Lukas 11.

Luk. 11, 9-10. Bønn.

Bibelen sier mye om bønn, og ser den som viktig. Guds rikes arbeid og menighet kan ikke eksistere uten bønn. Det er en viktig livsåre blant de kristne, både for oss enkeltvis og for den samlede kristenflokk. Bønn er noe som gjelder oss, her og nå. Derfor sa Jesus: Be!
.
Og Jesus taler om bønn med flere ord, og utvider dermed vår forståelse av bønnen. Han vil også at bønnen skal øke iblant oss, bli mer intens og levende – og svaret er underveis. Han sier til disiplene: be, eller som det ofte heter på engelsk: spør. Vi har lov å gå til Gud å spørre, slik et barn spør sine foreldre om alt mulig.
.
Dernest sier Jesus vi skal lete. Det koster litt mer enn bare å snakke og spørre. Og vi må kanskje bruke lenger tid og får dermed bruk for mer tålmodighet. Når det kan føles stengt og tungt i bønnerommet, har Jesus et tredje ord til oss: bank på. Og det hender vi må banke lenge og mange ganger før noen lukker opp. Jesus vil at vi skal komme til ham gang etter gang. Han er ikke treg til å svare, men på den måten vil han lære oss noe. For det er ikke alltid vi ber om det rette eller på en rett måte. Da vil han vi skal bruke mer tid og lete litt og banke enda en gang. Svaret kommer i hans time og på hans måte. Fortsett derfor å be.
.
Bibelen kan lære oss noe om bønn, også ved å se på Bibelens menn og kvinner. Hvordan ba de? Dette kapitlet begynner jo på den måten. Disiplene hørte at Jesus ba, og da forstod de at de selv ikke var flinke til det. Derfor kom de til ham og sa: Herre, lær oss å be, v. 1. Hvem skal vi da lære bønn av?
.
1. Jesus.
Lukas og andre skriver om at Jesus ba flere ganger. I Luk. 5, 16 står det at Jesus dro seg tilbake fra folket og til øde steder og var der i bønn. Og i kap. 6, 12 står det at han gikk opp i fjellet for å be.
.
Jesus hadde altså behov for å be. I kap. 6 skulle han velge ut sine disipler, og han stod dermed foran en stor og alvorlig oppgave. Da måtte han be. Var det viktig for ham, er det ikke mindre viktig for oss, og her lærer vi noe vesentlig: Når vi står foran et valg eller en stor oppgave, er det tid å gå i stillhet til et lønnkammer og be vår Frelser og Herre om hjelp. Vi kan så lett gjøre noe feil, og gjelder det andre mennesker så vel som oss selv, kan skaden bli ufattelig stor.
.
I ensomhet alene med Gud blir kontakten med ham større enn midt i livets jag. Noen ganger ba han lenge, gjerne hele natta. Så viktig er bønn for Jesus, og så lite vi ofte ber.
.
Det er kanskje farlig å bruke eksempler, og vi vet ikke alt om det som har skjedd. Men noe sant er det likevel i dette:
.
I 1961-62 var det en mektig vekkelse i Finland med utgangspunkt i Uleåborg. Omkring 8000 skal da ha blitt frelst. Da var det mange som ba. Det var en bønnevekkelse av de sjeldne i nyere tid. Den ble så godt kjent at til og med red. Arthur Berg i Dagen skrev positivt om den og ønsket at det samme skulle skje her i landet. (Det sørgelige var at den sporet av senere, men det forringer ikke selve vekkelsen og begynnelsen.)
.
I 1850-årene i USA var det en underlig tid. En handelsreisende drog gjennom hele USA på tvers på sine forretningsreiser. I etterkant skrev han: Det var som et sammenhengende bønnemøte over hele Amerika! På kontorer og forretninger og andre arbeidsplasser samlet folk seg midt på dagen og hadde bønnemøte i lunsjpausen.
.
Gud kaller oss travle mennesker i dag til å bruke mer tid til bønn. Billy Graham sa en gang: Jeg ber alltid, i bilen, på badet og når jeg går på veien. – Slik var også Jesus og han ønsker det av sine venner i dag.
.
2. De første kristne.
I Apg. 12 har vi en beretning som sier noe av de første kristne og bønnen.
- Peter satt i fengsel for sin tros skyld. Men der ble han utfridd av en engel. Det var et Herrens under som ikke kan forklarer menneskelig.
.
- I v. 5 står det så: det ble gjort inderlig bønn til Gud for ham av menigheten. I oversettelsen Bibelen – Guds ord, står det: De ba vedvarende til Gud. Og i v. 12 ser vi at mange var samlet i Marias hus til bønnemøte. De forstod altså hvor viktig bønnen var i en slik krisesituasjon da en forkynner var fengslet. Og de ba bare om en ting, om en person. Han måtte bli satt fri. Det var en hemmelighet ved bønnen: Den var konsentrert og konkret.
.
- Peter gikk til Marias hus da han ble fri og banket på døren. Jenta Rode gikk ut og kjente Peters røst. Men hun ble så forvirret og glad av han var der, at hun glemte å åpne døra. Bønnesvaret kom så fort og så uventa. Det var uforståelig.
.
I v. 16 står det så om Peter: Han fortsatte å banke på. Det er et godt bilde på bønn. Vi skal ikke gi opp selv om svaret drøyer. ”Gud er på tronen ennu, og han kommer sine i hu…”
.
Paulus skriver om en god broder i Herren: ”Epafras … er en Kristi Jesu tjener som alltid strider for dere i sine bønner” (Kol. 4, 12).
.
Slik er situasjonen, og slik er vårt bønnekall. Bønn er ikke alltid bare sukk og takk og velsignelse. Det er en strid, en kamp mot de onde makter på jorden. Da er vi kalt til å stride for andre kristne og om vekkelse i denne verden.
- Herre, må du få reise opp mange bønnekristne i denne tid. Amen.
.

