onsdag 29. oktober 2008

Sekter.

.

Sekter.

NDH

.

Innledning.

Ved siden av de offisielle kirkene som ofte har vært landsomfattende, har det i kirkens historie oppstått en rekke ulike grupper som hevder de er kristne på linje med de store kirkene. Definisjonen av en sekt har ikke vært stabil, i alle fall ikke blant folk flest.

.

Før frikirkene kom ble gjerne alle uten kirken f. eks. i vårt land betegnet som sekt. Og dette ordet hadde da et visst negativt innhold. Tilhengerne der var ikke rette kristne, det var noe suspekt over sektene, uten at en kanskje kunne peke på konkrete forhold.

.

Etter hvert fikk ordet en mer presis betydning der man så det i forhold til den kristne dogmatikk. Man så det i forhold til det vesentlige ved kristendommen, det man ikke måtte rokke ved for å kalles kristne. Da fikk man en mer tydelig og klar definisjon.

.

Det viktige punktet her var synet på Jesu død og frelse. Det har noe med det lutherske uttrykket ”sola fide” å gjøre, som betyr frelse bare ved tro. Da er det underforstått at troen er på Jesus og hans død og forsoning på korset. Sviktet noen der, falt de utenfor kristenheten. Noen vil nok også ta mer med i forklaringen på kristen tro.

.

Om religiøsitet og religion.

Mennesket er uhelbredelig religiøst, er det sagt. Vi finner religiøsitet i en eller annen form i alle folkeslag. Også det moderne mennesket er religiøst, selv om det nå gjelder helt andre guder enn hos f. eks. naturfolkene.

.

Religion kommer av det latinske ordet religio som betyr å binde eller være avhengig av. Slike tanker møter vi alle steder. Troen på et liv eller tilværelse etter døden har vært allment før, men blant moderne mennesker er denne tanken kommet mer på avstand, i alle fall ytre sett. Men det forandrer seg ofte i møte med alvoret og dødsbudet. Da melder spørsmålet seg på nytt: Hva møter jeg nå? Hva kommer etter livet og dødsøyeblikket.

.

I alle mennesker ligg er nedlagt en lengsel eller et instinkt etter noe mer enn det synlige. Uten en fortsettelse virker livet helt meningsløst. Hvorfor skal jeg leve her disse få årene, hvis det er alt?

.

Både de store religionene blant hendingene og sektene er ofte svar på slike spørsmål om hva meningen er og hva kommer etter dette livet? Så forsøker de å svare, hver på sin måte. Når dette ikke stemmer med bibelsk kristendom fra apostlenes dager, har vi med en sekt å gjøre. Noen av dem skal vi se litt på her, uten at vi kan gå i dybden eller gjøre det for omfattende.

1 Christian Science.

Christian Science.

Denne sekta oppstod i Amerika ved Mary Baker Eddy, f. 1821 d. 1910 i California. Hun ville bevise at hun hadde fått sin kunnskap om Gud og hevdet hun kunne helbrede alle sykdommer. Helbredelse er det vesentlige i denne religionen. Sjelen er sunn, men den er omgitt av en mengde sykelige innbilninger. Helbredelse er suggesjon eller selvsuggesjon. Denne vitenskapen løser alle problemer og helbreder alle sykdommer. .

.

Mary Baker Eddy er vokst opp i et spiritistisk hjem. Hun holdt kurser i helbredelse. Hun ville ikke erstatte Bibelen, men gi nøkkelen til å forstå den. Hun skrev en bok om dette, og det er ingen rett forståelse av Bibelen uten ved hjelp av denne boken. Ved sine gudstjenester leser de fra denne boken og fra Bibelen. Men all preken er forbudt.

.

Den første kirke var i Boston, og lokalet rommer 5000 mennesker. De gir ut aviser og tidsskrifter. Den største avisen kommer ut i fire verdensdeler på samme tid hver dag. En mengde bøker kommer årlig for å forklare deres lære. Sekten har til tider hatt sterk vekst.

.

Det er altså Mary Baker Eddy som har preget bevegelsen og gitt den teologisk innhold. Guds lov er det godes lov som fortolker det guddommelige prinsipp i verden. Hun sies av tilhengerne å være inkarnasjonen av kjærlighetens ånd. Motstanderne derimot sier at hun er det mest bedrageriske menneske som noen gang har levd.

.

Læren består i at ”ånd” er den eneste form for eksistens. Gud er derfor ånd. Gud er det bærende prinsipp for alt som virkelig eksisterer. Når Gud er alt og Gud er ånd, så eksisterer ikke materien. Når Gud er god, er alt godt. Alt vondt er en illusjon. All materie er skinn og bedrag. Det vonde eksisterer bare i vår innbilning. Synd er det å tenke galt. Mennesket er åndelig og godt, for det er et gjenskinn av Gud som er god. Kan en få menneskene til å forstå og se at alt ondt ikke fins, vil verden bli god, og all sykdom forsvinne. Når et menneske dør er det et bedrag.

.

Evangelisk kristendom har alltid forkastet dette ”filosofiske” systemet, der man fornekter så å si alt det synlige og materielle. Bevegelsen har egentlig ingen ting med kristendom å gjøre.

-

tirsdag 28. oktober 2008

2 Spiritisme

Spiritisme.

Ordet ”spiritus” betyr ånd. Spiritisme er en overbevisning om at man ved hjelp av såkalte medier skal og kan vi sette oss i forbindelse med de avdøde. 1. Sam. 28, 3 og 7f: 5. Mos. 18, 9. Det gamle Testamentet advarer mot og forbyr slik åndemaning.

.

Søker vi trøst over noen som er gått bort, må vi gjøre det gjennom Guds ord og bønn. Mellom spiritisme og kristendom er det et avgjort motsetningsforhold, iflg. Bibelen. Moderne spiritisme er oppstått i en liten landsby i staten New York. Spøkelse i et hus, bankelyder, hvor en mann hadde blitt myrdet, tyder på at et menneskes ånd levde i huset. De kan svare på forskjellige, konkrete spørsmål. De svarer etter et alfabet som er laget på forhånd.

.

Det skjedde i 1848, og de fikk mange tilhengere. Et medium er et menneske som man kan få kontakt med åndene for å gi oss hjelp. Denne bevegelsen er ikke utryddet selv om den ikke er så utbredt lenger. Men ungdom prøver noen ganger å ”leke” med dette.

.

Hvordan virker spiritismen i praksis?

De samler seg i et halvmørkt rom og begynner gjerne med å lese i Bibelen og be. Formålet er å komme i kontakt med åndene. De bruker medier, som ofte er nervøse mennesker som kommer i transe. De mener at der fylt av de avdødes ånder. Så kan en stille spørsmål og få svar av åndene gjennom mediet.

.

”Trosartikler” for spiritismen:

Spiritismen hevder at man blir frelst ved selvforløsning og at de døde ”lever”. De mener at alle religionsstiftere er medier, de er spiritister. Det er mange sekter også innen spiritismen, og de deler seg i spørsmålet om de avdødes tilstand.

.

