gave.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Profeten sa: Han er såret for våre overtredelser,
knust for våre misgjerninger. Jes. 53, 5. Jesus er kanalen som sender Guds
kjærlighet og frelse til oss. Der finner du ham, og bare der på korset.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Abrahams offer av sin sønn, Isak, er et bilde på
dette. 1. Mos. 22. Det var et stort offer for ham. Men Abraham fikk Isak
tilbake ved et under. Slik gikk det også med Jesus. Han ble reist opp fra
graven og kom hjem til himmelen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">3. Hvorledes får jeg dette?</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Det er et viktig spørsmål. For det går bare en vei,
selv om mange har prøvd flere andre veier ned gjennom tidene. Gud har ordnet
med en måte til å bli frelst på. Også den finner vi her ordet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">- Det skjer ikke ved egne gjerninger og strev. Du blir
ikke frelst ved gråte mye over deg selv, eller ofre alt du har eller be i mange
dager. Det blir aldri nok, for alt det vi gjør, er besmittet av synd. Men det
ligger så dypt i oss: Vi vil gjøre noe, jeg må vel hjelpe til?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Nei, sier Ordet. Et fint liv vil ikke hjelpe deg det
minste. Det vil aldri bli fint nok. Vi må komme dit Paulus kom en dag: Da vi
innså at et menneske ikke blir rettferdiggjort ved loven ---. Gal 2, 16. Den
erkjennelse er viktig, slik at vi blir ferdige med oss selv.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">- Da kommer Jesus til oss. Han vil gjøre det. ”For at
hver den som tror på ham…,” slik står det. Og troen er ingen gjerning, ikke noe
jeg må prestere for å vise meg verdig. Det er tro det Gud allerede har gjort i
Kristus.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Han betalte min synder. Han døde på korset i mitt
sted. Han tok straffen og dommen, og det betyr at jeg går fri. Og nå kaller han
syndere til seg og sier: Kom, ta imot. Joh. 1, 12. Å ta imot Jesus er å tro på
ham.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">En sanger sier det slik: Å tro det er å legge seg ned
ved korsets fot, og begge armer strekke sin Herre Krist imot. Da begynner det
evige liv. Du blir en del av den himmelske skare. Og du har ingen ære av det,
for han har gjort alt. Vi kan bare åpne hånden og la Gud legge frelsen i oss.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Johannes skriver i 1. Joh. 3, 1: Se, hvor stor
kjærlighet Faderen har vist oss at vi skal kalles Guds barn. Og det er vi. Selv
om vi ikke er verdige, vil han kalle oss sine barn. En annen sanger sier det
slik: Slik som eg var, kom eg til Gud og fann heim att til Far.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">4. Hva skjer med de andre?</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Det er også et viktig spørsmål, som denne teksten
svarer på. Den som ikke tror, er allerede dømt, v. 18. Og i v. 19: Dette er
dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørkret fremfor
lyset, for deres gjerninger var onde. Jesus er lyset. De som forakter ham, blir
dømt. Det er klar tale. Og dommen er fortapelsen. Det sier Guds ord igjen og
igjen. La oss være forstandige og bøye oss for det han har sagt – og ta imot.
Amen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Joh. 3, <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Leksjon i ydmykhet. Søndag 24.
des. 1989.<o:p></o:p></span></div>
<h3>
<span style="font-size: 12.0pt;">Joh. 3, 26-30. <o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Dette er den vanskeligste kunst for en kristen. Sann ydmykhet er ikke
lært i løpet av et helt liv. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Alle Guds barn får sin del av dette og må gå i denne skolen. Noen lærer
fortere enn andre. Men vi skal ikke la oss lure av den ytre ydmykhet. Gud
regner ikke så mye med den synlige ydmykhet. Han leter etter om hjertet er
bøyet for ham.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Døperen Johannes fikk sin leksjon.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Og bestod eksamen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Han som opplevde at folket kom i flokkevis og samlet seg under hans
talerstol. De lyttet og fulgte hans råd. Skarer ble døpt av Johannes.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Så opplevde han at en annen overtok podiet og kom i rampelyset.
"Alle kommer til ham," sa hans disipler og nære venner. Det skulle
vel være grunn god nok til sjalusi og baktalelse. For i andres suksess gror
misunnelsen villig. Det kan være en hard leksjon både for prester og lekfolk.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Hvordan reagerte døperen? Jo, på flere måter:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
- Det er av Gud, sa han, v. 26. Ingen kan få noe uten at det er gitt ham
av Gud. Og det et menneske har fått av Gud skal vi ikke kritisere. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
- Jeg er bare en utsending, fortsatte han, v. 28. Johannes var ikke
Messias. Han var utsendt i forveien, for å rydde vei for Jesus. Og når det var
gjort, var hans oppgave ferdig. Da skulle han ikke være på arenaen mer. Noen
vil være i fremste rekke til sin dødsdag og vel så det. Men vi har en oppgave å
gjøre, og Gud kan bryte den av før vår livstid er omme.-- "men villig til
stille å henge til atter hans hånd meg når."<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
- Og sterkest sier han det i v. 30: Han skal vokse - jeg skal avta.
Denne sanne ydmykhet må vi lære av Jesus. Vår egen syndige natur vil reise seg
i protest mot slik "bløtaktighet". "Lær av meg," sier
Jesus, "for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet" (v. 29). Jesus
viste selv en slik ydmykhet i denne julenatt. Han steg ned i synden for å berge
syndere. Han som selv var syndfri. Det er den største ydmykhet i universet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Og skal Jesus vokse er det nødvendig at vi avtar og minker i egne øyne.
Julenatta viser oss Jesus som den største på jord. For det er bare de sanne
store som er villig til å bli små. Himmelens konge og Herre født mellom høy og
strå. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Så går vi inn i julehelga med denne himmelske tanken: han kom for vår
skyld. Jesus ble fattig for at vi skulle bli rike. Og denne rikdom får vi ved
enkelt å tro Han, Frelseren.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<h3>
JOH 4, 5-26.<o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">a) Jesus er på reis, og mange
fulgte med ham. Han fikk disipler blant dem som fulgte ham. Han var som en
lærer (en rabbi) for dem. I Mat. 11, 29 sier han: Lær av meg. Og da mener han
ikke bare de tolv første disiplene, men alt Guds folk. Mange av oss har mye
igjen å lære. Vi kommer så til kort. Og det bør gjøre oss små og ydmyke innfor
Gud. Er det ikke slik? Vi vet egentlig så lite om Gud og Jesus og hans vilje.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">b) Men her i Samaria møtte han
en kvinne, v. 7. Hun var ute i et normalt og hverdagslig ærend: å hente vann
fra brønnen. Men det ble et betydningsfullt møte. Det forandret henne og mange
flere i byen hennes.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">I v. 4 står det at Jesus måtte
dra denne veien for å komme til Galilea. Men der var en annen vei som de fleste
gikk på den tiden. I v. 9b får vi en forklaring på at det var slik: «Jøder har
nemlig ikke omgang med samaritanerne.» Når han likevel 'måtte' reise gjennom
Samaria, var det nettopp for å møte denne kvinnen. Han visste der var et
menneske som behøvde hjelp.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Slik kommer også Jesus oss til
hjelp. Han møter oss der vi er, og alt er planlagt av Gud. At han ville møte en
samaritan, viser at han vil ha alle. «Ikke en så ussel er at ei Jesus har ham
kjær,» sier sangeren. Denne kvinnen er representant for de utstøtte, både fordi
hun var samaritaner, men også på grunn av hennes moralske liv. Jesus vil vise
oss at vi må alle gå den samme vei til himlenes rike. Men han viser også at de
fattige og utstøtte ikke automatisk blir frelst. Alle mennesker må bli frelst
fordi vi ikke er det av natur. Derfor er det ikke sant det prof. Jervell sa
etter et besøk i Harlem, New York: De fattige der er Guds barn. Det sier Bibelen
nei til og det må også vi gjøre.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">c) Jesus fikk gi henne noe. Hun
ble forandret og et nytt menneske. Og hvorledes kunne det skje? Jo, ved
forkynnelsen. Han talte til henne – det var gaven. Det gjorde alt. Slik kraft
har hans ord. Paulus sier det samme i Rom. 10, 17: Troen kommer av/ved
forkynnelsen. Når vi taler Kristi ord rent og tydelig uten å legge noe til
aller trekke noe fra, da gjør ordet noe med tilhørerne. Det blir til frelse for
den som tar imot, og til dom og fortapelse for de som avviser det. Derfor må vi
forkynne – igjen og igjen. Guds ord og Ånd er håpet i arbeidet for Gud. Dersom
han ikke bygger huset, arbeider vi forgjeves. Jfr. Salme 127, 1.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det gjelder også i
misjonsarbeidet ute og hjemme. Vi må ikke organisere og planlegge slik at Guds
Ånd og Ord ikke får rom. Jeg tror vi har gjort det noen ganger, og det ble til
skade for Guds rike. Vi kan stenge for Guds velsignelse med vårt liv og vår
egen gjerning. Derfor må vi trø varsomt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Hva er så Jesu ord i dette
tilfelle?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det ser vi av v. 10 og 14. Vi
skal si litt om fire deler av Jesu forkynnelse for kvinnen:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">1. Guds gave.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Jesus kom med en gave til denne
kvinnen. Hun skulle ikke betale eller fortjene den. En gave er gratis. Han
tilbyr henne frelsens gave der alt er av nåde. Ordet nåde heter på gresk doorea
som betyr gratis, som en presang. «Kjente du Guds gave,» sier han. Nei, hun
kjente den ikke. Dette var fremmed for henne. Men nå møter hun giveren. Han
mener tydelig nok at gaven er også for henne. Om hun er utstøtt og en synder,
får hun likevel gaven. Frelsen er lik for alle. Vi må alle ta imot gaven som en
gave uten å komme med noen gjenytelse.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Ef. 2, 8 er klar her: Av nåde er
dere frelst ved to, og det er ikke av dere selv. Det er Guds gave. Han stiller
ingen krav eller viser fram henens gjeldsbrev som han ber henne betale. Kvinnen
ved brønnen er lik røveren på korset. De står ribbet og nakne for Gud uten noe
å betale med. Begge får frelsen som en fri gave. Slik gikk det også med alle
andre syndere som ble frelst. Vi ble så fattige i egne øyne da vi møtte Jesus.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Profeten Jesaja sier det så fint
i kap. 55, 1: «Alle dere som tørster, kom til vannene! Og dere som ingen penger
har, kom, kjøp og et, ja, kom, kjøp uten penger og uten betaling vin og melk.»
Det er innbydelsen også i dag.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Visste du hvem det er som sier
til deg... Nei, hun kjente nok ikke Jesus av utseende. Med dette vil Jesus si
at HAN er gaven. Om du tar imot ham, får du alt det han er og har. Det er han
som er frelseren og frelsen. Ved å ta imot ham i tro, blir vi Guds barn. Joh. 1,
12. Og da skjer det som Salme 5, 13 sier: Som med et skjold dekker du ham med
nåde.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">2. Levende vann.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Dette er også et bilde på frelse
og det tilbyr Gud oss. Vi vet at vann er livsnødvendig, særlig i en ørken og
øde land. På grunn av synden er Jesus livsnødvendig for oss for evigheten. Men
vi må begynne å drikke det her i livet. Etter døden er det for sent. Av natur
er vi døde ved våre synder og overtredelser, Ef. 2, 1. Derfor trenger vi noe
som kan gi liv. Det er det bare Jesus som kan.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Han er vårt håp. Ellers er vi
evig fortapt. Det er bibelsk lære. Kvinnen visste ikke dette, det var hennes
ulykke. De fleste mennesker søker i denne verden etter lykke og fred. Men alt
som finnes der, er uten liv . Om Israel sa profeten Jeremia: To onde ting har
mitt folk gjort, de har forlatt kilden med det levende vann, og hugget seg
brønner, sprukne brønner som ikke holder vann. Jer. 2, 13. Det viser den
veldige forskjell det er mellom kristendom og alle religioner og ismer i
verden. Det gjelder død eller liv.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">3. Tilfredsstillelse.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Spørsmålet er også: Hva kan gi
fred i sjel og hjerte? Hva kan tilfredsstille den evige hunger som ligger i
alle mennesker – til forskjell fra det verdslige. I v. 14 gir Jesus svaret:
«Men den som drikker av det vannet jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste,
men det vannet jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til
evig liv.» Det kan ikke sies bedre at Jesus vil og kan tilfredsstille det
dypeste i vår sjel. For vi har alle en evighetstørst i oss, slik det står i
Fork. 3, 11: «Også evigheten har han lagt i deres hjerte.»<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Bare Guds eget ord kan vise oss
det og formidle dette 'vann' til oss. Alt i denne verden er kortvarig og
gjelder bare for dette livet. Om Moses står det at han «valgte heller å lide
ondt med Guds folk enn en kortvarig nytelse av synden» (Hebr. 11, 25). Du får
aldri den åndelige rikdom i denne verden. Den er bare et glansbilde av
virkeligheten.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">4. Evig liv.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det Jesus kan er en kilde som
veller fram til evig liv. Det er målet for dette jordelivet og hensikten med
alt. Det evige liv begynner her når vi blir frelst. Og så fortsetter det inn i
evigheten som ikke har noen slutt. Jesus vil gi evighetsperspektiv over vårt
liv. Vi skal ikke være fornøyd med det vi har her i verden. Vi er skapt og
frelst til noe mer og større. Og det evige holder gjennom all motgang og varer
ved så lenge som vi lever med Gud.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">I sin store bønn sier Jesus:
«Dette er det evige liv at de kjenner deg den eneste Gud og han du utsendte
Jesus Kristus. Joh. 17, 3. Og Johannes skriver i 1. Joh. 5, 20: Han er den
sanne Gud og det evige liv. Og sangeren har rett når han synger: Eier du ham da
eier du alt hva hjertet kan evig begjære.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Når vi får en smak på dette liv,
sier vi med kvinnen: Gi meg alltid dette vannet, v. 15. Har du fått drikke der?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">En samaritaner.<o:p></o:p></span></b></div>
<h3>
<span style="font-size: 12.0pt;">Joh. 4, 21-30. 39-42.<br />
.<br />
En kvinne blir frelst, til og med en samaritaner. Det skjer midt på dagen da
sola steikte mest. Den sjette time er kl. 12 om dagen. Og det skjedde fire
måneder før høsten kom. Men Jesus sier at høsten allerede er nær, v. 35. Da
taler han om åndelige tider, det Jesus alltid var interessert i.<o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det er den første vekkelsen
Jesus er med i. Han taler om livsens vann og sanne tilbedere. I v. 4 står det
at han <i>måtte</i> dra gjennom Samaria. Menneskelig og historisk
sett måtte han ikke det. Jødene reiste ikke gjennom Samaria, men tok veien øst
for Jordan. Det var ikke godt vennskap mellom jøder og samaritanere, v. 9b.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Men Jesus hadde en vektig grunn
for å ta veien gjennom dette landet, og det var ikke fordi det var en snarvei.
Men der skulle han møte et menneske som behøvde hjelp. En kvinne levde i synd
og var i nød. Hun ble ikke akseptert av folket i byen.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Men nå skulle hun få møte
Frelseren, og det ble et veldig resultat av det møtet. Hun møtte Jesus, og alt
ble forandret. Hun var menneskelig sett en dårlig kvinne, men Jesus vakte en
lengsel i henne, et ønske om å bli ren. Hva skjedde ved dette møtet?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">1. Jesus avslørte kvinnen.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Han viste henne at hun var en
synder, v. 17f. Hun levde i hor og syndet slik mot det sjette bud.
Samaritanerne godkjente ikke hele GT, de hadde bare de fem Mosebøkene. Men det
er der det tales om de ti bud. Derfor talte Jesus nå til et menneske som kjente
Guds vilje på dette punkt.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Jesus begynte forsiktig og
pedagogisk. Han ba om en liten tjeneste: Gi meg å drikke. Og dermed var
samtalen i gang. Der ved brønnen ga han henne et av de vakreste bibelvers vi
har, v. 10. Kjente du Guds gave, der var Jesus og hans frelse hun nå fikk høre
om. Hvis hun hadde visst litt mer om hva Jesus hadde å gi, ville hun bedt om
noe: Livsens vann. Hun misforstod nok dette og tenkte ganske menneskelig. Jesus
tenkte åndelig og talte om frelse fra synd og evig liv.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Straks førte Jesus samtalen inn
på det ømme punkt. Hent mannen din, sa han. Og Jesus visste hvordan hun hadde
det, men han spør for å få henne til å erkjenne. Men her prøver hun å komme
unna det ubehagelige og sier: Jeg har ingen mann.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Da stikker Jesus sverdet i
henne: Det er rett, du har hatt fem menn, v. 18. Det var en nesten total
avsløring. Et fremmed menneske forteller henne hva hun har gjort. Synden er
aldri behagelig når vi møter den igjen. Mange prøver i slike stunder å flykte
enda lenger bort.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">2. Kvinnen erkjente.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Men hun lot seg avsløre. Det
begynte med en konkret synd som Jesus viste henne. Hun prøvde å vri seg unna i
begynnelsen, for hun kjente ikke Jesus fra før. Men hun innså straks at Jesus
var annerledes enn folk flest. Jeg ser at du er en profet, sa hun, v. 19.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Og hun bøyde seg for Jesu tale.
Rom. 3, 20 skjedde her: Ved loven kommer syndens erkjennelse. Hun innså at hun
hadde brutt Guds vilje. Det er en smertefull opplevelse. Kanskje prøver hun
ennå en gang å føre samtalen inn på et annet spor som ikke var så farlig. Hun
begynte å tale om hvor de skulle tilbe og ikke tilbedelsens innhold.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Den ydmyke gir Gud nåde, 1. Pet.
5, 5. I en slik stilling er det viktig at vi lar oss undervise av Jesus ved
Ånden. Han må få fortelle oss hva som en feil i livet vårt, akkurat som en lege
må si oss hva som er galt før han kan begynne sin behandling. Og vår stilling
er slik: Vi står for Gud som allting vet og slår vårt øye skamfull ned…<br />
.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">3. Grepet av Jesus.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Jeg ser, sier hun, v. 19. Jesus
hadde åpenbart noe for henne om Guds frelse, v. 10. Nå sier han henne rett ut
at han er Messias, Frelseren som er omtalt også i Mosebøkene, v. 26. Det går
opp for henne hvem Jesus er. Det er et stort øyeblikk for alle som opplever
det.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Da glemte hun alt annet, v. 28.
Hun var kommet til brønnen for å hente vann midt på dagen da det ikke var andre
der. Hun ønsket ikke å møte noen, det var ubehagelig. Og så møtte hun Guds
Messias! Da betyr ikke det jordiske noen ting. Hun lot krukken stå.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Slik går det gjerne med en som
blir frelst. Paulus vitner slik: ”Etter som jeg er grepet av Kristus,” Fil. 3,
12. Og Job sier: ”Jeg vet at min gjenløser lever,” Job. 19, 25. Når synden blir
tilgitt, blir vi overveldet av budskapet. Tenk, Jesus er blitt min Frelser!<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">4. Hun vitnet.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Hun gikk inn i byen og talte til
de som hun ikke ønsket å møte før. Hun vitnet om Messias: Jeg har møtt ham. Og
han har sagt meg alt jeg har gjort. Han har fortalt at jeg er en synder, men at
han kom med Guds gave til henne. V. 28-29.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Dette er tegn på en rett
omvendelse. Og et slikt vitnesbyrd har en veldig makt. Det gjør noe som en god
preken ikke makter. Men vitnesbyrdet må være ekte og sant. Det var tilfelle
her, det ser vi av at Jesus viser henne synden, og hun skammer seg ikke over
det.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><i><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.</span></i></b><b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;"><o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><i><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det største ord om Jesus,</span></i></b><b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;"><o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><i><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">er Jesus syndres venn.</span></i></b><b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;"><o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><i><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det beste ord om Jesus,</span></i></b><b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;"><o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><i><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">er dette ord igjen.</span></i></b><b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;"><o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<br />
<br />
<!--[if !supportLineBreakNewLine]--><br />
<!--[endif]--><o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Vitnesbyrd er ikke preken og
tale. Det er enkle ord om at vi har møtt Jesus og kan synge: Han tok min tunge
byrde, han stilnet stormens jag…<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">5. Vekkelsen.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Resultatet av dette ene enkle
vitnesbyrdet til dem som kjente henne, var vekkelse i Samaria. Folket i byen
trodde på kvinnens ord, v. 39. Det er stort. De som hadde foraktet henne for
hennes synd, fikk nå tillit til henne.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">I v. 41-42 ser vi at mange flere
kom og trodde – da de også møtte Jesus. Folk må få møte ham i Ordet og ved
forkynnelsen. Da blir det oppgjør og tilgivelse. Det er ikke bare en historie
eller en opplevelse i følelsen. Vi har selv sett at Jesus er vår frelser.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det begynte med en – og mange
kom! Nå vil han gjøre noe for oss. Fornye og vekke og frelse. – Og det stanset
ikke her. I Apg. 8 møter vi en ny vekkelse i Samaria noen år etter. Slik
fortsetter det i Guds rike. La det skje igjen, Herre!<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; mso-outline-level: 3;">
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc297387963"></a><a href="http://www.blogger.com/post-edit.g?blogID=5656728222633440435&postID=9118038501924272741"><b><span style="color: #990000; font-size: 24.0pt; mso-bidi-language: AR-SA; text-decoration: none; text-underline: none;">Joh 4, 46–54</span></b></a><b><span style="color: #990000; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 24.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"> Nød.</span></b><b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 13.5pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Jesus helbreder sønnen til en embetsmann. Også denne
begivenheten har noe å lære oss i dag. Vi må bare lytte til og se hva som er
skrevet og be Gud om lys over Ordet. Noen stikkord kan her hjelpe oss til å se
innholdet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">1. Nød.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Høvedsmannen var i nød. Sønnen var syk. Og ingen kunne
ikke hjelpe ham, ser det ut til. Det var stor nød i hjemmet. Og da hjalp det
ikke om han var kongens mann og slik var i en høy stilling i folket. Nøden går
inn gjennom alle dører til alle hjem. Og vi vet av erfaring at sykdom og nød
rammer både rike og fattige, unge og gamle.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Den legemlige nød kan være tung å bære. Og noen
mennesker får det vanskelig på den måte, kanskje gjennom hele livet. Vi skal ha
medfølelse og omtanke med dem. Det er ikke alltid lett å beholde troen i slike
stunder, og håpet forsvinner ettersom årene går og ingen forbedring er i syne.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Likevel er den åndelige nød større. Og den rammer
alle. Den kommer av synden i oss og omkring oss. Når tanken på evigheten møter
oss, blir det ganske uutholdelig. Hvordan kan jeg møte Gud med min synd? Jeg
har ikke vært slik som jeg skulle, og jeg har gjort mye som ikke tåler lyset.
Hva kan jeg gjøre med det?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">2. Jesus.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Han hadde nok hørt om denne mannen som gjorde alle
ting vel. Kanskje det var løsningen? Nå hørte han at Jesus var kommet til Kana
i Galilea, og høvedsmannen bodde i Kapernaum, som også ligger i den landsdelen.
Ryktet om Jesus gikk ofte foran ham, og folk var spent hva som kom til å skje.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Der Jesus går fram, vil det alltid hende noe for noen.
Men det er visst aldri slik at alle tar imot hans hjelp og budskap. Men her var
det en blant mange andre som fattet tillit til Jesus. Om ingen andre kunne
hjelpe, var sikkert denne mannen i stand til å gjøre noe for gutten. Det hadde
han hørt av folk.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Dermed gikk han av sted. Han satt ikke bare og ventet
og tenkte at han kommer kanskje forbi her også! Nei, han oppsøkte Jesus. Og
slik er det når nøden og trangen er blitt stor. Då må vi gå, selv om det er
mørke natten slik det var med Nikodemus. Joh. 3.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">3. Bønn.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Da han så møtte Jesus, hadde han en eneste bønn. Du må
komme ned og helbrede sønnen min. Han ligger for døden. Han var tilsynelatende
ikke i nød for sin egen sjel. Og han tenkte ikke på det åndelige liv. Her
gjaldt til et jordisk liv. Alle er normalt glade i sine egne barn og andre
slektninger. Vi vil dem vel på alle måter. Og Jesus sier ikke nei til det. Han
har hjelp til alle i all slags nød. Om folk bare ville komme.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Og han ber. Det var et spørsmål til Jesus. All slik
bønn er egentlig et spørsmål. Som mennesker og syndere føler vi at vi ikke har
noen rett til å få noe av Gud. Etter syndefallet har vi mistet slike
rettigheter. Men med Jesu komme har vi fått en ny rettighet: Vi kan be. Det er
mulig for oss i alle situasjoner å spørre Gud og hans Sønn om hjelp. Det har vi
benyttet oss av mange ganger. Det gjorde også denne kongens mann.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">4. Under og tro.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Da kommer nok et uventet svar. Dersom dere ikke ser
tegn og under, vil dere ikke tro, v. 48. Verbet står i framtid: dere kommer
ikke til å tro. Det er ikke viljen som understrekes her. Det er bare en
konsekvens av deres holdning. Og nektinga er dobbel: På ingen måte (vil dere
tro). Den saken er fastlåst og ser håpløs ut.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Mange vil se og føle før de tror. Da kan vi godt si
det slik: Den tro som krever synlige bevis, er egentlig ikke tro. For troen
tror uten å se. Den fester lit til den som taler og tar han på ordet. Den
behøver ikke noe under.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Det er interessant å se mannens reaksjon. Han
forsvarer seg ikke, diskuterer ikke med Jesus, gjør ikke noe forsøk på å vise
at han tror. Han bare fortsetter å be: Herre, kom ned før barnet mitt dør. For
ham var saken grei og praktisk. Gutten må bli frisk, vi har ikke tid til å
diskutere.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">5. Han lever!</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Nå fikk Jesus anledning til å vise at han ville
hjelpe, og hvilken stor makt han hadde. For han så at mannen trodde og at det
var nød for ham. Men mens mannen trodde at Jesus måtte komme til hans hus og
legge hendene på ham, ville nå Jesus vise at han hadde makt på avstand.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Gå hjem, sa Jesus. Din sønn lever.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Igjen skulle troen prøves. Mente Jesus virkelig det?
Nei, han tvilte ikke. Han trodde ordet Jesus sa, står det. Det er en velsignet
setning. For slik er det alltid i Guds rike. Gud har talt, og vi tror det er
sant. Våre synder er tilgitt, navnet er skrevet i Livsens bok, himmelen er åpen
for oss når vi dør.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Vi har ingen bevis. Troen tror det umulige, og sier:
Takk, Jesus!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">På veien hjem kom tjenerne mot ham og sa: Gutten
lever. Og det viste seg at underet skjedde i samme øyeblikk som Jesus hadde
talt. Det var sant! Og troen ble styrket, og hele familien trodde. Jesus var
virkelig Frelseren.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Ved Betesda. <o:p></o:p></span></div>
<h3>
<span style="font-size: 12.0pt;">Joh. 5, 1-9. <o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Vi møter her en syk mann. Han
hadde slitt med det vonde i lang tid, i 38 år. Han var trolig over 50 år nå. Et
helt voksent liv hadde sykdommen tatt krefter og mot fra ham. Tenk for et liv!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">1) Åndelig blind. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Og det er bilde på mange
mennesker i åndelig forstand. Synden er deres sykdom, den har gjort dem lamme.
Nå ligger de der uten å finne hjelp eller håp for livet videre. Bibelen sier mye
om synden og dens makt over mennesker.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Rom. 3, 23 sier at alle har
syndet og mangler Guds herlighet. Rom. 6, 23 sier at<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">syndens lønn er døden. Og Rom.
8, 7 forteller oss at vår syndige natur ikke er lydig mot Guds lov, og kan
heller ikke være det.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">2) Et spørsmål. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Denne mannen får nå et spørsmål:
Vil du bli frisk? v. 6. Vi ser alle at svaret må bli ja. Det var ikke noe annet
han ville. Der og da tenkte han nok bare på sin sykdom og legemlige svakhet.
Det var bare naturlig for ham. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Guds tanke går likevel lenger.
Vi behøver alle en annen frigjørelse, nemlig fra synden. Synden er den
ødeleggende makt i vårt liv. Og det ser faktisk ut til at noen er glad i
syndelivet, det kan være ganske behagelig. Det koster så lite å følge strømmen
der de fleste andre går. Men den veien leder sjelden til Guds himmel. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Nå ber Herren selv om et svar på
sitt spørsmål. Vil du blir frelst? Ja, da må du gå den veien som fører dit.
Ellers vil det går galt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">3) Problemet. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Men mannen hadde et stort
problem: Han var alene, han var lam og kunne ikke gå eller komme ut i dammen
til rett tid. Han hadde ingen medhjelper som kunne lede ham på rett vei. På
grunnteksten står det rett og slett: Jeg har ingen mann. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Slik kan det gjerne være med deg
også nå. Du vet du er en synder og er ikke kommet inn på den rette veien.
Synden gjør deg hjelpeløs. Du kjenner heller ingen som kan hjelpe deg i din
åndelige nød. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Du har kanskje prøvd flere ting
før. Har du en sterk vilje, har du gjerne prøvd det. Du har bestemt deg og vil
ta deg sammen, men det hjelper ikke. Du gjør mye godt, gode gjerninger mot
mennesker og mange offer til nyttige og viktige ting. Ja, du har til og med
gitt noe til misjonen. Din moral kan ingen angripe i det store og hele. Du
lever slik vi bør leve. - Men du har ikke sjelefred. Det er ingen som har vist
den ene, rette veien.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">4) Jesu ord.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">I denne håpløse situasjonen er
det Jesus kommer til ham. Og han gjør ikke enoen spesielt med mannen. Han bare
taler til ham. Mannen har beklaget sin hjelpeløshet - da sier Jesus, står det.
V. 8. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Guds ord har alltid hatt og har
en veldig makt i vårt sinn. Gud talte, og verden ble skapt. Gud taler
forløsningens ord til en synder, og han blir frelst. Disse ordene har
himmelkraft over seg. Det han sier, skjer. "Det skaper hva det
nevner." <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Og i v. 9 ser vi virkningen.
Jesus hadde sagt til den syke: Stå opp! Og straks ble mannen frisk. Et under
hadde skjedd. Jesus hadde enda en gang vist sin guddomsmakt. - Og nå er
spørsmålet om han skal få vise den på deg. Han står her ved hjørnet og venter -
venter på svar på spørsmålet: Vil du bli frelst?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Amen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<h3>
Joh. 5, 6<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal" style="background: white; text-align: justify;">
<b><span style="color: #3366ff; font-family: Broadway; font-size: 24.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Vil du bli frelst?</span></b><span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; text-align: justify;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Ved Betesda dam
i Jerusalem lå en mengde syke mennesker. De ventet på engelen som skulle røre
opp vannet. Den som først steg ned i vannet, ble frisk. Blant alle de som denne
dagen lå der, var en mann som hadde vært syk i 38 år.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; text-align: justify;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Jesus gikk forbi
alle de andre som lå ved dammen, og tale bare til denne ene. Hvorfor gjør han
det? De andre hadde et håp om å greie å komme uti. Men denne mannen var så syk
at det kunne ikke han. Han hadde heller ikke noen medhjelper som kunne kaste
ham ut i vannet. Derfor ble han liggende der fortvilet. Men ham var det Jesus
var kommet for å hjelpe. Han var ikke kommet for å frelse rettferdige, men
syndere. Og det er slike som ser at de ikke greier seg selv.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; text-align: justify;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Slik er også
Jesus i dag. De som vil rettferdiggjøre seg selv, får ikke noe kall av Herren.
Han går forbi dem og vender seg til de fortapte. Er det noen slike <i>fortapte</i>som
leser dette? Da er han kommet for deg! Og nå stiller han deg spørsmålet: Vil du
bli frelst?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; text-align: justify;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">---<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; text-align: justify;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Vi er alle
angrepet av den verste sykdom. Den er i alle mennesker i alle land og til alle
tider. Det er synden. Og denne sykdommen greier vi ikke å kurere selv. Du
makter ikke å gjøre deg god.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; text-align: justify;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Bibelen sier at
ingen blir rettferdiggjort ved loven, det betyr våre egne gode gjerninger. Gal.
3, 11. Ja, den sier at de som holder seg til gjerninger, er under forbannelse,
v. 10.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; text-align: justify;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Denne
forferdelige sykdommen må helbredes på en ganske annen måte. Og da er det to
ting som spiller inn. Den ene er at Jesus har <i>kjøpt</i> oss fri
fra selve forbannelsen (Gal. 3, 13). Det er selve grunnlaget for vår frelse og
vår tro, og det er grunntonen i de kristnes lovsang.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; text-align: justify;">
<br /></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="background: white; text-align: center;">
<i><span style="color: #3366ff; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Det var en som
var villig å dø i mitt sted,</span></i><span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="background: white; text-align: center;">
<i><span style="color: #3366ff; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">For at jeg
skulle leve ved ham.</span></i><span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="background: white; text-align: center;">
<i><span style="color: #3366ff; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Ja, til korset
han gikk hvor han kjøpte meg fred,</span></i><span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="background: white; text-align: center;">
<i><span style="color: #3366ff; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Da han sonet min
synd og min skam.</span></i><span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; text-align: justify;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">På Golgata kors
ble det fullbrakt, da led han hele smerten og dommen ved denne sykdommen. Han
bar straffen for meg! Selve medisinen mot synde-sykdommen ble laget der, for å
si det slik. Det skjedde noe på korsets tre. Og derfor er det også der at vi
får legedom for synden. Jes. 53.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; text-align: justify;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Det andre er at
Jesus kommer bort til oss som er plaget av synden og stiller oss spørsmålet: Vil
du bli frisk? Uten at vi tar imot dette som Jesus gjorde, gagner det oss
ikke.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; text-align: justify;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Nå spør Jesus
deg om du vil bli frelst. Hva vil du svare? Dette spørsmålet innebærer minst
tre ting om vår frelse og dens betydning for deg og meg.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; text-align: justify;">
<u><span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Først:</span></u><span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"> det er en
mulighet for oss til å bli omvendt i dag. Jesu spørsmål viser det. Han mener
alltid det han sier. Nå leser du fra Guds ord, og da har du en anledning til å
søke Gud. Det er bare i nådens tid vi kan gjøre det. I dag, om du hører hans
røst, står det i Hebr. 3, 7. Gud vil røre ved deg og din samvittighet. Da er
dette din dag. Vil du si ja?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; text-align: justify;">
<u><span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Det andre</span></u><span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"> er at
avgjørelsen ligger faktisk hos deg. Jesus kommer til oss med hele sitt
fullkomne frelsesverk, og han spør: Vil du ta imot det? Og vi må selv svare på
dette. Våre foreldre og venner kan ikke gjøre det. Det ligger på oss. Den syke
ved Betesda måtte svare da Jesus spurte ham. Det er ikke vi ved vårt valg som
gjør at vi blir kristne. Gud må gjøre alt. Men det står altså slik i Guds ord:
Alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn. Joh. 1, 12.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; text-align: justify;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">For <u>det
tredje</u> ligger det en garanti i disse ordene av Jesus. Jesus sa selv at
han var sannheten, Joh. 14, 6. Og han innbyr ingen til noe han ikke kan gjøre.
Det faktum at Jesus innbyr deg til å følge ham, er bevis på at det går an! Han
kan frelse og bevare. Han svikter aldri.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; text-align: justify;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Derfor kan vi
komme på Jesu ord. La oss gjøre som Peter en dag gjorde. Han sa: Herre, på ditt
ord vil jeg gå.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; text-align: justify;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Når vi slik
svarer ja og følger Mesteren, vil Jesus gjøre underet og lede oss fram. Det var
han som gjorde alt for mannen i Joh. 5. Han reiste ham opp fra sengen og
helbredet ham. Da gikk han frisk og glad bort. Det samme vil han gjøre med deg
i dag. Du kan gå ut herfra fri og frelst. Du kan være fri syndebyrden og den
onde samvittigheten som anklager deg. Du kan takke ham for det – nå!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; text-align: justify;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Jeg spurte et
menneske en kveld på et møte: Vil du bli frelst? Da så jeg en tåre rant nedover
kinnet og hun svarte: Ja! Gud er nær en slik person, hos dem som kaller på ham
i sannhet, sier Ordet. Salme 145, 18.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; text-align: justify;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Du kan også få
komme, og løftet og garantien gjelder deg. Evangeliet er for alle. Nå venter
Herren på deg!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; text-align: justify;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Amen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<h3>
Joh. 5, 24-29. 23.s. Treenighet. Høre, tro og leve.<o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">I denne teksten har vi noen
store og viktige ord av Jesus. Slike ord må vi legge spesielt merke til, for de
har et stort budskap til oss. Alle ord er jo viktige, men ikke alle er så nær
knyttet til livets vann og frelsesbudskapet. Her sier han noe om vårt forhold
til ham og frelsen i tid og evighet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Legg merke til disse ordene:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">1. HØRE.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Den som hører mitt ord, sier
han. Hans ord står i en særstilling her i verden. For det han sier har
betydning for vår personlige frelse og for hele verden. Derfor er det ikke
likegyldig hvordan vi hører og reagerer.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Å høre betyr ikke bare å høre
lyden av det som sies, men også å ta det til seg og handle etter det. For
budskapet i det vi hører er det viktigste. Hvis du hører noe stygt, kjenner du
det vondt i ditt indre. Hører du lenge på det vonde, blir du selv vond. Men
hører du noe fint og godt, virker også det på din sjel.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Den som hører evangeliet, får et
kall til å følge Jesus. Hør, så skal din sjel leve, sier profeten, Jes. 55, 3.
I dette ligger også at du hører hvorfor Jesus måtte komme og dø for menneskene.
Du hører om synden og dommen og Guds tanker om oss. Og dernest hører du om
Frelseren som kom til verden nettopp for syndere. Du hører at han tar imot
syndere, tilgir synden og gir oss et helt nytt liv.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Den som hører mitt ord, sa Jesus
her. Vi skal ikke høre på mennesker og deres tanker om Gud og Bibelen og
kristendommen. Det blir feil. Når det gjelder dette, skal vi bare høre det
Ordet sier, og følge det.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">2. TROR.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det neste ordet er dette: troen.
Den som tror, sa Jesus videre. Det er noe forunderlig med den bibelske tro. Det
er ikke en mening vi har, eller tanker vi grubler over eller det vi selv synes
er rett og godt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Den som tror på ham, står det.
Han viser til sin Far og Gud som sendte ham til jorden. Og troen på Gud
innebærer også tro på Jesus, for de er ett. Vi tror på hele treenigheten, for
alle disse har sin plass i frelsesverket.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Troen er tillit. Det er å
forlate seg på noen, overgi seg og stole på en annen enn seg selv. Vi har mange
eksempler på det i Bibelen. Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til
rettferdighet, står det. Rom. 4,3; 1. Mos 15, 6. Han hadde ingen bevis og ingen
god gjerning å vise til. Han stolte på Gud – for seg selv og for Sara. Og da
fikk hun barnet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Slik må vi har tillit til Gud og
overlate oss til ham, og han vil frelse.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">3. LIV.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Jesus sier rett ut i v. 24: Den
som hører og tror – han har evig liv. Det er frelsen. Den begynner her i livet
ved troen på ham, og fortsetter inn i evigheten. Det er altså et langvarig
prosjekt å bli en kristen. Det slutter aldri så lenge vi tror.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Men det er ikke bare tidsperspektivet
som er med her. Det ver også innholdet i evigheten. Det evige liv er et gudsliv
i samfunn med hele treenigheten og hele engleskaren og alle de andre troende. I
Guds himmel vil det være en veldig skare som lovsynger og priser vår Herre og
Gud.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Kristenlivet på jorden er et
annet enn det verdslige liv. Å leve med Gud er et rent liv, et hellig liv, et
liv der synden blir hatet og ikke får rom. Det er et liv i bønn til vår frelser
og samfunn med ham i ånden. Det er også samfunn med alle andre som tror, selv
om vi noen ganger kan være uenige om mange ting. Vi er forskjellige, og det gir
seg utslag i hverdagslivet. Men troen er felles, og målet og Frelseren har vi
sammen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Alt dette skal forsterkes i
evigheten. Himmelen blir en superutgave av livet med Gud. Vi har bare en
forsmak på det her.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">4. DOM.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">I det samme verset kommer så
bekreftelsen på at vi som tror er befridd fra Guds dom. Den som hører og tror
kommer ikke til dom. Så tydelig og rett fram er det sagt. Det har skjedd en
evig forandring allerede her i livet. Den troende er ved troen gått over fra
døden til livet, sier han. Det innebærer at den troende allerede er dømt, og en
dom skal ikke skje flere ganger.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Grunnen til dette «fritaket» er
at en annen person har tatt den dommen som vi skulle hatt. Det var Jesu
gjerning på korset. Da bar han all verdens synd, Joh. 1, 29. Jesus ropte: «Det
er fullbrakt!» Og da var dommen skjedd. Ingen troende behøver derfor å være
redd for fortapelsen. Vi er frikjent ikke bare for dette livet, men for dommen
og i hele evigheten.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">En annen sak er at de troende
skal bli prøvd når det gjelder vårt liv som kristne. Her skal vi alle fram for
Kristi domstol. 2. Kor. 5, 10. Men da gjelder det ikke frelse eller fortapelse,
da er spørsmålet om vårt liv er brukt på rett måte i Guds rike.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det er også sant at verden skal
dømmes av Gud på den siste dag. Det innbefatter alle hedninger av alle slags
religioner, Islam, buddhisme, hinduisme og uevangeliske sekter og samfunn. Vi
kjenner ikke tiden når det skal skje, bare at det vil skje. I v. 27 står det
slik: Gud har gitt Jesus makt til å holde dom. Det blir en underlig dag. Men de
skal ikke undre seg over det.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">«For den time kommer da alle de
som er i gravene skal høre hans røst,» v. 28. Da vil komme – og vil de som ikke
ville høre Guds kall her i livet, måtte høre hans ord. Gud skal kalle dem ut -
om de er i en grav eller på sjøen eller er kremert: Gud vil finne dem. Det blir
en allmenn oppstandelse i hele verden. Da skal alle få sin endelige dom. Da
gjelder det evig liv eller evig dom.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det var godt om vi kom til
Frelseren her i livet og i nådetiden og fikk ta imot han skal kan frelse alle
som tror på ham.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<h3>
Joh. 5, 31-36. 3. advent.<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Døperen.<o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Døperen Johannes skulle komme
før Jesus og bane vei for ham i folkets hjerter. Og Jesus hadde alltid et fint
vitnesbyrd om ham.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Bibelen har profetier om en slik
forløper for Messias. En av dem er hos den siste profet i GT, Mal. 3, 1: Min
budbærer. Vi finner han også i Jes. 40, 3: Det er en som roper: Rydd i ørkenen
vei for Herren! Det jødiske folk var de eneste som fikk dette varsel på
forhånd. Og de fikk også høre om Frelseren som skulle komme, Messias eller
Davids Sønn.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Johannes var budbæreren som
skulle forberede hjertene hos dette folket. Og det passer godt inn i vår
adventstid nå. Vi venter på minnedagen om hans komme ved juletid, og vi skal
forberede oss på hans andre komme.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Hvem var Johannes og hva gjorde
han?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">1. HAN VAR ET LYS.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Lys brukes i Bibelen som bilde
på hellighet og renhet, oftest i åndelig mening. Johannes var et slikt menneske
der dette uttrykket var sant. Han var sikkert ikke syndfri, det er intet
menneske. Men han levde i troen på sin Gud og Herre og fulgte Guds vilje etter
evne. Det betyr ikke absolutt fullkommenhet i vandel og arbeid. Men det betyr
mer at han ikke gjorde noe urett bevisst og med vilje. Om det skjer med oss,
skal veien være kort til vår Herren med bønn om nåde og tilgivelse. Vi kan ikke
leve i og med bevisste synder.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Lyset har også som oppgave å
vise rett vei og dermed peke på avveier og farer i livet. Lyset peker framover
og sier: Der går veien, og der er trygt å vandre. Går du utenom den, vil du
falle og komme helt bort.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">2. HAN VITNET OM MESSIAS.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Den viktigste oppgave for
Johannes var å forkynne om Messias og si at nå kommer han. I den sammenheng
talte han omvendelse og et rett liv. For å kunne bli og være en Jesu
etterfølger, måtte de vende om fra sine synder og leve etter Guds vilje. Derfor
var Johannes en vekkelsespredikant av stort format.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Hovedtemaet hans var Messias.
Det var mange profetier om ham i Det gamle testamentet, og han kjente nok sin
Bibel. Nå skulle han vise folket at dette snart skulle oppfyllelse. Nå kom han
snart for å gjøre den frelsergjerning han var bestemt til.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">3. JESU GJERNINGER ER STØRRE.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Jesus taler fint om Johannes.
Men han vet at hans forkynnelse bare var forordet for selv frelsen. Den skulle
han oppfylle. Mitt vitnebyrd er større, sa han. Han visste alt og kjente
frelsens hemmeligheter på en annen måte enn døperen. Men det var ingen kritikk
av Johannes, og han talte heller ikke nedverdigende om ham.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Men han mener også noe mer. Han
viser nemlig til sine gjerninger. Da tenker han nok på de spesielle handlinger
som et vanlig menneske ikke kunne gjøre. Og fordi at gjerningene var så
spesielle og store, var de også vitnesbyrd om at han var stor og noe annet enn
disipler og fariseere. De var et bevis på at han kom fra Gud og var Gud lik.
Ingen andre enn Gud kunne gjøre hans gjerninger.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det viser hvorledes Jesus selv
verdsatte sine gjerninger. De var ikke bare gjort for å hjelpe mennesker i nød,
selv om det også er sant. Men han gjorde dem for å vise at han var sendt av
Gud. Det var jo en forutsetning for at de skulle tro på ham og bli med i det
nye gudsriket.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Jesu gjerninger var større enn
alt fordi han selv var den største på jord, nemlig Guds Sønn i et menneskets
skikkelse.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Dette skulle ha overbevist alt
folket om at han var Messias og tatt imot ham. Men de gjorde ikke det. Og det
var ulykken for dem som hørte Jesus første gang. Noen hørte og trodde, bl. a
hans disipler og kvinnene som fulgte ham. Men de lærde og de som levde perfekt
etter Guds lov hadde ikke bruk for hans nåde. Mange av dem ville klare seg
selv, og mente de gjorde det.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Paulus var en av dem som i
begynnelsen trodde han var slik Gud ville ha ham. Men en dag møtte han Jesus personlig
utenfor Damaskus. Det forandret hele hans indre liv og tenkemåte og dermed hans
ytre liv og tjeneste.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Brødunderet.<o:p></o:p></span></b></div>
<h3>
<span style="font-size: 12.0pt;">Joh. 6, 1-15.<o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Dette kan me kalla
”brødkapitlet” i Bibelen. Ordet ”brød” er nemnt 20 gonger. Denne gongen er me
ved Gennesaretsjøen, og det er den andre påske i hans offentlege liv. </span></b><b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Han har berre veit år att før han skal døy. Og denne gongen gir han mat
til 5000, og me finn dette omtala i alle fire evangelia. Det har læresveinane
lagt merke til og fortalt vidare.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Mykje folk hadde samla seg. Alle er interessert i under og teikn. Det
gjer dagen noko annleis enn alle dei andre grå dagane. Nå var Jesus populær.
Her viste han si store makt og kraft. Det kom ikkje alltid til å vera slik, men
her er han den store mannen etter folkemeininga. Men dagen var nok ikkje over
før det endra seg.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Kva talar dette avsnittet om for oss?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">1. Jesu under.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Slike gjerningar av Jesus viser at Gud er med han og er nær han. Og det
viser at Gud arbeidde mellom folket nå. Under hadde nok hendt før, men det var
ikkje daglegdags for dei fleste. Om slike ting går det ofte rykte kring i
landet. Og det fører til at nye kjem og vil oppleva noko spesielt. Der mange
samlast, vil fleire vera med. Det er eit kjent fenomen også i vår tid.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Men dette var spesielt, dei må ha skjøna at Gud var nær dei denne
stunda. Og Gud har ei merkeleg dragande makt på folk. Det ser me óg i dag.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">2. Jesu omsut.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Jesus gjekk ikring i landet og gjorde vel mot alle han møtte. Han hadde
stor omsorg for folket. Det ser me her om det reint jordiske, v. 5. Mykje folk
hadde samla seg her på den andre sida av sjøen. Skulle dei vera her ei tid,
trong dei mat. Han <i>såg</i> folket og skjøna kva dei trong. Nå
ville han hjelpa dei. Det var naturleg for Guds Son.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Men her ligg også noko anna. I Mat. 9, 36ff har me ei anna hending i
hans liv. Då reiste han kring i alle landsbyane og tala Guds ord og lækte dei
sjuke. Då står det: Då han såg folket, tykte han hjarteleg synd i dei. Då var
det ikkje lekamleg mat dei mangla. Nei, han såg dei mangla evangeliet. Nå trong
dei óg sjeleføde og ikkje berre brød. Det er guddomssynet til Jesus som viser
det. Difor måtte han forkynna evangeliet, og ikkje berre lækja dei sjuke, v.
35.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">3. Jesu prøve.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">I denne stunda vil han prøva læresveinane sine, v. 6. Jesus visste
sjølv kva som skulle til, men det skjøna ikkje venene hans. Nå skulle han læra
dei noko. Då må han ofte testa oss, slik at me ser inn i vårt eige hjarta om me
har trua på Gud.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Jesus ser nok korleis det står til med oss. Men gjer me det? Og har me
dette sinn som vil hjelpa og berga så mange som råd? Difor handlar dette
stykket i Skrifta like mykje om oss kristne og læresveinar, som om verda som
treng Jesus.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">4. Jesu metode.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Det særmerkte ved Jesus her er at han brukte det som var lite for å gjera
noko stort, v. 7. Filip meinte det ikkje var nok mat til alle, og det hadde han
rett i menneskeleg sett. Og Andreas seier: Kva er det til så mange? V. 9. Dette
er naturlege tankar som alle mennesker ville tenkt. Her handlar det óg om
vantru.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Dei kjende ikkje Jesus rett ennå. Dei gjekk i skule hjå han, men hadde
mykje meir å læra. Om me kjenner han dårleg, vil me óg tenkja menneskeleg. Dei
hadde ein nistepakke med seg, og dei trong 5000!<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Me ville sagt: Det går ikkje. Du må senda dei heim att før det er for
seint. Og det er nett det Lukas skriv når han fortel soga, Luk. 9, 12. Dei var
på ein øyde stad der det ikkje var mat nok.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">5. Jesu ansvar.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Då læresveinane hadde sett at dei ikkje kunne gjera noko, var det Jesus
tok over ansvaret for folket, v. 10. Det var eigentleg dramatisk. Eit under
måtte til – og det fekk dei oppleva. Det var ei openberring av Guds tanke og
makt.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Korleis hende det?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Jesus ba! Han takka, v. 11. Han spurde ikkje om Gud ville gjera noko
eller kunne skaffa mat til så mange. Han visste svaret. Difor kunne han berre
takka – og så delte han ut av det brødet dei hadde. Då skjedde det. </span></b><b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Maten voks i hendene hans etter
som han ga det vidare. </span></b><b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Alle må ha sett dette. Dei som
stod nærast såg det først, og så gjekk ordet om underet vidare bortover hjå
folket. Alle ville nå ha – og dei ville sjå.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Det vart nok til alle. Underet var tydeleg. Det som er lite, blir stort
i Jesu hender.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Slik er nåde og frelsa. Det er nok til alle, og det er eit under. Men
me må først sjå at me ikkje kan gjera noko sjølv. Det kallar Bibelen å bli
fattig, Mat. 5, 3. Det er berre dei som ber om hjelp.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">- Eit fint og lærerikt trekk ved Jesus er at han tok vare på alt som
var att. Det hadde auka etter måltidet og. Dei hadde byrja med fem byggbrød og
to småfiskar. Alle 5000 hadde ete seg mette. Og endå var det 12 korger att med
mat. Det måtte dei samla inn og ta med seg. Det viser kor nøysam han var. Det
ville han lære dei, slik me treng å læra i ei tid med overflod av alt.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">- Men folket?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Dei fleste tenkte framleis jordisk. Da dei såg underet, ville dei ta
han med makt og gjera han til konge. Israel var okkupert av romarane, og mange
lengta nok etter politisk og nasjonal fridom. Då låg tanken nær: Her er mannen.
Han kan gjera oss fri ved eit under. Han vil me samla oss om.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Men Jesus hadde ein annan plan. Han ville berga vår sjel. Då måtte me
blir fri synda og ikkje romarane. </span></b><b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det er framleis planen hans.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<h3>
JOH. 6, 24-36.<o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">BRØD.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">HELE KAP. 6 I
JOHANNES-EVANGELIET HENGER SAMMEN DER DET SISTE BYGGER PÅ DET SOM ER SAGT TIDLIGERE.
OG DETTE HAR ET STORT OG VIKTIG INNHOLD. JESUS BENYTTER SOM ELLERS JORDISKE
TANKER OG FORHOLD FOR Å VISE HVA GUDS RIKE ER.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Jesus har mettet 5000 og gått på
vannet. Folket var igjen og så at Jesus og disiplene var borte. De reiste da
over til Kapernaum og ville vite når Jesus kom dit. De var hele tiden opptatt
av det synlige og nyttige. Det er naturlig for menensket. De så ikke underet og
Guds gjerning. Det sier han rett ut, v. 26. Men han benytter anledningen til å
tale åndelig til dem. La oss se litt mer på det her.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">1. Mat som varer, v. 27.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Folket var opptatt av den
synlige maten. De arbeidet for å få tak i den, slik menneskene til alle tider
har gjort. I og for seg er ikke det galt. Vi behøver brød for legemet. Jesus
gjorde også det. Han hadde måltid sammen med sine. En tysk oversettelse eller
parafrase treffer meningen godt: Tenk ikke alltid bare på hva dere behøver for
deres daglige liv» (Die beste Nachricht aller Zeiten). Vi har lov å tenke på
det, men ikke bare det! <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Problemet er at det gjelder bare
for dette livet. Det varer ikke inn i evigheten. Jesus vil da si oss dette:
Arbeid ikke bare for den mat som forgår. Livet er noe mer enn dette livet. Vi
har en sjel som skal eksistere gjennom alle evigheter, og hvilken mat har vi
for det? <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Den skal vi 'arbeide' for. Det
betyr forst og fremst at det ikke ikke av seg selv, like lite som vår naturlige
mat kommer automatisk til alle mennesker. Det ser vi av alle de som sulter
omkring i verden. Men 'å arbeide' her betyr ikke å gjøre noe for å fortjene
frelse. Hele Bibelen argumenterer mot den tanken. Luthers tale om at frelsen
var av bare nåde og bare ved troen (sola gratia et sola fide), er den eneste
vei til Gud. Vårt 'arbeid' i denne sammenheng er av et ganske annet slag. Det
skal vi se nedenfor.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Den som kan gi oss denne mat er
Jesus, som her kalles Menneskesønnen. Han har og er den mat som varer ved til
evig liv. Og han skal gi oss den, sier han. Allerede her er det klart at
frelsen er av nåde. Den er noe Gud gir i Kristus. Han er spesielt utvalgt og
salvet til det: For på ham har Faderen, Gud, satt sitt segl. Gud utvalgte
Sønnen til frelsergjerningen, fordi det ikke var noen i himmel eller på jord
som var i stand til det. Det må vi si igjen og igjen, for vi mennesker glemmer
så lett. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Da Jesus talte slik, var det
naturlig at folket kom med spørsmål, og legg merke til at han avviste ikke det.
Men de tenkte også nå jordisk og menneskelig: «Hva skal vi så gjøre for å gjøre
Guds gjerninger?» De hadde forstått at det 'arbeidet' Jesus talte om, hadde noe
med Guds gjerninger å gjøre. Men hva bestod det i?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">2. Guds gjerninger, v. 28.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Jesu svar var kontant og
konkret. Nå burde de ikke være i tvil. Gud krevde ikke spesielle og store
gjerninger av dem. Det var ikke slik frelsen kom. Gud skulle ikke gi dem frelse
som lønn for strev og lovoppfyllelse. Det var vel det nærmeste de tenkte på. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Nei, svaret var åndelig: «Dette
er Guds gjerning at dere skal tro på ham (Jesus) som han (Gud) har sendt.» Vi
ser at Jesus konkretiserer Guds gjerninger med en eneste 'gjerning'. De skulle
ikke være opptatt av mange de ting de måtte gjøre for Gud. Alt var konsentrert
om det ene: Troen på Jesus. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Her er vi inne ved en hovedsak i
den kristen lære og tro. Både Romerbrevet og Galaterbrevet har det som
hovedtema. Vi kan ikke gå inn i alle detaljer om det her. Vi skal bare peke på
noen viktige vers. I Rom 3 ser vi klart at vi blir frelst ved tro av nåde. Gang
etter gang blir disse uttrykkene gjentatt. Han taler først om synden og loven
og sier at nå er Guds rettferdighet åpenbart «uten loven», v. 21. Da skjer
frelsen ved tro, v. 22 og av Guds nåde, v. 24. Troen gjentas så i v. 25, 26,
27, 28, 30 og 31. Paulus vil slå det fast for romerne og for oss alle: Guds
gjerninger samles i det ene: Troen på Kristus.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Vi henter også et vers fra
Galaterbrevet, kap. 2, 16: «Men da vi innså at et menneske ikke blir
rettferdiggjort av lovgjerninger, men ved tro på Kristus, da trodde også vi på
Kristus Jesus, for å bli rettferdiggjort ved tro på Kristus og ikke av
lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdiggjort av lovgjerninger.»
Det er klar tale. Uansett hvor mange og store og gode gjerninger vi har gjort
her i livet – de hjelper oss ikke en millimeter fram til Jesus. De er tvert om
en hindring hvis vi bygger på dem. Våre liv og gjerninger har et helt annet
siktemål.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Martin Luther var en av dem som
strevde mye med sine egne gjerninger. Han kunne få fred i hjertet og være trygg
på at han var et Guds barn. Han pinte seg selv, gjorde botsgjerninger og reiste
til Rom og mye mer. Men freden uteble. En dag da han lerste i Rom. 1, kom han
til v. 17 og leste med forundring: «Som det står skrevet: Den rettferdige av
tro skal leve.» Og han tenkte: Er det slik å være en kristen og å bli et Guds
barn? <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">3. Tegn, v. 30f.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Folket var opptatt av tegn og
bevis og noe synlig. De ville at Jesus skulle vise dem i handling noe stort,
før de kunne tro. De ville ha bevis for troen før de trodde. Men er det da en
tro? Troen kjennetegnes nettopp av at den ikke ser eller kan bevise. Troen har
tillit til Gud og hans ord og hans Sønn. Denne tillit er selve troen. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Nå viser de til et tegn som
Moses hadde vist folket i ørkenen. Noe slikt ville også de ha. Da tenker de på
manna under ørkenvandringen. Denne hendelsen viser at Gud sørget for sine selv
i ørkenen der det ikke fantes mat for mennesker. Tegnet er da at de skal tro at
Gud vil gjøre dette også for dem slik han har gjort før. Noe annet tegn lover
han ikke, men viser til Guds folks historie. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">4. Brød, v. 32ff.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Jesus tar opp tråden med manna
og sier: Det er rett at folket fikk manna. Men det var ikke Moses som gjorde
det. Det var Gud. Og han gjør det fremdeles – Jesus taler nå i nåtid: Min far
gir dere ... Det er en Guds gave som gjelder akkurat nå og videre framover<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Jesus bruker nå tre uttrykk når
han taler om brødet, og de forklarer hva Guds gjerning er når han frelser
menneskene. Det første er «brødet fra himmelen» eller himmelbrød. Her taler han
altså ikke om jordiske ting, men om noen som kommer fra himmelen og dermed
hører himmelen til. Det er noe guddommelig. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Når folket hørte det, ble de
interessert. Det vil vi ha. «Gi oss alltid dette brød,» sa de. Det er et
personlig ønske om å få del i brødet. Spørsmålet er om de egentlig forstod hva
Jesus mente. Reaksjonen senere kan tyde på at de ikke gjorde det. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Jesu forsetter med å si at det
er Guds brød han taler om, v. 33. Det var ikke noe ubestemmelig som kom
ovenfra. Det var faktisk Gud selv som kom. Frelsen kommer fra Gud, og det er
han som gjør alt. Men Jesus fortsetter med å forklare dette:<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Han sier: Jeg er livets brød, v.
35. Han taler om seg selv og sier dermed at han er Gud. Og skal de bli frelst,
må de bli det ved ham. Det var hovedsaken og det ble anstøtssteinen, v. 60 og
66. Med ordene «livets brød» viser han at han er selve livet, og han er i stand
til å gi liv. Det er bare hos ham de kan få åndelig, evig liv. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det kaster bibelsk lys over
frelsen for oss og alle mennesker. Sangen blir sann: «Du kjem ikkje utanom
Jesus, om inn du til livet vil gå.» Det var sant i gamle dager, og det er like
sant i vår tid. Derfor må du komme til Jesus, ta imot i tro og følge Jesus. Det
triste i teksten er at de var vantro selv om Jesus talte så klart til dem og de
fikk høre om tegnet jødene i GT hadde fått. Mange valgte å gå bort fra ham, v.
66. Jesus stilte til og med disiplene på prøve og spurte: Vil også dere gå bort?
v. 67. Salig er den som da svarer: Nei! Vi vil gå med deg. Vil du det?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<h3>
Joh. 6, 37-40. . Livets brød.<o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">I denne teksten tales bl. a. om
den siste dag, v. 39 og 40. I eldre bibler står det «den ytterste dag». Den ble
sett på som den aller siste dag i verdenshistorien. Da var alt skjedd som
skulle skje her i tiden. I alle tilfelle betyr dette uttrykket at vår tidsalder
tar slutt. Det viser oss at livet her ikke skal fortsette for evig. Det kommer
et punktum, både for det enkelte menneske og for vår verden slik vi kjenner
den. Det kommer en evighet, og vi skal forberede oss for den. Har vi glemt det?
Den kommer enten vil ønsker det eller ikke eller om forsøker å skyve tanken fra
oss.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Jesus talte ofte om dette. Han
ville vise disiplene at de ikke skulle være på jorden alltid. Og dette alvoret
vil han også legg inn over oss. Du får en siste dag her på jord. Da skal du
møte Gud. Døden er en dør inn til evigheten. Om denne dagen vil Jesus si oss
noe nå.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">1. Guds gave til oss.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Alle de som Faderen gir meg,
kommer til meg, sa Jesus, v. 37. Det er underlige ord. Gud gir de troende til
Sønnen som gave. Det minner om Joh. 17, 6 og 9. Vi er Guds gave til Jesus. Han
må da tenke på oss som noe stort og verdifullt. Det kommer igjen i kap. 17, 24:
jeg vil at de som du har gitt meg, skal være hos meg der jeg er. Han vil altså
ta vare på sine venner og gi dem en plass i sitt rike. Men det er ikke så godt
å forstå det for oss.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Jesus kjempet og eld for alle
mennesker, han gikk i døden for oss. Han betalte vår synd og sonet vår skyld og
straff. «Det var en som var villig å dø i mitt sted, for at jeg skulle leve ved
ham.» Og som lønn fikk han oss alle av Gud. Vi er hans smertes lønn, som
profeten taler om. Gud sier: Derfor vil jeg gi ham de mange til del, og sterke
skal han få til bytte. Jes. 53, 12. Her skal alle frelste hedninger og troende
jøder være med. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">2. Hvem er det?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det er de som kommer til ham, v.
