fredag 10. august 2007

Fra Kirkehistorien 3.

NDH.

(Del 1)

Innledning- Nyere tid.

Denne del av kirkehistorien handler om tida 1500-1800-tallet. Det kaller vi gjerne den nye tid, dvs. etter Middelalderen som i kirkehistorien går fra 500 til 1500 e. Kr. (I norsk kirkehistorie handler det her om tida fra 1000 til 1500, da vi ikke hadde noen kirke i egentlig forstand før år 1000.)

Men nyere tid er påvirket av og tar med seg mye fra tidligere tider. Fra Hellas har vi f. eks. fått mye filosofi og tenkning som folk fremdeles er opptatt av i Vesten, fra Rom har vi arvet mye statsmannskunnskap og fra Israel kom vår religion, kristendommen.

Det viktige skille religiøst sett mellom Middelalder og nyere tid er reformasjonen. Da er vi ved år 1500. Men den kom ikke brått på, noe hadde skjedd i forkant.

Årsaker til reformasjonen

Hva hadde skjedd før reformasjonen som var med og gjorde den mulig?

1. De store oppdagelser, f. eks. Columbus til Amerika i 1492. Verden var blitt større og annerledes – det innvarslet en ny tid.

2. Nye oppfinnelser, for eksempel trykkerikunsten ved Johann Gutenberg i 1440 (i Kina hadde de gjort dette lenge før). Nå ble det lettere å lage mange bøker på kort tid. Det trykte ord var viktig i reformasjonen.

3. Nye tanker og mer selvstendighet. Renessansen så bakover til oldtiden – da var alt bedre. Man ble opptatt av de gamle greske skrifter og gresk språk.

4. Noen hadde prøvd før – å reformere kirken.

- John Wiclif i England 1324-1384. Han kritiserte pavekirken, oversatte Bibelen fra Vulgata til engelsk, og sendte ut reisepredikanter (lollarder).

- Johann Huss i Praha, Bøhmen. Han var enig med Wiclif i kirkekritikken og prekte bibelsk lære. I 1415 ble han brent på bål, trass i at han var lovet fritt leide. Begge ville ha en apostolisk kristendom.

- Situasjonen i det katolske kirke. En forandring var nødvendig.

I. Reformasjonen.1500-tallet.

A. Martin Luther i Tyskland. F. 10/11 1484 i Eisleben, døpt 11.11 på St. Mortens dag, derfor fikk han navnet Martin (Morten). (Dette er trolig Martin av Tours f. c. 315 d. 397, biskop i Tours, født i Ungarn men vokste opp i Italia. Han var først offiser, ble kristen og bad seg fri tjeneste i hæren, "for jeg er soldat for Kristus". Ble biskop i 370 og drev aktiv misjon i området for å vinne folket for Gud. Han var en av de første hellige menn som ble helgen uten å være martyr. )

1505. Studerte filosofi og jus i bl. a. Erfurt. Ble munk. Tordenværopplevelsen. Augustinermunk.

1508 til Wittenberg, i Svarteklosteret. Leste teologi.

- hadde angst, tenkte på dommedag, bad, pinte seg selv.

1510 til Roma: krøp opp Pilatustrappa, Scala Sancta, det ga avlat i 252 år, dvs. bli fri skjærsilden (renselse) mellom døden og evigheten.

Så baksiden av kirkelivet: synd, pengekjærhet, verdslighet.

1512 prof. i teologi. Foreleste over Salmene og Romerbrevet.

1513 el. 1514. Tårnopplevelsen, ved Rom. 1,17. Han så: Den som tror på Jesus, får Guds rettferdighet og er fullkommen i ham. Gud glemmer synden og tilgir alt. Vi blir hans barn, bare ved tro. Uten å bli munk og streve og arbeide for frelsen.

En tradisjon sier: Han grep pennen og skrev i margen på Bibelen: Sola Fide (ved tro alene). – Frykten forsvant, han fikk sjelefred. Dette talte han ofte om. Det er evangeliet, det glade budskap for trette syndere: Jesus døde for synden, og Gud tilgir uten betingelse.

(Det er andre tradisjoner også om dette.)

Reformasjonen begynner.

