Mat. 2.

Mat. 2, 1-12. Vismennene fra Østerland.

.

Historien er kjent for de fleste og er interessant i seg selv. Men den står også som bilde på menneskene. Noen går seg vill, mens andre er vise og følger den rette veien. 1. Kor. 1, 20-22. Det er nok mange slike villfarende i våre dager. I teksten ser vi noe underlig og viktig for oss.
.
1. De vise gikk seg vill.
De kom kanskje fra Persia eller et land i det østlige området. De kjente nok ikke veien og hadde ingen kjent mann med seg. men de hadde sett ei stjerne – og de må ha forstått noe om hva den betød. For de fulgte den. På den tid var gjerne ei spesiell stjerne tegn – f. eks. på at en stor konge var født.
.
Så drog de av sted gjennom ørken og fjell og ukjent land. Da de nærmet seg Jerusalem og så byen oppe på høyden eller fjellet, skjønt de nok at det var en betydelig by. Dit måtte de gå, og der var nok kongen født. Og det er et vakkert syn når man kommer opp på Oljeberget og ser over til byen. Nå takket de kanskje stjerne og sa: Her klarer vi oss selv.
.
Det var nettopp grunnen til at de tok feil. De stolte på sin egen tanke og mening. Slik går det med den som følger sitt eget vett. Det strekker aldri til. De var nær målet – men var på ville veier.
.
Slik er det med noen mennesker også. De tror – men på seg selv. Og da ser vi ikke Guds vei og oppdager ikke hans tanke og mening.
.
2. De fant ikke tilbake alene.
Stjernen var der, den ventet liksom på mennene. Nå søkte de hjelp hos mennesker og spurte seg for: Hvor er den nye kongen? Kong Herodes hørte om dette, og han ble forferdet. Men det var ingen hjelp å få der. Heller ikke folket visste noe.
.
Hvorledes fikk de da hjelp? Jo, de skriftlærde leste i Skriftene, og der fant de profetordet i Mika 5, 1. Svaret var Betlehem. Og dermed kunne de ta ut på reis igjen selv om det ikke ble så langt. Men nå var de på rett vei!
.
Stjernen var veileder. Grundtvig skriver om det slik i en julesang:
.
”Stjernen ledet vise menn til den Herre Kristus hen.
Vi har og en ledestjerne, og når vi den følger gjerne,
kommer vi til Jesus Krist.”
.
I v. 5 heter det: De skriftlærde sa til vismennene: For så er skrevet. De viste til Guds ord. Og der er svaret for oss alle. Derfor kan vi bare oppfordre hverandre til å lese og lese og lese i vår Bibel. La oss tro det som står der, ikke så tvil eller kritisere, men tro og handle etter Ordet.
.
Det førte dem til Jesus. Der ble de nok overraska. Her var ikke noe slott og dører av gull og store bygninger. Her stanset stjerna over en stall. Det er som om den vil si: Nå er dere ved målet – her skal dere gå inn.
.
Og de gjorde det. Her var det fattige kår. Kongesønnen bodde i et leiet rom. Døra var nok låg. De måtte bøye seg og knele for å komme inn. – Slik har det bestandig vært. Den som vil finne Jesus, må ydmyke seg, bli like liten som et lite barn, sa Jesus senere.
.
Men ledestjernen er der ennå. Den vil vise vei til alle som kommer slik vismennene gjorde. Han viser deg freden og frelsen og friheten og det evige målet. Den vil alltid gå foran oss, v. 9.
.
3. De ga alt.
Da de var vel inne, åpnet de alle sekkene og pakkene og ga Jesusbarnet alt de hadde: gull, røkelse og myrra, står det. Det var en god startkapital for Josef og Maria. Historien videre viser jo at de måtte dra til Egypt og være der en tid på grunn av Herodes sine mordplaner.
.
Her var ikke sukk og klage, men bare gavmildhet. Og slik virker et møte med Jesus. Da blir det ikke tvang og krav om å gi noe til Gud. Vår erfaring er at der velsignelsen blir rik, der blir gavene mange. Og de ble så glade – overmåte glade, v. 10. Og de tilbad Gud der mellom høy og strå og sauer.
.
Snart kom hjemreisen. Og de fortalte det nok til alle de møtte: Vi har møtt en underlig konge, han bor i en stall. Men de var nok overbevist om at det var et spesielt barn de hadde møtt. Dermed ble dette den første misjonsreis i den nye pakt. For misjon er å vise folk til Jesus, for at han kan frelse dem, kap. 1, 21.
.
Og de var fra Østen, og der var bare hedninger. Dette er altså de første hedninger som hørte om Jesus og møtte ham. I dag er deres land er muslimsk område der det åndelige mørke rår. Vi må nå bære bud også til dem. For de er regnet med i det store frelsesbudet fra Gud.
.
4. Men Herodes?
Han sa han ville tilbe dette kongebarnet, og derfor bad han de vise om komme tilbake og fortelle ham om barnet. v. 8. Men de vise ble varslet av Gud om å ta en annen vei hjem. For Herodes var en falsk tilbeder. Han ville drepe barnet av sjalusi. Slike personer finnes det fremdeles. Dem som skal vi passe oss for, ellers kan vi ødelegge for Guds sak.

.

Mat. 2, 13-15.

