25 av 28. Troen på Jesus
Vi har pekt på at et menneske mister troen på seg selv når loven får virke slik som den skal på ham. Da innser jeg ikke bare at jeg er en synder som har gjort galt, men jeg ser at jeg er fullstendig fortapt. Jeg ser at jeg står for Guds ansikt, jeg har ikke en eneste unnskyldning, og jeg har ikke noe håp om meg selv.
Nå vet du at i denne tid når disse ting virker på hjertet, så kommer også Gud samtidig med andre ord. Det blir jo ikke bare loven som virker, slik som vi har nevnt før. Samtidig får vi av og til noen glimt av Jesus. Og gjorde vi ikke det, ville vi vel aldeles fortvile når vi opplevde disse ting. Men du skal merke deg at det er Guds hensikt at vi skal miste troen på oss selv. Det er meningen at vi skal miste enhver unnskyldning.
Så er spørsmålet: Hva er da utveien? Det skal vi se nærmere på nå. Da må vi lese noen ord fra Johs 3. Dette har du lest mange ganger, men jeg sier ikke at du kjenner det godt. Jeg må innrømme at jeg kjenner det ikke selv, slik som jeg gjerne ville kjenne det.
Joh 3,14-18: Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik skal Menneskesønnen bli opphøyet, 15 for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. 16 For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. 17 For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. 18 Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.
Vi leser også det siste verset i kapitlet: Joh 3,36 Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham. Samtidig leser vi i Rom. 10, 11: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.
Du hører her om troen på Jesus, og den som tror på Jesus, han kommer til å bli frelst. Jeg nevnte at vi har mistet troen på oss selv, og der står vi anklaget og dømt og har ingen utvei med oss selv. Da kommer Gud og forkynner i sitt ord at nettopp fordi vi er slik som vi er og som Gud har vist oss, sendte han sin egen Sønn til verden. Han sendte Jesus til verden for at han skulle ta den dommen vi ellers måtte ha tatt.
Og her bruker Jesus en anskuelsesundervisning i Johs 3, 15, der han sier: ”Liksom Moses opphøyet slangen i ørkenen.” Der lå folket under dødsdom, de hadde fortjent å dø og var også døende. Da skulle Moses sette kopperslangen på et kros [en stang], og de som så på den skulle leve. Og det skjedde. Slik er det Jesus, Menneskesønnen, skal henges på et kors, og de som tror på ham skal leve. Dette bruker Jesus som en anskuelsesundervisning for oss.
Dette viser hva det er som frelser den som ikke har noe håp. Husk på, og det vil jeg gjerne ha understreket for deg, dette ordet er for dem som det ikke er noe håp for. Du som ser at det ikke er noe håp for deg, du skal høre dette ordet. Det var derfor Jesus kom, fordi det ikke var noe håp for deg. Du som er dømt og anklaget i din samvittighet av synd og brist og svik og løgn og hykleri, du skal vite at det var derfor Gud sendte sin Sønn til verden, fordi vi holder ikke mål etter Guds hellige lov.
Jesus holdt mål. Jesus gjorde våre gjerninger, det har vi talt om tidligere. Jesus ble behandlet som om han var oss, husker du vi sa. Og det var for at vi, så sant vi vender om å tror på ham, skal få bli behandlet som om vi var ham. Nå kommer dette budskapet til deg i dag, og særlig til deg som har mistet troen på deg selv. Nå kommer dette budskapet og sier: Den som tror på Sønnen har evig liv. Med det er vi kommet inn på hva frelsende tro egentlig er.
Frelsende tro, det er ikke at du får det til å tro. Spørsmålet er ikke om du tror at du skal få det til å tro eller hva du ellers vil kalle det. Spørsmålet er: HVEM tror du på, hva tror du på, hva setter du din lit til? Legg merke til at det som er frelsende tro i Det Nye Testamentet og i det gamle heter å trå PÅ. Det er å sette sin lit til, stole på, og jeg er glad i det uttrykket som de gamle brukte: Fortrøste seg på.
Det er et sterkt ord. Den frelsende tro er å sette sin lit til Jesus, komme til ham, stole på ham, regne med ham. Det er ofte nyttig å se hva Bibelen sier om troen, den frelsende tro, der hvor den ikke akkurat kaller det å tro. Vi har mange slike ord, f. eks. Salme 37, 40: ”Herren hjelper dem og utfrir dem, han utfrir dem fra de ugudelige og frelser dem fordi de har tatt sin tilflukt til ham.”
Du hører et tredobbelt løfte om hjelp, utfrielse og frelse. Og hva skal der til fra vår side? Jo, svarer Guds ord: Fordi de har tatt sin tilflukt til ham. Å ta sin tilflukt til Jesus er frelsende tro.
I Johs 6 sier Jesus: Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri noensinne tørste. Å komme til Jesus og tro på Jesus er to uttrykk for en og samme sak. I Johs 1, 12 står det: Alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. Her hører du det igjen: at å ta imot Jesus og tro på Jesus er to uttrykk for en og samme sak.