Det kunne han ikke ha for seg selv. En viktig årsak til at Luther ble reformator, var både hans egen opplevelse og Johan Tetzel som sa: Når penger i kisten klinger, straks sjelen or Skjærsilden springer. Han reiste rundt i Tyskland og talte om avlat. Avlat er:

- erstatning for botsgjerninger når de hadde syndet.

- ga frelse, tilgivelse fra Skjærsilden.

- Paven behøvde penger til Peterskirken.

Ved ett besøk i kirken i Wittenberg, fikk man avlat for 127799 år.

Avlat ble gitt ved å kjøpe avlatsbrev. Det var særlig viktig før Allehelgensfesten 1. nov.

(Del 2)

Reformasjonen begynte: 31. okt 1517 slo Luther opp 95 teser (setninger) på kirkedøra i Wittenberg. Det var mot avlat. Tesene var på latin og ment som et diskusjonsgrunnlag for de lærde (prestene). Det skjedde ikke, men innholdet i testene ble spredt og kjent over Tyskland på 14 dager (pga trykkeriet). Noen ble glade: nå slipper vi å betale for frelsen, andre motstandere – paven, presten og kirken.

Skriv ned Rom. 1, 17.

Motstand. Pave Leo X reagerte og ville dømme Luther.

Luther forsvarte paven, men ikke Tetzel o.a.

Senere ble avstanden til paven større: Kirkens lære var gal, den lærte frelse av nåde + gjerninger, dvs, bønner, gaver til kirken, pilegrimsferder.

Luther sa: Frelsen er bare ved tro av nåde (Sola fide et sola gratia). For Jesus hadde sona all synd på korset.

Les: Rom. 3, 9-31; 4, 1-8; 5, 1 og 6-8.

Luthers kamp mot paven. Viktige år og hendinger:

a) 1519 Disputas med Johann Eck – om tesene. Paven kan ta feil.

b) 1520 Luther lyst i bann, han brente bannbullen.

c) 1521 Riksdagen i Worms, forhørt av keiser Karl V (5). ”Jeg skal til Worms selv om det er like mange djevler som det er taksteiner der.” Her sa han de berømte ord på spørsmålet: Vil du tilbakekalle dine skrifter (lære)? – ”Jeg kan ikke handle mot samvittigheten. Her står jeg, og kan ikke annet. Gud hjelpe meg.”

- til borgen Wartburg hos venner i 10 mndr. Oversatte NT til tysk folkespråk i 1522. Skrev prekener.

1522 Prest og professor i Wittenberg.

Befridde munker og nonner fra klostrene: Gift dere!

1525 gift med nonnen Katharina von Bora (Kæth), og fikk et kloster i bryllupsgave av kurfyrsten. Fikk 6 barn, han sang og spilte i familien. Katharina var flink: Hun er mer verd enn Frankrike, sa Luther.

1525 Bondeopprøret.

1529 Den lille katekisme ferdig.

1530 Riksdag i Augsburg. Skriftet Augustana, ved Melankton. Nå ble de kalt protestanter, de protesterte mot at luthersk lære ikke skulle utbres.

1534 GT ferdig oversatt. Ved hjelp av Melankton, en lærd mann.

1546 18. febr. Luther dør i Eisleben 63 år. Han skulle dit å forlike to venner som var blitt uvenner! Og der ble han syk.

Luthers arbeid.

a) Bibeloversettelse – hele Bibelen. Et storverk, og det gjorde tysk språk bedre og felles for landet. (Sola Scriptura).

b) Frelse ved tro av nåde ble sentralt. Dette førte bort fra Rom og i motsetning til katolske gjerninger. (Sola fine, sola gratia).

c) Katekisma. På visitaser så Luther hvor lite folk kunne. Så skrev han den lille katekisme. Først var den plakater på veggen hjemme. Skrev også en stor katekisme for prestene.

d) Gjorde gudstjenesten enklere.

e) Fikk bort helgendyrkelsen m.m.