Udødelighet er betinget av tro. De blander sammen ikke-kristen og kristen religion. Jesus var en folkefører og reformator. Det finnes ingen djevel og helvete, bare det som menneskene selv lager seg. Jorden er omgitt av 7 sfærer som menneskene må gjennom leve.

.

Hvordan skal vi vurdere spiritismen?

For de som bekjenner seg til spiritismen, er det ikke spørsmål om tro, men om viten. De tror at alle medier er helt sanne. På den motsatte side er det noen som ser all spiritismen som tricks. De kristne mener spiritismen er noe som ikke er av Gud, og derfor må vi holde oss borte fra den. Det er en ubibelsk lære som kan føre folk inn i store lidelser og åndelige kamper

3 Adventistene.

Adventistene.

Adventistene kaller seg også ”Syvendedagsadventister” fordi de feierer den sjuende dag som helligdag, dvs. sabbaten eller lørdag slik som jødene gjør. Og bare det sier en del om dette samfunnet: de bruker mye Det gamle Testamentet og følger mange lover og regler der. Anker-Goli (Sekter i søkelyset) peker på at begrepet adventisme betyr å vente Jesus gjenkomst, og det har de kristne alltid gjort. Det har vært en generell ”adventisme” blant de kristne til alle tider. Men her taler vi om en bestemt kirke i nyere tid.

.

Historie.

.

Den moderne adventismen ble stiftet av William Miller f. i Pittsfield, Mass., USA i 1782 og døde 1849. Han leste mye og drev samtidig et gardsbruk i konas hjemsted i Vermount.Her var han også sheriff ble kaptein i krigen i 1812. Han var en tid Deist, men ble omvendt fra det i 1816 og begynte å studere spesielt de siste tider. Han kom da til at Jesu gjenkomst ville skje i 1843-44.

.

I 1833 fikk han lisens som baptistpastor og gav ut boka Bevis på Jesu gjenkomst i 1836 og han fikk etter hvert mange tilhengere. I 1844/45 stiftet han så Adventkirken da han ble utelukket fra baptistmenigheten i Low Hampton. Han ble den første president i Adventkirken. Han mistet etter hvert synet og døde i 1849, og andre overtok ledelsen av arbeidet.

.

Joseph Bates var nå med i lederskapet og han grunnla skriftmisjonen eller forlag i Adventistsamfunnet, det som i Norge går under navnet Nors Bokforlag og Skandinavisk bokforlag. Det har vært et av de viktigste redskap for å utbre læren.

.

Den som imidlertid kom til å bety mest helt fram i vår tid er kvinnen Ellen J. White f. 1827 d. 1915. Hun var født i Maine, USA, i en metodistfamilie. I 1846 giftet hun seg med en eldstebror, James White, i adventkirken til Miller og var grepet av hans lære. I 1855 flyttet de til Michigan der hovedkvarteret for kirken ble opprette. Men i 1903 ble hovedkvarteret flyttet til Washington DC.

.

Ellen White skrev en rekke bøker som fremdeles trykkes og blir brukt blant adventistene. En liten bok som het ”Veien til Kristus” har kanskje nådd lengst ut blant folk flest. Elles er det større bøker som tar for seg adventismens lære. Her nevnes: Den store strid, Slektens håp, Mot historiens klimaks, I den store leges fotspor og serien Alfa og omega 1-8.

.

I tillegg kommer en rekke gratis brevkurs der en blanding av undervisning om Bibelen o.a.t. og adventismens lære. I Bibelhistorien kommer f. eks. læren om sabbaten opp. Derfor er alle bøker og skrifter påvirkning til å tro deres lære.

.

Søster White klarte også å forklare nederlaget i 1843-44 om at Jesus ikke kom igjen. Hun hadde syner og åpenbaringer og sa at Jesus kom ikke synlig igjen, men det var en usynlig undersøkende dom, 1. Pet. 4, 17. Og det skjedde i den himmelske helligdom.

.

Hovedpunkt i læren:

1. Jesu gjenkomst.

Adventistene tar profetien alvorlig, gransker den og forkynner mye om framtida. Det er særlig Daniels bok og Åpenbaringen som blir brukt her sammen med andre profetord om de siste tider. De bruker et fastlagt skjema for det som skal skje – og deler av det brukes også av andre. De taler om Tusenårsriket og det nye Jerusalem på jorden og dommen. De legger vekt på at vi lever i de siste tider og at gjenkomsten er nær. Her kan forvirring oppstå, for noe av dette taler også kristenfolket om.

.

2. Fortapelse.

Et stort skille kommer når vi taler om døden og det som kommer etter den. De bortforklarer den evige fortapelse i helvete. I døden blir de ugudelige tilintetgjort og slettet ut for alltid. Det kalles gjerne ”annihilasjonslæren”. De har sinnrike bortforklaringer av ordet evig, også der det står evig liv og evig pine (f. eks. Mat. 25, 46).

.

3. Sjel.

En sak som hører sammen med læren om tilintetgjørelse er læren om at mennesket ikke har noen sjel eller er udødelig. Det er bare Gud som er det. Og dermed kan ikke mennesket eksistere etter døden. Det kan bare de troende, fordi de har fått liv av Gud.

.

4. Sabbaten.

Når de kaller seg ”Syvendedags-adventister”, understreker de et punkt i læren som viser seg å være viktig. Søndag er ikke helligdag, det er lørdagen eller sabbaten. Her viser de f. eks. til at sabbaten ble ikke innstiftet ved loven på Sinai. Den hører med til skaperordningen. Gud hvilte jo på den syvende dag. Og det kan ikke noe menneske forandre. Uten at du holder sabbaten, er du ikke en sann troende og frelst, sier de. Jfr. Ellen Whites preken over Utgangen av Egypt, 2. Mos. 12. Sabbaten er tegnet på at du går fri dommen, sier hun.

.

5. Andre læresetninger.

I Åp. 14, 1 tales det om 144.000 som er merket og beseglet av himmelen. Disse er troende adventister. De praktiserer voksendåp. Adventistene er kjent for å ville leve et sundt liv og har visse sunnhetsregler. De må ikke ete svinekjøtt, drikke alkohol, røyke eller drikke te og kaffe. Alt forurenser legemet. De har også opprettet mange kurbad.

.

Som svar til sabbatsbudet og om mat kan vi lese Kol 2, 16: ”La ikke noen dømme dere for mat eller drikke eller med hensyn til høytider eller nymånedager eller sabbat.” Jfr. 1. Kor. 8, 8.

-

mandag 27. oktober 2008

4. Armstrong-sekta.

Armstrong-sekta.

Armstrong-sekta er en ny bevegelse i Norge. Andre passende navn kan være ”Guds verdensvide kirke” som de kaller seg selv, eller ”Morgendagens vidunderlige verden”, som er et av slagordene, i beste Aldous Huxley-stil. Bevegelsen har også vært kalt ”Guds radio-kirke”.

.

