9 av 28. Ekteskapet – 2.
Den som krenker ekteskapet, krenker selve Guds skaperplan, han krenker en Guds ordning. Derfor er synd mot det sjette bud så alvorlig, enten det skjer gjennom skillsmisse eller det skjer, som vi talte om sist, ved å krenke skillelinjen Gud har satt mellom mann og kvinne utenfor ekteskapet.
Ekteskapet er nødvendig for mennesket. Merk deg, som sagt, at det hører med til Guds plan med mennesket. Det betyr at ekteskapet har et formål i seg selv. Ekteskapet er ikke bare blitt til for forplantningens skyld. Vi må ikke tenke om ekteskapet slik som vi tenker om dyrenes forplantningsliv. Visstnok er det en likhet både biologsikk og legemlig, det er så.
Men det er det også når vi snakker om at dyrene spiser og drikker, så er det en likhet både biologisk og legemlig mellom dyrene og menneskene. Men denne likhet opphever ikke menneskets egenart på noen som helst måte. Slik er det også med samlivet mellom mann og kvinne. Det er fullstendig egenartet. Det har nok en viss analogi i dyrelivet, men allikevel er det noe helt for seg selv.
Det er først og fremst et personlig forhold, som også har et legemlig uttrykk. Og denne legemlige omgang betegnes i Bibelen med ordet kjenne. Abraham kjente sin hustru, står det. Og det er uttrykk for et rent personlig erfaringsforhold. Dette viser oss at ekteskapet er nødvendig for at mennesket skal være seg selv som menneske. Det bør vi gi akt på i dag. Det blir sagt så meget som trekker ekteskapet ned. Da er det godt å se hva Bibelen sier om det.
Hvis ikke synden hadde kommet inn i verden, da ville alle mennesker ha levd i ekteskap i den jordiske delen av sin tilværelse. Det har vi så vidt antydet før. Vi kan ikke vite nøyaktig hvordan tingene ville ha vært uten syndefallet. Men alt tyder på at alle ville levd i ekteskap i den jordiske side av livet.
Men etter at synden er kommet inn, er jo dette ødelagt, som alt annet er blitt ødelagt, fordi det er blitt utskjemt av synden. Og det gjør at der er mange mennesker som ikke kan komme til å gifte seg, blant annet fordi det ikke alltid er like mange menn og kvinner i et samfunn. Der er overskudd på den ene eller andre siden, selv om det er noenlunde likt fra fødselen av.
Da oppstår et spørsmål: Hvem er det som skal gifte seg? Eller rettere sagt: i hvilke tilfelle blir det etter Bibelen, at man ikke skal gifte seg? Siden Jesus har talt så klart om det i Matt. 19, vil jeg også ta det frem her. Og det er aktuelt, ikke minst for mange unge mennesker.
Når det er spørsmål om hvem det er som ikke skal leve i ekteskap, er det for det første de mennesker som ikke har naturlig forutsetning for det, fordi de ikke er født helt normale. Det ligger i sakens natur at den som ikke har naturlige forutsetninger for ekteskapet. Det tenkes da særlig på evnukkene, i Østen og Midtøsten. I samme kategori kommer de som ved sykdom er blitt slik at de ikke har naturlige forutsetninger for ekteskapet.
Men alt det vi nevner nå er i grunnen svært sjelden under våre forhold. Det er vel nå så sjelden at det praktisk talt er uten betydning, skjønt jeg har støtt på det i sjelesorg to ganger i mitt liv.
Mer aktuelt er det tredje Jesus nevner. Det er de som ikke skal gifte seg for Guds rikes skyld. De som har gildet seg selv for himmelens rikes skyld. Vær oppmerksom på at Jesus taler billedlig her. Det er ikke tale om å gjøre inngrep på legemet. Det har aldri vært Jesu mening, for et slikt inngrep ville ganske enkelt være synd etter Guds ord. Det er de som i kirkehistorien har oppfattet dette så bokstavelig, at de har begått slike inngrep. Men det er klart at det er helt imot Guds ord.
Jesus taler billedlig, om dem som frivillig avstår fra å leve i ekteskap, for å vie seg til å leve for en gjerning i Guds rike på en særlig måte. Hvem disse er, kan vi ikke si på forhånd. Og vi kan ikke si at det er knyttet til en særskilt gjerning, som for eksempel at en misjonær helst burde være ugift. Det ville være helt urett å si, av den enkle grunn at på mange misjonsmarker ville det være helt uråd å være misjonær om man var ugift.
Dette er forskjellig på de forskjellige steder, og det er også ulikt for menn og kvinner. Så man kan ikke si at detv er knyttet til en bestemt gjerning, heller ikke at man f. eks. skal være ugift for å drive forsking i Guds rike, eller for å være predikant og forkynner og sjelesørger.
Nei, saken må sees fra et helt annet synspunkt, nemlig det som i 1. Kor. 7 kalles nådegaver til å leve ugift. Den som får en slik nådegave, vil nok være klar over det selv. Hvis ikke Herren leder en slik, og det på en så tydelig måte at en er overbevist om at det er Herren som gjør det, kan man gifte seg.
Og hvis man ikke har en nådegave til å leve ugift, og hvis man ellers er et sundt og normalt menneske, så skal man prinsipielt se det som Guds vilje at man skal gifte seg. Det er det syn Guds ord gir oss.
Spesielt blir dette vanskelig for dem som har vanskeligheter med seksuallivet. Det er vanskelig for dem å være avholdende, som det heter. De skal vite at de får jo det direkte råd i Guds ord at de skal gifte seg.
Så vil jeg be deg som dette er aktuelt for, om å la Herren lede deg inn. Og du skal vite at ekteskapet er en institusjon som er velsignet av Gud. Og den som lever med troskap i dette forholdet, får det igjen i sin personlige utvikling.
Jeg vil ikke forlate dette vi snakker om i forbindelse med ekteskapet, uten å nevne at Jesus gjorde sitt første under i et nystartet hjem Det er anskuelsesundervisning for oss i det. Det var ikke bare for å hjelpe i dette bryllupet, men det var også noe vi har bruk for å vite. I våre hjem og vårt daglige liv vil Jesus være med og gjøre det umulige mulig. Det viser han ved å gjøre dette under i et nystiftet hjem.
Etter at synden er kommet inn i verden, blir det mange vanskeligheter også for ektefolk. Ekteskapet har sine spesielle vanskeligheter, og stundom kan det da se ganske håpløst ut. Men her skal vi få lov til å regne med Jesus. Han gjorde dette under for å vise at vi vårt daglige liv, i våre ekteskap og i våre hjem, vil han være med og gjøre det mulig som ellers ikke kunne skje. Regn med det, du som vet at dette er aktuelt for deg.
Så konkluderer vi med at fordi ekteskapet hører med til Guds skaperplan, er det en velsignelse for menneskene. Og det har betydning ikke bare for forplantningen som Gud har knyttet til det. Men det har først og fremst betydning for deres liv som lever i ekteskapet, og som lever i troskap mot Gud og mot hverandre i det.
Det tredje om gudbilledligheten spesielt, er at Gud har skapt mennesket til å dyrke jorden. Han bruker uttrykket underlegge seg jorden. Det skal vi si mer i neste kapittel.