(Del 3)

B. Flere reformasjoner.

1. Ulrich Zwingli i Zürich, Sveits, f. 1484 d. 1531.

a) Prest i Zürich.

b) Reformerte det han så var galt. Leste Luthers skrifter. Han giftet seg i hemmelighet.

c) En ytre reform: Han vraket alt det som ikke er påbudt i Bibelen: Bilder, krusifiks, klokker, sang, musikk. Bare bibellesning og preken.

d) Kamp mot katolikkene, ble krig, tapte 11. okt. 1531 i Kappell. 8000 katolske sold. mot hans 2000. Zwingli fanget og kroppen delt i 4 og brent. Zwingli sa: Er det en ulykke å dø. De kan bare drepe legemet, men ikke sjelen. Kirken eksisterer fremdeles.

Ut fra de gjenlevende vokste Døperbevegelsen fram.

2. Johan Calvin 1509-1564. Den reformerte kirke.

a) Studerte jus – leste Luther. Bodde i Frankrike.

b) Flyktet til Sveits, i Geneve, 1536.

c) Skrev sitt hovedverk: Institutio: Innføring i den kristne religionen.

d) Opprettet ”Guds stat” i Geneve. Mye synd, og han prekte bot og nytt liv.

e) En tid i Strasbourg, men kom tilbake til Geneve. Begynte reformasjon av kirken, bort med bilder. Noe ulikt Luther:

- Bibelen er en lovbok, alt er like viktig, også GT. Det er Guds vilje.

- Ærbødighet for Gud er viktig: streng, hellig, allmektig, dommer. Han har bestemt noen til frelse, andre til fortapelse (predestinasjon). Guds ære er målet for alt.

- Bibelen har lover for samfunnet – i Geneve.

Utbredt særlig i Sveits, Holland, Skotland (John Knox), USA.

3. I tillegg: Døperbevegelsen (Tyskland).

Anglikanerne (England). En egen reformasjon, men kirken ble etter hvert delt i tre: Høykirkelig, breikirkelig og lågkirkelig.

4. Motreformasjonen (katolsk, for å stanse reformatorene).

Vedtatt på kirkemøtet (konsil) i Trient 1545-.

a) Avlatshandelen bort.

b) Avskaffet en del misbruk.

c) Kirken formet ut sin lære.

d) Motarbeidet Luther og andre reform.

Ny munkeorden: Jesuittene (Jesu selskap), ledet av Ignatius Loyola d. 1556. Militært oppbygt, med general på toppen. Alle måtte være lydige mot overordnede. Sendte ut misjonærer, innførte et karaktersystem.

Motto: Hensikten helliger midlet. De gjorde mye ondt.

Vår grunnlov i 1814: Utestengt fra Norge! Opphevet først i 1956.

Minneord om reformasjonen:

- Det skjedde ved 1500-tallet. Alle var reaksjon på vranglære og uvesen i Romerkirken.

- Luther i Tyskland: Nåde - tro – Skriften.

- Zwingli og Calvin i Sveits (de reformerte). Læren om utvelgelsen.

- Motreformasjonen – katolsk reaksjon på reformasjonen.

- Jesuittordenen. Hensikten helliger midlet.

- Anglikanerne i England og frikirke i Skotland.

- Døperbevegelse i Tyskland.

II. Ortodoksien 1600-tallet.

Ordet betyr: rett lære, her: som Luthers lære.

Den utviklet seg til teoretisk lære der gudslivet fikk mindre vekt.

Noen reagerte på det, og en gryende pietisme våknet – både i salmediktere og prester.

Protestantene: Flere linjer (tendenser) går samtidig, men den ene dominerer gjerne mer.


Verbalinspirasjonen – hvert ord er rett. Guds ord viktig for rett lære.


Trettiårskrigen 1618-1648. En fryktelig politisk og religiøs krig i Tyskland om naboland. Sverige var med.

I 1618 begynte den krigen som en historiebok karakteriserer som ”ei skræmeleg ulukke for Tyskland”. Vi finner nesten ikke ord for de lidelser som både soldater og innbyggere måtte gjennom. Det er forferdelig å lese skildringer fra denne tida.