37. Han har gjort alt ferdig, men det må bli den enkelte til del. Det skjer når
vi kommer og tar imot ham i tro. Og det er bare de som blir med i Jesu
fellesskap her på jord og inn i Guds himmel. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Vi kommer til Jesus med vår
synd, bekjenner alt for ham og sier det uten unnskyldning eller forbehold. Vi
er som tolleren i templet som sa: Gud, vær meg synder nådig. Eller som Johannes
skriver: Dersom vi bekjenner våre synd, er han trofast og rettferdig så han
forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. 1. Joh. 1, 9. Da
sier Jesus i ordet: Han vil jeg slett ikke støte ut. Han blir tvert om invitert
inn i Guds familie. Der får vi tilgivelse og nåde og en fullstendig ny
rettferdighet. Jesus kunne si om tolleren: Han gikk rettferdig hjem til sitt
hus. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Så er det slik med en kristen:
Vi blir aldri ferdig med å komme. For vi har alltid synd på samvittigheten. Vi
forgår oss så lett og faller i ulike synder. Selv om det er småting i
menneskers øyne, er noe vi gjør mot den hellige Gud. Og da må vi gjøre opp vår
sak. Livet som kristen blir blant annet et slikt liv i ydmykhet og uverdighet
for Gud. Men da er det også et salig liv. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">I Åp. 22, 14 heter det: Salig er
de som vansker kjolene sine. Haugianerne sa gjerne: Å tro er å komme til Jesus
med sine synder. Det er bekjennelsen og oppgjøret. Det er veien for oss alle.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">3. Løftet.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Den som kommer, skal ikke støtes
ut. Det betyr at Jesus tar imot syndere. Det ser vi bekreftet i Luk. 15, 1-2.
Fariseerne kritiserte Jesus nettopp for det. De mente tydelig nok at han skulle
holde seg borte fra dem, slik de gjorde. Jesu oppdrag og misjon var derimot de
fortapte, uansett hvor dypt de var falt moralsk og religiøst. Han tilgir
syndere den dag i dag.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">«Du får koma for tusende gong,»
sier en sanger. Dette er et botnløst løfte, dypere enn det dypeste hav. Det er
et av de beste ord i Bibelen, v. 37. Tidligere har han talt om livets brød, v.
35. Det er Jesus selv. Og nå sier han at den som kommer, skal få ete av dette
brødet og få evig liv. Jesus og hans gjerning er vår åndelige mat. Det er dette
Gud vil, v. 40. Gud gjør alt han kan for å frelse.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Vår del er å se på ham med
troens øy, og høre hans ord og dermed ta imot ham. Da behøver du ikke mer,
åndelig talt. «Den som ham har sett kan allting miste.» «Eier du ham da eier du
alt hva hjertet kan evig begjære.» Slik synger vi og slik tenker og tror vi som
Guds barn.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">4. Den siste dag.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Her er et nytt løfte. Og det
henger nøye sammen med det vi sagt ovenfor. For frelsen er ikke bare for dette
livet. Det gjelder utover det og etter døden. Vi frelses for evigheten.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Derfor sier Jesus her: For dette
er min fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv.
Tanken med frelsen er altså det evige liv. Hva hjalp det om vi var frelst her i
livet, og så var alt slutt? Eller skal det noe mer til for å bli berget etter
døden? Da legger Jesus til dette: Og jeg skal reise ham opp på den siste dag,
v. 40.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Den siste dag er når tiden er
slutt og evigheten begynner. For de fleste av oss vil døden komme før evigheten
begynner. Vi legges i grav og all forandring er utelukket. Vi blir i evigheten
det vi er i graven.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Der er det Jesus gir et løfte:
Han skal finne oss i graven, reise oss på slik han stod opp fra de døde. Og han
reiser oss opp for å la oss få del i den himmelske evighet. Veien fra graven
for en troende blir porten inn i himmelen. Når vi døde som troende, stsår vi
opp som troende, og føres dermed inn i himlenes rike.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Mon du blir med når din siste
dag kommer? Hvordan går du ned i graven? Nå er det tid å tenke og å vende om. Amen.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<h3>
Joh. 6, 44-47. 2. pinsedag. Høre og lære.<o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Teksten i dag står inne i et
langt kapittel som begynner med at Jesus gjør et under og metter fem tusen menn
med fem brød og to fisker. Han går også på vannet, og dermed har de fått to
eksempler på hans makt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Han taler videre om seg selv som
livets brød og henviser til manna i ørkenen. Det reddet folket fra hungersnød i
40 år. Nå sier Jesus: Slik er det med meg også – jeg er det levende brød som
kan berge dere fra synden og fortapelsen. Og det er bare jeg som kan det. Selv
om mange fulgte ham, var det nå flere som trakk seg unna etter hvert. De
knurret mot ham, slik Israel hadde gjort flere ganger i ørkenen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Her er det vår tekst kommer inn.
Han svarer på deres klage på flere måter. Det må vi se litt på, for i vår tid
er det også slike mennesker. Hva sier Jesus her?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">1. Gud må dra et menneske til
seg.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Vi kan ikke komme når vi vil
eller slik vi vil. Vi har fått en nådetid der Guds kall går ut til oss. Mange
hørte det, men brukte ikke tiden rett. Noen slik går livet gjennom og blir mer
og mer forherdet. Profeten Jesaja sier noe om det: Søk Herren mens han finnes,
og kall på ham den stund han er nær.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Vi får noen nådestunder her på
jord, og de kan være korte. Vi kan kalle på Herren når han først har kalt oss.
Paulus siterer også Jesaja i 2. Kor. 6, 2 og sier: Nå er nådens tid, se, nå er
frelsens dag. Gud er ikke en automat der vi når som helst kan trykke på en
knapp og få vår vilje eller det vi ønsker.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Og Gud bruker sin Hellige Ånd
til å kalle mennesker til seg. Det kan skje uavhengig av mennesker, men Gud kan
også bruke sine vitner som sendebud her. Ved pinsetider er det på sin plass å
peke på Åndens gjerning. Han ønsker å nå hver eneste en, men han må inn i vår
hjerteliv og gi oss noe som varer ved. En stemningsbølge forsvinner lett i
motgang eller når den blir gammel og slitt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Har du hørt det stille kallet,
dypt i sjel og sinn?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det er Åndens røst som sier: Gå
og lukk din Frelser inn!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">2. Vi må høre.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">I v. 45 sier han: Hver den som
hører av Faderen…. Her har han sitert fra Jes. 54. Og i Åp. 2-3 står det flere
ganger: Den som har øre, han høre. Det er så viktig at vi hører og hva vi
hører. Det går inn i vårt hjerteliv og blir en del av oss. Det vi hører, er en
del av vår personlighet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Slik er det i politikk og handel
og mange slags arbeid. Vi gjør det vi har hørt skal gjøres. Og Paulus knytter
dette sammen med troslivet i Rom. 10: Der sier han først i v. 14: Hvordan kan
de tro på en som de ikke har hørt om? I fortsettelse i v. 15 siterer han fra
Jes. 52, 7: Hvor fagre deres føtter er som bringer fred, som bringer et godt
budskap (evangelium). I v. 17 konkluderer han slik: Så kommer da troen av
forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen kommer ved Kristi ord.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det er en viktig årsak til at vi
forkynner – om igjen og om igjen. Vi repeterer og påminner folket om Guds rike
år etter år. For troen kommer. Vi kan ikke bestemme oss til å tro eller gjøre
noe i Guds rike for å få den. Vi må høre. Derfor er det viktig med forkynnelse,
og det er et svakhetstegn når prekenen blir kort og underholdningen desto
større. La Guds ord rikelig bo i blant dere, står det noe om.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">3. Vi må lære.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det er mulig å høre uten å lære.
I vår sammenheng er det noe viktig vi må lære. Og det kan vi egentlig bare lære
i Guds ord. I frelsesspørsmålet er alt annet unyttig. Og det er særlig to ting
vi må lære som mennesker:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">- at vi mennesker er syndere.
Synden er mer enn en sykdom som gjør oss svake og skrøpelige. Den skiller oss
fullstendig fra Gud og alt det gode. Den fører oss inn i en evig fortapelse. Av
natur vil vi gjerne unnskylde og bortforklare synden, mens Guds Ord og Ånd peker
på dem og sier vi er fortapt i all evighet. Det er ikke noe det naturlige
menneske har lyst til å høre. Det er likevel viktig og avgjørende at Gud får
rett her.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">- at Jesus døde for vår synd.
Det betyr også at ikke noe annet kan berge oss fra synden enn ham. Når Jesus
fra v. 50 begynner å tale om å ete hans kjød og drikke hans blod, v. 53, er det
nettopp ved troen vi skal få tilegne oss det Jesus gjorde på korset. Nattverden
var ikke innstiftet, men disiplene kjente til troen på Gud. Vi må lære at bare Jesus
på korset kan frelse oss, og at vi får del i det ved enkelt å tro på ham.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Derfor kan Jesus si i v. 47:
Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror, har evig liv. Det er veien til
himmelen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<h3>
JOH. 6, 66-69. Frafall og frelse<o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Noe hadde skjedd før dette
hendte. Jesus hadde mettet 5000 og gått på sjøen. Det var to store og synlige
under. Var ikke det nok til å overbevise disiplene og folket om at Jesus var
Gud? Da viste han at folket ville dø i ørkenen uten mat, og at han var i stand
til å gjøre det umulige. Uten Jesus og hans gjerning ville folket dø evig, og å
bli frelst er et under som bare han kan gjøre. Det var livsviktige sannheter
for folket på den tid, og det er det fremdeles. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">La oss stanse for noen
hovedsaker her. Vi gjør vel i å ta Jesu ord på alvor. Vært evige vel og vel
avhenger av det. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">1. Frafall.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Ordet sier her at mange av
disiplene trakk seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham, v. 66. Her
menes det ikke noen av de tolv, men av den flokken som fulgte med Jesus fra
sted til sted. Og her etter brødunderet var det en hel del som gjorde det. Det
er tale om «folket» som hørte ham og så underet han gjorde, v. 22 og 24. De var
opptatt av underet og det store som skjedde der Jesus kom.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Men da Jesus begynte å tale til
dem om hjerteforholdet og hva frelsen egentlig var, tok de anstøt. Og det var
særlig dette at Jesus var nøkkelen til evig liv. Han var livsens brød og dermed
den eneste som kunne frelse dem. Det ble form mye. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Mange av disse sa etter talen:
«Dette er harde ord! Hvem kan høre dem?» Og med å høre mener Bibelen også å ta
imot det de hører. Det ville de ikke. Og her var det ikke bare fariseere og
skriftlærde som tok anstøt. Det var folkemengden, vanlige hverdagsmennesker.
Hvorfor skulle de ta anstøt?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Jo, det var trolig den tanken at
denne tømmermannssønnen skulle være Guds sønn og ikke Josefs sønn. Det var ofte
nettopp det folk reagerte mot. For det var blasfemi å si noe slikt. Og prof.
Sigurd Odland har sikkert rett når han sier at de tok anstøt fordi Jesu lære og
tale her «stod i strid med deres ennu altfor kjødelige ønsker og
Messias-forestillinger». <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Og Jesu lære er alltid i strid
med våre mennesketanker. Jesu ord er ikke alltid vanskelige å forstå, men det
er vanskelig for oss å tilegne oss dem. Det er vårt kjød – vår naturlige og
syndige natur – som reagerer. Da har folk flest lett for å sjonglere med
bibelordet og ta det som passer. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Også i vår tid er det mange ting
som folk reagerer på og derfor forlater de den enfoldige tro på Jesus. Det
gjelder abortsaken som handler om drap av små liv, om kvinneprestsaken der
likestillingstanken og kvinnesak overtar føringen og neglisjerer Guds ord. I
det hele tatt er underordningstanken i Bibelen vanskelig for mennesket å
akseptere. Derfor er slike spørsmål en god test på bibeltroskap. Det er ikke
vanskelig å akseptere det som alle er enige om. Men spørsmålet er alltid om vi
vil gjøre som Bibelen sier, når vi selv er uenig i bibelordet. Derfor er også
spørsmålet om hva som er synd, viktig. Og i den sammenhengen kommer
homofilispørsmålet inn. Du ser det klart: Her vil mange – både prester,
biskoper og lekmenn av ulik slag gå mot Guds ord. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Spørsmålet blir altså: Lar vi
Guds ord i Bibelen være vår øverste autoritet? Da må vi ofte si nei til vår
egen mening. Det er mange for stolte til å gjøre. Og da kommer uvegerlig
frafallet. I begynnelsen kan det være et mer hemmelig og usynlig frafall. Men i
rette øyeblikk – når folkets flertall er forandret i den retning – stiger mange
fram med sin nye bekjennelse. Men den er egentlig ikke ny. De har kanskje tenkt
på det i lang tid, men har ikke våhget å stå fram. Nå blir det plutselig
populært «å stå fram» med alle ting. Derfor kan vi regne med at det finst et
hemmelig frafall på andre områder også. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">2. Ny anledning<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Hvor viktig er det for oss å følge
Jesus? Er vi villig til å gjøre det på tross av mye motstand, åndelig og gjerne
fysisk. Jesu venner var nå kommet inn i en kritisk fase som ville bli
avgjørende for hans nære venner også. Vil også dere gå bort? Sier han. v. 67.
På den måten stiller han dem på valg og gir dem frihet til å svare. I Guds rike
gjelder faktisk dikterens ord: «Tvang til tro er dårers tale.» Også dette er
sant: «Kun til helved kan der tvinges, men til himlen bare ringes.»<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">For en kristen gjelder alltid å
velge Jesus. Guds ord er klart: Det finnes ingen anne vei til frelse.. han sa
det selv: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til faderen uten
gjennom meg. Joh. 14, 6. Og Peter sa på pinsedag: Det er ikke frelse i noen
annen, for det finnes ikke noer annet navn under himmelen, gitt blant
mennesker, som vi kan bli frelst ved. Apg. 4, 12. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Menneskene vil ha flere veier å
velge mellom. Men det er ikke saken her. Det finnes ikke noe alternativ. Valget
er å ta imot Jesus eller å vrake ham. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Men her er det noe ved Jesus som
er viktig. Jesus var en stor taler, et godt mennesker, en som kunne gjøre store
under – til og med vekke opp døde. Men ingen ting av dette kan frelse. Her
gjelder bare Jesus død og oppstandelse. Men det er nødvendig, v. 53-54. Det
føles kanskje umoralsk for et moderne menneske. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Bakgrunnen er at vi alle er
syndere. Og syndens lønn og dom er døden. Noen måtte dø for våre synder for å
sone den for Gud. Skulle vi selv gjøre det, ville vi ubønnhørlig gå fortapt.
Bare Guds sønn kunne det, og han gjorde det for vår skyld på korset. Frelse er
å ta imot det han gjorde. Det er ikke vårt valg som frelser. Men det hører med.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">3. Peter.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Som svar på Jesus spørsmål,
stiger Peter fram som talsmann. Han svarer for seg selv, men vet nok at de
andre er enige. Her ser vi at Peter hadde sett rett, han hadde forstått noe som
folket var blinde for. Og han hadde forstått alvoret: Det var enten Jesus eller
ingenting. Hvem skal vio ellers gå til, sier han. Det var ingen andre som kunne
frelse, v. 68f. Det trodde de og visste de. Det er uttrykk for en meget sterk
overbevisning. Vi vet at du er Guds hellige, og det er uttrykk for Messias. Det
hadde han og de andre fått ved guddommelig åpenbaring. Her er ikke tale om
menneskelig visdom eller evne til å forstå. Gud har vist ham noe som vi alle må
få del i om det skal gå oss godt. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det begrunner han med at Jesus
har det som de behøver: Du har det evige livs ord. Vi har intet annet som vi
kan bygge troen på, enn det som står skrevet. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Kort etter kommer dette opp
igjen. Og da er det etter møtet i Cæsarea Filippi, Mat. 16, 17: Min Far har
åpenbart dette for deg, sier han. Og Jesus sier noen til dem da: Hva gagner det
et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel, v. 26f.
Valget gjelder Jesus eller verden og synden, og der er det intet alternativ.
Hva har du gjort med det? <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Paulus har et klart vitnesbyrd
om sin tro: Jeg vet på hvem jeg tror, 2. Tim. 1, 12. Troen kan være svak og
skjelvende, men den troende ser hvem som kan hjelpe. Den fester sin tro på
personen Jesus og setter sin lit til ham. Job hadde også et slikt vitnesbyrd:
Jeg vet vat min gjenløser lever, Job. 19, 25. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Og hvordan får vi en slik
visshet? Ved å høre. Peter hadde vært sammen med Jesus i 3 år og hørt mange
taler og ord om frelsen. Det skapte tro i hans sinn og hjerte. Det ser vi også
i Jes. 55: Hør, så skal din sjel leve, v. 2-3. Og Paulus bekrefter at det er
slik i brevet til romerne: Så kommer da troen av forkynnelsen. I) en annen
oversettesle står det: Troen kommer av å lytte til evangeliet. Derfor skulle vi
fortsette å høre – og ikke tro at vi kan alt fra før. Uansett hvor mye du vet,
er det viktig å høre. Det er som mat vi behøver hver eneste dag. Jfr. Mat. 4,
4. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">4. En forræder.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Tenk at det kan være slik! Selv
i den indre flokk av Jesu ytre venner, kan det være en sviker og en hykler. «En
av dere er en djevel,» sa Jesus her, v. 70. Og det var Judas, han som var glad
i penger. Så glad at han stjal og forrådte Mesteren. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det er en advarsel til oss.
Djevelen er også etter oss for å forføre noen. Da skal vi høre enda mer av
evangeliet. For Jesus er med hver eneste stund.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<h3>
Joh. 7, 14-17. 19.s. Treenighet. Jesu lære.<o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Løvhyttefesten nærmet seg og
folk reiste til Jerusalem for å være med på høytiden. Jesus ville ikke reise
dit åpenlyst, for hans time var ennå ikke kommet. Men jødene lette etter ham.
Han hadde alltid sin plan med hva som skulle skje.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Men midt i høytiden steg han
likevel fram og talte. Det kom nok overraskende på dem. Men de ble igjen forundret
over hans lære, slik de hadde vært f. eks. da han sluttet Bergprekenen i Mat.
7, 28f. Da var folket også slått med undring over hans myndighet. Han var
annerledes enn de skriftlærde. Og det var særlig en side ved hans forkynnelse
de nå undret seg over.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">1. SKRIFTKUNNSKAP<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Folk forstod ganske snart at han
var kjent i de jødiske skrifter. Men de visste også at han ikke var fariseer
eller skriftlærde og hadde ikke gått i lære f. eks. hos Gamaliel. Paulus hadde
gjort det. Men denne mannen fra Nasaret hadde lært om Skriften av seg selv. Han
var en autodidakt. Og det har ofte vært noe mistenkelig i det. Mange har den
tanken at man må ha gått på skole, for å lære noe vesentlig. Vår tid har
forresten snudd opp ned på det. Mye kan man nå lese og lære på f. eks. nettet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Kunnskap i Bibelen er viktig i
åndelige spørsmål. Mange har et svært overfladisk kjennskap til Bibelen og
dermed de kristne sannheter. Det kan en merke i samtale og diskusjon. Og da kan
man dra feilaktige konklusjoner og tro at noe en kristelig sant når det
egentlig er usant.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Skriftkunnskap betyr heller ikke
bare lære om Bibelen, historie og kultur og innhold i store trekk. Det betyr
fremfor alt å få tak i selve kjernen og hovedtanken i dent bibelske budskap.
Uten det vil vi lett lære feil og føre folk vill. Så her skal vi være
forsiktige og ikke selvkloke. Jakob har sagt noe om det: «Ikke mange av dere må
bli lærere! For dere vet at vi skal få desto strengere dom,» Jak. 3, 1. Den
strenge dom kan henge sammen med at en som lærer feil om Guds rike, ikke bare
ødelegger for seg selv, men for de mange som hører ham. Derfor maner ordet oss
til forsiktighet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">2. MIN LÆRE.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Jesus kom nå på banen med sitt
svar. Han taler om sin lære. Det er hele evangeliet i alle dets fasetter. Men
før vi kan si noe mer om det, må vi se på det Jesus straks sier: Det er
egentlig ikke hans lære, det er ikke en ny lære som Jesus har kommet med. Det
er Guds lære, han som har sendt Jesus. Jesus og Faderen var ett, sa han en
gang. Joh. 10, 30. Og da er egentlig hele Skriften med. Jesu bibel var Det
gamle Testamentet, og vi har både det og Jesu liv og tale og resten av NT. Her
er mye å øse av.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Vi kan tale om Jesus lære som et
sammendrag slik:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">a) Guds vilje med oss mennesker
– uttrykt ved Mose lov. Gud har en plan med alle mennesker. Helt fra dagene i
Paradis vil han at alle skal gå hans vei og gjøre hans vilje. Det har han
uttrykt kort i loven på Sinai. Den handler om menneskers forhold til Gud først:
om avguder, Guds navn og Guds dag. Jesu sa noe om dette i Bergprekenen og nevner
der flere bud. Dernest handler det om vårt forhold til hverandre, til andre
mennesker både nær og fjern. Om dette sier han f. eks. noe om i lignelsen om
den barmhjertige samaritan, Luk. 10, 30ff. Der viser han at vi skal ta oss av
mennesker i nød, også slike som vi ikke kjenner og som til og med kan være
uvenner med oss. Jøder og samaritaner hadde ikke samfunn med hverandre, Joh. 4,
9.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">a) Gud vil frelse alle. Det
ligger i sakens natur. Han ønsker det, men et annet spørsmål er om det vil
skje? Gud har skapt alle, og Kristus kjøpte alle. Og Guds ord sier klart at han
vil at alle mennesker skal bli frelst, 1. Tim. 2, 4. Han vil ikke at noe
menneske skal gå fortapt, 2. Pet. 3, 9. Når hele Bibelen slik sier at hva Guds
vilje er med det enkelte menneske, hvorfor blir ikke alle frelst?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Svaret er at vi selv må ta imot
det Gud har lagt ferdig. Vi må tro på Jesus for å bli frelst. Frelsen skjer
ikke ved gjerninger, men ved tro. Det vitner Abrahams liv om, og det sier
apostlene klart. 1. Mos. 15, 6; Rom. 4, 5; Gal. 2, 16.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Guds frelservilje er tydelig,
men mange mennesker vil noe helt annet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">c) Gud kaller oss til hellighet.
Et liv som en kristen er et liv i lydighet og etterfølgelse. Vi går ikke vår
egen vei i hverdagen og lever ikke etter våre kjødelige lyster. Når vi faller i
synd, må vi straks «til nådestolen hen» og be om tilgivelse. For Gud har kalt
sitt folk til å vandre verdig det kallet vi er kalt med. Ef. 4, 1. Og Gud har
bl. a. gitt oss mange formaninger og opplysninger om det hellige liv i hans
etterfølgelse. Rom. 12.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">- Det er noe av «min lære» som
Jesus talte om.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">3. GJØRE OG KJENNE.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Mange mener det er uoppnåelig å
være en kristen. Derfor nytter det ikke å forsøke en gang. Bj. Bjørnson var
også i en slik situasjon og skrev skuespillet «Over evne». Det var ikke mulig å
være en kristen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">For noen er det blodig alvor, og
de ville så gjerne følge Jesus. Men det er håpløst, synes de. For andre er det
mer et intellektuelt spørsmål. De får ikke kristendommen til å stemme med sin
tanke og mening. For atter andre er det kanskje en overfladisk tankegang som
gjør at de ikke vil prøve eller komme til ham som kan frelse.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Jesu svar kan vi finne her: Vil
du virkelig gjøre Guds vilje og følge ham? Er det ditt alvor at du vil til
himmelen og gå Guds vei som er troen på Jesus? Da sier Jesus at du skal kjenne
om læren er av Gud eller om det er menneskeverk det Jesus sier. Han viser på en
måte til erfaringens vei. Prøv – og du vil se. Bekjenn din synd og be om nåde –
og begynn på vandringen. Du vil få erfare at Jesus er med. Du får ny nåde og
tilgivelse hver dag. Kraften til livets strid henter du ikke fra deg selv.
Ordet veileder deg at denne kraft finner du i evangeliet om Jesus. Når du så
hører andre sitt vitnesbyrd, vil du ofte se at de har det på samme måte.
Skriften viser vei, og der får du også mer opplæring i frelsens hemmelighet.
Derfor vil en troende alltid gå til sin bibel og se: Hva står der? Om det
koster for vår egen vilje, må vi likevel følge Guds ord. </span><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Amen.<o:p></o:p></span></div>
<h3>
<span lang="NO-NYN"><br />
</span><span lang="NO-NYN">Johs 7, 37-39.</span><span lang="NO-NYN"> Om nokon tørstar<br />
.<br />
I desse orda av Jesus finn me nokre </span><span lang="NO-NYN">store
ord</span><span lang="NO-NYN"> som framleis
er gyldige.<br />
.<br />
1. Her er ei </span><span lang="NO-NYN">stor innbyding.</span><span lang="NO-NYN"><br />
Kven som helst kan koma, han set ingen grense for oss. Om nokon tørstar – det
er føresetnaden. Og dei som tørstar etter rettferd, er sæle, sa han ein gong.
Mat. 5, 6. Kva er så din tørst og lengsel i livet?<br />
.<br />
a) Nokre tørstar etter mykje nøye og lått og løye. Det er liksom eit mål og dei
lever for det overflatiske i livet.<br />
b) Andre strevar og lengtar etter rikdom. Det gjeld å få mest mogleg av mest
alt. Bibelen kallar det ”havesjuke”. Men kva gagnar det eit menneske om han
vinn alt i denne verda – om han skader sjela si? Mark. 8, 36.<br />
c) Somme ser også makt som eit mål og ein trong. Dei søkjer makt i arbeidet
sitt, politikken og til og med i kyrkja og tenesta for Gud.<br />
.<br />
d) Guds evige svar er: Kom til Jesus! Det er ikkje spørsmål om å melda seg inn
i ein organisasjon eller ei ny kyrkje. Og det er ikkje tale om arbeid i Guds
rike eller å gjera ein ”innsats” for Gud, som somme seier. Svaret er: Kom til
Jesus som ein syndar med heile ditt liv, og be om nåde. Ta imot Jesus Johs
1,12.<br />
.<br />
2. Då får du </span><span lang="NO-NYN">ein stor lovnad</span><span lang="NO-NYN">: Du får drikka.<br />
Her tyder det: å bli tilfredsstilt. Du får alt det du innerst inne søkjer
etter. Og kva er det?<br />
Det viktigaste for oss menneske er å ha det rett med Gud! Du må ha billett til
himmelen, elles blir alt anna i livet nyttelaust og fåfengt.<br />
.<br />
Og det skjer ved å gjera opp di sak med Gud. Det tyder å leggja synda og livet
fram for altsjåande Gud og seia: Her er livet mitt, eg har synda mot deg i alt
– er det frelse for meg?<br />
.<br />
Og frå himmelen lyder då songen: På krossen på Golgata betalte Guds Son for all
di synd med blodet sitt. Han vart ei soning for dine synder så vel som for alle
andre sine. Nå kan han reisa deg frå alt og tilgje og gjera deg til eit Guds
barn.<br />
.<br />
Dette er Anden sitt arbeid med oss. Johs 16, 8-9. Først vil han visa oss synda
i tankar, gjerning og ord. Og dinest viser han oss blodet som er nok for oss.
Guds ord fortel at då får du forlating for syndene – og då er du frelst. Luther
skriv i katekisma: Der det er forlating for synd, der er liv og sæle. Slik
opplever me som trur dette.<br />
.<br />
3. Då får du </span><span lang="NO-NYN">ei stor gåve.</span><span lang="NO-NYN"><br />
Du får nok frelse til deg sjølv, og du får meir enn nok av alt. Det blir noko
til overs for andre. Det tyder ikkje at du kan ta noko av di frelse og gi til
andre. Men det tyder at då får vitna om frelsa for andre og seia: Der er nok
for deg og.<br />
.<br />
Jesus metta mange tusen menneske av nokre få brødstykke og eit par fiskar,
Mark. 8. Då alle var mette, sa Jesus dei skulle samla saman alle smulane. Då
viste det seg at det var meir att enn det dei hadde starta med.<br />
.<br />
Frå ditt liv skal det renna straumar av levande vatn, sa han. Det kjem frå vårt
indre. Det er der frelsa er, ikkje i ytre gjerningar og eit fint liv – sjølv om
det og er nyttig og godt.<br />
.<br />
Lever du stadig i Guds ord og tar til deg av det, vil det flyta noko ut til
andre. Du får eit vitnemål og høve til å hjelpa andre i naud. Det levande
vatnet er frelsa i Kristus. Jesus sa dette om den Anden han skulle gje dei. Og
Anden er nett komen for å leia oss til Jesus og visa oss frelsa i han. Det er
Anden som verkar på deg når du kjenner deg syndig og urein i ditt indre. Og det
er Han som minner deg om blodet og Jesus og krossen på Golgata.<br />
.<br />
Slik er fornyinga óg – den same vegen som til frelse. Det handlar heile tida om
den store gåva me har i Jesus. Lat oss takka for den.<o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Grepet i synd.<o:p></o:p></span></b></div>
<h3>
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Joh. 8,
1-11.<o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Dette er beretningen om en kvinne som ble grepet på fersk gjerning i
synd. </span></b><b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det
står ingen ting om mannen som var med, men det betyr ikke at de mente kvinnen
hadde all skyld. Her gjelder det henne. Og det står flere ting om henne som vi
skal se på.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">1. Hun ble grepet i synd.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Hun brøt Mose lov og drev hor –
i vår bibel står det nå ekteskapsbrudd. Det sjette bud forbyr det. NT har også
ord om denne synden: 1. Kor. 6, 18-19; 1. Tes. 4, 3 og 8. Paulus sier til
efeserne at slike mennesker ikke kommer til himmelen. Ef. 5, 5. Det er forskjell
på å begå en synd, bekjenne den og få tilgivelse – og det å leve i synden.
Dette gjelder alle slags synder, men her er det tale om denne ene synd.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Etter 5. Mos. 22, 24 skulle
slike mennesker dø ved steining. Det gjaldt både for mannen og for kvinnen. Og
jødene levde etter Mose lov. Mennene som kom med henne, var dermed i sin rett.
All synd får konsekvenser. Gud vil dømme synden på den siste dag.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det er ikke alltid folk tar det
like nøye med andre synder, som f. eks. baktalelse og sladder. Det er å tale
ufordelaktig om andre mennesker og finne feil hos andre. Det er lett å falle i
den grøfta, og mange liker å høre slike historier om andre. Peter var klar over
det og skriver: Legg derfor av … all baktalelse. 1. Pet. 2, 1.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">En annen ganske vanlig synd er
avgudsdyrkelse. Alt som kommer foran Jesus i ditt liv er avguder. Det du elsker
mer og er mer opptatt av enn Gud, er altså synd. Det er derfor Jesus sier i
Mat. 10, 37: Den som elsker far og mor mer enn meg, er meg ikke verd. Og
Johannes forstår alvoret i det og skriver: Ta dere i vare for avgudene, 1. Joh.
5, 21.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Er vi også blitt grepet i noen
synd?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">2. Redningen for kvinnen.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Hun var nær ved å dø, det var
kanskje minutter igjen for det hadde skjedd. Da møtte hun Jesus. Redningen for
henne var at Jesus var slik han var. Hun møtte ikke en streng dommer eller en
hevngjerrig mann.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Jesus var full av miskunnhet og
kjærlighet. Og han forhastet seg ikke. Han hadde tid for henne. Her gjorde han
noe underlig. Han bøyde seg ned på jorden og skrev med fingeren i sanden, v. 6.
Vi vet ikke hvilke hebraiske bokstaver og ord han skrev. Det sier ikke Johannes
noe om.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det er flere meninger om hva
Jesus skrev. Prof. S. Odland sier han gjorde det for å ”gi til kjenne at det
hele spørsmål som et juridisk aldeles ikke vedkommer ham som intet kall har til
å være dommer”. Jfr. Joh. 3, 17. En annen kommentar peker på at den eneste
gangen i GT det står at Gud skrev med fingeren, var da de ti bud ble skrevet på
steintavlene. 2. Mos. 31, 18. (The Defender’s Bible.)<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Ved at Jesus ikke svarte på
anklagen, fikk han folket til å tenke. Hvis Jesus da skrev de ti bud i sanden,
ville han si at Gud dømte alle synder. Hadde ikke de også brutt noen bud? Han
sa til dem: Den som er uten synd…. I lys av hele Guds lov og vilje, blir vi
alle skyldige. Og da er det vanskelig å straffe noen for én synd.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Men jødene var ikke overbevist
om dette ennå. Jesus bøyer seg igjen og skriver. Det er da de går bort, de
eldste først. De hadde nok flest minner om feil og fall og mangler i sitt eget
liv. I den engelske King James-oversettelsen er et lite tillegg i v. 9: ”ble
dømt av sin samvittighet. Noen manuskripter har det. De forstår med andre ord
at de selv var skyldige. Og det ser vi alle når Ånden forklarer Ordet for oss.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Disse jødene fikk ikke dømt
kvinnen. Men det var heller ikke deres viktigste tanke her. De ville prøve
Jesus om han holdt seg til Mose lov, for da kunne de få ham dømt. Det var
hovedsaken. Det lyktes heller ikke. Jesus dømte isteden dem, selv om han ikke
sa det. Men kvinnen ble frikjent. Det kunne Jesus gjøre fordi han så hennes
hjerte. Det var nok tynget av synden og lengtet etter noe nytt.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">3. Kvinnens nye liv.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Da Jesus hadde frikjent henne,
fikk hun et ord med på veien. ”Heller ikke jeg fordømmer deg,” var stort å
tenke på. Det ringte nok i hennes tanke og sinn i lang tid. Men samtidig fikk
hun en formaning, noe som alle som omvender seg til Gud får: ”Gå bort, og synd
ikke mer!”<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det samme fikk den syke høre ved
Betesda dam: ”Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg” (Joh. 5,
14). Og dette verre er i siste instans fortapelsen.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Jesus krever et nytt moralsk
liv. Det betyr et nei til synden i alle former. Men det betyr ikke at vi aldri
kan falle i synd. Kjødet er fremdeles skrøpelig, men Guds vilje er klar.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">I tillegg gir Jesus kraft til å
leve rett når vi er i hans nærhet. Mange fall, store eller små, henger ofte
sammen med at vi var på avstand fra Jesus og hans ord. Vi blir aldri syndfrie
her i verden, men vi kunne ha unngått noen fall og synder om vi fulgte Jesu ord
til denne kvinnen.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Skal vi også gjøre det?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<h3>
JOH. 8, 12. Verdens lys<o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">«Jeg er» - det sier Jesus flere
ganger. Han er veien, sannheten, livet, livet og døren. Det forteller oss hvem
han er. Han presenterer seg selv. Det er som da Herren sa til Moses: Jeg er. 2.
Mos. 3. Her sier han: jeg er lys. Verdens lys. Det er et godt uttrykk for
Jesus. Og det passer hele året. For det viser hans gjerning på jord og hva som
er målet for livet hans. Han er lys – for denne verden, dvs. For menneskene.
Her ligger ingen begrensning. Alle er regnet med. Vi må si noe om dette her:<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">1. Vi trenger lyset.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Bibelen sier at menneskene lever
i åndelig mørke. Det er derfor vi behøver lys. Det folk som vandrer i mørket,
skal se et stort lys, sier profeten. Jes. 9, 2. Og det står nettopp i en
Messiasprofeti.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Men lyset kan være en ubehagelig
sannhet, og mange liker ikke lys over sitt eget liv. For hos oss er det ofte
noe vi vil skjule for andre. Og vi tenker på Gud på samme måte: Man våger ikke
å gå inn i hans lys, for da avdekkes all vår synd og skam. Vi glemmer
imidlertid at vi alltid er i Guds lys ved at han ser oss slik som vi er. Å
skjule oss for Gud blir dermed et selvbedrag. Vi tror vi kan gjemme oss, som
når fuglen stikker hodet i sanden og tror han er gjemt.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">2. Jesus kom for å hjelpe.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Han er det eneste lys som kan
vise oss vei. Han ble åpenbart nettopp for å gjøre det. Vi ser at han blir kalt
lyset flere ganger. Han er det sanne lys, Joh. 1, 9. Og det er nettopp i en
juledagstekst i vår kirke. Og i Joh. 3, 19 ser vi at lyset er kommet til
verden. Det sa han til Nikodemus. Og det sier han til oss alle som vil høre.
Han er kommet ved at han ble et menneske og samtidig var Guds sønn. Derfor er
han det guddommelige lys som verden behøver. Han bekrefter det selv i Joh. 12,
46: Jeg er kommet som et lys til verden.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det må være noe ved lyset som
passer særdeles godt på Jesus når det brukes så ofte. Slike sammenligninger i
Bibelen er ikke tilfeldig. Gud har en mening med det han lot skrive i Den
hellige bok.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Og vi finner i alle fall tre
trinn i Jesu gjerning som et lys i verden:<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">a) Ut av mørket.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Først av alt kaller han oss ut
av den mørke verden. Og vi kommer ut fra synden og verden ved omvendelse og tro
på Jesus. Et møte med Jesus betyr at vi forlater den syndige verden, sviket og
egoismen og lever personlig med Jesus. Han er løsningen på alle åndelige
spørsmål i livet og gir oss svar på mye. Vi ser ikke alt nå, men vi vet at det
kommer en gang. I evigheten skal lyset skinne klarere enn noen gang og vi får
se det vi ante her i tiden.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det er ved troen på Jesus at vi
løses fra mørket. Vi blir i sannhet fri, som v. 36 sier: Får da Sønnen frigjort
dere, da blir dere virkelig fri. Og denne åndelige frihet får vi ved at han
tilgir oss alle synder. Det er det største i livet: Få tro, fordi Ordet sier
det, at hele vår fortid med synd og skam og svikt på mange måter er tatt bort.
Han renser det fra oss som når læreren tørker tavla med svampen: Alt som var
skrevet der er forsvunnet.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Vi blir ikke fullkomne i oss
selv eller i vårt daglige liv. Men vi er fullkomne innfor Gud fordi han kler
oss i sin egen rettferdighet.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">b) Lyser gjennom livet.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Jesus er med oss hele resten av
livet. Han går ved vår side og leder vår gang, han blir ikke trett han som jeg
– slik det står i en sang. For livet er ikke alltid enkelt. Vi møter motgang på
mange måter, og vi klarer ikke å ordne opp i det selv. En sanger synger slik:
Jeg går i fare hvor jeg går...<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Ja, det er også vår erfaring i
livet. Men da ser vi løsningen. Vi har et lys med oss. Jesus er verdens lys
hver dag. Og Ordet sier at vi ER lys, Mat. 5, 14. Og det er nettopp i Guds ord
at vi ser lyset og det viser oss veien vi skal gå. Det peker på farene og den
rette vei.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Dernest må vi også bringe dette
lyset ut i verden. Alle mennesker lever i mørke. Hedningene lever der, og alle
som bor i kristne land uten å leve med Gud. De ser det gjerne ikke selv. Derfor
må vi vise dem lyset, verdens lys som også er for dem. Det er misjon. Det
viktigste misjonen gjør, er å peke på Jesus. Derfor venter Herren på «unge som
vil gå, med livets elv som innsats i ildlinjen å stå».<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">c) Mot målet.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Guds folk har et mål for sitt
liv, og det gir oss mening med livet som få andre. For alle vet at livet tar
slutt. Evighetsperspektivet er alltid med i Bibelen. Kristen dommen er ikke
jordisk, materielt eller sosialt i første rekke. Det handler heller ikke om
politisk fred mellom folk, men om fred i hjertene. Der må alt begynne.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Og dernest peker det framover
mot Jesu gjenkomst. Han skal komme igjen til jord og samle alle de som tror på
ham. Det er disse som får plass i himlenes rike i evigheten. Og da heter det
lammet er deres lys, Åp. 21, 23. Det var han som lyste oss trygt gjennom
verden, og han blir den store sol i evigheten.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Er du rede til å møte ham?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<h3>
JOH. 8, 31-36.<span style="color: #666666;"><o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal" style="background: white; mso-line-height-alt: 12.45pt;">
<span style="color: #38761d; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 24.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Virkelig fri.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">11. s. e. treenhet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Denne teksten handler om åndelig frihet.
Det er viktig å vite hva vi er blitt fri fra og fri til. For oss er det også
nødvendig å vite at vi behøver å bli frigjort på grunn av synden. Og det var
det ikke alle jøder som visste på Jesu tid. Fremdeles er det folk som ikke
skjønner det verken her i landet eller andre steder. Dermed blir Jesu ord
særlig viktige.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Teksten er bare en del av Jesu samtale
med jøder denne gangen. Men den er spekket av sannheter og viktige ord om vår
åndelige tilstand og frelse. La oss se på noen av dette.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
1. TILHØRERE.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Vi legger merke til at det var jøder som
trodde på Jesus, han sa dette, v. 31. Ingen taler sier det samme eller på samme
måte til barn og til eldre mennesker. De tenker på tilhørerne og hva de er i
stand til å forstå. Ellers kan det meste gå hus forbi.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Her talte Jesus til troende jøder. Men
her kan vi spørre hva slags tro dette var. Vi møter en slags tro i kap. 2, 23.
Der står det at mange trodde da de så tegnene han gjorde. Det var mer en ytre
begeistring og tilslutning til Jesus som kunne så mye. Vi ser også i v. 24-25
at Jesus ikke betrodde seg til dem, for han kjente deres indre. I Joh. 6 møter
vi også noen troende som hadde sett flere tegn av Mesteren. Men det stakk ikke
så dypt i alle. Da Jesus talte om at han var den eneste frelser som måtte dø
for dem, ble de forarget og tok anstøt. I v. 66 ser vi at mange trakk seg
tilbake fra ham og forlot ham.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">De troende vi møter her hadde nok også
en slik tro. Det ser vi av Jesus videre tale. De måtte kjenne sannheten og bli
virkelig fri. Prof. Sigurd Odland sier at de hadde en «meget ufullkommen
begynnelse». Og prof. Olav Moe sier her at de hadde «mer verdslige enn åndelige
forventninger» til ham. Og i fortsettelsen ser vi at noen ville steine ham på
grunn av hans ord, v. 59.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Mange vil trolig være slik i vår tid som
ofte før. Vi kan spørre. Hvor sterkt er vi bundet til Jesus som vår eneste
redningsmann for evigheten?</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
2. ORDET.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Jesus vil stille dem på prøve. Han visste
hvordan de var. Men det er viktig for oss selv å kjenne vårt sanne forhold til
Ham. Og da bruker han <i>ordet</i> som prøvestein. Det ville vise
hvor sanne de var i sin tro.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">For oss er det også slik. Det er vårt
forhold til Guds ord som avgjør hvordan vi har det med Gud og Jesus. Det er
ikke nok å si at vi bekjenner Jesus og tror på ham. Det ser vi tydelig i denne
teksten. Prøven blir om vi tror det Guds ord sier om Jesus og hans verk. Og det
gjelder ikke bare begynnelsen på kristenlivet.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Jesus sier her: Dersom dere blir i mitt
ord… Alle kristne har smakt litt av Guds ord. Her taler Jesus om fortsettelsen.
Vi må faktisk bli værende i Ordet. «Hans ord må være for dem den sfære hvori de
vedblivende beveger seg med hele sitt personlige liv, i stadig tro og lydighet»
(S. Odland). Dermed blir Bibelen vår rettesnor som kristne både i tro og i
hverdagsliv (moral). Det kan se ut som om end el (kanskje mange) svikter
nettopp her i vår tid. Men Ordet er fremdeles prøvesteinen. Vår lydighet mot
den avgjør om vi er hans disipler i sannhet.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
3. SANNHETEN SOM
FRIGJØR.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Forutsetningen for Jesus her synes å
være at tilhørerne ikke kjente hans sannhet og ikke var åndelig frigjort. For
at det skal skje må de kjenne sannheten. Og spørsmålet blir nå hvilken sannhet
Jesus tenker på.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">I fortsettelsen begynner jødene å
forsvare seg selv, v. 33. De sier - som jøder – at de er Abrahams
barn og har aldri vært treller. Og Luther sier i sin gjennomgang av
Johannes-evangeliet at dette er langt fra det de hadde tenkt. De ventet på et
jordisk rike, mens Jesus viste dem deres åndelige tilstand. Dette viser også at
troen var av en ytre art.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Den sannheten Jesus ville vise dem og
som de måtte lære, var om dem selv. Hvem var de og hva behøvde de egentlig?
Jesus gjennomskuet dem fullstendig. Det er ikke nok å være Abrahams barn eller
være av en kristen slekt og oppdragelse. Kristendom er personlig i sitt vesen.
Derfor fører han inn et nytt ord i samtalen:</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
4. SYND.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">I begynnelsen av kapitlet hadde Jesus
talt med og om en syndig kvinne grepet i hor. Da hadde Jesus sagt til fariseere
og andre: Den som er uten synd, han skal kaste den første steinen, v. 7, men da
ble de stille og forlot ham. Og til kvinnen sa han bl. a.: Synd ikke mer. V.
11. Det er dette han nå vil tale med dem om.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Slaveriet og trelldommen gjelder ikke
bare Romerriket eller ytre forhold. Det bor noe i oss som vi ikke kan beseire.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">v. 34-5.: Synden gjør oss til slaver,
kontrollerer oss og hersker over oss. Den<i>dikterer våre handlinger. </i>Vi
kan ikke fri oss selv fra slaveriet og bryte dens lenker som binder oss til et
syndig liv. Til det behøver vi en annen person. Det er evangeliets budskap.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
5. JESUS.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Han alene er den som kan gjøre dette for
syndere. v. 32: Jesus er selv sannheten som setter oss fri, v. 36. Han er
sannhetens kilde og den fullkomne standard for det som er rett. Han befrir oss
fra syndens konsekvenser, fra selvbedrag og fra djevelens falskhet og bedrag.
Han viser oss klart veien til evig liv med Gud. Vi har mange bibelvers for det.
I Romerbrevet kap. 8 har vi slike vers. I v. 2 kommer grunnen til at det ikke
er fordømmelse for dem som er i Kristus. Vi er frigjort fra syndens og dødens
lov. Og vi er frigjort fra synden, sier han i kap. 6, 18.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Men han viser oss også at vi ikke kan
gjøre som vi vil (søm kjødet vil), men han gir oss frihet til å kunne følge
Jesus og tjene Gud. Jesu fullkomne sannhet befrir oss fra alt ondt og viser oss
og skaper oss om til å bli alt det Gud har ment vi skulle være. Gal 5,1 Til
frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge
under trelldommens åk. Gal 5,13 For dere ble kalt til frihet, brødre. La bare
ikke friheten bli et påskudd for kjødet, men tjen hverandre i kjærlighet.<br />
</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><br />
</span><span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Veien
er å komme til Jesus med sine synder, erkjenne og bekjenne. Guds ord sier dem
at han forlater synden og setter oss i åndelig frihet. Troen er å gripe det og
si takk Jesus!</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">En blind.<o:p></o:p></span></b></div>
<h3>
<span style="font-size: 12.0pt;">Joh. 9, 1-7.<o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Her leser vi om en blind. Og det
er en trist historie. Denne mannen har nok hatt mange tunge timer og dager. Alt
var svart, han visste ikke forskjell på natt eller dag, rødt eller hvitt. Livet
var nok ensidig på den måten. Vi vet ikke hva han tenkte i sitt hjerte og hva
slags følelser han gikk med.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Men historien ble etter hvert
fin. Vi får også en åndelig lærdom av dette. Det er en symbolsk fortelling. For
denne mannen møtte Jesus, og da ble alt forandret. La oss plassere oss i selve
fortellingen og se litt nøyere etter.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">1. Mannen var født blind.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Han hadde altså aldri sett noen
som helst om jorden. Han visste ikke hvordan mor og far så ut, eller søskena og
huset og hagen. Alt sammen var en grå grøt i hans hode. Og det må ha vært en
tragedie. Vi finner flere tilfeller av blinde i Bibelen, og det er ikke ukjent
i vår tid heller.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Vi kan se på dette som et bilde
på åndelig blindhet. Alle er født åndelig blinde. Ingen kan se og forstå Guds
rike av natur. Ellers ville mange flere vært frelst. I 2. Kor. 4, 4 sier Paulus
at djevelen har forblindet de vantros sinn slik at de ikke ser lyset fra
evangeliet. Dermed forstår de ikke noe av evangeliet og heller ikke hvor
nødvendig det er å bli frelst.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Blindheten er synden og dens
følger. Den stenger oss ute fra Guds rike og setter oss utenfor. Hvordan virker
denne blindheten i manges tanker?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">En slik ”blind tanke” er at
det <i>ikke er nødvendig å omvende seg ennå</i>. Du har god tid. Livet er
langt og anledningene blir mange. Vent til i morgen – det er djevelens
almanakk. Gud sier derimot: I dag om du hører hans røst. 2. Kor. 6, 2.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">En annen form for ”blindhet” er
dette: <i>Jeg er ikke så stygg</i>, det er ikke nødvendig for meg å å bli
en kristen. Jeg er god nok som jeg er, og jeg er ikke verre enn andre. Det
er <i>litt</i> godt i alle mennesker, la oss bygge på det. Vi må
elske det gode fram i hver enkelt. Det er hykleri og folkereligiøsitet. Alle
mennesker er syndere. Rom. 3, 23.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">En vanlig form for ”blinde
talemåter” er at <i>Gud er kjærlighet</i>. Og da kan det ikke være noe
helvete. Det vil gå godt til slutt med alle. Vi har en god Allfader som favner
om alle mennesker. Det er ubibelsk på alle måter. Skriften sier ingen ting om
en slik kjærlighet. Den sier tvert om at kjærligheten gir for å frelse. Joh. 3,
16. Det er ikke vi som elsker Gud, men han som elsker oss. Men dette må vi ta
imot. Joh. 1, 12.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Alle de som bygger på slike
ideer, vil oppleve et stort sjokk. En dag skal de møte Gud og se ham slik han
er. Tenk om du heller fikk møte ham nå!<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">2. En uvanlig metode.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det ser ganske upraktisk ut, ja
urenslig. Jesus laget en deig av spytt og jord og la på øynene hans. Hva skulle
det tjene til? Han kunne bare si et ord, og mannen ville se. Vi vil at alt skal
skje på vår måte. Og det er vår tanke og fornuft som styrer oss da.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Noen vil ikke ta imot råd eller
veiledning. De mener at de vet det best selv. Det er egentlig hovmod. De har
for god tro på seg selv. De tenker som Na’aman i 2. Kong. 5. Han fikk beskjed
av profeten om å vaske seg i Jordan. Men det nektet han. Jeg trodde, sa han –
at elvene i mitt eget land var like gode som denne elva. Da var det en liten
tjener som fikk overtalt sin herre til å gjøre etter profetens ord. Prøv! Det
koster ikke noe.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Da skjedde underet. Slik må vi
også høre etter Guds ord og metode. Og det er ganske enkelt troen på Jesus.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Jesus ville vise både ham selv
og folket omkring at denne mannen virkelig var blind. Og da må Jesus bruke sin
egen metode. Han kan ikke gjøre det etter vår oppskrift. På en måte gjorde han
det verre for mannen enn noen gang. Men han måtte lære en lekse av Jesus. Det
var da han fikk se Frelseren.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Prof. Sigurd Odland sier om
dette: Mannen måtte bli fullkommen blind, for å forstå at han ikke hadde evne
til å se selv.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Og da må vi gå til han som er
verdens lys. Joh. 8, 12. For alt skal være av Gud. Det er Guds gjerning og hans
herlighet som skal åpenbares i oss, v. 3. Og hvordan skjer det i vår tid?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Underet skjer ved troen på Jesu
blod. Bare det kan rense oss, og bar det kan gi oss synet igjen. Det første
denne mannen så i hele sitt liv, var nettopp Jesus. Han stod der framfor ham.
Der opplevde han underet, og der må vi få syndene forlatt og et nytt liv her i
tiden og i evigheten. Ved Jesus ser vi derfor også himlen.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Gå og vask deg! Ta imot Jesus i
dag, og du vil også få et nytt syn. Og da vet du hvem som hjalp deg. Denne
mannen ga et fint vitnesbyrd senere: ”Ett vet jeg: at jeg som var blind, nå
ser!” v. 25. Slik er det med alle frelste. Vi kan ikke forklare alt eller
bevise noe. Men vi har sett at Jesus er vår redning. Han ga fred i hjertet og
håp om evig liv. Vi er på himmelvei.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Amen.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Guds gjerninger.<o:p></o:p></span></b></div>
<h3>
<span style="font-size: 12.0pt;">Joh. 9, 3-5.<o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Jesus hadde helbredet en blind,
og det skjedde for at Guds herlighet skulle bli åpenbart. Derfor kom Jesus. Men
han skulle gjøre mer enn å helbrede. Her kan vi spørre: Hva er <i>Guds
gjerninger</i>? Kan vi samle noe av det viktigste her?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">1. Golgata.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Etter skapelsen er vel Golgata
Guds største gjerning. Her tillot han mennesker og djevelen å handle på en måte
som englene trolig ikke tenkte på. Og hvem kan forstå at Gud kunne tillate at
Sønnen ble drept? Det var romerske soldater som utførte drapet og
korsfestelsen. Men de handlet etter ordre fra høyere hold. Jødene hadde ikke
anledning til å drepe noen, derfor ble Jesus overlatt til den romerske hær.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Men det var Gud selv som stod
bak. Gud var i Kristus og forlikte verden med seg selv. 2. Kor. 5, 18-19.
Forsoningen er Guds eget verk. Og hva skjedde egentlig denne langfredagen?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det ene var at synden ble sonet
og gjelden betalt. Det er uttrykk for det Gud gjorde i Kristus. Kristus tok
våre synder og vår skyld hos Gud på seg. 2. Kor. 5, 15. Det var oppfyllelsen av
det døperen sa om Jesus ca. tre år tidligere: Se der Guds lam som bærer verdens
synd. Joh. 1, 29.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Dermed ble porten til himmelen
åpnet. I realiteten hadde den vært stengt fra syndefallets dag da Adam og Eva
ble jaget ut av Edens hage. På korset ble dørene slått vidt opp. Gud var nå en
forsonet Gud. Og dermed ble hele menneskeheten som slekt ført tilbake til Gud
ved å bli forlikt med Gud i Kristus. 1. Pet. 3, 18: Han førte oss frem til Gud.
Jes. 53, 10; 2. Kor. 5, 21; Gal. 3, 13. Dette er sterke ord om Kristi gjerning
på Golgata. Vi forstår at vi kunne ikke bli frelst uten det som Jesus gjorde
der.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">2. Personlig frelse.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">I Joh. 6, 29 sier Jesus: Dette
er Guds gjerning at dere skal tro. Troen er dypest sett en Guds gjerning. Det
er ikke vi som kan bestemme oss for å tro og slik bli frelst. Hver eneste gang
en synder blir frelst, er Gud selv der! Vi tar et valg når vi tror, men det
valget er først tatt av Jesus.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">I frelsen blir vi født på ny og
blir dermed en ny skapning. Joh. 3, 3. Vi må bli født på ny, sa han. Og det
betyr egentlig født ovenfra. Det kommer fra Gud. Alt i frelsen er Guds verk. La
oss prøve å si dette klart: Ingen kan studere seg til å bli en kristen, ingen
kan bestemme seg for å bli det. Det er ikke nok å leve et fint, moralsk liv og
være nøyaktig religiøs på alle måter. Du blir ingen kristen av det.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">- Kallet til frelse – det er
Guds verk. Midt i vår synd og nød talte han til oss på forskjellige måter og
ledet oss til Jesus. Det var Guds gjerning ved Ånden.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">- Gjenfødelsen var Guds
gjerning. Da skapte han oss til et nytt menneske. Ef. 2, 10; 2. Kor. 5, 17. Gud
selv gjorde underet med oss.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">- Vi er også blitt bevart hos
Gud av Ham. Vi fikk leve i Guds lys selv om vi var syndere. Og da skjedde dette
underet: Han renset oss hele tiden i sin forsoning og sitt blod. Johannes
skriver fint om det i 1. Joh. 1, 7 og 9.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Dette må vi forkynne og vitne
klart om – nå mer enn noen gang før. Det er mange som vil blande inn våre egne
gjerninger, slik at frelsen blir et samarbeid mellom oss og Gud. Og det er det
ikke. En slik tanke er hedenskap og vranglære uansett hvilke former det opptrer
i.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">3. Misjon.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det kan være lett å tenke at
misjonen er menighetens arbeid. Det er noe vi gjør. Vi skal arbeide for Gud, vi
skal vinne verden for Jesus. Vi må gå ut i hele verden som vitner og gjøre alt
vi kan for å frelse noen. Har du hørt det?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Men dette er ikke Guds tanker og
hans måte. Da ville misjonen vært menneskeverk. Og det fører aldri fram. For
misjon er å føre mennesker til Gud slik at de kan bli frelst. Og det kan bare
Gud selv gjøre.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">a) Misjon i Norge.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Vi har ikke vært vant til å
tenke på arbeidet i Norge som en misjon. Misjon har ofte hatt betydningen ”ytre
misjon”, dvs. i andre land der kristendommen ikke er kjent. Vi har
organisasjoner som arbeider i Norge og som kalles ”misjon” – indremisjon,
sjømannsmisjon osv. Hovedmålet er også der å vinne mennesker for Gud.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Og det er rett. Her må vi tenke
litt igjennom teologien. Ingen blir født som kristne i et kristent land. De
fleste unge går bort fra Gud selv om de blir konfirmert. Dåp og konfirmasjon er
ingen garanti for at de er og blir frelste. Det må vi se klarere nå enn før.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">For Norge går med raske steg mot
et fullverdig hedenskap. Og da må de kristnes for å bli kristne. Hver
generasjon og hvert enkelt menneske må bli kristen som i et hedningland for
manges vedkommende. Om de er døpt, er det mange som ikke får rett bibelsk
opplæring og kunnskap. Skolen forvirrer de unge med opplæring i religion som
ofte innebærer at alle er like åndelig sett. Som unge og voksen blir folk mer
og mer opptatt av penger og karriere. Det er ikke lenger plass til de åndelige
ting og Gud hos folk flest.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Då er det tid for ny misjon i
Norge. Skal vi be mye om det framover? Og forkynne for folket det vi kan. Vi
har faktisk et ansvar her. Og spørsmålet blir: Hva prioriterer vi mest? Er det
egentlig Guds gjerninger” La Guds ild få brenne i oss, la Han få bruke oss. Gud
vil arbeide gjennom sine venner på jord. Han ber oss om å gå.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">b) Ute-misjon.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Jesu bud i misjonsbefalingen var
at vi skulle gå ut. Hele verden var vårt virkefelt. Mat. 28, 18-20. Jesus
sender sine venner slik Gud har sendt ham til verden. Joh. 20. 21. Jesus er
ikke nærsynt. Alle deler av verden er omfattet av ham. Det rette misjonssinn er
å se alle mennesker i misjonsbefalingen. Vi kan ikke selv gå til alle eller
støtte alle. Men de skal være med i våre bønner og omtanke for Guds rike.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Jesus vil ha oss som
medarbeidere, men at vi aldri skal tenke eller mene at det er vi som gjør
arbeidet. Det underviste Paulus korinterne tydelig om. Han sier at vi egentlig
ikke er noe, for det er Gud som gir vekst. Likevel sier han vi planter og
vanner og gjør vår del. 1. Kor. 3, 7f. Men det er ikke utslagsgivende. Vi er
Guds medarbeidere (1. Kor. 3, 9) og sendebud i Kristi sted (2. Kor. 5, 20).<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Spørsmålet blir da om vi er
trofaste (1. Kor. 4, 2). Det kreves av husholdere at der tro, sier han. En del
av troskapen er ydmykhet ved å gi all ære til Gud. Det krever nok en daglig
renselse og ransakelse. Er jeg i stand til å være et slikt redskap?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">I sammenhengen i denne teksten
er det en blind som får synet igjen. Skal Jesus nå få gi oss et syn – av skarer
i Norge mot fortapelsen, og hedningenes mange millioner der ute?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Se, markene er alt hvite til
høsten…. Joh. 4, 35.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<h3>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc317676331"></a><a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5656728222633440435"><span style="color: #771100; mso-bidi-language: AR-SA; text-decoration: none; text-underline: none;"><br />
</span><span style="color: #771100; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Joh. 9, 39-41.</span></a><span style="color: #333333; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #0b5394; font-size: 24.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Domssøndag. Kristi kongedag.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Dom er et farlig ord. Det setter skille
mellom mennesker, og det vekker ofte motstand og forargelse. For dommen setter
merkelapper på folk, og det er ikke lett å akseptere. I tre bibelvers taler
Jesus her om dommen.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Ordene foran teksten er hans bekreftelse
på at han er Guds Sønn, og da har han myndighet til å avsi dom. Tidligere i
kapitlet har han også vist at han har makt da han helbredet en blindfødt. I
kapitlet etter dette taler Jesus om seg selv som hyrde og frelsesdøren. Det
skulle ikke innebære noen dom, men heller omsorg og hjelp.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Det viser seg da at Jesus som frelser
også forarger menneskene. For vi vil helst berge oss selv og dermed få ære for
det også. Mens Jesus stadig taler om at han er den eneste mulighet vi har til å
bli berget for evigheten. Når så menneskene ikke vil vite av det, kom naturlig
nok Guds reaksjon og dom. For han er konge over alt folket og har dermed
myndighet. Vi samler budskapet om noen ord.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
1. OM Å SE.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Synet gjør at vi vet hvor vi går og noe
av det som er omkring oss. Da vet vi om farene og om vi er på vei mot målet.
Derfor er det viktig å se rett og ha et klart syn.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Åndelig sett er syn uttrykk for å være
klar over sin åndelige tilstand. Det er å forstå noe av Guds plan og frelse. Vi
vil aldri skjønne dette helt og fullkomment her i livet. Det vil alltid være
slik at vi ser som i et speil. Paulus sier til korinterne: «Nå ser vi som i et
speil, i en gåte. … Nå kjenner jeg stykkevis.» 1. Kor. 13, 12. Vi er som barn
og vet litt om noe. Det fullkomne åndelige syn får vi først i evigheten.
