Mat. 25, 1-13. De ti jomfruer.
.
Dette var en alvorlig tale av Jesus.
Den handler om de siste tider og hva som skjer med kristne i tiden før hans
gjenkomst og dommen. Vi skal ikke nå tale om rekkefølgen av begivenhetene eller
alle detaljer om dette. For Bibelen har en hovedhensikt med dette: å vise oss
at vi må være rede.
.
Det står flere ting om de ti
jomfruene. Mye av det var likt og finnes hos alle. Men det var også noe ulikt.
Og det utgjør den store forskjellen og det viktigste ved alvoret. Hva hjelper
det om vi har mye til felles med de kristne, hvis hovedsaken mangler.
.
I.
Noe var likt hos alle.
Det så ut som om det var en flokk.
Ingen skilte seg ut i det ytre. De var sammen i denne situasjonen, da de ventet
på brudgommen. Alle ventet. Det ser ut til at også var venner og vel forlikte.
Og de hadde samme mål: Å få være med brudgommen når han kom.
.
Andre mennesker trodde sikkert også
det. For alle ti hadde lamper, og det viste at de ventet på noen. I vårt
kristelige språk betyr det at de alle sammen ventet på Jesu gjenkomst. Og de
ønsket å være med ham til himmelen. De gikk ut for å møte brudgommen, står det.
.
Alle hadde trolig litt olje på
lampene, ellers ville de ikke kunne gå ut. Det var kveld og mørke i landet. Og
alle var jomfruer – det er i Bibelen bilde på renhet. De var altså kristne i
navnet alle ti.
.
Men her kommer en fryktelig sannhet:
De kloke forstod ikke at noe var galt med de dårlige. De var jo ikke dårlige
kvinner i det ytre! De var jomfruer. Det lærer oss nå at mennesker kan være så
like ytre sett at andre ikke forstår at de er falske kristne. Og slik vil
menigheten være i den siste tid. Ikke alle som ser ut som kristne, vil være det
i hjertet. Derfor vil det være mange som har navn av å leve uten å være rede
for Jesu komme. Sml. Åp. 3, 1f. De vokser sammen inntil høsten, som Jesus sa.
Mat. 13, 30.
.
II.
Alle sovnet.
De slumret alle inn og sov, står
det. De var trette og det gjelder alle. Og slumringen skjer litt etter litt og
ubemerket. Suksessivt glir man inn i enn annen verden og skjønner ikke hva som
foregår omkring seg.
.
Her er vi ved et meget farlig tema i
kristenlivet. Du ser ikke betydningen av det som skjer i verden, du forstår
ikke at det er så farlig. Du har det godt som menneske og slipper å bekymre deg
noe særlig.
.
Nå tror jeg vi er inne i en tid med
åndelig søvn, sløvhet og likegyldighet. Mange har kanskje navn av å leve, men
er åndelig døde. De er lunkne i sitt gudsliv og vel tilfreds med seg selv og
fornøyd med sin kristendom, så å si. Åp. 3, 16.
.
Rosenius skrev en sang om dette,
Sangboken nr. 476.
.
Vik
ei fra mitt hjerte, dyrebare smerte,
Åndens
fattigdom.
Vis
meg mine brister, så jeg aldri mister
Nådens
legedom.-
.
Blir
du selvfornøyet, har du alt deg bøyet
Bort
fra livets sti.
Bare
de som kjenner syndens nød seg vender
Hen
til nåden fri…
.
Hvorfor er det slik – at vi sovner
så lett?
.
Mon ikke ventetiden ble så lang.
Hadde brudgommen kommet før, ville flere være våkne. I begynnelsen var de glade
og fornøyde. Men etter hvert sløvnet de. Det ble så lenge å vente. Derfor sier
Jesus flere ganger: Våk derfor! Disiplene glemte det så lett, så gjentok han
det. Våk.
.
Først slumret de altså. Øynene
faller igjen, boka vi leser vi faller ned i fanget. Og så er vi borte. Og dette
smitter så lett. Du blir påvirket av de sløve til å ikke ta det så nøye selv
heller. Og sløvhet på ett område i livet, baner ofte vei for likegyldighet på
andre områder. Derfor er de første symptomene så viktige. Slik er det også med
sykdom. Jo før du oppdager symptomer, desto bedre.
