20 av 28. Jesu himmelfart.
I Fil. 2 har vi også tidligere lest at Gud oppvakte Jesus fra de døde, og gav ham det navn som er over alle navn. Det som ligger i disse to ord er det vi nå først skal samle oss om.
Du hører altså at vi er satt i himmelen i Kristus. Først sies det at vi er oppvakt med ham fra graven, og dernest at vi er satt med ham i himmelen. Her omtales Jesus som en stedfortreder, slik at det han gjør, det gjør du og jeg. Når han tar plass i himmelen, er det du og jeg som tar plass der. Han er der som vår talsmann og representant, som et menneske.
Soningen har han fullbyrdet en gang for alle, men sin stedfortredergjerning fortsetter han med, den opphører ikke. Han opphører heller ikke med å være menneske. Som menneske er det han har fått all makt i himmel og på jord. Som et menneske har han seiret over døden og djevelen, synden og verden for oss. Og som et menneske er det altså at han åpenbares for vår skyld i himmelen. Hva betyr dette for oss? spør du kanskje. Du bør i alle fall spørre slik.
Det betyr at det som du og jeg har fått å leve på som kristne, det har vi i Jesus Kristus i dag i himmelen. Du er klar over at ingen kan leve på å være gjeldfri. Vi kan si at da Jesus utslettet skyldbrevet mot oss, slik som han gjorde da han døde for oss på korset, da gjorde han oss gjeldfri.
Et menneske som hører dette og omvender seg til Jesus, han er også gjeldfri. Nå viser det seg i vårt daglige liv at vi kommer til kort etter at vi er blitt kristne. Det er så mange som ikke skjønner hvordan de skal klare å holde ut som kristne. De ser på seg selv, de kjenner på det som de føler, de prøver å leve på nådens virkninger i sitt hjerte, og så blir disse nådevirkningene borte.
De kjenner bare på sitt gamle menneske, de vet verken ut eller inn, de blir stående fast og blir så lett gjenstand for alle slags fristelser. Slik er det mange som har det, som en dag var lykkelige og frimodige i troen på syndenes forlatelse.
Man kan spørre: Hvordan kan det ha seg at en frimodig kristen kan få det så vanskelig, at det lir så tungt, så umulig, stengt, og han kan ikke se noen vei. Et av svarene på det, og kanskje det viktigste av dem alle, er at de prøver å leve på at de er gjeldfri. Og det går ikke. De ser ikke hva de har i Kristus, de ser ikke hva det er som gjør oss til kristne, og hva vi fortsatt har å leve på som kristne.
De ser ikke denne sannhet at de er satt i himmelen i Kristus Jesus. Og de ser heller ikke det som i Rom. 5, 10 er uttrykt slik: At vi skal bli frelst ved hans liv, etter at vi er blitt forlikt. Og så sant vi ble forlikt ved hans Sønns død, så skal vi så meget mer bli frelst ved hans liv etter at vi er forlikt, står det der. Og med hans liv tenkes det på hans liv ved Faderens høyre hånd i himmelen.
Dette vil jeg da forsøke å forklare ved et eksempel som Ludvig Hope brukte i min ungdom. En gang min bror og jeg satt sammen med ham, fortalte han oss en historie. Jeg ser at han har brukt den i sine bøker også. Det var i hans nabobygd i hans tidligste ungdom, at det var en enke med mange barn. Hun hadde ikke noe å leve av.
Det var ingen trygd i de dager, og hun gikk til en kjøpmann som hjalp henne. Hun kom etter hvert i meget stor gjeld. La oss si, for å sette et beløp, at gjelden var 3000 kr. Jeg vet ikke om det var det tallet Hope nevnte, men det var i hvert fall et meget betydelig beløp for den tid å være.
Kjøpmannen begynte å bli brydd av dette, for han hadde ikke råd til å holde på dette i lengden. Hun hadde ikke noe å betale med, og det var smått stell med forsorg. Så hendte det, fortalte Hope, at det kom en norsk-amerikaner på besøk til sin hjembygd. Han var utvandret for mange år siden, og ville se til forholdene hjemme.
Han var meget rik og en personlig kristen. Han fikk høre om denne enke, og så gikk han til denne kjøpmannen og spurte om han kunne få lov å komme inn på hans kontor og tale litt med ham. Nå, kjøpmannen hadde ikke noe fint kontor, men han hadde et lite bakværelse. Dit inn gikk de. Så spurte amerikaneren om det var sant at den og den person skyldte penger hos ham.
Ja, dessverre, sa kjøpmannen, det var nok sant. Vil du skrive ut en kvittering på de 3000 kronene, så betaler jeg dem her og nå. Jo da, det gjorde kjøpmannen, han skrev ut de 3000 kroner. Dermed var hun gjeldfri. Ikke sant?
Men så fortsetter han: Nå betaler jeg deg 3000 kr. Til, jeg betaler altså dobbelt, og så gir du meg papir på det. Det skal lyde på hennes navn, og på det skal hun få komme her og få hva hun trenger.