Avgjørende er at vi har fått åpne øyne slik at vi ser det viktigste i livet og
får det rette med Gud.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
2. OM BLINDHET.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Noen tror at de ser og lyver for seg
selv. Det er selvbedrag. Det er dette Jesus vil vise fariseerne og oss alle i
dette avsnittet. Han taler om at de som ikke ser, skal se, og de som ser, skal
bli blinde. Da mener han nok at de som tror de ser, skal miste sitt innbilte
syn en dag. «Vi er alle blindfødte og vet ikke hva vi skal gjøre for å bli
seende,» sier W. F. Besser med rette.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Fariseerne skjønte at han siktet til
dem. De sier: Vi er kanskje også blinde? Selv trodde de at de hadde ganske godt
syn på åndelige ting. Men Jesus gjennomskuet dem som han alltid gjør med
mennesker.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Det kan være flere slags blindhet.
Bakgrunnen for denne samtalen er sikkert helbredelsen av den blindfødte i
begynnelsen av kapitlet. Dette var sikkert uforståelig for hans foreldre og
nærmeste. C. H. Martling kaller det «den gåtefulla blindheten». For lidelsen er
gåtefull. Vi vil vel aldri forstå den fullt og helt. Vi tror at Gud kan gjøre
alt og at måtte kunne finne en måte å hjelpe de lidende på. En slik tanke er i
seg selv blindhet, for da forstår man ikke at Gud er en suveren Gud.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Noen har sagt at ingen er så blinde som
den som ikke ser sin egen blindhet. Utsagnet er kanskje et paradoks. Men det
betyr at den blinde ikke forstår sin egen situasjon. Men egentlig burde de
forstå det. Det er logisk at den som ikke ser, han ser ingen ting og må skjønne
at han er blind. Men det kan være mer behagelig å late som om man ser. Da blir
nederlaget ikke så stort i første omgang. Men den blinde vil alltid bli
avslørt. Og da skal det vise seg at bak all blindhet ligger synden. Syndens
former og uttrykk er ulike, men har ett fellestrekk: Den motstand mot Gud.
Ville folk omvende seg og tro på Jesus, ville synet komme! Det er den eneste
vei. Det ligger et dekke over de vantro, for denne verdens gud har forblindet
dem. 2. Kor. 4, 4. Men sier han, «når de omvender seg til Herren, blir dekket
tatt bort» (2. Kor. 3, 16).</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
3. OM SKYLD.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Det noen ikke tenker på er at synd
medfører skyld for Gud. Jesus svarer fariseerne: Nå sier dere: vi ser. Derfor
er dere fremdeles skyldige. V. 41. Synd er motstand og uvilje mot Guds bud og
vilje. All sammenlikning vil halte og ha svake sider. Men det sier noe: Bryr du
deg ikke om trafikkreglene f. eks. i en rundkjøring, vil du snart oppleve et
«krasj». Det vil få følger og du dømmes i retten som en skyldig.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Skyld er derfor en følge og reaksjon på
noe galt vi har gjort. Men det kan gå lang tid mellom gjerningen og den
endelige dom. Slik er det mange ganger i verden, og slik er det i Guds rike.
Men hele tiden ligger skylden der selv om du ikke føler den. Du kan være sikker
på at Gud holder regnskap med alt og vil føre det fram i lyset i rett tid.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
4. DOM.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Til dom er jeg kommet til denne verden.
Slik innledes teksten vår. Det skulle vi ikke tro etter ordet i Joh. 3, 17: Gud
sendte ikke sin Sønn for å dømme verden. Han skulle frelse. Det var hovedsaken
hele tiden. Selv sier han i Joh. 12, 47: Jeg er ikke kommet for å dømme verden.
Det gjelder hans første komme. Det skal skje på den ytterste dag, kap. 12, 48.
Bibelen er stjerneklar på det.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Men også dom kan være flere ting. Ordet
betyr også å skille fra hverandre. En dom er jo egentlig det: Den skyldige blir
skilt fra de uskyldige i en sak. Da er det faktisk slik at selve Jesus
forkynnelse setter et skille mellom troende og vantroende. Det er fremdeles
slik.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Ved en sann og rett forkynnelse av Guds
ord, vil tilhørerne bli delt i tro grupper. Noen tar imot og nikker
gjenkjennende mens andre rister på hodet og tenker: Dette vil jeg ikke ha noe
med å gjøre. Til en slik dom kom Jesus. Det skjedde stadig vekk der han var.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<h3>
Joh. 10,1-10<o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Døren og hyrden.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;"> 3.s. Påske.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Jesus begynner dette kapitlet
med det dobbelte «sannelig, sannelig». På grunnteksten heter det: Amen, amen.
Det bruker han for å understreke budskapet på en særlig måte. Han tar opp
tråden i kap. 9 der en blindfødt fikk synet, og Jesus bekrefter at han er Guds
Sønn. Dette avsnittet et tolket på to måter, og begge har noe for seg. Den ene
måten å se det på, er at Jesus er den nye hyrden i den nye pakt i motsetning
til den gamle pakt under Mose lov. Luther derimot talte over denne teksten i
1522 og sa det handlet om de rette forkynnere i motsetning til paven og de
katolske prestene. La oss se på teksten i vid forstand.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">1. Døren.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det er ett av bildene Jesus
bruker om seg selv. I v. 9 sier han rett ut: Jeg er døren. Og i v. 1 nevner han
den generelt: Den som går inn gjennom døren. Døren er åpningen inn i Guds rike,
og det sier samtidig at vi av natur er utenfor. Det er følgen av syndefallet.
Døren setter et skille mellom de som er inne og de som er ute.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">I 1. Mos. 3, 23-24 ser vi at Gud
stengte inngangen til Paradis. Etter den tid er alle mennesker født utenfor
Guds rike. Det er konsekvensen av syndefallet. Og det finnes bare en dør inn
til Gud, hans Sønn Jesus Kristus. Joh. 14, 6. Derfor er han vær eneste mulighet
og vårt håp. Det er rett og sant det Tr. Bjerkrheim synger: «Du kjem ikkje
utanom Jesus om inn du til livet vil gå.»<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Men vi må gå inn gjennom døren.
Alt i frelsen er Guds gjerning, men det er likevel vår del å ta imot. Det er
alle de som tar imot ham, som får rett til å bli Guds barn. Joh. 1, 12. Og det
skjer ved troen: De som tror på hans navn, står det. Gud vil frelse alle, men
han gjør det ikke mot vår vilje. 1. Tim. 2, 4. Han tvinger seg ikke inn på
folk. Han innbyr og tilbyr. Vår del er å svare ja.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Den som går inn gjennom meg, han
skal bli frelst, v. 9. Da føres du inn i Guds rike og får del i hans rikdom og
herlighet. Kol. 1, 19; 2, 9. Og det ordet er et sterkt løfte fra Jesus. Du kan
trygt komme. Han tar imot syndere. Luk. 15, 1-2.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">2. Hyrde.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">I v. 2 ser vi at Jesus bruker
dette generelt at det er hyrden som går inn gjennom porten. Og i v. 11 ser vi
at han selv er hyrden, den gode hyrde. Vår tekst utvikler ikke det videre. Men
det er et kjent bilde fra GT, f. eks. Salme 23 og Esek. 34, 23. Det er omsorgen
for folket sitt han legger vekt på da. Han gir oss livet, ja overflod, v. 10.
Han har nok frelse til alle og kan fylle alle våre behov. Derfor kan vi med
frimodighet gå til ham.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">3. En fremmed.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Han taler også om en fremmed og
en tyv, v. 5 og 10. Selve ordene taler om noe som ikke hørere til her og noe
ondt. En kristen har fiender i verden. Det kjenner alle troende til. Hvor vi
går vil han (de) møte opp.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Satan var den første tyv i
verden. Han kom til de første mennesker og lokket dem til ulydighet mot Gud, 1.
Mos. 3. Da kom han forkledt som en slange. Senere har han skaffet seg mange
andre forkledninger, ofte er de svært lik de sanne og rette disipler. En viktig
side ved hans (deres) komme er at de møter oss gjennom mennesker. Da har de
falske navn. Satan skaper seg om til en lysets engel, 2. Kor. 11, 14.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Og han kommer som en tyv. Det
betyr at han er listig og kommer umerkelig når vi sover. Det er en av grunnene
til at åndelig søvn er så farlig. Du forstår ikke at det er han før det ofte er
for sent. I Jes. 14, 14 står et ord om Lucifer (Satan) der han avslører seg
selv: «Jeg vil gjøre meg lik Den Høyeste,» sier han. Han vil gjøre seg selv til
Gud. Og dermed blir han en avgud, og han har mange tilhengere i verden.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Vi kan nå spørre: Hvorfor gjør
djevelen det?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Han kommer for å stjele, v. 10 –
og ønsker å ta alle Guds barn fra Gud selv! Det er litt av en misjon. Han
stjeler sjelene og gir dem erstatning for det Gud kan gi.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Han myrder dem og tar fra dem
det åndelige, evige liv. Dermed tar han også håpet fra menneskene. Mange som
ikke lenger har noe håp, er fanget i djevelens snare og frarøvet all fremtid.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Han ødelegger dem. Det skjer til
en viss grad her i verden med krig og splid og all slags ondt. Tenk på hvor mye
ondt det finnes – det er satans verk i siste instans. At han får god hjelp av
mennesker, forandrer ikke den saken. For bakenfor står det Onde selv. – Men til
slutt vil ødeleggelsen bli fullkommen og endelig i fortapelsen. Der vil de vantro
møte sin avgud og dele skjebne med ham, slik de troende får dele fremtiden med
sin Frelser.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">La oss bare tenke rett om dette.
Djevelen har en kolossal makt, og vi skal ikke undervurdere den. Den gode side
ved denne tanken er at han egentlig er fratatt makten ved Jesu dom. Men ennå
har han et visst spillerom, fram til den ytterste dag (som man sa før).<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">***<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Om hyrden står det derimot: Han
kaller sine ved navn og leder oss til hvilens vann. Og de som holder seg til
ham, har det som v. 5 sier: De hører nok den fremmedes røst, men de flykter fra
ham. For de kjenner ikke røsten. Vi har lært Jesu røst å kjenne i vår bibel.
Det som stemmer med den, er Jesu røst. Når de hører noe annet, oppfatter de det
som et faresignal. Da gjelder det å flykte bort og hen til hyrden Jesus. Der er
trygt.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Hyrden.<o:p></o:p></span></b></div>
<h3>
<span style="font-size: 12.0pt;">Joh. 10, 11-17.<o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Hyrdebildet er noe av det
vakreste vi har om Jesus. Det er kjent GT og folk forstod godt hva det var. De
var kjent med sauer og hyrder mange steder i Israel. Ikke minst visste de at
lammet var et viktig offerdyr.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Et bilde fra GT er Salme 23.
Herren er min hyrde, sier David. Og da blir det så selvfølgelig å gå videre:
Jeg mangler ingen ting. Hos Gud får vi alt. Vi trenger ikke mer for tid og
evighet når han fører an. Og gjennom salmen ser vi noe av dette. Han gir mat og
hvile og trygghet, styrke og fornyelse. Selv i dødens skyggedal er frykten
borte.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">I tillegg er det profetier om
hyrden. Esek. 34, 23. Messias skal være hyrde for Israel og folkene. Messias er
det store løftet for jødene om en redningsmann. Det blir liksom klarere etter
hvert som flere profeter taler om ham. En dag vil han komme!<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Jesus kaller seg selv for hyrde,
han er den gode hyrde. Og da kan vi ikke mangle noe i vårt åndelige liv. Det
gir oss en stor trygghet i alt som skjer. Jesus er den gode hyrde, v. 11 og 14.
Han er den store hyrde, Hebr. 13, 20. Det viste han på Golgata og i
oppstandelsen. Han er sjelens hyrde. 1. Pet. 2, 25. Slik vil han ta seg av vårt
innerste behov, nemlig sjelens frelse. Og så er han overhyrden, 1. Pet. 5, 4.
Vi skal alle stå til ansvar for ham og gjøre regnskap en dag.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Hva betyr det for oss at Jesus er
hyrde? Det må vi stanse litt for.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">1. Jesus ga sitt liv for oss.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Slik en hyrde må forsvare sauene
med fare for sitt eget liv, har Jesus gitt livet for vår skyld, v. 11 og 15.
Villdyret som vil ta alle mennesker, er djevelen. Jesus ga sitt liv <i>for</i> oss.
Ordet ”<i>for</i>” er ”hyper” som også kan bety: i stedet for. Og det skjedde
på Golgata. Der ble forsoningen fullbrakt for alle mennesker. Mat. 26, 31; 1.
Mos. 3, 15; Apg. 20, 28.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Jesus er den beste hyrde som
noen gang har vært på jorden. Han døde for at vi skulle leve. Hvem andre har
gjort det?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">2. Jesus kaller sauene ved navn.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">I v. 3 sier han det: Han kaller
sine får ved navn. Han kjenner dem, og de kjenner hans røst og vet det er
Frelseren. Derfor hører de på ham og har tillit til ham.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Han kaller oss ut av verden og
til frelse. Frelse er å blir fri fra syndens skyld og dom og settes inn i
frelsens rike. Men så kaller han også ut til verden. Vi skal tjene Gud i misjon
og menighet. Vi skal forkynne evangeliet til vår slekt og alle verdslige
mennesker. Og midt i alt dette blir vi kalt til et inderlig samfunn og samvær
med Jesus. Å være frelst er å få det godt med Gud midt i tjenesten for Ham.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">3. Han leder sauene.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det ser vi i v. 3 og 16. Vi er
alle på ville veier åndelig talt. Vi for alle vill som sauer, sier profeten,
Jes. 53, 6. Når hyrden skulle lede, gikk han foran, og de stolte på ham for de
kjente ham. Vi lærer vår hyrde å kjenne i Guds ord og i erfaringen i livet.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Han sviktet aldri, men leder oss
på rett vei. Til hvilens vann, sier Salme 23, 2. Det er trygghet midt blant
villdyrene. Og han leder også gjennom dødsskyggens dal der alt er svart og
utrygt, v. 4.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">4. Hyrden kjenner sine.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Han kjenner hver enkelt og ikke
bare flokken og vet alt om oss, v. 14. 27. Det ser vi også i kap. 2-3 der han
taler om menighetene. Da nevner han noen på navn eller mindre grupper i en
menighet.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Han vet om våre behov,
vanskeligheter og farer og kjenner vår framtid. Ingen ting kommer derfor
overrasket på ham. Han vet alt før det skjer. ”Du visste alt om meg før du meg
kalla….”<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">5. Han gir oss mat.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">V. 9 viser det. De tronede skal
gå inn og gå ut og finne føde. Det samme finner vi i Salme 23, 1-2. 5. Mat må
vi ha for å overleve, det gjelder også åndelig. Derfor leder han oss til de
beste beiter og lar oss ligge i grønne enger. Det er så mye mat i Guds rike at
vi kan legge oss ned midt i matfatet.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Salme 17, 15 sier at vi blir
mettet ved hans skikkelse. Jesus er selv vår mat ved at vi tror på hans
gjerning for oss på korset. Det er ikke nok å høre om Jesu frelse en gang og så
tro at vi vet det og trenger ikke mer. Det er som med vanlig mat, vi behøver
det hver dag hvis vi skal leve godt. Og maten finner vi særlig i Guds ord.
Derfor må vi ikke glemme å ete vårt brød, som Salme 102, 5 taler om. Da går det
galt.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">6. En hyrde beskytter fårene.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Jesus vil også bevare og
beskytte oss her i en farlig verden. Joh. 10, 28; Sak. 9, 16. Vi ligger på
hans hjerte, v. 13 (NO-30). Det betyr at han har stor omsorg for oss, slik NB
oversetter det.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Hvordan og hvem blir bevart? De
hører hans røst, står det. Det betyr også at de tar imot det han sier og
handler etter det. Han kjenner dem, fordi de har vært hos ham og blitt frelst.
Nå vet han om alt de behøver gjennom livet. Og de følger ham, står det. De er
lydige mot hans røst og går der han viser vei. Så lenge vi følger Jesus, blir
vi bevart.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">7. Han gir oss evig liv.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det er Jesu gave til oss, v. 28.
Ingen eier det evige liv av natur. Vi er ikke født med det. Vi er døde i oss
selv. Ef. 2, 8. Han kan derimot skape noe nytt av det døde. 2. Kor. 5, 17. Og
dette evige liv begynner her i verden. Evigheten er bare en fortsettelse av
troens liv her. Og det varer evig. Joh. 5, 24.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Er dette troens liv din eiendom?
Eller går du ennå i den døde verden, uten håp og uten Gud. Nå kan du bøye deg
for ham og bli frelst ved troen.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Amen.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Lasarus<o:p></o:p></span></b></div>
<h3>
Joh. 11, 1-5.<o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal">
20. s.
Treenighet. Lasarus.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Jesus hadde vært ute i landet og talt
Guds ord, vi vet ikke hvor det var. Hadde før talt om seg selv som den gode
hyrde, kap. 10, og hadde bekreftet at han var sendt av Faderen. Folket forstod
at han mente Gud hadde sendt ham, og fariseerne og folk i Juda ville ikke høre
det. De regnet det som gudsbespottelse. Derfor ville de steine ham nå.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">En dag fikk han bud om at en nær venn
var syk og trolig lå for døden. Da var han kanskje øst for Jordan og virket
der. Men han ville ikke dra til Betania med en gang. Denne sykdom er ikke til
døden, sa han til disiplene. Joh. 11, 4. Jesus hadde alltid en plan, selv om
folket ikke forstod det med en gang.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
1. HEIMEN I BETANIA.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Jesu barndomshjem var i Nasaret i
Galilea. Der var han født og oppvokst. Da han var omkring 30 år gammel, reiste
han hjemmefra etter å ha arbeidd sammen med sin far som var bygningsmann. Etter
den tid hadde han ikke noe sted han kunne kalle for sitt. Derfor bodde han noen
ganger hos venner.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Et slikt hjem var i Betania utenfor
Jerusalem. Der bodde tre søsken sammen, trolig var alle ugifte. Det var
søstrene Marta og Maria. Vi kjenner litt il dem, f. eks. fra samværet som er
omtalt i Luk. 10, 38ff. Det skjedde trolig en tid før dette. Da fikk Maria den
fine attesten: Hun har valgt den gode del som ikke skal tas fra henne.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Lasarus var bror deres. Men nå var blitt
syk. Det står ikke noe om hvilken sykdom han hadde. Det var ikke poenget her.
Nå skulle Jesus vise sin makt ennå en gang. Han hadde gjort det ofte før. Men
mange var vantro og så ikke Guds under i9 det som skjedde ved helbredelse og
andre under.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Nå skulle et stort under skje i nærheten
av Jerusalem. Lasarus var trolig en mann som mange kjente. Han bodde i en liten
landsby tett ved hovedstaden. Vi kan regne med at han var ofte der og var kjent
blant folk.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Nå skulle Jesus få vise at han hadde
makt over sykdom. Menneskelig sett burde folket tro og ikke så tvil om han nå.
Det var et unikt under som skulle skje. Da han kom fram til dem, hadde Lasarus
vært fire dager i graven, v. 17. Det var ingen tvil om at han var død. Et
menneske kunne ikke hjelpe et slikt menneske til å få liv. Her måtte det større
krefter til. Og nå ville Jesus vise at han var Gud. Det var nødvendig å få folk
til å se det når rett før hans død og senere oppstandelse.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Men søstrene var nok mest opptatt av at
han skulle få livet igjen.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
2. DE SENDTE BUD.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Marta og Maria må ha visst hvor Jesus
var, og derfor kunne de sende bud til ham som nådde fram til han. Det er også
tydelig at det var et nært forhold mellom Jesus og Lasarus. For de sendte bud
til Jesus med disse ordene: Herre! Se, han som du elsker, er syk. Jesus var
glad i denne mannen, fordi de hadde en felles tro. Vi vet lite om Lasarus
visste at Jesus var Messias. Men de hadde i alle fall et menneskelig og åndelig
fellesskap som knyttet dem sammen.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Det er også klart at søstrene hadde
tillit til Jesus. De hadde hørt mye om han og trolig også sett under han hadde
gjort. Disiplene hadde trolig også fortalt om reisene rundt i landet, og om det
som hadde skjedd der.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Slik skaper tillit og tro på at han også
nå ville komme. Og de visste at han ville gjøre noe for ham. Ettersom flere
dager gikk uten kontakt med Jesus, begynte tvilen å gnage i dem. Ville han nå
fram i tide? Det v ar det store spørsmålet de hadde. For de tenkte ikke så
langt at han ville vekke ham opp fra døden. Det var en for stor tanke. Det ser
vi av samtalen senere. Døden var også så sikker for folket, at mange jøder kom
for å trøst dem i sorgen, v. 19.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
3.
TIL GUDS ÆRE.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Før han kom fram, talte han med
disiplene. Også de behøvde litt undervisning om Guds under nå. De var heller
ikke så sikre på hva som nå skulle skje. Sendebudene hørte nok også på det han
hadde å si, v. 3-4.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Hva ville Jesus si i en slik stund?</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Jo – nå ville han vise dem at Gud skulle
fremfor alle ting bli æret! Det er hans navn det står om. Det er i grunnen
meningen både med det andre budet i lovtavlen og den første bønn i Herrens
bønn, Fadervår. Det handler om Guds navn.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">La ditt navn holdes hellig, sier vi i
bønnen. Mener vi virkelig det? Det er i alle fall sikkert at mange misbruker
hans navn. Det skjer blant voksne og blant barn. Og vi hører det ofte i radio
og TV. Det ser ut til at ingen lenger skammer seg over å håne Gud på den måten.
Og i budet står det tydelig: Du skal ikke misbruke din Guds navn.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Og likevel skjer det så mange ganger. Nå
skulle Jesus gjøre et under som ingen kunne motsi. Den døde Lasarus skulle
reise seg fra graven. Marta løp ham i møte, og hun viser nåe en sterk på Jesus.
Hadde du vært her, da var min bror ikke død, v. 21. Og noen jøder viste også
tro på Jesus – det var slike som gråt og sørget over mannen. Noen av dem sa:
Kunne ikke han som har åpnet blindes øyne, også ha gjort det slik at denne
mannen ikke var død? V. 37.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Jo, det kunne han. Folket hadde redd.
Men nå skulle det skje et større under. Selv om han hadde ligget i graven så
lenge at han stinket, v. 39, hadde Jesus makt også over det. Og vi vet fra
resten av kapitlet at han gjorde det. Og det var nå den store motstanden mot
Mesteren kom. Verden og de religiøse tåler mye, men ikke Guds makt.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<h3>
<span style="font-size: 12.0pt;">Joh. 11, 17-27. 37-44.<o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det var en stor og viktig
hendelse da Lasarus ble vakt opp fra de døde og stod opp fra graven. Det gjorde
et så sterkt inntrykk på de jødiske lederne at nå begynte forfølgelsen og
motstanden mot Jesus for alvor. For dette var et under, og ingen kunne motsi
det med rette. Her er derfor store sannheter gjemt. Det var også mange vitner
til det som skjedde, v. 19.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">1. Dødens makt.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det første vi møter er dødens
makt. Den er vel kjent for alle mennesker. Vi har vel alle sett noen som døde
er var dø kort før vi så dem. Alt er slutt av det jordiske da. Døden har en
slik makt at den tar fra oss alt på denne jord.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Bibelen taler om tre slags død:<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">- Først den legemlige død, Hebr.
9, 27: Det er menneskets lodd en gang å dø. Det er vår lodd og del, dvs. alle
mennesker må gå gjennom døden som avslutning på dette livet. Rom. 5, 12. Etter
syndefallet er det ”naturlig” for alle.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">- Den åndelige død. Det er
betydningen i 1. Mos. 2, 17. Død betyr skille, og i dette et skille med Gud.
Ved synden skjedde det for alle. Av natur er vi alle skilt fra Gud og dermed
uten kontakt og liv med Gud.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">- Den evige død er ildsjøen i
Åp. 20, 14. Den er et evig skille der menneskene blir utestengt fra Gud for
alltid. Det er den største ulykke et menneske kan utsettes for.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Lasarus var nå legemlig død.
Ingen kunne hjelpe ham mer eller få han ut fra døden. Og dødens makt gjelder
alle mennesker. Ingen kan beseire den selv om mange har prøvd. Vi kan utsette
den en stund ved medisin og legehjelp, men den kommer til slutt og fanger oss.
Folk omkring stod hjelpeløse, de måtte bare følge Lasarus til graven.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">2. Jesu seierskraft.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Jesus kom til graven og brøt
dødens makt og dermed forstyrret dødsriket. Lasarus ble forvandlet fra en død
person til et helt nytt liv. Han er en av de få som har vært inne i dødens rike
– i fire dager, v. 17 – og deretter kunne spasere ut som levende. Lasarus kom
ut, v. 44.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Jesus hadde seiret også her.
Etter Johannes-evangeliet hadde Jesus gjort flere under før. Han hadde
forvandlet vann til vin, kap. 2, helbredet embetsmannens sønn, kap. 4, han
hadde helbredet en som hadde vært syk i 38 år, kap. 5, mettet fem tusen med fem
byggbrød og to fisker, kap. 6, gikk på vannet, kap. 6, helbredet en blindfødt,
kap. 9 og nå brukte han sin kraft og makt på en død.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Jesus skulle også oppstå en dag,
v. 24. 1. Kor. 15, 20. Han møter hovedfienden og seier over djevelen og døden.
Han viste seg som seierherre over dem på korset, Kol. 2, 15. De som ville tro
på ham, kunne ikke være i tvil: Her er mer enn et menneske. Med et ord viste
han det da han sa: Kom ut! V. 43. Tre ganger er det fortalt at Jesus vakte opp
døde. Jairus datter var nettopp dø, Mark. 5, enkens sønn i Nain som var på vei
til graven, Luk. 7 og her i Joh. 11. Det er mektige vitnesbyrd om Jesu kraft
over alle ting, også døden. Og grunnen til at ventet så lenge denne gang, var
trolig at ingen skulle være i tvil om at her var Lasarus virkelig dø.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">3. Vår situasjon.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Noen tvilte på at det kunne skje
noe med Lasarus. Tomas tvilte også her og sa: La oss dø sammen med ham, v. 16.
Og andre mente det var letter for Jesus å hindre at han døde, enn å vekke ham
opp igjen, v. 37. Døden var en for høy terskel til at den kunne oppheves.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Han stinker allerede, sa Maria,
v. 39. Det er umulig å få ham tilbake igjen. Litt før hadde hun sagt: Hadde du
vært her, da var min bror ikke død, v. 32. Det samme hadde Marta også sagt, v.
21. De trodde på Jesu makt til å gjøre under. Han kunne helbrede syke, det
hadde de sett før. Men med døden var det vanskeligere. De hadde kanskje ikke
hørt om underet i Nain og Jairus datter. Begge deler skjedde nord i landet, og
Lasarus og søstrene bodde i sør.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Vi har også tvil og tanker om
åndelige spørsmål. Det kan være ulike grunner til det. Ofte skal det mindre til
enn død og sykdom for å tenne tvilen i oss. Menneskene mener at fornuften kan
mer enn alle andre.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Jesu svar på tvilen og de
uryddige tankene var enkel: Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du se Guds
herlighet, v. 40. Gud viser sin makt for troen. Det skulle søstrene oppleve nå
sammen med disiplene.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">4. Hva betyr dette?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Alt som står i vår bibel har
betydning for oss. Vi ser bare så lite inn i dette mange ganger. Her gjelder
det også at troen ser mer enn fornuften. Slipper vi troen til, er ingen ting
umulig.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">a) Ingen ting er for
vanskelig. Når vi har med Gud å gjøre, er dette sant. Jesus kan alt. Vår
situasjon er kjent av Mesteren. Ikke noe kommer overraskende på ham. Gå
frimodig med din tvil og tanker om det umulig til Jesus. Det er ikke sikkert at
han hjelper oss alltid slik vi hadde tenkt og håpet. Hjelpen kom kanskje ved
vokster i tålmodighet og ny evne til å vente og akseptere et annet svar enn vårt
ønske. Det ligger noe trygt og godt i det å overlate resultatet til Gud selv.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">b) Gud kan vekke alle. Her
tenker jeg på vekkelsen fra synd og verdslighet. Det ser noen ganger umulig ut
for enkelte mennesker. Heller ikke her står det på Gud. Han kan vekke og kalle
hver eneste sjel på jord. Og det gjør han. Likevel er det slik at han har gitt
oss et valg. Vi må si ja. – Som kristne er vi bedt om å be for alle mennesker,
1. Tim. 2, 1. Tap derfor aldri troen på Guds makt, men samtidig akseptere at
hver enkelt må selv ta imot. Det var de som fikk ett til å bli Guds barn. Joh.
1, 12. Gud tvinger ingen inn i sin himmel. Da hadde det ikke blitt noen himmel.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">c) Den store
oppstandelsen. En dag skal det skje. Alle gravene åpnes, legemet blir
reist opp igjen. Da er vi for evig hjemme hos Gud. Det levende håp er blitt
virkelighet. 1. Pet. 1, 3. Fienden er for alltid overvunnet. Guds barn er
hjemme hos Gud, mens verden blir dømt for sin vantro. Åp. 20, 12.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Må Gud hjelpe oss til å være
rede, så vi får gå inn til vår Herres glede.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Mesteren kaller.<o:p></o:p></span></b></div>
<h3>
<span style="font-size: 12.0pt;">Joh. 11. 28.<o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Lasarus var nettopp dø. Marta
møter Jesus og finner straks søsteren Maria og gir henne et par viktige
opplysninger som også gjelder oss. De har åndelige sannheter i seg som gjelder
hvert menneske på jord som er i kontakt med Guds ord. Derfor skal vi høre på
det Marta sier.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">A. Mesteren er her.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Jesus er iblant oss og er
interessert i den enkelte. Og det er egentlig underlig: han vil møte syndere!
Og det er også utrolig, for vi ser han ikke. Men vi kan altså ved troen regne
med at Jesus er til stede der vi samles i hans navn. Det har vi hans eget ord
og løfte på: Hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant
dem. Mat. 18, 20. La oss derfor regne med at han er på møtet når vi kommer
sammen om ham.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Rom. 10, 8 sier også noe om det:
Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Og Jesus siste løfte til
disiplene var jo dette: Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. Og
vi er ikke kommet dit ennå. –<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Tenk litt på om det ikke var
sant. Vi kom sammen til møter, vi sendte ut innbydelser til folket om å bli
Guds barn. Men Jesus var ikke der. Han var ikke interessert. Hva nytte var det
så i alt det vi gjorde?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det kommer en slik dag. I
profeten Amos 8, 11 er det sagt: Se, dager kommer, sier Herren Herren, da jeg
sender hunger i landet, ikke hunger etter brød og ikke trøst etter vann, men
etter å høre Herrens ord. Da skal de flakke om fra hav til hav, fra nord til
øst. De skal flakke omkring og søke etter Herrens ord, men de skal ikke finne det.
Amos 8, 11f.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">De skal lete etter Herrens ord,
men de skal ikke finne det! Da er nådens tid slutt. Jesus henter sine hjem. Det
blir en skrekkelig tid for alle de som har svart nei til kallet her i tiden.
Var du med om det skjedde nå i dag?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Ennå er det nåde, og da er det
noe han vil med oss mennesker:<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">B. Jesus kaller.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Marta sa til sin søster Maria:
Han kaller på deg. På nynorsk står det slik: Han spør etter deg. Han vil oss
noe, han vil frelse syndere og bruke de frelste i sin tjeneste. Det er godt å tro
det nå. I denne stund er det noen som Jesus leter etter. Det er barn og ungdom
og gamle folk. Og da er det viktig det Hebr. 3, 7-8 sier: I dag, om dere hører
hans røst, så forherd ikke deres hjerte. Når han kaller, skal vi svare ja og
komme på hans ord.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Kallet kan komme på flere måter:<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">1. Han kaller ved sin godhet.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">I Rom. 2, 4 står det tydelig:
Vet dere ikke at Guds godhet driver dere til omvendelse. Han gir oss alt. Vi
har ingen ting som ikke er gaver fra Gud. Det er Guds verk at vi puster og
lever, regn og sol, mat og venner. Vi skylder ham alt.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Har vi det kanskje for godt i
Norge nå? Er det blitt slik at menneske ikke tåler godheten? Hvis vi begynner å
regne med at alt er selvfølgelig og at vi på en måte har krav på alt verden kan
gi, blir vi harde og utakknemlige og åpner oss ikke for Guds røst. Men Gud
mente at det skulle gjøre oss takknemlige slik at vi søkte ham i alt.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">2. Kallet kan komme i motgang.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Gud ser at godheten forherder
folk og gjør dem selvopptatt. Noen ganger sender da det motsatte. Det blir
motgang i livet, prøvelser, sorg og alvorlig sykdom. Noen blir enda mer
forherdet i slike stunder. Mens andre stanser litt og tenker: Det er Gud som
taler til oss.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det er ikke lett med slike
vanskelige tider, men de kan være nødvendige. For Gud ser at det aller største
for et menneske er at det blir frelst. Og da bruker han alle midler.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">To unge mennesker i Skotland
skulle bygge seg et hjem. De var troende og fikk et lite barn. Da ble de så
opptatt med sitt hjem og den vesle spiren de hadde fått og alt de skulle gjøre,
at Gud ble glemt. En dag døde barnet, og de sørget og klaget og forstod ikke at
Gud kunne være så hard mot dem. En dag gikk de en tur ut skog og mark, og der
så de en hyrde som prøvde å jage sauene over ei lita elv. Men de ville ikke og
våget ikke spranget over. Da tok hyrden et lite lam, bar det ned til elva og
gikk over med det. Da kom den ene sauen etter og snart kom flere. – På
bakkekammen ovenfor stod de unge og så på. Og de vendte seg mot hverandre og sa
nærmest i kor: Er det slik Gud har gjort med oss? Han ville at vi også skulle
komme til hans himmel, og så tok han barnet først! Det ble et kall og en ny
omvendelse for dem.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">3. Samvittigheten.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det er en underlig innretning i
vårt liv. Det er Gud som har lagt den ned i oss. Den virker som en brannalarm.
Når noe urett blir gjort, sier den fra: Nå handlet du og sa noe galt. Den viser
at det er ting i livet ditt som Gud ikke aksepterer. Nå ber han deg om å komme
med det og be om nåde. Du behøver et oppgjør med den levende Gud om din synd.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det kan ofte skje i stillhet. Du
går for deg selv og kjenner på minnelsen. Det går som i sangen: ”Jeg vil lytte
etter lyden av hans trinn.” Så får du et møte med Gud. Samvittigheten blir et
redskap til å lede deg til Gud.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Samvittigheten har egentlig en
dobbel funksjon: Den skal si fra når noe er galt, men den skal også advare før
vi gjør det gale. Vi er kanskje i ferd med å bryte Guds bud og lov, da taler
samvittighet og gjør oss urolige: Dette er ikke rett, det skal du ikke gjøre!
Også da får du et guddommelig møte, og nå kan du takke for å du ble advart og
stanset for synden skjedde i praksis. Du sparte kanskje et menneske for sorg,
og deg selv for et nytt sår som ville ha plaget deg livet igjennom.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Vi skal altså lytte til
samvittigheten, men bare når den taler i samsvar med Guds ord. Noen ganger tar
folk sine egne meninger som uttrykk for samvittigheten selv om det står i strid
med Guds vilje. Da er man ute på farlige veier. Samvittigheten må stadig
skjerpes og innstilles på Guds ords meninger.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">4. Gud kaller når hans ord
forkynnes rett.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Du behøver ikke å føle så mye.
Det kan lett føre oss vill. Ordet om Jesus og Guds vilje blir forkynt, og du
skjønner snart at du er i utakt med det. Ja, ditt liv går gjerne ganske n på
tvers av hans vilje. Da er det et kall. Du må stanse og gi ditt liv til Gud.
Det er alltid Guds ord som har rett. Derfor må vi lytte til det og bøye oss i
ydmykhet for det.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Resultat.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Hva vil han med mitt liv? Det
står at Maria reiste seg. Hun ville gå og møte ham med en gang. Slik skulle det
være med deg også. Om du aldri har spurt etter Jesus, skulle du ta imot han nå.
Han vil forandre ditt liv slik at du kommer inn på himmelveien. Det er han som
må gjøre det. Og da blir det et nytt liv, i hjerte og hjem og bygd og by.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><i><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Når Jesus kommer, kjært at sige,</span></i></b><b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;"><o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><i><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det blir et ganske annet liv,</span></i></b><b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;"><o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><i><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Et sant og elskelig Guds rike</span></i></b><b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;"><o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><i><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Hos små og store, mann og viv.</span></i></b><b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;"><o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><i><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.</span></i></b><b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;"><o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Og sangeren synger videre slik:
Når Jesus kommer inn i landet, og fanger folket med sin makt, og hjerter fjent
og nær har sannet hans ord og gjort med ham sin pakt – da blir det lystelig å
bo, i Herrens fred og stille ro.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Gud kaller – vil du også svare
ja nå?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<h3>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc297387975"></a><a href="http://talarnt.blogspot.no/2011/07/70-joh-11-4553.html"><span style="color: #990000; font-size: 24.0pt; mso-bidi-language: AR-SA; text-decoration: none; text-underline: none;">Joh 11, 45–53</span></a><span style="color: #76923c; font-size: 20.0pt; mso-bidi-font-size: 13.0pt; mso-bidi-language: AR-SA; mso-themecolor: accent3; mso-themeshade: 191;"> Til gagn.</span><span style="color: #76923c; font-size: 24.0pt; mso-bidi-font-size: 13.5pt; mso-bidi-language: AR-SA; mso-themecolor: accent3; mso-themeshade: 191;"><o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Lasarus var død og deretter vakt opp fra døden av
Jesus. Da trodde mange på ham fordi de så et under. Jesus hadde vist at han var
mer enn et menneske, de hadde Guds Sønn mellom seg. Men prestene ble redde. De
var i tvil og visste ikke hvordan de skulle angripe saken. For de ville og
måtte stanse ham. Han forførte folket og fikk mange tilhengere – på tross av
frafallet i kap. 6.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Da kom Kaifas med svaret. Jesus måtte bort. De andre
forstod ikke dette. Han måtte gripe inn. De ville ha fred.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Og det er noe sant i dette, om vi tenker på
menneskelig vis og ønsker det rolig og godt. Da er det ingen tale om
omvendelse, synd, Jesu gjenkomst og dom. Med en slik fred vil folk sove åndelig
talt. Da ble det ingen langfredag, påskedag eller himmelfart. Folk fikk leve i sin
synd og ble ikke uroet i den. Og de ville dø i synden.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Om ypperstepresten tenkte så langt, er uklart. Men han
tok feil. Selve lederen for det åndelige liv i Israel tok feil.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Men Gud ville noe annet enn Kaifas. Jesus skulle dø.
Men ikke slik fariseerne ville det. Kaifas var profet uten å vite og ville det.
Han spådde om noe mer enn det jordiske. V. 51. Og heller ikke Kaifas forstod
det. Han kjente ikke det himmelske råd. Han tenkte bare menneskelig, og det
stenger ofte for Guds tanker. Vår fornuft er ubrukelig i det stykke.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Likevel var ordene profetiske. V. 51. Profetien
omfatter flere forhold.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">1. Det er til gagn for dere.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Folk har mange tanker om hva som gagner oss her i
livet. Det er vanlig å tenke på penger, ære, makt, innflytelse – det ville
gagne oss. Men folk ønsker også å være bra folk. De sier gjerne: Jeg er ikke
verre enn andre! Som om det skulle være en god attest.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Men det verste er nok at folk stadig tenker jordisk,
om å leve dette livet som godt som mulig.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Jesus sa noe om dette: Hva gagner det et menneske om
han vinner den hele verden, men tar skade på sin sjel. Mat. 16, 26. Når døden
kommer etter et verdslig liv, har du ingen ting igjen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Han sa også om en rik bonde: Sjel, i denne natt kreves
din sjel av deg. Selv mente mannen at han hadde det godt og nok for mange år.
Luk. 12, 19. Men hva er igjen når den siste dagen kommer?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Til en kvinne som hadde det travelt, sa Jesus: Ett er
nødvendig. Luk. 12, 42. Vi mener at mange ting er nødvendige for å leve godt.
Sett i evighetsperspektiv er det bare en ting som er nødvendig: å ha en frelst
sjel. I Romerriket gikk slagordet: Brød og sirkus. Det ville folket ha, og det
ga keiseren dem. Da var de i ro. Og vi synger med rette:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt; text-align: center;">
<i><span style="color: green; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Om jeg eidde alt, men ikke Jesus,</span></i><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt; text-align: center;">
<i><span style="color: green; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">tror du det var nok å stole på?</span></i><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt; text-align: center;">
<i><span style="color: green; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Kunne dette hjertet tilfredsstilles</span></i><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt; text-align: center;">
<i><span style="color: green; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">med de ting som skal så snart forgå.</span></i><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt; text-align: center;">
<i><span style="color: green; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Om jeg hadde alt, men ikke Jesus,</span></i><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt; text-align: center;">
<i><span style="color: green; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">å, hva vinning var det for mitt vel?</span></i><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt; text-align: center;">
<i><span style="color: green; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Hva er hele verden mot å eie</span></i><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt; text-align: center;">
<i><span style="color: green; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">fred med Gud og frelse for min sjel!</span></i><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">2. En dør for alle.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Det er ypperstepresten som sier dette, men han fattet
ikke selv betydningen av sine ord. For han talte profetisk om påsken og kom med
den mest avgjørende lære i Skriften. Dette er kjernen i kristendommen. Uten den
var vi ikke kristne. Da var det bare humanisme.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Paulus sier 2. Kor. 5, 14: En er død for alle … Han
døde for alle. Han gikk in vårt sted og tok vår straff på seg. Han gikk dermed
i fortapelsen for vår skyld. Profeten sier at han ble knust for våre synder,
Jes. 53, 5. Det er den dypeste teologi vi kan lære. Vi har en stedfortreder som
gjorde opp saken for oss.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Offerdyret i GT er forbilde på dette. Da dyret ble
slaktet og ofret, visste de troende jøder at dyret døde egentlig for dem. De
selv ble fri ved det. Helt fra utgangen av Egypt og påskelammet, er det en klar
tanke – ja, gjennom hele Bibelen. ”Og aldri jeg utgrunne kan hva da ditt hjerte
led,” sier en sanger. En sannen synger slik: ”Å, la aldri noensinne, korsets
tre meg gå av minne, som deg, fredens fyrste bar.” Det var en munk
som skrev denne sangen i 1306. Han ble så grepet av Jesu lidelse at han ga alt
han hadde til de fattige.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">3. Hele folket.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Kaifas sier også dette. Hvis ikke Jesus dør, vil hele
folket gå til grunne. Han mente det jordisk i landet Israel på sin tid. Men det
var noe han ikke skjønte der og da: Hvis Jesus ikke døde, ville alt folket gå
fortapt. Jesu død var selve veien til Gud. Det var nødvendig at han ga sitt liv
som det siste offer her i verden for folkest synder.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Derfor er det slik at alle mennesker utenfor Jesus vil
gå fortapt. Ja, de er fortapt her og nå, om de ikke omvender seg. Det gjelder
vårt eget folk, og det gjelder alle nasjoner og hedninger av alle slag. De må
få høre om Frelseren og ta imot hans gjerning for dem. Da er også de berget.
Amen.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
</div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5510202594430867331.post-67281875078436510752015-05-07T15:53:00.000+02:002015-05-07T15:53:14.058+02:00Johannes-taler II.<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal">
<b><span style="color: #76923c; font-size: 14.0pt; mso-bidi-font-size: 10.0pt; mso-bidi-language: AR-SA; mso-themecolor: accent3; mso-themeshade: 191;">Taler over tekster i Johannes-evangeliet del 2.<o:p></o:p></span></b></div>
<h3>
Joh 12, 1–13<span style="font-size: 13.5pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"> Dette er Palmesøndagens tekst. Jesus var i
Betania utenfor Jerusalem Der bodde Lasarus og hans to søstre. Det var denne
Lasarus Jesus hadde vakt opp fra de døde, Joh 11. Og da begynte virkelig
motstanden mot Jesus. Den hadde vært der ganske lenge, men nå blusset det opp
som aldri før. Lederne var nå enige om at han måtte dø.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Men før det var det altså et festmåltid for Jesus hos
Marta og Maria. Lasarus og disiplene var der også. Slik bled det en menneskelig
forberedelse for det Jesus senere skulle gjennomgå. Påsken og lidlesen og døden
stod for døren.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Maria</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Ved dette måltidet skjedde det noe uventet, slik var
det forresten flere ganger i Jesu liv. En av kvinnene salvet Jesus med en
kostbar salve. Ingen hadde trolig ventet det. Men det forteller oss noe om Maria
som menneske og som en gudfryktig kvinne.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">På denne måten viste hun seg som en tjener. Det var
ikke hennes arbeid å ta sge av gjestens føtter, det skulle slaven gjøre. Litt
senere viste også Jesus seg som en slik tjener, kap. 13, 5. Der stadfestet han
Marias handling ved selv å vaske disiplenes føtter. Det var et uttrykk for at
både Maria og Jesus var ydmyke som personer. De så seg ikke for gode til å
gjøre en slik gjerning. Ydmykhet er jo nettopp å sette seg lavere enn andre og
gjøre det andre ikke ønsker å gjøre.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Det var også uvanlig at Maria tørket Jesu føtter med
håret sitt. Da måtte hun løse det opp og slå det ut. Og det gjorde bare
skjøgene. Det er også en måte å vise sin underdanighet og ydmykhet
på. Hun er villig til å gå ned på det nederste trinn.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Maria viste nå at hun elsket Jesus mer enn noe annet.
Det er bare til slike man ofrer så mye som hun gjorde. Guds eksempel er best
her. Han elsket oss så høyt at han gav sin enbårne sønn i døden for å frelste
syndere.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Ved en slik kjærlighet viste Maria også sin tro på
Jesus. For troen er virkesom i kjærlighet, Gal. 5, 6. Det var et hellig forhold
mellom ham og henne<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Penger</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Judas viser nå at han hadde et helt annet sinn enn
Maria, selv om han var en de disiplene som hadde fulgt Jesus i flere år. Han
kom ganske snart til å bli den store forræder som overgav Frelseren til de
skriftlærde. Allerede her viste han sitt sanne sinn. Han likte ikke at Maria
hadde brukt så mange penger på Jesus. Salven kunne vært solgt og pengene gitt
til de fattige. Da hadde det vært mer penger i kassen en stund, og han kunne
tatt litt ekstra slik han pleidde.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Judas var en tyv, sier Johannes, v. 6. Han tok av
kassen og brukte til seg selv. Når pengene får makt over et menneske, skjer det
mest utrolige. De beste kristne og store ledere i Guds rike kan være fristet
nettopp her. For pengene tar kontrollen over menneskene og leder dem ut i
uføre. Judas hadde ikke forstått det i tide og ble dradd mot avgrunnen. For å
stjele er synd. Blir ikke synden oppgjort, fører det et menneske i fortapelse.
Det er et stort alvor i denne teksten.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Jesus</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Da kommer Frelseren på banen. Han tar Marias parti og
ber den pengegriske la henne være i fred. Han minner dem om at hans
gravferdsdag er nær, og hun har forberedt ham på det. Det vil alltid være
fattige i verden. Vi vil aldri få slutt på den, som politikerne sier. Det betyr
ikke at vi ikke skal gi til dem. Her skal vi også være nøye. Om vi ikke kan
berge alle fattige i verden, kan vi berge noen når vi gir. Marias handling var
også profetisk slik Kaifas’ ord var, jfr. Joh. 11, 49-52.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Jesus er imidlertid ikke alltid her. Han bortgang var
nær. Og det var nødvendig å minne dem om det. Og vi kan gjerne minne om at hans
nådetid og nådenærvær varer heller ikke alltid. Vi må benytte anledningen når
vi har den til å bli frelst og til å virke for Gud.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Jødene la opp planer for å drepe ham. Tenk det! De
religiøse lederne i folket ville drepe, fordi Jesus var en belastning for dem.
Han stemte ikke med deres tanker og måtte bort. Selv om Jesus altså var Messias
og den Gud hadde lovet i Skriftene, måtte han drepes. Det er nesten ikke til å
tro hvor dypt et religiøst menneske kan falle. Og hva da med alle syndere?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Palmesøndag</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Dagen etter dette var det palmesøndag, v. 12f. Mye
folk var samlet i Jerusalem, for jødenes påske var nær. Og da kom jøder til den
hellige stad fra mange land i Romerriket. De ville feire den store høytid i
Guds by.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Byen gjenlød av Hosiannarop og folket hyllet Jesus som
Israels konge! De tenkte fremdeles jordisk og menneskelig. De ønsket en leder
som kunne befri dem fra romerne. De mente det når de ropte: Velsignet være han
som kommer i Herrens navn.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Men de tok altså feil. Det var ikke Jesu gjerning. Han
skulle dø for folkets synder. Og det skjønte de ikke. Spørsmålet er nå om vi
har gjort det og om vårt folk tenker på Jesus som synderes venn - eller om de
fleste er opptatt av det jordiske? Må Gud få lede oss inn i de rette bibelske
tanker også her. Amen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<h3>
Joh. 12, 24.<span style="font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<b><span style="color: #333333; font-family: "Matura MT Script Capitals"; font-size: 24.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Hvetekornet.</span></b><span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Det er Palmesøndag, og noen grekere spør
om å få se Jesus. Og de trodde at dette skulle være nok – å se ham. Da er det
Jesus sier: Dersom ikke hvetekornet dør…<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Han sier det om seg selv, først og
fremst. Han er hvetekornet. Han var et menneske slik vi er det. Ca. 30 år
gammel begynte han sin gjerning – og gikk omkring i tre år og gjorde vel.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Så ble han dømt til døden. Og han gikk
frivillig i døden, for deg og meg. Oppe på Golgatahøyden hang han på korsets
tre og ble pint i sjel og legeme. Han utåndet, og det ble mørke over hele
landet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Men han ble ikke der. Noen tok hans
legeme og la det i en grav, en ny grav som ingen hadde ligget i før.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Det var nødvendig at Jesus døde og ble
gravlagt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Hvorfor?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Da bærer det meget frukt!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Han bar frukt – og det vil her si
frelste sjeler. Men for at han kunne bære frukt, måtte han selv dø og legges i
jorden. Og fordi han elsket oss mer enn noe annet, gikk han denne veien – en
dødens vei for deg og meg.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Bildet er klart: Liksom kornet umulig
kan bære frukt av seg selv, men bare når det ligger gjemt i den svarte jorden,
slik er det med kristendommen. Der er livets vei egentlig en dødens vei. Og
dødens vei blir til liv for mange. Halleluja.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Skriften sier klart at nå er Jesus død.
Det er en avsluttet gjerning for ham. Den skal aldri i evighet gjentas. ”En er
død for alle,” 2. Kor. 5, 14-15. Og denne ene er nettopp Jesus Kristus.
Historien kan ikke fortelle om noen andre som er død for alle. Det står også slik:
Gud viser sin kjærlighet mot oss derved at Kristus døde for oss. Rom. 5, 8.
”Oss” betyr her alle mennesker på jorden.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Dersom Kristus ikke var død for alle,
ble ingen frelst. For da ble det bare det ene korn – Jesus selv. Og alle andre
gikk til fortapelsen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Men nå døde hvetekornet. Og da sier
ordet her at det skulle bære mye frukt. Det er alle de som lar seg frelse. Tre
ting må vi nevne her: Det skal bli . Det står også slik: Gud viser sin
kjærlighet mot oss derved at Kristus døde for oss. Rom. 5, 8. ”Oss” betyr her
alle mennesker på jorden.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Dersom Kristus ikke var død for alle,
ble ingen frelst. For da ble det bare det ene korn – Jesus selv. Og alle andre
gikk til fortapelsen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Men nå døde hvetekornet. Og da sier
ordet her at det skulle bære mye frukt. Det er alle de som lar seg frelse. Tre
ting må vi nevne her: Det skal bli <u>mye frukt.</u> Det blir ikke
noen få sjeler i himmelen. Nei, mange skal komme dit. Salen ble full av
gjester, sa han en gang. Og vi gleder oss til den stappfulle salen med lovsang
til Lammets pris. Det ble slaktet for vår skyld, og det skal vi takke ham for
da. Jesus skal vinne den største seier: Han får en stor flokk av verdens sjeler
som sin brud. – Skal du være med der?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Dernest merker vi oss at han bruker
uttrykket: Det skal <u>bære frukt</u>. Det er ikke snakk om håndverk eller
industri, det er frukt. Det er tale om noe som spirer og gror og modnes. Det
kan ikke fremtvinges eller bli laget. Det må få vokse. Og det tar tid. Men om
høsten er alt klart. Frukten må som regel stå til høsten, da er den ferdig.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Og vi venter på den store høst i verden
da den modne frukt skal samles inn. Da skal Herren gi sine engler befaling om å
samle inn de gylne aks. Og aksene samles inn i låven, mens agnene og ugresset
brennes opp utenfor. Da er spørsmålet: Hva slags rot er du av. Det tales ikke
om hvordan vi ser ut, men hvor vi kommer fra.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">I teksten vår i dag står det at Jesus er
såkornet. Dette kornet har dannet røtter og spirer opp. Midt blant alle verdens
mange ting finner vi en plante som spirer opp av denne roten. Det er fra ham vi
må komme om vi skal ha åndelig liv i oss. Det er ikke nok å øve oss opp til å
ligne en kristen i tale og oppførsel. Jesus sa til Nikodemus at han måtte bli
født på ny, Joh. 3. Vi får liv i Gud ved en ny fødsel der Gud gjør alt for oss.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Til slutt minner dette ordet oss om at
Kristi død er av den aller <u>største betydning</u>for oss troende. Vi har
sett at hvis han ikke var død, var det en umulighet å bli et Guds barn. Det
kunne ikke skje på noen annen måte. Da var vi utenfor.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Og nettopp fordi dette er av stor
betydning for Guds folk, kommer Kristi død til å få en spesiell betydning for
Guds barn. Den står i en særstilling. Det er et kjennetegn på at du hører Jesus
til.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Først blir Jesu død det sentrale og
midtpunktet i hans liv. Skal han vitne om Gud, må det bli om Jesus død. Skal
han be, må han takke for det Jesus gjorde. Det er jo det eneste som kunne redde
ham fra den evige ild. Grunntonen i alt blir dette: ”Han gikk frivillig i døden
for meg.”<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Å, hvor mye religiøst snakk vi har! Mange
taler om Gud og Jesus generelt. Men hører du noe om hans død? Og hva den betyr
for oss.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Dernest: Jesu død bringer glede og trøst
i vår sjel. Det er ikke lenger nok å si at vi er kristne. Vi leser og ber og
går litt på møte. Trøst og fred og glede får vi ikke i sjelen med tanke på det
vi selv har gjort. Da spør vi umiddelbart: Har jeg gjort nok, og er det godt
nok? Nei, Jesu død kan gi oss det. For hans død er evig og gjelder alle og kan
aldri gjøres til intet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Du som ennå er ufrelst: Dette kornet ble
lagt i jorden for deg også. Ved å komme til ham og bekjenne din synd og tro at
Jesus vil tilgi og frelse deg, kan også du få del i frelsen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Vil du det?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Så kom da, for ”alle dem som tok imot
ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn – de er
født av Guds. Joh. 1, 12.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Amen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><u><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Kveitekornet.</span></u></b><b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"><o:p></o:p></span></b></div>
<h3>
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Joh.
12, 20-24.<o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Det var nokre greske proselyttar som kom for å tilbe. Dei meinte det
truleg alvorleg med religionen. Dei hadde nok høyrt om Jesus, og kom nå for å
sjå han og møta han. Då gjekk dei til Jesu vener for å finna svar. Dei måtte jo
vita kor han var.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Så møtte dei Filip. Det var han som tidlegare hadde leia Natanael til
Jesus, Joh. 1, 44-47. Nå gjekk Filip til sin ven Andreas, og begge gjekk til
Jesus. Kanskje dei kjende det godt å vera to når nokre utlendingar kom og ville
møta Meisteren. Var dei litt utrygge på dette? Jesus var jo jøde, og
proselyttane var heidningar som fylgde jødiske skikkar.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Jesus svara dei: Menneskesonen skal herleggjerast. Den åndelege sida
ved dette er at det er då me ser Jesus. Men før det måtte noko anna henda med
Jesus. Det var han som vart likna med kveitekornet nå. Og dersom eit korn skal
bera frukt og bli mange, må kornet døy. Det er ein naturlov. Det nye livet kjem
gjennom død. Slik er det alltid i åndeverda.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Dette er sant på fleire område. Her nemner me litt:<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">1. Jesus er kveitekornet.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Dette er ei viktig sak. Jesus nyttar uttrykket: Sanneleg, sanneleg
seier eg dykk. Ordet sanneleg er ”amen” på gresk. Då vil Jesus seia dei: Nå må
de høyra godt etter, dette skal de hugsa!<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Då grekarane spurde etter denne nye kongen, venta dei truleg eit stort
kongeleg opptog. Det var vanleg i Romarriket og andre stader. Jesus viser dei
noko heilt anna og peikar framover mot krossen. Vegen til herlegdom går gjennom
den. Jesus måtte døy, det er hovudsaka.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">I samtale med Emmausvandrarane seier Jesus: Måtte ikkje Messias lida
dette, og så gå inn til sin herlegdom? Luk. 24, 26. Me minnest også Kaifas sine
profetord i Joh. 11, 50: Det er til gagn for dykk at eitt menneske døyr for
folket. Hvis ikkje han gjorde det, vart han åleine att og ikkje eit einaste
menneske vart frelst.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Alt avhang altså av Jesu død.
Kristendom er Jesu kross og liding og oppstode. Der blir Jesus herleggjort. 1.
Kor. 1, 18; Rom. 1, 16. Evangeliet om Jesu død er ei kraft til frelse. Det er
ikkje berre ord. </span></b><b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Og kvifor er det slik? Jo,
fordi Gud var i Kristus og forlikte verda med seg sjølv. 2. Kor. 5, 19. Paulus
vitna og for lesarane slik: Kristus vart fattig for dykkar skuld – det er
kveitekornet som døyr.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Kvar skjer i Jesu død? Joh. 12, 31-32 seier det slik: No fell det dom
over denne verda. No skal hovdingen over denne verda kastast ut. Når eg vert
lyft opp frå jorda, skal eg dra alle til meg. Noko veldig stort hende på
Golgata. Og då kunne det koma frukt av hans liding. Gud seier: ”Difor vil eg gi
han mange til del, og sterke skal han få til bytte. Jes. 53, 12. Og ein dag
skal Gud vera alt i alle. 1. Kor. 15, 28.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Eit døme og bilete på det store som hender då er Op. 7, 9: Sjå, ein
stor skare som ingen kunne telja. Dei frelste er som ”tusen bjerge full av
sne”. Den første frukta var ein røvar som vart frelst på krossen. Seinare har
han fått mange. – Har han fått deg og som løn for sine smerter?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">2. Vår omvending.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Eg er og eit kveitekorn. Og der skjer den same lova. Eg må døy for å få
liv i Gud. Alle tankar om min eigen godleik, kraft og rettferd og freistnad på
å verta frelst sjølv, må døy. I ei ekte omvending til Gud, er det dette som
skjer.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Den fortapte sonen opplevde det. Han kom til denne tanken om seg sjølv:
Eg er ikkje lenger verdig å vera son din. Luk. 15, 19. Det er det audmjuke
sinn. Det hadde tollaren i templet óg. Gud, ver meg syndar nådig, sa han. Luk.
18, 13. Det var det einaste han kom fram til i møte med Gud. Alt det han hadde
i seg sjølv måtte døy. Det skjøna ikkje farisearen.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Og Paulus sjølv hadde denne erfaringa: Men eg døydde. Rom. 7, 10. Der
folk tenkjer slik, der er Gud. Der gir han frelse og evig liv som ei gåve. Det
skjer aldri ved lova eller meg sjølv. Eg må gi opp og døy frå alle eigne
gjerningar.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">3. Mi helging.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Ei side ved helginga er å bera frukt for Gud. Vårt eige menneske vil
gjerne gjera så godt det kan her, og me meiner at det skal gå bra. Me vil bera
frukt, ynskjer og lengtar etter å bli betre. Og me prøver på eiga hand å gjera
mykje. Men det lukkast ikkje. Me føler at me faktisk blir verre og ikkje betre.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Kva er då løyndomen?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Me må døy! For all frukt må vera av Gud. Og det tek ofte lang tid
før me ser det og bøyer oss. Alle tankar i oss om å gjera noko godt for Gud, må
døy. Resultatet er at me gir oss over til Gud og seier som Jesus: Lat viljen
din råda.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Gud minner oss om noko. Han viser oss gjerningar og legg det til rette,
Ef. 2, 10. Då er det ikkje eg som planlegg noko eller vi gjera noko spesielt.
Me er berre reiskap i Guds hand. Helginga blir eit verk av Gud. </span></b><b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Me går berre i Jesu fotspor.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<b><span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<h3>
Joh. 12, 35-36. 22.s. Treenighet. Lyset.<o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">Dette
skjer etter Palmesøndag da Jesus rei inn i Jerusalem. Han talte til folket slik
han hadde gjort så ofte. Og han talte både om seg selv og om dommen. Det ble
også en samtale der folket spurte og han svarte. I disse to vers i teksten vår
understreker han også noe alvorlig. Dette er trolig den siste offentlige «tale»
av Jesus. Nå går han inn i lidelsen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">EN
LITEN STUND.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">Ennå
en liten stund skulle Jesus være hos dem. Og det var faktisk bare dager igjen
før han skulle forlate dem. Her kaller han seg lyset, og det skulle skinne
disse dagene. Det var ennå anledning til å vende om og begynne et nytt liv. Det
var da de hadde sin anledning.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">Da
Jesus kom inn til Jerusalem søndag morgen, hadde han stanset på Oljeberget og
sagt noe alvorlig: Han gråt over byen da han sa: «Visste også du, om enn først
på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine
øyne,» Luk. 19, 42. Folket hadde fått mange anledninger i de tre-fire årene han
hadde forkynt Guds vilje for dem. Nå gikk denne tiden mot slutten.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">Som
det gjaldt Israels folk på Jesu tid, gjelder det fremdeles dette folket. Gud
har utvalgt Israel på en spesiell måte. Også i vår tid må de benytte sine
anledninger til å søke frelse og vandre med Gud.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">Det
gjelder den ufrelste om å søke Gud i tide, mens han er å finne. Her må også vi
lære å bruke de anledninger vi får. Gud kaller fra solens oppgang til dens
nedgang på ufrelste mennesker og ber dem om å vende om. De har en kort tid å
gjøre det på. Ingen vet når den er slutt for den enkelte.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">Dette
gjelder for hele Guds menighet på jord. Den har fått et oppdrag av Jesus. Som
Jesus var lys i verden da han levde her nede, skal Guds menighet i all tid
etter være lys og salt i denne verden. Dette oppdraget handler om rett og sann
forkynnelse og arbeid i vårt eget land. Guds ord skal tales rent og rett til
folket slik at de forstår veien her i livet og det som kommer etter døden.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">Menighetens
har et samlet oppdrag i verden. Alle skal kunne forstå at der er Guds folk. Og
arbeidet vårt er både sosialt arbeid blant de som trenger det og som faller
utenfor det staten gjør. De når ikke alle.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">Oppdraget
er også å bære Guds evangelium ut til jordens ender. Misjonsbefalingen er et
oppdrag for Guds menighet, ikke bare for enkeltpersoner. Menighet betyr her
ikke en geografisk menighet slik det ofte blir oppfattet i vårt land. Misjonen
er overgitt til den levende troende kristenflokk. Guds kirke på jord er de
troende.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">Og det
gjelder for de enkelte troende å arbeide for Gud så lenge vi har anledning. De
kan fort ta slutt. Også vi kan bli hindret i å gå Guds ærend av f. eks. sykdom,
skrøpelighet og alderdom. Da er det for sent å angre. Vi har en liten stund. La
oss tenke over det.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">«No
har du dagen og bruk han,<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">For
før du trur kan det verta kveld.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">Ein
kveld det vert’e nok tungt å sjå,<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">Den
tid du lever til inkjes gå.»<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">Slik
sang folkehøyskolelæreren Mikael Aksnes i 1904. Og det er sant. Mange dager kan
gå tapt for oss. Det ligger nok mange forsømte anledninger i vår livsvei også.