Denne teksten handler om Josef og Maria som flyktet til Egypt da Jesusbarnet var født. Og det gjorde de etter et himmelsk råd. Menneskelig sett var det nødvendig. Barnet de hadde måtte og skulle overleve. Noen ganger bruker Gud slike menneskelige midler for å lede oss og la Guds rike gå fram. Han gjør ikke alltid et under, men fører oss gjennom livet på sin måte. La oss se på noe av det som hendte den gangen og noen nøkkelpersoner.

1. Herodes.

Denne mannen kan stå som eksempel på landets ledere og hvordan slike personer kan handle. Her gjelder det i høy grad religion og politikk. Han handler på en måte som kunne blitt fatal, men som Gud ordnet på sin måte.

Ledere på nesten alle plan har mye makt. De kan få sin vilje gjennom på ulike måter. Og de bruker ikke bare gode metoder. Vi har mange eksemplet fra historien hvordan det har vært- både i Romerriket og i den andre verdenskrigen og andre ganger. De er ofte rike og har store resurser, f. eks. landets ledere som kan bruke av offentlige midler til å fremme sine hjertesaker.

Vi skal selvsagt ikke beskylde alle politikere eller rikfolk for umoral. Det finnes sikkert mange hederlige mennesker der. Her taler vi mest de brukne kar og slike som falt for fristelsen til å gå egne veier.

2. Jesus.

Her handler det om Jesus som er hovedpersonen. Han var utsending fra himmelen med et stort og spesielt oppdrag. Ingen forutså hva som ville hende, det lå ennå gjemt i Guds råd. Men Josef og Maria visste så mye at det var et viktig barn de hadde. Derfor var det ingen tvil hos dem at de måtte følge engelens råd.

En side ved dette var at de måtte rømme. De ble landflyktige og var på rømmen en tid. Det var nok ingen god opplevelse verken for de voksne eller barnet som måtte sitte med sin mor på ryggen av et dyr i dagevis.

I dette ser vi at Jesus måtte oppleve motgang og vanskeligheter helt fra han var et spebarn. Det ble en slags profeti om hans videre liv her i verden. Han levde nå uten å vite det i stadig frykt for å bli drept. Det var Herodes’ plan. Men heldig vis går ikke alltid våre planer i oppfyllelse. Gud kan stanse mennesker når de farer vill. Og Herren har aldri tillatt at hans vilje skulle gjøres til intet. Det visste han fra evighet av, og derfor behøvde han ikke en plan B. Han visste hva han ville gjøre lenge før det skjedde.

Senere i livet opplevde Jesus det flere ganger. Enkeltpersoner var imot ham og særlig fariseerne og de skriftlærde og prestene. Han skulle også ende sitt jordiske liv som en forbryter og henges på et kors. Og menneskelig talt var det mennesker som gjorde dette. Men som Guds Sønn var han forutbestemt til det.

Og vi som kristne får oppleve noe av det samme. Det er ikke likt til alle tider eller i alle land. Men der er alltid noen som opplever motgang og forfølgelse i verden. Som kristne må vi regne med det og be om Guds hjelp til å komme gjennom det som kristne. Vår lidelse er tross alt kortvarig og lett, sier Bibelen.

3. Foreldrene.

Foreldrene er utrolig viktige personer. Ingen må nedgradere deres rolle her i verden. Det gjelder i samfunnet der familien er grunnstammen i et folk. Uten denne hovedenheten i folket, vil det gå til grunne og oppløses. Et hus må ha en sterk grunnmur for ikke å ramle sammen. Samfunnet trenger disse cellene for å være et stabilt folk.

Men foreldrene er også viktige i barnets liv. De skal oppdra dem og gi dem det de etter hvert behøver. Kristne foreldre vil først og fremst tenke på at de må leve et rett og godt liv i gudsfrykt. Derfor prøver de å lede dem til Frelseren og slik vise dem himmelveien.

Josef og Maria fulgte engelens råd og reiste til Egypt. Det var en lang reise, men de visste det var best. Alt det Gud sier til oss er best i det lange løp. Og vi må alltid se livet og det skjer i et evighetsperspektiv.

4. Profeten.

Det siste verset er lærerikt og velsignet. Josef og Maria fikk vite at Herodes var død. Kommunikasjonen mellom Israel og Egypt var altså i orden. Ryktet spredte seg fort når en konge eller høvding var død.

Det skapte en ny situasjon for den lille familien. Nå kunne de dra på hjemvei. En ny tid rant opp for dem, og barnet skulle vokse opp i Israels land.

Men en ting til noterer Matteus: Flere ganger sier Matteus at noe hendte for at Skriften skulle oppfylles. Slik er det også her, i v. 23. Lukas sier at de bodde i Nasaret, kap. 2, 4. Nå sier Matteus at de reiste tilbake dit. For Skriften hadde sagt at Messias skulle kalles nasareer, jfr. Jes. 1, 11. Navnet Nasaret kommer fra det hebraiske «nezer» som betyr «skudd». Både dette ordet og «spire» er navn på Messias i GT, jfr. Jes. 11, 10 og 4, 2. I denne byen bodde Jesus i 30 år, og profetien sa altså noe om hvor han skulle bo. Og de fikk navn etter det stedet.

Også her ser vi at profetien har noe å si om Jesus, og det gikk i oppfyllelse, slik alle Guds ord gjør. Vi har en sikker og trygg grunn for troen og livet med Gud. Det skal vi takke ham for. Amen.