Luk. 11, 14-28.

3. s. Faste. Den sterkeste. 

Her er i grunnen to saker og to tekster som begge handler om Jesus og Satan. Jesus har nettopp lært disiplene å be og vist dem hvor stor makt bønnen har. Og straks etter drev han ut en ond ånd hos en stum mann. Vi skal lære her at ånder var reelle i bibelsk tid og er det nok fremdeles. Men vi har ikke så lett for å indentifisere dem. Og i møte med slike onde forhold, er bønnen et viktig redskap. Vi skulle gjerne si som disiplene: Lær oss å be, v. 1. Og Jesus var selv en bønnens mann selv om han var Guds Sønn.

Vi møter to personer, og de er begge med i åndskampen om mennesket. Vi skal se på dette i et dobbelt perspektiv.

1. Den sterke.

Først møter vi den sterke. Det er satan og de onde ånder. Vi skal aldri undervurdere dem. De kan lure menneskene og de spiller på et stort register.

1) Han er sterk.

Han kom i skikkelse av en slange allerede i Edens hage. Han fristet Eva som falt, og senere har resultatet av dette fulgt slekta alle steder til alle tider. Og han fristet Jesus til ulydighet, Mat. 4. Daglig møter han oss på vår vei. Vi må regne med at djevelen er sterk. Derfor skal vi aldri lefle med det onde eller spøke med synden. Eventyrenes bruk av djevelen er oftest ikke bibelsk. For der er han ikke den bibelske djevel.

Han fanget Judas i pengenes garn – og han gikk fortapt.

Han prøvde seg på Peter, og han var nær ved et endelig fall. Men Jesu blikk seiret over ham, og han ble berget.

Han fanget Demas i verdens gleder og han forlot tjenesten, 2. Tim. 4, 9.

Josef ble også fristet i Potifars hus. Men han var så overbevist om den rette vei at han flyktet fra fristelsen. Og seiret.

2) Han har våpen.

Han vokter sine med våpen, står det. Han vil beholde sin eiendom. Huset er menneskehjertet eller legemet med kropp og sjel, sier hoffpredikant Fr. Hammersten i Sverige. Satan driver misjon, både ved å holde fast på sine og søke etter nye som kan føres bort fra Gud.