Vi har en liten stund.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">LYSET<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">Lyset
er viktig og nyttig. Det er nødvendig for å ha livet. Vi legger merke til at
lyset var det første Gud skapte etter at verden var blitt til, 1. Mos. 1, 3.
Til og med for vår helse og trivsel er lyset viktig.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">Bibelen
sier at Jesus er lyset. Han kom som et lys til verden og kalles det sanne lys,
Joh. 1, 9. Han sa selv at han var verdens lys. Joh. 8, 12.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">Lyset
skal vise vei og opplyse vårt indre om det som er sant og rett. Og dermed viser
det også hva som er galt, mørke, det motsatte av lyset. Det er som Alex.
Maclaren skriver om teksten: Her mot slutten drar Jesus dekket bort som hadde
skjult lampen, og lar hele lysstrålen strømme ut.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">En
følge av dette klare lyset er at de som vil følge Jesus, ikke lenger skal gå
omkring i mørket og ikke vite hvor de er og ikke kjenne veien til himmelen. Å
bli en kristen er å tro på lyset, på Jesus. Han oppfordrer dem og gir dem en
siste sjanse: Så lenge han er der, bør de komme til ham og være hos ham som er
lyset. Da blir de lysets barn og trygge i livet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">-
SKJULT.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-weight: bold;">Etter
talen forsvant Jesus. Han skjulte seg for dem. Nå hadde han gjort det han
skulle og kunne. Det kommer en stund da Jesus er ferdig med sin oppgave på den
måten også. I versene etter teksten ser vi at budskapet ikke nådde inn til
mange av dem. De kunne ikke tro, for de var forherdet. Må det ikke skje med
oss! Amen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 18.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Skjærtorsdag.<o:p></o:p></span></div>
<h3>
Joh. 13, 1-15.<o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det var mange ting som skjedde i
påsken, også på Skjærtorsdag. Da var det svik og flukt og løgn blant Jesu
venner. Likevel står det at Jesus elsket dem til det siste, v. 1b. Denne dagen
hadde de også det siste måltid sammen, og da var djevelen virksom. Det var
denne dagen at Jesus vasket disiplenes føtter.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Nå vil vi stanse for noen av
”stasjonene” Jesus var på denne dagen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">1, Jesus var tjener.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Hele livet var han en tjener,
både for Gud og mennesker. Og særlig var tjenesten i døden viktig. Påsken er
den største og dypeste tjeneste som har skjedd her i verden. Han tok en tjeners
skikkelse på seg, står det. Fil. 2, 7. Og det står særlig med tanke på påske da
han var lydig inntil korsets død.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Tjenesten hadde nettopp som mål
å frelse mennesker. Og det er ikke tenkt på jordelivet, at folk måtte få det
godt og leve friske og i fred i verden. Det er bare en mulig sideeffekt. Nei,
målet er hele tiden i Guds ord frelsen fra synden og den ytterste dom. Hva
hjelper alt det gode her i verden, hvis du skal stå for Gud og gjøre regnskap
for ditt liv? Da er alt det andre forgjeves.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Denne påsken gir så Jesus et
eksempel på tjeneste som vi alle kan være med i. Han bøyde seg ned, tok et
håndkle og vasket føttene til sine disipler. Det skulle vært omvendt. Det var
vel de som burde vært til hjelp for ham, deres herre. Nå viser han dem et
eksempel: Slik skal også dere være mot hverandre. Fotvaskingen er uttrykk for
hans inderlige kjærlighet til dem, og at han har omsorg. Det er et eksempel for
alle kristne.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">2. Peters reaksjon.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Han forstod ikke Jesu handling.
Aldri i evighet skal du gjøre det med meg, v. 8. Peter bruker vanligvis sterke
ord. Han er så bestemt og tror han forstår situasjonen. Men Peter tenker her
som et vanlig menneske og ikke som en kristen. Men så får han høre hvordan det
egentlig står det, at Jesus må vaske ham om han skal være et Guds barn. Da slår
han over på den andre siden og bruker nye sterke ord: Ikke bare føttene må du
vaske, men også hendene og hodet! V. 9. Slik kan vi mennesker være.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Hjertet var ikke rett hos Peter
her. Han manglet kunnskap om gudslivet. Etter tre års samliv kjente han ikke
Jesus rett. Han var nok en Jesu venn, men manglet noe vesentlig. De gjorde
kanskje de andre også, men de sa mindre.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det er faktisk slik at man kan
tro rett uten mye kunnskap. Ja, de nyfrelste kan ha feil kunnskap om enkelte
ting, og likevel leve med Gud. Derfor skal vi ikke dømme folk så snart, selv om
de er uenige med oss. Problemet med dette er likevel at de kan leve et usundt
og kanskje sykt kristenliv. Og da kan vi komme til å si og gjøre mye som skader
og som vi senere må angre bittert. Men vi gjør nok alle mange feil. Peter er
ikke enestående i så måte.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">3. Jesu eksempel.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Han ville nok vise oss noe meget
viktig og nyttig i kristenlivet da han vasket føttene. Og vi minens kanskje
ordene i 1. Joh. 2, 6: Den som sier at han er i ham, må leve som Jesus levde.
Og hva var det han ville oss oss og lære disiplene her?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">a) Ydmykhet er et viktig
stikkord. Jesus var selv ydmyk, han tok på tjenerens arbeid, ja, ble en slave
for oss. Ingen ting er for lågt og for lite for en kristen. Vi skal aldri være
for gode til å ta et tak med andre. Stoltheten hindre noen fra det, og den er
en av de store synder i vårt liv.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Peter sier noe mange år etter:
”Dere må alle ikle dere ydmykhet mot hverandre,” 1. Pet. 5, 5. Han lærte det
til slutt. Og i Luk. 18, 14 står det: Den som setter seg selv lavt, skal
opphøyes. Er det slik med oss kristne i dag? Påske kan lære oss en slik lekse.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">b) Kjærlighet er en annen
hovedsak i kristenlivet. Den er drivkraft til å gjøre alt. Da er ingen ting for
lite. Tenk på hva vi kan gjøre for den vi elsker! Og det var kjærligheten som
drev Jesus til jorden. Av kjærlighet gjorde han sin tjeneste og gikk til slutt
til korset. Han kunne ikke s e på at verden som helhet gikk fortapt. Derfor
måtte han gå. ”Din kjærlighet har bundet deg å få oss løs igjen.”<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det er også slik at verden
hungrer etter kjærlighet. Den er en døråpner der alt kan synes stengt. Her skal
vi få gå i Jesu fotspor og være med å vise verden at Gud elsker dem. Ja, selv
den ringeeste og verste synder er elsket av Gud.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">4) Åndelige lærdommer.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">I Jesu gjerninger kan vi se noe
av himmelen. Og vi kan lære å tenke: Her kan vi være med. Vi ser på Jesus og lar
dette synet prege oss i dagliglivet. Og da oppdager vi noe:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Vi behøver alle å bli renset.
Slik deres føtter måtte vaskes for å bli rene, må vårt hjerte og samvittighet
og liv inn i renselsen. Jesus må få stelle med oss og ta bort det skitne og
urene fra tanker og ord og levemåte.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Vi ser også at det må skje
daglig. Vårt hverdagsliv og vandring blir aldri fullkommen. Noe urent henger
ved oss til alle tider, og vi må be bønnen i 1. Joh. 1, 7 og 9: Vi vandrer i
lyset der Gud får se alt og minne oss om vår synd. Og bekjennelsen av synden
følger med her. Og så renselsen, tilgivelsen og et nytt og godt samfunn med Gud
og hans venner på jord.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Men en av de tolv var utenfor.
Judas hadde skilt lag med resten av flokken, og hadde fått betalt for det. Han
var nå ute i natten. Er det ikke noen ganger slik? En og annen var med i
begynnelsen, ivrige og tjenestevillige. Så skjedde noe. Penger eller mennesker
eller arbeid eller et dypt syndefall førte dem bort fra de troende og til siste
bort fra Frelseren.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Må Gud gi oss nåde og vilje til
å følge ham til siste dag, selv om det vil koste noe.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Amen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<h3>
Joh. 13, 30-35. 4.s. Påske. Herlighet og kjærlighet<o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Jesus taler om sin bortgang.
Selv om døden er noe som rammer alle mennesker, var det vanskelig for disiplene
å innse og akseptere at også Jesus skulle gå fra dem. Han var ennå en ung mann
på vel 30 år. Selv på den tid var det ingen alder. Døden var ennå langt borte.
Men Jesus vil forberede dem på dette og taler flere ganger om det.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">I den sammenheng har han flere
ting å tale med dem om. Det kan virke som om han gir dem et slags «testamente»
før han skal dø. Og her er det bare litt av dette vi hører. Noen stikkord kan
vise oss det.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Herliggjort.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Jesus taler om en dobbel
herliggjørelse i disse vers. Jesus er herliggjort, og Gud er herliggjort. Hva
sier det oss?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Ordet «herliggjøre» forekommer 5
ganger i v. 31-32. Ordet (doxa) betyr egentlig mening eller forestilling om noe
i klassisk gresk, f. eks. Homer. Det kom så lett til å bety anseelse og ære i
religiøst språk. Det fikk også betydningen stråleglans og skinn og dermed noe
overnaturlig og himmelsk. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Senere ber Jesus sin far om å få
den herlighet han hadde før verden ble til, altså i evigheten. Joh. 17, 5. Og
det viser at herlighet er noe som hører himmelen til. Når Jesus her sier at han
er herliggjort, kap. 13. 31, viser det at Gud allerede nå hadde begynt å gi ham
sin ære og heder tilbake. Han hadde jo levd på jorden sammen med syndere og
skulle bære all verdens synd på seg. Selv om det ennå ikke var skjedd fullt ut
før på korset, er det vanlig i bibelsk språkbruk å tale som om det allerede er
gjort. Og dermed er også Gud herliggjort i Jesus. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">En følge av det er at nå skal
Gud herliggjøre Jesus i seg selv (i Gud), v. 32. Og det vil skje snart. Kap. 13
hos Johannes begynner jo med disse ordene: «Det var før påskehøytiden.» <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">En liten stund.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det er dette han vil si i v. 33:
Ennå en liten stund er jeg hos dere. Det skal skape trygghet og trøst på tross
av avskjeden som må komme. Jesus skulle jo ikke leve et vanlig menneskelig. Han
skulle bare leve så lenge som han behøvde for å fullføre sin gjerning. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Han innleder dette med å si:
Mine barn. Her står egentlig ett ord som betyr «små barn». Nå taler han som
Mesteren. I forhold til ham er de ennå små, og det forstod de nok. Ordet
fore-kommer bare her i evangeliet, men brukes flere ganger i hans brev. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det er bare få timer igjen før
forholdet mellom dem skal forandres. Påsken betyr et brudd mellom Jesus og
disiplene menneskelig sett. De vil savne ham, og de skal lete etter han som om
han var forsvunnet. Men de kan ikke følge ham lenger bokstavelig talt. Likevel
blir de ikke alene selv om han forlater dem. Senere vil han fortelle dem det
konkret og si at de vil få en annen talsmann, nemlig Ånden. Og den har fulgt
Guds folk i alle år etter pinsedag. Slik er vi i samme situasjon som disiplene
var i etter denne dagen. Det er først senere i historien de og vi skal følge
Jesus helt inn i hans himmel og være hos ham form alltid. Det er i evigheten. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Et nytt bud.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">I mellomtiden får de og vi et
oppdrag av Jesus. Et nytt bud gir jeg dere, sa han, v. 34. Og det handler om
kjærlighet. Det er ikke nytt i forhold til den gamle pakt – der finner vi også
budet om nestekjærlighet. 3. Mos. 19, 18. Men det er et fornyet bud, friskt og
ubrukt. Nå kommer en ny tid der kjærligheten får et annet utspring og årsak. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Som jeg har elsket dere – slik
er den rette kjærlighet. Fra den vil den troende få det nye liv også i
hverdagen. Slik skal også dere elske hverandre, sier han. Det er ikke et legalt
påbud: Gjør det, ellers vil dere bli straffet. Da er vi tilbake i lovens pakt.
Men en kristen ser og tror at han er elsket av Gud og hans Sønn. I ham ligger
frelsens grunn. Og det får følger for hans daglige liv. Den kjærlighet Gud
elsket oss med, blir en ny kraft i vårt liv der vi elsker alle andre som har
tatt imot denne kjærlighet og frelse. Vi elsker hverandre. Det er det nye
for-holdet mellom de troende. De er ett i Kristus. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Dette blir så det rette og store
kjennetegn på Guds barn. Folk vil legge merke til det. De ser at vi er uenige i
noen saker. Men er det rett med oss, vil de også legge merke til vår innbyr-des
kjærlighet. Det ser vi når noen av de troende lider ondt, da vil Guds barn
hjelpe hverandre både i troen og i hverdagslivet. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Når denne kjærlighet blir kald
og dør, er det også fare for gudslivet. Kjennetegnet er borte. I vår tid må vi
være ekstra oppmerksom på dette, for verden er blitt så kald og hjerteløs. Men
all slags hjelpearbeid og nødhjelp er egentlig sprunget ut av denne Guds
kjærlighet til ver-den. Må vi ta vare på den.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Kirkefaderen Tertullian siter
folk på sin tid som sier om de kristne: «Se, hvor de elsker hver-andre. De er
rede til å dø for hverandre.» (Apologien). Det er den høyeste form for
kjærlig-het. Har vi den?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="color: #76923c; font-size: 18.0pt; letter-spacing: -.15pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-themecolor: accent3; mso-themeshade: 191;">Gjenkomst og himmel.<o:p></o:p></span></div>
<h3>
<span style="font-size: 12.0pt;">Joh. 14, 1-11.<o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Dette er begynnelsen av Jesu
avskjedstale. Han forteller dem at han skal gå bort. Da kan disiplene bli
engstelige og redde. Han kommer nå til dem med trøst og hjelp i akkurat deres
situasjon. Slik er Jesus alltid. Han kommer i rett tid og med rett hjelp. Og
det er en ekte og bestemt trøst. Han bruker ikke falske ord eller lettvindt
tale. Jesus er ekte og taler alltid det rette og sanne. Her har han noe å si
dem:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">1. Himmelen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">I v. 2 forteller han dem at han
går bort for å berede et sted for dem etter døden. Himmelen er vårt egentlige
mål for livet. Alt annet er forgjeves om vi ikke har den som vår siste stasjon.
Vi skal da være i Guds herlighet for all framtid.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Jordelivet er et venteværelse,
en mellomstasjon og en forberedelse for evigheten. Vi er gjester her og
fremmede på jorden. Og i evighetsperspektiv skal vi være her bare en kort
stund.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Men hvorledes er det med mange i
vår tid? Er det ikke slik at vi alle har en tendens til å grave oss ned i det
jordiske, det verdslige og materialistiske. Vi søker ofte å bli tilfreds i
denne verden og dette livet. Mange slår seg til ro med det og innretter seg så
godt de kan her. Og det er verdens vis å tenke og handle på.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Da kan vi spørre: Har vi det for
godt nå? Er det slik at vi ikke helt takler medgangen og de gode tider? Gud
sendte ikke dette til oss for at vi skulle bli tilfreds her. Han vil at vi skal
se oppover, mot evigheten og mot målet i det fjerne.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Guds ord formaner oss til noe
nå: Er dere oppreist med Kristus, da søk det som er der oppe. Kol. 3, 1-2. La
sinnet være vendt mot det som er der oppe, og ikke til det som er på jorden.
Ja, slik skriver Paulus inspirert av Guds Ånd. Så dirkete taler Gud til oss,
for du og jeg hører ikke til her i verden. Den har nok allerede tatt mange
hjerteliv. Verden er nødvendig for å leve her og nå. Men du hører ikke hjemme
her. La den derfor ikke oppsluke deg og ta fra de den evige arven.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Jesus sa: Søk først Guds rike og
dens rettferdighet. Mat. 6, 33. Det er det viktigste for oss. Han vil at vi
skal være opptatt av himmelen og løse oss fra alle bånd til denne verden. For
vi blir så lett bundet til det materielle. Og i medgang er det ikke så lett å
være himmelvendt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det er gjerne slik at vi tenker
mest på himmelen når vi får motgang og trengsler. Er det derfor Gud må sende
slike dager i våre liv? Han vil få oss himmelvendt, og da er sorgen og
motgangen et middel til det.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Mot endens tid har vi et
spesielt løfte i den sammenheng: Luk. 21, 28: ”Når dette begynner å skje, da
rett dere opp og løfte hodet! For deres forløsning stunder til.” Derfor taler
Jesus videre her slik:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">2. Jesu gjenkomst.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det er et direkte løfte til
disiplene, v. 3. Når alt er ferdig, i himmel og på jord, da kommer han igjen.
Guds folk har alltid hatt det slik: De har ventet på Jesu komme. Det er
kjennetegn på et rett sinn. Hele frelsen var ferdig på korset og i
oppstandelsen. Og der skulle være mange rom. Begge disse talemåtene er trolig
sagt for å vise at alt er klart og det er plass nok for alle: Når tiden er inne
sett fra Guds side, da kommer han igjen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det er klart sagt i Bibelen. Da
Jesus dro opp til himmelen, sa englene: Denne Jesus skal komme igjen på samme
måte. Apg. 1, 11. Og selv sier han som det siste i Bibelen: Ja, jeg kommer
snart. Åp, 22, 20. Ingen som tror Bibelens ord skal være i tvil.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Men tiden skal være ukjent.
Jesus vil advare oss mot spekulasjon og utregninger her. Bare Gud vet dagen,
det må vi slå oss til ro med. Mark. 13, 32. Han sier endog: Ingen vet dagen
eller timen for gjenkomsten, heller ikke Sønnen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Likevel: Han har gitt oss tegn
som skal skje og vise at han er nær. Det gjør han for å holde oss våkne. Ett
tegn gjelder Israels folk som skal bli frelst og komme tilbake til sitt eget
land. Gud har gitt dem det, og dermed måtte det skje. Materialismen i verden
peker på at folket ikke regner med Gud, og sløvheten hos mange kristne er stor.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Tror ikke folk at Jesus komme
snart igjen? Da skal du speile deg i Guds ord, og se hvordan de første kristne
var og at Bibelen formaner oss til å vente på ham og leve rett i mellomtiden.
Det er alvorlig ment. Holder vi mål? må vi spørre oss selv mange ganger.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Gudløshet og lovløshet i verden
taler klart. 14-15000 aborter hvert år, og det skjer med statens godkjennelse.
Folk er blitt så vant med dette ”folkemord” at de ikke lenger reagerer.
Likestillingsloven vil styre vår samvittighet slik at vi føler oss nødt til å
følge norsk lov selv om den bryter med Guds lov. Hvordan kan f. eks. et
verdslig menneske styre i Guds rike? Det blir konsekvensen av å la alle få lov
til å gjøre alt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Alt dette og mye mer viser oss
at tiden nærmer seg. Jesus har reist seg. Han er nær for døren.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Da må vi spørre:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">3. Er du rede?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Ville du blitt med hjem til Guds
himmel om han kom i dette øyeblikk? Da må du gå veien dit, sier Jesus. Du må
kjenne Guds sannhet og eie livet i Gud. Alle ytre og verdslige midler vil
svikte deg i dødens stund. Da har du ikke noe igjen. Bare Jesus er veien. Han
er ikke en av mange muligheter her i livet, han er den eneste.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Eier du ham, da eier du alt hva
hjertet kan evig begjære.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Troen er nettopp å gå den veien,
følge Jesus og la han være livets innhold. Han er Guds Sønn og Frelser. Han har
vist oss veien i Ordet. Følg meg, sier han. Det betyr at Jesus er vår eneste
sjanse for liv og evighet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Før han ble født, ble det sagt:
Du skal kalle ham Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder. Mat.
1, 21. Når du lar han frelse deg fra synden, da går du på veien, du er av sannheten
og eier livet i Gud. Vi må altså gå til ham med vår synd og ta et oppgjør med
den. ”En lærdoms form er ikke nok, nytt liv er det som kreves.”<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Skal du komme i dag?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Hva Ånden gjør.<o:p></o:p></span></div>
<h3>
<span style="font-size: 12.0pt;">Joh. 14, 15-21.<o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Pinse taler om Åndens gjerning
slik påsken taler om Jesu gjerning for oss. Pinse er kirkens fødselsdag, da
begynte menigheten. Ånden kalles Talsmannen og Sannhetens Ånd. Dette er litt av
Jesu trøstetale før han skal forlate dem. Han selv går bort til himmelen og
blir ikke her legemlig. Men Ånden skal være her og være hans talsmann og
stedfortreder.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Hva skal Ånden gjøre for oss i
denne evangeliets tidsalder? La oss se på noe av det:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">1. Ånden åpenbarer Kristus.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Jesus sier at Ånden skal
”åpenbare meg for ham”, v. 21b. Og i kap. 16, 14 sier Jesus: Ånden ”skal
herliggjøre meg”.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Først kaller han oss til
omvendelse. Han ber oss om å vende oss fra verden og synden til Guds rike. For
det er det beste. Ordet omvendelse (gr. metanoia) betyr sinnsforandring, å
tenke på en annen måte og få et annet og nytt sinn. I Apg. 3, 19 sier Peter:
Fatt da et annet sinn og vend om. Det samme kommer igjen i kap. 26, 20. Gjør
bot står det i en annen oversettelse. I Mark 1, 15 ser vi døperens forkynnelse:
Omvend dere og tro evangeliet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Den ytre omvendelse kan noen
klare å gjøre selv, f. eks. å slutte med ytre synder og forbedre seg på
forskjellige vis. Men hva med hjertet? Det er tankene bor og sinnet. Kan du
forandre det? Eller fusker du på det området?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Åndens gjør det. Når du i din
nød roper til Jesus om frelse, viser han deg til korset. Der er liv, og der er
nye tanker. Ved korsets fot hos Jesus vil han forandre ditt sinn. For m på
korset ble du kjøpt fri fra synden. Han betalte med sitt blod. Du er tegnet i
naglemerkene. Og dette har en slik kraft i seg at det gjenføder et syndige
menneske og gir det nytt liv og en ny ånd. Det skal du får tro av bare nåde.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">For vår misgjerning ble han
knust,<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">i slektens sted han gikk.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">All verdens synd på ham ble
lagt,<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">hver fange frihet fikk.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">2. Ånden gir hjelp.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">I v. 18 sier Jesus: Jeg
etterlater dere ikke farløse, jeg kommer til dere. Han vil bo hos oss og i oss
ved sin Ånd. Vi er ikke som foreldreløse barn som er overlatt til seg selv i
nøde. Disiplene ble nok alene nå, og de kunne bli motløse. Den hellige Ånd kommer,
sa Jesus. Han skal være i mitt sted. Og han er like virkelig som et menneske.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Slik er det med oss også. Jesus
synes å være borte, vi kan føle oss sviktet av mennesker. Er det ingen som kan
være oss nær da? Har vi ingen hjelper? Jo, sier Jesus. Ånden kommer. Paulus
sier det fint: ”Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår skrøpelighet. For
vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde. Men Ånden selv går i forbønn for
oss med sukk som ikke rommes i ord.”<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Ånden gir altså hjelp med
forbønn når vi ikke kan be rett. Og han gir visshet om frelse og frimodighet
for Gud og mennesker. Er ikke det ofte en mangelvare? Ånden viser oss alltid
til Jesu gjerning og sier at det er nok for oss. Det er ikke vi selv som skal
gjøre noe. Det er Jesus som allerede har gjort alt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Da hvisker han så stille:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Mitt blod det rant for deg.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Du bør ei lenger tvile,<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">din synd tilregnes ei.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">3. Et rett liv.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Ånden hjelper oss også til å
leve rett som kristne. Den hvisker til oss når vi er i ferd med å gjøre noe
galt. Det er ikke din vei som kristen, sier han. Her må du være forsiktig. Her
taler Jesus om at hans disipler holder hans bud (i flertall), v. 15 og 21. I en
sum er det å elske – både Jesus og våre medmennesker. Kjærligheten viser seg
imidlertid i praktisk handling. Det er ikke store ord eller følelser i oss.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Derfor handler dette om et rett
kristenliv. Her er ikke rom for fusk eller egne meninger om hva som er rett.
Ånden formaner oss til et hellig liv i hverdagen og praktisk kristenliv. Og han
minner oss bare om det som Guds ord sier. Vi skal med andre ord være forsiktige
med innfall og tanker vi får. De må stemme med Skriften, ellers er det synd.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Vi ser omkring oss og oppdager
at det er lite samsvar hos folket mellom liv og Guds ord. Guds bud er blitt
avleggs, også hos de som kaller seg kristne. De vil ikke være bundet av noe, de
vil gå og gjøre det de selv vil. Folk spør ikke så mye etter Guds vilje nå. Og
da går det galt. Åndens røst blir ofte kvelt av Dagblad og TV-filosofi. For der
er sjelden Åndens røst framme. Og da ender liver i åndelig død.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Derfor skal vi være våkne. Vi må
legge merke til det som blir sagt i alle sendebrevene i Åp. 2-3: Den som har
øre, han høre hva Ånden sier …<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Et slikt rett liv kan også bli
et liv i offer og tjeneste for Gud og mennesker. Vi liker et behagelig liv,
enten det er i hverdagen eller på ferie i Syden med badestrand og dekket bord.
Da kaller Ånden og sier oss: Det er ennå noen syndere utenfor Guds rike. Så
lyder det som til Jesaja: Hvem skal jeg sende og hvem vil gå for oss. Jes. 6.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det har alltid vært noen som
gikk. Og folk ble ledet til Jesus, ute og hjemme. Nå kommer han til meg og deg.
Vi også du gå?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<h3>
Joh. 14, 27. Nyttårsaften. Fred.<o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Fred er et stort ord, og det
også blir misbrukt mange ganger. Ibsen hadde nok rett når han skrev: «Dog, fred
er ei det beste, men at man noget vil.» Vi kan ikke alltid har fred for en hver
pris. Gud har bedt oss å kjempe for sannheten og Guds rike på jord. Her skal vi
peke på det Jesus sier i dette tilfelle. Det står i sammenhengen om Den hellige
Ånd som skulle kom-me.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">1. Jesus sine disipler fred.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Han etterlater seg fred, står
det. Det er ikke politisk fred uten noen form for uro og krig. I sin tanke og
hans regimente handler det om hjertefred med Gud. Det gir Jesus sine disipler.
Og vi får det ved å bekjenne synd og alt det onde i oss og ta imot tilgivelse
og frelse for hans navns skyld. Denne fred hører til frelsen og til politikken.
Derfor kan en troende ha fred i sitt hjerte midt i sorg og motgang, ja til og
med i krig og fengsel. Det kunne mange vitne om som opplevde onde dager. Vi kan
tenke på R. Wurmbrand som også var i Norge og vitner om sin tro etter 14 år i
fengsel for Jesu skyld.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">2. Vi får Jesu fred som gave.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Min fred gir jeg dere, sa han. Å
ha Jesu fred er å være som Jesus selv i det spørsmålet. Han har det rett med
Gud og lever i harmoni med sin far, og den samme stilling har alle kristne.
Fred er ikke en følelsessak, men en stilling i forhold til Gud. Og med den
følger også hjerte-fred, selv om den følelsesmessige fred kan forstyrres av det
jordiske.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Og alt dette gir han oss som
gave, gratis av nåde ved troen på Jesus. Jesus selv er vår fred, Ef. 2, 14. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">3. Freden er ikke lik verdens
fred.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Guds rike er noe helt annet enn
denne verden. Og verden arbeider for fred på flere måter. Det gjelder politisk
fred mellom ulike land. Men ‘forkynnere’ i verdslig regi vil også hjelpe folk
til indre fred og ro. Men de kan ikke lede mennesker inn i et rett forhold til
Gud. Og vi ser at mange slike veiledere avskriver Gud totalt og ber folk å
glemme ham. Det blir som dikteren sa: Eg måtte gløyma Gud. Den verdslige fred
varer også kort tid og kan lett forstyr-res når omstendighetene forandres. Guds
fred er derimot evig og varer i alle stormer. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">4. Frykt ikke!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Konklusjonen blir derfor at vi
skal la noe forstyrre oss. Vårt indre liv, hjertet, skal få hvile hos Gud og
bare regne med ham. Da har vi ikke noe å frykte. Vi «er i Herrens hender i alt
som med oss skjer,» som en sanger sier. I troen på Jesus og vår felles Far i
himmelen borger for en himmelsk fred.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">VINTREET OG GREINENE.<o:p></o:p></span></div>
<h3>
<span style="font-size: 12.0pt;">Joh. 15, 1-11.<o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Vi får her noen hovedsaker i kristendommen, framstilt i en liknelse. En
hovedsak er at kristen tro er personlig. Gud kaller oss ikke bare inn i en
flokk. Vi er ikke bare et nummer blant mange.
Frelse er personlig kontakt og liv med Jesus Kristus.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Jesus er vintreet - ikke bare rota. Det er ikke stamme på vintre, de er
som en busk med greiner fra selve rota. Når Jesus er vintreet er han også
greinene. Uten greiner eksisterer ikke noe vintre.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Jesus er det sanne vintre, trolig i motsetning både til falske
religioner og til Israel i den gamle pakt. Med Jesus kom noe helt nytt. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Gud er selv vingårdsmann. Han steller med plantene og sørger for dem. Vi
har altså med Gud å gjøre. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Bildet er kjent fra GT der Isarel er vintreet. Slik kjente jødene det og
visste det talte om forholdet mellom de troende og den evige Gud.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">1. Der er nær forbindelse mellom
Jesus og Guds barn.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Det er det første vi lærer av denne liknelsen. En kristen er ei grein på
treet. Jesus er treet, og vi er greiner. Det er umulig å komme nærmere. Ved
troen er vi planta inn i treet og blir en del av det. Det er livsforbindelse
mellom en kristen og Jesus. Vi får vår kraft og vårt åndelige liv fra ham ved å
være i ham som er stammen og roten.
Derfor er vi døde uten ham. Vårt liv er Jesus. Og vi er i en stadig
livsforbindelse med ham. Den er nødvendig. Så lenge vi er i ham er vi kristne. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Derfor er denne teksten meget viktig. Bare de er kristne som har samme
liv og samme saft som Jesus. Kan noen være mer inderlig forenet enn et tre og
greinene, spør Rosenius. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Jesus bruker en annen liknelse i Joh. 6 om dette inderlige forholdet:
Han er det levende brødet. Den som eter ham, har evig liv. Jesus blir så ett
med en troende som mat i kroppen. Og han er like nødvendig<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Men så får vi også vite den virkelige og egentlige forskjellen mellom en
sann troen og falske kristne her. Den som ikke er ei grein på Jesus, er ingen
kristen. For å være det er det samme som å være født på ny. Og det er det samme
som å stole på Jesu frelsesverk alene. Det er å bygge sin frelse på Jesu sår og
blod og bare vite av nåden til salighet. En kristen har ikke noe i seg selv.
Han vet han er urettferdig og syndig. Men han vet også at han har fått noe
nytt. Han har en ny rettferdighet og en fullstendig tilgivelse for alle synder.
Han lever i nådens rike. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Ene i din rettferdighet, skjules all min nød.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Derfor er vi ingen ting utenfor Jesus Kristus.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">2. Der er både falske og sanne
kristne i menigheten.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Alle er greiner og ser ganske like ut i det ytre. De falske kristne
ligner de sanne til forveksling. Der er mange med en ytre og formell
kristendom. De er døpt, konfirmert, lever et anstendig og moralsk fint liv. Ved
et tilfeldig møte kan en ta dem for rette troende. De er som plastblomster som
kan ser perfekte ute.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Men de mangler det viktigste: de mangler livet. De har ikke den nære og
inderlige forbindelsen med Jesus. De er ikke blitt en del av ham ved en sann og
levende tro. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Hvem er disse ufruktbare greinene? De er greiner på ham, står det. De
har vært troende en gang og hatt det rett med Jesus. Det går ikke an å si at en
grein er i treet hvis det aldri har vært der. De var en gang med og vitnet om
livssamfunnet med Jesus. Men alt ble ødelagt en dag. Og nå er de falske
kristne.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Det er disse Jesus taler om andre steder. Han taler om ti jomfruer der
bare halvparten var sanne og ble med inn i bryllupssalen. Han taler om et
bryllup der en ikke hadde bryllupskledning på. Han sa at mange skulle prøve å
komme inn uten å være i stand til det. Ja, en gang sa han at noen skulle tale
profetisk i hans navn og gjøre store under - uten å være Guds rette barn. Alle
disse ble kastet utenfor i mørket.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Derfor blir oppgjørsdagen, dommens dag, en alvorlig dag for mange. Da
blir det avslørt hvem som er navnkristne og hvem som er hjertekristne.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Her sier så Jesus at de greiner som ikke bærer frukt, skal han ta bort.
Det er et brutalt skille som oppstår da. Det skjer allerede her i tida uten at
andre merker det. For det er Gud som tar greina bort. Og da ser ikke vi det
straks. Noen av de som går i kirke eller bedehus kan altså egentlig være
greiner som allerede er skåret av. Så lenge vi er i nådens tid kan slike
greiner bli podet inn igjen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
I alle tilfelle blir det synlig i dommen. Da er forbindelsen brutt for
alltid. De visner og brennes for evig. Greinene blir ubønnhørlig tatt bort til
slutt. de var unyttige. Hvor mange slike visner greiner er det blant oss? Er vi
det?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">3. Frukt er det eneste sanne
kjennetegn.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Åndelig frukt er bevis på sann kristendom. For, sier Jesus her: den som
blir i Jesus, han bærer frukt. Da kommer frukten. Det er et kjennetegn på sann
tro.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Bibelen taler om flere slags frukt. Vi leser om Åndens frukter i Gal. 5.
Og det står om lysets frukt i Ef. 5, 9. I Rom. 1, 13 kaller Paulus de nye
kristne for frukt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Frukt er ikke resultat av anstrengelse. Det er ikke noe vi lager eller
produserer. Frukt kommer av livsforbindelsen med Jesus. Hvis safta fra treet
når ut til greinene, vil det skape frukt. Den blir en naturlig følge av et godt
samliv med Frelseren. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Frukten her er et hellig liv i tro på Gud. Vårt hverdagsliv står i den
inderligste forbindelse med vårt hjerteforhold til Jesus. Det ene følger av det
andre. Et rett liv som kristen kommer slik som følge av livssamfunnet med
Jesus. Vår viktigste oppgave er ikke å se etter frukter i vårt eget liv. Det er
å være hos Jesus. Både vårt ytre og indre liv som kristne er deler av frukten.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">4. Gud vil øke frukten i vårt
liv.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Alt Gud gjør med oss har som mål å gjøre oss til bedre kristne. Vi kan
ikke bli bedre i vårt forhold til Gud slik at vi selv blir verdige til være kristne. Det er alltid av nåde. Og det
er nåde at han handler med oss også. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Men ytre sett kan vi bli atskillig bedre. Selv om vi bærer frukt, kan vi
bære mer frukt. Ja, vi kan bære megen frukt, sier Jesus.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Men hvis det skal skje, må vingårdsmannen få stelle med oss. Han vil
rense oss fra alt det som skjemmer og skader Guds rike. Derfor tar han fram
kniven og tar bort en og anne kvist på oss. Gud prøver oss ved lidelse og
prøvelser. Og renselsen skjer ved Ordet, det skarpe sverd som dømmer våre indre
tanker og motiv. Egoisme og syndig begjær må renses bort, og vi bli vist hen
til korset der syndere blir rene. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Dette kan koste for kjødet, vårt gamle menneske. Det er smertefullt når
kniven skjærer i oss. Men det er nødvendig for å rense ut det vonde. Og han som
holder kniven, gjør det i kjærlighet og ømhet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
Hvis vi kan tale om betingelser her, nevner Jesus noe: Dersom dere blir
i meg, og mine ord blir i dere, da be.., v. 7. Her er hemmeligheten til det
skjulte liv med Gud, og dermed til et fruktbart liv i verden. Bli i Jesus. Vi
kan aldri bli ferdige med det enkle evangelium, ordet om korset til frelse. Å
stadig tro det er å bli i hans kjærlighet, v. 9. For det var av kjærlighet han
døde for oss, av kjærlighet kaller han oss, og av den samme kjærlighet vil han
bevare sine venner. Du er elsket av Jesus.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<span style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">
En alvorlig prøve for oss er dette: la Jesu ord bli i oss. Det er å
holde det for sant, og la det bestemme kurs og innhold i vårt liv. Og det er
når vi holder Jesu ord (bud) at vi blir i hans kjærlighet, v. 10.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<h3>
JOH. 15, 13-17.<span style="color: #666666;"><o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal" style="background: white; mso-line-height-alt: 12.45pt;">
<span style="color: #990000; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 24.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">13. treenhet.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Den største form for kjærlighet er
offeret. Kjærlighet med ord er ofte lite verd. Ordene kan glemmes og de koster
mange ganger lite. Kjærlighetens kjennetegn er å gi og å ofre noe for andre.
Offerets verdi viser kjærlighetens størrelse og tyngde.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Her sier Jesus at den aller største
kjærlighet er å gi sitt liv for sine venner. Dette er innledningen til
påskehøytiden. Derfor vil han nå minne dem om hans egen kjærlighet og hva den
vil koste.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
1. KJÆRLIGHET.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Kjærligheten er noe uforklarlig, ja, vi
kan si noe guddommelig. Samtidig er det noe av det fineste på denne jord. Tenk
på bildet av to gamle som går hånd i hånd langs en sti. De har kanskje levd
femti-seksti år sammen i ekteskap. Og fremdeles holder de sammen. Kjærligheten
er et sterkt lim mellom mennesker. I vår Bibel har vi noen slitesterke ord om
kjærlighet – når vi ser den fra Guds side.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">a) <b>Den lille bibel</b> sier
det slik: «For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for
at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Joh. 3, 16.
Dette er det største og viktigste vi kan vite om kjærlighet. Og i teksten vår
sier Jesus at ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til
for vennene sine, v. 13. Det er ganske ubegripelig for det naturlige mennesket.
Likevel har vi eksempler på at mennesker er smittet av denne kjærlighet. Det
kan være kapteinen skipet som holder på å synke. Han lar alle andre gå i
livbåtene og blir selv igjen når det ikke er plass til flere. Det er ekte
sjømannskap inspirert av bibelen.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Gud elsker alle, også de verste
mennesker som alle andre forakter og dømmer. De er med i Guds kjærlighet. Han
gjør alt for å berge dem. Men det siste steget må de ta selv, ved troen å ta
imot en ferdig frelse.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">b) <b>Kjærlighetens apostel</b> skriver
mange år etter Jesu død at Guds kjærlighet er åpenbart og vist fram for oss
mennesker. 1. Joh. 4, 9-10. Det skjedde da Gud sendte sin enbårne Sønn til
verden, for at vi skulle leve ved ham. Det var ikke vi som tok initiativet og
prøvde å elske Gud. Vi var ikke i stand til det. Synden hadde ødelagt alt for
oss.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Dette har ingen ting med menneskelige
følelser for hverandre å gjøre. Her taler Ordet om noe som er mye sterkere. «I
dette», sier han. Gud elsket oss ved å ofre alt. Han sendte sin eneste Sønn til
verden for å sone våre synder. Det er en tale som vi kanskje forstår best.
Menneskene holder som regel fast på alt de har, og særlig det kjæreste og
dyreste. Men det var det Gud ofret.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">c) <b>Hedningenes apostel</b> forklarer
dette videre slik: «Gud viser sin kjærlighet til oss.» Rom. 5, 8 (6-8). Gud
forklarer hva kjærligheten er og betyr ved å vise den fram for alle mennesker
som vi høre. Og det gjorde han før vi hadde forbedret oss og forsøkt på det.
Mens vi ennå var syndere, sier han. Da må vel folk tro at det er ekte. Paulus
rører her ved noe av det sterkeste i hele Bibelen. For han taler om påsken.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">I Joh. 15, 16 sier Jesus noe meget
viktig om dette: «Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere.» Det er
utvelgelsen. Gud bestemte og Gud begynte og Gud utførte alt sammen selv. Sett
på denne måten er vi utenfor alt i Guds rike. Vi er hans verk helt og
fullstendig, Ef. 2, 10.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Går vi så til Joh. 10 der Jesus taler om
hyrden og saueflokken, ser vi dette i v. 11: «Jeg er den gode hyrde. Den gode
hyrde setter sitt liv til for fårene (sauene).» Det er kjærlighetens største
gjerning, og vi er over i neste avdeling:</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
2. JESU DØD.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Ingen har større kjærlighet enn at han
gir livet sitt for andre, v. 13. Det er påskebudskapet der frelsesverket
skjedde og omtalt. Det viktigste skjedde på korset på Golgata – og så ved den
tomme grav.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Døperen så Jesus komme mot seg en dag da
han døpte ved Jordan. Da sier han etter en åpenbarelse av Gud selv: «Se, der er
Guds lam som bærer verdens synd.» Joh. 11, 29. Det sa han ikke av seg selv. Da
var han Guds røst som aldri før eller senere. Døperens finger pekte helt fram
til Golgata.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">I den eldre oversettelsen på
nynorsk (fra 1938) står det slik: Sjå der Guds lam som tek bort verda
si synd. Det tar med hele poenget ved Jesu komme. Han var her i verden for
å gå til korset. Der skalle han fjerne all synd som domsårsak. Dermed blir
korset ufattelig for et menneske. Gud tok på seg selv dommen ved å legge den på
sin Sønn som vår stedfortreder.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">I den stund var Jesus røveren,
drapsmannen, Hitler, overgriperen, horkaren og skjøgen. Jesus var fariseeren og
tolleren, de fine og nyttige mennesker – og de som ligger i veikanten og ikke
greier mer i livet.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Der på korset sa ikke Jesus mye. Sju små
uttrykk og setninger ble det. Ett av dem skal vi ta fram her: Det er fullbrakt,
sa han. Joh. 19, 30. I den stund var alt ordnet som måtte og skulle gjøres. Å
tro det er kristendom. Vi blir aldri kristne ved egne gjerninger om de enn er gode
som gull. Kristendom er å tro på Guds gjerninger ved Sønnen. Der er forsoningen
for dine synder, og der er forlatelse for dem. Der blir du renset hvit som snø,
som profeten sa: «Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om
de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.» Jes. 1, 18.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<i><span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Om noen meg nå spørre vil om grunn til
salighet,</span></i><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<i><span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">og om det hører mere til som man må have
med –</span></i><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<i><span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">foruten Jesu kors og blod som han for
verden flyte lot –</span></i><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<i><span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">jeg svarer med et freidig mot, min grunn
er Jesu blod.</span></i><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Det er frelsens grunn og frelsens
innhold gjennom hele livet.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
3. VÅRT LIV.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">I v. 14 ser det ut som om Jesus kom med
noe som motsier alt vi har forkynt om frelse. For han taler om dersom, et hvis.
Og da følger ofte krav og betingelse. Han sier: «Dere er mine venner dersom
dere gjør det jeg pålegger dere.» Dette kan se ut som et lovbud.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Men Jesus har en annen mening med dette.
Legg merke til at han skiller mellom to slags typer mennesker: venner og
tjenere (slaver). Vennen står i et fortrolig samfunn og forhold til sin herre,
mens slaven gjør alt av tvang eller for vinnings skyld. De tronede tilhører
ikke den siste gruppen. De er Jesu venner.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Guds barn har fått et nytt sinn, det er
derfor de er hans venner. Da har de fått en ny vilje og lyst som ønsker å gjøre
det Gud vil. Hans bud er ikke tunge og vanskelige for oss da, jfr. Mat, 11, 30.
Jesus står ikke over sine venner med pisken og slår om vi svikter. Han har tatt
oss inn i sitt fellesskap og vist oss sin vei og vilje med oss i livet. Det nye
sinn som er skapt ved syndenes forlatelse, gjør at Guds vilje blir vår vilje
som vi gjør med glede.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Vers 14 kunne vi med forsiktighet skrive
slik: Dere er mine venner når det gjør det jeg har bedt dere om. Ved vårt liv
viser vi med andre ord at vi tilhører Jesus. Hovedsaken ved det er nettopp
kjærlighet. Slik Gud har vist oss den største kjærlighet, skal det avspeile seg
i vår omgang med andre mennesker. V. 12. Det kan koste noe for oss også, men
det er Guds vei. Vi skal vise den kjærlighet til andre som vi selv møtte hos
Frelseren.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Og kraften til dette – hvor ligger den?
Det er at vi hele tiden må gå til Jesus og hans gjerning på korset for vår
skyld. Det blir vi aldri ferdig med. «Kraften til livets strid, finner du der.»
Så er det altså sammenheng mellom Jesu liv og død og vårt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN" style="color: #76923c; font-size: 14.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-size: 10.0pt; mso-bidi-language: AR-SA; mso-themecolor: accent3; mso-themeshade: 191;">Anden</span></b><b><span lang="NO-NYN" style="color: #76923c; font-size: 18.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-size: 13.5pt; mso-bidi-language: AR-SA; mso-themecolor: accent3; mso-themeshade: 191;"><o:p></o:p></span></b></div>
<h3>
<span lang="NO-NYN">Joh
15, 26 – 16, 4 a</span><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-size: 13.5pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;"> Det er
kort før pinse i vår kyrkje no. Og denne høgtida konsentrerar seg om Anden -
den tredje person i guddommen. Difor nyttar me ordet <i>han</i> om
Anden og ikkje <i>den</i>. Anden har fleire namn i Bibelen, og dei
klårgjer noko kva hans oppgåve er. Denne teksta viser òg kva konsekvens det får
om em fylgjer Anden si røyst. Det viser denne teksta oss litt av. Me får også
vita litt om årsaka til at det vert slik. Og det må vera slik i denne verda.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">1. Gjeven av
Gud.</span></b><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Først må me sjå
at Anden er ei gåve frå Gud. Han sende Anden til dei første kristne og til oss
alle. I kap. 16, 7 seier Jesus: eg skal senda han til dykk. Og i v. 26 i kap.
14 seier han: Den heilage Ande, som Faderen skal senda i mitt namn.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Og det hende
pinsedag, Apg. 2. Læresveinane var samla i Jerusalem, og Gud sende Anden som
ein eld i hjarta deira. Det var og ei oppfylling av orda i profeten Joel 3, 1f.
Det var altså godt førebudt og læresveinane kjende til det. Det minner oss om
at Guds er pålitande og at han held sin lovnad. Me kan alltid lita på Guds ord.
Det er ein god tanke både i medgang og motgang. Alltid treng me Ordet på ferda
mot himmelen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">2. Talsmannen.</span></b><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Her har me det
eine namnet på Anden. Det skal visa noko av hans gjerning eller oppgåve. Ordet
på grunnteksta (paraklætos) tyder trøystar, men kan og tyda rådgjevar og
advokat. Ordrett tyder ordet ein som er tilkalla (for å hjelpa, trøysta osv).
Og dette er eit vakkert bilete på Anden. Anden hjelper oss i vår naud, minner
oss om Guds lovnad og peikar på Jesus for oss, han som bar våre synder på
krossen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">3.
Sanningsanden.</span></b><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Det er det
andre namnet på Guds Ande i vår tekst. Og namnet svarer til hans karakter. Guds
Ande er like sann som Gud sjølv og Sonen. For dei tri personane er eitt på same
tid som dei er ein. Det er denne løyndomen som vitet og filosofien aldri har
funne ut av og som er ein støyestein for vantrua. Som kristne får me lov å tru
det Gud seier og har openberra i Ordet sitt. Ordet trieining er ikkje med i
Skrifta, men dei tri personane er fleire gonger nemnde saman og viser at dei er
ei eining. Mat. 28, 18-20 er døme på det. Det er i misjonsbefalinga og
dåpsbefalinga.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Når Anden er
sanning i sitt vesen, er han òg verkeleg og rett i all si gjerning. Han står
som motsetnad til alt det vonde og falske i Andeverda. For i verda er det lygn
og vantru mot Gud. Difor kan ikkje verda vera til noko hjelp for oss når me
søkjer sanninga. Den finn me i Guds ord, og Anden opplyser oss om kva Ordet
tyder.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Når Ander er
slik, vil han også at me som Guds born skal vera som han. Å fylgja og leva
etter Guds sanning er den sanne fridom, Joh. 8, 32. For då er me løyste frå
verda og dei bann som synda set ikring oss. Me er frie til å leva med Gud og
gjera hans vilje.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Byrjinga på
denne vegen er ei <i>sann omvending</i>. Me som har prøvd det må vedgå at
me makta ikkje å venda om på rett måte. Det må Anden gjera. Den eigentlege
grunnen til ei rett omvending er Gud sjølv som får gjera det. Det ligg likevel
noko til oss her som me ikkje skal gløyma.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Prof. Hallesby
sa noko om dette slik: Du skal ikkje fuska i omvendinga! Med det meinte han at
menneske vil gjerne gøyma unna noko synd og framstella seg sjølv betre enn me
er. Her må me vera praktiske og konkrete. Det kan vera eit lån du ikkje har
betalt attende, ein reiskap du lånte ein gong, som du ennå har. Du sette
kanskje ut ei lygn om nokon som vart eit rykte mellom mange. Slike saker skal
me gjera opp. Du kan ikkje leva i synd og samstundes vera ein kristen. Då har
du ikkje ei sann omvending. Det kan kosta mykje, både pengar, ære og makt. Men
det må til.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Også som ein
kristen skal me leva <i>eit sant liv</i> i kvardagen. </span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Sanningsanden ber oss om det og leier oss på den
vegen. ”Når Jesus kommer inn i landet, det blir et ganske annet liv.” </span><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Eit liv i
sanning vil m.a. seia at ein er varsam med orda våre, med pengar og tilhøve til
andre menneske. Her skal me fylgja formaningane i Bibelen - utan at me tenker
at dei skal frelsa oss. Det skjer berre av nåde ved tru.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">4. Vitnemål.</span></b><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">De òg skal
vitna, sa Jesus. Det kan skje ved ord på eit møte, i samtale i einerom og i
livsførsla vår. Me er lys og salt her i livet. Det er eit vitnemål. Anden vil
då at vitnemålet vårt også skal vera sant. Me skal ikkje overdriva korkje
syndelivet eller opplevingar med Gud. Fåren ligg på begge desse stader. Er me
sanne, vil velsigninga koma både over oss sjølve og over dei som møter oss.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">5. Motgang.</span></b><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Jesus ville
seia til sine vener at ikkje alt her i livet vert lett. Du kan oppleva tunge
dagar. Då skal me ikkje kritisera Gud - eller styggjast som ordet seier, kap.
16, 1. Me skal vita at me er i Guds hand, og han veit om alt det som skjer. Me
kan aldri forklara det vonde i verda, men me kan bøya oss audmjukt og be om å
koma vel gjennom det med trua i behald.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Motgangen kan
verta konkret. I v. 2 seier han at det skal støytast ut nor gudshusa og til med
bli slått i hel. Dei som gjer det, vil tru at dei gjer rett. Og det gir eit
menneske ekstra kraft og frimot. Apostlane og dei første kristne opplevde just
det. Paulus måtte til og med røma frå byar og bygder han var i, for motstanden
vart så sterk. Han fortel om fleire slike tilfelle, 2. Kor. 11, 23ff. Han hadde
fått slag, vore i fengsel og i dødsfare. Fleire gonger vart han hudstroken,
steina og i farer av mange slag - til og med av falske brør (kristne). Men det
tok ikkje motet frå han. Han gjekk i Guds kraft.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Og grunnen til
at dei handsama han slik, var at dei ikkje kjende Gud, v. 3. Eit åndeleg
kjennskap til Gud fører respekt med seg for andre truande. Men avdi det alltid
vera falske kristne mellom, vil også slike forfylgingar koma. Me skal ikkje
anklaga dei, men vera små og audmjuke og vitna om kva Gud har gjeve oss.
Diverre er det slik nokre gonger at motgangen dreg fram det vonde i oss slik at
me har hug til å slå att og setja folk på plass. Det vil aldri bera god frukt.
Lat oss fylgja Jesu eksempel: Han svara ikkje då anklagen kom. </span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Han overlet det til Gud som dømer rett. 1. Pet. 2, 23.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">*<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<h3>
Joh. 16, 1-4a. <o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal">
2.
juledag. Stefanusdagen. Martyrer.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Det siste vers i forrige kapittel
handler om at Ånden skal komme som talsmann. Han skal vitne om Jesus. Det er
han som forklarer Jesus for oss, hva han betyr og hvor viktig han er for vår
frelse, v. 26.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Men også disiplene skal vitne, v. 27.
Det er de som har fulgt ham de årene han var en offentlig person og predikant.
Jesus overgir sin oppgave til sine disipler og ber dem om å gå til jordens
ende, Mat. 28,18ff. Da har de også løfter om hjelp fra Ånden. Uten den makter
ingen predikant eller misjonær å utføre oppgaven.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Men det venter dem også andre ting.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
1. DE VIL MØTE LIDELSE
OG MOTSTAND.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Alle mennesker vil oppleve slike
tilstander. Ingen er fritatt for slike negative forhold i livet, selv om det
ikke kommer like jevnt fordelt. Noen personer og familier ser ut til å være
ekstra tungt rammet av motgang på nesten alle måter. Vi kan ikke forstå og
forklare det.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Det fins også lidelse som bare rammer de
kristne og Guds tjenere. Også her er det ulikt. Noen slipper meget lett fra all
motstand og kamp i det ytre. Andre må gjennomgå mye. Det henger litt sammen med
hvilket land man lever i til enhver tid. De som bodde i kommunistiske land
tidligere, hadde ofte store problemer. Mange kom i fengsel og ble sendt til
arbeidsleir langt hjemmefra. Noe av det samme opplever mennesker i dag i noen
muslimske land.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Som kristne vet vi at alt dette er
forutsagt i Guds ord. Slik sett kommer det ikke overraskende. Likevel er det
ofte uventet og vanskelig å forstå at akkurat <i>de</i> skal oppleve
det. Jesus og ellers i Skriften har sagt det tydelig. Hvorfor kommer det så
lite av dette i vårt land og vårt folk? Man har forsøkt å forklare dette slik:
Det er Guds menighet globalt sett som blir forfulgt. Det er ikke sikkert det
skal ramme alle enkeltkristne. Noe sant kan det være i den forklaringen – slik
har det i alle høve vært når vi ser på kirkens historie.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Jesus talte ofte om lidelse mens han var
her på jord. Da han sendte ut de tolv apostlene rundt i landet, sa han bl.a.:
«Se, jeg sender dere som får blant ulver.» Mat. 10, 16. Da har de liten grunn
til å håpe på en fredelig tur. De må til og med regne med døden. De er den
svakeste og mest sårbare part i konflikter. Ikke alle har møtt det, og det kan
gi oss grunn til å tenke at de skulle regne med at det kunne skje.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Dernest sier Jesus at de er salige når
folk hater dem og støter dem ut og spotter dem fordi de er kristne. Det er
motsatt verdens tankegang. De mener helst at folk er salige når det går godt.
Men Jesus sier altså at vi som tror har noe som andre ikke forstår.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Og det er faktisk slik: I motgangstider
opplever et Guds barn at de er salige hos Gud. Det er godt å være nær ham og
vite at han er oss nær og tar seg av vår sak. Paulus og Silas opplevde det i
fengslet i Filippi. De sang lovsanger til Gud mens de bar lenker. Og Hans
Nielsen Hauge satt julaften 1799 i fengsel i Trondheim. Og da skrev han salmen:</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="background: white; text-align: center;">
<i><span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Jeg er hos Gud i
nåde. Hva skader verden meg,</span></i><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="background: white; text-align: center;">
<i><span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">om den en stund
får råde og stenger meg min vei?</span></i><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="background: white; text-align: center;">
<i><span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Om den mitt
legem binder i fengslets mørke skjul,</span></i><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="background: white; text-align: center;">
<i><span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">dog ånden
overvinner og holder glad sin jul.</span></i><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="background: white; text-align: center;">
<span style="color: #333333; font-size: 9.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">(Sangboken nr.
346.)</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">At det finnes lidelse på grunn av
vitnesbyrdet, er et tegn på at det ennå finnes vitner, sier C. H. Martling.
Verden gir de kristne skylden for mye her på jord. Og mange irriterer seg over
det Guds ord sier og synd og nåde. Men de kan ikke lenger nå Jesus som er
frelsens fyrste. Derfor angriper de de kristne i hans sted. Og vi som er hans
tjenere på jord, kan ikke vente å få det lettere enn Mesteren selv. Det har han
sagt.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">I gammel tid sa man gjerne at martyrenes
blod var kirkens sæd. Det har ofte vært sant. Noe av problemet for oss
mennesker er at vi skyr lidelsen. Og da kan noen vike unna for å være en sann
tjener. Men historien lærer oss også at det ligger en guddommelig kraft i denne
lidelsen. Gud utruster dem på en særlig måte. Skal han få gjøre det med oss nå?</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Denne dagen kalles Stefanusdagen, til
minne om den første kristne martyr. Apg. 6-7. Senere har det vært utallige
kristne som har lidd for Jesu navns skyld, og mange måtte lide døden. Og ingen
vet hvem den neste blir. Også vårt land kan oppleve dette.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
2. DE FÅR LØFTE OM
HJELP.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Den teksten vi stanser for her står midt
inne i Jesu siste tale, og den handler mye om Ånden. Den kalles en talsmann og
trøster og er en medhjelper for Guds barn. Da Jesus drog til himmelen, kunne
disiplene føle seg ensomme og hjelpeløse. Nå var han borte som hadde vært
lederen og støttestaven. Da var det de fikk et ekstra løfte: En talsmann og
trøster skulle komme i hans sted og være hos dem for alltid.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Det var Den hellige Ånd. Han kom på
pinsedag, og da kom han for alle troende. Vi kan regne med ham i vårt liv slik
alle andre kan det. Og uten hans hjelp, var vi hjelpeløst fortapt. Han kaller
oss til å følge Jesus. Han gjør gjerningen når vi blir frelst, og han leder oss
gjennom dette livet.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Det betyr ikke at vi alltid skal ha et
lett liv og gå utenom alle farer og vanskeligheter. Det hører med til
menneskelivet. Men han har lovet å støtte oss, gå ved vår side og hjelpe oss
gjennom vanskene og ikke utenom dem.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Ånden kalles også for Sannhetens Ånd.
Det er vårt oppdrag og liv å leve i sannheten og å vitne om sannheten. Det
gjelder vår egen tilstand som syndere og hjelpeløse mennesker. Og det gjelder
sannheten om Kristus. Han døde for våre synder og stod opp til vår
rettferdiggjørelse. Rom. 4, 25. Bare han kan frelsen menneskene. Det må de få
vite.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
3. FREMGANG.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Da har vi også løfte om at det vil
nytte. Menighetens oppdrag er å bringe evangeliet ut til hele verden slik at
alle mennesker får høre det. Det går nok de fleste forbi, men det er alltid
noen som vil lytte til og vil til himlen oss følge. Slik har det vært til alle
tider og i alle land. Noen steder er det ekstra få som lytter og kommer. Det
kan komme av at det er sterke motkrefter og forfølgelsen blir ekstra hard. Men
også det er et vitnesbyrd.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">At mange vil komme, ser vi at ordene om
evigheten. Gud har latt oss få vite i Skriften at det v il bli mange i himmelen
til slutt. Skaren blir som «tusen bjerge full av sne». De er så mange at ingen
kan telle dem, som stjerne på himmelen. Og når himmelskaren blir omtalt, står
det at de kommer fra «alle folkeslag og stammer og folk og tungemål». Åp. 7, 9
og kap. 5, 9.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Da er spørsmålet: Blir jeg med blant
dem? Veien er stadig Jesus, som han selv sa, Joh. 14, 6.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Er også du med der? Ennå er det tid å
komme! Amen.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none; tab-stops: -36.0pt; text-align: justify;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Åndens gjerning.<o:p></o:p></span></b></div>
<h3>
<span style="font-size: 12.0pt;">Joh. 16, 8-11.<o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Jesus skulle dra fra
disiplene og bli alene tilbake. Det var en stor forandring for disse unge menn
som hadde reist sammen med Jesus i tre år. Men her var det noe de ikke tenkte
på. De skulle ikke bli alene, Herren skulle sende Ånden som Jesu stedfortreder
på jord. Derfor var det til gagn for dem at han for til himmelen. For Ånden
kunne være over alt til alle tider. Han var universell og ikke bundet av
kroppen som Jesus.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Ånden kalles talsmannen
fra Gud, en som trøster og hjelper. I v. 13 kalles han sannhetens ånd som
alltid taler og gjør det rette. Her er det ingen løgn eller en skjult agenda.
Han sier det Gud vil og tar ikke hensyn til andre motiv.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Den Hellige Ånd arbeider
både med verden og de troende. Slik har han en dobbelt oppgave. For verden uten
Gud behøver i utgangspunktet et annet budskap enn Guds eget folk. Men for alle
gjelder det at vår evige skjebne avhenger av om vi tar imot budskapet. Da er
det viktig at vi lar Ånden arbeide med oss.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Åndens kall er vårt håp.
Ingen søker jo Gud av seg selv, Rom. 3, 10ff. Og Luthers forklaring til den
tredje artikkel er tydelig her: ”Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller
kraft kan tro på Jesus Kristus, min Herre, eller komme til ham. Men Den Hellige
Ånd har kalt meg ved evangeliet …” Slik er det. Vi mennesker er blinde for de
åndelige sannheter, og vi har ikke evne til å gå til Gud av oss selv. Derfor
kaller Ånden.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Og Ånden taler og arbeider
alltid i overensstemmelse med Skriften. Den siste egentlige åpenbaring fra Gud
er gitt oss i Guds ord. Og vi har nok for tid og evighet med det som står der.
