Mat. 22, 10-15. Bryllaup.
.
Jesus har
tala om kongesonen sitt bryllaup, og det var ein stor fest. Sjølvsagt tala
Jesus også i bilete. Det er himmelriket som er likna med dette, seier han. Alt
var ferdig, det galdt å koma med der i rett tid og med rett drakt. I desse orda
finn me nokre store sanningar for Guds rike. Me vil anvenda orda her om oss.
.
I. NÅ er nådetida.
Gud kallar
på menneska, og alle kan koma, v. 10: Tenarane gjekk ut på vegane og fekk saman
alle dei fann, står det. Spørsmålet er då om du let deg finna av Jesus?
.
Huset vart
fullt av gjester. Det var ingen ledig plass att der. Når det skjer, er det tid
for Jesus å koma att. Jes. 55, 6. Nå er tida for å søkja Herren, nå kan du
finna han. 2. Kor. 6, 2 som er sitat frå Jes. 49, 8. Nå er nådetida og
frelsesdagen. Har du nytta han?
.
II. Ein dag er alt slutt.
Då kjem
Lammet sitt bryllaup og seinare dommen. Men
Guds ”menighet” er alt her på jorda, og kongen kjem på vitjing nå. I den ytre
kyrkja er det både sanne truande og hyklarar. I det ytre ser dei kanskje like
ut, men korleis er det i hjartelivet.
.
Gud skal mønstra si hær, Jes. 13, 4.
Han har skarpe augo så ingen kan lura han. Difor ser han om me har det rett med
Gud. Det er alvor når Han ser på oss og vårt kristenliv. Hyklaren
har ingen plass i himmelriket. Det er berre for Guds reine born.
.
III. Korleis kom du inn?
Kongen
møtte ein utan rette klær og spurde: Korleis er du komen inn her? Då fekk han
ein tilstoppa munn, Rom. 3, 19. Ingen av oss har noko å forsvara oss med i ei
slik stund. Og spørsmålet er viktig: Korleis kom du inn i den truande
forsamlinga på jord? Vart du fødd på nytt på bibelsk vis, eller kom du med i
flokken utan syndserkjenning og tilgjeving?
.
Skrifta
talar om trua på Jesus som den einaste vegen inn i riket. Her gjeld inga
gjerning eller eigne offer. Guds rettferd får me ved tru på Kristus, utan
lovgjerningar. Det er rett bibelsk tale. Rom. 3, 22.
.
IV. Utafor.
Han som
ikkje hadde rette klær, vart bunden og kasta utanfor i mørke. Det er
fortapinga. Det er unyttig å vera ein kristen i namnet utan å vera frelst ved
Jesu død og blod. Berre det er vegen til himmelriket.
.
Om han kom nå i denne stund – ved
døden eller ved si atterkome – var du rede? Ennå er det nådetid. Kom difor til
Jesus med di synd, og han gir deg den reine kvite drakten. Det er Guds eiga
rettferd, og den held i liv og æve. Jesus kjem i den timen me ikkje tenkjer, plutseleg og
uventa.
Amen.
.
Mat. 22, 15-22. 21. s. Treenighet. Gud og
keiseren.
1. Angrep på Jesus.
Fariseerne prøvde på flere måter å angripe Jesus, særlig det siste
året han levde. Da brukte de flere
innfallsvinkler for å sette ham fast. De forstod nok at han dyktig på flere
områder.
Denne gangen vill de sette fast i diskusjon og fange han i ord,
som det står her. De la planer om det og diskuterte sikkert hvordan de skulle
ham til å motsi seg selv eller finne noe han ikke kunne svare på. Det ville
være en seier for dem. De visste at han var selvbevisst og mente han var noe
større og bedre enn andre. Det viser inntoget i Jerusalem kort før, kap. 21. Og
han la ikke skjul på at han var sendt av Gud, selv om ikke alle hadde forstått
at han var Guds Sønn.
