Mat 3, 2. Omvendelse.
.
Døperen Johannes’ budskap var
strengt og sterkt – og det var til datidens troende. Han begynte sin virksomhet
ved å tale om omvendelse. Det gjorde Jesus også og Peter. Slik har det også
vært i alle vekkelser fra Gud. Det var ikke bevegelse og stemninger og søking
etter meningen med livet eller å få det godt. Der var det et kall til å vende
om fra verden til Gud.
.
For alle mennesker er av natur på
feil vei mot et galt mål. Alle er på vei mot fortapelse. Selv om det er hard
tale, er det realiteten. Skal det gå deg vel, må du snu. Det er budskapet i
denne og andre tekster i Bibelen.
.
Det er mulig, for himmelriket er
kommet nær, sier Johannes. Hva var kommet til verden just da? Jesus. Han stod i
de dager fram med ord fra Gud, og han var selv Ordet. Johs 1,1f. Og der Jesus
er, der finnes det anledning for syndere til å bli frelst. Så lenge det er
nådedag på jord, er det slik.
.
Da er spørsmålet: Hva er omvendelse?
Ordet betyr sinnsforandring. Det er noe inne i oss som Gud vil ha tak i. Her
skal vi samle noe av dette i få punkt.
.
1.
Vekkelse.
Får du med Jesus å gjøre, blir det
vekkelse i ditt liv. Her mener vi ikke stormøter og sjelelig rørelse. Men i deg
personlig, det er ditt hjerteliv det gjelder. Den hellige Ånd arbeider med deg
for å vise deg at du behøver Gud.
.
I Ef. 5, 14 leser vi: Våkn opp, du
som sover. Det kan være ubehagelig og ofte uventa. Mange har blitt sinna på
vekkerklokka en tidlig morgen. Men dette ubehagelige er nødvendig for at du
skal nå ditt arbeid el. l.
.
Djevelen gir folk sovetabletter slik
at de ikke skal merke kallet fra Gud. Han gjør folk opptatt, mer nå enn noen
gang. Han skaffer dem fornøyelser i fleng i vår tid gjennom eteren. Og noen er
så oppslukt av arbeidet sitt at de har ikke tid til noe annet. Ser du ikke hvem
som er i sving med å distrahere folket.
.
Før talte vi om å ”gå vakt”. Da
talte Gud til samvittigheten for å vise oss hvem vi var. Det kaller Hallesby
for en ”domstol”. Du hører Gud tale om din synd, og du vet han har rett. Hele
ditt liv er fylt av synd. Og det vet du.
.
Salig er den som da gir Gud rett,
selv om svir like inn i sjela. Da ser du sin sanne stilling for Gud. Er du en
sann kristen? Eller en hykler? Eller er du likegyldig med alt?
.
I dette vekkende møte med Gud ser du
også at du ikke kan gjøre noe som helst til frelse. Du kan ikke en gang hjelpe
til, om du vil aldri så mye. Samvittigheten sier i vekkelsen: Ingen ting
nytter. Eller du kan bli forarga som Herodes, Mark. 6, 19-20. Men da går du
fortapt.
.
2.
Syndserkjennelse.
De som ble døpt av Johannes bekjente
først sine synder, v. 6. Det var en ny opplevelse og erkjennelse. De begynte å
se på synden og seg selv slik Gud ser den. Det er lite nytte i å tenke slik
folk flest tenker, eller det du hører på TV og leser i tabloidavisene. Det er
ikke Guds røst. Den må du finne i Guds eget ord, i Bibelen.
.
Og her gjelder ikke bare enkelte
synder, kanskje slikt som mange kaller småting, som vi ikke trenger å bry oss
om. Nei, Gud ser inn i vårt hjerteliv. Når vi også ser litt av det, oppdager vi
at det ikke er rett for Gud. Ikke noe i meg er det. Gud prøver å lede vår
syndserkjennelse dypt ned slik at vi blir stående skyldige for Ham og ikke
lenger har noen unnskyldning for våre handlinger.
.