Der har vi en fullstendig beretning om frelsens vei og mål.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Nå gjenstår det å
overbevise verden om dette. Derfor sier Jesus det her: Ånden skal overbevise
verden. Det klarer ikke vi med våre argumenter. Da blir det menneskesnakk og
det når ikke inn til hjertet. På nynorsk (1978) står det: Han skal gjera det
klårt.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Hvordan viser Ånden oss
dette, og gjør saken klar for oss? Jo, han vekker samvittigheten. Dermed får
han vise oss at vi er skyldige for Gud. Verden sover og ser ikke det alvorlige
i liv og død og evighet. De er som i et brennende hus i dyp søvn. Det må Ånden
gjøre noe med.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Gunnes oversetter dette
slik: Ånden skal gå i rette med verden, og det kan være ubehagelig. I v. 7 sier
Jesus: Jeg sier dere sannheten, og den er ofte vanskelig å høre og akseptere.
Da er det særlig tre ting Ånden vil vise oss:<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">1. Synd.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Det er mange slags tanker
om hva synd er nå. For nå tenker noen at alt skal være tillatt, og de sier: Vi
er ikke verre enn andre! Synd blir et ikke-ord som ikke betyr noe.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Men Bibelen sier at du har
syndet mot Gud. Det er saken. Menneskene må vekkes slik at de ser de
står for Gud med sitt liv. Derfor er det viktig at Ånden får tale til oss om
vår synd. Da kan noen spørre: Hva er egentlig synd?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Alt det som
er galt i ditt liv er synd. Alt det onde du har gjort og tenkt og
hatt lyst til i livet. Alt som skjer mot Guds ti bud er synd: Mord, hor,
misunnelse, baktalelse, stjeling og det som står i Guds sted i ditt liv.
Hvordan er det med søndagen, er den alltid holdt til Guds ære, og foreldre og
overordnede – får de lydighet etter Guds ord? Slik kan vi nevne så mye. – Men
så sier Jakob: Om du snubler i én ting, er du skyldig i dem alle. Jak. 2, 10.
Så nøye henger Guds vilje sammen. Det ene fall får betydning for alt sammen.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Dernest: Alt det du
har forsømt å gjøre. La oss spørre oss selv: Hvordan har vi brukt
livet vårt? Hva med penger og tid? Det er ubehagelig når Ånden avslører oss og
viser oss våre synder og hvor heslig den er overfor Gud. utsiden til et
menneske kan ofte være bra, men hva med det indre? Hjertet? Tankene? Gud ser
det også og bedømmer det. Ånden vil vise deg alle synder og gjøre det klart for
deg hvordan du er. Bibelen har mye å si om det.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Likevel, alle synder blir
i forhold til Gud liksom samlet til ett: Vantro. Hva har du gjort med
Jesus? Har du sagt nei og vraket ham? Det er synd nok. V. 9. Jesus vil her si:
Om alt ellers hos deg var fullkomment, men du var uten Jesus – da var du
fortapt. Du behøver altså ikke å være en stor umoralsk synder for å bli dømt.
Det er nok at du sier nei til Jesus – han er jo selve redningsmannen. Verden
skal betale en dag for at Jesus blir satt utenfor. Da blir dommen en stor
overraskelse for mange. De vil prøve å unnskylde seg og si: Jeg var jo ikke verre
enn mange andre!<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">2. Rettferdighet.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Ånden skal vise verden hva
rettferdighet er. Det er det også mange meninger om. Men Bibelen ser alltid
rettferdigheten i forhold til Gud. Har du det rett med Gud? Det er spørsmålet.
Noen er gode nok i egne øyne. De gjør sitt beste og mener at deres gjerninger
og liv er så godt som det kan bli her i en ond verden. Gud kan ikke vente noe
annet, tenker de.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Holder det? Er det
forresten slik at vi gjør vårt beste? Spørsmålet er alltid: Hva mener Gud?
Hvordan bedømmer han meg?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Her strever Ånden mye med
å overbevise oss om vår skrøpelighet og at vi egentlig er noen store fariseere
i hjertet. For de trodde godt om seg selv og mente at de faktisk var bedre enn
andre.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Ånden vil nå vise oss
dette: Bare en ting gjelder: Jesu rettferdighet. Rom. 4, 5. Det er derfor vi
behøver ham, som vi har sagt ovenfor. Jesus kjøpte oss rettferdighet med sitt
blod på korset. Åp. 5, 9. Da det var gjort, kunne han gå hjem til sin Far. Da
var det ikke mer å gjøre. Nå skulle Ånden overbevise folket om det.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Profeten Jeremia sier:
Dette er det navn han kalles med: Herren vår rettferdighet. Jer. 23, 6. Det er
bare den som gjelder for Gud. Har Ånden vist deg det?<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">3. Dom.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Først må vi si at djevelen
ble dømt på korset. Ingen behøver å gå fortapt nå. Det er et hovedbudskap i
Skriften. Men det står også noe om en dommens dag da alle slekter skal stå for
Gud. Åp. 20. De levende og de døde, små og store. Og de blir dømt etter det som
Gud har skrevet i sine bøker.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Det blir en alvorlig dag.
Både små og store syndere må møte fram der. Der vil du se Hitler og Mao og
Stalin og alle de du kjenner som har levd livet borte fra Gud. Kanskje en bror
og en søster vil møte deg der. Og de blir dømt.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Hvilken side står du på
nå? For du må være på rett side her i livet for å kunne bli det i evigheten.
Når døden har besøkt deg, er det for sent. Derfor blir du innbudt i denne
stund:<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><i><span style="font-size: 12.0pt;">.</span></i></b><b><span style="font-size: 12.0pt;"><o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><i><span style="font-size: 12.0pt;">Kom til din Frelser,
oppsett det ei,</span></i></b><b><span style="font-size: 12.0pt;"><o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><i><span style="font-size: 12.0pt;">her i sitt ord han
viser deg vei.<o:p></o:p></span></i></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-style: italic;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<h3>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc317676305"><u><span style="color: #771100; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Joh. 16, 12-15..</span></u></a><span style="color: #333333; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">s. før pinse<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Dette avsnittet står midt i talen om
Ånden og rett etter ordene der han taler om Åndens oppgave: Han skal overbevise
verden om synd, rettferdighet og dom, v. 8. Nå taler han videre om Åndens
gjerning. For etter påske kommer pinse, og han skal vise dem mer av det de skal
oppleve i senere tider. Vi ser på noe av det her:</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
1. JESUS HAR MYE MER Å
SI DEM.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Det vi har i evangeliene av Jesus
forkynnelse, er bare en del av det han sa. Alt kunne ikke rommes i en bok, jfr.
hele verden ville ikke romme det om alt skulle skrives ned, Joh. 21, 25. Han
gikk sammen med disiplene i over 3 år. Han brukte nok tiden godt og tale med
dem om den åndelige sannheter i Guds rike mens de gikk lange strekninger
gjennom landet. Mange kvelder ble trolig også brukt til det.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Måten og litt av innholdet Jesus brukte når
han talte, kan vi se i f. eks. Bergprekenen (Mat. 5-7) og i avskjedstalen (Joh.
14-16) og den yppersteprestlige bønn i Joh. 17. Han taler både om himmelen, om
troslivet og åndelige ting som vedrørte Ånden og om praktiske detaljer i vårt
daglige liv. Det er sann og dyp veiledning om vårt liv i denne verden og om det
som venter oss i det himmelske rike.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
2. HELE SANNHETEN.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Ånden skulle veilede dem til hele
sannheten. Det innebærer at de ikke hadde fått vite alt mens han var på jord.
Det kan være detaljer men også hovedsaker. I vers 12 sa han til dem at de ikke
kunne bære det nå, de måtte vente til siden.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Jesus har ennå <i>mye</i> å si
dem. Da må det være klart at når hele Guds ord – vår Bibel – var ferdig, hadde
menigheten også fått alt det Gud ville si dem. Vi må ikke tenke at Ånden viser
mennesker helt nye ting om Guds rike i dag. Det ville blitt en mengde
tilfeldigheter hvis alle kristne skulle kunne stå fram å si: Ånden har sagt
dette til meg – om noe som ikke er nevnt i Bibelen. Det er Bibelen som er vår siste
åpenbaring om Guds vilje. Derfor må vi holde oss til den.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Hva denne hele sannheten er, har prof.
Fr. Godet sagt noe i sin kommentar, bind 3: Han kaller det en høyere åpenbaring
som sammenfatter alt det som står skrevet i apostlenes skrifter som går ut over
Jesu ord i evangeliene. Det betyr brevene i NT, Apostelgjerningene og
Åpenbaringen. Og hva kan det være? Godet sammenfatter det slik:</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Forløsningen ved hans offer, forholdet
mellom lov og nåde, hedningenes omvendelse uten lovens betingelser, jødenes omvendelse,
det endelige frafall og kirken (menigheten) framtid. I tillegg kan vi gjerne
nevne detaljer ved den siste tid. Her ser vi at Ånden brukte mennesker (de
troende) til å skrive dette ned for ettertiden. Og derfor kan vi få innblikk i
det nå. Det er dette Jesus kaller «de kommende ting», v. 13.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
3. ÅNDEN SKAL
HERLIGGJØRE JESUS.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Åndens gjerning er videre og alltid å
herliggjøre Jesus. Han peker alltid på Jesus og ikke på seg selv. Det er derfor
åndsfylte kristne taler og vitner mye om Jesus og ikke om seg selv. Her var
døperen Johannes et forbilde for oss (selv om han levde før Åndens komme). Han
sa da han vitnet for folket: «Han skal vokse, jeg skal avta» (Joh. 3, 30).</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Godet sier et fint ord også her: Ånden
vil i en og samme gjerning få disiplene til å vokse i sannheten og at Jesus
vokser i dem. Da blir også Jesus selv herliggjort og æret. Da må det være slik
at til mer vi tar imot av Guds ord og blir i det, til mer blir Jesus æret. Da
blir Jesus stor i mitt hjerte. En sann kristen har et sterkt ønske om det.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
4. ALT ER AV JESUS.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Til slutt sier Jesus noe under som er
kalt et paradoks. I v. 13 sier han at Ånden skal tale det han hører. I v. 14
sier han at Ånden skal ta av det Jesus har og forkynne. Og så i v. 15 står det
at alt det Faderen har, er Jesus sitt.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Her har vi altså hele treenigheten som
blir framstilt som en enhet men samtidig som forskjellige deler av guddommen.
Som S. Odland sier er det ingen motsigelse mellom dem. Og løsningen ligger i
hans store bønn i kap. 17. I v. 10 sier han ser: Alt mitt er ditt og ditt er
mitt. Der er altså en slags mystisk enhet i guddommen der alle eier alt.
Disiplene hadde ennå en begrenset evne til å forstå alt dette – slik som også
vi ofte har det. Derfor er vi takknemlige for Åndens gjerning både ved å la
noen skrive det ned og ved at han opplyser oss om det Skriften taler om.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">På denne måten er vi avhengige av Gud i
alt, også i å forstå Bibelen. I den er det en åndelige dimensjon som vi skal ta
vare på. Dette gjør oss små og fattige i oss selv. Vår rikdom er alltid i
Jesus.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">«Må Herrens Ånd ta dekket bort, så
syndere får se…».</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b>JOH. 16, 21-24. 2. ADVENT.</b><b><span style="font-size: 12.0pt;"> SORG OG GLEDE.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Denne adventteksten
handler om bønn etter tale om trengsel og Jesu nærvær og glede i de troendes
hjerte. Det er mange ting som kan skje for en kristen. Vi er ikke fritatt for
all nød og vanskelighet her i verden. Det er en syndig verden vi lever i. Men
vi har også løfte om noe stort både her i verden og i evigheten.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Egentlig hører alt dette
med til ventetiden, som advent er. Ventetiden kan bli lang og vi synes kanskje
at det drøyer for lenge noen ganger. Så får vi overlate også det i Guds mektige
hender. Han vet best hva som tjener oss og hans rike best. Kan vi ikke stole
trygt på det? Nå samler vi sinnet om noe av det Jesus sa denne gangen, noe som
preger kristenlivet. I mer eller mindre grad finner vi det hos alle troende
mennesker.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">a) Sorg.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Dere har sorg, sier han.
Og i teksten er et bilde brukt: En kvinne som skal føde, har smerter og derav
sorg og trengsler. Det får alle kvinner erfare når de føder. Men de opplever
også at når barnet kommer, glemmer de det vonde og tar seg av det nye livet.
Trengselen er liksom forsvunnet.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Den tanken skulle fylle
alle kristne når de synes det er vanskelig. Det er egentlig en kort og liten
stund, så kommer noe nytt og gledelig. Verden kan plage de kristne. Det har den
gjort mange ganger i flere land. Det hendte i Romerriket med store forfølgelser
i flere hundre år. De måtte flykte inn i katakomber og bort fra byene for å
berge livet.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">I senere tider har både
nazister og kommunister og muslimer forfulgt de kristne og påført dem store
smerter og sorg og skade. Politikere vedtar noen ganger lover og forskrifter
som direkte skader de kristne og stenger veien for en fri kristen tro og
levemåte. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Men det kan også skje i
vårt daglige liv. Alle mennesker opplever sorg og smerte i sitt liv. Men for en
troende er det spesielle saker som kan gi oss tårer og smerte. Det er ofte våre
egne feil og syndefall som skaper sorg og nød hos en kristen. Og spesielt vondt
er det å oppleve at vi gjør de samme synder gang etter gang. Vi ønsker så
inderlig å være fri alt vondt inne i oss og omkring oss. Men det er ikke alltid
slik.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Vanskelig er det også å
møte det vonde hos andre mennesker, også de som er oss nær. Noen ganger kan vi
ikke komme unna det heller, og vi er nødt til å leve med slike mennesker. Det
skaper sorg i vårt indre.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Vi må også nevne nøden vi
har for de ufrelste. Det gjelder våre nærmeste som ikke er frelst. Hvordan skal
det gå med dem i evigheten? Men vi tenker også på hjemstedet vårt, bygd eller
by i Norge. Der er mange uten fred med Gud og evig liv. Men sirkelen blir
større og større. I landet vårt er det mange uten Gud, og det er mange år siden
det har vært vekkelse og liv mange steder. Og deretter går tanken også til de
mange millioner hedninger som aldri har hørt et klart budskap om frelse. Skal
de aldri få høre ordet om korset? Det skaper sorg hos en levende kristen.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">b) Glede.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Likevel – livet som
kristen er ikke bare sorg og slike tunge stunder. Jesus sier i teksten: Deres
hjerte skal glede seg. Det sier Bibelen mye om. Gleden er en del av
kristenlivet. Hos Nehemias står det f. eks.: «Og sørg ikke, for glede i Herren
er deres styrke,» Neh. 8, 10. Her er begge deler tatt med. Vi kan oppleve sorg,
noen har mye av det. Men sørg ikke! Sier han. Og det betyr at vi ikke skal
dvele ved sorgen eller leve i den, men prøve å komme ut av den.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Gleden er kanskje en slik
utvei for de sørgende. En Herrens tjener sa til meg en gang jeg var nedtrykt og
trist: Kan du ikke finne noe som du kan glede deg over! Og det ble en vekker og
en hjelp der og da. Visst hadde jeg noe som gledet meg. Når vi henter fram det,
har det en evne til å minne oss over flere gledelige tider og forhold i vårt
liv. Gledesgrunnene vokser liksom ved å brukes.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Og i teksten vår heter
det: Jesus sier: «Jeg skal se dere igjen, og deres hjerte skal glede seg.» v.
22. For en troende er det slik at Jesus selv kommer nær til oss, og han er vår
virkelige gledes grunn. Vi må bare bli opptatt med ham og hans gjerning. Han
kom til jord for vår skyld, og han døde for oss. Han gir oss daglige nåde og
kraft og veiledning i livet. Vi lever vårt kristenliv ved ham. Jeg kommer – og
dere skal få glede.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Vi legger også merke til
at Jesus sier: deres hjerte skal glede seg. Det er ikke en ytre glede, og den
kan skifte fra dag til dag. Ja, den kan forandre seg på kort tid i løpet av en
dag. Men vårt hjerte – det er vårt indre liv med Gud. Der lever vi i en åndelig
verden så å si. Og for et Guds barn er det den virkelige og reelle verden. Det
gode med den er at den eksisterer og er der uansett hvordan det går i det
jordiske og legemlige liv. Derfor kunne fanger synge lovsanger til Gud mens de
satt i lenker, som i Filippi.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">c) Bønn.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Etter dette taler Jesus om
bønn. Det er en pulsåre i kristenlivet. Men legg merke til at Jesus først sier
noe: På den dags skal dere ikke spørre meg… Det hadde de gjort nesten hver dag
de siste tre årene. Men nå er den tiden forbi. Han skal dra bort fra dem og de
har ikke lenger en direkte kontakt med ham på menneskelig vis.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Heretter skal de til Gud,
skaper og oppholder av hele verden. Men de må huske å be i Jesu navn. Da vil
Gud bønnhøre og gi dem alt. De har åpen adgang til Guds trone, når de bygger på
Jesus gjerning og ord. «Bønnen er nøklen til nådens dør.» Og Jesus er
mellommannen og bindeleddet mellom oss og Gud.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Vi ser også at bønn og
bønnesvar og glede hører nøye sammen. Og en kristen eier alt dette. Løftet står
klart her og mange andre steder: Be og dere skal få. Og det er veien til glede,
ja den fullkomne glede i Gud. La oss gjøre bruk av den.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="color: #76923c; font-size: 16.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-themecolor: accent3; mso-themeshade: 191;">En liten stund.<o:p></o:p></span></b></div>
<h3>
Joh 16, 16–22<o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;"> Vi er midt inne i Jesu avskjedstale her.
Disiplene er bedrøvet, for han har sagt dem flere ganger at han skal lide. Han
har sagt at han skal dø og at han skal sende Ånden til dem. Det er en
forberedelse for framtida han taler om her. Helt fra kap. 14 har denne talen
vart, og den går inn i bønnen i kap. 17. Han tar seg virkelig god tid til å
tale med de nærmeste vennene sine. Og det er de som snart skal føre hans
gjerning videre.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Og da er det han bruker
uttrukket ”en liten stund” hele sju ganger i denne teksten, se også kap. 14,
19. Det er dette uttrykket som skaper uro og tanker. Hva mener han med det? Og
dette uttrykket står i forbindelse med Åndens komme. En kort, liten stund kan oppfattes og
oppleves ganske lang når vi er spent og stresset. Og det var disiplene nå. Jesus
understreker derfor flere ganger at det ikke er lenge igjen før noe skal skje.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Men hva mener han egentlig
med dette? Hvilken stund kaller han kort? De lærde har ikke vært enige om det.
Og det kan referere til flere slike ”stunder” i tiden etter dette.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">1. Jesu død.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Dette var natta mellom torsdag
og langfredag. En liten stud var i dette tilfelle bare noen timer før Jesus
skulle gå fra dem. Da ser de ham ikke lenger. Og Jesu død den store begivenhet
i påsken som nå var kommet. For da er han det egentlige påskelammet som alle
ofringer i GT peker fram mot.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Døperen hadde jo kalt
Jesus for ”Guds lam” (Joh 1, 29) ca. 3 år før. Lammet var et offerdyr som
skulle lide døden for folkets synder. Det hadde vært utallige slike offer i
tabernaklet og senere i templet i Jerusalem.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Jesu død er slik uttrykk for
at synden er sonet hos Gud, og det endelige oppgjør er skjedd for at folket kan
bli frelst og berget i evigheten. I den gamle pakt ble folket frelst før Jesu
død ved å tro på løftet om en frelser som skulle komme. I den nye pakt og vår
tid blir vi frelst på løftet som er oppfylt i Jesus. Han er død og har sonet
vår synd. Ved å bekjenne synden og ta imot frelsen i Jesus, er vi løst fra vår
fortid og innviet til Guds rike.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">For disiplene var det
altså bare ”en liten stund” til at dette skulle skje. De skulle ikke se ham
lenger.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">2. Oppstandelsen.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Jesu stod opp fra de døde
tredje dagen etter hans død. Også det var en ”liten stund”. Det skjedde søndag
morgen, på den første dag i uken. Det er forresten derfor vi feirer søndag og
ikke sabbat. Det var en stor begivenhet for displene og de første kristne at
Jesus ble løst fra graven. Det ser vi av det som skjedde dagene etter
oppstandelsen. Og denne dagen var det verd å minnes, og de kristne begynte å
samles hver søndag.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Men oppstandelsen betyr
noe stort. Jesus døde ikke bare for synden og seier over den, men han seiret
påskedag også over døden. Derfor er dette selve seiersdagen der alt dette er
underlagt ham her i tiden.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Paulus har vitnet sterkt
om oppstandelsen i 1. Kor. 15. Der sier han at alt annet er forgjeves om ikke
Jesus oppstod fra graven. Vårt liv og vår tro og vårt arbeid er intet verd. For
da er døden og fortapelsen det siste for alle mennesker. Så sier han med
seierstone: Men nå er Kristus stått opp! All motstand er brutt og fienden
beseiret.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">3. Pinse.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Ettersom ordene ”en liten
stund” står i forbindelse med Ånden, er det rimelig å tro at han også mente
Åndens komme. Det er femti dager mellom påske og pinse. Det engelske ordet
”pentacostals” (pinsevenner) kommer av det greske ordet for femti. Vi ser
hvordan tidsrommet for ”en liten stund” utvides.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Ånden skulle på en måte
være Jesu stedfortreder på jord. Han var trøsteren og hjelperen for dem når han
selv hadde forlatt dem. Ånden skulle lære dem alt de behøvde om frelsesverket
og veien til himmelen. Nå forbereder han dem på det. Det skal ikke bli alene
igjen, det hadde de fryktet. Og hvordan ville det da gå? Nei, han ville sende
Ånden som deres hjelper. De skulle være visse på at han fremdeles var deres
venn.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">4. Jesu gjenkomst.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Jesu oppstandelse er også
en bekreftelse på at vi skal stå opp av graven. Noen til dom og noen til evig
liv. Gud har jo allerede vist at han har makt over døden og kan dermed vekke
alle mennesker opp fraa gravene om de er flere tusen år gamle. I oppstandelsen
skjer det en nyskapelse. Vi får et uforgjengelig legeme, sier Paulus.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Det som ligger foran oss
er alltid ukjent og dermed fyller oss med spenning og kanskje uro. Og vi vet
ikke alt om Jesu komme, verken om tidspunktet eller alle detaljer. Men vi vet
AT han kommer igjen selv om det blir lenge til. Disiplene tenkte kanskje at det
også var kort tid til den dagen. Og i Guds reknemåte er det kort. For han ser
alt i lys av evigheten. Men disisplene syntes nok det var vanskelig.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">-- De kunne ikke forstå
dette og ba om forklaring. Hva mener du egentlig? V. 18. Da viser han dem et
bilde fra dagliglivet som de sikkert kjente.
Ved en fødsel har kvinnen det ondt. Hun opplever smerte og sorg. Men det
varer bare en kort stund, så er det over. Da tenker hun ikke på hvor vanskelig
det var, men gleder seg over et nytt menneske, hennes barn.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Slik er det, sier Jesus,
med dere også. Dere har sorg nå og de ville nok oppleve mye mer motgang i årene
som lå foran dem. Men en dag skal de se ham igjen, v. 22. Da skal det bli evig
fryd og glede. Det tunge og vonde er forbi, ja, i evigheten er alt dette glemt
for godt. I himmelen heter det: ”Ingen tar deres glede fra dere”, v. 22.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">Er du også på vei dit? Nå
kan du begynne.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="color: #76923c; font-size: 16.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-themecolor: accent3; mso-themeshade: 191;">Jesu bønn.<o:p></o:p></span></b></div>
<h3>
Joh. 17, 1ff.<o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">I dette kapitlet får vi
innblikk i Jesu bønneliv. Nå ser vi ham i inderlig samtale med sin Far i
himmelen, og han ber som yppersteprest. Det er ikke bare seg selv han ber for,
men for mennesker. Det skjer etter avskjedstalen i kap. 14-16, og han er trolig
på vei til Getsemane. Og det er et veldig kapittel med dype sannheter om livet
med Gud. Ingen kan visst se inn i og forstå alt i denne delen av Guds ord.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Vi får altså et innblikk i
Jesu bønneliv nå. Det er slik han ber for oss i himmelen i dag. Denne bønnen er
nok annerledes enn våre bønner, men like fullt et eksempel for oss. I vår bibel
har vi også Fader vår som Jesus lærte sine disipler (Mat. 6), og vi har
beretningen om Jesus som gikk alene opp i fjellet for å be, Mat. 14, 23. Ingen
vet hva han talte med sin far om da. Han ba også i Getsemane den siste påsken,
Hebr. 5, 7 handler trolig om det.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Her ser vi tre ting ved Jesu
bønn:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">1. Han ber for seg selv, v.
1-5.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Nå er han som menneske i
samtale med Gud. Men han ber ikke for å få det bedre selv, det vi ofte er
opptatt av. Nei, han vil herliggjøre sin Far, v. 1b. Guds vilje måtte skje i
alt, det var han opptatt av. Nå skulle han gå til Getsemane, og det ville bli
en hard kamp mellom kjøt og Ånd. Når vi leser dette, må vi huske at Jesus var
både Gud og sant menneske. Og det er som menneske han strever der.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Jesus var alltid opptatt av
Guds vilje. Som Guds Sønn var det naturlig for ham. De to var ett. Men han var
det også for vår skyld, for å vise at vi skulle følge ham i det. For det er
ikke naturlig for et menneske å søke Guds vilje, vi søker bare oss selv.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Han viste det i Getsemane.
Der var han i inderlig bønn til sin Far, og han visste at en stor kamp
forestod. Nå begynte den egentlige lidelsen for verdens synd. Og han sa at om
det var mulig, måtte Gud ta lidelsen fra ham. Da er det han legger til: Men la
ikke min vilje skje, bare din. Luk. 22, 42. Her bør vi stanse for vår egen del
en stund og tenke – og så lære av Mesteren. Herre, hjelp meg til å be slik, og
å bøye meg for det du sender i min vei.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Også på Golgata ser vi det.
Nå skulle han dø. Og det var en død for syndere, for å sone for hele verden og
betale syndeskylden. I de siste minutter sier han da: I dine hender overgir jeg
min ånd. Luk. 23, 46. Han hadde levd i Guds vilje hele jordelivet. Nå avsluttet
han det på samme måte. Gud skulle ta imot ham etter avsluttet gjerning. Han
hadde fullført Guds vilje på jorden.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Hovedsaken i avsnittet er v.
3: Dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du
utsendte, Jesus Kristus. Jesus var opptatt med det evige, frelsen i Kristus.
Det måtte bli fullført for alle mennesker – da får Gud ære. Det ber Jesus om.
Hebr. 2, 10 viser også det: Det sømmet seg for ham, som alt er til for og alt
er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser. Det stod ikke
noe mer igjen, ved Jesu rop på Golgata: Fullbrakt! var alt ordnet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">2. Bønn for disiplene, v.
6-19.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Her tenker Jesus særlig på de
12. Jeg ber for dem, v. 9. De var frelst og hadde lært mye av Jesus gjennom ca.
tre år. Men det var mange farer på veien. De var ennå ikke ved veis ende. Og da
er det godt med forbønn. Slik er han også her et eksempel for oss: om be for
hverandre og hjelpe hverandre framover i livet med Gud.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">De er i verden, v. 11. Men de
er ikke av verden eller lik verden. Der er en vesensforskjell mellom verden og
Guds folk. Når noen prøver å viske ut dette skille og vil ha alle like, har de
ikke en bibelsk tankegang. Forskjellen er som lys og mørke, natt og dag og vil
alltid være der.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Han ber om at disiplene må
bli bevart, v. 11. I den nynorske utgaven av 1978 står det: hald dei fast. Og
vi trenger en slik sterk hånd som holder oss fast i storm og uvær. Ja, også når
det er lett å leve, da har vi lettest for å gå på avveier. Det er ikke selvsagt
i en vond verden. Djevelen arbeidet stadig imot oss og har som mål å lede oss
til fortapelsen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Han ber ikke om at vi skal
slippe all lidelse, v. 15. Vi blir ikke tatt ut av verden straks motgangen
kommer. Men han lover her å stå med oss, gå ved vår side og hjelpe oss gjennom
alt det onde. For vi har en oppgave her i verden. I v. 18 sier han: Jeg har
utsendt dem til verden. Vi er hans representanter på jorden. Evangeliet skal
stadig videre.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Hadde vi fått høre evangeliet
om ikke noen hadde reist hit? Det var en og annen som var lydig og gikk på Guds
bud. Slik er det i hvert land og hver bygd.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Bevar dem i ditt navn, sier
han, v. 11. Det er på grunn av hans gjerning vi er frelst. Og av samme grunn
blir vi bevart. Det er ikke vår anstrengelse som gjør det, eller at vi er så
gudfryktige. Navnet betyr personen. Vi blir bevart bare på grunn av Jesus,
derfor skulle vi holde oss nær til ham. Skjult i ham er vi trygge i liv og i
død.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Hellige dem, fortsetter han,
v. 17ff. Det betyr både å leve daglig i Jesu gjerning for oss og å leve i
sannheten (17). Det er å leve forsiktig i hverdagen og ikke slurve i
dagliglivet. Tenk litt på det: Jesus ber om at disiplene må leve rett her i
verden. Bare da kan de være hans vitner.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">3. Jesus ber for alle
kristne, v. 20-26.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Det viser at Jesus regnet med
nye slekter ville bli kristne. Nå ber han for alle de som senere kommer til å
tro på Jesus. Og det er ved apostlenes ord at vi er blitt troende, ved å lese
det de har skrevet ned som har gitt oss evangeliet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Apostlene skulle være
misjonærer, og de var det. Nye ble vunnet for evangeliet, og de nye kristne
fortsatte som misjonærer og verden er etter hvert blitt evangelisert. I dag
skjer det ved massemedia på en ganske ny måte, og store skarer mennesker kan
høre evangeliet. Jesu gjerning var ikke forgjeves. Vi kan også glede oss over
at vi fikk høre det og ta imot en full og fri frelse.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">I v. 24 taler han om målet
for oss som er hans himmel. Der skal vi se hans herlighet slik den egentlig er.
Nå ser vi bare skyggen eller en flik av den. ”Jeg vil,” sier Jesus her. Det er
en sterk vilje, og ikke som i Getsemane: Bare som du vil. For nå taler han som
Guds Sønn og Frelser. Her er intet menneskelig. Faderen og Sønnen er ett – og
de vil at vi som tror skal nå fram og være der han er. Det er målet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Amen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><br />
<br />
<!--[if !supportLineBreakNewLine]--><br />
<!--[endif]--></span><span style="font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<h3>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc317676302"></a><a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5656728222633440435"><span style="color: #771100; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Joh. 17, 6-11.</span></a><span style="color: #333333; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"> 5.e. Påske.Jesu bønn for displene. Joh. 17,
6-11.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<b><span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Bønn for disiplene, v. 6-19.</span></b><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Her tenker Jesus særlig på de 12. Jeg
ber for dem, v. 9. De var frelst og hadde lært mye av Jesus gjennom ca. tre år.
Men det var mange farer på veien. De var ennå ikke ved veis ende. Og da er det
godt med forbønn. Slik er han også her et eksempel for oss: om be for hverandre
og hjelpe hverandre framover i livet med Gud. I sin yppersteprestlige bønn ber
Jesus om flere ting. Det er stort å følge ham i denne bønnen. Her er bare et
utdrag av den.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
1) DE ER I VERDEN, V.
11.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Han minner dem om det. Men de er ikke <i>av</i> verden
eller lik verden. Der er en vesensforskjell mellom verden og Guds folk. Når
noen prøver å viske ut dette skille og vil ha alle like, har de ikke en bibelsk
tankegang. Forskjellen er som lys og mørke, natt og dag og vil alltid være der.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Han ber ikke om at vi skal slippe all
lidelse, v. 15. Vi blir ikke tatt ut av verden straks motgangen kommer. Men han
lover her å stå med oss, gå ved vår side og hjelpe oss gjennom alt det onde.
For vi har en oppgave her i verden. I v. 18 sier han: Jeg har utsendt dem til
verden. Vi er hans representanter på jorden. Evangeliet skal stadig videre.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Hadde vi fått høre evangeliet om ikke
noen hadde reist hit? Det var en og annen som var lydig og gikk på Guds bud.
Slik er det i hvert land og hver bygd.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<i>2) BEVAR DEM</i> I DITT NAVN,<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">sier han videre i v. 11. Det er på grunn
av hans gjerning vi er frelst. Og av samme grunn blir vi bevart. Det er ikke
vår anstrengelse som gjør det, eller at vi er så gudfryktige. Navnet betyr
personen. Vi blir bevart bare på grunn av Jesus, derfor skulle vi holde oss nær
til ham. Skjult i ham er vi trygge i liv og i død.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Han ber om at disiplene må bli <i>bevart</i>.
I den nynorske utgaven av 1978 står det: hald dei fast. Og vi trenger en slik
sterk hånd som holder oss fast i storm og uvær. Ja, også når det er lett å
leve, da har vi lettest for å gå på avveier. Det er ikke selvsagt i en vond
verden. Djevelen arbeidet stadig imot oss og har som mål å lede oss til
fortapelsen.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Når det står at han skal bevare oss, er
det underforstått at vi ikke kan det selv og at det ikke er en selvfølge å bli
bevart hele veien. Det har den kristne kirke lært i alle år. Vi er i en farlig
verden med mange fiender. Vi kristne er heller ikke supermennesker i det
åndelige. Det er så lett å falle. Det er bakgrunnen for sangen: Jeg vil stride
gjerne lide for min salighet. Men den som legger sitt liv i Jesu hender, er
trygge. Da er de han som bevarer oss. Det sier han klart i Joh. 10, 28-29:
Ingen <u>skal</u> rive dem ut, og ingen <u>kan</u> rive dem
ut. Det er Jesus som er vår trygghet og ikke noe i oss selv.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
3) HELLIGE DEM,<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">fortsetter han, v. 17ff. Denne tanken
går utover vår tekst, men vi må ha den med også her. Vi skal kort peke på to
sider ved helliggjørelsen nå. Først er vi hellige i Jesus. Han helliger seg for
oss, v. 19. Ved sin død på korset gjorde han oss fullstendige frelst, og det
får vi når vi tar imot. Joh. 1,12. Vi får leve i Jesu gjerning for oss. For
Guds åsyn står vi fullkomment rene og rettferdige og hellige.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Det betyr også å leve daglig i sannheten
(17). Det er å leve forsiktig i hverdagen og ikke slurve i dagliglivet. Tenk
litt på det: Jesus ber om at disiplene må leve rett her i verden. Bare da kan
de være hans vitner. Og det skal skje ved Ordet, der har vi veiledning og hjelp
til et rett og sant kristenliv hjemme og på arbeid og i fritiden. En kristen
bøyer seg for det som står skrevet. Denne side ved helliggjørelsen er praktisk.
Og her trenger vi selv å be mye.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
4) ENHET. V. 11.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Det er en viktig del av Jesu ønske for
oss troende. Derfor ber han om at vi må være ett. Han kommer tilbake til det i
v. 21ff. Men vi må være oppmerksom på at det ikke er en organisatorisk enhet
han tenker på her. Noen har lett for å si at alle kristne må være i den samme
kirke og den samme organisasjon. Det kan se logisk ut i våre øyne.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Da må vi legge merke til at han sier:
«likesom vi er ett». Det er den åndelige enhet som er mellom Guds Fader og Guds
Sønn. Selv om de har forskjellige ytre tjenester for oss, er de likevel ett i
Ånden. Treenigheten er en enhet. Slik skal også alle troende være ett i det
åndelige. Vi har den samme far og den samme Frelser og den Ånd er med oss hver
dag. Sett fra denne synsvinkelen er Jesu bønn oppfylt. Vi er en enhet. Og
Paulus taler om noe av dette i</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"> </span><span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">brevet til
Korinterne. Om vi er mange og forskjellige lemmer, er vi likevel ett legeme. 1.
Kor. 12, 12ff. Vi skal også minnes at det var èn kirke i mange hundre år (den
katolske kirke), men det var likevel ikke enhet og fred om alt i den.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Det er altså den åndelige enhet Jesus er
opptatt av. Og den gjelder først og fremst vår tro på Jesus Guds Sønn som vår
eneste frelser og redningsmann. Hvis noen fatter tillit til og tror på en annen
«frelser», er enheten brutt. Da har vi ikke samfunn med det menneske. For denne
enheten handler også om samfunn mellom de troende.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Samfunnet og enheten blir også brutt om
et menneske bygger på sine egne gjerninger og sitt eget liv som frelsesgrunn.
Da er det stor åndelig avstand til et gjenfødt menneske som bare lever ved Guds
nåde.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Så får vi leve vårt kristenliv i lys av
Jesu store bønn. Om alle andre glemmer meg i sine bønner, er Guds Sønn daglig
ved Guds trone og husker oss. Da kan vi ha frimodighet til å gå videre.</span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="color: #76923c; font-size: 18.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-themecolor: accent3; mso-themeshade: 191;">Vitnesbyrd om Jesus.<o:p></o:p></span></div>
<h3>
Joh. 18, 1-19. 30.<o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Her har vi tre uttalelser om
Jesus, i v. 11, 14 og 30. Vitnesbyrdet er viktig, men vi skal alltid legge
merke til hvem som sier det. Her har vi noe fra folket, fra ypperstepresten og
fra Jesus selv. Det viser forskjellige sider ved Jesus som frelser. La oss nå
se litt på dem.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">1. Folkets vitnesbyrd.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Det kom som svar til Pilatus
i Antoniaborgen, v. 30. Denne borgen borgen står forresten ennå, selv om det
antagelig ikke er det samme huset som på Jesus tid.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">De kom med en anklage. Han
var en ugjerningsmann. Det er en som gjør ondt, en synder og forbryter. Han var
uten verdi og heller til skade for samfunnet. Men dette var det motsatte av det
Jesus selv ville. Han ville bare gjøre godt, helbrede de syke og frelse folk
fra synden. Mark. 10, 45: Mark. 7, 37 og motsatt Peters forkynnelse i Apg. 10,
38. Jesus ville alltid folket vel, men de forstod det ikke. Er det ikke ofte
slik også nå? Folkets dom var altså feil.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">For jødene var han en
lovbryter, og det gjaldt ikke den romerske statslov. De tenkte på Moseloven som
på en særlig måte var en religiøs lov. Og det var alvorlig å bryte den. Derfor
mente de at han var skyldig til døden. Mat. 26, 66. Men merk v. 31: De hadde
ikke lov å avsi dødsdom. De ville ha ham bort, og drefor var han dømt på
forhånd, før selve rettssaken. Og det ble grunnen til at de førte falske
anklager mot ham.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Og her hadde de noe rett –
selv om de tenkte på en helt annen måte enn Gud. Guds folk kom i skade for å
tenke annerledes enn Gud!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Det rette var at Jesus var
Guds offerlam, og han måtte dø fordi han bar folkets synd. Joh. 1, 29. Og hvor
hen bar han synden? Jo, sier Peter, opp på treet. Og det var korset. 1. Pet. 2,
24. Og i 2. Kor. 5, 21 står det så tydelig: Han ble gjort til synd. Da var alle
våre synder tilregnet ham. Nå var de ikke lenger våre i den forstand at han
skulle sone dme og betale vår skyld. Da måtte han bli en forbannelse i syedet
for oss, Gal. 3, 13.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Det er om dette at Luther
sier: Jesus var den aller største synder. Han var i sannhet en
”ugjerningsmann”, v. 30. Han tok straffen for alle synd, bar dommen i vårt
sted, som sangeren sier så fint: ”Så sank du i vår jammer ned, så dypt som
ingen vet.” Når vi ser og forstår det, skjønner vi også Kaifas’ uttalelse:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">2. Kaifas sa:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Det er til gagn for dere at
ett menneske dør for folket, og ikke hele folket går til grunn. Joh. 10, 50.
Det sa han ikke av seg selv, står det, v. 51. Men som yppersteprest talte han
profetisk om at Jesus skulle dø for folket.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Det er ganske underlig
hvordan Gud bruker alle slags mennesker i sin tjeneste når det er gagnlig.
Kaifis forstod ikke betydningen av sine ord. Han tenkte bare på å rydde Jesus
av veien, så ble det fred. Ellers kunne det bli en revolusjon og opprør blant
folket. Men Gud hadde en annen mening med å la ham si dette.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">For her ligger
stedfortredertanken gjemt. Å dø for folket betyr å dø i stedet for dem. Jesus
var ingen forfører eller politisk leder som kunne føre landet ut i ulykke.
Folkets dom var at Jesus var skyldig, mens Kaifas sa han døde for andre. Det
minner om Jes. 53,8: ”Men hvem tenket i hans tid at når han ble utryddet av de
levendes land, så var det for mitt folks misgjernings skyld plagen traff ham?”
Nei, det var nok få eller ingen som forstod.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">3. Jesu eget vitnesbyrd.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Jesus svarte Peter i
Getsemane slik: Skulle jeg ikke drikke den kalk Faderen har gitt meg? v. 11.
Jesus kom for å gjøre Faderens vilje. Frelsesverket er Guds gjerning. Han ville
berge sitt skaperverk, og det kunne bare Sønnen gjøre.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Her ser vi en dobbelthet i
Jesu gjerning. Han gikk frivillig i døden, som Fil. 2, 7-8 sier. Men samtidig
var han bundet av Gud. Han var helt overgitt i hans hånd og på en måte tvunget
til å gå til korset. Det var Gud som sendte Jesus. Joh 3, 16 sier det slik: Gud
elsket verden så høyt at han ga sin Sønn.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Men det er ikke så underlig.
For Gud og Sønnen er ett og har samme plan og samme vilje med verden. Og i lys
av Guds vilje, gjorde Sønnen alt for oss. Da tok himmelen ansvar for all synd.
Synderen går fri når han kommer til Jesus og ber om nåde.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Da har vi i grunnen bare en
reaksjon: TAKK!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="color: #76923c; font-size: 18.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt; mso-themecolor: accent3; mso-themeshade: 191;">Tre kors.<o:p></o:p></span></div>
<h3>
Joh. 19, 17-18.<o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Det er en veldig historie som
utspiller seg her. Den samler hele påskebudskapet og kristendommen i en sum.
Korset var symbol på henrettelse, hån og død. Nå er det et universelt merke og
symbol på kristendommen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Noen i vår tid tar det lett
med korset og bruker det som smykke i alle slags fasonger. Det skulle vi ikke
gjøre. Budskapet bak er for sterkt til det. Johann Arndt d. 1621 skrev at Jesu
lidelse var den aller skrekkeligste historie som noen gang er skjedd. Skulle vi
så pynte oss på en forfengelig måte med det?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Men på Golgata var det minst
tre kors. Det kan ha vært flere, men de er ikke knytt til bibelhistorien. Men
de tre vi kjenner til, bærer med seg tre helt ulike skjebner. Og de tre
personene som hang på disse kros, fikk så ulike skjebner som mulig. Men de
viser også hovedsaken i kristendommen. Ellers er som kjent kristendommen ofte
misforstått av folk som ikke kjenner godt nok dens indre kjerne. Allerede GT
forutsa at Jesus skulle være sammen med røvere. Han ble regnet blant
overtredere, sier Jes 53, 12.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">1. Jesus på det midterste
kors.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Han er hovedpersonen i dette
dramaet. Det ble avslutningen på hans helt spesielle liv i Israel.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Jesus var et unikt menneske.
Han var hellig som ingen andre, fullkommen, Guds Sønn og kom som utsending fra
himmelen. Han var uten synd og hadde dermed ikke gjort noe galt. Det ser vi av
f. eks. Hebr. 4, 15 og 7, 26.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Da kan vi spørre: Hvorfor var
han da på et kors?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Jo, svaret er godt å finne i
Skriften. Da tok han vår synd, og bar straffen for oss. Han gikk til dommen i
vårt sted og ble vår stedfortreder. ”Du for meg en blodig sti, og jeg som
skyldig var, gikk fri. Da tok han både syndens skyld og dom og makt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Jesus var offerlammet som ble
slaktet og lagt på alteret. Han led og betalte på en måte som vi ikke kan
forstå, men bare ane når vi tenker grundig gjennom påskebudskapet. Det er
ufattelig og ubeskrivelig. Men til skutt triumferte han og sa i sin siste time:
Det er fullbrakt. Joh. 19, 30.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Da kan vi synge:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">I det fjerne jeg skuer et
underfullt syn,<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">som griper mitt hjerte med
makt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">For jeg skuer det gamle
erverdige kors,<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Hvorpå synderes dødsdom ble
lagt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Vi kan også spørre: Hvorfor
var det så nødvendig? Kunne ikke Gud bare tilgi synderen og ordne det på en
mildere måte? Svaret er Guds vrede. Den viser at Gud tar synden alvorlig og handler
rettferdig med alt. Hadde ikke korset blitt reist, ville Guds vrede fremdeles
være over verden uten noen utvei og løsning.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Joh. 3, 36 er viktig her:
Guds vrede blir over ham, står det. Det gjelder den som vraker Guds frelsesvei
og ikke tar imot Guds utstrakte hånd. Guds vrede er Guds forbannelse over
synden. Derfor måtte Jesus ta den over seg selv, som Gal. 3, 13 sier: Han ble
en forbannelse for oss. Der led Jesus helvetes kvaler for alle mennesker for at
vi skulle ha en mulighet til frelse. Det taler om alvoret i Jesu død. Den var
ikke som vår.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Ved at Jesus hang i midten,
delte han de to andre i to grupper. Og slik gjør han med hele verden. Jesus
deler den i to. Menneskene har to forskjellige skjebner her i verden, og korset
er skillevei.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">2. På Jesu høyre side.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Der hang en røver. Han var
skyldig til å dø den legemlige død. Og som en synder var han skyldige i den
annen og evige død også. Han fortjente det, og han visste det. En moder og
røver kommer aldri inn i himmelen slik han er. Han spottet til og med Jesus.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Da skjedde noe. Han stanset
opp i tanke – og kom til seg selv, som den fortapte røveren i det fremmede
land. Luk. 15. Og vi ser at han erkjente sin synd, Luk. 23, 40-43. Han
irettesatte den andre røveren som fortsatte å spotte og sa til ham: Frykter du
ikke en gang Gud, du som er under den samme dom? Og vi med rette! Det sier han.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Men han ber også om hjelp,
selv om det var en hjelpeløs bønn. Han visste ikke hvordan han skulle be rett
om å bli frelst. Han sa bare. Kom meg i hu. Han tenkte kanskje at da var det et
håp. Og med en synderbønn er det i virkeligheten et stort håp.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Jesus forsikret ham om det i
samme stund: I dag skal du være med meg i Paradis. Han fikk ta imot alt det
Jesus gjorde i forsoningen – han fikk jo gå sammen med Jesus inn i himmelen.
Han kom dit som en frelst synder – ingen andre har adgang der. Så her var ingen
falsk trøst. Her er det Jesu egne ord som gir forsikring til den ene.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Ingen andre fikk høre det på
Golgata den langfredagen! Det skal du merke deg, du som tenker at Gud er nådig
uansett og vil ta deg med i siste minutt. Nei, det er ikke sant om andre enn de
som erkjenner og ber om nåde.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Det er også mitt vitnesbyrd,
som sangeren sier: ”Røveren i nøden, der fant liv i døden. Jeg så ondt som ham,
samme frelse fann.”<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">3. På Jesu venstre side.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Der hang det også en røver.
Han var lik den andre i mange ting. Men likevel ble de så forskjellige til
slutt. Det er et godt bilde på menneskeslekten. Slik er det og slik vil det gå:
menneskene blir delt i to grupper som får diamentralt motsatt skjebne.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Også denne mannen var en
røver. Han spottet Jesus og det guddommelige. Er du Messias, så frels deg selv
og oss, sa han. Han hørte også Jesu ord: Det er fullbrakt. Men det ble til
ingen nytte for ham. Han hang en stund på korset og fikk tid til å tenke seg om
og omvende seg.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Men han benyttet ikke
anledningen. Der var ingen anger og bønn og omvendelse. Da han døde, gikk han
ut i fortapelsens mørke natt. Det er ingen tvil om det. 1. Kor. 1, 18 viser at
korset setter skille. Uten som ikke har Jesus i hjertet, går fortapt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Å, visste du som går i
syndens lenke<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">hvor hardt det er det Satans
tyranni.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Ei minste stund du skulle deg
betenke<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">å søke ham som deg kan gjøre
fri.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Å, hvilken salig dag du fikk<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">om du begynte nu, i dette øyeblikk!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Ingen andre enn den ene ble
frelst på korset. Det er intet bibelsk belegg for at den andre røveren ble
omvendt og kommer til Guds himmel. Det er et rent eventyr å fortelle slikt.
Heller ikke soldatene ved korset ble omvendt, som noen påstår. Det står ikke et
fnugg om det. Jesus ønsker at alle skal bli frelst, men Bibelen er klar på at
hver enkelt av oss må omvende oss å ta imot Guds nåde.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Har du gjort det? Bare da er
du på himmelvei.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<h3>
Joh. 19.30.<o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal">
<span style="color: #00b0f0; font-size: 16.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Det er fullbrakt!»<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Dette er kalt Bibelens
betydeligste vers. Og det er Jesu mest intense ord. For her har vi fundamentet
for kristendommen og troen vår. Uten dette var alt annet forgjeves. Vi kunne
ganske enkelt ikke blitt frelst uten han «fullbrakt» på korset. Hele Jesu liv
peker hen på dette, og han har alltid dette for øye i alt det han gjør. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Det gjelder Jesu lære og
forkynnelse, hans undergjerninger og helbredelse av legemet og hans egen
lidelse og kamp, særlig i slutten av livet. Alt ved Jesus må sees i lys av
avslutningen på livet hans. Livet var en forberedelse, og hans fullbrakt ble
selve utropstegnet. Vi vet at Jesus døde frivillig. Og det var for syndere han
gjorde det. Englene behøvde ingen Frelser. De var uten synd og forstod kanskje
ikke betydningen av Jesu gjerning – for å tale med menneskelige ord og tanker. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Men Jesus ropte det ut på
korset, og det var bare ett ord på hans språk. Det var hans seiersrop. Det
stemmer med Jesus ord i lignelsen i Luk. 14, 17: Kom for alt er ferdig. Derfor
er korset blitt et symbol for frelsen. Den som håner korset, vil derfor også
håne Jesus og hans Far på det alvorligste. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Hva er det så som er
fullbrakt? Kan vi samle det i noen ord og uttrykk som også viser hva frelsen
er.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">1. Veien til Gud er ferdig.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Vi vet at Adam og Eva ble vist
ut av Edens hage der Gud vandret. Det var på grunn av ulydighet og synd. 1.
Mos. 3. Etter den tid har folket i alle land vandret om åh lett etter fred og
frelse. De spør: Hvor er veien? <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Jesus kom og sa bl. a.: Jeg
er veien. Joh. 14,6. Den som følger Jesus er kommet inn på rett spor. Han er på
vei til himmelen. Derfor ber vi alltid folk og å komme til ham. Det finnes
ingen annen vei eller noen annen religion som fører folk til Guds himmel og
frelse. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Veien er også bilde på livet
med Gud. Hvordan skal jeg leve rett? Det er ofte spørsmålet. Og da kommer
svaret: Lev med Jesus og følg hans ord. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">2. Døren inn til Gud er åpnet. Joh. 10,9. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Her skjer det samme. Jesus
selv er porten til Gud. Vi må gå inn gjennom den døren for å bli salig. Den var
lukket i de mange år før Jesu komme. Det var bare jødefolket Gud hadde utvalgt
seg den gangen. Med Jesus er adgangen åpnet for hele verden. «Hvem som vil
lytte til, får til bryllups komme.» Og nå behøver vi ikke å konvertere til
jødedom for å bli salig. Vi kan gå rett inn i Guds rike ved troen på Jesus. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">3. Det siste offer er gitt.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Det har vi sterke og klare
ord for i Bibelen. Jesus er åpenbart en gang ved tidenes ende for å bortta
synden ved sitt offer. Hebr. 9, 26b. Og han fortsetter: For med ett offer har
Jesus for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget. Hebr. 10, 14. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Fra Det gamle testamentet vet
vi at jødene ofret mange ganger og på flere måter. Tabernaklet og senere
templet ble et sentrum i gudstjeneste og gudsliv. De måtte ofre for å sone for
synden de hadde begått. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">I den nye pakt er det
annerledes. Jesus gjorde alt for alle. Han gav seg selv som en gave og et
offer, Ef. 5, 2. Og det skjedde en gang for alle. Det ene offer er gyldig til alle
tider for oss alle. Jesus gav sitt blod for oss som offer og fant en evig
forløsning, Hebr. 9, 12. Vi skal ikke ofre for å bli frelst. Ingen dyr og ingen
pengegave og tårer eller livet vårt kan være erstatning for vår synd. Jesu
«fullbrakt» er nok. Ta imot det!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt;">4. Skyldbrevet er betalt.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Etter syndefallet har vi alle
en syndeskyld. Det er våre gjerninger, ord og tanker. Og ikke minst er det vårt
gamle kjøt, naturen vår. Og hver dag hoper vi opp ny skyld hos Gud. Det er
umulig å betale den med nye og gode gjerninger. Det blir som en dråpe i havet.
Den veien er stengt – som noen fjelloverganger er om vinteren. En slik
syndeskyld kan være tung å bære når vi tenker over den. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Da kommer en ny tanke: Jesus
naglet skyldbrevet fast til Golgata, som Paulus sier. Kol. 2, 14. Han utslettet
det ved å selv å betale. Og gjelden skal ikke betales flere ganger. En gang er
nok!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Hva skal vi gjøre selv? Ingen
ting for å gjøre Gud velvillig eller betale av på skyldbrevet. Han har jo
utslettet det. Men ordet i kap. 1, 12 er klart nok: Alle de som tok imot ham,
gav han rett til å bli Guds barn. Og troen er nettopp å ta imot Jesus som sin
egen frelser, v. 13. Da er du født av Gud. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">…<o:p></o:p></span></div>
<h3>
Joh. 20, 1-10. Påskedag.<span style="font-size: 12.0pt;"> Oppstandelsen.<o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Påskedag handler om
oppstandelsen, og vi har mange tekster om det i Bibelen. Det er en viktig del
av det kristne budskapet. Hvis Jesus ikke hadde stått opp fra de døde, var alt
forgjeves åndelig talt, skriver Paulus. 1. Kor. 15, 14. Til og med vår tro og
forkynnelse var unyttig. Selv om Paulus tilsynelatende setter saken på spissen
her, er det en evig sannhet. Det er også logisk: Mennesket var falt i synd,
syndens straff var døden – og Jesus tok den for oss. Men han måtte bevise at
det var som Guds Sønn han døde og ikke som et annet syndig menneske. Hans
oppstandelse er nettopp tegnet på at han var herre over døden.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Dette får følger for verden.
Noe skjedde da han stod opp fra graven. La oss se på noe av det:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">1. Menigheten.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">De første kristne var redde
og levde spredt omkring i Jerusalem og andre steder. De elleve disiplene hadde
vandret sammen med Jesus i over tre år og de trodde på en framtid. Han var en
god lærer og hyrde for dem. Til tider samlet mange mennesker seg om Jesus og
hørte på ham og trodde det han sa.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Men ved hans død var liksom
alt forbi. De var alene. Jesus hadde sagt noe om at de ikke skulle være alene,
men få en talsmann. Men det var som om det ikke gikk inn i deres hjerte og
sinn. Hva skulle nå skje med det Guds rike som Jesus hadde forkynt? Var det
slutt?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Midt på den mørke natten brøt
et nytt lys fram i verden. Om morgenen fikk de høre budskapet: Han er
oppstanden. Jesus lever. Det skapte nytt håp. De kristne behøvde det. Og det
skapte samhold og fellesskap mellom dem.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Den første som oppdaget dette
nye, var Maria Magdalena, v. 1. Vi legger her merke til hva hun først av alt
gjorde. Hun gjemte det ikke bort eller satt for seg selv og tenkte på det som
hadde skjedd. Nei, hun gikk, ja, løp av sted, til noen av de andre troende hun
kjente: Peter og Johannes, v. 2. Hun tenkte ikke rett, for hun skjønte ikke det
som var skjedd. Hun trodde noen hadde tatt legemet hans. Men poenget nå er at
de søkte sammen, de som trodde på Jesus og hadde fulgt ham. Det var de helliges
samfunn som fungerte. Menighetslivet var på en måte begynt, selv om det nok var
smått og lite.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Fortsettelsen skal vise at
det var en menighet med livsgnist og vokster.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">2. Et levende håp.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">De to disiplene løp av sted
for å se det kvinnen hadde sagt. Dette måtte de finne ut av. Av alt det de så,
ble det klart at noe underlig og uvanlig hadde skjedd. Av deres reaksjon ser vi
også at det skapte et nytt håp i dem. Det var kanskje ikke så mørkt likevel?
Han lå jo ikke i graven.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Men det nye håp var ikke på
grunn av noe de selv hadde gjort. De var bare tilskuere til det himmelske
under. Og det skjedde selv om de ikke forstod eller kunne helt tro det.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Vi ser alt i lys av hele Guds
åpenbaring i NT så vel som det gamle. Og da ser vi at håpet gjelder både denne
verden og tiden vi lever her, og den kommende verden gjennom hele evigheten. Vi
har løfte om et liv med Gud her i tiden. Og vi har løfte om en evig himmel i
Guds nærhet med Jesus og alle englene og de troende til alle tider. Og det er
et levende håp: Vi har grunn til å tro og vite det fordi Gud har sagt det slik.
Det er ikke noe vi drømmer om eller ønsker, det er noe vi har i troen nå og
alltid. Peter sier litt om det i 1. Pet, 1, 3: Gud har gjenfødt oss til et
levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde. Der ligger grunnen. Og
den er fast og sikker.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">3. En ny tro – med liv.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Om den ene disippelen står
det i v. 8: Og han så og trodde. Det kunne ikke bortforklares at Jesus var
borte. Han lå ikke i graven. Foreløpig rakk i troen stort lenger. Han trodde
det synlige. Det er det mange som gjør og ikke kommer lenger.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Men en levende tro vil
nettopp tro det usynlige, som Hebr. 11,1ff taler om. Den troende fester lit til
det Gud har sagt selv om han ikke forstår eller ser noe tegn på at det er sant.
For han har tillit til Gud, at hans ord er pålitelig og vi kan stole på det.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Et eksempel fra Skriften er
Abraham og Sara. De hadde vært gift i over 25 år uten å få barn. Herren hadde
lovet dem det, men ingen ting skjedde. Det røynet på troen. Guds engel kom
flere ganger til dem og sa at de skulle få en stor etterslekt. 1. Mos. 12, 1ff.
Til slutt ble Herren så konkret at han sa det skulle være en gutt og han skulle
bli født innen ett år.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Da står det: Og Abraham
trodde Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet. 1. Mos. 15, 6. Dette
verset blir så sitert i NT, i Rom. 4, 3 og Gal. 3, 6. Det er grunnregelen om
Guds frelsesvei.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">4. Å forstå Skriften.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">I v. 9 heter det så sørgelig:
De hadde ennå ikke forstått Skriften. Her ser vi noe som stadig skjer i verden.
Folk kan lese Skriften og høre forkynnelse om Jesu frelse. Men det går hus
forbi. De tenker stadig jordisk og menneskelig og slipper ikke Guds tenkemåte
inn i sitt hjerte og liv. Det går an å forstå bokstaven i Bibelen, men være
blind for det åndelige buskap.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Det Peter og Johannes ennå
ikke hadde forstått, var budskapet om oppstandelsen. De kunne ikke fatte at
Jesus måtte stå opp far de døde, v. 9b. Det er rimelig lett å forstå at vi må
dø. Det er livets lov. Vi ser det i dyreverden og plantelivet. Hvert eneste år
er det noe som må dø. Og ofte ser vi også at mennesker dør, både nære og kjente
og noen vi ikke kjenner.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Men å forstå oppstandelsen er
verre. Det bryter med alt som er kjent for oss. Det er noe uvanlig og helst
utenkelig – at døden makt kan brytes og nytt liv oppstå. Det blir noe annet enn
underet om våren at planter og blomster spirer på nytt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Gud vil lære oss noe, nemlig
at han er herre over alt, også over døden. Og det viser Skriften oss mange
steder. Men Bibelen har mange andre budskap som også er vanskelig for tanken.
