Mat. 11, 11-19. DEN MINSTE - OG STØRSTE.
.
I Guds rike er alle like. Og
likevel er det forskjell. Det kommer fram på flere måter i Bibelen. Men ulikhetene har ingen ting med
verdighet til frelse å gjøre.
.
En ny pakt.
Døperen Johannes levde i overgangen mellom den gamle og den nye pakt.
Her regnes han til den gamle pakt. Og der var han den største. Han var Guds
engel som skulle berede vei for Messias. Og det er den største gjerning på
jord. For det innledet en ny tidsalder for hele menneskeslekta.
.
Johannes var mer enn de gamle profetene, v. 9.
Prester og profeter i den gamle pakt så Messias langt borte og hørte om ham.
Noen ganger så de bare svake antydninger om en kommende frelse. Andre fikk
meget klare ord fra Gud om Messias og hans gjerning.
.
Så kom Johannes. Han fikk se ham i egen person, peke på ham for folket,
ja endog døpe Messias. Noen større enn det fantes ikke i den gamle pakts tid.
.
I den nye pakt derimot var han "den mindre", som det egentlig
heter. For i den nye tid hører vi ikke bare om ham eller ser ham med det
legemlige øye.
.
Nå får vi se inn i rikdommen av evangeliet. Vi får personlig erfare hva
nåden i Kristus kan gjøre for en synder. Ja, syndenes forlatelse er så rik og
ubregrenset at ingen kan fatte dybden her i livet. Men vi har fått smake det.
Og så leve hele livet i troen på Jesus Messias. Det er det største for et
menneske.
.
Kamp for kronen.
Men dette får ikke et menneske på lettferdig vis. Evangeliets tidsalder betyr ikke at alle
mennesker er Guds barn eller at noen får del i frelsen uten omvendelse og bot.
Det er heller ikke nok med et formelt medlemsskap i en kirke eller å utføre ritualer.
.
En trenger seg inn med makt (v. 12), eller "griper det med
makt". Døra er trang og veien er smal. Hindringene er mange både i verden
og i oss selv.
.
Ingen vinner frem til den evige ro
som seg ei veldig
fremtrenger...
- Satan ei nåden deg unner.
.
Mange ga opp før de nådde målet. Og noen fikk visst aldri tak i
hovedsaken eller kjernen i evangeliet. Mange jøder på Jesu tid gjorde ikke det
(v. 16ff). Hans egne tok ikke imot ham (Joh. 1, 12). Det var tragedien den gang
- og nå.
.
Visdommen.
Noen tok imot. De hørte ordet om Jesus (v. 15). Evangeliet har en
frigjørende kraft i seg. Når et menneske hører og gir Gud rett og tar imot
nådens ord, løser Han syndens lenker. Jesus gjør et menneske virkelig fri (Joh.
8, 32).
.
Disse er det som viser at visdommen har rett.
De bekrefter og dermed beviser at Guds visdom i Kristus er rett (v. 19).
.
----
Mat. 11, 20-24. Dom over vantruande.
.
1. Jesus gjorde under og talte evangeliet. Ikkje berre
ein gong eller nokre få stader. Han var stadig i aktivitet over heile Israel.
Men nokre stader var han ekstra mykje og gjorde flest under og teikn. Men
folket sa likevel nei. Nå hadde han nett
tala om døyparen Johannes. Han var ein vegryddar, v. 10. Han kalla folk til omvending.
Men folket var så fastgrodd i si synd at dei såg ikkje kor viktig og alvorleg
det var. Dei ville ikkje og dei forstod ikkje.
.
2. Då samanlikna han dei med
heidningane: Sodoma og Gomorra og Tyros og Sidon. Og han sa rett ut: Israel
er verre enn dei! Israel skal få ein tyngre dom enn heidningane, fordi deiville
ha omvendt seg om Jesus hadde kome dit. Det kom englar til Sodoma, men dei
omvende seg ikkje. Hadde Jesus
kome, ville det blitt vekkjing, sa han.