På pinsedag talte Ånden så sterkt
til folket som deres synd at det STAKK dem i hjertet, står det. Apg. 2, 37. Det
var samvittigheten. Hva skal vi gjøre, sa folket. Og svaret fra Gud er alltid i
en slik stund: Bekjenn alt for Gud. Erkjenn uten forbehold: Det er sant, slik
er jeg. Gud, du har rett!
.
Alt som er mot Guds ord i konkrete
handlinger er synd. I tillegg kommer tanker og motiver og det grumset som
finnes dypt på hjertebunnen. Gal 5, 19-21 har noe om dette: Kjødets gjerninger er åpenbare. Det er slikt
som utukt, urenhet, skamløshet, 20 avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette,
avindsyke, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier, 21 misunnelse, mord,
drukkenskap, svirelag og annet slikt. Om dette sier jeg dere på forhånd, som
jeg også før har sagt dere: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.
.
Kjødets gjerninger er synden. Og der
er mange flere utslag av den enn ordene i Gal.brevet. Synden er et ufattelig
hjertedynn av fiendskap mot Gud. Det er så stygt og forferdelig at Luther sa en
gang: Hvis et menneske så alle sine synder, ville det dø. Men Gud vil vise oss så
mye at vi får bruk for ham og vi forstår at det er ikke noe godt i oss selv,
jfr. Rom. 7, 18.
.
3.
Den rette vei.
Hvis vi skal bli omvendt og frelst,
må vi gå den rette vei. Det er ikke uttrykk for loviskhet, at vi må gjøre noe.
Det er bare en opplysning om veien fram. Og den rette vei er Jesus. Lær av meg,
sier han. Mat. 11, 29. Og det gjelder i alle forhold. Vi skal lære hva han vil
og sier til oss.
.
Da er det ett ord som trer i
forgrunnen. Det lød på korset langfredag:
Det er fullbrakt! Johs. 19, 30. Det er seiersropet. Døperen hadde forstått
det tidlig. Han sier i Johs 1, 29: Se der Guds lam som bærer verdens synd.
.
Når du rett vei, går du rett inn i
Jesu fullbrakte frelse. Der går du med alle synder, tvil, uro og spørsmål. Han
sa jo selv: Kom til meg alle dere som strever og har tungt å bære. Mat. 11, 28.
Jo, der er hvile for synderen. Vi skal ikke leve på våre egne gjerninger og
anstrengelser. Vi får leve i Jesu frelsesverk. Nå er det saken, det teller der
vårt eget er ubrukbart.
.
Guds ord sier at han tilgir synden,
han glemmer fortiden og renser oss fra alt det onde. Den som tar imot Jesus,
får slik et helt nytt liv. Det begynner her på jorden – og varer inn i alle
evigheter.
.
-
Mange gikk bort og valgte denne
verden. Da ventet bare fortapelsen. Til deg kommer nå ordet i Ordspr. 23, 26:
Min sønn – og datter, gi meg ditt hjerte!
.
Vi har mange eksempler på
omvendelser i Bibelen. I Luk. 15 leser vi om to sønner – en kom bort og levde i
verdslig sus og dus – men ble omvendt. I Luk. 18 møter vi fariseeren og
tolleren. En gikk inn til frelsen og en ble utenfor. I Luk. 19 ser vi Sakkeus
som ønsket å se Jesus, og fikk oppleve at Mesteren kom inn i hans hjem og at
frelse ble hans hus til del.
.
Nå gjelder
det deg: Hvilken vei går du på? ”Enn står
Jesus og banker, enn går Jesus og sanker, ennå kaller han, ennå leter han, ennå
søker han deg!”
.
Mat. 4, 1-11. Fristelse.
.
Jesus ble eldet av Ånden, står det.
Gud ville altså at han skulle møte fristelsen og Fristeren. Det var en del av
Guds frelsesplan. Han måtte gå den vei for vår skyld.
.
Og grunnen er åpenbar: Han skulle
bli oss lik i alle ting, bl.a. for å vise oss veien. Hebr. 4, 15. Hans Nielsen
Hauge har sagt noe interessant her. Så lenge en tjener gjør sin Herres vilje,
er alt vel. Så snart han blir ulydig, uvillig, gjør Herren alt for å beholde
ham.