Når vi møter det, skal vi tenke om alt på denne måten: Det Gud har sagt, vil
skje. Og det skjer uavhengig av min personlige og subjektive tro.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h3>
Joh. 20, 11-18. 2. påskedag. Et påskeløfte.<o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Gud har gitt mange løfter ned
gjennom tidene. Noen har talt dem og funnet omtrent 30.000. Og mange har
opplevd at Guds løfter holder, han står ved det han har sagt og gir oss det han
lover. Også om påsken ga han løfter slik at folk ikke skal være i tvil om at
det er Guds vilje som skjer i disse dagene. Nå skal vi fremdeles stanse for
påskedag og det mysterium som skjedde da.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">1. Et påskeløfte.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Gud hadde gitt et løfte om at
den døde Jesus skulle bli levende igjen. Det sa han flere ganger. Men disiplene
forstod det ikke. Deres åndelige øyne var lukket for dette budskapet. Det er
ofte slik ved unaturlige ting. Det er liksom for stort til å være sant. Og
troen innebærer at vi ser det som oppfylt før det skjer.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Dette ser vi tydelig med
kvinnene ved graven. Maria stod ved graven og gråt og så inn i det tomme,
mørket rommet. Hvor var Jesus nå? Det kunne hun ikke skjønne. Og hun var ikke
alene om det. Flere av hans nære venner er nok i samme situasjon.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">To engler i hvite klær kom
kanskje for å forklare henne det som hadde skjedd. Den hvite fargen er ofte
bilde på det rene og hellige og dermed det sanne og guddommelige. Men englene
kom ikke til orde. De fikk ikke sagt noen ting. Og det ble unødvendig med en
forklaring. Hun fikk si det som plaget henne: Jesus var borte, noen hadde tatt
ham fra henne. Men da snudde Maria seg og oppdaget en mann som hun ikke kjente.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Det var Jesus, men nå i sin
herlighets drakt. Selv når han talte til henne, skjønte hun ikke hvem det var.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">2. Mennesketanker.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">I dette avsnittet ser vi noe
av det som menneskene tenker i slike stunder. Maria visste ikke at hun talte
med Jesus, men i sitt indre trodde hun at det var hagevokteren. Derfor gråt hun
og svarte så menneskelig: Si meg hvor du har lagt ham. Det avslører hvor høyt
hun satte pris på Jesus. Hun ville gi ham et godt hvilested: Hun ville ta seg
av ham.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Nettopp ved denne graven ser
vi to slags mennesker, eller to livssyn, som Johs. Hygen kaller det i en
preken. Hvilken forskjell var det ikke mellom Marias jubelrop: Jeg har sett
Herren, v. 18, og de mange trøstesløse mennesker ved graven. De har ingen ting
igjen og må si et evig farvel. Hedningene og muslimer skriker og roper på vei
til graven. Og mange verdslige mennesker og folk som hyller det humanistiske
syn går fra graven i tro på at det er det siste.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">På en måte er det det. De har
ingen ting godt i vente. Men de glemmer oppstandelsen: en dag skal alle
mennesker stå opp fra gravene som Jesus gjorde det.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">3. Bekreftelse.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Påskeløftet blir bekreftet
for disiplene og kvinnene. De skjønte det ikke med en gang, og fremdeles lå
nattens mørke over dem. Men sannheten gikk opp for dem litt etter hvert. Jesus må
være levende! Flere har sett ham og talt med ham.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Da må de også tenke at han
hadde sagt det til dem. Oppstandelsen skulle skje. Og nå var han her. Matteus
skriver om dette slik: «Fra den tiden begynte Jesus å gjøre det klart for
disiplene sine at han måtte dra opp til Jerusalem, og at han skulle lide meget,
… og at han skulle reises opp på den tredje dagen,» Mat. 16, 21. Det var altså
en tid ut i Jesu liv at han begynte å forklare dette for dem. Etter at Jesus
var herliggjort på fjellet, taler han igjen om dette og sier: «Mens de gikk
omkring i Galilea, sa Jesus til dem: … og på den tredje dagen skal han reises
opp.» Mat. 17, 22f.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Og så: «På veien opp til
Jerusalem tok Jesus de tolv disiplene til side, så de ble for seg selv, og sa
til dem: … Og på den tredje dagen skal han reises opp.» Mat. 20, 17ff. Jesus
forberedte dem altså godt ved å gjenta det flere ganger. Men det ser ut til at
alvoret ikke gikk opp for dem.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Det var Jesu ord direkte til
kvinnen som åpenbarte hvem han var. Han sa bare: Maria! Da skjønte hun det: Det
var Jesus. Han talte direkte til henne, og da så hun det. Tenk, han var stått
opp! Slik synger vi også med rette: «Jeg levende så ham i hagen og aldri så
skjønn jeg ham så.»<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Den kristne tro vi bekjenner
er troen på den dødes oppstandelse og det evige liv. Det er troen på at de vi
ikke har sett, skal skje. Og Jesu oppstandelsen viser at det er mulig. Slik
skal Gud gjøre med alle andre folk og mennesker ved tidenes ende.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Paulus skriver med en
seierstone i ordene: «Men nå er Kristus oppstått fra de døde, og er blitt
førstegrøden av dem som er sovnet inn,» 1. Kor. 5, 20. Jesus var den første som
ble oppreist på denne måten, han er førstegrøden. Og slik skal resten av
menneskeheten følge i hans fotspor en gang.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Det er en god tanke for Guds folk
– da går vi inn i det endelige himmelriket. Men for et alvor for alle ufrelste
og hedninger. De som ikke har Jesus i troen, har ikke livet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="color: #00b0f0; font-size: 18.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Åndens gjerning.<o:p></o:p></span></div>
<h3>
Joh. 20, 22.<o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Dette er et pinsedags
evangelium, og det trenger vi nå. Verden har også sin ånd, men som vi vet er
det en løgnens ånd. Guds Ånd er hellig, men den er lett å misforstå. Den kan
enten bli nesten glemt eller ganske overdimensjonert. Og når den bli misbrukt,
er talen om den til skade for gudslivet og Guds menighet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Vi må her tale om Åndens
gjerning, om hva den taler og vitner om. For Ånden er en person og ikke en
upersonlig kraft, følelse eller god stemning. Vi har å gjøre med den tredje
person i guddommen, lik i makt og ære med Faderen og Sønnen. Men hva er hans
gjerning?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">1. Ånden vekker og kaller.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">På grunn av synden er alle
mennesker åndelige døde, Ef. 2, 1. Det betyr at vi er uten åndelig liv og
kontakt oppover mot den levende Gud. Da er vi heller ikke i stand til å søke
Gud. Derfor må Ånden lokke og dra. Det viser også alvoret i livet. Vi er
fortapt og makter ingen ting åndelig talt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Luther har skrevet slik om
det: ”Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus
Kristus, min Herre, eller komme til ham.” (Forklaringen til den tredje
artikkel.) Det er en nødvendig erkjennelse for å bli frelst. Uten den ser vi
ikke at vi behøver Guds frelse.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Og Luther fortsetter: ”Men
Den Hellige Ånd har kalt meg ved evangeliet, opplyst meg ved sine gaver,
helliggjort og oppholdt meg i den rette tro.” Det stemmer med Jer. 20, 7 som
sier: ”Du overtalte meg, og jeg lot meg overtale.” </span><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">På nynorsk står det slik: ”Du
lokka meg, og eg let meg lokka.” </span><span style="font-size: 12.0pt;">I en
sang står det slik: ”Nådens hellig Ånd vil forstyrre din søvn, salig er du om
du våkner.” Spørsmålet er da om vi vil følge kallet. Og vi som tror på
Frelseren: La oss be om mye av denne Ånd over landet vårt!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">2. Ånden gjenføder oss.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Frelsen er et under som Gud
ved sin Ånd gjør for oss. Han skaper nytt liv i åndelige døde mennesker. Og det
er nødvendig, som Jesus sa til Nikodemus: ”Uten at noen blir født på ny, kan
han ikke se Guds rike.” Joh. 3, 3 og 5. Og det skjer når vi tar imot Jesus i
hjertet. Joh. 1, 12-13. Da bruker Ånden Guds ord og viser til det som er
skrevet der. Det er noe annet enn følelse og stemning og opplevelser.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Peter skriver: Dere som er
gjenfødt, ikke av forgjengelig, men uforgjengelig sæd, ved Guds ord som lever
og blir. Jakob sier det samme i kap. 1, 18: Etter sin vilje har han født oss
ved sannhets ord. Og sangeren bekrefter det slik: ”Ordet forkynner at mine
synder kommer han aldri mer i hu.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Når vi blir frelst, viser
Ånden oss til Jesus og hans frelsesverk og sier på korset. Han hvisker i vår
sjel: Det var for deg det skjedde. Du er fri for Jesu skyld. – Så skal vi få be
om at Ånden må virke iblant oss slik at folk blir født på ny. Det er ikke nok
med litt ytre forandring og forbedring i moralen. Det gjelder ditt hjerteliv.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">3. Ånden herliggjør Jesus.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Slik står det i kap. 16, 14:
Han skal herliggjøre meg, sa Jesus. Ånden viser menneskene til Jesus og ikke til
seg selv. Den som er fylt av Ånden taler dermed ikke mye om Ånden, men vitner
om frelseren. Og Ånden taler alltid stort om Jesus, opphøyer og ærer ham og
aldri seg selv. Dette ser vi noe av i vitnesbyrd og sang og tale. Hvem og hav
er hovedsaken? Da er det særlig to ting han holder fraM<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">a) Ånden taler om at Jesus
døde for syndere akkurat slik vi er. Han vår straff på seg, som sangeren sier:
”Du gikk for meg en blodig sti, og jeg som skyldig var slapp fri.” Det ser vi i
1. Kor. 2, 2: Jeg ville ikke vite noe iblant dere, uten Jesus Kristus og ham
korsfestet. Da talet Paulus om frelens grunn og innhold. Det samme skjer i 2.
Kor. 5, 21: Han som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at
vi i ham skulle bli rettferdige for Gud.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Og nå vil Gud at vi skal være
opptatt av det hele livet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">b) Ånden sier at Jesus tar
imot syndere, ja til og med sine fiender. Det viser historien om røveren på
korset. Han fikk klar beskjed med en eneste gang. Du skal bli med i Paradis i
denne dag. Ånden sier: Kom, Åp. 22, 17). Og det må skje i dag, mens det er
nådetid.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Djevelen derimot sier: Du kan
godt komme til Jesus, men vent. Det er bedre tid i morgen. Du er jo ikke verdig
ennå, du må forbedre deg. Og det sier han hver eneste dag, og da vet at du
aldri vil gå til Jesus med din synd. Du blir aldri ferdig med å forbedre deg,
og Jesus har aldri bedt deg om det!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Her er han som vil løse<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Hver syndebunden trell<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Her er han som vil øse<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Trøst hver bange sjel.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Ånden vil gjøre Jesus stor
for folk! Får han lov til det i ditt liv?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">4. Ånden tukter sine venner.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">I Hebr. 12, 6-8 står det noe
om det. Han vil både refse oss og veilede oss på rett vei. For i våre liv som
kristen er det også ulydighet, synd, verdslighet, egosime, storhet og kulde mot
andre mennesker. Og all synd fører oss på avstand og bort fra Gud. Ånden gjør
alt for å få oss tilbake.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Paulus skriver til efeserne:
Gjør ikke den Hellige Ånd sorg. Ef. 4, 30. Det er sagt til oss troende. Og i
Rim. 8, 14 sier han: Alle som er drevet av Guds Ånd, er Guds barn. Tenk litt på
Samson: Han visste ikke selv at Ånden var veket fra ham, Dom. 16, 20.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">5. Ånden vil bruke oss.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Dere skal få kraft, sa Jesus,
når Ånden kommer over dere, og dere skal være min vitner. Apg. 1, 8. Og i vårr
kapittel, Joh. 20 i v. 21 sier Jesus: Jeg sender dere. Hensikten med at vi
lever som kristne i verden er å vitne om frelsen og være lys og salt i denne
tid. Da må Ånden få makt over oss, lede oss daglig i de gjerninger som Gud
legger i vår vei, Ef. 2, 10.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Så ber vi om det i dag også:
Bruk meg nådefulle Frelser, som det her behager deg! Amen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<o:p></o:p></span></div>
<h3>
<a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc317676299"></a><a href="http://talarnt.blogspot.no/2012/07/146-joh-2024-32.html"><span style="color: #771100; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";">Joh. 20,24-32. 2.e. påske.</span></a><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 24.0pt; mso-bidi-language: AR-SA; mso-font-kerning: 18.0pt;"> Tomas tvilte.<o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Denne
gongen talar Jesus om teikn, særleg til Tomas. Ingen av dei tri andre evangelia
(synoptikarane) har fortalt om dette. Biskop J. C. Ryle i England (som skreiv
dette i 1856) noterer at det kjem i det siste av evangelia som varet skrive for
å skåna Tomas og hans nære slekt for at han tvila slik. Det er Guds visdom som
ordna det slik. Og det viser og at apostlane var ærlege når dei også kunne
skriva om negative sider ved Guds folk.</span><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">1. TOMAS SINE STERKE ORD.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Vår
tekst tek til med nokre sterke utsegn frå ein læresven. Jesus var oppstaden og
somme hadde møtt og sett han. Det fortalde dei til Tomas som var ein av dei
tolv. Men han hadde ikkje vore saman med dei heile denne tida.</span><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Det er
ikkje sikkert at han var verre enn dei andre, for dei hadde ikkje i same stoda
som han. Men han talar som ein rasjonalist i denne stunda: Dersom eg ikkje får
sjå, vil eg ikkje tru. Han ville ha prov for oppstoda. Det er ein
rasjonalistisk tenkjemåte. Dei vil sjå og forstå. Slik er det mange i vår tid
også.</span><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Då kan
me spørja: Er ei slik «tru» verkeleg ei tru? Bibelen definerer trua som
«overtyding om ting ein ikkje ser». Hebr. 11, 1. For trua held seg til det Gud
har sagt og lita på det. Det er trua sin essens. Det er ikkje mine kjensler
eller mitt vit som avgjer noko av dei åndelege ting. Når eg finn det i Guds
ord, har eg fått tillit til det ordet og byggjer på det. Trua seier: Gud har
sagt det. Då er det slik.</span><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Me legg
og meerke til det uttrykket Tomas nyttar: Då vil eg ikkje tru. På gresk nyttar
han ei dobbelnekting, som om han ville seia på norsk: på ingen måte vil eg tru. Bibelen
Guds ord har her ei god omsetjing: Hvis jeg ikke får de, … kan jeg slett ikke
tro. Omsetjinga frå 2011 er svak her: Det trur eg ikkje før… </span><span style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Prof. Olav Moe
er sterk i si fortolking: «vil jeg ingenlunde tro.» Og han strekar under at
dette og viser at han på førehand tvilte på at han verkeleg ville få sjå
det. </span><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Det viser truleg at me kan
med rette kalla han ein tvilar. Slik er han representant for mange menneske i
dag. Men det ser ut til at han var ein ærleg tvilar i motsetnad til mange nå
som ser ut til å vilja tvila. Det er blitt ein moderne livsstil. Og dei er
vanskelegare å hjelpa enn Tomas var.</span><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">2. TOMAS MØTER JESUS.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Etter ei
veke får Tomas oppleva det han ikkje trudde kunne skje. Og det hende og ved eit
under. Læresveiane var med rette redde og ottast represaliar frå jødar. Alt
hadde vore så uverkeleg i denne tida at me hadde truleg vore lik dei. Nå låste
dei dørene i huset og meinte dei var trygge for vitjing av alle slag.</span><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Då stod
Jesus der plutseleg. Han berre var der. Nå var Tomas med dei, det var og etter
Guds orden. For Jesus hadde omsut for tvilaren. Han ville møta han, og det
skulle skje på ein måte som ville overtyda han om at Jesus var noko meir enn
andre menneske. Han hadde truleg gløymt alle under og teikn han hadde sett i
åra før. Nå såg han det: Jesus opna ikkje ei dør, han berre var der. Det kunne
ingen andre.</span><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Og Jesus
helsa med fred (sjalom). Det gjorde han ofte. Men nå må det ha dempa uro og
tvil hjå denne vesle flokken, og serleg hjå Tomas. Det fylgde noko godt med
Jesus og orda han. Så vender han seg til Tomas, og dåp viser han at han visste
kva som rørde seg i hjarta hans. Jesus kjende til tvilen utan at nokon han sagt
det. Kanskje det og gjorde Tomas forundra.</span><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Tomas
hadde sagt at han måtte få sjå naglegapa og stikka fingeren i sida der spydet
hadde gått inn og leggja handa i sida hans. Han vart nok også forundra då han
høyrde det Jesus sa. Det var jo svaret på tvilen hans: Rett fingeren din hit,
og sjå hendene mine. Rett handa di hit og legg henne i sida mi. Det var ikkje
reprimande eller korreks, men hjelp til ein tvilar. Jesus kom han i møte, som
om han tenkte: Treng du sjå dette for å tru på meg, skal du få sjå det.</span><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Det må
ha vore ei underleg stund for Tomas. Tenk han visste kva eg tenkte og sa. Då
han nå såg det, vart det sterkt: tenk, det er Jesus. Han må vera oppstaden. Det
var sant likevel det dei andre sa. Dei hadde sett han før. Men så talar Jesus:</span><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">3. JESU TALE.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Først
kjem dette: Ver ikkje vantruen, men truande. Han sa det nok ikkje hardt og
skræmande. Det var ikkje Jesu metode. Tomas vart truleg skamfull. Me plar bli
det i slike situasjonar. Han visste at han hadde vore full av vantru. Men nå
var trua der. han kunnelikevel tru på ein slik Frelsar. Det viser svaret
hans: <b>Min</b> herre og<b>min</b> Gud. Jesus var blitt
personleg for han, ein som han nå kunne byggja livet sitt på. Det er slik me og
opplever møtet med Jesus.</span><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Meisteren
har endå eit ord til Tomas, v. 29. Det var synet som gjorde at Tomas trudde.
Han fekk eit prov som gjorde at han måtte tru. Då var det ingen veg utanom. Og
Jesus avviste ikkje denne trua. Dei to hadde fått kontakt med kvarandre: Den
eine som Gud og herre, og den andre som ein truande.</span><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Men då
sa Jesus noko som måtte svi i sinnet: «Sæle er dei som ikkje ser og endå trur.»
Det gjeld ikkje berre Tomas. Dei andre læresveinane trudde også først då dei
såg han – eit unnatak kan vera Johannes. Jesus talar nå generelt om trua sitt
inste vesen og slik det alltid må vera.</span><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Med det
peikar han og framover mot tida etter himmelfarten som prof. S. Odland peikar
på. Då er han ikkje lenger synleg i verda, og me må alle tru utan å sjå han
synleg.</span><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Likevel
er synet ei hjelp for trua. For Johannes skriv nå om at det var mange andre
under og teikn som Jesus gjorde. Men desse var skrivne for at folk skulle tru
og slik ha æveleg liv. Det skriftlege vitnemålet om Jesus er slik ein
representant for Jesus. For Skrifta viser kven han var og kva han sa. Og det er
nok for oss til å tru.</span><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">---</span><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;"><br />
<br />
<!--[if !supportLineBreakNewLine]--><br />
<!--[endif]--></span><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;"><o:p></o:p></span></div>
<h3>
<span lang="NO-NYN">JOH.
21, 1-14.<span style="color: #666666;"><o:p></o:p></span></span></h3>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Jesu grav er
tom, og læresveinane var i villreide. Kor er han? Kvar er det blitt av
Meisteren? Somme av dei hadde nok gløymt det han hadde sagt: Han skulle døy,
men også stå opp att. Han skulle ikkje forlata dei. Det var lovnaden hans.
Men i tunge stunder vert slike forsikringar ofte borte for oss. </span><span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Det er øyeblikket som tel.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-bidi-language: AR-SA;">Nå skulle han retta på det. Difor viste han seg fleire
gonger for sine næraste, både kvinner og menn. Det er ein fin og lærerik del av
evangelieforteljingane. </span><span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Men me skal ikkje gå for langt i å gjera alle detaljar
åndelege. Sjølve hendinga er lærerik. Også me er læresveinar om me lever i eit
anna land og til andre tider. Trua på Jesus som frelsar er den same heile tida.
Lat oss sjå på noko av det som hende.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">1. Dei var menneske.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Då Jesus var
borte, viste dei seg som vanlege menneske. Dei måtte skaffa seg mat og byrja på
det gamle yrket sitt. Peter var fiskar og ville gå attende til det yrket. Dei
kunne ikkje gå ikring som tiggarar, og ingen gav dei noko når leiaren og
Meisteren var borte.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Læresveinane
var ikkje av rikfolk, og lite sølv og gull var det mellom hendene deira. Dei
var fiskarar og tollmenn og vanlege arbeidsfolk. Desse kalla Guds Son til seg,
og dei skulle føra Guds rike si sak vidare. Gud tenkjer ikkje slik me gjer. I
denne verda ser folk etter dei flinke og store. Dei må vel vera best skikka
også i ei ny og teknologisk verd.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Paulus sa noko
om det. Sjå på kallet dykkar, brør, sa han: «Ikkje mange vise etter kjøtet vart
kalla, ikkje mange mektige, ikkje mange høgætta,» 1. Kor. 1, 26. Og det gjeld
ein heilt annan flokk en dei tolv læresveinane. Og ser me oss om og les i soga,
er det slik mange stader. Det finst nokre store i Guds rike. Paulus sa: Ikkje
mange. Men det var nokre. Paulus var i alle høve ein av dei lærde. Han hadde
høg utdaning i si tid. Men dei har alltid vore få.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Og apostelen
held fram: «Men det dåraktige i verda, det valde Guds seg ut … Og det som var
veikt i verda … det som var lågt i verda, det som er vanvørdt, det valde Gud
seg ut, det som ingen ting er, for å gjera til inkje det som er noko,» v-27-28.
Så annleis handlar Gud enn me. Han ser etter andre ting enn det ytre. Og det
fann han noko av i desse arbeidsmennene.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Biskop Ryle i
England seier at denne fattigdomen provar langt på veg at kristendomen er
guddommeleg. Dei var vane med å arbeida hardt for å skaffa dagleg brød. Dei kom
frå det ukjende og hadde lite verdsleg visdom og makt. Likevel var dei
menneskelege reiskap til å skapa den kristne kyrkja på jorda. Hadde det hendt i
vår tid, ville mange sagt at det måtte ein professor til, ein biskop eller ein
åndeleg leiar og folkeførar til for å gjera det. Bjørnstjerne Bjørnson var ein
slik folketalar som samla store skarar kring talarstolen sin. Men han kunne
ikkje skapa ei kyrkje. I djupaste meining er det Gud som skaper kyrkja, men han
brukar menneske som reiskap.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">2. Dei var ulike.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Når me fylgjer
læresveinane desse tre åra dei var i lag med Jesus, ser me litt av korleis dei
var. I etterkant ser me meir av det. Og ingen av dei var kopiar av ein annan.
Dei var ulike. Det viser at Gud vil og kan bruka mange slags menneske berre dei
bøyer seg for han. Der ligg ofte ‘bøygen’ som hindrar gudslivet (for å bruka
uttrykk frå Peer Gynt). <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Peter var
ordførar og litt framfusen i si ferd. Han tenkte ikkje heilt på konsekvensane
av sine ord. Men han var talar pinsedag, og han fekk skriva to brev i Det nye
testamentet og fekk vera med i tenesta for Gud. Han vart også eit blodvitne for
Jesus og døydde etter alt og døma som martyr i Roma. Johannes var stillfarande
og venleg og kjærleg. Me har fem «bøker» av han i Bibelen. Og me veit at han
fekk vera ein reiskap og levande vitne om Jesus i t.d. Efesus. Han vart
landsforvist til Patmos, men slapp martyrdøden.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">I vår tekst her
er han og framme og går mot Jesus. Han var den første som ville møta Jesus. Men
Johannes hadde sett og kjent han att først. Dei var ulike i sinn, men begge var
læresveinar. Slik er det med oss og. På mange måtar kan me vera ulike, men alle
kan få koma til Frelsaren.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Ulikskapen ser
me også hjå to kvinner. Marta og Maria budde i same hus der Jesus kom på
vitjing. Men dei var ikkje like i tanke og framferd. Marta var arbeidssam og
trottug i det praktiske. Maria sette seg ved Jesu føter og åt orda hans. Dei
trong og vart velsigna av dei. Men begge var Jesu vener. Luk. 10, 38ff.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-NYN">3. Jesu oppstode er eit prov.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Denne hendinga
er og eit vitnemål om at Jesus hadde stått opp or grava. Han ikkje berre tale
med sine, han hadde og mat til dei. Dei hadde fått ein stor fangst. Dei talde
kor mange fiskar det var – heile 153 fiskar. Nå stod Jesus på stranda og hadde
laga til eit bål til å steika fisken på. Det var eit tydeleg prov på at han var
eit levande menneske og ikkje ei slags luftspegling.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Det var tredje
gong han viste seg for dei. Den første gongen var om kvelden same dag han stod
opp, Joh. 20, 19. Då sat dei bak lukka dører av otte for jødane. Då kom Jesus
med fred. Åtte dagar seinare møtte han dei att, også då bak lukka dører. Då var
dei og inne og Tomas var med dei. Han hadde ikkje vore der påskedagen. Og nå
fekk han møta Jesus og fekk prov på at det var han: Legg handa di i sida mi, sa
Jesus. Det er eg!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Det er fint at
det er fleire slike prov på oppstoda i Bibelen. For det er ikkje lett å tru på
så store under. Mange har tvila på det. Og oppstoda er viktig for oss. Den er
det store provet på at Jesus verkeleg var Messias og at Gud står bak alt han
gjorde. Ryle kallar oppstoda for «toppsteinen» i frelsesverket. Han fullførte
det han skulle gjera. Han gjorde det me skulle ha gjort og har sigra over død
og helvete og grava. Jesus er det store sigerherren.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white; line-height: 12.45pt;">
<span lang="NO-NYN" style="color: #333333; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 11.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-language: AR-SA;">Difor er
oppstoda så viktig for frelsa vår. Den synte oss at Jesus er Gud som har makt
over alt og alle. Og ein dag skal han visa det slik at alle ser det – når han
kjem att og alle skal opp or gravene.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">.<span style="color: #00b0f0;"><o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="color: #00b0f0; font-size: 16.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">Et vendepunkt for Peter.<o:p></o:p></span></div>
<h3>
Joh. 21, 15-22.<o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Vi møter Jesus og Peter ved
Gennesaretsjøen. Det ble et vendepunkt i Peters liv. Men det var også en
kritisk dag for ham, slik det kan bli for et menneske. La oss se på det som
skjedde.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">1. Hva hadde skjedd før?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Peter hadde fornektet Jesus
natten til langfredag, kap. 18. Han hadde sviktet, falt og det kostet mye å
erkjenne og bekjenne dette. Deretter gå han av sted for å fiske. Da ble han et
eksempel for noen andre. De sa: Vi går med deg. Han dro dermed de andre med seg
bort fra det de hadde vært med på før. Og de visste hva Han hadde sagt, at han
skulle komme igjen for å hente dem, kap. 14.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Nå får han et nytt og sikkert
uventet besøk av Jesus. Denne dagen på stranda glemte han nok aldri. Og det ble
hans redning. Det skapte nytt liv og håp hos Peter. Men han visste egentlig
lite om hva som ventet ham og hva han skulle være med på i et langt liv. Slik
er det med oss alle. Vi må vandre i tro også på den måten.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">2. Selve møtet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Vi ser straks at Jesus ber
bare om kjærlighet. Han anklager ham ikke og kommer ikke med betingelser. Han
spør bare ganske enkelt, men dog så vanskelig: Elsker du meg? Det innebærer et
spørsmål om hva som er det største og viktigste og eneste store for Peter.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Hvorfor sier Jesus dette:
Elsker du meg mer enn andre? Svaret må nok ligge i noe Peter selv har sagt før.
I kap. 13, 37 sier han: Jeg vil gi livet mitt for deg. Han brukte ofte sterke
og store ord da han uttalte seg. Men det er ikke nok, det holder ikke i
prøvelsens stund.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Da Jesus spurte om
kjærlighet, brukte han et meget sterkt ord, på gresk agapao, som betyr en
forpliktende kjærlighet, som er villig til å gi og ofre noe for andre. Det er
dette ordet Jesus bruker i Joh 3, 16 om Gud som ga sin sønn.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Peter, elsker du meg med en
slik kjærlighet? Eller tenker du bare på følelser og gode ord? Dette må ha gått
dypt inn i hans sjel.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Når Peter skal svare, våger
han ikke å bruke dette ordet om seg selv. Han svarer med et ganske annet ord,
et mildt og vennlig ord, fileo. På norsk blir det her uttrykt slik: Jeg har deg
kjær, v. 15. På moderne gresk er dette ordet for "å kysse". To ganger
spør Jesus slik og får samme svar.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Jesus ville prøve ham og se
om han fremdeles hadde store ord, eller om han var blitt ydmyket og sett seg
selv på en rett måte. Slik vil han også teste vår troskap.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Men tredje gang spør Jesus på
en annen måte. Han stiger liksom ned til Peter og setter seg på samme nivå som
ham - og spør: Har du meg kjær, Peter? Samtalen er kommet ned på det nivå Peter
ennå er. Da ble disippelen bedrøvet over ennå et spørsmål. Hva er det Jesus
vil? Hver gang hadde han svart: Du vet at jeg har deg kjær. Nå legger han til
noe og sier: Du vet alt, du vet at jeg har deg kjær.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Jesus visste alt, men han
måtte få Peter til å innse sin virkelige stilling. Derfor brukte han tid på
Peter, nettopp fordi han var glad i ham og ville bruke ham senere i livet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">3. Hvordan får vi den
kjærligheten?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Mange ser på kjærlighet i dag
som følelser og stemning, sang og mye folk med stor begeistring. Den er
kortvarig og overfladisk. Vi skulle ikke kalle dette for kjærlighet. På gresk
er det flere ord for det vi kaller kjærlighet, minst 5 selv om ikke alle er
brukt i Bibelen. Vi skulle hatt noe lignende i vårt språk for å uttrykke oss
klarere.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Får vi ekte kjærlighet til
noen ved å gjøre en innsats for dem, streve etter å være dem tillags? Eller
blir det kjærlighet av å forsøke å elske eller å be mye om det?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Johannes gir svaret på dette
i et brev han skrev til vennene. 1. Joh. 4, 10 og 19. Han tar utgangspunkt i at
Gud er kjærlighet. Så sier han at vi skal ta imot denne kjærlighet og la den
blir stor for oss. Og det blir den når vi ser mye på Frelseren og det han
gjorde for oss. Dvel lenge ved hans lidelse, kors og død. Da vil det tenne en
gnist i ditt hjerte, en takkesang for frelsen full og fri. Da blir det ikke
strev og gjerninger for å tekkes Gud. Da blir det takkesang og ønske om å gi
noe til Mesteren.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">4. Oppgaver.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">For hver gang Jesus får en
bekreftelse på at Peter er glad i ham, får han tildelt en tjeneste. Det var en
særlig gest til den falne synderen som nå hadde vendt tilbake. Han gjorde ikke
det med de andre. Ta deg av lammene og sauene, sier Jesus. Du skal fø dem og
gjete dem. Det er tydelig at han mener menneskene, store og små. Alle på denne
jord er innbefattet i Peters oppdrag.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Og vi går i hans fotspor på
en måte. For vi har også en slik tjeneste. Det betyr at vi skal hjelpe
hverandre til et sant og rett gudsliv. Det er trangen og nøden som er lagt ned
i Guds folk. Vi vil gjerne ha noen med oss til himmelen. Det er misjon. Det er
indremisjon og ytremisjon.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Vi vet at Peter fikk være med
i tjeneste i mange år. Og han skrev to brev til de kristne, og de er kommet med
i vår bibel.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Nå gjelder det oss. Vil også
du og jeg ta oss av noen små eller store - og lede dem inn til den gode hyrde
som venter med åpne armer.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;">Amen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<br />
<h2>
<span style="font-size: 12.0pt;">SLUTT.<o:p></o:p></span></h2>
</div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5510202594430867331.post-7166773291036558232015-04-24T11:19:00.000+02:002015-04-24T11:21:45.299+02:00Vranglære i Bibelen IV.<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<br />
<h2 style="margin: 12pt 0cm 3pt;">
Vranglære IV.</h2>
<h2 style="margin: 12pt 0cm 3pt;">
<em><span style="color: #cc0000; font-family: Cambria; font-size: x-large;">Andre brev.</span></em></h2>
<span style="font-size: large;">
</span><br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="color: #ea9999; font-size: large;">Her skal vi gå inn i ikke-paulinske brev å se om de advarer
mot og taler om vranglære i den kristne tro og liv. De fleste brev her er fra
omtrent samme tid som Paulus. Hebreerbrevet skiller seg ut samt sendebrevene i
Åpenbaringen. </span></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Jakobs brev</b> </div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
handler mest om praktisk kristendom og hellighet i
hverdagen. Men vi kan ikke si at brevet er lovisk i den forstand at gjerninger
og et fint liv blir brukt som frelsesvei. I så måte taler den om dagliglivet
mer enn om troen. Og det er ikke rett å sette dette brevet i motsetning til
Paulus’ tale om troen alene. Det er to forskjellige sider ved kristendommen. </div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Jakob skriver et fint uttrykk i kap. 2, 22: Troen virker
sammen med hans gjerninger. Begge deler hører med. Og i kap. 1, 25 sier også
noe vakkert og godt: Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og
fortsetter med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører,
han skal være salig i sin gjerning. Å skue inn i frihetens fullkomne lov er å
betrakte evangeliet om friheten i Kristus. Å være gjerningens gjører er å følge
Bibelens veiledning for livet. </div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Skal vi tale om vranglære her, må det derfor være å leve
slik som Bibelen sier. Og det kan være bakgrunnen for dette brevet: Noen har
slurvet med livet og trodde det var nok å tro. Det taler Jakob imot. Det har
man kalt «antinomisme», som betyr lovløshet. </div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
I brevet tar han med konkrete synder som ikke kan forenes
med kristen tro: å gjøre forskjell på folk, bruk av tungen, baktalelse og
vennskap med verden. Han advarer også de rike og behandlingen av arbeidere. Her
berører han faktisk den politiske verden slik vi har det i dag. Derfor er
budskapet hans: Ydmyk dere og gjør troens gjerninger.</div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Peter</b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
skrev to brev til de troende i mange land. Han skriver fint
om frelsen i Jesus. Men han er klar på at de troende skal leve rett. Her skal
de ha Jesus som modell og eksempel, kap. 2,21ff. Jesus led sier han, for å gi
oss et eksempel fot at vi skal følge i hans fotspor. Da regner han opp flere
ting som Jesus IKKE gjorde og mener tydelig nok at vi heller ikke skal gjøre
det. Han bar våre synder, for at vi skal dø bort fra syndene – og ikke bare få
tilgivelse for dem. Dette kan av noen bli oppfattet som syndefrihetslære. Men
det mener ikke Peter. Det er de bevisste synder han mener vi ikke skal gjøre.
Vi skal ikke praktisere synd, som Johannes skriver om. </div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Dette gjentar han i kap. 4 i første brev. Kristus har lidt i
kjødet – og vi skal væpne oss med den samme tanken at vi er ferdig med synden,
v. 1ff. Og denne tanken er at vi ikke lenger skal leve etter menneskers lyster,
men etter Guds vilje. Her er altså Peter på linje med Jakob og taler mot en
falsk frihet i livet. Og jeg tror at denne «vranglære» er en snikende gift i
kristenheten som det er lett å følge for noen. Vi skal tvert om leve for
rettferdigheten og følge Guds ord. </div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
At det er en aktuell og alvorlig fare, viser han i det siste
kapitlet: Ydmyk dere – være edrue, våk. Djevelen er vår motstander i tro og
liv, og han går omkring i verden og søker etter mennesker han kan lure. Stå ham
imot, sier Peter, 5, 9. Ved troen på Jesus kan du seire. </div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
I det andre brevet blir han så konkret om at falske profeter
var kommet med falsk lære. Et kjennemerke på dem er at de lurer inn vranglære
som fører til fortapelse. 2, 1. Mange vil følge dem, sier han v. 2. Frafallet
blir til tider stort. Og det har med falsk lære å gjøre. Vi må derfor være
forsiktige med læren. Det er ikke ubetydelig hva predikanter forkynner – enten
på møter, gudstjenester, TV eller internett. Og det er viktig at vi ikke hører
på all forkynnelse. Det vil prege oss om vi ikke er godt kjent i den kristne
lære og tro. </div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Peter gir oss snå noen eksempler fra Bibelen og historien på
at Gud dømmer både dem som forkynner feil og de følger dem. Jeg synes det nå er
altfor lite alvor i denne saken. For noen er det liksom det samme hvis de
synger og taler fint og godt om Jesus og hans gjerninger i tale og helbredelse
og undergjerninger. Men det er ikke dette som frelser. – Det er ikke galt å
tale om f. eks. under, men spørsmålet er hva som blir hovedsaken og
hovedinntrykket i virksomheten. </div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Evangeliet – som vi skal forkynne – er ordet om Jesus og
hans gjerning i forhold til vår og hele verdens synd. Og evangeliet forteller
oss at vi blir frelst alene ved troen på Jesu død. Der har hovedkampen stått i
alle år i kirken. </div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Johannes-brevene</b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
er gode, oppbyggelige brev. Men de er også kampbrev, særlig
det første. Man regner med at de ikke er skrevet før omkring år 90. Og da står
striden mot en farlig og vanskelig vranglære, den kristne gren av ny-platonismen
eller gnostisismen. Her kan det være på sin plass å si noe om denne retningen.
Den opptrer i mange former i ulike tidsperioder, og det er derfor lett å
angripe den teoretisk. Det er ikke sikkert at det som var tilfelle i en periode
er det samme i den annen tid. </div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<strong><span style="background: white; color: #cc0000; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 17.5pt;">Gnostisisme i Bibelen – og nå.</span></strong><span style="color: #4e2800; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 10pt;"><br />
<span style="background: white;">”Historien gjentar seg selv.” Det er et ”dogme”
vi kan argumentere både for og mot. Det betyr selvsagt ikke at alt blir som
før, og heller ikke at nåtiden er en nøyaktig kopi av farne dager. Men at noen hovedideer-og
linjer kommer igjen både en og flere ganger, har historien flere eksempel
på.Her vil jeg bare vise at noe i fortiden kommer igjen senere, ofte i nye
klær. Men på innsiden er de utrolig like.GnosisEn ”åndelig” og filosofisk
retning i de første århundrer e. Kr. var gnostisismen. Den hadde flere
retninger.</span><br />
<br />
<span style="background: white;">To hovedlinjer peker seg ut: den hedenske
gnostisismen, som også blir kalla hermetismen (etter Hermes Trismegistos), med
røtter tilbake til Platon. Og så den som hadde et kristent ferniss. For å gjøre
det enkelt vil vi kalle den siste for den ”kristne gnostisismen”, selv om det
er svært upresist. <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Kerint</b> Den
”kristne” gnostisismen var en filosofisk retning, og det kan diskuteres hvem og
hvor mange som var med i denne gruppen. Sikkert er det i alle fall at vi finner
nedslag av den i NT. Hvis vi regner brevene i NT for å være apostoliske (noe vi
må), viser dette at den ”kristne” retningen var tidlig ute. En sentral person i
denne retningen er uten tvil Kerint fra Egypt. Han var jødekristen og er kjent
bl. a. fra Ireneus og Eusebius’s skrifter. Kerint var vranglærer på flere
måter. Han lærte at Gud ikke var den høyeste Gud, bare leder for lave
englemakter. Og Jesus var ikke Guds sønn og ikke født av en jomfru, han var
bare en vanlig sønn av Josef og Maria. Det er kirkefaderen Irenenus som skriver
slik om hans lære.</span><br />
<br />
<span style="background: white;">Så kommer den underlige, nærmest mystiske lære
om Kristus – som altså ikke var Jesus. Kristus kom fra den høyeste guden, som
ikke var skapergud. Han kom over Jesus som en due ved dåpen. Senere vek Kristus
bort frå Jesus som en ånd, mens mennesket Jesus led og døde – og til og med
stod opp. Kerint delte altså Jesus i to ”personer” og nektet at han var Guds
Sønn og stedfortreder for oss. Forsoning er da umulig.En hovedgrunn til slike
tanker må være at han i vantro satte sine menneskelige tanker over Guds og
dermed ble han dommer over Gud og de sannheter han har gitt oss i Skriften. Og
der synet på Jesus blir rokket, blir hele læren gal.</span><br />
<br />
</span><strong><span style="background: white; color: red; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 12.5pt;">Kampbrev i NT.</span></strong><span style="color: #4e2800; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 10pt;"><br />
<span style="background: white;">Flere brev i NT var faktisk skrevet som kampbrev
mot denne retningen, som ble regnet for vranglære. Det ser vi bl. a. av at de
bibelske forfatterne argumenterer sterkt mot den. Brevene er ikke bare skrevet
som oppbyggelige traktater og brev. Slik leser vi dem og får stor hjelp i
gudslivet vårt av dem. Det har vi full rett til, ettersom Bibelen er Guds ord
til alle slekter. Men det kan være nyttig og opplysende å se dem i lys av
samtiden. I alle tilfelle kan vi forstå hvorfor apostelen skrev som han skrev.
Og hvis vi også tenker at samme tanker dukker opp nå, blir det mulig å finne
svar og hjelp i den åndskamp som vi står i nå. For i Guds rike er det
sammenheng i tid. Gud vil gi det samme svaret i dag som på Paulus’s tid – selv
om vi noen ganger bruker andre ord. Johannes Apostelen Johannes var en flittig
skribent, nest etter Paulus. Vi har fem bøker av han i NT. Han ble den eldste
av apostlene og døde ikke før på 90-tallet e. Kr. Hvis gnostisismen var i
virksomhet da, er det grunn til å regne med spor etter den i hans skrifter. Og
det tror vi det er.Jeg vil bare ta frem det første brevet hans her. Det er et
anonymt skrift som har preg av å være et ”rundskriv”. Og finner vi spor av
”gnosis” i dette brevet fra omkring år 85-95 e.Kr., vet vi at gnostiske tanker
var aktuelle tanker så tidlig. Ikke alle tanker i gnostisismen kommer igjen i
brevet. Vranglærerne har som vane å snike seg inn blant de kristne. Det er
derfor vi ikke alltid har så lett for å oppdage dem før de har gjort skade i
kristenflokkene. I brevet er det særlig to lærespørsmål vi kan dra frem og vise
her. Og de har stor relasjon til vår tid. Også andre brev i NT bærer preg av
gnostisismen, både Kolosserbrevet og 1. Korinterbrev. Vi har faktisk eksempel i
NT på at gnosis var kjent før Johannes’s brev. I Paulus’s brev til Kolossæ er
det også spor av kamp mot ubibelske tanker. Brevet var faktisk også et
kampbrev. Etter prof. Olav Moe var brevet skrevet i begynnelsen av 60-årene. Og
det er nesten 25-30 år før Johannes skrev sitt brev. Men nå gjelder det altså
Johannes.JesusUt fra dette forstår vi godt at Johannes må skrive så sterkt om
Jesus som Guds Sønn, den enbårne, og som soning for våre synder. En mener også
at evangeliet etter Johannes er et motskrift mot Kerint, f. eks i Joh. 1, 1-3
m. fl. st. Jesus er det evige Logos, ordet som var fra begynnelsen. Det samme
finner vi igjen i brevet, kap. 1,1-3. Der understreker han at denne Jesus var
fra begynnelsen, han var livets ord. De troende, sier han, har samfunn både med
Gud og hans Sønn – og det er Jesus Kristus – altså ikke en deling av personen.
I kap. 4,2 skriver han rett ut at denne Jesus Kristus er kommet i kjøt og er av
Gud. Dersom det var selvsagt for alle, var det ikke nødvendig å skrive det så
sterkt. Flere ganger skriver han at han og flere andre har sett det og vitner –
de var øyenvitner til Jesus. Og det er et sterkt bevis.</span><br />
<br />
<span style="background: white;">Men Johannes stanser ikke ved personen Jesus.
Det var ikke nok å ha en rett lære om ham. Men bare som Gud kunne han gjøre den
gjerningen han var sendt for. Og det var ikke bare å tale, helbrede og gjøre
under. Det var vitnesbyrd om hvem han var. Men allerede i første kap. skriver
han om hva Jesu blod betyr, 1,7. Hovedsaken finner vi igjen i kap. 2,2: Jesus
er en soning – for hele verdens synd. Det må han si så sterkt fordi Kerint og
andre nektet det. Og det folk nekter, det må forkynnes! Det er slik de lærer
nye tanker. Versene i kap. 4, 9-10 er viktige i dette lys: Det er Gud som har
sendt Jesus, av sin kjærlighet. Og Jesus er Guds Sønn, og ble en forsoning for
oss. Og mot slutten av brevet kommer ”summa summarum”: Visshet om at jeg er
Guds barn ligger nettopp i at Jesus er Guds Sønn. Og det gir frimodighet til å
hevde og bekjenne at jeg er en kristen og våger å be og vente svar, 5,10-15.</span><br />
<br />
<span style="background: white;">Og hva sier vår tid til dette? Synet på Jesus er
svakt, kanskje særlig blant noen lærde og de unge. En tar ikke konsekvensene av
at Jesus er Gud. Man får inntrykk av at Jesus er et godt menneske – med noen
spesielle kontakter i himmelen. Men ikke noe mer. Og da står ikke Jesus frem
som den store FRELSEREN. Han blir bare en reformator Blant mange
andre.EtikkKerint stanser ikke ved den falske lære om Jesus. Han hadde også et
ord å si om livet som kristen. Her kommer han med en etisk villfarelse som også
er farlig. Og den er kanskje mer synlig og på en måte forståelig for folk
flest.I etikken lærer noen gnostikere libertinisme, som betyr at en kan velge
selv hvorledes en vil leve. Her skiller de mellom ”den guddommelige pneuma” (A.
Nygren) som er det sanne ”jeg”, og det lavere jordiske livet. Hovedsaken ble å
berge det åndelige livet (pneuma). Det må løses ut av det jordiske fengslet.
Livet som menneske er likegyldig. De kan leve som de vil, det har ikke noe med
vårt ”gudsliv” å gjøre.</span><br />
<br />
<span style="background: white;">Her reagerer apostelen kraftig. Han visste at
det var helt mot Jesu lære. Liv og lære skulle stemme med hverandre. Etikken
kunne ikke tale mot truen. Derfor gjør han det klart: Hvis vi sier at vi ikke
har syndet, gjør vi Gud til en løgner og hans ord er ikke i oss, 1,10. Og den
som er født av Gud (er en kristen), gjør ikke synd, 3,9. Ja, den som gjør synd,
er av djevelen, 3,8. Det er hard kost. Med det vil Johannes si at Kerint og
gnostikerne ikke er kristne når de lærer slik. Et rett liv er en nødvendighet
og organisk konsekvens av å leve med Gud. Vi er ikke fristilt fra Guds ord om
vi er fri i Kristus.</span><br />
<br />
</span><strong><span style="background: white; color: red; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 10pt;">Vår tid</span></strong><span style="color: #4e2800; font-family: "Arial","sans-serif"; font-size: 10pt;"><br />
<span style="background: white;">Dette går rett inn i vår tid og vår kristendom.
Her viser den moderne gnostisismen seg i sin rette drakt. Tankegangen og
slagordet blant mange nå er: Jeg gjør hva jeg vil og synes er rett. Det jeg
tror er sant for meg, det gjør jeg. Andre har ingen ting med det. Jeg holder
meg til det jeg forstår av Bibelen. Det er moderne gnostisisme. Men dette er
egentlig å hevde seg over Gud. En tar liksom selv kontrollen over alt i livet,
uten å helt forstå hva konsekvenser det får. Her er det bare en vei å gå – den
Johannes gikk: Å holde frem den rette i og sanne kristne lære og tro. Han
hamrer fast på de sentrale bibelske tema: Om hvem Jesus er og hva han har
gjort, og hva en rett kristen er.</span><br />
<br />
<span style="background: white;">En ullen tale der en ikke skal støte noen, er
ikke veien. Det bare utvanner kristentroen enda mer enn den alt er. Det har
alltid vært klare toner som har båret kristendommen frem i tunge tider. Klare
vekkelsestoner om synd, omvendelse og Guds frie nåde har skapt de store
vekkelser i tidene før. Bare det kan gjøre det samme nå. Logikken er klar: Skal
Gud gripe inn, må hans folk gå frem på Guds premisser. Og de ligger i hans Ord.
Alle avvik fra det, river ned selve grunnmuren i den kristne troen. (Gud har
noen ganger gått utenom kirken og det etablerte Guds folk og skapt nye tider
ved noen få lydige vitner. Det kan han gjøre igjen.) ---</span></span></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
---</div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
I tillegg til gnostisismen er det nevnt andre ting i brevet
til Johannes. Han advarer mot verden, kap. 2, 15ff. Verden er også en lære som
fører bort fra Gud og den smale vei. Både i første og andre brev taler han om
Antikrist, kap. 2,18 og 22; 4, 3 og 2. Joh. 7. Om ikke selve personen Antikrist
var kommet, var hans ånd der. Det er løgneren og fornekteren. Etter Åp. 13 vil
han stige fram i den siste tid. Han sier også at det er mange falske profeter,
4, 1, og mange forførere, 2.Joh.7a. Og Jesus er nøkkelen til å forstå hvem han
er. Det er forskjell på sannhetens ånd og villfarelsens ånd, 4,6. Vi må lære å skjelne
mellom dem ut fra læren om Jesus. </div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Også Judas skriver om villfarelse i sitt brev – det har
likhetspunkter med 2. Peters brev. Noen vranglærere har sneket seg inn, v. 4.
De forvender Guds nåde og fornekter Kristus. Judas bruker også Israels historie
som eksempel på at Gud vil dømme vranglærerne, v. 5ff. Han viser til englene
som falt, synden i Sodoma og Gomorra. Han taler om Kains vei, Bileams
villfarelse og Korahs gjenstridighet. V. 11. Han roper et Ve! over alle slike.
Og i den siste tid vil det også komme spottere som lever etter sine lyster, og
de skaper splittelse. Det er viktig for en kristen å holde seg borte fra deres
lære, men prøve å hjelpe til sann tro. </div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
I sendebrevene i Åp. 2-3 finnes også vranglære. Det skal vi
ikke ta tid til å gå inn på nå. (Mer senere.) Men det viser også at det blir
aldri slutt med angrepene på kristendommen. Det er ikke bare politiske krefter
som gjør det, som nazismen og kommunismen. Det er ukristelige åndskrefter som
står bak og vil utrydde Jesu navn og gjerning. Og hvorfor vil de det? Et viktig
svar er at den kristne tro og de kristne er en dom for deres eget syndige liv.
Innerst inne vet de at Gud og hans Sønn eksisterer selv om de ikke kan se det.
Og da blir det om å gjøre å få dem bort. Det kan skje både ved forfølgelse og ved
å forandre kristendommen Vi må være forberedt på at det blir mer av dette i
tiden som kommer. Det gjelder altså både at vi selv er på rett vei, og at vi
våker over troen og læren slik at den fortsatt er sann og rett. </div>
</div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5510202594430867331.post-90296370959012311222015-04-08T15:16:00.003+02:002015-04-08T15:16:37.054+02:00Vranglære - ved Paulus.<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<h2 style="line-height: 115%;">
<span style="color: #674ea7; font-size: x-large;">III. Paulus.</span><o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<span style="font-size: large;">Paulus var ikke en av de tolv
apostlene. Men han hadde hatt grundig opplæring i den jødiske tro. Ingen skulle
så lett sette ham fast der. Etter møtet med Jesus på vei til Damaskus ble han
en ny mann. Han så ikke på en gang. Han var flere år i stillhet hjemme og i
Arabia. Det ble nok en god skole for ham. Gud tok seg av ham på en
spesiellmåte, for han var et utvalgt redskap som skulle gå til hedningene i
Romerriket. Det sa Herren selv til Ananias i Damaskus, Apg. 9, 15. Og det er
han som har forklart mye av evangeliet for oss i sine brev og litt i talene. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
Paulus fikk mye motstand der han
kom og talte. I første omgang var det jødene som gikk imot ham, dvs. ofte
lederne i synagogen. I møtet med de eldste fra Efesus i Milet (Apg. 20) sier
Paulus noen viktig og kanskje oppsiktsvekkende. I v. 29f sier han: «Jeg vet at
etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant dere, som ikke
skåner hjorden. Ja, blant dere selv skal det fremstå menn som fører falsk tale
for å lokke disiplene etter seg.»<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
Det må rett og slett være en
profeti på linje med profetene i GT. Og den leder oss helt fram til vår tid.
Her er en sannhet som gjelder hele kirkehistorie. Jeg vet, sier han. Det er
ikke noe han har tenkt ut selv eller hørt av andre. Som en Guds tjener har han
fått det ved åpenbaring fra Gud. Ingen kan vite hva som skal skje i framtida
uten Ham. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
Da skal det komme glupende ulver
som angriper de kristne. Det må ha vært en sorgfull tid for Paulus. Det skal
komme menn fra deres egen forsamling som skal opptre som vranglærere. I Efesus
gjaldt det en tidlig form for gnostisisme – som ville smelte kristendommen
sammen med den hellenistiske hedenske religion, altså en religionsblanding
(synkretisme). Senere er det kommet nye og andre falske lærere. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
Den svenske kommentatoren Eric
Bernspång skriver i en kommentar: «Senere har vranglæren variert fra tid til
annen. Bibelkritikere og liberale teologer har vært grunn til mer ødeleggelse
innen den kristne menighet enn forfølgelsen utenfra noen gang. Og sosiale
profeter som taler om menneskets snillhet og godhjertethet og hjelpsomhet, ved
at de fornekter det åndelige under som gjør et syndig menneske hellig, tilhører
de som fører falsk tale.»<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
Hva kan Paulus gjøre for dem nå?
Han overgir dem til Gud og hans nådes ord, v. 32. Gud er mektig til å holde dem
fast og lede dem fram på livets vei til himmelmålet. Vi legger merke til at han
ikke skylder på staten eller keiseren i Rom. ‘Kirkestrid’ er en åndelig kamp
som må vinnes med åndelige våpen. Vi følger nå Paulus’ brev slik noen mener
kronologien er (altså fra de første til de siste brev). Her skal vi stort sett
følge Olav Uglems dateringer. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<b>Tessalonikerbrevene</b> er trolig de første av Paulus, skrevet etter
vekkelsen og forfølgelsen der. Allerede her taler Paulus om den største vranglærer
som skal komme, Anti-Krist. Han kaller ham Syndens menneske, Fortapelsens sønn,
Den lovløse. Mot slutten av evangeliets tid skal det største frafallet komme.
Da blir det lovløshet og Satans virksomhet på jord med løgnens makt og tegn og
under. Det blir en fryktelig tid. Det blir en fryktelig tid, jfr. Åp. 13 og 1.
Joh. Brev. Det blir motgang både mot selve troen og Jesusnavnet, men også med
en lære som forvrenger evangeliet til satans fordel. Det får de kristne vite
ca. 20 år etter Jesu død.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
De neste brevene Paulus skriver er
antagelig <b>Galaterbrevet</b> og brevene
til Korint ca. tre år senere. I Galatia i Tyrkia var vranglæren loviskhet.
Paulus hadde forkynt evangeliet om Guds frie nåde. Så kom det jøder som kravde
at de kristne måtte holde Mose lov. Det skapte mye tvil blant de nyfrelste. Var
det ikke nok å tro på Jesus? Skulle de også følge bud og regler i Moseloven? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
Da er Paulus streng. Hvis de vil
holde seg til loven og den gamle pakt (nå etter at den nye var kommet), er de
under Guds forbannelse. Kap. 3, 10. Ingen kan bli rettferdig ved loven, sier
han, v. 11. Han må enda en gang forkynne for dem: I tidens fylde sendte Gud sin
sønn, 4, 4. Foir hvis de følger loven med f. eks. åla seg omskjære og bygge på
det, er de skilt fra Kristus og falt ut av nåden, 5, 4. Han avslutter dette
kraftige brevet med et vitnesbyrd: «Men det være langt fra meg å rose meg, uten
av vår Herre Jesu Kristi kors. For ved det er verden blitt korsfestet for meg
og jeg for verden,» 6,14. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
Omtrent samtidig skrev han brevene
til <b>Korint</b>, ca. år 55. Menigheten
der var preget av uro og et uklart kristenliv. Noen var menneskesentrert og
holdt seg til forskjellige predikanter, andre var uklare i moralen og andre
igjen la stor vekt på noen nådegaver og de skjønte ikke betydningen av Jesu oppstandelse
og vår oppstandelse. Dermed ble det korrespondanse att og fram med veiledning
fra apostelen. Vranglære er alt som går på siden av bibelordet eller går imot
det. Noen hadde sneket seg inn her også og forkynt en kristendom light. Det er
risikabelt. Det fins alltid mennesker som griper den. Paulus vil lede dem inn i
lydighet mot Guds ord og tanke. Da er det ikke plass til splittelse og
oppdeling i grupper. Noen må ha overbevist dem om at de kunne leve i synd av
ulik slag og likevel tro på Kristus. Nei, sier Paulus. Han vil ha en ren brud.
Noen forkynte også feil om oppstandelsen, kap. 15,12. Vi ser altså at
forkynnelsen er viktig. Det er viktig at den er rett og følger Bibelen nøye.
Ellers blir troen feil. Derfor skal vi gjøre som de kristne i Berøa: Etter
forkynnelsen gransket de i Skriftene hver dag om det hadde seg slik det ble
sagt dem, Apg. 17,11. Alt skal prøves på Skriften.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
Det neste brevet kom 1-2 år senere,
til <b>Rom</b>. Det er et lærebrev. Her
taler han både til og om jøder og hedninger. Han skriver om synd og forsoning
og nåde, formaninger og hellighet. Følger vi hans ord, kan vi være trygge på at
vi taler rett. Han viser at Israel har en spesiell plass i Guds rike, kap.
9-11. Så avslutter han brevet med denne advarsel: «Jeg formaner dere, brødre:
Hold øye med dem som volder splittelse og anstøt imot den lære som dere har
lært. Vend dere fra dem.» 16, 17. <span lang="NO-NYN">På nynorsk står det slik: «Hald auga med dei som valdar kløyving og
fråfall frå den læra de har teke imot.» </span>Det er enda sterkere og klarere.
Feil lære i forhold til Skriften virker splittelse og frafall. Han tenker altså
at vranglæren kan snike seg inn også i Rom. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
Tre fire år senere skriver han noen
brev fra fangenskap. Han har tid å tenke over hva som har skjedd og det som vil
skje i andre menigheter også. Og dermed kommer vi til Efeserbrevet,
Filipperbrevet og Kolosserbrevet, skrevet ca. år 60-61. I alle disse brevene
forkynner han sterkt evangeliet. Etter både nådeforkynning og formaning til efeserne
minner han dem om at de også står i en kamp og strid åndelig talt. Derfor skal
de ta på Guds fulle rustning, kap. 6. De har ikke kamp mot mennesker, men mot
åndkrefter. Djevelen er vår motstander og han er listig og har en hel hær med
seg. Hans mål er frafall, og han bruker ofte vranglære som middel. Derfor
minner han dem f.eks. om sannhetsbeltet og fredens evangelium og Guds ord. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
Også til filipperne forkynner han
evangeliet. I kap. 2 om Jesu komme og i kap. 3 gir han sitt eget vitnesbyrd om
frelsen. Det er som om han vil si: Slik er kristendommen! Hold dere til den.
Han har allerede minnet dem om at noen forkynner av misunnelse. Kap. 1,13ff. Så
lenge de taler rett om Jesus og frelse, lar han det være. <span lang="NO-NYN">Men han har også ei åtvaring til dei, kap.
32ff. </span>Hald øye med hundene, seier han. Han veit det fins noen onde
arbeidere. Også her er det noen jødekristrne som vil ha folket inn under loven.
Så viser han i dette kapitlet at han selv er blitt frelst uten loven selv om
han kjente den meget godt og hadde levd etter den. Kampen stod hele tiden om å
bevare evangeliet fritt og rent.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
Det kommer også fram i
kolosserbrevet. Her har han noen flotte ord om Kristus og hans gjerning. Han
befridde dem fra mørket og synden, han forlikte alle ting med seg, og de finner
alle skattene og visdommen i ham. Ja, han strøk ut skyldbrevet og avvæpnet
maktene. Derfor må de ikke la noen røve seiersprisen fra dem, 2,18. Noen prøver
på det på ulik måte. Derfor må de holde fast ved Kristus. Det er nøkkelen. De
må ikke tillate at noen legger nye bud og regler på dem, 2, 20. De er oppreist
og frelst ved Kristus, derfor skal de søke det som er hos ham, i himmelen. Kap.
3 er nettopp fult av formaninger til et kristent liv i verden. Dette livet med Jesus
er vern mot vranglæren som er kommet, gnostisisme og judaisme. Ingen er utenfor
fare i denne striden. Det viser Bibelen oss. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
De siste brevene til Paulus er til
medarbeiderne Titus og Timoteus. Da er vi kommet til midten av 60-tallet, og
Paulus vet at han har kort tid igjen å leve. Han begynner sitt første brev til
Timoteus med å vise at noen farer med fremmed lære, 1, 3. Gang på gang ser vi
at Bibelen viser til læren. Den er fundament og rettesnor i livet. Vi skal ikke
forakte læren. Den unge medarbeideren skal nå formane dem til ikke å forkynne
feil. Noen vil være lovlærere, men farer vill med tomt snakk, v. 6-7. Den som
skal være en menighetstjener, må derfor være slike som bevarer troens hemmelighet
i en ren samvittighet, 3, 9. Skal vi kunne forkynne rett, må vi selv være rett
omvendt og leve med Jesus. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
I dette brevet har han klare ord om
at det kommer et stort frafall, 4, 1ff. Han viser flere sider ved frafallet. Det
er ikke alltid likt. Noen ganger er det nåden og troen som angripes, andre
ganger er det livet og en falsk frihet fra Guds ord som fremheves. Det må vi
også ha for øye så vi ikke lar oss lure ved falsk lære. Fremfor alt sier han at
de må legge vinn på opplesningen av Skriften, 4, 14, Den skal vise vei og led
oss til det rette målet. Formaningene til de troende skal nettopp være med å
bevare oss fra ytre og indre synd og peke på veien. Det gjelder å jage etter
rettferdighet m.m. sier han, kap. 6,11ff. Timoteus skal stride troens gode
strid, holde budet rent og ulastelig. Det er nok formaninger vi trenger i dag også.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
I det andre brevet minner han også
om frafallet som kommer. I de siste dager blir det vanskelig, sier han, 3,1. Og
det er menneskene som gjør det vanskelig. De har skinn av gudsfrykt og ser ut
som kristne. Men deres tid vil ta slutt. Det kommer onde mennesker som fører
vill og selv farer vill, 3, 13. Nå minner Paulus ham om Skriftene – de kan
gjøre folk vise til frelse og intet annet. 3, 14ff. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
Han avslutter også dette brevet med
å minne om frafallet som kommer, 4, 3ff. Og det er nettopp den rette lære de
ikke skal tåle. De tar seg lærere etter eget ønske, slike som forkynner det de
vil ha. Da skal han vende øret bort. Vi skal ikke lytte til og lese all verdens
skrifter som forkynner feil. Det gjør folk usikre og påvirker i feil retning.
For siste gang skriver han: Nåden være med dere! Den må vi ikke glemme i livets
strid. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
Også til Titus skriver Paulus om
det samme: Det finnes mange gjenstridige, sier han. De fører folk vill. 1, 10. Titus skal tale dem til rette, v.13.
