Mat. 27.

Mat. 27, 22. Kva med Jesus?

.

Dette er historia sitt største drama – og det er ikkje slutt på jorda før 1. påskedag. Men her er det berre ein liten del av det som skjer.

.

Pilatus har ei vanskeleg oppgåve: Kva skal eg gjera med Jesus? seier han. Og her er fleire ting som gjer det vanskeleg for han å velja. Og ved store avgjerder i livet er det ofte slik. Først kjem nok samvitet hans i vegen. Kan det vera rett å døma ein slik mann? Og dinest kjem vitet hans, fornuften. Han er overtydd om at Jesus skulle vore fri. Eg finn inga skuld hjå han – det tonar i hjarta hans.

.

Og så kjem kona hans inn på arenaen. Ho hadde hatt ein draum. Det er som om Gud prøver alle måtar for å visa han kven Jesus var. Då brukar han nokre gonger draum. Og midt i alt er sikkert Guds eigen Ande. han var nok heidning, men her gjaldt det Guds store sak og hans eigen Son. Han står så nær Jesus denne dagen – og då talar Anden! Og det står ingen stad at Pilatus skulle ta dette ansvaret.

.

Fiendane hans hadde eit sterkt våpen mot han: Gir du denne mannen fri, er du ikkje lenger ven med keisaren. Og otte for andre menneske har alltid vore ei enorm kraft og makt i sinnet. Mange kan ikkje stå imot den.

.

Pilatus fall. Han valde menneske i staden for Gud. Då hjelpte det lite å vaska hendene. Han var skyldig. Og vitna kom att og tek opp att klagen. Og dei kjem til oss mange gonger og vil knusa oss.

.

Kva skal eg gjera med Jesus? Det er eit hovudspørsmål i livet. Og du har fleire vegar å gå, eller fleire alternativ.

.

1) Nøytral.

Er det mogeleg? Mange prøver og tenkjer det skal nok gå. Jesus sa: Anten er du med eller mot. Han vil ha deg ikkje dine gaver. Dei er kanskje bra nok for menneske, men dei kan aldri erstatta frelsa. Mange prøver å ha ein fot i verda og ein hjå Gud. Det vil aldri halda. Du må ta eit personleg val.

.

Tollaren og farisearen i tempel er døme. Den eine såg på gjerningane sine – det var valet hans. Og det gjekk ikkje bra. Den andre såg berre si synd, og då hadde han ikkje anna von enn å ropa til Gud. Det er hjarta det kjem an på. Ikkje det ytre livet.

.

2) Du dømer Jesus.

Du kan slå lag med Pilatus og vera med i hylekoret og døma Frelsaren. Det kan sjå realt ut, og det er på ein måte eit klårt standpunkt. Men du er med og slepp Barabas fri. Og til slutt blir Kristus den sterkaste både for deg og Barabas. Han vinn siger. Tråden ovanfrå blir du ikkje fri. Klipper du den av, fell du i fortapinga.

.

3) Jesu fridom.

Slepp du Jesus til i livet blir det til fridom for deg. Fylg meg, sa Jesus til læresveinane. Det er då du finn livet. Paulus skriv slik: For meg er livet Kristus, og døden ei vinning. O Paulus vitnar: Eg har stridd den gode striden.

.

Ved brannen i Chicago i 1871 hende noko. Evangelisten Moody talte over dette ordet søndagen før. Til slutt i møtet sa han: Kom att neste søndag, skal eg seia deg kva du skal gjera med Jesus. Den natta brann byen og ei mengd med folk gjekk med. Også nokre av dei som hadde høyrt Moody seia: Neste søndag får du vita det. Det kom ingen neste søndag for dei.

.

Det vart til lærdom for Moody. Då sa han: Nå sluttar eg aldri eit møte utan å seia: Du må koma nå, i dag. Du veit ikkje om det får ein ny dag.

.

Det skal me seia nå til kvar og ein: Kom nå, bøy deg for Jesus!

*

Mat. 27, 45-56. Langfredag.

.

Langfredag var en lang dag for Jesus som menneske. Hele natta og dagen var Jesus i bønn og forhør og lidelse. På engelsk kalles dagen for den gode fredagen (Good Friday). Og for menneskene var det en god dag, det viser innholdet i den. Kl. 15 em. var Jesu mørkeste stund. Da var han forlatt av Gud og alt ansvar for synd lå på ham.

.

La oss se på noe som hendte denne dagen.

.

1. Først forhøret av Jesus.

a) Først var han hos øvstepresten Annas, det var om natta. Johs 18, 13f 19-24. De bant ham og så ble han sendt til Kaifas, en annen øvsteprest. Det var altså religiøse ledere i Israel som ville dømme Jesus Guds Sønn. Det var ikke politi eller de militære som ville det.

.

b) Jesus for Det høye råd. Dette var også om natta. Mat. 26, 57-68. Dette rådet (Synedriet) var religiøse ledere i Israel som hadde stor sivil myndighet, men uten å kunne dømme noen til døden. Men de gjorde hva de kunne for å ydmyke ham. De spyttet på ham og slo ham med knyttneven og kom med falske anklager. Peter satt i forgården – og fornektet Jesus tre ganger. Så dypt kan et menneske falle. Men det var også han som gråt over sin synd og fikk tilgivelse.

.

c) Nytt møte i Rådet. Mat. 27, 1-14. Nå var det blitt morgen, og de religiøse overgav Jesus til den reelle politiske makt, romerne.