Ved 50-årsjubileet kom bladet ”The plain truth” ut på norsk under navnet ”Den enkle sannhet”, og slik gjorde den sitt inntog i Norge på en ny måte, selv om folk hadde fått det engelske bladet i mange år. Og det er ting denne sekten kan bedre enn mange andre, det er markedsføring. Stifteren av sekten var en gang ansatt i et markedsføringsfirma i USA. Noen punkter om dette samfunnet skal vi dra fram.

.

A. Litteratur.

Bevegelsen går ut til publikum på særlig to kanaler: litteratur og radio/TV/internett. Vi skal ikke forundre oss det minste over det når de har fagfolk i ledelsen. Navnet ”Guds radio-kirke” er ikke tilfeldig. De bruker alle kanaler som fins.

.

Her skal vi se litt på litteraturen.

Det er ikke fort gjort å få full oversikt over det de lærer. Armstrong har vært en flittig skribent, og han har flere likesinnede med seg. Litteraturen er med andre ord omfattende. Her er det interessant å se at de beskjeftiger seg ikke bare med rene bibelske emner. De tar opp mange slags problem av samfunnsmessig, moralsk, politisk og vitenskapelig art. Og hele tiden vinkler de det inn religiøst. De vil med andre ord forklare tingene religiøst og samtidig gi profetiske perspektiv over framtida.

.

Det sier seg selv at her må vi gjøre et utvalg av publikasjoner, men jeg tror de som nevnes er ganske representative.

.

Den enkle sannhet.

Hovedorganet er altså ”The Plain Truth” som på norsk er blitt ”Den enkle sannhet”. Det begynte i 1934 og hadde derfor 50-årsjubileum i 1984. Det er utgaver på flere andre språk, f. eks. tysk og spansk. Opplaget har steget ganske formidabelt. Det begynte med en beskjeden stensilutgave i 1934 med et opplag på 250 stk. På 1980-tallet var det kommet opp i et opplag på 6 ½ million abonnenter.

.

Det var dette bladet som skaffet tilhengere sammen med radio og Tv-sendinger. Midler til drift kom også inn på den måten. I begynnelsen var bladet en blanding av religion og samfunnsvitenskap. Senere ble det utgitt to blader der det ene var mest religiøst og allmennmenneskelige emner og det andre skrev om mer profane emner.

.

Bøker.

I tillegg til bladene har de gitt en rekke bøker og brosjyrer om mange slags emner. Her tar de også opp kontroversielle lærepunkt som viser at de i kristelig forstand må kalles en sekt. De går imot mange lærepunkt i den tradisjonelle kristne tro. Ikke alle er like viktige eller tilhører frelsesspørsmålet. Men de skaper ganske mye forvirring som når han sterkt forfekter at Jesus ikke døde langfredag fordi Jesus skulle være tre hele døgn i graven.

.

En viktig bok var nok stifterens selvbiografi på 510 sider i første bind. Den gikk lenge som følgetong i bladet. Her klargjør han sin bakgrunn og hvordan bevegelsen ble til og vokste fram. En annen bok er serien: ”The Bible Story” som er skrevet av Basil Wolverton. Det er en slags bibelhistorie for barn. Historien fortelles på en enkel måte der sektens lære blir flettet inn, f. eks. om sabbatsbudet. En annen bok er om den nye moral, der bibelsk moral blir forkynt på en måte som gjør at kristne vil si ja til mye av det. Her ligger forresten faren ved slike sekter: de bruker noe sant som mange kan være enige i som utgangspunkt for å forkynne sin egen lære. På tysk kom en serie hefter av R. C. Meredith om reformasjonshistorien i 1959. den ble på til sammen 110 sider. Luthers reformasjon blir tolket ut fra Åpenb. 17-18, og den store skjøgen er Romerkriken. De protestantiske kirkene i dga er ikke stort bedre ved at de er ”hore-døtre”.

.

Profeti.

I en særstilling står de profetiske bøkene, først og fremst den nevnte ”Morgendagens vidunderlige verden” og ”The United States and British Commonwealth in Prophecy”, begge av stifteren Armstrong. Her legger han fram sitt historiesyn og mener de ti stammene i Israel kan gjenfinnes i Europa og USA. De ti stammene utgjør det sanne Israel, mens jødene (Juda) er de andre stammene. Et slikt skille er i prinsippet ikke noe nytt med denne sekten, men han avviker fra det syn som bl. a. Albert Hjort og andre hevdet om Israels stammer. Vi kan ikke ta tid til å redegjøre for det her.

.

Hans historiesyn legges også fram i boka ”1975 in prophecy”. Han legger fram uhyggelige perspektiver for verden, særlig gjelder det USA og England. En storkrig skal ramme USA, og Jesu ord i Mat. 24, 9: ”Dere skal hates av alle folkeslag” sikter til USA, sier han. Det skal hates av alle, og det finner han igjen i dagens situasjon. Boka ble skrevet i 1956 og han forutsa da at den 3. verdenskrig skulle komme før 1975, antagelig mellom 1965 og 1972. Deretter skulle den store trengsel komme da amerikanerne skulle transporteres til Europa som en slags slaver under det ”kristne” Fellesmarked her. Da skulle den vidunderlige verden begynne, den kalles betegnende nok Utopia!” Selvsagt skulle sektens medlemmer da ha en god stilling.

.

Nå er det gått mange år etter 1975…..

.

Armstrong hadde for øvrig en merkelig ”kvasivitenskapelig” metode for å komme fram til dette syn på Israel. Han bruker hebraiske ord og sjonglerer med bokstaver for å få alt på rett plass. Ett eksempel er: Det hebraiske ordet for pakt er Berith. Siden vokaler ikke ble skrevet på hebraisk, kan e strykes og h ble ikke uttalt slik at den kan gå ut. Resultatet er Brit. Det hebraiske ordet for menneske er ish. Så setter han disse to ordene sammen, og det blir British (engelsk). Paktens folk er altså britene! Derfor skal også Kristus komme igjen og sitte på den engelske kongetrone. Dronning Elisabeth II er for øvrig en direkte etterkommer etter kong David! Alt dette ifølge Armstrong.

.

Historie.

Denne ”Radio-kirken” var stiftet og ledet av Herbert W. Armstrong. Han døde i 1986 93 år gammel. Han har gjort mye for vinne publisitet i hele verden. Metoden var å oppsøke og kontakte ledende statsmenn og monarker for å få audiens og la seg avbilde. Andre har for så vidt brukt samme metode, kanskje i mindre målestokk.

.

Armstrongs historie blir i noen grad også ”Radio-kirkens” historie. Vi kan ikke gjenfortelle hele hans rikholdige liv her, og det ville ikke tjene hensikten. Men vi må dra fram grunntrekkene som gir bakgrunnsstoff for å forstå dette samfunnet.

.

Han er født i 1892 i byen Des Moines i Iowa, USA. Da han var 6 år gammel, flyttet familien til Marshalltown i samme stat, der faren begynte i mølleindustrien. Foreldrene var av kvekerslekt som kom til Amerika sammen med William Penn i 1603. han gjorde også krav på å stamme fra den engelske kongen Edward I, som han igjen mener stammer fra kong David og gjennom ham fra Abraham. 17 år gammel tok han en kort lærerprøve, som han ikke fikk noe bruk for.