.
Å omvende seg er ”å forberede sin
sjel på prøvelse”, sier Sirak (kap. 2, 1). Det er kjennetegn på liv i Gud. Og
bare de troende blir anfekta. Sirak sier videre i kap. 2, 5: ”For i ild prøves
gull og i ydmykelsens ovn de mennesker som tekkes Gud.” Jfr. 1. Pet. 1, 7.
.
Her er forresten to ord på norsk som
vi bør holde fra hverandre. En kristen kan komme i unødig tvil hvis han ikke
forstår den forskjellen. ”Fristelse” er at djevelen lokker oss bort fra Gud på
ulike måter. Det ligger ofte en skjult synd gjemt i dette. En ”prøvelse” er når
Gud tillater eller sender noe for å prøve vår troskap og ektheten i troslivet.
Slik kan vi si det kort.
.
Jesus ble virkelig fristet, slik
Adam og Eva ble i Edens hage. Men Jesus seiret. Djevelens psykologi viser seg
her. Da Jesus var trett og sulten etter 40 døgn i ørkenen, kom djevelen. Og det
var etter dåpen – en stor åndelig og viktig opplevelse for mennesket Jesus. –
Slik kommer han ofte til folk i depresjoner og vansker, og etter store åndelige
opplevelser.
.
Jesus
møtte tre store fristelser her:
.
1.
Skap steiner om til brød.
Han visste at Jesus hadde stor makt,
han skjønte at det var Guds Sønn fra himmelen han møtte. Jesus var sulten etter
lang faste. – Du kan enkelt ordne det, sa djevelen. Du kan bare skape om en
stein til brød. Det er jo naturlig for mennesker å ha mat.
.
Men Jesus gjennomskua ham. Han
forstod at djevelen ikke hadde omsorg for ham, det var ikke derfor han foreslo
å lage mat. Djevelen hadde en skjult agenda.
.
Jesu svar er klart: Livet er mer enn
maten. Vi mennesker trenger noe mer enn jordisk mat. Vi trenger Guds ord. Å la
være det, er alltid den store fristelsen. Nå tenker jeg ikke bare på det å
slurve med bibellesningen. Den er alvorlig nok i seg selv. Mer alvor ligger det
i at vi ikke regner med Gud og hans vilje i kristenlivet og ikke minst i
arbeidet for Gud. Misjon og kirkearbeid kan bli et menneskestrev der planer og
strategi overskygger Guds metode og kraft.
.
Djevelen er alltid opptatt av at vi
innretter oss best mulig etter en jordisk målestokk. Levestandard og gode
yrkesmuligheter med karriere osv er ikke mot Satans planer. Alt dette har en
bedøvende makt som også forblinder oss slik at det himmelske får en
skyggetilværelse.
.
Den rike bonde i Luk. 12, 19 hadde
det slik: Slå deg ro, min sjel, du har mye godt for mange år. Han hadde glemt
døden og evigheten og Gud. Derfor sier Jesus alltid til oss: Søk frøst Guds
rike, Mat. 6, 33. Det er da vi har de største løfter: Da skal du få, står det.
.
Det er et stadig kall for oss: Hva
setter vi høyest, hva har 1. prioritet i kristenlivet vårt og i arbeidet for
Gud?
.
Jesu svar: Du lever av hvert eneste
Guds ord, v. 4. Det er åndelig føde. Slik var det med manna i ørkenen. På hele
reisen måtte de hver dag ut og hente ny manna. 5. Mos. 8, 3.
.
Hvorfor
er Guds ord så viktig?
a) En grunn er at vi stadig må bli
minnet om vår egen skrøpelighet og synd.
Vi blir aldri syndfri her i verden. Rom. 3, 23. Av natur er vi på feil vei – og
vi vet det ikke! Derfor trenger vi frelse. Da må vi vekkes, og det vil ikke vår
gamle natur. Den vil gjerne sove i synden. Og djevelen kaller oss inn i sløvhet
og likegyldighet. Da sier Jesus: Mennesket lever av Guds ord.