Det er nok ikke alltid lett. Her viser han også til nåden som åpenbarer
frelsen, 2, 11ff. og 3, 7. Men det er
tydelig at også Titus har vært utsatt for personer og kanskje grupper som var
usunne i troen (1, 13f). De har vendt seg bort fra sannheten og er opptatt med
jødiske eventyr og bud. Og i kap. 3, 9 kommer han tilbake til slike spørsmål:
tåpelige stridsspørsmål og ættetavler og strid om loven. Det er ikke
evangelieforkynnelse, og Titus skulle vise dem fra seg. For det er vranglære. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
Vi ser altså at det var strid om
trosspørsmål også i aposteltiden. Og de første kristne arbeiderne hadde ikke en
lett oppgave når de møtte vranglæren. Bibelen var ennå ikke fullstendig. De
brukte nok Det gamle testamentet – det ser vi av henvisninger til bøker der i
brevene. Men vi har en større bibel, og det skal vi være glade for.<o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
---<o:p></o:p></div>
</div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5510202594430867331.post-82602756073691407712015-04-05T09:41:00.003+02:002015-04-05T09:41:30.630+02:00Påskefeiring 2<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<br />
<h2 style="margin: 12pt 0cm 3pt;">
<span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"><em><span style="font-family: Cambria;">Påske 2.</span></em></span></h2>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Påskedramaet
stansa ikkje på langfredag med Jesu død. Det kom noko etter. Og den hendinga er
viktig og har kanskje ikkje ein direkte parallell i den jødiske feiringa. For
denne delen handlar om eit heilt nytt liv, ei slags nyskaping i verda.</span></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"> </span></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Jesus
hadde fortalt læresveinane at han ikkje skulle vera i grava. Han skulle stå opp
att frå dei døde etter tre dagar. Men det ser ikkje ut til at det hadde «gått
inn» hjå dei. Dei levde i alle høve som om dei ikkje hadde høyrt dette. </span></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"> </span></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Difor var
dei nok forundra og redde då bodet kom: Han er ikkje lenger i grava. Han er
borte. Soldatane var redde, kvinnene som kjende han trudde heller ikkje anna
enn at han var død. Dei vart også redde. Men dei fekk bodskapen forkynt klårt
og tydeleg: Han er oppstaden. Mat. 28, 6. Desse to kvinnene fekk så oppgåva: Gå
og sei det til læresveinane mine. </span></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"> </span></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Og då
byrja det. Dei skunda seg – og dei sprang av glede til Jesu nære vener. Då
hende noko forunderleg for dei: Jesus kom til møtes med dei, står det. Han
visste jo alt, og nå ville han hjelpa dei i trua og vantrua deira. Ver helsa,
sa han. Ikkje eit vondt ord. Berre godleik og nåde. </span></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"> </span></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Jesus var
altså utfridd frå grava. Løyst frå alle band i denne verda. Nå hadde han
himmellekamen på seg, så det var ikkje så underleg at folk ikkje kjende han att
med ein gong. To vener som gjekk mot Emmaus skjøna ikkje kven han var då han
slo seg i lag med dei. Luk. 24. Eit heilt nytt kapittel i verda hadde teke til.
Ingen ting var som før lenger. Oppstoda vart overskrifta på den nye tida. </span></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"> </span></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Paulus
har skjøna det betre enn nokon annan, trur eg. Folk i Korint skjøna det ikkje
og laga bråk om det. Det var berre 5 år etter vekkinga. Så snart kom problema
der. Og Paulus skreiv eit langt og sterkt brev til dei. Og han brukte det
lengste kapitlet eller avsnittet nett om oppstoda. 1. Kor. 15. Det kan løna seg
for fleire å ta seg tid til det kapitlet endå ein gong. Der får du svar.</span></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"> </span></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Paulus
slår fast at oppstoda er etter Skriftene, og dermed er det sikkert. Gud lyg
aldri. Og deretter kjem han med ord som viser kor heilt avgjerande påskemorgon
er for oss kristne. Dersom Jesus ikkje hadde stått opp frå grava, ville
forkynna av evangeliet vore tomme ord og trua var også tom og nyttelaus. Ja, me
som forkynner Ordet, ville vore falske vitne om Gud. Trua var unyttig og me var
framleis i syndene våre. Ja, me var ynkelegare enn alle andre. Me var faktisk
dei mest ynkelege i verda (her er brukt eit uttrykk for superlativ på
grunnteksta). </span></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"> </span></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Her kjem
så Paulus med eit utrop nærast: Men no er Kristus stått opp! V. 20. Sigeren er
vunnen. Difor kan songaren seia: Å. Salige stund uten like – han lever, han
lever ennu! Det tyder m.a. at synda er sona, sigeren over satan er vunnen,
frelsa er ferdig – og det er von for oss etter døden. Grava er ikkje den siste
kvilestaden. Det gjeld berre den jordiske lekamen. Me som trur på Jesus, skal
stå opp til evig liv og sæle i Guds himmel. Og dei som ikkje trur, er ulydige
og ikkje vil ta imot Jesus, dei skal også stå opp – til dom og oppgjer med Gud.
</span></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"> </span></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Men ennå
er det rom og tid for å venda om. Kom du også! </span></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"> </span></div>
</div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5510202594430867331.post-16885274037403709512015-04-04T18:44:00.002+02:002015-04-04T18:44:37.211+02:00Påskefeiring<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="_4-u3 _5cla" style="border-top-left-radius: 3px; border-top-right-radius: 3px; border-top-style: none; color: #141823; font-family: 'helvetica neue', helvetica, arial, 'lucida grande', sans-serif; font-size: 12px; line-height: 10.7200002670288px; padding: 16px;">
<div class="clearfix" style="zoom: 1;">
<h2 class="_5clb" style="font-size: 24px; line-height: 28px; margin: 0px; padding: 0px;">
Påske</h2>
</div>
<div class="mts _50f8" style="color: #9197a3; margin-top: 5px;">
<a class="uiLinkSubtle" href="https://www.facebook.com/notes/nils-dybdal-holthe/p%C3%A5ske/10206322004070728" style="color: #9197a3; cursor: pointer; text-decoration: none;">4. april 2015 kl. 19:40</a><span class="timelineUnitContainer" style="position: relative;"><div class="uiSelector inlineBlock audienceSelector timelineAudienceSelector audienceSelectorNoTruncate dynamicIconSelector uiSelectorNormal uiSelectorDynamicTooltip" style="display: inline-block; margin-left: 1px; margin-top: -3px; max-width: none !important; vertical-align: top; zoom: 1;">
<div class="uiToggle wrap" style="position: relative;">
<a aria-expanded="false" aria-haspopup="1" aria-label="Offentlig" class="uiSelectorButton uiButton uiButtonSuppressed uiButtonNoText" data-hover="tooltip" data-label="" data-length="30" data-oid="10206322004070728" data-tooltip-alignh="center" data-tooltip="Offentlig" href="https://www.facebook.com/notes/nils-dybdal-holthe/p%C3%A5ske/10206322004070728#" rel="toggle" role="button" style="-webkit-box-shadow: none; background-attachment: initial; background-clip: initial; background-image: none; background-origin: initial; background-position: 100% -401px; background-repeat: no-repeat; background-size: 502px 642px; border: 1px solid transparent; color: #3b5998; cursor: pointer; display: inline-block; font-family: helvetica, arial, 'lucida grande', sans-serif; font-size: 11px; font-weight: bold; line-height: 13px; max-width: none !important; padding: 2px 20px 2px 8px; text-align: center; text-decoration: none; vertical-align: top; white-space: nowrap;"><i class="mrs defaultIcon customimg img sp_ngF4ck6DubZ sx_0b44cc" style="background-image: url(https://static.xx.fbcdn.net/rsrc.php/v2/yS/r/GoyjDPmT1Iz.png); background-position: -14px -166px; background-repeat: no-repeat; background-size: 52px 346px; display: inline-block; height: 12px; margin-left: -2px; margin-right: -5px; margin-top: 2px; overflow: hidden; vertical-align: top; width: 12px;"></i></a></div>
<select style="border-color: rgb(189, 199, 216); display: none; font-family: helvetica, arial, 'lucida grande', sans-serif; font-size: 12px; padding: 2px;"><option value=""></option><option selected="1" value="80">Offentlig</option><option value="40">Venner</option><option value="127">Venner unntatt bekjente</option><option value="10">Kun meg</option><option value="111">Egendefinert</option><option value="2417086068291">Nære venner</option><option value="10201963195783245">Norsk Luthersk Misjonssamband</option><option value="Se alle lister ...">Se alle lister ...</option><option value="2505019146563">Bekjente</option><option value="Gå tilbake">Gå tilbake</option></select></div>
</span></div>
<div class="_5k3v _5k3w clearfix" style="font-size: 14px; line-height: 20px; margin-top: 16px; word-wrap: break-word; zoom: 1;">
Påske er sanneleg blitt ei høgtid for folket, og dei feirar den på ulik måte. Det har nok gått føre seg ganske lenge, men kanskje må me seia at dei siste tiåra har det blitt meir feiring enn påske. Eg har ikkje noko mot at folk har fri og reiser på tur og har det "kjekt", som det heiter nå. Men me må kanskje spørja oss sjølv: Kvifor har me eigentleg påske?<br />
<br />
Då kjem me ikkje forbi at det er ei bibelsk høgtid. Ingen andre religionar har påske - med unnatak av jødane. Og den jødiske påske ligg som eit bakteppe for den kristne påsken. På Jesu tid og ved hans død fall også begge desse hødtidene saman i tid. Det vil då seia at den kristne påske vart "skipa" medan den jødiske påske vart feira. Og ikkje berre det. Den jødiske påske var faktisk ein slags "mal" for den kristne. Det ligg noko profetisk i jødane sin påske. Dei feirar den til minne om utgangen av Egypt. Og den var dramatisk - med død og blod og utfriing for folket.<br />
<br />
Slik vart også den kristne påske. Kort fortalt døyde fleire den dagen. To røvarar og ein uskuldig dømt. Og det var den romerske staten eller hæren som tok livet av Jesus. Og Jesu blod rann då soldaten stakk spydet i sida hans og då dei slo inn naglane. Då var det smertefullt for Jesus. Den lekamlege og menneskelege sida hans lei like mykje som røvarane.<br />
<br />
Men Jesus hadde ei ekstra liding som ingen andre har prøvd og som røvarane ikkje kunne skjøna. For der på krossen tok han med seg alle synder på heile jorda frå alle tider. Det var ei ufatteleg bør han då hadde. Og ikkje nok med at han bar dei. Han blei dømd for dei. Han lei den gudsdommen som me alle skulle ha bore. Og då det var gjort, ropa han ut over Golgata-høgda: Det er fullført. På Jesu språk og i den greske grunnteksta er det berre eitt ord. Dei må ha høyrt det som ein fanfare: Fullført!<br />
<br />
Når me ser og tenkjer på dette, vert påskefeiringa ein annan. Det blir ein stor takk til Gud som ordna det slik. Og det blir fødd noko i oss som vil at dette ordet og bodskapen må forkynnast utover heile verda. Eg vil gjerne få spørja: Har du teke imot det? Er frelsa blitt di, eller er det berre teori og historie? Bibelen seier at dei som trur på Jesus, får del i denne frelsa. Amen.</div>
</div>
<div class="_5clc" style="color: #141823; font-family: helvetica, arial, 'lucida grande', sans-serif; font-size: 12px; line-height: 10.7200002670288px; padding: 0px 12px 12px;">
<form action="https://www.facebook.com/ajax/ufi/modify.php" class="live_10206322004070728_316526391751760 commentable_item autoexpand_mode" data-ft="{"tn":"]"}" data-live="{"seq":0}" id="u_0_k" method="post" rel="async" style="margin: 0px; padding: 0px;">
<div class="_5pcp _5vsi" style="color: #999999; margin-top: 10px; position: relative;">
</div>
</form>
</div>
</div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5510202594430867331.post-34948074330999148212015-03-30T11:24:00.003+02:002015-03-30T11:24:29.558+02:00Vranglære II.<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<h2 style="line-height: 115%;">
<span style="font-size: x-large;">II. Jesu ord om vranglære m.m.</span><o:p></o:p></h2>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<span style="color: red; font-size: large;">Vi begynner med Frelseren. Han var
og er Guds Sønn. Derfor kan han ikke ta feil. Det han har sagt om alle ting,
vil skje. Derfor lytter vi gjerne med ærbødighet og ydmykhet til det han sier. Men
vi kommer ikke til å ta med alle bibelvers om dette i noen kapitler her. Det
blir et utdrag som viser hovedsaken. </span><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
Allerede i Bergprekenen advarte
Jesus disiplene mot forkynnere som ikke talte rett. Han sier i Mat. 7, 15: Vokt dere for de
falske profeter. Han hadde nettopp bedt folket om å gå inn gjennom den trange
porten og leve på den smale veien. For det var også en annen port – som var
trang og veien der var brei. Og det var altså de falske profetene som talte om
en lettere vei til Guds himmel. Der skulle det ikke koste noe for dem selv.
Problemet var at den breie veien ikke førte til målet. De ville aldri nå Guds
himmel om de fulgte deres råd og tale. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
Jesus sier også at de falske
profeter kommer med list slik at folket ikke skal forstå at noe er galt. De
kommer i saueklær. På tross av utseende er de ulver som vil splitte og sluke
Guds forsamling på jord. Det lærer oss at vi også skal være forsiktige med de
som er vennlige og hyggelige mot oss. Det er ikke utsiden som betyr noe. Det
kan nok være vanskelig å oppdage hjertespråket hos noen, men da bør vi kanskje
ha litt bedre tid til å prøve dem. Det var en god regel i gamle dager. Fruktene
er det som kommer og viser seg etter en tid. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
Her sier Jesus også noe om hvordan
det går dem til slutt, v. 21ff. Det kommer en dag med regnskap og oppgjør for
alle forkynnere og arbeidere i Guds rike. «På den dagen,» sier Jesus. Da er det
ikke nok å si: Herre, Herre. Og det er heller ikke nok å vise til resultater av
vårt liv. Da skal noen komme fram og si: «Vi har». Og så regner de opp profetord,
makt over onde ånder og mange kraftige gjerninger. Ja, de har gjort det i Jesu
navn. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
Det er altså ikke tale om
ukristelige og verdslige mennesker. Vi taler her om forkynnere og arbeidere som
bruker Jesus i tjenesten. Det er i etterkant av dette at han taler om de som
bygger hus der grunnvollen svikter. Det fundamentale er feil. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
I en av sine gjenkomsttaler hos
Matteus svarer Jesus på disiplinenes spørsmål slik: «Se til at ingen fører dere
vill» (Mat. 24, 4). Han visste hva som ventet dem. Også disiplene stod i fare
for å falle. Det var til dem han talte nå. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
Så utdyper Jesus svaret på denne
måten: «For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias. Og de skal føre
mange vill.» Det er ikke tale om noen få eller en og annen svak sjel. Mange,
sier han. Og det er i gjenkomsttalen han sier dette. I den siste tid før hans
gjenkomst vil faren være størst. Mon ikke vi er inne i den tiden nå? Vi er i
alle fall nærmere gjenkomsten enn noen gang før.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
Mange ting skal skje i forkant.
Naturkatastrofer og forfølgelse og hat bl. a. Og da kommenterer han det slik:
«Mange skal da falle fra … Mange falske profeter skal stå fram, og de skal
forføre mange … da skal kjærligheten bli kald hos de fleste.» V. 10ff. Det blir
med andre ord mange frafall og uhyggelige stunder i de siste dager. Og det er
når vi ser dette, at vi skal vite at Jesus er når, v. 33. Mot slutten av denne
mektige tale kommer han med formaningen og oppfordringen til disiplene: «Vær
derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke
tenker.» v. 33. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
Jesus har omsorg for sine og
formaner dem – dere også, sier han. Han vil også nå oss i dag, snaret 2000 år
senere. Vær rede! Han kommer uventet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
Markus har et lite tillegg i talen:
Ta dere i vare, Mark. 13, 9. Og begge sier noe om at det er de som holder ut
til enden, som blir frelst. Vær på vakt, sier Jesus. Jeg har sagt dere det på
forhånd, Mark. 13, 23. Ingen unnskyldning blir godtatt. Vi er advart. De falske
profeter og forkynnere er så farlige at til og med de utvalgte kan bli ført
vill – om det var mulig. Mark. 13, 22. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
Det er Lukas som i en gjenkomsttale
siterer dette av Jesus: Kom Lots hustru i hu, kap. 17, 32. Hun skulle også være
med ut av Sodoma til et trygt sted i fjellene. Men hun gjorde mot Guds bud og
så seg tilbake. Dermed var hennes reise slutt. Det skal vi huske, slik kan det
gå. Det kan bli resultatet av den falske lære. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
Også Lukas taler om falsk
forkynnelse, kap. 21, 8: «Se til at dere ikke blir ført vill. For mange skal
komme i mitt navn og si: Det er meg. Og tiden er kommet vær.» Og så legger han
til: Gå ikke etter dem! <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
Vi skal skille lag med vranglærene.
Vi må lære å skjelne mellom rett og falsk lære og forkynnelse. Og så sier vi:
Nei takk, til det som ikke stemmer med Ordet. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
Johannes siterer også Jesus om
dette emnet. Hos ham ligger denne tanken under mye av det han sier. Johannes
sier f. eks. at Jesus kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham, Joh.
1,11. Da sier han underforstått at jødene (hans egne) vraket Messias og var
slik hans motstandere. Det ser vi i Mat. 23 der Jesus har sterke ord om og mot
de skriftlærde («jødene»). <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
I Joh. 10 kommer så lignelsen om
den gode hyrde. Her tenker vi ofte på hyrdens oppgave og at han passer på oss –
i tråd med Salme 23. Men allerede i første vers taler Jesus om en annen, en tyv
og en røver som ikke går gjennom døren. I v. 5 taler han om en fremmed som
prøver å få sauene med seg. Da sier Jesus noen avslørende ord med stor lærdom i
seg: De vil ikke følge ham. I v. 12 blir han kalt for leiekar som ikke kjenner
ansvar for sauene. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
Det er rimelig å mene at dette på
Jesu tid var fariseere og skriftlærde. De var loviske og gav nøye akt på det
ytre og de religiøse former. De bryter seg inn i menigheten for å stjele, som
J. R. Dummelow sier. Sauene kjenner ikke de fremmedes røst. Det er en viktig
setning og sannhet. Den som kjenner lite til Jesu forkynnelse og lære, vil lett
la seg lede på andre veier. Og hvordan skal vi få et godt kjennskap til hyrdens
røst? Her har svensken Erik Bernspång et godt svar: «Gjennom å lytte flittig
til Jesus i Ordet holder vi oss kjent med hyrderøsten, og slik er risikoen
mindre for å bli bedradd av de mange røstene» (Joh. Evang. S. 266). Å lytte til
andre skaper bare forvirring i sjelen. Da kan også en sann troende bli usikker.
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
Til alle tider har det vært slike
lovlærere. De har ikke alltid lagt vekt på samme lære. Felles for dem er
likevel at de vektlegger det vi må gjøre for å bli kristne og bli bevart i
troen. Det er i møte med dem vi må være trygg på hyrderøsten. Hva ville Jesus
sagt i dette tilfelle? Lovlærere kan vi trolig finne i alle samfunn – i
Statskirken (Folkekirken), i lekmannsorganisasjoner, i frikirker og i mindre
grupper som samles om Guds ord. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
Jesu tale i Joh. 10 lærer oss bl.
a. de som kjenner hyrderøsten godt, vil reagere på fremmed tale. Vi sier gjerne
at «noe skurrer», det er ikke ekte og stemmer ikke med det vi vet fra
evangeliene. Her er det ikke alltid tale om teoretisk kunnskap. Det er Guds ånd
som taler til vår ånd og veileder oss til sannheten. Og da bruker Ånden Guds
ord som han minner oss om og ber oss holde fast ved. Det er slik vi blir
trygge. <o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
</div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5510202594430867331.post-85118784213812649112015-03-20T15:11:00.001+01:002015-03-20T15:11:07.232+01:00Vranglære<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<br />
<div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<b><span style="line-height: 115%;"><span style="font-size: x-large;">Vranglære.</span><span style="font-size: 16pt;"><o:p></o:p></span></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<i>Nils Dybdal Holthe</i><o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<span style="font-size: large;">Bibelen sier mye om vranglære og
falsk kristendom og om lærere som forkynner slik lære. Og det må vi
nåtidskristne være oppmerksomme på og tale om. Vi skal ikke bare tale om det
som er feil. Det kan lett føre oss på veier som går bort fra den enfoldige troen
på Kristus som vår eneste Frelser og redningsmann. Vi må prøve å balansere vår
tanke og tale mellom det rette og det feilaktige. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
<h2 style="line-height: 115%;">
I. Innledning.<o:p></o:p></h2>
<h3 style="line-height: 115%;">
Vår eneste frelsesgrunn.<o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
Jesus er vår redningsmann, og det
gjelder for alle, både jøde og greker. Og det gjelder i vår tid slik det var
gamle dager. Frelsesgrunnen og frelsesveien er ikke blitt modernisert. Det er
viktig å holde fram i vår tid. En annen sak er at veien fram til erkjennelse av
at vi behøver frelse, er forskjellige fordi menneskene har en ulik kultur å
forholde seg til. Og dermed har de ulik kunnskap om Gud og kristendom. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
Vi kan bare tenke på oss gamle i
dag i forhold til de helt unge i vår tid. Hva lærte vi på skolen, og hva lærer
de nå? Det er stor forskjell. Vi kan være fristet til å tenke at noen vokser opp
i dag som rene hedninger. Kunnskap er ikke det samme som personlig frelse. Men
det er en god forutsetning for frelsen. Jeg har aldri tenkt at noen kan bli
frelst på en annen måte enn ved troen på Jesus Kristus. Han er den eneste som
kan berge sjelen inn til Gud – i Norge og Afrika og Asia og alle andre steder. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
<h3 style="line-height: 115%;">
Avveier.<o:p></o:p></h3>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
Men det finnes en del avveier.
Andre religioner er en sak for seg som vi ikke berører særlig her. De relativt
godt kjent. Islam er mye i fokus for tiden. For de vanlige kristne og mange ikke-kristne
i vårt land er det nokså klart at de ikke er en vei til Gud og himmelen. Det
samme gjelder buddhisme og hinduisme. De er avveier i religiøs forstand. Vi
taler ikke her om politikk og kultur og vanlig opplysning. Her har vi en
snever, åndelig synsvinkel: livet etter døden og en frelst sjel.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
Her skal vi særlig tenke på
bevegelser og «menigheter» og enkeltpersoner som vil være kristne uten å følge
Bibelens ord om tro og liv. De er faktisk farligere, for de prøver å etterligne
sann kristendom. Da må vi være godt rustet og kjent i den kristne lære for å
kunne fange opp det som er feil, selv om den skjuler seg bak kristne ord.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
<br /></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: 115%;">
Vi skal se litt på noe av det
Bibelen sier om saken. Det er viktig å vite at Bibelen advarer oss mot vranglære
og ber oss om å våke. <o:p></o:p></div>
</div>
</div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5510202594430867331.post-5075042503699442062015-03-13T09:17:00.002+01:002015-03-13T09:17:55.057+01:00Med gullbokstaver.<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div align="center" class="MsoNormal" style="mso-layout-grid-align: auto; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; mso-vertical-align-alt: auto; punctuation-wrap: hanging; text-align: center; text-autospace: ideograph-numeric ideograph-other;">
<b><u><span style="font-size: x-large;">Med gullbokstaver - Jes. 53, 6.</span><span style="font-size: 16pt;"><o:p></o:p></span></u></b></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="mso-layout-grid-align: auto; mso-margin-bottom-alt: auto; mso-margin-top-alt: auto; mso-vertical-align-alt: auto; punctuation-wrap: hanging; text-align: center; text-autospace: ideograph-numeric ideograph-other;">
<i><span style="font-size: large;"> «Vi for alle vill som får, vi
vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme
ham.» </span></i></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: large;">Slik taler en gammel profet i et av de fineste kapitler i Det gamle
testamentet. Jesaja ser framover – en ny tid skal komme. I første rekke gjelder
det hjemkomsten fra Babel. Israel skal igjen få bo i sitt land, det de fikk av
Herren selv. Men tanken og profetien stanser ikke der. Han ser utover hele
historien og skriver noen linjer med dypt innhold.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Det er om dette verset Luther sier: ”Skriv det med gullbokstaver på
ditt eget hjerte.” - For her ser vi de to største og viktigste dager i hele
verdenshistorien. Det har aldri hendt noe som har hatt slik virkning for alle
mennesker som dette. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Hver får vi først høre <b>hvem</b>
det er som gjør dette – Jesus i v. 2-3. Vi ser ham her som Guds Sønn. Det
begynner i kap. 52,13. Folk flest forstod ham ikke og regnet ikke med ham. Men
Gud løftet ham opp. Det var så lite, bare en kvist. Men han var Guds tjener – og
han skulle gjøre Guds vilje. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Dernest: <b>Hvorfor</b> gjør han
det? Vi hadde falt i synd, selve grunnmuren vår var ødelagt. Noe radikalt måtte
skje om ikke hele skaperverket skulle ødelegges. Og det kunne ikke noe menneske
gjøre selv. Gud måtte gripe inn. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Uten å tenke dette, vil ingen forstå hva kristendom er. Vi må ha et
klart syn på synden før vi får et klart syn på frelsen. Adam var vår
stedfortreder og representant før Jesus ble det. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Hvilke to store dager er det vi taler om her?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 14.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">I. Først kom Syndefallets dag.</span></b><span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">I 1. Mos. 3 leser vi om den. Og verset vårt er en fortolking til det:
Vi for alle vill. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">1. Det er sant om alle mennesker og alle land. </span></b><span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Alle mennesker var med i
fallet. Det var så dypt at vår natur ble syndig. Rom. 5, 12-19 sier at fallets
følger nådde hver sjel på denne jord. En mann syndet – og alle syndet med ham.
Derfor er alle fortapt i Adam. Jesus kunne si med all rett i Luk. 19, 10:
Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt. Her er ingen
unntagelse. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><i><span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Bibelen forkynner: Vi er på feil vei like fra starten.</span></i></b><span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><i><span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><br /></span></i></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">2. Vi har alle personlige syndefall. </span></b><span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Vi vendte oss hver til sin vei, står det. Og
Paulus skriver: Alle har syndet, Rom. 3, 23. Vi synder nok forskjellig og i
ulik grovhet, men alt er mot Gud. Det er hovedsaken. Ingen er gode nok til å nå
fram. Vi står personlig ansvarlig for livet vårt. Og alt er oppskrevet i
himmelen. Store bøker rommer alt. Åp. 20. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Men all synd kan samles i det ene: du vil ikke tro på Jesus. Du har
forkastet ham. Derfor går du fortapt. Joh. 3, 36. Joh. 16, 9-10. Alle har brutt
Guds hellige lov og er like skyldig som Adam. Rom. 3, 19-20. Hver munn skal
lukkes.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><i><span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Bibelen forkynner: Vi er skyldige til straff.</span></i></b><span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><i><span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><br /></span></i></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">3. Vi sammenlignes med sauer. </span></b><span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">De kan noen ganger oppføre seg tankeløst, de går der
det passer dem best. Sml. 1. Pet. 2, 25: «Dere var jo som villfarne får». Se
også Salme 119, 176: «Jeg har fart vill». Det betyr:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">- Vi gikk vår egen vei, og egoismen er en hovedsynd. Vi vil ikke bøye
oss for Guds vilje. Mennesket følger sin egen lyst og vilje og gjør helst det
vi liker å gjøre. Det er et merke på vår tid. Vår egen vei går alltid bort fra
Gud. Slik var det også på Jeremias tid: To onde ting har mitt folk gjort. De har
vendt seg bort fra meg, - og gravet seg egne brønner. Jer. 2, 13. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Jesus brukte dette som et bilde på frelse. «Om noen av dere har hundre
sauer og mister en av dem, vil han da ikke forlate de nittini i ørkenen og gå
av sted og lete etter den som er kommet bort, til han finner den?» Luk. 15, 4.
Jo, det er Guds natur og hensikt. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Og når han har funnet det, blir det stor glede. Glede i den frelste
hjerte, i Guds menighet, hos Gud og hans engler. Og gleden har takketonen i
seg: Tenk, at jeg fikk være med!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">- Som sauene var de uten beskyttelse. De var overgitt til fare og
undergang blant de ville dyr og tyver, i ørken og på øde steder. En enkelt sau
er håpløst fortapt i en slik situasjon. Og det er vi. I Ef. 2, 12 skriver
Paulus: Dere var uten Gud og uten håp i verden. Mange en sau har dødd ute i
heia. De fant ikke hjem igjen og kunne ikke finne tilbake..<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><i><span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Bibelen sier at vi er uten mulighet til å finne Gud.</span></i></b><span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Menneskene behøvde altså hjelp på alle måter og områder. Hvis det ikke
hadde kommet en ny dag, ville vi alle vært hjelpeløst fortapt. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 16.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">II. Da kom Langfredag.</span></b><span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Det var en frelsens dag. Da ordnet Gud opp for oss på Golgata – han la
all vår skyld på Sønnen. Jesus gjorde alt. I en eldre bibel stod det slik her:
Herren lot våres alles misgjerninger ramme ham. Hva skjedde så i Jesu
dødsøyeblikk? Dette er virkelig skrevet med gullbokstaver. For her er vi ved
kjernen i Bibelen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">1. Han førte oss tilbake til Gud,</span></b><span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"> 1. Pet. 3, 18. Luk. 15, 5-6. Han åpnet en ny
dør, det er den åpnede dør i Åp. 3, 8. Syndefallet hadde ført oss bort fra Gud,
mens Frelsens dag førte slekten tilbake. Tenk på det: Hele verden er etter sin
natur fullstendig borte fra Gud! Og den har ingen mulighet til å finne tilbake
selv. Alle hedenske religioner er nytte løse. Det finnes bare en vei til Gud.
Da er det veldig alvorlig i vår tid at mange er liberale i forhold til Guds bok
som viser oss veien til Gud. Med sine tolkinger kan de forkludre Ordet slik at
folk ikke har tillit til det lenger. For det er bare Bibelen som viser oss
Veien – og det er Jesus. Han gjorde alt ferdig.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">2. <b>Da betalte han all skyld og tok all str</b><b>aff</b>, v. 5. 8. 10. Det er Jesu soning. Den verste dom et menneske
kan få er døden. Alt annet kan vi skaffe igjen, men døden er endelig. Slik er
det også i åndelig betydning. Denne evige straff tok han. Rom. 5, 8 «Men Gud
viser sin kjærlighet mot oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var
syndere». Og det har alt skjedd. Du skal ikke vente på at det endelig må skje.
Det er fortid. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Jeg hadde lån på huset i lang tid. Og det måtte betales. Sett nå at en
venn kom og sa: Jeg skal overta lånet og betale deg ut? Hva da? Var det mer å
betale da?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Jesu ble min stedfortreder. Gud la ansvaret på ham. Det skjedde da han
ropte «Fullbrakt» på korset. Da var det ikke mer å betale. Det er
gullbokstaver.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">En haugiansk kvinne på Sunnmøre tenkte mye på Gud og frelsen. En dag
rann et lys og hun skrev det ned:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Du gikk for meg en blodig sti,<o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Og jeg som skyldig var slapp fri, <o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Guds vredes skål du tømte ut, <o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Så dyrekjøpt er jeg din brud.<o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><br /></span></i></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Berta Canutta Aarflot var 41 år, og dette synet tente en ny tone hos
henne. Det var i 1836. Hun fortsetter:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Ha takk, min kjære
Frelsermann. Jeg aldri nok deg takke kan.<o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Slik er det å være et Guds barn.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">3. <b>Nå oppsøker han oss i syndelivet</b>. Han stiger ned i søla der vi
er. Han leter til han finner oss – og gir oss sin rettferdighet, v. 11. Derfor
er vi med i misjonsarbeid. For hedningene søker heller ikke Gud. Og vi kan peke
på Jesus for noen og rope: Kom, du også! Det er kallet fra Herren som må lyde
utover jorden. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><i><span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Det må bli en personlig langfredag for oss.</span></i></b><span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"> Da ser vi med troens øye:
Tenk at det var for meg! Forut går alltid erkjennelse og bekjennelse av synd.
Og så tillit til Jesu verk på korset. Der skjedde noe som gjelder meg. Det skal
vi få ta imot. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Kong Karl V lånte mange penger av en kjøpmann i Antwerpen. Kongen var i
krig og behøvde nye finanser. Regningen forfalt, men kongen var stadig i gjeld.
Det forstod kjøpmannen, og han kalte sammen til et stort selskap der også
kongen var. Foran seg hadde kjøpmannen et fyrfat der det brann ild. Så tar han
opp gjeldsbrevet til kongen og sier: Kjenner du dette? Ja, sier kongen, og jeg
skal betale, men jeg har ikke penger nå. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Da la kjøpmannen gjeldsbrevet inn på fyrfatet og det tok til å brenne.
Da bare asken var igjen, spurte han kongen: Hvor er gjelden nå? <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Og kongen forstod: Den var borte. – For 2000 år siden tok Jesus mitt og
ditt gjeldsbrev med til Golgata. Der ble det borte for alltid. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Kom du også! <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Ta
imot – og tro på Frelseren Jesus Kristus.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Nils Dybdal Holthe.<o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Artikkel i bladet "Bibelsk tro" nr. 2 2015.</span></i></div>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">-</span></i></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
</div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5510202594430867331.post-3161132280450844992015-02-12T09:04:00.002+01:002015-02-12T09:06:48.770+01:00Guds menighet I.<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="color: #cc0000; font-size: x-large;">1. Guds menighet - Kva det er:</span><br />
<br />
<div class="MsoNormal">
<b><i><span style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Av Nils Dybdal Holthe.<o:p></o:p></span></i></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Ikkje alt om alle, men litt om
noko!<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Ef. 5, 23 og 32: Denne
hemmelighet er stor. </span></b><b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Det nære
forholdet mellom Kristus og dei truande. Det er ein løyndom, noko me ikkje kan
skjøna med tanken. Men me opplever det i trua. <o:p></o:p></span></b></div>
<h1>
<span lang="NO-NYN"> I. </span><u><span lang="NO-NYN" style="font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Kva er menigheten</span></u><span lang="NO-NYN" style="font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> (ikkje
meinigheit)! Men kanskje Forsamling.<o:p></o:p></span></h1>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Spørsmålet er: Kva er eigentleg kyrkja? Her er nok mange uklåre og
kanskje rådville. Eg spurde ein skuleklasse ein gong (det var i ungdomsskulen):
Kva er kyrkja? Det første svaret eg fekk var: eit hus. Deretter: presten – og
så: Alle som går i kyrkja. Kor rett eller galt dette kan vera, kjem me kanskje
attende til seinare. Me må i alle høve gå til Bibelen med dette. Det er berre
den som kan gi eit bibelsk, og dermed eit kristeleg svar.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<h3>
<span lang="NO-NYN">Ordet i GT.<o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">I det GT brukte dei ordet <i>qahal</i>
om den israelittiske/jødiske forsamlinga. Og ordet tyder å kalla folk saman. Og
folket samla seg om Aron, står det. 2. Mos. 32,1. Israel blei dermed eit folk
som Gud har kalla saman som sitt folk. Det blir kalla Guds folk, og det var
eineståande og ulikt alle dei folk som budde ikring dei. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Dei var kalla saman for å tilbe Herren, høyra hans ord og vilje og
lovprisa han. Det var altså ei Guds forsamling – i øydemarka og seinare i
landet Israel. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">I Salme 149,1 heiter det: Lovsyng han der dei fromme samlast. Det var
Guds folk som kom saman i Tabernaklet og seinare i templet. Då var Gud Herren
midtpunktet for dei. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 14.2pt; mso-list: l0 level1 lfo2; text-indent: -18.0pt;">
<!--[if !supportLists]--><span lang="NO-NYN" style="font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">-<span style="font-size: 7pt; font-stretch: normal;">
</span></span><!--[endif]--><b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Men me
skal merka oss at jødane blei fødde inn i denne Guds forsamling – qahal. Det
blir ingen annan, heller ikkje i ei statskyrkje.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 14.2pt; mso-list: l0 level1 lfo2; text-indent: -18.0pt;">
<!--[if !supportLists]--><span lang="NO-NYN" style="font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">-<span style="font-size: 7pt; font-stretch: normal;">
</span></span><!--[endif]--><b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Ordet <i>edah</i> er også brukt.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">I tida då NT <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">vart til, samlast jødane i synagogen, men det ordet blir ikkje nytta om
den kristne forsamlinga som oppstod pinsedag. Men me skal merka oss at dei
ikkje nytta synagogen til å ofre i eller ved. Dei bruka han til bøn og truvedkjenning
o.a. (Somme brukar andre tidspunkt for byrjinga av den kristne tida.) <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Dei kristne brukte snart eit anna gresk ord om deira forsamling: <i>Ecclesia</i>. Det tyder dei som er kalla ut
eller bort frå andre. Det heng truleg saman med skikken i Hellas der filosofane
sat på torget og tala. Då var det nokre som vart interesserte og kom bort for å
høyra. Dei vart liksom ein eigen flokk som slo seg saman med talaren. Ordet har
også vore nytta om dei som sat i byporten og tok avgjerd om saker og dømde m.m.
Det var altså eit vanleg ord dei kristne og Jesus nytta om kristenflokken. Og
porten til å koma inn i denne flokken er ikkje ein naturleg fødsel. Jesus er
porten, og me kjem inn ved omvending og tru på han. Det skjer ein ny fødsel ved
Anden (og for borna ved dåpen). <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 14.2pt; mso-list: l1 level1 lfo1; text-indent: -18.0pt;">
<!--[if !supportLists]--><b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-bidi-font-family: Cambria; mso-bidi-theme-font: major-latin; mso-fareast-font-family: Cambria; mso-fareast-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">1)<span style="font-family: 'Times New Roman'; font-size: 7pt; font-stretch: normal; font-weight: normal;"> </span></span></b><!--[endif]--><b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Nå er me eit eige folk, ved sida av jøde
og grekar (heidningar). 1. Kor. 10,32. Paulus seier der: «Ver ingen
støytestein, korkje for jødar eller for grekarar eller for Guds kyrkjelyd.»
(ekklesia) Me ser at Paulus skil dei truande (Guds kyrkjelyd) ut både frå jødar
og heidningar. Jødar er her Israel som folk og nasjon og ikkje
einskildpersonar. Det er vanleg å rekna med at kyrkjelyden (menigheten) her
inneheld både omvende heidningar og Jesus-truande jødar. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">I Augustana kap. </span></b><b><span style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">VII står om dette: «Kirken er
forsamlingen av de hellige, der evangeliet blir lært rent og sakramentene
forvaltes rett.»<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Menigheten kan her samanliknast med det gamle Israel som vart utfridd
frå Egypt i den første påsken. Dei var då eit eige og spesielt folk som var på
reise bort frå det heidenske Egypt. Me legg og merke til at dei ferdast gjennom
øydemarka og ikkje blanda seg med dei heidningfolka dei møtte. Slik er me kalla
ut frå denne verda med synder og vanar som verda har. Me skal ikkje blanda oss
med dei. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">(Dette tyder ikkje at Guds lovnader til Israel som folk ikkje står ved
makt. Dei er eit spesielt folk for Gud der både profetane i den gamle pakt var
aktive og der Messias vart fødd, han som er alle folk sin frelsar.)<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 14.2pt; mso-list: l1 level1 lfo1; text-indent: -18.0pt;">
<!--[if !supportLists]--><b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-bidi-font-family: Cambria; mso-bidi-theme-font: major-latin; mso-fareast-font-family: Cambria; mso-fareast-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">2)<span style="font-family: 'Times New Roman'; font-size: 7pt; font-stretch: normal; font-weight: normal;"> </span></span></b><!--[endif]--><b><span style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Bibelen
har fleire namn på menigheten. </span></b><b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Der vert
han samanlikna med fleire ting som er kjent for folket. Slik kan me læra kva og
korleis den er. Desse namna kan stå som «anskuelsesundervisning» (nyno:
åskådeundervisning) for oss slik at me betre skjønar kva Guds forsamling på
jord er. Her er nokre av dei:<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">a) Menigheten er ein lekam. Kol.
1, 18 seier: Jesus er hovudet for lekamen, som er kyrkjelyden (menigheten). Hovudet
er det som styrer resten av lekamen. Og ordet lekam talar om einskap. </span></b><b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Alle kristne er altså eitt i trua, sjølv
om dei er delt opp i ulike grupper og kyrkjer. Jesus ber slik: At dei alle må
vera eitt <u>i oss</u>, Joh. 17, 21. Det er ikkje tale om ein organisatorisk
einskap slik at alle må vera med i ei ytre kyrkje. Kyrkja og organisasjonar er
berre stillas me brukar her på jorda (Jfr. Hope). Einskapen er i trua på Han
som Frelsar.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">- Men på same tid som me er ein lekam, er den samansett av fleire
lemer. Me kristne er mange og ulike, men har same tru. Den eine kyrkja
(menighet) er altså dei truande. Me er mange einskildpersonar og mange ulike
samfunn og kyrkjer. Det kjem dels av ulike arbeidsoppgåver og det heng saman
med kultur og syn på korleis den ytre kyrkja skal vera. Her er det viktig at me
som Guds born kan elska og respektera kvarandre. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">b) Det andre biletet av
menigheten er Tempel. </span></b><b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Eit
tempel er hus eller bustad for Gud og det heilage. Me seier gjerne at Gud er i
ei kyrkje eller eit anna gudshus. Det er berre ei halv sanning. Der er nok
symbola og rituala og faste samlingar om Guds ord. Og det er vigsla til slikt
bruk. Det tyder at me har sagt og meint at huset skal vera eit Gudshus og bede
om Guds signing over det. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Men Gud er alle stader der me samlast i hans namn og i bøn til Han.
Slik kan ei stove eller ein verkstad vera eit tempel for Gud. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Ei anna side ved dette er at me som kristne er tempel for Guds Ande og
dermed for Gud. Og ved at Anden bur i oss ved trua på Jesus, har Gud stige inn
til oss. Han har gjort oss til eit tempel, ein heilag stad. 1. Kor. 3, 16. Og i
neste brev seier Paulus: «Vi er då den levande Guds tempel, som Gud har sagt:
Eg vil bu hjå dei.» 2. Kor. 6, 16. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Ei fylgje av det er at synda og heidenskapen ikkje må eller kan få rom der.
Difor skal me skilja oss ut frå dei, v. 17. Det kan aldri bli samfunn mellom
Guds folk og denne verda. Me er av heilt ulik ande. Difor handlar dette også om
praktisk helging.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">c) Dinest seier Paulus at me er Guds Åkerland. 1. Kor. 3, 9. Det er
også eit talande bilete. For på ein åker sår me frø el.l. som skal spira fram
og gje frukt og anna mat til folk. Og i denne åkeren har me fått eit arbeid for
Gud. Han vil bruka den einskilde og forsamlinga samla. Det gjeld både hjelp til
andre truande og utover til dei som ikkje trur og dei som ikkje har høyrt
bodskapen. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">d) Og så: me skal nemna nå, er at dei kristne samla er Guds Hjord. Joh.
10,16; 1. Pet. 5, 2; Esek. 34, 15; Salme 23. Biletet er her ein flokk sauer (av
truande) der Jesus er hyrding. Det er brukt både i det Gamle og det Nye
testamentet. Det er viktig at dyra er samla, at dei får mat og dei vert verna
mot villdyr og fare. Jesus er hyrde og leier flokken til trygge stader med vatn
og mat. Kvile i Guds omsut og mange løfter, og mat i Guds ord om nåde og
syndsforlating kva dag og stund. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<h4>
<span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">5. Mat. 16, (13)16-19. Mi kyrkje. Jesu menighet.<o:p></o:p></span></h4>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Jesus og læresveinane er nå langt nord i landet, nord for
Gennesaretsjøen – ved byen Cæsarea Filippi. V. 13. Der spør Jesus dei: Kva
seier folk om meg? Då viser det seg at det er fleire meiningar om han: Døyparen
eller ein av profetane. Då snur Jesus spørsmålet slik at det blir heilt
personleg: Men de? <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Det ser ikkje ut til at dei andre seier noko, men Peter står nå fram
som «ordførar», og dei andre er truleg samde. Peter kjem med ei veldig
vedkjenning, som seier at han er komen langt i erkjenning av kven Jesus er. Den
er todelt:<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 14.2pt; mso-list: l2 level1 lfo3; text-indent: -18.0pt;">
<!--[if !supportLists]--><b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-bidi-font-family: Cambria; mso-bidi-theme-font: major-latin; mso-fareast-font-family: Cambria; mso-fareast-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">a)<span style="font-family: 'Times New Roman'; font-size: 7pt; font-stretch: normal; font-weight: normal;">
</span></span></b><!--[endif]--><b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Du er
Messias. Då seier han at han er oppfyllinga av profetiane i GT om den salva som
skulle koma og frelsa Israel. Det er ikkje sikkert at han forstod alt kva det
innebar. Men han har fått tak i poenget: Nå er tida komen, Messias er her. GT
skal oppfyllast.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 14.2pt; mso-list: l2 level1 lfo3; text-indent: -18.0pt;">
<!--[if !supportLists]--><b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-bidi-font-family: Cambria; mso-bidi-theme-font: major-latin; mso-fareast-font-family: Cambria; mso-fareast-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">b)<span style="font-family: 'Times New Roman'; font-size: 7pt; font-stretch: normal; font-weight: normal;"> </span></span></b><!--[endif]--><b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Du er den levande Guds Son. Det er endå
eit steg lenger. Guds Son betyr at Jesus er Gud. Det er eit sterkt vitnemål.
Dei går saman med Guds Son! Ikkje berre ein stor profet, eller ein Son som er
bilete på ein spesiell profet. Og det er den levande Gud som har sendt han. Gud
er Jesu far – slik han antyda i bøna «Fader vår». <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Jesu svar er overraskande og opplysande og framtidsretta. Utan å seia:
Du har rett, seier han det på ein uvanleg måte og viser grunnen til det. </span></b><b><span style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Sæl
er du! Svaret er godkjent. Han erkjenner med det at han er Messias og Guds Son.
<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Då kjem det: Du har fått ei openberring. Denne erkjenninga har du ikkje
tenkt ut sjølv, og heller ikkje har nokon annan fortalt deg det. Det er lett
for oss å tru at kunnskap og eiga overtyding er erkjenning. Det seier Jesus nei
til. Me treng ei openberring frå Gud for å skjøna rett kva dette er.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">c) Og så: På dette skal Jesus byggja si kyrkje, v. 18). Han kallar dei
truande for si kyrkje el. Menighet. Katolikkane tolkar det om Peter, og Peter, seier
dei, var i Rom og skapte kyrkja der. Ein konsekvens av det er at Romarkyrkja er
sentrum for dei kristne. Mor. Peter var den første pave. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Luther og dei evangeliske har sagt nei til det. Han seier i ei preik:
«På denne klippe, nemlig ikke på din person, for den er for skrøpelig til å
være grunnvoll. </span></b><b><span style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Men på den tro og bekjennelse som
gjør deg til en klippe, vil jeg bygge min kirke.» </span></b><b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">(Huspostillen). <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Kyrkja er altså alle dei sanne truande som trur på Kristus som einaste
frelsar. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<h4>
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">6.
Bilde frå GT.<o:p></o:p></span></h4>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">I prof. Hoseas er eit vakkert bilde. Det viser Guds sanne kjærleik til
oss. Kort sagt: Profeten skulle elska ei horkvinne, kap. 1. Ho fekk born, men
dreiv også hor. Men prof. Ga henne mat og pengar.– Då kjøpte Hoseas kvinna,
kap. 3. Ho vart hans eigedom. Han elska henne trass i hennar synd. Slik er han
mot oss. Han har kjøpt oss, 1. Pet 1, 18f. Han elskar sitt folk om me er svake.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<h4>
<span lang="NO-NYN">7. Framtida. <o:p></o:p></span></h4>
<h3 style="margin-left: 14.2pt;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Til himmelen, alle truande. <o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Himmelen er det endelege målet for dei kristne. Då er me for alltid
trygge. <o:p></o:p></span></b></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
</div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5510202594430867331.post-90142542208328098592015-02-12T09:01:00.004+01:002015-03-12T17:22:38.578+01:00Guds menighet II.<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="font-size: x-large;">2. Guds menighet - Det indre liv.</span><br />
.<br />
<h1>
<span style="font-size: 15.0pt;">Menigheten: </span>II. <o:p></o:p></h1>
<h1>
<u><span style="font-size: 15.0pt;">Det indre liv.<o:p></o:p></span></u></h1>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">John Balchin seier: Den er ei heilag menighet, altså utskilt frå alt
anna. Det eg saman med at den einskilde kristne lever eit heilagt liv. Me er
ikkje mørkemenn. MEN me fornektar synda og det tvilsame og har vigd oss til
Gud. Her skal me nemna noko av det – og her tenkjer me på dei kristne på ein
stad som fungerer som ei menighet. Eg tenkjer ikkje her på ei organisert
menighet, men på ei åndeleg samling av kristne. Det er noko som høyrer med der,
som naturleg kjem når det er rett.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<h3 style="margin-left: 14.2pt;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">1. Samfunn. <o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Det er som i ein heim og eit venelag. Der har me samfunn med kvarandre.
Difor kan me godt kalla det ei forsamling. Det blir nå ofte kalla eit
fellesskap. Me har noko viktig saman, noko felles sjølv om me er ulike. Og me
høyrer saman. Det er noko som bitt oss saman slik at me blir ein flokk. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Ein sa det slik: Det beste biletet på ei menighet er Mat. 18, 20: For
der to eller tre er samla i mitt namn, der er eg midt imellom dei. Då er altså
Jesus samlingspunktet og hovudperson for oss. Hvis det ikkje er tilfelle, vil
det skurra i forsamlinga og våre eigne ulike meiningar får styra. Då er det
fare på ferde. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Samfunnet er eit spesielt indre forhold mellom menneske. Dei har noko
felles som dei ikkje kan ha med andre. Dei er fortrulege på ein måte som dei
ikkje kan vera med andre. Dei kan t.d. tala saman om åndelege ting og
erfaringar som dei ikkje kan med t.d. vener. Dei har noko av det same
fortrulege samfunnet saman som dei har med Herren Jesus. Tenk på alt du kan
seia til han som ikkje talar med andre om! Og David skriv: Herren har fortruleg
samfunn med dei som ottast han, Salm. 25, 14. </span></b><b><span style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Og vidare: «Vi som hadde
fortrolig samfunn med hverandre,» Salm. 55,15. </span></b><b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">I den nye Bibelen 2011 står det på begge stader: Vi som tala fortruleg
– då handlar det om kva me kan seia til andre. Eit slikt ope forhold har med
til vår Gud og frelsar – og til kvarandre. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Ein viktig del her er at me er samde i trua. 2. Kor. 13, 11: Ha same
hug, ha ett sinn. Det er det siste han skriv til dei. Han sa det endå sterkare
i 1. Kor. 1,10: same tale, i same hug og same tanke. Utan denne einskapen vil
det ikkje gå. Det gjeld nok kyrkjelyden. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<h3 style="margin-left: 14.2pt;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">2. Oppbygging <o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Menigheten er ein stad for oppbygging åndeleg tala. Det er ikkje berre
det å samlast som er saka. Det kan me gjera om mange andre gode og nyttige
ting. Men i menigheten får me og vil me ha ei åndeleg oppbyggeleg stund. Når me
går til møte, ventar me å få nok for vår sjel. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Det er ikkje berre kunnskap eller høyra noko nytt og nye tolkingar osv.
Ein truande treng mat for si sjel, og det er talen om synd og nåde, og trua
sine mange fasettar og djupner i Guds frelse. Me vil høyra noko om det. Gud
brukar gjerne fleire midlar til dette, åndeleg oppbygging har fleire kapittel.
Ofte --<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;"> a) Forkynninga er eit slikt
middel. Både NLM og IMF har vore og må vera forkynnarorganisasjonar. Me skal
ikkje berre tala om nauda i verda, om misjonsland og kor mykje pengar me treng
for å gjera Guds gjerning. For mykje av det kan gjera det åndeleg kaldt. Når
forkynninga er varm og Guds ord får tala fritt mellom oss, blir det ofte varmt.
Det er ikkje våre kjensler og følelsar som skal brenna, men hjarta og vilje
skal Gud få. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">b) Bøna er viktig i forsamlinga så vel som i vårt privatliv. Bibelen
seier mykje om bøn og legg oss på hjarta å be. At fleire kan be i lag, er og
klart, og det treng ikkje vera mange. Om to er samde om å be om noko, skal få
svar. Mat. 18, 19. Og om nokon er sjuk, kan dei kalla saman dei eldste som kan
be og salva den sjuke. Me er og bedne om å be for kvarandre. Det er kraft i
slike bøner. 1. Pet. 5, 14ff. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Og då Paulus var i Milet saman med dei eldste frå Efesus, bøygde han
kne og ba saman med dei alle. Apg. 20, 36. Seinare var han saman med dei
truande i Tyrus. Då han reiste derifrå, bøygde dei alle kne på stranda og ba
saman. Før var det mykje meir vanleg med bønnemøte, og ofte på kne. Det er eit
godt ytre uttrykk for at me vil vera audmjuke. Og i Apg. 1, 13f ser me at dei
hadde for vane å samlast i den øvre salen, og der var dei uthaldande i bøna.
Slike bønestunder er ofte eit teikn på den åndelege temperaturen i forsamlinga.
<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">c) Læreforkynning er ein viktig del av det åndelege livet. Der tek ein
fram hovuddelane i den kristne trua, t.d. trusartiklane og resten av katekisma.
Til alle tider har det vore feil lære og uklar forkynning mellom deie kristne.
Då vert trua svak og eit lett bytte for vranglære og sekter. Me må vita kva
grunn me står på og kva frelsa er. Difor er nådeforkynninga viktig her og: Så
snart nokon vil leggja noko til det Jesus har gjort og trua på han, er
vranglæra nær. Då må me attende til hovudsaka. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">d) Men også forkynning til trøyst høyrer med i forsamlinga. Alle treng
det, om ikkje alltid. </span></b><b><span style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Men menneskelivet er slik at folk
flest opplever sorg og motgang og uforståelege ting. </span></b><b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Eg trur at dei fleste ikkje kan takla alt
slikt åleine. Då kan forkynning og personleg sjelesorg vera til stor hjelp. Og
Gud har eit vakkert namn her: All trøysts Gud, seier Paulus. 2. Kor. 1, 3. Han
kan trøysta oss i all vår trengsle, og det må forsamlinga få høyra. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Denne verda sin visdom kan nå eit stykke med psykologi osv. Men dei
manglar det åndeleg og tek ikkje Gud med. Her må forkynnaren koma med Guds ord.
<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">e) Formaning og tukt er også ein del av læreforkynninga. Me ser at i
breva i NT er det mykje formaning. I fleire brev kjem i hovudsak ordet om
evangeliet og Jesu frelse først, og så kjem nokre gonger lange avsnitt med
direkte formaning. Slik er det i Rom 12 ff og Kolossarbrevet 3f t.d. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Formaning og tukt er ikkje det same, men dei kan høyra saman. Formaning
er både å tala til rette, trøysta og hjelpa folk på rette veg og vegleia. Tukt
har noko av straffa i seg,<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">f) Vitnemål i møta, 1. Kor. 14,26. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<h3 style="margin-left: 14.2pt;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> 3. Nådemiddel
og sakrament.<o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">I den lutherske kyrkja har me to sakrament mot sju i den katolske.
Sakrament tyder heilag eller noko som gjer ein heilag. Augustin sa at det er
«synlege ord der Gud ved synlege midlar tilbyr oss sin usynlege nåde». Og
Luther sa: Dåp og nattverd er å likna med klær; Der viser Gud seg for oss og
handlar med oss.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Men det skjer ikkje automatisk, som katolsk teologi lærer: ex opere
operato – at det skjer ved sjølve handlinga uavhengig av oss så å seia. Det er
ikkje kristeleg magi.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Det heng saman med kristen tru. Det er tillit til Gud at han tek imot
oss syndarar. Det er kanskje særleg godt for svake kristne og knapt vågar å tru
Guds ord. Her får dei synlege ord. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<h3 style="margin-left: 14.2pt;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">4. Grunnprinsipp i forsamlinga: <o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Det er kjærleiken. Der kjærleiken rår (i heim eller menighet), kan ein
tåla og lida om urett skjer. Kjærleiken bøyer seg ofte. 1. Kor. 13: og1. pet 4,8: kj. Skjuler ei mengd med synder+.<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Johs sa som gamal i Efesus, då han vart boren inn i forsamlinga: Elska
kvarandre, brør! Også i breva hans seier han noko om det. Elska kvarandre er
grunntonen. Då er kjærleik faktisk eit kjenneteikn på vår kristendom. 1. Joh.
3, 10-11: På dette skal Guds born og djevelens born kjennast…Og dette er den
bodskapen de høyrde alt frå det fyrste: at vi skal elska kvarandre. Og i v. 14:
Det er eit kjenneteikn på gudslivet at me elskar brørne (andre kristne). Her
kan me prøva oss sjølve og ikkje tenkja på andre menneske. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<h3>
<span class="Overskrift4Tegn"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 15.0pt; font-weight: normal; mso-ansi-language: NO-NYN;">5. Eit kongerike og eit åndeleg
presteskap</span></span><span lang="NO-NYN" style="font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">. <o:p></o:p></span></h3>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Åp. 1,6 m.m <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Johannes innleiar Åp. med at dei som Jesus har fått løyst frå syndene
med sitt blod, har han gjort til kongar og prestar. Åp. 1,5-6. Det handlar om
alminnelege prestedømet der kvar kristen er prest for Gud og treng eigentleg
ikkje nokon mellommann. Det talar både den katolske kyrkja om og høgkyrkjelege
krinsar i den norske kyrkja. Der er det eigentleg berre den ordinerte presten
som er talsmann for Gud. Men Jesus har gjeve oss alle ved trua på han direkte
tilgang til Gud. Han tek det opp att i kap. 5, 10. Og seinare om Tusenårsriket,
20.6. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Peter tek opp same tanken i 1. Pet. 2, 5. Alle dei som kjem til Jesus
blir del av eit åndeleg hus og dermed eit heilagt presteskap. Då kan han bera
fram åndelege offer som Gud ser til. Det er både vitnesbyrd og lovprising og
bøn til Han. Og det kjem att i v. 9 der han kallar det eit kongeleg presteskap.
<o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Paulus tek også opp tanken i Rom. 12,1. Her er det knytt til formaninga
om å leva rett. Ein del av kristenlivet er å by fram lekamen som eit offer –
ikkje for å brennast opp på eit altar. Men den skal brukast i tenesta for Gud.
Det kan ein sjå på som eit offer ut frå menneskeleg synsstad. Her brukar han så
eit kyrkjeleg ord og seier: det er vår åndelege gudsteneste. Det står truleg
som motsetnad til den jødiske gudstenesta med dyreoffer osv. Ordet gudsteneste
blir her eit uttrykk for kristenlivet og tenesta i Guds rike. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Desse tankane går faktisk attende til GT og prof. Jesaja kap. 61,6. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 14.2pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Kap. 66,21.<o:p></o:p></span></b></div>
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-language: AR-SA; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: NO-BOK; mso-hansi-theme-font: major-latin;"><br clear="all" style="mso-special-character: line-break; page-break-before: always;" /></span></b></div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5510202594430867331.post-17949370810212573282015-02-12T09:00:00.002+01:002015-04-16T10:26:33.320+02:00Guds menighet III.<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="color: #b45f06; font-size: x-large;">3. Guds menighet i Korint.</span><br />
.
<br />
<h1 style="margin: 12pt 0cm 3pt;">
<span style="font-family: Cambria;"><span>Guds menighet. III. Menigheten – i Korint. </span><span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"><span style="font-size: large;">1. Kor.; 2. Kor.; Apg 18. </span></span><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-weight: normal; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-weight: bold;">NDH.</span></i></span></h1>
<br />
<h1 style="margin: 12pt 0cm 3pt;">
<u><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"><span style="font-family: Cambria;">1.
Korleis det byrja i Korint. – oversikt. </span></span></u></h1>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Paulus
er på si andre misjonsreis. Ca. år 49-50.<span style="mso-spacerun: yes;">
</span>Det er andre gong han var i Lille-Asia. Denne gongen fekk han eit
spesielt k</span></b><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">all i Mysia. </span></b><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Han
planla å reisa austover på Sørsida av Svartehavet mot Bitynia. Slik tenkte han
sjølv. Sjå kart.</span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;"> </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Men Gud
tenkte annleis. Anden gav han ikkje lov, står det. Apg. 16, 7. Somme gonger må
Gud hindra oss, for han vil noko anna. Dette viser kor menneskeleg Paulus var.
Men Gud greip inn. Nå skulle evangeliet førast over til Europa frå Asia. </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;"> </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Difor
drog dei nå vidare ned til kysten og til Troas. Der skulle dei overnatta. Då
fekk Paulus eit syn. Ein mann ropte til han: Kom over og hjelp oss (i Europa)!
Evangeliet kom til Europa ved ei spesiell openberring til Paulus. Og han reiste
gjennom fleire byar og kom så til Korint. Gud ville noko med dette: Europa blei
sentrum i misjon og reformasjon.</span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;"> </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Her
møtte han eit ektepar: Akvila og Priskilla. Apg.18. Dei hadde vore i Rom, men
vart utviste av keisaren. Dei var med Paulus til Efesus, og seinare var dei
attende i Rom. Rom.16,3. </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;"> </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">I Korint
arbeidde han som teltmakar saman med Akvila. Kvar sabbat talte han i synagogen,
18,4f. Han viste <u>ut frå GT</u> at Jesus var Messias, og at frelsa gjaldt
både jødar og heidningar. Og folk tok imot evangeliet. Også Silas og Timoteus
kom, v. 5ff. </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Jødane
spotta og var imot vekkinga, men mange heidningar vart omvende, v. 8. </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Kven var dei</span></i></b><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;"> fleste i denne forsamlinga? To svar: 1. kor. 12,2: Heidningar, truleg
romarar og andre. Også nokre jødar. </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Det
andre: 1. Kor. 1,26f: merk dykk det kallet <i style="mso-bidi-font-style: normal;">de</i>
fekk: ikkje mange vise … Det var altså vanlege folk i gata, arbeidarar og
kvinner. –Det er ofte slik!</span></b></div>
<br />
<h3 style="margin: 12pt 0cm 3pt 14.2pt;">
<span style="font-family: Cambria;"><u><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">2. Utviklinga – svake sider.</span></u><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> Påverknad <u>to
vegar</u>? </span></span></h3>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-theme-font: major-bidi; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast; mso-hansi-theme-font: major-latin;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Frå
vekkinga til 1. Kor.: 5 år. </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Menigheten
i Korint var i ein heidensk by med mykje vondt. Her var open synd av fleire
slag. Det er truleg påverknad frå folket der. Og mange av dei kristne hadde og
vore heidningar før. Det viser t.d. Apg 18,6: Heretter går eg til heidningane –
etter at jødane i synagogen hadde sagt nei. Det viser kor vanskeleg det kan
vera å leva som kristen i ei verdsleggjort verd. Det skaper problem for dei.
Lat oss sjå på noko av det som hende og kva synder det var hjå dei:</span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Noko negativt her:</span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">a) <u>Spittelse.</u>
Kap. 1,10ff. </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Dei
hadde delt seg i flokkar etter predikantar som hadde vore der.: Paulus,
Apollos, Kefas (Peter) – og Jesus. Det er vanleg. Det hadde truleg nok med <u>forkynninga</u>
å gjera. Jfr. Kap. 3,4ff.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Erl.Danbolt:
1. Kor. seier: Faren var at nokre forkynte <u>ein lettare vei</u> til frelse,
og <u>tilpassa seg</u> heidenskapet – som også skjer på misjonsmarka. Slik
splittelse øydelegg mykje. Jfr. A. Hoaas: Fra hedning til kristen.</span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;"> </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">b) <u>Hor</u>.
