12 av 28. Syndefallet.
I dag skal vi se litt på menneskets fall i synd. For å få lys over hvordan det gikk til med menneskets fall i synd, skal vi lese fra 1. Mos. 3, 1-6. Den eneste kilde vi har til å vite dette er der. Og jeg vil gjerne understreke så sterkt som mulig: Det er historiske begivenheter vi leser om der! - 1 Mos 3,1-6 Men slangen* var listigere enn alle dyr på marken som Gud Herren hadde gjort, og den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke ete av noe tre i hagen? [* Her taler den onde frister, Satan.] 2 Kvinnen sa til slangen: Vi kan ete av frukten på trærne i hagen, 3 men om frukten på det treet som er midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke ete av den og ikke røre den, for da dør dere. 4 Da sa slangen til kvinnen: Dere kommer slett ikke til å dø! 5 Men Gud vet at den dagen dere eter av det, vil øynene deres åpnes, dere vil bli slik som Gud og kjenne godt og ondt. 6 Kvinnen så nå at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øynene – et prektig tre, siden det kunne gi forstand. Så tok hun av frukten og åt. Hun gav også sin mann, som var med henne, og han åt.
Her hører vi hvordan sjelfienden kommer til de første menneskene. Han bruker slangen eller misbruker ham, han var et godt egnet redskap. Og vi får dette fremstilt slik som det måtte ha tatt seg ut for de første menneskene til å begynne med. Nå hadde mennesket ikke hørt noen annen tale til seg uten Gud, og det umiddelbare inntrykk Eva måtte få da slangen begynte å tale, var at Gud ville henne noe gjennom slangen.
Og så tar slangen sitt utgangspunkt i Guds ord, i det forbud som Gud hadde gitt og som er omtalt tidligere, og sier: Har Gud virkelig sagt? Det er et eiendommelig uttrykk når en leser det på hebraisk. Nå vet ikke vi hvilket språk som ble talt i paradiset, men det jeg vet er at det hebraiske ordet i grunnteksten er et helt nøyaktig referat av det som foregikk.
Det viser at sjelefienden tar utgangspunkt i Guds ord, og under skinn av å ville bekrefte det, prøver han å få mennesket bort fra Guds ord. Hele hensikten som slangen har, det vil si sjelefienden, er nettopp å få mennesket bort fra det Gud har sagt. Saken er at så lenge et menneske er forankret i det Gud har sagt, kan ikke Satan få noe makt over det.
Først må menneskets forhold til guds ord rokkes, siden kan djevelen få mennesket dit han vil. Det skulle vi være oppmerksom på i dag. Vi kan godt si at det som står her om den første fristelse, kan være et mønster for alle fristelser. Det står som et mønster for det som skjer også i dag i menneskeheten.
Slangen prøver altså å få mennesket bort fra Guds ord. Og vi ser Satans list på den måten, at når han først skal referere hva Gud har sagt, så overdriver han det. Han sier: Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal ete av noe tre i hagen? Det hadde ikke Gud sagt – at de ikke skulle ete av noe tre i hagen. Men det er en bevisst og villet overdrivelse av sjelfienden. Han vil tvinge Eva til å begynne å diskutere med seg om hva Gud har sagt.
det er Satans list også i dag, skal du merke deg. han fremstiller saken slik at han tvinger de kristne til å begynne å diskutere hva som står i Bibelen. For er det noe som sjelefienden ikke kan tåle, og som han ikke kan stå ut med, er det at vi holder oss til Guds ord. For, som jeg sa i sted, da får han ikke herredømme over oss.
Så gjelder det altså å få menneskene til å begynne å dra Guds ord i tvil. Og et meget effektivt middel til det, er å få menneskene inn i en diskusjon om hva Gud har sagt. Det skal diskuteres. Man spør: Hva er nå meningen med det, i stedet for å holde det klart og utvetydig frem slik at Gud HAR sagt det.