.

I stedet gikk han inn i forretningslivet, og han ser ut til å ha gjort det ganske godt der. Senere gikk han over til særlig å befatte seg med avertissementer og ble ansatt i et magasin hvor han skrev artikler. Her må han ha lært en del som han senere brukte i sin PR-virksomhet og spesielt betydningen av det. I 1917 ble han gift med Loma Dillon, og det var hun som senere ledet ham inn på religiøse tanker.

.

Året 1927 ble et vendepunkt i deres liv. Da ble Armstrong døpt, hans frue ble helbredet, og spørsmålet om å overholde sabbaten ble aktuelt for dem. Dette siste er blitt et sentralt punkt i læren.

.

Det var også dette året han for alvor begynte å tenke over spørsmålet: Hvor er den sanne kirke? Han gikk i flere kirker for å undersøke hva de lærte om forskjellige spørsmål. Da får han denne innstillingen som vel er et kjennemerke på sekten: Bibelen lærer det motsatte av det de fleste kirker lærer i dag! Selv kaller han dette for en ”sjokkerende sannhet”.

.

Det hadde det også vært – om det var sant! I denne tida må han har plukket opp noen læresetninger som han senere videreutviklet, og det begynte trolig med spørsmålet om lørdag eller søndag var den rette helligdag. Det viser seg at han blir opptatt av flere slike mer eller mindre perifere ting.

.

I 1928 møter han en liten gruppe i Oregon som også studerer spørsmålet om sabbaten. Han talte noen ganger der. Dette var også et vanskelig år for familiens økonomisk. Da det store krakk-året kom i finansverden i 1929, ble det ikke bedre. Han hadde lite arbeid og lite mat. I tillegg møtte han mer og mer motstand fra prester og kirkeledere på grunn av sitt standpunkt i læren.

.

I 1931 ble han imidlertid ordinært i en adventistkirke og holdt noen møter. I den første møteserien ble fire omvendt og døpt. Sammen med Elder Taylor var han en tid i Eugene og kom der sammen med noen pinsevenner. Disse to gav ut et blad samme år – ”The messanger of Truth”, men det kom bare ut to nummer. Taylor og Armstrong ble ikke enige og skilte snart lag.

.

Armstrong var en kort tid ute i forretningslivet igjen, men begynte sin egentlige virksomhet med en dramatisk møteserie i en liten bygd vest for Eugene i 1933. Elmer E. Fisher hadde en farm der, og han innbød Armstrong til å tale. Fisher var blitt omvendt under den første møteserien i Eugene. Det skjedde egentlig ikke på møtene, men i et bibelstudiemøte på Armstrongs rom en kveld været var så dårlig at de ikke kunne holde noe møte. Omkring 20 mennesker kom med i 1933, og dette ble opptakten til en ny menighet. Der feiret de lørdag i stedet for søndag.

.

9. oktober samme år fikk han for første gang tale i radio i Eugene, og fra 1934 ble dette faste programmer hver uke. Begrepet ”Guds radiokirke” skriver seg altså fra den aller første tiden i bevegelsen. Hans budskap skulle nå ut til store masser i Amerika. Han talte på flere og flere stasjoner – og fra 1953 var hans røst å høre i Europa over Radio Luxembourg.

.

I 1934 begynte han også med bladet ”The Plain Truth” som i begynnelsen var et lite magasin, stensilert av ham selv. De 250 første eksemplarene ble nærmest laget for å ha noe å gi til radiolyttere som bad om litteratur. Armstrong selv kaller denne begynnelsen for det vesle sennepskornet som siden har vokst til et veldig tre.

.

Etter denne begynnelsen har virksomheten vokst fra år til år, særlig de siste årene. Annonsering av radioprogrammene fylte flere sider i bladet en tid. Fra 1955 sendte han også TV-programmer. Det ble etter hvert et verdensomspennende arbeid med kontorer i over 20 land over hele verden. Ar bevegelsen er i sterk vekst viser oppgangen i opplagstall for bladet: Det var mot slutten av hans tid over 1, 3 mill abonnenter.

.

En av grunnene til den raske veksten er nok at bladet og bøkene er gratis. Hvem som helst kan få det. Armstrong gjorde stadig vekk et poeng av dette: de er ikke til salgs. Guds ord skal ikke selges, det er gratis. I hvert nummer av bladet og i hver bok blir det slått fast. Han skrev også om grunnen til det: Alt er allerede betalt, av andre. Merdarbeidere i bevegelsen gir tiende til virksomheten. Ettersom den vokste, ble det mer og mer tiende.

.

En annen grunn til voksteren er annonseringen. Det har stått annonse i f. eks. Det Beste om at man kan få bladet gratis. Det blir også sendt til en lang rekke biblioteker der folk altså leser at de kan få sitt eget eksemplar gratis. I kiosker har bladet vært lagt ut til gratis utdeling. Det sier seg selv at en god del mennesker tar imot et slikt tilbud – og etter en tid blir en og annen ”troende” og lar seg døpe der.

.

Budskapet i bladet er også av en slik karakter at det tiltaler mennesket generelt. Det skal vi også se litt på.

.

Lære.

Det er umulig å gi en fullstendig analyse av denne lære i alle detaljer i en slik kort artikkel. Vi må nøye oss med noen hovedpunkt og gi korte antydninger. Som en generell regle for deres lære, kan man si nokså paradoksalt: I mange religiøse spørsmål lærer de det motsatte av det de evangeliske kirkene lærer! Vi skal henvise til deres egne skrifter for å vis eta det er slik, selv om det lyder ganske fantastisk.

.

1. Framtida.

Vi har alt nevnt at profetien er viktig. Ved begynnelsen av et år har det hendt atskillige ganger at bladet The Plain Truth har hatt overskrifter som: ”Hva er profetert for 19..?. Det skjedde f. eks. i jan. 1938. Og nettopp slike spørsmål har falt i god jord hos mange. Armstrong visste å omskrive og han kunne kunsten å gjøre sine uttalelser så rundt at de kunne forstås på flere måter – som et orakelsvar. Han har trolig lært av andres feil og var nøktern nok til å ta forbehold når det gjelder årstall.

.

Profetier om framtida er likevel et hovedpunkt i læren. Hvert år kommer artikler i bladet om det som skal skje. Framtida er også en hovedingrediens i flere av bøkene som er nevnt tidligere. Den tredje verdenskrig skulle komme i 1975-76 eller kanskje så sent som i 1986! I ”Morgendagens vidunderlige Verden” 1966 blir endatil tenkte avisoverskrifter for 1. jan. 1977 gjengitt (som skulle være etter Tusenårsriket). En av dem var: ”Ingen krig i 1976!” .

.