Og det verste er kanskje at det i stor grad var en religionskrig. Og den var blandet sammen med egoistisk politikk. År etter år bølget hærene fram over tyske bygder og byer og la etter seg død og fordervelse i stor skala. Byen Magdeburg i Nord-Tyskland ble f. eks. brent ned til grunnen, og 20 000 innbyggere mistet livet på ei natt. Og slik var det mange steder. Soldatene stjal og myrdet og drev hor nesten hvor de kom. Folket levde i stadig frykt og gjemte både husdyr, barn og særlig ungdom bort i skoger og avsides steder.

Da er det vi kan spørre: Hva med tro og kristenliv i slike netter?

Skal vi få et bilde av det, må vi gå til personer som levde i Tyskland under denne krigen, enten som voksne eller som ungdommer en vesentlig del av krigstida. For å gjøre det så enkelt som mulig, og slik at alle kan skjønne det, kan vi se på sanger i sangboken ”Syng for Herren” fra denne tida, og predikanter som skrev prekener. Dette er autentiske vitnesbyrd om livet til Guds barn i en svart natt.

Guds rike bæres ofte fram av spesielle personer.

- Justus Gesenius f. 1601 d. 1673 er en slik dikter. Han var prest og 17 år da krigen begynte og 47 da den sluttet og var voksen det meste av krigstida. Han skrev sang nr. 277. Salmen hans er skrevet to år før krigen sluttet. Trass i vonde tider politisk og materielt, synger han om synden som vil krenka ham. Og det er ikke soldatenes synd, men ”når meg min synd vil krenke”. Men han har også merket ”helveds makt og list”, v. 3. Og han taler om sitt kors og sin fortred som han må tåle. Det er fint å se hvorledes Guds folk har holdt fast ved den sanne og smale veien på tross av motgang.

- Johann Arndt (1555-1621) tysk: Den sanne kristendom. Denne boka ble grunnleggende for mange i lang tid. Andre har sitert ham mye.

- Heinrich Müller ( -1675) tysk: skrev postillen Hjertespeil. Folk trodde de var kristne bare de gikk til kirke og brukte sakramentene, mente han. Han kalte folket inn til et personlig gudsliv.

- Jesper Rasmussen Brochmand (1585-1652) dansk: skrev Hus-postil. Preiker for hver dag i året. Han er også evangelisk og mye brukt i eldre tid.

- Christian Scriver (1629-93) tysk: skrev Sjeleskatt. Systematiske preiker etter emner om sjela. Dette er et svært verk på over 2500 sider. Han driver god sjelesorg.

Innen sang og musikk finnes flere navn: Bach, Kingo, Petter Dass, Paul Gerhardt.

England – puritanerne - ”De rene”. De ville ha en ren gudstjeneste uten alt ”tillegget” som katolikkene hadde: ritualer, presteklær, messe, titler og pomp og prakt. Også læren måtte renses, og bli ”bibelsk”. Religionskrig – Irland, Skotland, England.

J. Bunyan (1628-1688). Engelsk pastor og skribent, puritaner. Ble fengslet da han nektet å slutte å preke. Fange 1660-1672 – da skrev han flere bøker og sanger (dikt). Noen av hans bøker er: En pilegrims vandring, Den hellige krig, Nåde for den største synder. Han var en mester i å skrive enkelt og allegorisk. Bøkene utgis fremdeles, de er nyttige og oppbyggelige.

Mayflower 1620. Noen puritanere flyktet til Nederland og fant venner der. Puritanere i England reiste senere med båten Mayflower fra England til Nederland og fikk med seg flere der og drog vestover til den nye verden. Før de gikk i land ved Cape Cod skrev alle passasjerer under en avtale om det samfunnet de skulle bygge i Amerika. Der skulle være like lover for alle m.m. – De blir kalt ”pilegrimene” og betrakter seg som ”eliten” i det første amerikanske samfunnet.

Minneord:

- 1600-tallet: Ortodoksien = rett lære.

- 30-årskrigen i Tyskland en fryktelig tid.

- Mayflower og puritanere i England.

- Gode evangeliske sanger.

- Gode prester skrev prekener. J. Arndt, Brochmand, Scriver, Müller. Omvendelse og rett kristenliv.

- Opptakt til pietisme.

(Del 4)

III. Pietismen 1700-tallet.

Hovedtanke: Fromhet og ekte, personlig kristendom. Alvor.

Den er en reaksjon på ortodoksien, skjedde også på 1600-tallet.