Ved at sjelefienden overdriver her til å begynne med, tvinger han altså på en måte Eva inn på sin tankegang. Og hun svarer da, og legg merke til at det svaret heller ikke blir nøyaktig, det inneholder også en overdrivelse. Hun svarer nemlig: Ja, vi kan ete – på grunnteksten står det egentlig: fritt ete – av frukten på trærne i hagen, men av frukten på det treet som er midt i hagen skal dere ikke ete. Og så føyer Eva til for egen regning: Og ikke røre ved det. Det siste er også i grunnen en overdrivelse. Og det er typisk at sjelefienden prøver å få oss til å gå for langt i vårt svar til ham, for at han skal ha noe å ta fatt på hos oss.
Den dag dere etter av det, skal dere dø, sier Eva. Og det referer hun ganske korrekt. Men nå er hun allerede kommet i diskusjon med sjelefienden, og er uten å være klar over det selv på en måte kommet inn på sjelfiendens tankegang. Og det benytter han seg av, og sier uten omsvøp at dere skal visselig ikke dø. Og så tar han Gud selv til vitne på det han nå sier: Og Gud vet at på den dag dere eter av det treet, da skal deres øyne åpnes, og da skal dere bli som Gud og kjenne godt og ondt.
Nå visste Eva at hun var skapt til å kjenne forskjell på godt og ondt. Så mye skjønte hun. Det var meningen at mennesket skulle lære det på erfaringens vei. Og hvis vi kunne tenke oss ikke hadde falt i denne fristelse, ville mennesket gjennom denne fristelse ganske riktig ha lært å se forskjell på godt og ondt, men da på en helt annen måte.
Da hadde det onde selv avslørt seg for mennesket, ved at mennesket holdt seg etter Guds ord. Dessverre gikk det ikke slik, det lykkes sjelefienden å få Eva inn på sin tankegang. Og nå ser du i 1. Mos. 3, 6 hva resultatet av det er. I stedet for å holde seg til Guds ord begynner hun å se på treet. Og der står tre uttrykk som er meget talende. Det er så livaktig skildret at en nesten kan se det for seg.
Treet var godt å ete av, så hun, det var en lyst for øynene, det var et prektig tre siden en kunne få forstand av det. Hun så på det som hun ikke skulle gjøre, og så skjedde fallet. Her ser du hvordan synden er kommet inn i verden. Ved å lure mennesket bort fra det Gud har sagt, ved å få mennesket til å se på det som det ikke skal gjøre.
Og det som mennesket ser på, og mottar inntrykk av, får alltid makt over et menneskets indre. Hvis mennesket hadde sett på Guds ord og holdt seg til det, ville det gå slik som det gjorde da Jesus ble fristet. Det er motstykket til dette som vi leser om i 1. Mos. 3. Og det kan du lese om i Mat. 4, 1-11.
Da Jesus ble fristet, tok også Satan sitt utgangspunkt i Guds ord og prøvde under skinn av å bekrefte Guds ord om mulig å få avsvekket og avkreftet det. men Jesus svarte ganske enkelt at det er skrevet, og dermed kan ikke sjelefienden gjøre mer. Slik ville det ha gått, hvis Eva hadde holdt seg til Guds ord. Men ulykken er at det gjør hun ikke, og da er der ingen makt som kan hindre menneskets fall.
Dette viser hvordan menneskets fall i synd skjer ved en formidling. Det skjer ikke uformidlet som hos Satan. Han har reist seg mot Gud. Menneskets fall i synd skjer ved en formidling av Satan, derfor er det også åpnet en mulighet til å frelses ved formidling. Videre ser vi at mennesket har ikke bevisst villet reise seg mot Gud i et opprør, slik som satan har gjort.
Mennesket er blitt bedratt inn i synd. Det vet i grunnen ikke hva som er skjedd for alvor, før det ser det etter at ulykken er skjedd. Da først går det for alvor opp for mennesket hva som har hendt.
Dette gjør at det er meget stor forskjell på den sataniske synd, den kvalifiserte og villete synd mot Gud, og menneskets synd. Der er en mulighet for mennesket til å bli frelst. Ikke minst fordi mennesket ikke har reist seg av egen fri vilje mot Gud. Resultatet er i hvert fall at mennesket er blitt et syndig menneske, og hva det innebærer kommer vi tilbake til i nest kapittel.