Men i den danske utgaven fra 1971 er ikke årstallet oppgitt, der heter det bare: Ingen krig hele dette år! Han har vel ant at Tusenårsriket ikke var så lett å tidfeste. Men når det kommer, skal alt forandres på jord. Alle skal f. eks. tale et nytt språk som ikke eksisterer nå. Den tyske avdeling av sekten har endatil gått så langt som å utgi en ”avis” slik de mener den vil se ut i denne nye tida. Den er datert 7. sept. 6004 (etter skapelsen), dvs. i år 2000 e. Kr. Den kalles ”Neue Welt Nachrichten” og utgis i Jerusalem som er verdens hovedstad. En direkte Autobahn skal bygges fra Kairo via Jerusalem til Berlin, bevist av Jes. 19, 23-25. Assyria er Tyskland, mener de. Veien kommer til å gå rett over Middelhavet som ikke lenger vil eksistere i sin nåværende form. Men det er allerede noen år siden Tusenårsskiftet! –

.

2. Historiesyn.

Armstrongs historiesyn er dominerende og (antagelig) enerådende i bevegelsen. Vi har allerede nevnt at de ti stammene i Israel finnes i USA og England. I boka ”Autobiography” s. 400ff innfører han begrepet ”tids-sykluser” som består av 19 år. Jorda, sola og månen kommer i nøyaktig samme stilling hvert 19. år, og det utgjør en fullstendig syklus. Dette bruker han så til å skape paralleller mellom seg selv og Jesus. Dermed blir Armstrong en ganske eksklusiv person som har en enestående oppgave i historien.

.

Jesus var 30 år da han begynte sin virksomhet som predikant – det var også Armstrong. Jesus begynte sin offentlige virksomhet i år 27. Og nøyaktig 100 ”tidssykluser” etter i i år 1927 – begynte Armstrong sin tjeneste – da han ble døpt. Jesus sendte ut sine disipler som misjonærer i år 31 (etter hans beregning). Etter nøyaktig 19 år – en syklus – i år 50 ble en dør åpnet for Paulus til å forkynne i Europa. En tidssyklus deretter – i år 69 – måtte den sanne kirke rømme fra Judea til pella da romerne kom og tok Jerusalem året etter.

.

Og så: i 1934 åpnet Gud en dør for Armstrong til å forkynne evangeliet over radio – dvs. masse-evangelisering. Det skjedde 7. jan. Nøyaktig en tidssyklus etter – den 5. jan. 1953 begynte han å tale over radio i Europa! Og han ventet at han skulle få anledning til å forkynne evangeliet i en tidssyklus til før det var slutt. Det skulle bli i 1972. men han forkynte i mange år etter… Men i en parentes bemerker han at han ikke kan bestemme dato og år, men at 1972 var en mulig dato. Var han ikke så sikker på tidssyklusene likevel?

.

En del av historiesynet er kirkehistorien. De sju sendebrev i Åp. 2-3 er kirkehistorie. Det er han ikke alene om å mene. Men til forskjell fra andre hevder han at vi lever i Filadelifia-menigheten (mens mange andre med det synet sier vi er i Laodikea). Den åpne dør i Åp. 3, 8 er selvsagt hans virksomhet. Dette er beskrevet i boka ”The true history of the true church”. – EU ble ofte omtalt I profetiene hans, og det var bakgrunn for Dyret og Antikrist i Åp. 13.

.

3. Andre læresetninger.

Sekten legger vekt på helbredelse ved bønn, og vi har sett at fruen hans ble helbredet I 1927. Røyking er synd da det skader kroppen som Gud har skapt. Treenigheten benektes – Den hellige Ånd som tredje person i guddommen ble ”innført” av kirken av hedenske profeter! Her viser vi til heftet Born again, s. 19.

.

Spørsmålet om sabbaten var det første som ble aktuelt for Armstrong, og det har senere vært et hovedpunkt. Her har han flere likhetstrekk med adventistene som han hadde kontakt med i begynnelsen. Som de lærer han at lørdagen er helligdag og søndag en hedensk høytid. Ved sin lære om påsken mener han å ha tatt bort selve grunnlaget for å feire søndag. For det er jo at Jesus stod opp på en søndag. Men Armstrong har et annet syn. Jesus stod opp fra graven rett før solnedgang lørdag kveld! Han tar både den hebraiske kalenderen og astronomien til hjelp for å forklare det.

.

Dåpen er et annet viktig punkt i læren, den har også fått sitt eget hefte. De lærer voksendåp ved neddykkelse, slik for øvrig alle baptistiske samfunn gjør. Det nye her – og det er interessant – er at de døper bare i Jesu navn. De bruker altså ikke formelen i Mat. 28, 18ff som lærer at dåpen skal skje i Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds navn. Dåp i vann er nødvendig for frelse og betingelse for å motta Ånden. Den symboliserer Kristi død og oppstandelse og er en betingelse for å bli frelst.

.

Og dåpen må skje i Jesu navn, ellers er den ugyldig. Vår dåp gjelder dermed ikke. En som ikke adlyder befalingen om dåp, er ulydig og blir straffet og taper frelsen. Dette viser litt av den makt sekten har over medlemmene. (All about Baptism, s. 8). Få er modne for dåp før de er 25 år, men da bør de døpes straks og selvfølgelig bare av sektens medlemmer. De har reist ut på døpeturer over hele USA og til andre land.

.

4. Frelse.

Flere bøker og brosjyrer er skrevet om frelsen. Likevel er det ikke lett å få et klart bilde av det de mener. Og grunnen er at de synes å blande sannhet og løgn. Som kjent er dette en farlig lære, og mange kan bite på den.

.

De taler om frelse og Jesus død som sletter ut alle synder – og samtidig fører de inn en rekke bud og regler som må holdes. Ellers blir en ikke frelst. Det er moderne judaisme og gjør sekten til en lovreligion.

.

DETTE GJØR SEKTEN SÆRLIG FARLIG!

.

I vår tid har folk vanskelig for å skille mellom lovreligion og sannheten om kristen etikk. Derfor vil mange ærlige kristen kunne bite på når det tales så tydelig om et rett og rent liv. Umerket føres de så inn i et lovslit for å behage Gud med sine gjerninger. Derfor skal vi advare mot å lese slike skrifter.

.

Noen hovedpunkter i frelseslæren er:

Vi blir ikke frelst ved Jesu død, men ved hans liv – i oss nå. Ingen ER frelst her på jorden, det blir man i himmelen. Man blir heller ikke gjenfødt her på jord, men det skjer først i oppstandelsen når vi går inn i det nye liv. ”Himmel” tas ofte i betydningen Guds rike på jord – Morgendagens verden.

.

Ingen i denne tids kirkesamfunn kan bli frelst, de tilhører alle som en Antikrist. Det sies til og med at en kirke som ikke kalles immel” tas ofte i betydningen h”Guds kirke (menighet)”, ikke er rett. Og ingen menighet må samles til møte uten at en prest (av sekten) er med! Å samles ”i hans navn” (Mat. 18, 17) betyr ar de skal samles ved hans autoritet, Og Jesus gav aldri sine omvendte autoritet til å samles for seg selv uten pastor! - Dette er strengere kustus enn Romerkirken har.

.