I Tyskland.

a) Filip Jakob Spener (1635.1705):

*Prest i Frankfurt 1666. Prekte bot (omvendelse og rett liv), hadde møter, bibellesninger og bønnemøter, holdt søndagsskole og konfirmasjon.

*Leste Johann Arndt og puritanske skrifter fra England.

*Skrev Pia Desideria 1675, som forord til J. Arndts Sanne kristendom. Det var pietismens program.

* Lære: Personlig og levende kristendom, og de kristne skulle leve er rett liv.

b) August Hermann Francke (1663-1727) Tysk.

* Hørte Spener tale og ble omvendt, plutselig. Det ble regel i pietismen.

* Var prest i Halle og prekte strengt: Fornøyelser er synd, og dans. teater, kortspill og lek.

* Opprettet ”indremisjon” med møter og bibellesning.

* Bygde barnehjem, særlig etter 30-årskrigen og andre kriger var det viktig. Hadde skole for fattige, barnehjem med 2200 barn i 1727 (Waisenhus).

Bad til Gud om penger.

* Ble professor i teologi. Studentene førte hans tanker med seg ut i Tyskland.

* Begynte misjon.

Halle ble sentrum for pietismen, mange besøkte byen.

c) Nikolaus Ludvig von Zinsendorf (1700-1760): tysk.

* Gikk på skole i Halle.

* Tur til Düsseldorf. Bilde av Kristus. Under: Dette har jeg gjort for deg, hva har du gjort for meg? Ble grepet av kjærlighet til Jesus: Han, bare han.

* Herrnhut (i Herrens beskyttelse), tok imot flyktninger (husitter fra Mähren).

* 1727 et ordnet kirkesamfunn: herrnhuterne, brødremenigheten. Også i Norge på H N Hauges tid.

* Begynte misjon, blant indianere, og på Grønland.

28 misjonærer på 28 år på 28 felt.

* De forkynte glede i kristenlivet.

* Kjærlighet til Jesus og hans lidelse og død.

d) Metodistvekkelsen. Ved John og Charles Wesley og Whitefield.

Metodist av ”method = måte, plan, metode – i kristenlivet.

1) John Wesley (1703-1791) England.

- fra Epworth, 19 barn i hjemmet, de holdt andakt. Huset brann 1709 – John var 6 år. Faren prest (Samuel), mora gudfryktig (Susanna).

- Oxford studerte, den hellige klubb. De studerte gresk NT, var i bønn, levde et organisert liv etter regler, metode – folk hånte dem og sa: de lever etter metoder.

- Til Georgia, USA som misjonær, forlova med Sophia, brudd.

- Til London 1738. Var på herrnhutermøter, der leste de Luthers fortale til Rom. Fikk visshet om frelse.

- Reisepredikant i 50 år, reiste på hesteryggen 400.000 km og holdt 30-40.000 prekener. Samlet store skarer, 50.ooo mennesker. Stod ute med vinden i ryggen – den bar lyden ut til folket.

- Mange omvendt, fra syndeliv til et nytt liv.

- Prekte hellighet: Du må innvie deg til Gud. Nær syndefrihetslære.

- Prekte sosial forbedring og reform, det reddet England.

- Egen kirke i USA, senere i England (1791).

- Til Norge kom Metodismen i 1856 til Sarpsborg. Sjømenn.

2) Charles Wesley (1707-88). Bror til John.

Han stiftet “den hellige klubb” i 1727 der også John var med. Leste og studerte Bibelen.

Var salmedikter – 6000 salmer, flere i Sangboken. (Landstad 613).

3) Whitefield (1714-70). eng. prest, vekkelsespred. fra 1736. Samlet store skarer. Bristol 1739 friluftsmøter noe nytt.

Prekte 40 ganger i veka.

Til USA (Østkysten) s.m. Jonathan Edwards i vekkelse.

Uenig med Wesley .