.
b) Gud sier oss mye i Ordet om det Jesus gjorde for oss. Han tok vår
synd og straff, Johs 19, 30. Gud har ordna alt. Vi blir frelst ved å tro det.
Der er ingen annen himmelvei for noen. Så enkelt er det i grunnen. Og det lever
vi av – og må stadig bli minnet om det.
.
c) Livet som kristen – hvordan er det? Vi lever som kristne av å høre
om Jesus. Det er nok en dårskap for verden, men vi som tror vet det er sant. Vi
hører evangeliet om igjen og om igjen. Og vi synger med glede: La meg få høre
om Jesus.
.
Herren sier i Profeten Jesaja 55, 3:
Hør, så skal din sjel leve. Slik begynte det og slik fortsetter det. Vi må høre
det igjen. En eldre mann sa til meg en gang: Jeg er som en sil, det forsvinner
så fort. (I gamle dager sa de vel noe slik: Jeg er som ei kipe.) Uten denne
”hørelsen” ville gudslivet dø. Derfor frister djevelen oss bort fra Bibelen.
.
2.
På tempelmuren.
Djevelen gjorde et under her – han
”tok han med seg”. Det var kanskje lang vei fra ørkenen til Jerusalem. Men
djevelen vet råd med det. Og på den høyeste tempeltind ber han Jesus kaste seg
ned og stole på englene. Jesus måtte jo vite at englene ville hjelpe ham.
.
Til dette skriver H. N. Hauge: ”Her
innfinner djevelen seg blant Guds barn – og sier at vi er de beste Guds barn.”
Og det var nettopp storhetstanker djevelen ville vekke i mennesket Jesus. Og
det er alltid farlig å tenke slik i Guds rike: Vi skal nok greie det. Og her
lokker djevelen med et bibelord. Han er smart slik. Men løsrevne bibelord er
meget farlige. De kan brukes til hva som helst.
.
Her skulle Jesus bevise ved et under
at han var Messias. Da ville folk tro på ham.
.
Men det er å friste Gud. Han hadde
aldri bedt Jesus gjøre noe slikt. Folk skulle ikke tro på Jesus fordi han var
en magiker som kunne gjøre de underligste ting. Vi skal også ydmyke oss og bøye
oss for Gud. Når Ordet sier noe, skal vi holde fast ved det og ikke be om
overnaturlige ting som ekstra ”bevis”. Det har han aldri bedt oss å gjøre.
Jesus siterte Guds ord og sa. Du skal ikke friste Gud.
.
3.
Tilbedelse.
I den siste fristelsen viser
djevelen sin makt og tilbyr Jesu all verdens herlighet som erstatning for å
bøye kne for Satan. Det var uhyre frekt. Han måtte vite at hele verden var Guds
rettmessige eiendom. Men Jesus skulle få den på en helt annen måte.
.
Men det er underlig å lese at
djevelen viste Jesus alle verdens rike, v. 8. Der gjorde han et under. Og det
viser at djevelen har stor makt i denne verden. Han er jo verdens fyrste. Og
verden har mye som kan friste et menneske. Mange lar seg lure her og faller i
djevelens snare.
.
Men Jesus kunne ikke falle ned og
tilbe Satan. Det var avgudsdyrkelse og brudd på det 1. bud: Du skal ikke ha
andre guder. Luther har forklart dette slik: Vi skal frykt og elske Gud over
alle ting. Jesus svarte også her med et ord fra Guds bok.
.
Vi blir prøvd og fristet alle
sammen. Men det skal ikke skje over evne, sier Paulus. 1. Kor. 10, 13. Det er
en trøst. Og Jakob sier: Salig er den som holder ut, kap. 1, 12. Og her skal vi
få be: Led oss ikke inn i fristelse. Mat. 6, 13. Selve fristelsen er ikke synd
– den kom jo også til Jesus, og han syndet aldri. Predikanten Billy Sunday
svarte slik på dette: ”Fristelsen er at djevelen hvisker i nøkkelhullet. Synd
blir det først når du åpner døren og slipper ham inn.” Og vi kan legge til: Du
jager ham bort ved å sitere Bibelen for ham.
--
