22. Kristendom, av Ø. Andersen.

22 av 28. Gjerninger.

I Rom. 3, 19-20 leser vi: Men vi vet at alt det loven sier, det taler den til dem som er under loven, for at hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud. 20 Derfor blir intet kjød rettferdiggjort for ham ved lovgjerninger. For ved loven kommer erkjennelse av synd.

Vi ser her i v. 20 at intet kjød, altså intet menneske på jorden, blir rettferdiggjort for Gud ved lovgjerninger. Men det er sagt at mennesker kan gjøre gode gjerninger, men samtidig at Gud ikke godtar dem slik at han tilregner noe menneske rettferdighet på grunn av disse lovgjerninger.

Hva er lovgjerninger egentlig? Jeg vil belyse det med et konkret eksempel. Ta f. eks. det syvende bud: Du skal ikke stjele. Sett at jeg lar være å stjele – det har jeg forresten prøvd å beflitte meg på hele mitt liv. Har jeg da holdt det syvende bud?

Her svarer menneskene: Ja, naturligvis må en vel det. Når det syvende bud sier at du skal ikke stjele, og vi så lar det være, da må vel den sak være i orden. Vel, her er det Gud kommer og sier noe annet. Her ble jeg møtt direkte av Gud selv med spørsmålet: Med hvilket sinn har du latt være å stjele? Lar du være må stjele fordi du elsker meg av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av hele din kraft, og fordi du elsker din neste som deg selv? Er det årsaken til at du lar være å stjele?

Da måtte jeg svare nei. Jeg kunne ikke elske Gud, det var nettopp det jeg ikke gjorde. Jeg kunne ikke elske min enste som meg selv. Det manglet det svært meget på. Da sa Gud til meg: Når du lar være å stjele, da gjør du lovens gjerning, hva det syvende bud angår, men du har ikke holdt budet. Budet kan bare oppfylles med hjertet. Budet kan bare oppfylles ut fra et syndfritt hjerte.

Senere leste jeg i Luthers fortale til Romerbrevet, og det gjorde et underlig inntrykk på meg å lese det da: Du må vokte deg form å tenke om Guds lov, slik som du tenker om de borgerlige lover og anordninger. For dem kan du oppfylle med dine gjerninger, men Guds lov kan du alene oppfylle med ditt hjerte. Du kan ikke oppfylle Guds lov med dine gjerninger alene.

Det var akkurat som om det skulle vært tatt ut av min egen erfaring. Og her ser du forskjellen. Å holde budene betyr at vi helt ut er syndfri, at vi gjør det som budet påbyr og lar være å gjøre det som budet forbyr, for vi elsker Gud av hele vårt hjerte og vår neste som oss selv. Gjør vi ikke det, vel, da kan vi nok gjøre de gjerninger som loven krever. Vi kan i alle fall gjøre det loven påbyr til en viss grad, og til en viss grad la være å gjøre det som den forbyr. Og da sier Guds ord at dette er lovgjerninger.

Men dette blir ikke godtatt av Gud, som om vi hadde holdt budene. Det er forskjell på å holde budene og å gjøre lovgjerninger, som du ser.

Ofte blir lovgjerninger kalt for gode gjerninger. Det blir sagt at det er ikke nok å gjøre gode gjerninger for å bli rettferdiggjort. Det er i og for seg sant nok, men det er forferdelig galt å kalle lovgjerninger for gode gjerninger. Lovgjerninger er ikke gode gjerninger! Lovgjerninger er det samme som Hebreerbrevet kaller døde gjerninger. Det er samvittighetsgjerninger. Det er noe vi gjør for å tekkes Gud. Vi vil være rettferdige, vi vil gjøre det som er sant og rett, men vi gjør det ikke ut fra et hjerte som elsker Gud. Da kan det ikke kalles gode gjerninger i bibelsk forstand.

Gode gjerninger er Åndens frukt. Disse finner du bare hos de mennesker som lever i samfunn med Jesus, og dem skal vi komme tilbake til senere. Men jeg vil bare presisere at gode gjerninger og lovgjerninger er to forskjellige ting. Og lovgjerninger kan altså et menneske gjøre, men som du ser sier Guds ord klart og tydelig: Gud rettferdiggjør ikke noe menneske på grunn av lovgjerninger.

Der står vi altså. Vi kan gjøre de gjerninger som loven påbyr til en viss grad, og la være å gjøre dem som loven forbyr. Men vi er ikke omvendt til Gud ved dem, Gud godtar dem ikke. Dette holder ikke mål i Guds øyne.