Jesu død var nødvendig – hans blod ordnet med fortiden. Vi blir frelst av nåde ved tro. Likevel uthever de sterkt at det er betingelser for frelse. Jesus blod alene gir ikke frelse til noen. Vi må tro på Jesus, men troen er å adlyde loven. Disse to ting som etter vår evangeliske lære er motpoler, blir gjort identiske. Loven er de ti bud. Det er mulig å holde dem ikke bare etter bokstaven, men når den tolkes åndelig. Lovoverholdelse blir slik en absolutt betingelse for frelse.

.

R. C. Meredith sier at lydighet mot de ti bud er selve grunnvollen i Kristi lære. Frelsens vei er å lyde Guds vei og underkaste seg hans vilje (Teten commandments s. 68f). Både dåp og sabbat er betingelser for frelse.

.

En innsender skrev i en dagsavis for flere år siden at ”jeg har vel aldri hørt nettopp disse tingene (Jesu guddom og soning) mer klar og utvetydig forkynt” som i denne kirken. Dette viser hvor dyktig man har tildekket forskjellen mellom lov og evangelium. Eller rettere sagt: Man har blandet dem sammen. Frelsen er ikke av nåde alene når betingelser settes fram.

***

Store college og skoler på universitetsnivå sørger for habil utdannelse av medarbeidere. Og gratis (!) korrespondansekurs sendes til alle som vil lære mer. Her er systematisk opplæring i ”grunnsannhetene”. Og virksomheten vokser. Det utrettelige arbeid bærer frukt, kanskje særlig blant studenter.

.

Utvikling senere.

Mot slutten av Armstrongs liv ble det uro i samfunnet og flere protesterte på læresetninger. En sønn døde tidlig og den andre gikk ut av kirken. Etter hans død i jan. 1986 ble det delt inn i flere retninger. Noen dannet nye ”kirker” for å overta arven, og over 300 slike grupper er nevnt på internett. Vi kan ikke gå inn i noen av dem her.

.

søndag 26. oktober 2008

5. Mormonerne.

Mormonerne.

Denne sekten kalles også ”Jesu Kristi kirke av de siste dagers hellige”. Den er beslektet med jødedommen i noen spørsmål, men kan ikke kalles kristen. Den har en fantastisk historie om hvordan den ble til.

.

Historie.

Menigheten ble stiftet av Josef Smith f. 1805 d. 1844. Han vokste opp i et svermerisk miljø og leste mange ”billige” romaner. Han mener selv at han fikk åpenbaringer ved engelen Mormon og ble utkåret av ham til en spesialgjerning. 19 år gammel fikk han beskjed om noen skrifter på gullplater som var nedgravd et eller annet sted. Jesus skulle ha skrevet ned disse tavlene. To merkelige steiner, Urien og Tummien, kunne han tolket det som stod på tavlene.

.

Budskapet på tavlene var skrevet på fem forskjellige språk blandet sammen. Dette ble Mormons bok som settes ved siden av Bibelen eller over den. Bibelen er Guds ord så langt som den er rett oversatt, og Mormons bok er Guds ord. Stemmer ikke alt med Bibelen, sier de at da er den ikke rett oversatt. Det er bare mormonerne som kan tolke Bibelen rett, og det skjer altså ved hjelp av Mormons bok. Denne siste boken inneholder mange fantastiske historier. Alle mormonere er prester, dette ble åpenbart for Josef Smith av døperen Johannes i 1828.

.

Dommedagsforkynnelsen deres gjorde at de fikk mange tilhengere. De forkynner lyse framtidsutsikter for alle mormonere.

.

Stifteren måtte flykte fra sitt hjemsted til en ny by hvor han forkynte sitt evangelium. Han var også politisk interessert, og stilte en gang til presidentvalg i USA. Han fikk en ny åpenbaring om polygami og hadde selv flere koner. Smith satt også i fengsel sammen med broren, og mobben brøt seg inn i fengslet og drepte både Josef og broren Hiram. Dermed ble de martyrer.

.

Brigham Young ble utropt til profet og ny leder med tittelen Første President. Sidney Rigdom var også med i lederskapet. De flyttet til staten Utah og grunnla Salt lake City som ble hovedkvarter for mormonerne. Medlemmene reiste dit på pilgrimsvandring, og de gjord ete godt arbeid med å dyrke opp staten og stor velstand fulgte med dem her.

.

I 36 år bygde de på Mormons tempel der det var sitteplass til 10.000 mennesker. Profeten styrte staten, og de sendte ut folk til mange stater og land for å misjonære.

.

Lære.

Mormonerne betrakter seg som Guds utvalgte folk som skal regjere verden. Både kristne og jøder sammen med hedningene er fortapte. Bare mormonerne ble frelst. De døper sine medlemmer ved neddykking, og en mormon kan la seg døpe for avdøde slektninger. Slik kan de som lever frelse dem som er døde.

.

Målet for livet er at menneskene skal bli guder. All menneskelig eksistens består i nytelse. Gudene inngår mange ekteskap med flere kvinner. Frukten av ekteskaper et ”ånder”. Jo flere barn, jo flere ånder får de tilkalt og jo større blir Guds folk. Profeten selv hadde 17 koner. Flerkoneri (polygami) ble innført ved lov i 1852. Først i 1896 ble Utah opptatt som stat i USA. Da måtte de oppheve polygamiet.

.

Grunnideen for denne sekten er at Gud skal styre og lede uten konge eller verdslige ledere. Presten får stor makt, men presidenten er den øverste leder. Det er to visepresidenter, 12 apostler og to slags prester. Det er aronitter som steller med finansene og de mer materielle ting, og så de andre prestene (det melkisediske prestedømme) som er åndelige ledere.

.

Mormonerne driver intens misjonsvirksomhet. 12 år gamle blir de diakoner og må spare selv til mulige misjonsreiser i andre land. De er ivrige etter å vinne folk for sin lære og tro. Å bli mormon fører med seg at de har plikt til å flytte til Sion, til Utah. Kvinnen blir frelst ved å bli beseglet av en av åndene. Hun kan komme høyt opp om hun kan skaffe sin mann mange barn.

.

Men mormonsamfunnet er et typisk samfunn for menn. Og målet for mennene er å nyte livet.

-

(Tanken er å komme tilbake til en ny del om Mormons bok og boka Lære og pakter noe senere.)

-

lørdag 25. oktober 2008

6. Jehovas Vitner.

Jehovas Vitner.

En av de mest pågående sekter er Jehovas vitner (JV). De kaller seg også Russellianere etter stifteren eller rett og slett Vakttårnet etter deres hovedorgan. Og den har fornadret seg en del gjennom årene.[1] Derfor skal en ikke være så sikker på at eldre bøker fra JV gjengir læren korrekt i dag. Det gjelder f. eks. læren om tidspunktet for Jesu gjenkomst og dommen. Men forandringen har ikke skjedd i mer evangelisk retning.

.