Han bruker alle midler og har mange våpen. Her er det sant at «hensikten helliger midlet». Det gjorde både jesuittene og Mao i hver sin kamp om mennesker. Undervurder aldri djevelen. Han leter etter og finner ofte vårt svake punkt. I Luk. 14, 18ff har vi en illustrasjon på det. I denne lignelsen blir noen holdt utenfor Guds rike av eiendom, arbeid og sitt eget hjem. Det er i seg selv lovlige ting, men blir hindringer når de kommer først. Det gjør oss opptatt, og travelheten har ført mange i fortapelsen. Det var så mye de måtte gjøre, og glemte sjelen. Bak denne strategi stod Satan selv. Hos Judas var det pengene, og for Josef var det det sjette bud. Peter hadde menneskefrykt.

I vår tekst var det en uren ånd som kom. Og vår tid er veldig uren. Du finner det skitne i radio og Tv, i aviser og ukeblader og bøker. På mange arbeidsplasser er det vanlig på skitne vitser og historier som er på kanten av det sømmelige både kristelig og menneskelig. Det er satans strategi og våpen for å føre mennesker til synd.

3) De har fred.

Der er en dødens fred i verden, når samvittigheten er sløvnet og vi bare tenker på oss selv. Paulus taler om noen som faller i djevelens snare, 2. Tim. 2, 26. Da sover de og ser ikke det som venter bak død og grav. Det er ikke det siste hvilested, som det så ofte blir sagt. De skal en dag vekkes opp av gravene og møte sin Gud. Men de skulle blitt vekket her i tiden, slik at de så at de hadde en falsk fred. De har fred som en sovende i et brennende hus. De skjønner ikke faren.

Paulus taler om en kamp som vi troende har, ikke mot mennesker, men mot djevelens åndehær i himmelrommet. Ef. 6, 12. Denne åndehær vil lede oss til synd og føre oss bort fra Gud. Og så dysser han oss i søvn og får oss til å tro at alt er vel. Det går bra til slutt, sier han. Det er en katastrofe i et menneskeliv. Da er alt håpløst. Da skjer noe:

2. Den sterkeste kommer!

En som er sterkere, står det. Det er Jesus, Guds Sønn og Menneskesønnen. Før han forlot denne jorden, forsikret han sine venner om dette: Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Mat. 28, 18. Han er skaper og kongen og herre over alt. Døperen Johannes sier i begynnelsen av sitt virke: Etter meg kommer en som er sterkere enn jeg. Mark. 1, 7. Det er også sant i forhold til djevelen, men han vil ikke innrømme det.

Han kom julenatt og ble menneske.

Han overvant alt på korset og i oppstandelsen.

Det lød et fullbrakt på Golgata. Da var også djevelen beseiret. Han behøver ikke å prøve seg mer. Han viste seg som seierherre over dem på korset, Kol. 2, 15. All synd er sonet og gjelden er betalt, og fienden er egentlig avvæpnet. Ingen behøver lenger å gå fortapt på grunn av sin synd. Djevelen har ikke makt til å dømme deg. Jesus sa: Nå skal denne verdens fyrste kastes ut. Joh. 12, 31. Og ved døden gjorde han det til intet – Hebr. 2, 14. Det har den Sterkeste gjort!

Derfor er budskapet nå i den kristne kirke: Kom, for nå er det ferdig. Luk. 14, 17. Og dette: Alt er ferdig, kom til bryllupet.

3. Er det mitt?

Det er fullbrakt for hele verden. Forsoningen gjelder alle mennesker. Men hvorledes blir det også mitt?

Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det. Det var siste ord i teksten. Vi må høre hva Gud sier, tro det og ta imot. Jesus vil understreke at ingen er nøytrale i åndens verden, v. 23: Den som ikke samler med meg, han sprer. Den som tar imot Jesus, får rett til å bli Guds barn. Joh. 1,12. Den som tror på Sønnen, har evig liv. Joh. 3, 36. Det er veien – du går vel der?