26. Kristendom, av Ø. Andersen.

26 av 28. Gjenfødelse og kristenliv.

I dag skal vi se litt nærmere på det å leve som en kristen. Da må vi først si et par ord om gjenfødelsen. Hva er det egentlig?

Det er for å si det kort som det går frem av Guds ord, at det er det samme som å komme til troen. Og her står vi med det samme som vi har sett før, omvendelse, tro, rettferdiggjørelse, og nå gjenfødelse – det er forksjellige betegnelser på en og samme sak, sett fra forskjellige syndvinkler: nemlig det at et menneske blir en kristen.

Blant de mange Guds ord vi nå kunne ta frem når vi skal snakke om gjenfødelsen, er ikke minst et som vi finner i 2. Pet. 1, 3-4: Ettersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som har kalt oss ved sin egen herlighet og kraft, 4 og gjennom dette har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur, etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av lysten,

Legg merke til at her er tale om en kunnskap om Jesus, og i denne kunnskapen er det gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt. Det kunne jo meget godt ha stått at vi har fått alt som tjener til liv og gudsfrykt i Jesus. Det ville være bibelsk, og det er sagt mange steder i Guds ord.

Men her står det ikke akkurat på denne måten. Her står det at det er ved kunnskapen om Jesus at vi har fått alt som tjener til liv og gudsfrykt. Og i denne kunnskapen har vi fått de største og dyreste løfter, for at vi ved disse løftene skal få del i guddommelig natur.

Hva betyr det at selve kunnskapen er nevnt?

Det betyr at Guds ord kommer til oss, jeg kunne nesten si i et ganske bestemt teoretisk budskap, men dette budskap er ikke bestemt til å være teori. Det kommer et ganske bestemt budskap, om en ganske bestemt person, som har fullført ganske bestemte kjensgjerninger til vår frelse. Det har vi talt om tidligere i disse leksjonene.

Mange er tilbøyelige til å si: Ja, men det er jo bare kunnskap, det er jo bare noe jeg vet. Det skal du vokte deg vel for å si., Sannheten er at den egentlige virkelighet er i Ordet. Når vi taler i vår daglige tale, skjelner vi mellom våre ord og det som vi snakker om. Om jeg nevner en ting, for eksempel en blyant, så er mitt ord en ting og blyanten en annen ting.

Men slik er det ikke med evangeliet. Evangeliet ert ikke en ting og Jesus noe annet. Evangelie-kunnskapen er ikke en ting og det som den forkynner noe annet. Men her er det slik at selve virkeligheten kommer til oss gjennom kunnskap. Det er dette Guds ord legger så stor vekt på, når det er spørsmål om at et menneske skal bli født på ny.

Jesus kommer til oss med hele sin frelse i et bestemt budskap. Kunnskapen er ikke en ting og Jesus og frelsen noe annet, men selve frelsen kommer i en bestemt kunnskap. Det er om dette apostelen sier at han akter kunnskapen om Jesus Kristus så meget verd at han akter alt annet for skarn. Skarn er det som vi til daglig kaller for søppel. Så du skjønner det er et sterkt uttrykk han bruker, når han sier at alt er å regne for skarn mot kunnskapen om Jesus Kristus.

Du skal altså ikke si at det er bare kunnskap, det er bare noe jeg vet. Men du skal bruke det som du vet. Du skal ta det til deg, du skal holde deg til det. Da kommer du gjennom det som du vet om Jesus, eller for å si det ennå bedre: det som Gud forkynner deg gjennom Jesus, til å bli født på ny, hvis du ikke allerede er blitt det på forhånd.

Gjennom ordet om Jesus kommer du i forbindelse med de største og dyreste løfter. I denne kunnskapen, som vi nå peker på, har Gud gitt oss store gavebrev – ordet løfte betyr nemlig gavebrev. Gavebrev betyr at de som mottar dem, de mottar det som gavebrevet lyder på. De mottar Jesus selv, de mottar barnerett hos Gud, arverett, de mottar Jesu rettferdighet og hellighet, de mottar kort sagt alt det som Jesus er og har gjort, alt det som, Jesus Guds egen Sønn, gjelder for i himmelen. Alt det mottar et menneske som gave fra Gud i løftene. Derfor kommer han gjennom løftene til å bli et nytt menneske. Han får del i guddommelig natur. Slik blir et menneske født på ny.

Det var jo dette Jesus henviste Nikodemus til også, da han spurte hvorledes dette skulle skje – nemlig at han skulle bli født på ny. Da henviste Jesus til det som skulle skje på Golgata kors om at Moses opphøyet slangen i ørkenen, og de som så på kobberslangen skulle leve. Således skulle Menneskesønnen opphøyes, for at hver den som tror på ham skal ha evig liv.

Dette kommer av like sikkert som synden har ført døden med seg, like sikkert fører Jesu soning det evige liv med seg. Det å komme i forbindelse med Jesu fullbrakte verk er det som virker gjenfødende på oss.

Gjenfødelsen er definert slik i våre bekjennelsesskrifter: Det er å bli gitt troen i hjertet. Og det er, som vi har sitert fra Fil. 2, ikke av oss selv, det er en Guds gave. Nøyaktig står det slik: Av nåde er dere frelst, og det er ikke av dere selv, det er en Guds gave.

