4 av 28. Guds egenskaper.
Kanskje noen synes det er noe teoretisk over disse timene. Det undrer meg ikke, fordi det er et vanskelig stoff. Men jeg kan trøste deg med at snart kommer vi inn på mer praktiske synspunkter, og slike som du har mer bruk for rent personlig som kristen.
Vi kan altså bare kjenne Gud fordi han har åpenbart seg. Og i Guds åpenbaring i Ordet dreier det seg særlig om tre kjensgjerninger, som vi har nevnt. Man kjenner ikke Gud snart fra en side, for eksempel at han er vred, og snart fra en annen side, at han er kjærlig, og snart fra en tredje side at han er allmektig.
Det er vi mennesker som har sider. Det kommer av at vi er ufullkomne og syndige. Gud har ingen sider. Og i virkeligheten er det å ringeakte og nedsette Gud å tale omsider ved ham. De fleste mennesker som gjør det, mener jo på ingen måte å tale nedsettende om Gud. Det blir sagt i tankeløshet og fordi man ikke har tenkt gjennom det etter Guds ord.
Det vi kaller egenskaper er åpenbaringsglimt. I hvert eneste glimt møter vi Gud helt personlig. Den som står ansikt til ansikt med Gud og møter hans hellighet, han møter en kjærlig, allmektig og alt som ellers kan sies om Gud. Den som møter Guds frelsende kjærlighet, han møter en hellig kjærlighet, en allmektig og allvitende, alle steds nærværende og hva man ellers kan si om Gud.
Når vi skal tale litt nærmere om disse, har man brukt å gruppere dem i forskjellige grupper. Det er noe som man kaller for Guds transcendente egenskaper. Med det mener man egenskaper som går ut over vår erkjennelsesmulighet. Transcendent betyr egentlig det som unndrar seg, er hinsides vår mulighet til å følge med, for å si det kort.
Dette kan vi best uttale med negative ord: udødelig, uransakelig, uforståelig. Du hører vi omtaler Gud som forskjellig fra oss. Det er ikke noe menneske som vet hva udødelighet er ennå. Vi skal komme til å oppleve det så sant vi tror på Jesus. Vi vet ikke hva herlighet er, vi vet ikke hva den fullkomne salighet er, men alt dette blir sagt om Gud. Og her skal du merke deg noe som er viktig: Gud er fullkommen harmoni, i ham er det ingen tvang, ingen motsetning, i ham er det intet MÅ. Gud gjør ingen ting fordi han må gjøre det. Alt er av fri vilje, alt er fullkomment, alt er harmonisk.
Det er meget viktig for å forstå frelsen. Da Gud sendte sin egen sønn for å frelse oss, var det aldeles ikke fordi han måtte det. Nei, han gjorde det fordi han elsket, han gjorde det av egen fri vilje. Det legger Skriften meget stor vekt på å få fram at Gud fattet et råd hos seg selv i evigheten, og det fattet han i fullkommen kjærlighet. I denne fullkomne kjærlighet var det at han forutbestemte oss til å få barnekår hos seg. Og så har han gitt og skjenket alt som skal til for å virkeliggjøre det i sin Sønn Jesus Kristus.
Dette er Bibelens tale om Guds frelsesråd, og vi skal kanskje komme litt nærmere inn på det senere. Jeg vil bare understreke mens vi er inne på det alt nå, at Gud har ikke forutbestemt noe menneske til å gå fortapt. All utvelgelse gjelder frelsen, ikke fortapelsen.
Jesus sier i Mat. 25 er beredt for djevelen og hans engler. Når mennesker likevel kommer til å gå fortapt og havne der hvor det slett ikke er beredt for dem, kommer det av at Guds utvelgende nåde ikke fikk tak i dem. Men det er en side ved saken vi skal komme tilbake til senere. Jeg vil bare nevne det i denne sammenheng.
Guds frelse beror altså ikke på noe han måtte gjøre, den beror på en fri kjærlighet, og det viser hvor stort det er. I Gud er altså alt fullkommen harmoni. Det er Guds egenskaper vi taler om i hans opphøyethet.
Men så møter vi Gud som en allmektig Gud, en allesteds nærværende Gud – det betyr at Gud har makt over tid og rom. Allmakt betyr egentlig at Gud kan hva han vil. Allmaktens kjennetegn er nettopp at han kan hva han vil, og det er bare en som kan det – det er Gud den Allmektige.
Derfor er det så interessant å se at nettopp slik ble Jesus påkalt av en spedalsk. Den spedalske sier til Jesus: Herre, om du vil, så kan du rense meg! (Mat. 8, 2). Rent spontant og umiddelbart påkaller denne spedalske Jesus slik som et menneske bare har rett til å påkalle Gud. Og Jesus tar imot denne påkallelsen, for han svarer: Jeg vil, bli ren!
Gud har makt til å gjøre det han vil, men han er også suveren over tid og rom – det er det vi mener med at han er nær alle steder. Han er suveren over tid og rom. Det eksisterer verken tid eller rom for Gud. Det er noe som eksisterer for oss her i verden, under de forhold vi nå lever. Og vi kan ikke tenke oss en tilværelse uten tid og rom, for den kjenner vi ikke. Men Gud kjenner den.
Og dette har meget stor betydning for å forstå kristne sannheter som vi siden kommer til. Nå skal vi ikke si meget om Guds egenskaper, det er bare to vi skal nevne spesielt. Den ene er Guds hellighet, og den andre er Guds frelsende kjærlighet.
Guds hellighet er at han ikke kan forlikes med synd. Guds hellighet er at intet urent kan bli stående for hans ansikt. Det menneske som kommer ansikt til ansikt med Guds hellighet kjenner øyeblikkelig at det er fortapt.
Guds hellighet er noe meget mer enn hans rettferdighet. Et menneske kan tenke på Guds rettferdighet uten å kjenne seg fortapt. Men han kan ikke stå ansikt til ansikt med Guds hellighet uten at han øyeblikkelig kjenner seg fortapt. Og med hellighet følger vrede over synden, straff for å synde. Helligheten er Guds reaksjon mot synden. En kunne nøyere si at den er Guds evige kjærlighets reaksjon mot synden. Guds hellighet viser at Gud er fullkommen.
Ut fra den er det loven er åpenbart. Alt som avslører synd, alt som krever noe av oss, alt dette springer ut av Guds hellighet. Og vi leser i 2. Mos. og 5. Mos. der han taler om lovens åpenbaring, at den er grunnlagt på Guds hellighet. Jeg, Herren din Gud, er en hellig Gud. Slik begynner det. Og så kommer lovens bud. Disse bud skal vi få lov til å komme tilbake til senere. –