HISTORIE

Sekten ble stiftet av Charles T. Russell f. 1852 d. 1916 i Amerika. I ungdommen startet han flere manufakturforretninger i Alleghenny i Pennsylvania og kom i konntakt med adventistene. En årsak til det synes å være at han reagerte på læren om evig helvetesstraff som hans eget kirkesamfunn, kongregasjonalistene, hadde.[2] Hos aadventistene lærte han mye om de siste ting, bl. a. utregning for året om Kristi gjenkomst.

.

I 1879 utgav han tidsskriftet ”Sions vakttårn” og stiftet et traktatselskap i 1884. Fra 1886 begynte han å utgfi serien ”Studier i Skriften”. Den kom i til sammen 6 bind. Etter hans død ble et 7. bind utgitt. Her er JV’s teologi samlet slik den var i begynnelsen.

.

Russels kone forlot ham i 1897 og de ble lovlig separert i 1906, men visstnok ikke skilt. I 1911 annonserte Russel en ”miralkveite” som skulle selges til inntekt for samfunnet.Om det ble det rettssak som han tapte. Russells selvsikkerhet i bibelspørsmål fikk retten til å spørre om han leste gresk. Det bekreftet han. Men han forstod ikke en gang bokstavene da han ble vist et gresk nytestamente.

.

Da Russell var død, ble Joseph Franklin Rutherford f. 1869 d. 1942 leder for organisasjonen. Han var advokat og skrev over 20 bøker og mange traktater. Slik utviklet han sektens dogmatikk videre.[3] I 1918 ble han sammen med 6 andre dømt til 20 års fengsel for propaganda mot militærtjeneste. De ble imidlertid løslatt etter 9 måneder. Det var Rutherford som gav tilhengerne og selskapet navnet ”Jehovas vitner”.

.

I 1942 overtok Nathan H. Knorr f. 1905 lederskapet av sekten.

.

Mens de eldre bøkene alltid hadde forfatternavn, utgis nå bøker anonymt: de har bare boktittel uten forfatternavn. Antagelig vil de at hele samfunnet skal stå bak innholdet. Et kjennemerke på sekten er nettopp de mange bøker og skrifter som blir distribuert i nær sagt alle land til langt under kostpris.

.

Rutherfords boktitler var ofte knappe og konsise – som Frelse, Fiender, Profetiene eller Verdensbefrielsen. Boktitlene nå er derimot gjennomgående lengre og skal forklare eller stille spørsmål – som ”Den sannhet som fører til evig liv” og ”Er mennesket blitt til ved utvikling eller skapelse?” De har forresten selv utgitt en bok om andre religioner med tittelen: ”Menneskets søken etter Gud”, men der er ikke sektene med.

.

Hovedorganet heter som kjent ”Vakttårnet”, og knapt et hjem i Norge har vært uten besøk av etter flere ”vitner” som skal selge det.

.

Et annet særpreg på JV er deres arbeidsmåter. De går på husbesøk for å selge eller dele ut litteratur mer enn noen annen. De stiller også spørsmål og legger opp til samtale og diskusjon ved inngangsdøren til huset. På denne måten har de vunnet mange av sine tilhengere. Det er nemlig ikke uten fare at man gir seg i kast med en slik lære”. Det kan leser, blir man påvirket av.

.

Lære.

Ut fra de mange læresetninger og forandringer som har funnet sted i årenes løp, skal vi forsøke å trekke ut noen tråder. For korthets skyld må vi konsentrere oss om noen få avsnitt eller punkter. Og vi skal prøve å ikke gjøre dem urett ved å tillegge dem synspunkter som de offisielt ikke har.

.

Russel skrev i det første kapitlet i sin første bok om ”Studier i Skriften” at de hadde bestrebet seg på ”å framsette Guds plan --- slik at Guds handlemåte med menneskene før, nå og heretter vil bli forstått på en mer harmonisk, skjønn og fornuftig måte enn det tidligere har vært tilfelle”.[4]

.

Det er med andre ord kristendommen han vil forklare – men på en ny og bedre måte. Avsnittet sier nokså klart at hans ”forklaring” er en annen enn den vanlige, kirkelige dogmatikk. Og det er nettopp et merke på sektvesen: en vil forstå den tradisjonelle kristne lære på en ny måte. Noen hovedlinjer i denne teologien peker seg ut:

.

1. Jesus Kristus.

Synet på ham er alltid den store testen på sann kristendom. Hvordan stiller de seg til den Jesus som er beskrevet i Bibelen? Det er det saken gjelder. Jehovas Vitner likner noe på den vranglærte som Arius i oldtiden hadde når han lærer at Jesus er den første og høyeste skapning.[5] Rutherford skriver f. eks. i ”Verdensbefrielsen” slik: ”Hvem var nu denne, som her ble født i krybben i Betlehem, og hvorfra er han kommet? Gud sier i sin beretning, at i begynnelsen var han logos. Han var den første og eneste (som) Gud direkte hadde skapt.”[6]

.

Men er det slik Bibelen lærer om Kristus? Logos (Johs 1,1) brukes ikke til å vise at Jesus var skapt, men som uttrykk for bl. a. hans guddommelighet: Ordet var Gud. Og det var nettopp denne læren hos Arius som førte til den Nikenske trosbekjennelsen som sier dette så sterkt: Jesus er ”født, ikke skapt”. Med det vil den si at Jesus er evig og ett med Gud.

.

I boka ”Gud er sanndru” fra 1946 (1950) sies det samme: ”Han var det første av alt som Jehova skapte.” [7] Og i 1968/69 blir det samme sagt: ”Jesus er Guds ’førsteføldte’ Sønn.Det betyr at han ble skapt før alle de andre Guds sønner. Han er også Guds ’enbårne’ sønn, for han er den eneste Jehova Gud har skapt direkte”.[8]

.

Her får vi altså en fortolking av uttrykkene ”førstefødt” og ”enbårne”, det er trolig som svar på kritikk fra kristne. Men forståelsen av Jesus er hele tiden den samme: Han er skapt av Gud og har følgelig ikke eksistert evig. Fødsel i Bibelen går på evighet og enhet med Gud i dette tilfelle. Vi har altså med en klar fornektelse av Jesus å gjøre. For JV er Jesus ikke allmektig som Gud eller vesenslik med Gud. Han var et fullkomment menneske som Adam før fallet.[9]

.

Dette stemmer ikke med Bibelen. Den taler om Jesus som Gud, allmektig og ett med Gud, f. eks. Johs 10, 30; 1, 1; Jes. 9, 6.

.

Som en følge av dette synet fornekter de også Jesu oppstandelse i legemet, hans forsoning for våre synder og at mennesket har en sjel og ånd og at de dermed kan gå fortapt. I noe av dette er de faktisk på linje med den liberale teologi og adventistene.

.

2. Bibelen.

Russell kalte Bibelen ”sivilisasjonens og frihetens fakkel”.[10] Den skulle opplyse og veilede menneskene til sannheten. I teorien betrakter de [11]Bibelen som Guds ord og ufeilbare og sann. Den er en ”av Gud inspirert åpenbaring”, sier Russell. Riktignok taler han hele tiden om at fornuften tilsier det og at det er rimelig å vente at Bibelen er slik. På den måten er det et visst rasjonalistisk preg over deres argumentasjon. Men konklusjonen var både for ham og senere ”Vitner” et ja-svar på spørsmålet om Bibelen virkelig er Guds ord, som en nyere boktittel lyder.[12]

.