Kap. 5,1ff. 6. bud.</span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Og det
var av så grov art at det overgjekk heidningane – og det i byen Korint! Ein
mann som ligg med stemor si. Og det ser ut til at dei ikkje skjøna at det var
synd. Moselova har sterke ord om samleie mellom slekt. 3. Mos. Dette gjorde
ikkje ein gong heidningane. Korint var ein<span style="mso-spacerun: yes;">
</span>syndig by. Venus-templet hadde t.d. over 1000 jenter som dreiv hor. Det
er stor skam når kristne syndar – og er verre enn verden. Her er det truleg
«falsk fridom» - til synd. </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;"> </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">c) <u>Heidensk
domstol</u>. Kap. 6. et hedensk rettsvesen.</span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Paulus
ville dei skulle ordna vanskelege saker mellom seg i kyrkja.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Dei kristne skulle hjelpa kvarandre og ikkje
gå til verdslege domstolar t.d. med småting. Kanskje me heller skal lida litt
urett?</span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;"> </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">d) <u>Ekteskap</u>,
skilsmål. Kap. 7. </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">1)Gode
råd for ektefolk for å halda det saman. Helst ugift – pga tenesta for Gud, v.
7f. Og v. 32f. Jfr. Misjonærar.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Men
ekteskap er betre enn hor. – 2)Skilsmål er synd, berre ved utruskap er det lov.
</span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">3)Attgifte:
berre når ektemaken er død. V. 39. 1-. Jfr. Rom.7,2f. </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Dette
har alltid vore ei vanskeleg sak i kyrkja. </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;"> </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">e) <u>Fridomen</u>.
Kap. 8 og 9. </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Eta kjøt
av avgudsoffer,v.4 – det var problem då. Nå? Kva det er: Ein svak kristen kan
ta anstøyt – og gjera noko som går mot samvitet, v.7-9. – (hallallkjøt i islam.)</span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Me bør
då gje avkall på fridomen vår. Grunn: å vinna fleire. Gå varsamt så dei ikkje
tar anstøyt av krdomen. Kap. 9, v. 22f: ALT gjer eg for evang. = sterkt. Og v.
27: eg tvingar lekamen… </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;"> </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">f)<u> Nådegaver. </u>1. Kor. 12-14. Gud har
gitt oss nådegaver – til teneste.</span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Her: Han forklarar nådegavene, men ikkje
alle.</span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Fare: kan misbrukast, overbetonast – t.d.
tungetale.</span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Men: Den største gave: profeti – 14, 1 og 5. For
den bygger opp.</span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">v. 3: oppbygging, formaning, trøyst – dvs. ved
forkynning. </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Og kap.
13: Kjærl. Er størst.</span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;"> </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">g) <u>Oppstoda</u> –kap. 15. Somme tvilte. </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Paulus: Utan det er alt tapt. Men nå ER, v.
20. </span></b></div>
<br />
<h3 style="margin: 12pt 0cm 3pt;">
<span style="font-family: Cambria;"><u><span style="font-size: 12pt;">3. NB! </span></u><u><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Dei var sanne truande og
vitne. </span></u></span></h3>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">(i alle høve </span></b><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 14pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">nokre</span></b><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;">.)</span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;"> </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Trass i
synda var dei truande. </span></b><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Hvis ikkje, var ingen av oss Guds barn. </span></b><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Alle har synda. Men: 1.Kor.6,9f: Dei som gjer urett. Skal ikkje erva
Guds rike. Så reknar han opp: Hor, avgudsdyrkar, og baktalarar. (også homofili
i praksis er med). Difor formanar Paulus dei til å slutta med synd i gjerning. Stel
ikkje lenger,Ef.4,28.</span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Dei var
altså truande og vitne: 1.Kor. 1,5: I Jesus har de vorte rike på alt. Og: 1,30:
Det er Guds verk at de er i Kristus! </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Og: 15,
1: Evangeliet.. som de og tok imot, som de og står faste i. Og i 2.Kor. 1,24:
De står faste i trua! Difor urimeleg å synda.</span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">---</span></b></div>
<br />
<h2 style="margin: 12pt 0cm 3pt;">
<u><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12pt; font-style: normal; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-style: italic;"><span style="font-family: Cambria;">4. Paulus sitt svar: </span></span></u></h2>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Kva
gjorde Paulus nå? Hadde ansvar og ville og måtte hjelpa dei til rette. Me har
plikt som kristne til å vegleia andre, i kjærleik og omtanke, men og i sanning.
</span></b><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Her
er det svikt. Ikkje dom, men samtale. Paulus - </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">a) Sende
brev</span></i></b><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;"> (3-4). Det er grundig tale, til hjelp for
oss nå. 1. brev er menighetsbrev, 2. det mest personlege av P. Det aller <u>første
1.K 5,9</u></span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">b) Sende
medarbeidarar.</span></i></b><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;"> Kap. 16, 1og 12.
Timoteus, Apollos og andre. Ofte betre med samtale enn berre brev. P. var
oppteken i Efesus, v. 8-9. Andre skulle hjelpa dei i det praktiske.</span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">c) </span></i></b><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Direkte hjelp: 2,1. Ved sida av å forklara og døma synd: <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Forkynte evangeliet.</i> Både i 1. og 2.
brev. Han skreiv om Jesus! Han er redningsmann i alle tilfelle. Og: korset som
midtpunkt, Jesu død og forso</span></b><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">ning. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Bli
opptatt av det</i>, og andre ting bleiknar og blir lettare.</span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Legg merke til dette: ( Gå gjennom brevet
slik):</span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;"> </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">1.Kor 1,18: Ordet om krossen er .. Guds
kraft. Frelse er hovedsak. Me blir lett opptekne av bi-ting. (var etter
splittelsen).</span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">v. 23: Vi forkynner Kristus korsfestet –
ikkje tegn og visdom</span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">v. 30: Det er hans verk at de er i Kristus.
Han er blitt oss…</span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Kap.
2,1f: Eg forkynte dykk Guds vitnemål – ikkje anna enn Kristus krossfest.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>– Det er sentrum og hovudsak. Eg er utheva.</span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Kap. 3,
11: ingen grunnvoll utan Kristus Jesus. Der må de byggja og leva ved. </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Kap. 4,
15: eg har avla dykk i Kr.J. ved evangeliet. Slik blei dei frelst- og alle må
det. </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Kap. 5,
7: Reinsa ut … For vårt påskelam er slakta, Kristus. Etter: om hor).</span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Kap.
6,20 + 7, 23: De er dyrt kjøpte. </span></b><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Etter: om hedn. Dom og ekstreskap.</span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Kap. 11:
nattverd (10 og 11): der er Jesu død hovudsak. </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Kap. 15.
flott! Her er tale om Jesu død, om oppstoda kor naudsynt den var, og om dei
siste dagar. V. 1 – 3 -10 – 20 – 33- 34 – 49, 51, 54.</span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">2.Kor.
5,14: Ein er død for alle – for at me… </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">v. 19:
Gud i Kristus forlikte verda med seg sjølv. </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">v. 21:
Han som ikkje visste av synd, har Han </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Paulus
hjelper dei med å vera personleg – og skriv me, oss.</span></b></div>
<br />
<h2 style="margin: 12pt 0cm 3pt;">
<span style="font-family: Cambria;"><u><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12pt; font-style: normal; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-style: italic;">5. Eit bilete: </span></u><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"><em><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Åp. 1, 20: Gull-lysestaker. <span style="mso-tab-count: 1;"> </span></em></span></span></h2>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Johannes
skriv brev til sju kyrkjelydar i Lille-Asia. Samla sett vert dei likna her med
lysestakar av gull. I det ligg noko symbolsk og kanskje profetisk. Det kan
likna på Korint.</span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">- Ei menighet er ein
lysestake. Den treng ikkje vera vakker og stor og kunst. Oppgåva er å bera eit
lys som skal lysa for andre. Her er sju menigheter opprekna, og alle er slike
lysbærarar. Staken er ikkje lyset, men lyset må stå der. Slik er den sanne
kyrkja. </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">- Dinest: Dei er av
gull. Det har alltid – og er ennå – uttrykk for verdi. Her er det Jesus som
står fram, og for han er alle menigheter kostbare og verdifulle. Me er gull
verd. Det er me ikkje i oss sjølve. Verdien ligg i han som kalla og frelste
oss. Dette ordet gjer oss altså audmjuke og små: Jesus er alt. </span></b><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Eit anna biletet
heng litt saman med det første. Me er Kristi Brud. Åp. 19, 7.; 21,9. Det
kjæraste han har. </span></div>
</div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5510202594430867331.post-51631786501469143982015-02-12T08:59:00.004+01:002015-04-16T10:31:43.157+02:00Guds menighet IV.<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<strong><span style="color: #a64d79; font-size: x-large;">4. Guds menighet - tenarane.</span></strong><br />
.
<br />
<h1 style="margin: 12pt 0cm 3pt;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"><span style="font-family: Cambria;">IV. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span></span></span></h1>
<br />
<h1 style="margin: 12pt 0cm 3pt;">
<u><span lang="NO-NYN" style="font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"><span style="font-family: Cambria;">Menigheten
sine tenarar. </span></span></u></h1>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Jesus treng tenarar på jorda. Han samla nokre om seg då var her som
menneske. Også dei vart sende ut på oppdrag. Men Jesus skulle attende til
himmelen når sjølve frelsesverket var fullfort på krossen. Der kunne ingen
hjelpa han. Men før han for heim att, bad han læresveinane om å gå ut i all
verda. Dei var nok representantar for alle seinare tenarar. Dei kunne ikkje nå
så langt i si levetid. Og me ser at dei fekk snart medarbeidarar som tok del i
arbeidet. Både Timoteus og Titus var slike nye tenarar. Men også dei skulle døy
og kom ikkje ut til alle folk. </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;"> </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Difor kallar Jesus stadig folk til å gå med bodet i staden for han.
Oppdraget er alltid det same: Folk må verta frelste. Sviktar me det og vert
sosiale og menneskelege, er me ikkje lenger Guds tenarar. Paulus sine ord i 2.
Kor. 5 gjeld oss alle til alle tider: Vi er sendebod i staden for Kristus, som
om Gud sjølv formana gjennom oss, v. 20. </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;"> </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Det er ein tendens i vår tid til utvida omgrepet kristen og kyrkje. Det
blir meir kultur og </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;"> </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Namna eller titlane på desse tenarane har skifte med åra. Det er ikkje
det viktigaste, men innhaldet i tenesta. Og me kan tenkja slik: Det er stort at
Gud vil bruka oss, trass i synd og svik og skrøpelegdom. Men Jesus sa: Gå. Det
er på hans ord me kan gå. Lat oss seia litt først om desse tenarane.</span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;"> </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">a) Dei må ha ei eller fleire nådegåver. Det er ikkje nok med utdanning
og kunnskap og menneskelege talegåver. Alt det er viktig. Men utan nådegåve til
å forkynna når me ikkje inn til hjarto. Og me skal ikkje berre til hovudet og
vitet, men til samvit og det indre liv hjå oss. – Det er eit stor emne, og det
er fleire nådegåver enn me kan tala om her. </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;"> </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Ef. 2, 14mm; 1. Kor. 12; …</span></b></div>
<br />
<h3 style="margin: 12pt 0cm 3pt;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"><span style="font-family: Cambria;">1)
Apostlar. </span></span></h3>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Det er dei tolv som vert kalla apostlar og i tillegg kjem Paulus som
vart kalla på ein serleg måte. Han fekk eit spesielt møte med Jesus på veg til
Damaskus i Syria. Apg 8. Apostel er noko meir enn ein misjonær eller predikant.
Ordet kjem av eit ord som tyder å senda. Og han har eit spesielt oppdrag. Det
har vore vanleg å seia at dei eigentlege apostlane tok slutt med dei tolv og
Paulus. Nokre få andre er kalla det seinare. Me trur det er feil å kalla nokon
for apostel i dag. </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;"> </span></b></div>
<br />
<h3 style="margin: 12pt 0cm 3pt;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"><span style="font-family: Cambria;">2) Profetar
– </span></span></h3>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">dvs. forkynnarar. Me tenkjer ofte at profetane skulle tala om framtida
og det som skulle koma. Og det gjorde profetane i GT. Så skriv Paulus i 1.Kor.
14,3: «Den som talar profetisk, talar for menneske, til oppbygging, formaning
og trøyst. Det står i motsetnad til å tala med tunger. Då veit me kva ein
profet er i NT, det er forkynning som truande kan ha nytte av. Og han er større
enn ein som talar i tunger, om han eller andre ikkje kan tyda det. Elles vil
dei kristne ikkje få nytte av det. Og det kan bli til frelse for nokre. Jfr. V.
24f. </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;"> </span></b></div>
<br />
<h3 style="margin: 12pt 0cm 3pt;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"><span style="font-family: Cambria;">3) Evangelistar
– </span></span></h3>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Dei skal gå dit andre ikkje er. Dette er vekkingspredikanten i og for
forsamlinga. Han skal gå ut til bygder og stader der det er få eller ingen
frelste. I vår tid treng me mange slike forkynnarar. Her er bygdelag som ikkje
har mange eller ingen kristne. Sterkare forsamlingar skulle sjå det som si
oppgåve å gå til nabobygder og kanskje lenger og halda enkle møte. Me skal
ikkje berre venta på og stola på omreisande evangelistar. Enkle vitnemål frå
dei truande og litt song kan også Gud bruka. </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;"> </span></b></div>
<br />
<h3 style="margin: 12pt 0cm 3pt;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"><span style="font-family: Cambria;">4) Lærarar
– </span></span></h3>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Dei skal gi folk innsyn i Guds ord. Mange har gjerne overflatisk
kunnskap til Bibel og kristen tru. Her skal læraren vegleia folk på fleire
område. Han kan føra dei inn i eit djupare kjennskap til Bibelen og kva
kristendom eigentleg er. Her er bibeltimar på sin plass. Og læraren skal også visa
kva som er galt i forkynninga. Her må han trø varsamt så han ikkje stemplar
folk med urette som vranglære. Difor må læraren setja seg grundig inn i dei
ulike sekter og samfunn. Me kan lett gjera urett her av di me ikkje skjønar
alt. Difor seier kanskje Jakob dette: Ikkje mange bli lærarar, for dei skal få
så mykje strengare dom. Jak. 3,1. </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;"> </span></b></div>
<br />
<h3 style="margin: 12pt 0cm 3pt;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"><span style="font-family: Cambria;">5) Hyrdingar
– </span></span></h3>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Dei skal hjelpa og ta vare på dei truande. </span></b><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Nådegave
til sjelesorg er viktig her. </span></b><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Det er
mykje sorg og naud og tvil mellom kristne. Det er ofte svært personleg. Då må
hjelpa ofte koma i samtalar åleine med dei. Men det hender og at ein hyrde kan
tala på eit offentleg møte og «treffa» folk med ord frå Gud. Det er Anden som
styrer det. I ei slik teneste er det serleg viktig å vera varsam og ikkje koma
folk for nær, korkje åndeleg eller lekamleg. Ein skal i det heile ikkje krevja
noko og heller ikkje tala for mykje. Det er viktig at den som søkjer hjelp, får
sjølv tala ut. Det ligg ofte lækjedom i det å få opna seg. </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;"> </span></b></div>
<br />
<h3 style="margin: 12pt 0cm 3pt;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"><span style="font-family: Cambria;">6)
Diakon.</span></span></h3>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Dei kristne merka snart at dei måtte dela på arbeidet. Nokre måtte ta
seg av det praktiske medan andre skulle forkynna. Slik kom diakonien inn i
kyrkja. Gud visste at det måtte til og godkjende det. Slik er det og i dag. Alle
tenester er viktige for Gud.</span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Ikkje
alle kan ha alle nådegåver og tenester. Men somme har to eller tre og kan
dermed vera til hjelp på fleire måtar. Ein forkynnar (profet) kan vera hyrde og
trøysta og hjelpa folk. Men det er og rett at me er nøgde med det me har fått.
Likevel seier Bibelen at me kan og skal streva etter nådegåver, 1. Kor. 12, 31.
Det er dette Paulus talar om kjærleik. Ynskje om meir og fleire gåver må vera
styrt av kjærleik både til Gud og hans rike og til tenesta me har. Det kjøtlege
må vika unna.</span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;"> </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Prest og
biskop vart tidleg brukt om leiarar i kyrkja, men i ei spesiell tyding i høve
til vår tid og i høve til GT. I GT var presten ein mellommann mellom Gud og
menneske. Denne tanken er mest ført vidare i katolsk lære. I NT er dei tenarar
for Gud og for kyrkja. </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><u><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Prest</span></u></b><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;"> kjem av <i style="mso-bidi-font-style: normal;">presbyteros</i> på gresk og er omsett med «eldste» som ordet tyder. Han
var ansvarleg for menigheten, og Paulus stilte strenge krav til han. Han var
hushaldar for Gud og måtte vera ulastande, ikkje sjølvrådig, bråsint,
drikkekjære, hardhendt eller lysten etter ussel vinning. Tit. 1, 7ff. Men han
måtte vera gjestmild, glad i det gode, sindig, rettferdig, heilag,
sjølvtøymande og halda fast ved læra m.m.</span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><u><span style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Biskop</span></u></b><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">
kjem av <i style="mso-bidi-font-style: normal;">episkopos</i> som var
tilsynsmann. Han var også prest, men førde tilsyn med dei kristne også i andre
menigheter. Og dei vart etter kvart mellommenn mellom Gud og folket. </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Det ålmenne prestedømet handlar
om at alle har lik tilgang til Gud og me treng ingen mellommann. Og alle kan
vitna og tala om frelsa. </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt 14.2pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;"> </span></b></div>
<br />
<h2 style="margin: 12pt 0cm 3pt 14.2pt;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"><em><span style="font-family: Cambria;">7. Det ytre liv: menigheten og verda.</span></em></span></h2>
<br />
<ol style="direction: ltr; list-style-type: decimal;">
<li style="color: black; font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; font-style: normal; font-weight: bold;"><div style="color: black; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt; font-style: normal; font-weight: normal; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0cm; mso-list: l0 level1 lfo1;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Dei truande ER noko mellom folk: Lys og
salt i livet. Mat. 5. Som kristne har me fått ei ny natur. Me er noko anna enn
alle i verda. Her er det: lys og salt. Lysa folk inn til den rette vegen og
frelsa. Og saltet som kan bevara frå ròte og gi smak. – Livet er lys (som i
Joh.1,<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>. Folk ser korleis me lever – og
blir minna om kristendom. </span></b></div>
<div style="color: black; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt; font-style: normal; font-weight: normal; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0cm;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;"> </span></b></div>
</li>
<li style="color: black; font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; font-style: normal; font-weight: bold;"><div style="color: black; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt; font-style: normal; font-weight: normal; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0cm; mso-list: l0 level1 lfo1;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Me skal vitna. Seia med ord og liv. Jesus er
frelsar. Livet er viktig – det skal peika på Jesus. Og orda våre er viktige: Me
kan støyta folk bort, eller visa nokon vegen til liv i Gud. Difor skal me vera
varsame med orda, jfr. Jak. 3 (v. 6: tunga er ein eld). </span></b></div>
<div style="color: black; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt; font-style: normal; font-weight: normal; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0cm;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Jesus sa: De er mine vitne. </span></b><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Luk. 24,<span style="mso-spacerun: yes;">
</span>Det er ei stadfesting av evangeliet. </span></b></div>
<div style="color: black; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt; font-style: normal; font-weight: normal; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0cm;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;"> </span></b></div>
</li>
<li style="color: black; font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; font-style: normal; font-weight: bold;"><div style="color: black; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt; font-style: normal; font-weight: normal; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0cm; mso-list: l0 level1 lfo1;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Nokre er sendt til verda. Misjon – heime
og ute i andre</span></b></div>
<div style="color: black; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt; font-style: normal; font-weight: normal; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0cm;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>land. Som menighet skal me altså
vera med i Guds rikes arbeid. Det gjeld i byen her og bygdane ikring – og der
ute. </span></b></div>
<div style="color: black; font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt; font-style: normal; font-weight: normal; margin-bottom: 0pt; margin-top: 0cm;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;">Kvifor kan ikkje nokre reisa til ei bygd og synga, spela, vitna om
frelsa? (Som Betania gjorde før.) Kanskje bli med ein predikant.</span></b></div>
</li>
</ol>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-family: "Cambria","serif"; font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-ascii-theme-font: major-latin; mso-hansi-theme-font: major-latin;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Misjonsbefalinga gjeld heile verda, Mat.
28, 19. men dei skulle byrja i heimbyen, Apg 1,8. </span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"> </span></div>
<br />
<h1 style="margin: 12pt 0cm 3pt;">
<span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"><span style="font-family: Cambria; font-size: large;">FRUKT av evangeliet:</span></span></h1>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">1. Pinsedag tok det til Apg.
2: 3000 nye vart lagt til Guds forsamling på jord. Seinare auka det dag for dag i aposteltida. Men me har ikkje tal på kor mange som er vunne for Gud i heile kyrkjesoga i alle land. Men Gud veit det, og ein gong skal han visa fram heile denne kvite skaren. Då er det vi8ktig at me vert med i det koret!</span></b></div>
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"><br /></span></b></div>
<br />
<div style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 15pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"> </span></b></div>
</div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5510202594430867331.post-5135747410822686532014-11-04T09:29:00.003+01:002014-11-04T09:29:48.334+01:00Søren Kierkegaard - Øieblikket.<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><br />
<!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:View>Normal</w:View>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves/>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:DoNotPromoteQF/>
<w:LidThemeOther>NO-BOK</w:LidThemeOther>
<w:LidThemeAsian>X-NONE</w:LidThemeAsian>
<w:LidThemeComplexScript>X-NONE</w:LidThemeComplexScript>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:SnapToGridInCell/>
<w:WrapTextWithPunct/>
<w:UseAsianBreakRules/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:SplitPgBreakAndParaMark/>
<w:EnableOpenTypeKerning/>
<w:DontFlipMirrorIndents/>
<w:OverrideTableStyleHps/>
</w:Compatibility>
<m:mathPr>
<m:mathFont m:val="Cambria Math"/>
<m:brkBin m:val="before"/>
<m:brkBinSub m:val="--"/>
<m:smallFrac m:val="off"/>
<m:dispDef/>
<m:lMargin m:val="0"/>
<m:rMargin m:val="0"/>
<m:defJc m:val="centerGroup"/>
<m:wrapIndent m:val="1440"/>
<m:intLim m:val="subSup"/>
<m:naryLim m:val="undOvr"/>
</m:mathPr></w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" DefUnhideWhenUsed="true"
DefSemiHidden="true" DefQFormat="false" DefPriority="99"
LatentStyleCount="267">
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Normal"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="heading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="35" QFormat="true" Name="caption"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="10" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" Name="Default Paragraph Font"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="11" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtitle"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="22" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Strong"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="20" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="59" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Table Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Placeholder Text"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="No Spacing"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Revision"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="34" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="List Paragraph"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="29" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="30" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="19" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="21" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="31" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="32" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="33" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Book Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="37" Name="Bibliography"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" QFormat="true" Name="TOC Heading"/>
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:10.0pt;
font-family:"Times New Roman","serif";}
</style>
<![endif]-->
<br />
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: x-large;"><b><span>Søren Kierkegaard:</span></b></span></div>
<span style="font-size: x-large;">
</span><div class="MsoNormal">
<span style="font-size: x-large;"><i>Det komfortable og det
evige. Etter «Øieblikket». </i></span></div>
<div class="MsoNormal">
<i><span style="font-size: small;">Av Nils Dybdal-Holthe. (Stil (essay) skrevet på
lærerskolen.) </span></i></div>
<i><span style="font-size: small;">
</span></i><div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Den store danske filosofen Søren Kierkegaard skrev bl. a. en
samling artikler som han kalte «Øieblikket». Det var egentlig et slags
tidsskrift som kom med 9 nummer i 1855 og et tilleggsnummer senere. Det var
samme år han døde. Her skriver han også om emnet «Det komfortable og det
evige». Vi kan tilføye her at Kierkegaard ikke skriver eller tenker lettvindt,
han går i dybden i dype sannheter og spørsmål i menneskelivet. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Tittelen Øieblikket står i motsetning til hans tidligere
skrifter som han mener har beveget seg mer i fortiden. Når rykker han samtiden
nærmere, sier han. I et essay taler han om motsetningsforholdet mellom «Det
komfortable» og «bekymringen for en evig salighet». (Fra Øieblikket nr. 2. Noe
av teksten er forsiktig fornorsket i skrivemåte).</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det komfortable er uttrykk for det som til vanlig går for å
være kristendom. Han kaller det «den offisielle kristendom». «Det evige» er
uttrykk for den reelle, sanne kristendom, og han kaller det «en evig salighet».
Disse to ting er blandet sammen av staten: «Dog er det disse to ting - - Staten
ved hjelp av den offficielle Christendom har faaet slaaet sammen.» </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Kierkegaard sier at staten har gjort dette for å la borgerne
få den evige salighet, eller frelse, så billig som mulig: «Staten stræver paa
en saa priisbillig og comfortabel Maade som muligt at tilsikkre Borgerne … en
evig Salighed hisset … paa en saa prisbillig og comfortabel Maade som muligt.» </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Den uunngåelige følge av dette blir at staten blandet sammen
det ekte og det uekte og på den måte gjort det til falskhet, som han kaller det
i et skriv av 1855: Et Falsum, et Falsk. Et bilde som brukes om dette er at der
skåles i et selskap. Dette gjøres vel for at alle skal være med og ha sitt sinn
rettet mot dette det skåles for. Og det er staten som gjør dette. Men just
denne sammenblanding er det gale: Hva – har de to ting med hverandre å gjøre. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Videre innfører han bildet av vanntrykket mot det som før
var nødvendig: å slepe det (vannet) opp trappene. Vann ble det i begge
tilfeller – Kierkegaard vil vel si: Kristendom kan det nok bli av det staten
gjør, men hva er forskjellen? Jo, det er måten det fåes på som er det
avgjørende. Før måtte man streve og bære vannet opp trappene med alt søl og
bryderi som følger med. Nå kan man skru på en kran og vannet renner selv. Det
er blitt lett og komfortabelt. Slik er det med kristendommen: Staten har gjort
den så lettvint som mulig. Og dette gjør man for å få alle med så enkelt som
mulig. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det er ikke dette komfortable i og for seg som er galt, det
kan bare ikke anvendes på alle ting. Der det kan brukes, bør det brukes, sier
han: La det kun bli anvendt overalt hvor det lar seg anvende - - der således er
et Noget. Dette «Noget» er altså ting der måten det fåes på, ikke er avgjørende
eller betyr noe. Da bør det gjøres lettvindt. Vann er et eksempel. Men
kristendommen er ikke noe slikt «hvilketsomhelst». Der kan prinsippet ikke brukes:
«Men det Evige er ikke et sådant Noget.» </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det komfortable blir beskrevet med et nytt bilde i «Sandhed
og Levebrød» (i Øieblikket nr. 4). Her kaller han det «Ryggtittelen på et tomt
bind». Det er det motsatte av kristendom. Ryggtittelen bør nok være der, men da
kreves det også at innholdet svarer til tittelen. Har noe fått navnet
kristendom, må det også forsvare sitt navn med et rett innhold. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Men det Komfortable viser seg nettopp ved at det gjør krav
på å være kristendom, men det er tomt. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Den ekte kristendom trenger ingen representasjon, den
representerer seg selv. Men det uekte må ha en forklaring, en innskrift. Står
en og ser på byen Troja – eller ruinene av den – trenger ingen å forklare at
dette skal være Troja. Det er Troja, men byen forklarer seg selv. Slik også med
kristendommen. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det komfortable viser seg om mulig enda klarere ved
uttrykket «Veien til levebrød». Det å han en inntekt er altså det viktigste, og
staten har hjulpet til med det. Den har gjort at kristendom blir entydig med
levebrødet å være prest: «Staten har fått kristendom og levebrød gjort
entydig.»</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Vi kan vel også si at denne kristendom er selvlaget eller et
menneskeverk. For å forklare dette innfører Kierkegaard et tenkt tilfelle:
«Hvis staten fikk det innfald at ville innføre f- Ex. den religion at Månen er
gjort av en grønn ost – og etter noen generasjoner ville den religion være den
i landet herskende.» Slik kan altså menneskene lage en hvilken som helst
religion selv.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Hensynet til familien har ved siden av tanken på å skaffe
seg et levebrød en del av skylden for den falske kristendom. Han sier: «Det
Piat, hvori kristendommen er sunket ned i henger for en stor del sammen med at
disse ømme arme (prestefruene) er kommet til å gripe litt for mye inn. … Det
ville være av stor betydning for å få vite noe sant om kristendommen i landet,
hvis man kunne få levebrødet og Juliane til side for å kunne se.» </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Noe ganske annet er det med «det evige». Det kommer ikke av
seg selv – han kaller det «Bekymringen for en evig salighed». Det som skiller
dette fra det komfortable er fremfor alt den måte en oppnår det på. Det evige
er ikke en hvilken som helst ting, men er: «Maaden paa hvilken det faaes.» </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Alle andre ting kan en vel oppnå på flere måter, og vi
velger den letteste og billigste. Men her er det annerledes: «Just deri er det
evige forskjellig fra alt annet, at det kun kan fåes på en eneste måte.» Og
denne ene måte er slik Jesus har fortalt det skal skje i Mat. 7,13-14: «På
evighetens besværlige måte, som Kristus betegner: den vei er smal.» Det er med
andre ord Bibelen som skal vise oss veien, den vet det best. Et annet sted i
Øieblikket sier han: «Det nye testamentet derimot er aldeles uforandret
håndboken for kristne.» </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
«Det evige fåes kun på den vanskelige måte.» Det kan ikke
skje lett og behagelig, heller ikke både på en lett og vanskelig måte, men bare
på denne ene måte: «Og denne måte er den vanskelige.» </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Noe av det som gjør det så vanskelig, er at det evige er noe
overjordisk, «det rike som for ingen pris vil være er rike av denne verden.»
Det kan ikke sammenlignes med noe i verden. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Dette evige rike skulle vi søke først og framfor alle andre
ting: «Først Guds rike.» Men just dette blir ikke alltid gjort. Det viser seg
for eks. i prestens tjeneste i dette rike. Det er ikke først og fremst å tjene
Gud de vil: «Nei, det er det dog ikke; det han søger er: et kongeligt levebrød
som Præst.» Men før han kan det, må mye annet skje først: «Først har han gått i
den lærde skole – først taget to examener – først må han gå ½ år i seminaret –
de første åtte år, hvilke altså <i style="mso-bidi-font-style: normal;">først</i>
må være tilbakelagte.»</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Men dette er heller ikke nok, familielivet krever sitt. «Men
han er imidlertid først blevet forlovet.» Og etter enda en tid skal presten
begynne sitt egentlige arbeid, men også dette blir arbeid: «Endelig – vil han
kunne vidne – at i Christendommen er der Frelse -: han får seg et Embede.» </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Men det viser seg at det komfortable stikker dypt i ham –
lønnen er ikke det han hadde ventet: «Kallets inntekter – er ca. 150 Rdl mindre
enn han hadde trodd.» Og han hadde nær søkt avskjed for dette. Og ironisk nok
er den første teksten han skal tale over: «Søg først Guds Rige.» </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Som avslutning på Øieblikket skriver Kierkegaard et vers
hvor han taler om dette motsetningsforholdet i bildene av formannen og ettermannen
– og en eksamen. Det komfortable viser seg ved at alt det gale vi gjør, skylder
vi på de som var før oss: «Alt det forkjærte, er Formandens Skyld». Likeens
unnskylder vi vår kjærlighet til denne verden med at vi bør sørge for oss og
våre kjære, f. eks. våre barn: «All eftertrakten av det jordiske er for Eftermannens
skyld.» Vi garderer oss altså.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det evige er det motsatte: å intet slikt ha. Da tar vi altså
ansvaret selv for våre feil, og vi er ikke griske etter verden. Livet blir altså
en prøve, en eksamen. Der kan man ikke fuske – bare ett spørsmål er levende
aktuelt: Står vi – eller stryker vi? -: «For ham bliver Livet i Sannhet, hvad
det efter Christendommens Villie skal være: en Eksamen, hvor der ikke kan
snydes.» </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-size: 11.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">{Notat 2014: Det er ikke
sikkert at alt S.K. skriver er tilfelle i dag. Prestetjenesten er f. eks. ikke
lenger et statlig embete, og vi tror også at det finnes prester som gjør
tjenesten for Guds skyld. Men det er likevel verd å tenke litt i Kierkegaards
tankebaner: Har vi gjort kristendommen for lett slik at det ikke koster særlig
mye å følge Jesus? Da ligger Bibelens ord nær: Vend om.}</span></i><span style="font-size: 11.0pt; mso-bidi-font-size: 12.0pt;">NDH.</span></div>
</div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-5510202594430867331.post-25009102558010939862014-09-01T14:20:00.003+02:002014-09-01T14:20:35.029+02:00Religion og kristendom.<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<!--[if gte mso 9]><xml>
<o:OfficeDocumentSettings>
<o:AllowPNG/>
</o:OfficeDocumentSettings>
</xml><![endif]--><br />
<!--[if gte mso 9]><xml>
<w:WordDocument>
<w:View>Normal</w:View>
<w:Zoom>0</w:Zoom>
<w:TrackMoves/>
<w:TrackFormatting/>
<w:HyphenationZone>21</w:HyphenationZone>
<w:PunctuationKerning/>
<w:ValidateAgainstSchemas/>
<w:SaveIfXMLInvalid>false</w:SaveIfXMLInvalid>
<w:IgnoreMixedContent>false</w:IgnoreMixedContent>
<w:AlwaysShowPlaceholderText>false</w:AlwaysShowPlaceholderText>
<w:DoNotPromoteQF/>
<w:LidThemeOther>NO-BOK</w:LidThemeOther>
<w:LidThemeAsian>X-NONE</w:LidThemeAsian>
<w:LidThemeComplexScript>X-NONE</w:LidThemeComplexScript>
<w:Compatibility>
<w:BreakWrappedTables/>
<w:SnapToGridInCell/>
<w:WrapTextWithPunct/>
<w:UseAsianBreakRules/>
<w:DontGrowAutofit/>
<w:SplitPgBreakAndParaMark/>
<w:EnableOpenTypeKerning/>
<w:DontFlipMirrorIndents/>
<w:OverrideTableStyleHps/>
</w:Compatibility>
<m:mathPr>
<m:mathFont m:val="Cambria Math"/>
<m:brkBin m:val="before"/>
<m:brkBinSub m:val="--"/>
<m:smallFrac m:val="off"/>
<m:dispDef/>
<m:lMargin m:val="0"/>
<m:rMargin m:val="0"/>
<m:defJc m:val="centerGroup"/>
<m:wrapIndent m:val="1440"/>
<m:intLim m:val="subSup"/>
<m:naryLim m:val="undOvr"/>
</m:mathPr></w:WordDocument>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 9]><xml>
<w:LatentStyles DefLockedState="false" DefUnhideWhenUsed="true"
DefSemiHidden="true" DefQFormat="false" DefPriority="99"
LatentStyleCount="267">
<w:LsdException Locked="false" Priority="0" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Normal"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="heading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 7"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 8"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" Name="toc 9"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="35" QFormat="true" Name="caption"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="10" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" Name="Default Paragraph Font"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="11" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtitle"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="22" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Strong"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="20" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="59" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Table Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Placeholder Text"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="1" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="No Spacing"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Revision"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="34" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="List Paragraph"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="29" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="30" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Quote"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 1"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 2"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 3"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 4"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 5"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 6"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="19" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="21" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Emphasis"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="31" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="32" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Reference"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="33" SemiHidden="false"
UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Book Title"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="37" Name="Bibliography"/>
<w:LsdException Locked="false" Priority="39" QFormat="true" Name="TOC Heading"/>
</w:LatentStyles>
</xml><![endif]--><!--[if gte mso 10]>
<style>
/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:"Vanlig tabell";
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-parent:"";
mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt;
mso-para-margin:0cm;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:10.0pt;
font-family:"Times New Roman","serif";}
</style>
<![endif]-->
<br />
<h1>
<span style="color: #990000;"><span style="font-size: x-large;"><span class="usercontent">Religion og kristendom.</span></span></span></h1>
<span style="color: #990000;"><span style="font-size: x-large;">
</span></span><div class="MsoNormal">
<span style="color: #cc0000;"><span class="usercontent"><span style="font-size: 12.0pt;">Av
NDH. </span></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
<span style="color: #cc0000;"><span style="font-size: large;"><span class="usercontent"><span>Del I. Religiøsitet.</span></span></span></span></h2>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 36.0pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18.0pt;">
<span class="usercontent"><span style="font-size: 12.0pt;"><span style="mso-list: Ignore;">1.<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";"> </span></span></span></span><span class="usercontent"><span style="font-size: 12.0pt;">Det går an å forstå tittelen
på denne sida som forholdet mellom andre religioner og kristendommen. Hva er
forskjell og eventuelle likheter? Det har ikke vært den første tanken her. Det
har heller vært forskjellen mellom sann kristen tro og liv - og den religiøse
interesse de fleste mennesker har. Det siste gikk gjerne under navnet
"folkereligiøsitet" el. l. før. Og den eksisterer fremdeles. </span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
<span class="usercontent">- Siden er ikke tenkt som en diskusjonsside om egne
meninger og hva folk flest synes, men innlegg som kan belyse saken er
velkommen.</span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 36.0pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18.0pt;">
<span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt;"><span style="mso-list: Ignore;">2.<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";"> </span></span></span></span><span class="usercontent"><span style="font-size: 12.0pt;">I 1929 skrev professor Ole
Hallesby boken "Religiøsitet og kristendom", utgitt på
Lutherstiftelsens forlag. Her drøfter han nettopp dette spørsmålet. Andre har
også skrevet om emnet. Hallesby sier i forordet: "Kristendommens store
fare gjennom alle tider var ikke motstand og forfølgelse, men å oppblandes og
forveksles med hedensk religiøsitet. </span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
<span class="usercontent">Det var en slik oppblanding gnostisimen foretok." </span><br />
</span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">Så nevner han den
nestorianske kirke, islam, katolisismen i middelalderen og i nyere tid bl.a. rasjonalismen.
Alle hadde det med seg at sann kristendom bukket under mange steder. Hallesby
sier at han vil veilede folk som vil vite forskjellen mellom religiøsitet og
kristendom - for å frelse sin sjel. Det er også viktig i vårt århundre.</span></span></div>
<div class="MsoListParagraph">
<br /></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 36.0pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18.0pt;">
<span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt;"><span style="mso-list: Ignore;">3.<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";"> </span></span></span></span><span style="font-size: 12.0pt;">Både Bibel og erfaring er klåre på at det er sanne og
falske kris<span class="textexposedshow">tne til alle tider. Ikkje alle som
kallar Gud Herre, er dermed Guds barn. </span></span><span class="textexposedshow"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Og nokre skal koma fram for Gud på dommedag og seia dei har trutt på
han. Då skal Jesus svara: Eg kjenner dykk ikkje. Lat oss dette alvoret til oss
og gjera opp saka vår med Gud medan det er nådetid. Elles går det evig galt. På
grunn av plassen skal eg berre visa til nokre få bibelvers her: Mat. 5, 20; 7,
15-23; Mat. 23; Mat. 24, 5. </span></span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt;">10f.; 2. Tes 2,3; 1. Tim. 4, 1ff.; 2.Tim. 4,3f.</span></span></div>
<div class="MsoListParagraph">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 36.0pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18.0pt;">
<span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt;"><span style="mso-list: Ignore;">4.<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";"> </span></span></span></span><span style="font-size: 12.0pt;">Det første Hallesby sier når han skriver om
religiøsitet, er at a<span class="textexposedshow">ll religion inneholder noe av
tankekorset eller paradokset. Det henger sammen med at vi ikke alltid forstår
så mye av Gud og hans tanker. De er høyere og dypere enn våre. Og jo nærmere vi
kommer Gud, jo mer forundret og uforståelig blir mange ting her i verden. Det
kan være flere tankekors, sier Hallesby. Det gjelder vår tanke og intellekt,
moralen eller menneskelivet, og det religiøse om hvordan Gud egentlig er. I
møte med dette overmenneskelige kan vi reagere på ulik måte. En av farene er at
vi slår av på det Gud har sagt i sitt ord. Da ligger det nær å lage seg en
egen, privat religion. Mennesket er religiøst sitt vesen, men spørsmålet blir
hva slags «religion» vi har. Det må vi se mer på etter hvert.</span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 36.0pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18.0pt;">
<span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt;"><span style="mso-list: Ignore;">5.<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";"> </span></span></span></span><span class="usercontent"><span style="font-size: 12.0pt;">Et tankekors betyr at det er
vanskelig og kanskje umulig for tanken vår å forstå eller akseptere noe. For
noen er det et tankekors at Gud i det hele tatt eksisterer, og et enda større
spørsmålstegn setter mange ved at Gud er god – når han tillater så mye ondt i
verden. Da har mennesket en tendens til å gi Gud skylden for ulykker og død og
nød i verden. Og det gjør de selv om de ikke tror at det</span></span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;"> er en Gud. </span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
</span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">På samme måte er det et
paradoks for vår tanke alt det Gud er og har gjort og fremdeles gjør. Det
gjelder tanken om skapelse av intet, at han oppholder oss ved sin Ånd og at han
har en Sønn som kom til jord og ble menneske og samtidig var han Gud. Dette er
noe av det menneskene ønsker å slå av på. Noen vil fremdeles beholde Gud,
kanskje som en reserve eller forsikring for fremtiden. Da blir det gjerne en
selvlaget snill gud. En religion som går definitivt mot at Gud har en sønn, er
islam. For deres tanke er det en umulighet, slik det også er for en del
verdsligsinnede mennesker. Det er en form for religiøsitet.</span></span></div>
<div class="MsoListParagraph">
<br /></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 36.0pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18.0pt;">
<span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt;"><span style="mso-list: Ignore;">6.<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";"> </span></span></span></span><span class="usercontent"><span style="font-size: 12.0pt;">Tankekorset viser seg også i
moral og etikk. Det betyr her spesielt de kristnes liv og tanker om hva som er
rett og galt. Mange mennesker har svært ulike tanker om det, og slike tanker
trenger seg også inn i og blant de troende. Da stiller man spørsmål og finner
nye svar på det. Er vi forpliktet på Guds bud og de bibelske normer, eller kan
vi finne fram til nye regler for livet som passer inn i</span></span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;"> vår situasjon. </span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
</span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">Kristen etikk vil svare
nei på slike spørsmål og problemer hvis de støter an mot bibelske tanker. Og
her mener vi ekte kristen etikk. Som kjent kan mennesker skrive og tale i
kristendommens navn uten at det dermed er sagt at de følger bibelske normer. </span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
</span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">Her må vi som troende
være på vakt og prøve alt på Guds ord, som de kristne i Berøa gjorde. Og
samtidig må vi være varsomme med dømmesyke så vi ikke gjør noen urett.</span></span></div>
<div class="MsoListParagraph">
<br /></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 36.0pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18.0pt;">
<span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt;"><span style="mso-list: Ignore;">7.<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";"> </span></span></span></span><span class="usercontent"><span style="font-size: 12.0pt;">Synet på Bibelen er viktig i
spenningsfeltet mellom religiøsitet og kristendom. Hvis vi mister troen på
Bibelens autoritet, mister vi fundamentet for vår kristne tro. For Bibelen er
virkelig et tankekors for mange mennesker i dag. E n viktig grunn til det er at
de ser på Bibelen som en vanlig bok. Og da kan mange ting virke problematisk.
Hva skal vi tenke og gjøre med det?</span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
<span class="usercontent">Her kommer troen inn </span></span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">som en nøkkel. Troen er
en overbevisning om at noe er rett og sant. Og den kommer. Noen ganger snart og
raskt, andre ganger tar det lenger tid å bli overbevist. Paulus sier at troen
kommer av å høre det som blir forkynt. Rom. 10, 17. Hører du og leser mye om
bibelske sannheter i Skriften selv, vil den etterlate seg spor som fører til
tro og visshet.</span></span></div>
<div class="MsoListParagraph">
<br /></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 36.0pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18.0pt;">
<span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt;"><span style="mso-list: Ignore;">8.<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";"> </span></span></span></span><span class="usercontent"><span style="font-size: 12.0pt;">Troen aksepterer at noe er
uklart og at man ikke kan forstå alt. Guds tanker er høyere enn våre tanker. Og
kristendommen er og inneholder hemmeligheter eller mysterier som vår tanker
ikke klarer å gripe. Men troen ser på Bibelen som grunnsannheter vi er avhengig
av. Troen tenker også slik: Noe av det uklare får vente til evigheten. </span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
<span class="usercontent">Men troen er ikke løse tanker og innbilninger. Troen er
full v</span></span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">isshet
om det vi håper og overbevisning om det vi ikke ser, sier Hebr.. 11. Både det
vi håper og tanker om det vi ikke ser med øye og tanke har vi fått fra en flere
tusen år gammel kilde, Bibelen. Verken himmel eller syndenes forlatelse er noe
vi har tenkt ut selv. Vi har fått det fra troens opphavsmann og fullender,
Jesus. Hebr. 12, 2. Og vi fikk det ved å lese i den gamle Guds bok og høre en
rett forkynnelse om Guds frelse.</span></span></div>
<div class="MsoListParagraph">
<br /></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 36.0pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18.0pt;">
<span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt;"><span style="mso-list: Ignore;">9.<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";"> </span></span></span></span><span class="usercontent"><span style="font-size: 12.0pt;">Tankekors og paradoks.</span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
<span class="usercontent">Det kan tales om flere tankekors i relgion og
kristendom. Det er noe i den kristne tro som folk kan støte seg på. Ja, de gjør
det stadig vekk. Noen henger seg opp i en vanske i Bibelen og sier: Hvis det er
slik, kan jeg ikke tro på Gud. Det kan skje særlig om man har lite kunnskap om
troen. For det er ikke slik at vi vet alt om troen om vi har lest en bok eller
to om bib</span></span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">el
og kristendom. </span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
</span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">Skal vi komme til bunns
i dette (så noenlunde etter vår begrensning), må vi se og forstå hva som er den
egentlige årsak til all motstand mot kristendommen. Hallesby sier noe om dette
som vi skal merke oss: Han spør: Hva var det evd Kristus, som gjorde at de
forkastet ham? Og svaret er: Det var paradoksene - ja, paradoksenes paradoks:
Han sa at han var Gud. </span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
</span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">Det har alltid vært
slik. Folk kan til nød godta en Gud, særlig en alminnelig og koselig guddom som
bare gjør vel imot oss. Og særlig en gud som lar seg forme etter vår egen
tanke. </span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
</span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">Men JESUS har folk
vansker med. Ikke som et godt menneske. Det er OK. Men ikke som Gud og herre
over alt annet. Det er slik Bibelen fremstiller ham. Jesus vil ved sin person
og gjerning føre til motstand.</span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
</span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">For han er et
tankekors. Et kors har en tverrbjelke. Og slik kommer Jesus på tvers av den
menneskelige tankegang. Her kan vi ikke forklare oss fram til enighet. Jesus
taler om en ny fødsel - og det har også betydning her. Vi må fødes på n ytt inn
i Guds rike for å forstå Guds rike. Og bselve den tanken er et tankekors.. For
menneskene har så ubegrenset tillit til sin evne til å tenke rett, at de ikke
bøyer seg Guds tanke. </span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
</span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">Det er problemet.</span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 36.0pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18.0pt;">
<span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt;"><span style="mso-list: Ignore;">10.<span style="font: 7.0pt "Times New Roman";"> </span></span></span></span><span class="usercontent"><span style="font-size: 12.0pt;">La oss nå summere opp noen av
kjennetegnene på religiøsitet. Professor Lyder Brun skriver i en bok noe om at
den religiøse likner fariseerne på Jesu tid. Og de kommer nok inn i denne
gruppen. </span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
<br />
<span class="usercontent">Noen hovedpunkt i religiøsiteten er:</span><br />
<br />
<span class="usercontent">1. Det handler om gjerningsreligion, der man skal gjøre
så mye en kan og så godt en kan. Gjerningene og arbeidet som utføres kan være
av forskjellig slag, fra human</span></span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">itær hjelp og nødhjelp til deltagelse i kristent arbeid og liv.
Det er faktisk ganske lett å gli over fra et trosliv til et gjerningsliv. Og
det gjelder både vanlige menighetsmedlemmer og arbeidere i Guds rike. Faren
ligger nok nær for alle kategorier. Her handler det på en særlig måte om
djevelens listige angrep. Ef. 6, 11. </span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
<br />
</span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">2. En annen side ved
religiøsiteten er ønsket om å tekkes Gud. Det medfører et strev og alvor i
livet som kan slite folk ut. De har stadig spørsmålet hengende over seg: Når
har jeg gjort nok? Gud må bli tilfreds, men hvor mye skal til? Så leser de mye
– ikke for å få noe fra Gud, men som et krav fra Gud: Jeg må jo lese i Bibelen.
Og de ber og gråter og tigger Gud om hjelp til å klare dette. I tillegg føler
de at de må ofre penger og tid til Guds sak. Også det blir et slit, for hvor
mye må jeg ofre før den hellige Gud er tilfreds? </span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
<br />
</span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">3. Barnetroen kommer
også inn her. En gang var det en realitet for mange. De hadde gått over fra en
enkel barnetro til voksen og bevisst tro på sin frelser. De fleste som gjør
det, har hatt en krise i sitt liv der de også ble stilt på valg. Men det ligger
også en fare gjemt her. Vi kan gli ubemerket over fra en barnetro til et vanlig
verdslig liv der kristendom bare er et barndomsminne. Jeg har snakket med
voksne folk som sier nettopp det uten å si det direkte: Jeg holder meg til min
barnetro. Men går de i kirke og bedehus eller frimenighet? Nei. De er helt
alminnelige verdslige folk i dagliglivet. Jeg har inntrykk av at noen dermed
bruker barnetroen som et alibi for sitt liv. De er døpt, gikk på søndagsskole
og hadde kristendom på skolen og ble konfirmert. Noen sier til og med at de ber
Fadervår. Men er det hjertebønn eller en tillært regle? Jeg frykter for at det
siste er tilfelle med noen. Ingen kjenner andres hjerter, men vi ser fruktene.
Kristentroen vil vise seg i livet. </span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
<br />
</span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">4. Religiøsitet er også
en form for lovtrelldom. Alt det vi har sagt ovenfor er i grunnen det. Det
gjelder å oppfylle Guds bud. Og loven er streng. Den krever ikke bare noen
gjerninger som vi kan utføre, men den krever vårt hjerte og hele vårt indre og
ytre liv. Guds lov er altomfattende og er en åndelig størrelse. Vi skal ikke
bare se på bokstaven i budene, vi skal oppdage den åndelige og indre betydning.
Det har Jesus lært oss i Bergprekenen. Et blikk kan være hor, og sinne er mord,
og kjærleiken gjelder ikke bare de du liker, men også fienden og motstanderen.
Vil du altså til himmelen på lovens vei, blir du en skikkelig trell. Og til
slutt er likevel himmelporten stengt. </span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
<br />
</span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">5. I lys av det som nå
er sagt, er det i grunnen underlig at de religiøse taler om Gud, men forakter
ofte Jesus som Frelser. Gud er blitt en allgod Fader, gammel og koselig som
ingen behøver å frykte. Som far vil han tas seg av alle, og han vil selvsagt
aldri kaste noen i fortapelsen. De kan tale og tenke på Gud. Men så snart ordet
om Jesus som frelser kommer fra, blir det stille. De har ikke noe forhold til
ham. Og Jesus blir litt for personlig og nær. </span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
<br />
</span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">6. Dermed er vi fremme
ved et annet punkt: Den religiøse forakter nåden. For nåde er det motsatte av
lov. Her kunne vi sagt mye, men nøyer oss med en oppsummering: Nåde er det
motsatte av gjerninger og eget strev og en diffus religiøsitet som bare regner
med en snill Gud som er venn med alle. Dette siste er faktisk en farlig
vranglære i vår tid som ikke har noen bibelsk grunnvoll. – Nåde er gave,
gratis, ufortjent og bygger alene på Guds gjerning i Kristus. Her er det Jesu
død på korset som gjelder og så hans oppstandelse som Guds underskrift på
frelsesverket.</span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
<span class="usercontent"><span style="font-weight: normal; mso-bidi-font-weight: bold;">Del 2</span></span><br />
<span class="usercontent">11. Andre religioner. </span></h2>
<div class="MsoNormal">
<span style="font-size: 12.0pt;"><br />
<span class="usercontent">Vi må nå si noe om andre religioner enn kristendommen,
selv om den kristne tro er hovedsak her.. Om kristendommen er stor på
verdensbasis, er det andre trosretninger som kommer inn under begrepet
religiøsitet. Felles for alle disse retningene er at de ikke anerkjenner vår
Gud som den eneste. De aksepterer heller ikke at Jesus er Guds Sønn og at han</span></span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;"> derfor står i en
særstilling religiøst sett og som menneske. Vi kan ikke gå i dybden eller i
bredden her, det må bli en oversikt som forhåpentligvis vil vise forskjellen
mellom kristne tro og alle de andre. Vi kan heller ikke ta med alle religioner
og samfunn. </span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
<br />
</span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">Vi skal altså tale om
noen religioner og folkeslag som er blitt kalt «hedninger». Dette ordet kommer
av og betyr «ute på heia». Grunntekstordet betyr rett og slett folkeslag. At
folk har brukt ordet hedning har noe med at de var så langt borte og folk
visste så lite om dem – de bodde langt ute på heia, som i et øde landskap. Vi
begynner med den største utenom kristendommen:</span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
<br />
</span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">1. Islam. </span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
</span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">Islam kommer
opprinnelig fra Arabia, stiftet av araberen Muhammed. Med fare for å bli
misforstått, skal vi likevel forenkle historien her. På sine handelsreiser
møtte Muhammed både jøder og kristne og dermed fikk han kjennskap til deres
hellige skrifter. Vi finner noe av dette igjen i Koranen, deres bok. </span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
<br />
</span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">Han kom til Mekka og
skjønte at mange tilba ulike guder. En av dem var Allah, og Muhammed ble klar
over at det var den største gud blant dem. Han mente derfor at alle burde tilbe
ham og dannet en menighet i byen. Det ble mye uro, og de måtte flykte til
Medina ikke langt derfra. Året for dette (622) blir regnet som begynnelsen til
islam. Senere kom han tilbake til Mekka og inntok byen. Etter hans død i år 632
e. Kr. kom den store ekspansjonen i Nord-Afrika, østover og inn i Europa. </span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
<br />
</span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">Trosbekjennelsen er
kort: Det finnes ingen gud uten Allah, og Muhammed er hans profet. Ellers er
læren samlet i deres bok Koranen. Noen muslimer bruker også sunna som
læregrunnlag – dvs. sunnittene som legger vekt på tradisjonen etter Muhammeds
tid, mens sjia-muslimene legger vekt på etterslektens sentrale rolle. De fem
grunnpilarer er sentrale lærepunkt: Trosbekjennelsen. Bønn, almisse, faste og
valfart til Mekka. </span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
<br />
</span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">Viktig i vår sammenheng
her og vår bedømmelse av islam: Er det en sann religion, og er Allah den samme
som vår Gud? Ser vi på lære og praksis i disse to religionene, blir ulikheten
klar. Det aller viktigste for en kristen mangler fullstendig i islam: En
frelser og forsoner som kunne ta all vår synd og skyld på seg og slik frigjøre
samvittighet og frikjenne oss for Guds domstol. Siden vår synd først og fremst
er mot den hellige Gud, måtte også Gud kjøpe oss fri. Det gjorde han ved å
sende sin egen Sønn til jord for å dø for synden. Det mangler totalt i islam
selv om de taler om miskunnhet og frelse. </span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
<br />
</span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">Dette hovedpunktet blir
også i sak det samme ved andre religioner. Da blir det egentlig bare
religiøsitet igjen selv om man taler om tro. Spørsmålet er: Hva og hvem tror
man på? Er det en virkelig Frelser, eller et menneske? </span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
<br />
</span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">2. Buddhisme.</span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
</span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">Den oppstod i India
omkring 500 f. kr. ved Buddha, men er senere mest utbredt i andre land i Østen.
Det er to store retninger: En konservativ flokk som holder seg til Buddha
(hinayana), og en friere retning som tar opp i seg andre syn (Mahayana). </span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
<br />
</span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">Buddhismen er opptatt
av at livet er lidelse, og at vårt nåværende liv er et resultat av tidligere
liv. Her ser vi læren om sjelevandringen, som i hinduismen. Ved døden går man
inn i en annen levende skapning bestemt av hvordan vi har levd i dette livet.
Ved å drepe livstørsten, kan man oppnå en avslutning på dette (nirvana). </span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
<br />
</span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">En egentlig frelse i
kristen betydning finner vi altså ikke her. Og livet blir ofte en lang lidelse
også med tanke på det neste liv. Buddha blir av mange tilbedt som en gud, og i
Mahayana kan man ha flere guder.</span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
<br />
</span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">3. Hinduismen.</span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
</span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">Denne religionen er
trolig den viktigste i India, og den går langt tilbake i tid. Buddha var først
hinduist. Bøker er Veda, brahmana og upanishadene. Det er flere greiner av
religionen, men de har noen fellestrekk, som f. eks. sjelevandring og moral.
Der er mange guder, ofte en for hver ting i livet. Noen mener det er flere
millioner guder. Men noen guder peker seg ut, som Shiva, Vishnu, Rama og
Krishna. </span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
<br />
</span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">Likheten med buddhismen
i sjelevandringen viser at en slags frelse består i noe man selv gjør og
oppnår. En egentlig frelse med forsoning og forløsning i kristen betydning er
det ikke. </span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
<br />
</span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">4. Andre religioner og
livssyn.</span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
</span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">Det finnes en rekke
mindre religioner, ofte begrenset til et land eller område eller folkeslag. De
er nok forskjellige på en del områder, men skiller seg ut fra kristne tro i det
vesentligste: Troen på en forsoner og har tatt på seg vår skyld. </span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
<br />
</span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">Humanetikerne har noe
av dette i seg. De vil ikke være religiøse og heller ikke underkaste seg en gud
eller en religion. Men de har ofte svært bestemte meninger om både liv og død.
Noen avskriver gud og en evighet etter døden, andre er mer forsiktige og åpner
for at det kanskje er en gud. Felles er likevel at de fleste ikke vil ha noen
frelser, den behøves ikke. De vil og kan selv stå til regnskap for sitt liv og
ta ansvar for alt. </span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
<br />
</span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">5. Jødedommen.</span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
</span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">Den står i en
særstilling på flere områder. Den er utgangspunkt og grunnlag for vår kristne
tro. Og vi har egentlig den samme Gud – det er ikke der forskjellen er. Og
mange moderne jøder aksepterer også mennesket Jesus som en stor og god mann.</span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
<br />
</span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">Forskjellen oppstår når
man taler om frelsesverket og Jesus som Guds Sønn og vår frelser. Jødene venter
også en Messias som en redningsmann. Det taler GT om. Men de anerkjenner ikke
Jesus fra Nasaret som denne mannen. Men Bibelen taler også om en omvendelse
blant jøder på den siste tid. Og den er faktisk begynt.</span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<h2>
<span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt;">Del 3.</span></span><span class="usercontent"><span style="font-size: 12.0pt;"> RELIGIØSITET.</span></span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt;"></span></span></h2>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 18.0pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-left: 18.0pt;">
<span class="usercontent"><span style="font-size: 12.0pt;">Del 3. </span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
<span class="usercontent">Religiøsitet kan være mange ting. Det er nyreligiøsitet
og mange slags grupper som taler om og mener de har kontakt med det hinsidige.
Religiøsitet handler om Gud og guder, og vel så myke om interesse for og
kontakt med det hinsidige og ukjente. </span><br />
<br />
<span class="usercontent">Vi må huske at det ikke bare er synlige ting i verden.
Et slagord i tiden er: Det er noe mer mellom himmel </span></span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">og jord (enn det vi kan
se og forstå). Og det er bibelsk. Efeserbrevet taler om makter og myndigheter
og ondskapens åndehær i himmelrommet (kap. 6). Og det står om mørkets makt
(Kol. 1). </span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
<br />
</span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">Ei side ved dette er at
nyreligiøsitet ofte spør etter det menneskene ønsker og vil ha, og prøver å gi
svar på det. For folk har alltid hatt spørsmål om det ukjente. Prof. Carl Fr.
Wisløff sa en gang om dette at vi må lære folk å stille de rette spørsmål. Og
som kristne forkynnere kan vi ikke alltid gi det folk vil ha. Og Guds medisin
er heller ikke det mange ønsker. </span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
<br />
</span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">En annen side ved folkereligiøsiteten
er dette: Folk vil bruke noe av sitt eget for å få det rett med Gud. Og det er
egentlig lovens vei og gjerninger. Bibelen taler mye om det. Det har vært et
problem mange ganger i kirkehistorien, som f. eks. i Galaterbrevet. Vår medfødte
natur er slik at den vil hjelpe til i det åndelige. Det vi gjør for å fortjene
frelse hos Gud, kalles lovgjerninger. Og de blir fordømt i Bibelen. De kristnes
liv og gjerninger skal ikke være en kapital som bygges opp for å bli godtatt av
Gud. Og det har ingen ting å si om vi også taler om Guds nåde og troen. – </span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
<br />
</span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">Gjerninger i denne
forbindelse kan være så mangt. Det kan våre i hjelpe folk i nød, gi penger til
gode formål, deriblant misjonen, besøke syke og gamle, tale vel om andre, holde
sin vandring og liv så rent og godt som mulig m.m. Hvis noe gjøres for å tekkes
Gud, er det loven som bestemmer. Da er det synd, og Gud vil dømme det en dag. </span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
<br />
</span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">Uttrykket «barnetro»
kan her være et problem. Jeg har min barnetro, sier noen, og er dermed vel
fornøyd med sin kristendom. Men hva betyr det uttrykket? En sa til meg en dag:
Jeg ber Fadervår hver kveld. Ærlig talt: Er det sann kristendom? Andre sier:
Jeg tror på Gud – han er her et sted. Er det sann kristendom? En tredje sa til
meg: Jeg hjelper noen gamle, det er også en god gjerning. Er det nok?</span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
<br />
</span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">Religiøsitet uten troen
på Jesu og hans frelsesverk, er hykleri og egenrettferdighet. Himmeldøra er
ikke åpen da. </span></span><span style="font-size: 12.0pt;"><br />
<br />
</span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-theme-font: major-fareast;">Vi er alle syndere selv
om graden av synd er ulik. Men alle behøver et oppgjør med Gud der vi bekjenner
våre synder for Ham og tar imot tilgivelse for synden på grunn av hans
frelsesverk. Noen annen vei kjenner ikke Bibelen. Og det er den vi må høre og
akseptere og tro i denne sammenheng.</span></span><span class="textexposedshow"><span style="font-size: 12.0pt;"></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoListParagraph" style="margin-left: 36.0pt;">
<br /></div>
</div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com