Så gikk det noen dager, og så kom denne enken tilbake. Hun hadde ikke vært der på en tid. Tynget og engstelig og nedslått kom hun inn til kjøpmannen og sa: Du må virkelig unnskylde at jeg kommer igjen, men jeg er nødt til å ha hjelp.
Du er velkommen, sa kjøpmannen. Hun så opp, for hun var ikke vant til å få en slik hilsen. Og kjøpmannen var så lys og vennlig. Ja, jeg vet at jeg er deg skyldig, sa hun, og jeg vet at jeg gjør deg uleilighet. Men jeg er nødt til å ha hjelp.
Kom med meg inn på bakrommet, sa kjøpmannen. Hun ble med inn, og så sier kjøpmannen: Du skylder meg ingen ting, det er betalt. Og ikke bare det, men nå kan du komme her og få hva du trenger, uten å komme i ny gjeld. For det er betalt dobbelt for deg.
Det gjorde et sterkt inntrykk på meg da Hope fortalte dette. Og det Guds ord som han gikk ut fra er Jesaja 40. Der står: Trøst, trøst mitt folk! sier deres Gud. Tal vennlig til Jerusalem og rop til henne at hennes strid er endt, at hennes skyld er betalt, at hun av Herrens hånd har fått dobbelt for alle sine synder.
Det er nettopp det som er profetert om Messias, og det er nettopp det som er oppfylt med Jesus. Han har betalt dobbelt for oss, også for deg som leser dette nå. Han har gjort deg gjeldfri ved å sone alle dine synder, og utslette skyldbrevet mot deg, det som var skrevet med bud. Ved troen på ham får du syndenes forlatelse.
Men det har skjedd mer. Du er oppvakt med ham fra de døde, du er satt i himmelen i Kristus Jesus. Han lever der i dag ved Faderens høyre hånd, som min og din representant. Og han er hva du og jeg skulle vært, men ikke er. Det vi trenger å eie for å være kristne, tilhøre Gud som hans barn, det har vi ved Faderens høyre hånd i himmelen.
Når du vil vite hva det er som gjør deg til en kristen, så skal du ikke kjenne etter nådens virkning i ditt hjerte. For det du opplever i ditt hjerte, det gjør deg ikke til en kristen. For det er en virkning av at du er en kristen.
Vil du vite hva du har å leve på, hva du har å regne med, da må du se i Guds ord som sier at du er satt i himmelen i Kristus Jesus.
Begynner du nå å forstå litt av hva det betyr at Jesus gikk inn i himmelen for oss, og vant en evig forløsning? Ser du hva det er at han åpenbares der, og at du gjelder for Gud for det han gjelder for? Nå skal du takke ham for dette. Og så tom og så tørr og så stengt som det måtte være for deg, og hvor umulig det måtte synes for deg, så skal du vite at i himmelen ved Faderens høyre hånd, der er det du lever av som kristen. Det er ikke i ditt hjerte, det er ikke i dine gjerninger, det er i Jesus Kristus, og vi er satt i himmelen med ham.
Dette er betydningen av Jesu oppstandelse og himmelfart for oss. Nå sier Guds ord om Jesus Kristus, at fordi han har gått gjennom alt dette for oss, så har Gud gitt ham det navn som er over alle navn. Det er navnet JHWH. Det uttalte man før Jehova, eller som teologene nå uttaler Jahve. Vi vet ikke hvordan det skal uttales, men Jesus har som menneske fått dette navn. Og i dette navnet skal alle kne bøye seg, deres som er i himmelen og op jorden og under jorden. Alle skal bøye seg i Jesu navn, og alle skal komme til å bekjenne at Jesus Kristus er herre, det vil si Gud, til Gud Faders ære.
Hvordan tror du den dagen kommer til å bli for dem som ikke har trodd på ham? Tenk på dem som har stått ham imot, som har forkastet ham, som ikke har villet vite av ham. De skal bøye kne for ham ig bekjenne at mennesket Jesus, han som de ikke ville tro på og ikke brydde seg om, han er Gud i all evighet.
Men tenk på hva det er for en salig dag for dem som kjenner Jesus. Jeg som her i tiden har kjent ham som min Gud, har forkynt ham som Herre, han som har vært Herre over mitt liv, ham skal jeg få møte en dag og bøye kne for til Guds ære. Det blir en salig dag for alle som tror på ham.
Nå er da spørsmålet for deg som måtte lese dette: Hører du til dem som tror eller til dem som ikke tror? Å, hvor gjerne jeg ville be deg i Jesu navn at du ville bøye deg for Guds ord og ta det til deg, vende deg til din Frelser som har kjøpt deg så dyrt ved sitt blod, og som åpenbares i himmelen og gjelder der oppe også for deg. Da er du et frelst menneske, og da skal du også få komme til å bli til velsignelse for andre.
I neste kapittel skal vi tale nærmere om loven og evangeliet og omvendelsen.