Jehovas vitner anklager ofte de kristne for å lese Bibelen gjennom briller som så farger deres forståelse av Ordet. Hvis vi hadde lest den uhildet, ville vi alle ha kommet til samme lære som dem. Det er underforstått i en slik tankegang. Russell talte om at folk leste Bibelen gjennom ”motstridende trosbekjennelsers briller”, og han advarte direkte mot å lese Bibelen slik.[13] Etterfølgeren Rutherford kaller alle ”som fornekter at Bibelen er Guds inspirerte ord en dåre, enten han er prest eller gatefeier”.[14] Og det kan han saktens isolert ha rett i.

.

Vi skal altså lese Bibelen uten briller for å forstå Guds plan med menneskene. Men det kan vi egentlig ikke uten ved hjelp av et gratis bibelstudium hos Jehovas Vitner – ”i ditt eget hjem”. Slik tilbyr de seg velvillig hjelp. For de har en ”kvalifisert forkynner” til din disposisjon i eks måneder. Det vil skaffe deg grunnleggende bibelske kunnskaper.[15]

.

Det er ikke vanskelig å se at dette er et nytt sett ”briller” som Bibelen må forstås gjennom. Den som er midt oppe i studiet vil derimot ikke ha så lett for å se hva han er i ferd med å gjøre.

.

Bibelen er som sagt Guds ord, men det gjelder ikke oversettelsene uten videre. De er upålitelige. Derfor har Jehovas Vitner skaffet seg en egen bibeloversettelse – ”New World Translation” (Det Nye Testamentet er også kommet på norsk). Ellers bruker de en rekke oversettelser, noen ganger for å få bibelordet til å stemme med noe de sier er rett.

.

3. Forsoningen.

Jesu forsoningsverk er selve testspørsmålet om et samfunn er kristent eller ikke. I dette spørsmålet ligger synet på Jesu døds betydning, hans oppstandelse og hvordan et menneske blir frelst fra sin synd.

.

I 1939 skrev Rutherford en bok som han kalte ”Frelse”. Og i den stilles spørsmålet: Hvorfor kan ikke noen av de religiøse organisasjonene på jorde føre Dem til frelse? Og svaret ”finner De ved å lese Bibelen sammen med dommer Rutherfords bøker”.[16] Men den ”frelse” som beskrives i hans bøker, er en jordisk frelse med et framtidig paradis her på jorden.

.

”Ingen steder i sin lære nevner Vakttårnet at man skal motta Kristus som sin personlige Frelser,” skriver Valerie Tomsett som brøt med Jehovas vitner. Hun forteller at hun ”kunne ikke en gang definere ordet ’frelse’. Det ordet er nemlig helt fremmed for en Jehovas Vitne.”[17]

.

Og dette henger sammen med synet på Jesu død. Han døde nok, men ikke som soning for menneskenes synd i forhold til Gud. Han døde for å befri oss fra den legemlige død og den sikrer de fleste ”en oppstandelse til nytt liv i Tusenårsriket. Og etter oppstandelsen vil de få en ny sjanse til å omvende seg.[18]

.

Derfor taler de mye om oppstandelsen – men ikke til evig liv i Guds himmel, men bare til et jordisk liv. Her er flere eksempler på hvordan de bruker Bibelske ord, men gir de et nytt innhold. De taler om frelse, gjenløsning, oppstandelse osv., men tenker på noe annet enn de kristne med slike ord. Det er en av grunnene til at kristne mennesker kan bli lokket inn i en slik lære. De får et umiddelbart inntrykk av at de forkynner kristne sannheter.

.

Selv om de altså bruker ordet gjenløsning, har ikke ordet den evangelisk-lutherske betydning for dem. ”Det som er gjenløst er det som gikk tapt, nemlig fullkomment menneskeliv med dets rettigheter og framtidsutsikter på jorden,” skriver de.[19] Og det er noe helt annet enn sjelens frelse fra Guds vred og dom. Gal. 3, 13.

.

4. Framtida.

Et annet særmerke ved denne sekta er forkynnelsen om det framtidige. De fornekter rett ut et evig helvete i bibelsk forstand. Og her er de stort sett på linje med adventistene. De ugudelige vil bli utslettet ved oppstandelsen, mens de troende skal leve på den nye jord.

.

Her kommer læren om de 144.000 i Åp. 14 inn. Det er bare disse som får adgang til himmelen. Og de 144.000 er selvsagt Jehovas Vitner. Men ingen kan vite hvem av vitnene som er med der. Det får de først vite i oppstandelsen. De andre vitnene skal leve på jorden i Tusenårsriket. Og det er læren om framtida som har skiftet mest i årenes løp.

.

Russel talte om at Jesus skulle komme synlig tilbake til jord i 1874, og fire år etter tok han kongemakten og den første oppstandelse skjedde. I 1881 ble Russel selv innsatt av Gud som vekter for menneskene, og i 1914 skulle Tusenårsriket begynne.

.

Men det gikk ikke slik. Derfor ble læren forandret. Dels ble nye årstall nevnt og dels tolket man begivenhetene på en annen måte. Jesus ER kommet til jorden, men han kom usynlig. Ett av de siste årstall er at Tusenårsriket skulle begynne i 1975.[20]

.

S. Anker-Goli karakteriserte læren til Jehovas vitner som ”en forvrengning av Skriften”, som man burde være på vakt imot.[21] Andre bøker er også skrevet om denne og andre sekter, men vi skal ikke gå inn det her. Ingen av oss kristne ønsker noe vondt over ”Vitnene” eller skade dem på noen måte. Men vi ønsker og ber at de må bli frelst.

.

NOTER:



[1] Se Ø. Kristiansen i ”Utdrag av J.V.s skrifter og lære, s. 8.

[2] The New International Dictionary of the Christian Church (DDC) 1974, s. 864.

[3] DDC s. 866.

[4] Studier i Skriften, dansk utgave 1937, bind 1, s. 16.

[5] DDC s. 527.

[6] Verdensbefrielsen s. 123.

[7] Gud er sanndru s. 33.

[8] Den sannhet som fører til evig liv 1969, s. 47.

[9] B. Bjørgum: Jehovas vitner 1959, s. 11.

[10] Studier i Skriften I, s. 37.

[11] Studier i Skriften I, s. 57.

[12] Er Bibelen virkelig Guds ord? 1969.

[13] Studier i Skriften I, s. 37 og 272.

[14] Fiender 1937, s. 81.

[15] Er Bibelen virkelig Guds ord? s. 188.

[16] Frelse 1939, s. 350.

[17] Valerie Tomsett: Befridd fra Vakttårnet 1977, s. 27 og 89.

[18] Bjørgum s. 19.

[19] Gud er sanndru s. 95f.

[20] DCC, s. 527.

[21] S. Anker-Goli: Sekter i søkelyset 1952, s. 90.