4) Jonathan Edwards (1703-58). USA. Han er kalt den største filosofiske teolog i Amerika. Flink. Før 13 år kunne han: latin, gresk, hebraisk og skrev en filosofisk avhandling i 1716. Pastor i Northampton, Mass. i 1724. Han ledet ”Den store vekkelsen” i 1734-35 og i 1740-41 i New England (Østkysten). Venn av Whitefield. I strid med kirken om verdslige kunne få nattverd, avsatt 1750. Men prekte for nybyggerne og misjonær for indianerne. Kalvinist. Skrev flere bøker og mange prekener.

5) David Brainerd (1718-47). USA. Omvendt 1739, studerte ved Yale og privat og fikk kall som predikant. Pionermisjonær blant indianerne i Pennsylvania. Ble syk, men mange indianere frelst. Måtte slutte pga sykdom og broren John overtok arbeidet. Venn av J. Edwards og døde i hans hjem. Han skrev dagbok fra reisene sine – er blitt klassiker.

Minneord:

- 1700-tallet: Pietisme: personlig og rett kristenliv, misjon.

- Filip Jakob Spener skrev ”Fromme ønsker” 1675, prest og pietist.

- August H. Francke bygde barnehjem i Halle og begynte misjon. Sentrum for pietismen.

- Nikolai L. von Zinzendorf – grepet av kjærlighet til Kristus. Opphav til herrnhuterne som kirkesamfunn 1727 (brødremenigheten). Misjon blant indianere og på Grønland.

- Metodismen, vekkelse ved John Wesley og broren Charles som salmedikter. G. Whitefield til Amerika, vekkelsestaler.

- J. Edwards vekkelsestaler i New England. D. Brainerd misjonær blant indianerne.

(Del 5)

IV. Misjon og vekkelse – liberal teologi 1800-tallet.

Dette århundre er preget av politisk uro i Europa, rasjonalisme og liberal teologi, vekkelse og misjon.

Teologien: David F. Strauss: Jesu liv. Evangeliene var myter.

F. C. Baur d. 1860. Stilte kritiske spørsmål til Bibelen.

J. Wellhausen: Israels historie 1878. Kildeteorien.

Mange flere kom – ofte rev de sundt Bibelen og gjorde den ugyldig.

Her stanser vi særlig ved vekkelse og misjon og dermed nye kirker og organisasjoner.

Vekkelse:

Frelsesarmeen (FA) i England og utover verden. Stiftet av metodistpresten William Booth gift med Cathrine. Han ønsket å arbeide blant slummen i East-End av London, men kirkeledelsen ville ha ham en annen stad. Det ble bestemt på et kirkemøtet. Cathrine satt på galleriet, og hun reiste seg og sa: Never (aldri). Og dermed var, populært sagt, FA stiftet i 1865. De kalte arbeidet sitt: Den kristne misjon, og i 1878 Frelsesarmeen, bygt opp etter militært mønster med titler og grader.

De drev vekkelsesmøter, ute i friluft og i lokaler, og møtte mye motstand hvor de kom. Men de ”besatte” hele England og utvidet ”krigen” til mange land.

Motto: Blod og ild. Blod er Jesus død som frelse, ilden er Ånden som gir kraft og iver i tjenesten.

Til Norge i 1888 – Grønland 9. ved Hanna Ochterlony, fra Sverige. Carl Breien den første mannlege off. Driver evangelisk arbeid og mye sosialt samt misjon.

Minneord:

- William Booth (1829-1912) var metodistprest i England.

- Kona Cathrine den første kvinne som talte offentlig. Dyktig.

- Skapte Frelsesarmeen i 1865 – fikk navnet FA i 1878.

- Oppbygt etter militært mønster. Streng disiplin.

- Motto: Blod og ild. ”Hele verden er mitt sognekall.”

- Møtte mye motstand i beg. ble anerkjent for sitt sosialarbeid.

- Arbeidsprogram: Soup, soap and salvation (suppe, såpe og frelse) = Først mat, helse og så frelse.

Charles G. Finney (1792-1875). USA.

Han var jurist, radikalt omvendt i 1821 og begynte snart å preke. Han holdt store vekkelsesmøter og talte radikalt og strengt. Ble professor i teologi ved Oberlin college i Ohio, men var mye ute som evangelist. Skrev grundige bøker om vekkelse og teologi.