Så er spørsmålet: Hvorfor er da loven gitt? Og det spørsmålet skal vi også ta opp ganske kort. Loven er gitt til menneskene for å hjelpe oss til å bli rettferdige for Gud. Slik er det så naturlig for oss å tenke. Men Guds ord sier noe ganske annet. I Rom. 3, 19 leser vi: for at hver munn skal lukkes, det betyr altså at vi skal miste enhver unnskyldning overfor Gud. Hele verden skal bli skyldig, det betyr: vise seg å være skyldig overfor Gud.

Hele verden er skyldig i sine synder, men menneskene vet det ikke. For at menneskene skal bli seg bevisst hvem og hva de er i Guds øyne, har Gud gitt loven. Det skal vise seg for menneskene at de er skyldige for Gud. Det er det første svaret jeg peker på ut fra Guds ord.

Går vi så videre til Rom. 5, 20 finner vi et nytt svar. Der står at loven kom til for at fallet skulle øke. Det er grunntekstens uttrykk. Men der synden ble stor ble nåden enda større. Liksom synden hersket ved døden, skulle også nåden herske ved rettferdighet til evig liv ved Jesus Kristus vår Herre.

Her hører vi altså at loven kom for at synden, eller rettere sagt fallet, skulle øke. Et fall er altså en bevisst overtredelse. I tillegg til Adams fall som er omtalt ovenfor, skulle det bli så mange andre fall. Fallet skulle øke. Augustin sier om dette stedet: Gud handler ikke i grusomhet, men han lar sykdommen bryte ut for at man skal søke lege og bli helbredet.

Når et menneske er sykt og ikke vet det, da søker man ikke lege, men dør av sykdommen. Men det vil ikke Gud, og han får sykdommen til å bryte ut for at man skal bli helbredet, Det er et meget treffende bilde Augustin bruker her.

Her hører vi at loven kom til, den kom imellom, står det egentlig, for at fallet skulle øke. Og så kommer svaret i v. 21, og det går ut på at nåden skulle komme til å herske i Jesus Kristus vår Herre. Med andre er loven gitt for at nåden skulle komme til å herske. Det er svaret på det stedet.

Går vi så videre i Guds ord til 2. Kor. 3, 6: Bokstaven slår i hjel og Ånden gjør levende. Bokstaven er betegnelse for loven, fordi det står at Gud med sin finger skrev bokstaver på lovens to tavler. Bokstaven slår i hjel, men Ånden, det er Jesus, evangeliet, det gjør levende. Og vi hører i vers 7 om en dødens tjeneste og i vers 9 om en fordømmelsens tjeneste. Loven har altså fått en tjeneste og oppgave av Gud.

Gud har en bestemt hensikt med loven; å døde og fordømme oss. Og det skjer for at evangeliet skal rettferdiggjøre oss og frigjøre oss og gjøre oss levende. Evangeliet har fått en levendegjørende tjeneste. Her hører vi altså at loven er kommet for at vi skal dødes og fordømmes, vi skal bli stående ansikt til ansikt med Gud aldeles fortapt i oss selv.

Endelig vil jeg få nevne et fjerde sted også som sier oss noe om hvorfor loven er gitt. Det er Gal. 3, 21 f. der står: Er da loven mot Guds løfter? Langt derifra. For var det gitt noen lov som kunne gjøre levende, da kom rettferdigheten virkelig av loven. Men Skriften har lagt alt inn under synd, for at det som er lovt ved tro på Jesus Kristus skulle bli gitt dem som tror.

Her blir det sagt ganske enkelt: Loven kom for at vi skulle få det som er lovt ved Jesus. Det skulle vi få ved troen. Loven ble gitt for at vi skulle komme til troen og bli frelst. Dette er Guds svar på spørsmålet om hvorfor loven er gitt – om lovens plass i gudsforholdet. Loven har også andre oppgaver, som vi skal komme tilbake til senere.

Her ser vi altså at loven krever fullkommenhet og syndfrihet. Loven kan ikke oppfylles med gjerninger alene, bare med hjertet. Loven er gitt for at vi skal komme til troen, for å si det på kortest mulig måte. Dette er Skriftens lære om loven i vårt forhold til Gud. Og bare hvor dette får lyde er det Bibelens sanne tale om hva loven er for noe.

Det blir sagt så mye i dag om hva vi skal være og ikke være som ikke står i loven. Og det fører til loviskhet. For man ser ikke at loven krever fullkommenhet, og det blir ikke klart og utvetydig forkynt at så lenge et menneske er loven noe skyldig, så lenge får et menneske ingen tilgivelse hos Gud. Vil du ha dette klart for deg. Det er i en sum hva loven går ut på, og den er som sagt gitt for at vi skal komme til troen på Jesus.

Så blir spørsmålet om Guds hellige lov får virke slik hos oss. Det spørsmålet skal vi ta opp igjen senere. Men først får vi ta opp spørsmålet: Hva er evangeliet? Og det gjør vi i neste kapittel.