Sendebudene innleder sitt spørsmål på en tilsynelatende ydmyk og
god måte. Av fariseernes liv og framgangsmåte ellers, kan vi ikke ta alt de
sier for god fisk. I tillegg hadde herodianere med seg. Det var et politisk
part eller gruppe som sympatiserte med okkupasjonsmakten, romerne. De var på
linje med saddukeerne og mente jødene måtte underkaste seg Rom.
Nå
kom de til Jesus med skryt og ros: «Mester, vi vet at du er sannferdig, og du
lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om hva noen sier, og du gjør ikke
forskjell på folk.» Det var en velig attest. Hvis de virkelig mente det, skulle
vi vente at de hadde fullt Jesus blitt hans disipler. Men det gjorde de ikke. De ville sett en fell
for han slik at de kunne ta ham og anklage ham.
Det skal lære oss at vi bør være forsiktige med å godta alt folk
sier, uten å bli overstadig mistenksom. Alt for mange har vært godtroende og
tatt skade av det. Det gjelder forresten ikke bare i kristendom og religion,
men også i handel og politikk.
2. Et spørsmål.
Mange
av oss hadde trolig tatt sendebudet på alvor. Det var bra at de hadde ros til
Mesteren. Men Jesus hadde et dypere syn og så det de andre ikke merket.
Spørsmålet hadde nok andre
undertoner en de forstod.
Er
det tillatt å gi keiseren skatt? Det høres så enkelt og tilforlatelig ut. I en
rettsstat som vår er det ikke tale om tillatt, men plikt. Men her var det et
dilemma. Romerriket og keiseren styrte over landet, og folket var nødt til å
innrette seg etter dem i mange ting.
Det
var to alternativ: Hvis Jesus sa at de måtte betale skatt til keiseren med
tanke på at de t var de som i realiteten styrte landet – da ville fariseerne si
at de hadde bare en konge, Herren Gud. Jesus ville da komme i opposisjon til
Gud, Sin far. Det andre var: Hvis Jesus sa at de ikke måtte betale skatt til
keiseren, da ville herodianerne overgi ham til myndighetene og få ham anklaget
og dømt som forbryter mot staten. Her ser vi hvor utspekulert e de var ved å ta
med denne gruppen som de egentlig var uenige i. Hvordan skulle Jesus komme ut
av dette?
Og
Jesus merket det. Han forstod de var onde og ville friste ham. De forstod rett
og slett ikke at det var Guds Sønn de talte med.
3. En mynt.
Men
Jesus har alltid en utvei. Han bad om å få se en mynt, en denar. Og nå gjorde
han seg mer uvitende enn han var. Hvilket bilde er på denne mynten? Sa han. De
svarte som sant var: Keiseren. De oppdaget nok ikke Jesu tanker her.
For
nå kom det svaret som løste opp alt for dem. De undret seg, står det. De hadde
nok ventet noe helt annet. De fant det best å forsvinne.
For
løsenet var: «Gi da keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er!» v.
21. Det var både diplomatisk og kristelig rett. Det er en leveregel for oss
kristne i mange situasjoner.
1)
Gi hva Guds er. For vi er hans eiendom, skapt av Gud og kjøpt av hans Sønn til
evig eie. Han har rett på oss. «Gud er Gud om alle land lå øde…» Vi mennesker
er egentlig bare forvaltere av det vi eier. Det er ikke vårt, alt er en gave
fra Gud. Det skulle slå ut i hjelpsomhet for alle mennesker og særlig Guds folk
som står oss nærmest. En side ved dette er misjonen
2)
Gi keiseren det som hans er. Det er samfunnet og styresmaktene i landet. Som
mennesker er vi underlagt dem. Derfor blir det galt når noen mener at vi f.
eks. kan lure unna noe skatt, fordi vi betaler så myr likevel. Det blir en feil
tankegang. Svart arbeid kommer i samme kategori sammen, med mye annet.
Som
kristne skal vi være nøye med slike ting. Da er vi klare lys og tydelig salt i
verden.