Dwight L. Moody (1837-1899) USA. Evangelist og vekkelsesleder, fra østkysten. Var med i borgerkrigen 1861-65. Flyttet til Chicago 1856, bygde bibelskole m.m. Hadde også kampanjer i England. Han er regnet som en stor vekkelsespredikant. Bøker med hans taler ble spredt også i Norge.

Charles H. Spurgeon (1834-1892). England. Begynte å preke i London 17 år gammel, bygde Metropolitan Tabernacle i 1859.

Kalt Predikantenes fyrste og var kalvinist. Talte i ”Tabernaklet” i mange år, og hans prekener ble trykt. Skrev også en andaktsbok og en stor kommentar til Salmene (Treasury of David).

Misjon:

William Carey (1761-1834). Skomaker og baptistpredikant. Leste mye språk, geografi og Bibelen. Leste bok av James Cook, oppdagaren. Burde vi ikke preke for alle disse folk? Fikk motstand: Sett deg unge mann, vil Gud frelse verden, gjør han det uten vår hjelp, sa presten.

1792 misjonsmøte, reiste seg og talte, sa til slutt: Vent store ting av Gud, og våg store ting for Gud!

Dannet misjonsselskap, drog til India (øst) og var der i 40 år.

- Oversatte Bibelen til over 40 språk. Eget trykkeri, teologisk skole.

Fikk slutt på enkebrenning og ofring av barn i 1829.

Dermed begynte moderne misjon. Døpte den første etter 6 år. Ble professor i Calcutta. Kalt ”Verdensmisjonens far”.

Minneord:

- Skomaker og baptist.

- Misjonsmøte 1792: Vent store ting …

- Til India – misjonær i 40 år.

- Oversatte (deler av) Bibelen til 40 språk.

- Slutt på enkebrenning og barneofring.

- Kalt ”verdensmisjonens far”.

Robert Morrison (1782-1834) England. Skomaker og snekker.

1807 til Kina, var storm. Sende kona heim, såg henne etter 18 år.

Vanskelig arbeid, komme ikke inn i landet. Det var dødsstraff å utbre kr.dom. Han oversatte hele Bibelen til kinesisk, det ble et grunnleggende arbeid for kinamisjonen senere.

Minneord:

- Til Kina 1807, første protestant. i nyere tid.

- Oversatte Bibelen til kinesisk 1821.

- Stor motstand.

- Laget ordbok og grammatikk + andre skrifter.

- Kalt ”Kinas apostel”.

John Williams 1796-1839 fra England.

Misjonær på øyer i Stillehavet fra 1817, var da 21 år og gift. Tahiti, Raiatea og Rarotonga ble kristne. Til Samoa i 1832 – de var kristne! Han bygde båten ”Fredens budbærer”. Til England i 1838 og fortalte om misjonen. Deretter til Eromanga der det var ville folk og menneskeetere (kannibaler). Han bad om vann og fikk det, gikk så i land og ble drept 1839. Hvite handelsmenn hadde nylig vært der og begått en forbrytelse.

Minneord:

- Misjonær på Stillehavsøyene.

- Martyr i 1839.

- Kalt ”Sydhavsøyenens apostel”.

David Livingstone 1813-73 fra Skotland.

Han arbeidet i et bomullsspinneri, men leste latin, medisin og teologi på fritiden. Ville bli misjonær og var 10 år i Sør-Afrika. Der ble han kalt ”den gode doktor”. Reiste førte gang til det indre Afrika i 1853 og gjorde tre reiser dit. Arbeidet mot slavehandel og oppdaget nye deler av Afrika. Reiste til Kongo og fant Nilens kilde. I fem år visste ingen hvor han var. Journalisten H. Stanley fant ham i 1871, da var han syk. 1. mai 1873 døde han, på kne ved senga si. De begravde hjertet hans i Afrika, balsamerte kroppen og bar ham ut til kysten – det tok 9 måneder. Ble begravd i Westminster Abbey, London. Han fikk folk til å forstå at afrikanerne var mennesker.

Minneord:

- Misjonær fra Skottland. Lege.

- Oppdagelsesreisende i det indre av Afrika.

- Arbeidet mot slavehandel.

- Døde 1873 i bønn.

- Begravd i Westminster Abbey.

- ”Afrikanerne er mennesker”.

---