Når du hører at Jesus er gått til ditt sted, og du hører det slik at du begynner å registrere hva det inneholder: Jesus tok din dom, Jesus fridde deg med sitt blod fra det som du ellers måtte svare for overfor Gud, du hører det slik at nå begynner ditt hjerte å fatte tillit til det, da har du frelsende tro.
Jeg kan ikke komme det nærmere når jeg skal prøve å si hva frelsende tro er, enn å karakterisere det som hjertets rettethet på Jesus. Der har du kjennetegnet på en kristen: Hjertets rettethet på Jesus. Når en kristen gleder seg, så takker han Jesus, spontant og umiddelbart, før han har tenkt seg om. Han gjør det ikke fordi han skal, men nesten som en refleks takker han Jesus.
Er han i en vanskelighet, så er han hos Jesus med den, er det noe som står på, før han har tenkt seg om så er han hos Jesus, treffer han et menneske han skal tale med, så er han hos Jesus og taler med han om det menneske før han har tenkt seg om. Om det ikke blir sagt med ord, så er han der med sine hjertesukk. Og slik kunne jeg nevne i alle ting.
Hva viser det? Det viser nettopp hjertets rettethet på Jesus, det viser en frelsende tro.
Nå sier Guds ord at den som på denne måten har sitt hjerte rettet på Jesus, han eier Jesus. Ved troen på Jesus har du Jesus. Vi har lært det allerede i vår barnelærdom: Det som du tror på, det har du. Nettopp slik hører du det i Johs 3, 36: Den som tror på Sønnen, har evig liv. Det er et underlig ord, som jeg er meget glad i. I 1. Johs 5, 10 heter det: Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i seg selv.
Altså, den som tror på Jesus, har i seg selv, til odel og eie, det vitnesbyrdet som Gud har vitnet om sin Sønn. Og vil du vite hva for et vitnesbyrd det er, så står også det like nedenfor i v. 11: Dette er vitnesbyrdet at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. Den som har Sønnen, han har livet!
Hører du det, du som har mistet troen på deg selv? Omvendelsen er at ditt hjerte begynner å bli rettet på Jesus. Og nå kan vi begynne å definere litt nærmere.
Frelsende tro er altså hjertets rettethet på Jesus. Omvendelsen er at et menneske begynner å tro på Jesus. Hvis du en gang vil ta for deg en bibelbok og slå opp på ordet omvendelse og på ordet tro, så skal du oppdage at det at et menneske begynner å tro på Jesus, det er det samme som at et menneske omvender seg.
Omvendelsen hører ikke inn under loven. Omvendelsen er ikke det som vi til å begynne med trodde den var: At nå må jeg bli annerledes, nå må jeg slutte med det som er galt, nå må jeg begynne å gjøre det som er rett, nå må jeg innrette meg slik at jeg holder mål for Gud. Kort sagt: Nå må jeg bli annerledes. Dette er ikke omvendelse, det fører oss bare inn under loven, som vi før har sagt. Og det er meningen at vi skal miste troen på oss selv.
Men i det øyeblikk et menneske vender seg til Jesus og begynner å tro på ham, er det skjedd en virkelig omvendelse. Pontoppidan sier, og det har han fra de gamle lutherske teologene med reformatorene selv i spissen, at omvendelsen består egentlig i to kjensgjerninger. Den ene er boten, og den andre er troen. Med det mener Pontoppidan, og det er helt i samsvar med Guds ord: boten er at vi innser og erkjenner sannheten om oss selv slik som den er, at vi bekjenner våre synder og taler ut med Jesus om akkurat hvordan vi er.
Troen er at vi vender oss til Jesus for å stole på det som Guds ord og løfter sier om ham. Der hvor et menneske erkjenner sannheten om seg selv og begynner å sette sin lit til Guds ords løfte om Jesus Kristus og det han har fullbrakt, der er det skjedd en virkelig omvendelse. Der er et menneske blitt en kristen, der har et menneske tatt imnot Guds kall til frelse. Fra det øyeblikket du setter din lit til Jesus, har du mottatt ham.
Det går også frem av det ordet vi siterte fra Johs 1, 12: Alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. Dette har jeg nevnt før, og jeg understreker det på nytt med vilje. Der hører du at det å ta imot Jesus og det å begynne å sette sin lit til Jesu navn, det er akkurat det samme. Den som begynner med å sette sin lit til Jesu navn, han tar imot Jesus.
Og så lenge du setter din lit til Jesu navn, har du et hjerte som er åpent for Jesus.
Nå har vi altså sett på hva tro er, hva omvendelse er, og jeg slutter med å si: Gjenfødelsen er akkurat det samme. Gjenfødelsen består i at et menneske kommer til troen. Du ser altså at omvendelse, tro og gjenfødelse er ikke uttrykk for forskjellige kjensgjerninger. Det er den ene og samme kjensgjerning fra forskjellige synspunkt, karakterisert fra forskjellige synspunkt, og alt sammen beror på at et menneske vender seg til Jesus og setter sin lit til Ham.
I neste leksjon skal vi gå over til å se på det å leve som en kristen.