.
Søvn kan være verdslighet,
likegyldighet, og være opptatt med mange ting her i verden. Du får ikke tid til
å pleie ditt åndelige liv. Da blir det lite mat for sjelen og du blir svak. Her
er noe av frafallet. Folk slutter å be for maten, de tar det ikke så nøye med
søndagen som en hellig dag, de nasker gjerne til seg litt her og der på
arbeidsplass og i butikk. Og synden har en tendens til å forsterke seg. Synd
føder ny synd og fører sjelen i fortapelsen.
.
Den største faren for søvn er om
natta. Da er det vanskelig å våke lenge. Det vil gjelde før Jesu gjenkomst
også. Derfor kommer Jesu uventa på så mange.
.
III.
Vekkelsen kom!
I v. 6 hører vi om Midnattsropet.
Jesus er her uten at folk har forstått det. Dette er det prof. Ole Hallesby
kalte ”Den store overraskelsen”. Folk tror ikke det vil skje, de har sluttet å
tro på Jesu gjenkomst. Det fører dem inn i en trygghet som blir deres store
fall.
.
Hvem er det som roper? Det kan vi
spørre om her.
.
Det er trolig først og fremst en
Guds engel som blir sendt ut med sin trompet. Og han farer over hele jorden
slik at alle i hele verden vil høre det. Ingen skal være i tvil om at NÅ er
tiden inne. Guds egen Sønn kommer.
.
Men også predikantene skal rope det.
Jeg tror at jeg aldri har hørt dette ropet fra en kirkes talerstol. Det er
faktisk sant, så langt mitt minne rekker. Jeg har vært i alle fylker i landet,
unntatt Finnmark, og talt og hørt Guds ord. Og jeg har hørt mange gudstjenester
i radio gjennom årene. Men altså: Aldri et klart og tydelig og alvorlig
Midnattsrop.
.
Men i bedehuset hørte jeg det ofte
fra ungdommen av. Der kom lekpredikantene og talte om omvendelse og tro – for
snart kommer Jesus. Gjør deg rede! Og det samme skjer faktisk i frikirkene.
.
Jesaja skriver i kap. 62, 6: På dine
murer, Jerusalem, setter jeg vektere. Aldri skal de tie, ikke hele dagen og
ikke hele natten. Dere som minner Herren, unn dere ingen ro!
.
Slike vektere må vi være nå. Har vi
vært trofaste her? Eller har den røsten også sløvnet hos noen av oss? Mange
tegn viser at det er natt. 2. Tim. 3, 1-5 er noen av Paulus’ aller siste ord i
denne verden: Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme
vanskelige tider, sier han. Det er nok vår tid. Og det blir mørkere jo nærmere
Antikrists tid vi kommer.
.
IV.
For sent!
De dårlige jomfruene våknet for
sent. Det var ikke tid til omvendelse og frelse. Jesus var der allerede. Og for
de kloke var det for sent til å hjelpe dem. Og de dårlige kunne ikke leve på
eller komme inn i himmelen på andres kristentro. Hver enkelt av oss står helt
alene for Gud i den stund.
.
Frikirkepredikanten Løvgren skrev
for mange år siden boka: ”Våre lamper slokner.” Den har vært til vekkelse for
mange sløve kristne. Noen ble hentet, mens andre ble tilbake. Himmeldøra ble
stengt for alltid. Jesus må si til de dårlige: Jeg har aldri kjent dere!
.
Blir det noen av oss? Er det sant om
en som leser dette, at du mangler DET AVGJØRENDE! Alt det andre de hadde var da
uten verdi. Og for oss er det bare en ting som er olje på lampen: Jesu blod som
renser fra all synd. 1. Johs 1, 7. Du er kjøpt med det, 1. Pet. 1, 19, og du
kan bli renset ved det.
.
Noen av de som kom tilbake til
Jerusalem fra Babel opplevde det mange vil gjennomgå når Jesus kommer: De fant
ikke sine navn i navnelistene, og ble utelukket som uverdige (der galdt det
prestetjenesten). Skal det skje med deg ved gjenkomsten? Ennå er det tid å
ordne saken. Derfor roper vi ut det vi kan: Kom til Jesus, Han er FRELSEREN.
…
.