.

d) Jesus for Pilatus. Det er nå Pilatus stiller det berømte spørsmålet: Hva er sannhet? man har diskutert om han virkelig var en søkende og mente alvor med spørsmålet, eller om det var ment som hån eller uttrykk for at det ikke fins noen sannhet. Det er også han som etter samtalen slår fast: Jeg finner ingen skyld hos ham! Han mener nok at etter romersk lov har han ikke forbrutt seg.

.

Det er også nå Judas angrer som forferdelige synd. Det er tvilsomt om han var i syndenød eller bare beklaget det han hadde gjort. Kanskje han ikke hadde ment at det skulle gå så langt at romerne skulle dømme ham. Han gikk i alle tilfelle ikke til Gud med sin synd og nød, men gikk ut og hengte seg. Fortvilelsen hadde fått overtaket.

.

e) Jesus for Herodes. Luk. 23, 6-12. Det er nå Jesus unngår å svare kongen. Han visste det likevel ikke ville nytte noe. Kongen kledde ham i fine klær, i en purpurkåpe, en slags kongedrakt som hån.

.

f) Jesus på nytt til Pilatus. Han overlater saken til folket og ber dem stemme over hvem som skal bli frikjent i påsken, som skikken var. Folket valgte Barabas. Nå blir Jesus hudstrøken og får tornekrone på hodet, også det en hån mot Jesus kongedømme. Pilatus prøver å sette Jesus fri, og kona drømte om det. Men folket ropte bare. Korsfest. Og han var redd folkets gunst skulle avta, og i bakgrunnen stod keiseren med all makt. Her måtte han handle forsiktig.

.

g) Jesus til Golgata: Jesus måtte bære sitt eget kors som en forbryter, men segna om under byrden. Josef fra Arimatea overtok korset. Kvinnene gråt over Jesus, mens han bad dem gråte over seg selv. For han visste at det ble verre for de vantroende i dommen.

.

Se, mengden til Golgata iler, og Jesus imellom dem går...

.

2. På Golgata.

Mange ting hendte mens Jesu hang på korset. Det var en grusom død for ham og de andre som hang der. Men Jesus hadde en tilleggslidelse de andre var fri for: Våre synder overtok han nå for alvor. Noe av det som hendte var:

.

a) Han ble hånet av folket og av røverne. Den ene røveren sanset seg og bad om en tanke. Han fikk inngangsbillett til Paradis.

.

b) Jesus ble forlatt av Gud. Han ropte det ut på korset. Bibelen har bevart disse ordene på grunnteksten: Eli, Eli, lama sabaktani, som betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? V. 46. Jesus siterer Salme 22, 2 som en profeti om seg selv. Og Jesus ble virkelig forlatt, det var ikke bare en følelse han hadde. Han var helt alene med hele verdens syndebyrde. David var nok aldri forlatt, slik ingen troende blir det. Men han var profet.

.

Du Guds barn blir aldri forlatt av Gud, selv om troen er svak og følelsene er mørke og livet tungt. Han er med deg alle dager, kap. 28, 20. Læreren spurte skoleklassen: Hvor forlot Gud ham på korset. En liten gutt svarte: Det var så mye synd der at han orket ikke å se det. Og det er nok saken. Han led Helvede for oss. ”Så sank du i vår jammer ned, så dypt som ingen vet.” Og da det var skjedd, døde han, han oppgav ånden, v. 50.

.

c) Forhenget i templet revna, v. 51. Det var Gud som grep inn. Forhenget var skille mellom det Hellige og det Helligste i templet. I det siste rommet kunne bare øvstepresten gå inn en gang om året, da han ofret på den store forsoningsdagen. 3. Mos. 16. Hebr. 10,20. For der inne var Gud og talte med øvstepresten. Ingen andre kunne gå inn der å leve.

.

Da forhenget revna, betydde det en helt ny tid. Veien til Gud var åpen for alle. Det var ikke noe stengsel lenger. Vi har faktisk rett til å gå til Gud uten noen mellommann, enten det er prest eller helgener. Røveren på korset var den første som spaserte rett inn. Og vi kan følge etter. Dette er den nye og levende vei inn bak forhenget, Hebr. 10, 19f. Og det var Jesus død og blod som åpnet veien. Derfor er det bilde på forsoningen og dens frukt. Johs 19, 30; Kol. 2, 14-15.

.

d) Enda et under skjedde for å understreke Guds verk: Gravene åpnet seg og mange døde stod opp. Etter oppstandelsen forlot de gravene og gikk inn i Jerusalem og viste seg for folk! V. 52-53. Det må ha blitt oppstandelse blant folket, men dette ble liksom overskygget av at Jesus selv hadde stått opp. Det hadde ikke disiplene helt regnet med, og slett ikke fariseerne og soldatene. Det fikk så være at noen gamle døde så ut til å vandre omkring i byen. Men at Jesus var stått opp, han de bevisst hadde tatt livet av, det var verre. Han ble faktisk regnet som en konge og leder.

.

e) Noen var øyenvitner til dette dramaet. Høvedsmannen og vakten så det, v. 54. Og de skjønte at noe stort og alvorlig var skjedd. For de vitnet: Dette var Guds Sønn! Og i utkanten stod noen kvinner fra Galilea og så på, v. 55. Mange, står det. Så dette skjedde ikke i en avkrok. Trolig var det mange andre som også var der til slutt. Det var vanlig at folk så på en henrettelse.

.

En legende forteller om Barabbas – han som folket satte fri og Jesus ble dømt. Han fulgte med mengden ut til Golgata. Han kom helt opp til Jesu kors og spurte: Er det sant at du henger der i mitt sted? Var det du som tok min plass? Og Jesus nikket. Slik er det med oss også. Det var for oss han led og døde. Og det er vår frelse. Vi møter kanskje Barabbas i himmelen.

--