Som vi også før har vært inne på, ser dere altså at Ordet skaper tillit til Jesus i hjertet. Bokstavelig blir da troen inngitt i hjertet. Og det å få troen inngitt i hjertet, er akkurat det samme som å bli født på ny.

Når dette skjer hos et menneske, har det også del i guddommelig natur, og da begynner et helt nytt liv i et menneske. Konklusjonen blir da: Spør du hva gjenfødelse er, så svarer Guds ord: Det er det samme som at du kommer til troen på Jesus, få ditt hjerte rettet på Ham.

Så spør du hvordan skjer gjenfødelsen, så svarer Guds ord: Det skjer gjennom ordet om Jesus. Gud har gitt oss en kunnskap om ham som kalte oss ved sin egen herlighet og makt. Og i denne kunnskap har han gitt oss de største og dyreste løfter, for at vi ved dem skal få del i guddommelig natur.

Du hører at dette er meget enkelt, det er så enkelt at du behøver ikke å fare vill. Det kan hende at du som hører på meg ikke fatter så meget av hva kristendom egentlig er, men du skjønner godt det som jeg sier nå. Du hører om Jesus, du fortsetter å høre om Jesus, du legger merke til hva Bibelen forteller deg om Jesus, hva han har gjort for deg, hvordan han har fullbyrdet det ansvar som egentlig hviler på deg, for at du skal være fri.

Du hører at Jesus i ditt sted og på dine vegne har oppfylt hele loven, det vil si alle dine plikter overfor Gud, hvordan Jesus har gjort godt igjen det som du har forbrutt og forsømt. Dette skjønner du, gjør du ikke? Ja, hør nå dette, og hør det om igjen og om igjen, og hvis du hører og tar dette til deg, så kommer ditt hjerte til å rettes på Jesus. Det er selve ordet om Jesus som gjenføder deg.

Jeg skal gi deg et godt, konkret eksempel fra Apostlenes gjerninger (kap. 10). Det var en from mann som fryktet Gud med hele sitt hus, og som gav almisser til folket og ba alltid til Gud. Men han var ikke født på ny. Han sendte bud til Peter. Han ville først ikke komme. Men Herren gav Peter en åpenbaring om at han skulle gå til denne mannens hus, til tross for at han var en hedning, og forkynne Guds ord.

Så kommer Peter, og hva gjør han? Han begynner å fortelle ut fra Guds ord i Det gamle testamentet hva Gud har lovt, og hvordan alt det som i profetene og salmene var lovt, og som nå er blitt oppfylt i Jesus Kristus. Og så kommer han til et punkt i talen hvor han sier slik: Han, Jesus, gir alle profetene det vitnesbyrd, at hver den som tror på ham får syndenes forlatelse ved hans navn.

Da Peter sa det, skjedde det noe. Det står nemlig i det følgende vers: Mens Peter ennå talte disse ord falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte ordet. Der satt de og hørte om Jesus, og så gikk det et lys opp for dem. Ja, men Jesus har jo frelst oss, Det er jo Han som har gjort det. Gud har jo gitt oss evig liv i sin Sønn. Jesus har jo tatt bort våre synder.

Du skal høre Guds ord om Jesus, slik at dette går opp for ditt hjerte. Den dagen du med ditt hjerte tror dette, så du kan si med sannhet at nå er ditt hjerte blitt rettet på Jesus, da er du født på ny, og da begynner et helt nytt liv i deg. Da har du del i guddommelig natur, og da begynner for alvor det som vi kaller å leve som kristen.

Jeg har prøvd å stanse litt ekstra for dette i dag, fordi det er så mange i dag som er med i kristent arbeid og ikke har opplevd disse ting. De er med, de har bestemt seg for å ville være kristne, og det mener de da altså oppriktig. Men de har aldri riktig sett Jesus, de har aldri riktig fått hvile i ham, det har aldri riktig gått opp for deres hjerte hvem Jesus egentlig er og hva de har i ham.

Alt dette kan hvem som helst få oppleve, bare de gjør bruk av den kunnskap vi begynte å snakke om i denne leksjonen. Og nå forstår du hvor verdigfull den er. Det er altså en kunnskap som Gud har gitt oss, og som vi ved å stadig bruke, ta den til oss, da kommer vi til å oppleve å få del i guddommelig natur. Så sier jeg da lykke til, til deg som har hørt dette og gjør bruk av det. Da begynner et helt nytt liv også for deg.

Det heter at Jesus Kristus bor ved troen i våre hjerter. Vi som er kommet til troen på Jesus, vi eier ham. Troen forener oss med Jesus. Vi har også vært inne på det før, og da prøvde jeg å understreke, at det som du tror på, det har du. Det har vi forresten lært allerede i barnelærdommen.

Nå skal vi ut fra dette se litt nærmere på hva det er å leve som kristen. Og med det kommer vi da til spørsmålet om selve helliggjørelsen. Det første vi da skal ta opp er spørsmålet: Hva er helliggjørelse? Og det skal vi begynne neste kapittel med.