.
3. I domen vil det bli forskjell, det lærer dette ordet oss. Og då vil det bli strengare for byen Kapernaum enn for Sodoma. Og i
Kapernaum hadde Jesus vore mest og budd som vaksen. Er ikkje det urettferdig?
Jo, frå vår synsstad ser det slik ut. For me reknar matematisk. Men ikkje frå
himmelen. Der ser alt annleis ut. Der ser dei det rette ut frå evighetens
perspektiv.
.
Kva med Norge nå - og i denne
bygda? Og kva med Kina og deler av Afrika? Kven har hatt mest forkynning av
Guds ord og kanskje klårast forkynning?
.
Me vil sikkert få ein strengare
dom. Gud vil vurdera det norske folk annleis i domen enn mange andre nasjonar.
Ut frå Guds ord skal det bli ein slik skilnad.
.
4. Kvifor vert det slik?
Svaret er enkelt: me har så mange bedehus og kyrkjer, me har hatt så mykje god
forkynning trass i mykje svakt. Og difor fekk vårt folk så mange rike
anledningar til å bli frelst. Her gjeld ordet i Luk. 12, 48: av den som har
fått mykje, ventar ein mykje.
.
a) Den ufrelste nordmann har hatt rike
anledningar til å bli omvendt. Du vassar i Guds ord. Du kan
lesa det fritt, høyra i radio - ikkje minst er det klår forkynning på ein del
nærradiosendingar nå. Og her er ei mengd møter. Ingen skal skulda på at dei
ikkje hadde høve til å høyra og ta imot. Det er som med Jesabel, ho fekk tid
til å venda om, Åp. 2, 21.
.
b) Og me kristne - i namnet? Korleis
har me nytta Guds ord. Lever me etter ordet og lar Jesus vere Herre? Eg ottast
at mange er namnkristne i vår tid. Når Kapernaum kunne vere slik dei var, er me
eigentleg betre?
Her er mykje sladder og
baksnakk, småligheter og æresykje. Her er ting mellom kristne som ikkje tåler
Guds lys. Me tek det ganske enkelt ikkje nøye nok med Guds ord. I Kol. 3, 5f
les me: Så lat då det jordiske i dykk døy, utukt, ureinskap, lidenskap, vond
lyst og pengegriskhet, som ikkje er anna enn avgudsdyrking. Men no må de leggja
av alt dette: sinne, ilske, vondskap, spott og skammeleg snakk. Lyg ikkje for
kvarandre.
.
Dette og mykje meir kan ikkje
sameinast med Guds ord og hans rike. Me blir lett kristne i teorien og blir lik
Laodikea: du er lunken. Det er noko av det fårlegaste ein kristen kan bli. For
då er du nøgd med livet slik det er. Du har alt rett i teorien, men erfarer
ikkje evangeliet. Det blir så upersonleg. Du har tapt det ydmyke og fattige
sinn. I Guds rike er berre fattigfolk.
Det blir ein tung dom over dei
lunkne.
.
5. Vegen ut - kva er den? v. 28: kom. v. 29: ta på hans åk.
Det tyder ei bibelsk omvending slik døyparen Joh. hadde forkynt, Mat.
3,2 og 8. Ber frukt som svarar til omvendinga, sa han. Og det var Guds kall til
Israel, det var ennå tid til å koma.
.
Ei bibelsk omvending er utan
fusk og lureri og bortforklaring av synda. Me kan ikkje skulda på andre eller
miljøet eller arv. Jesu ord i Joh. 8, 32.36 gjeld her: De skal kjenna sanninga
og sanninga skal gjera dykk frie. Får Sonen gjort dykk frie, vert de retteleg
frie. Det same seier David i Salme 32, 2: utan svik i si ånd. Å fara med svik
er å lura unna noko, ikkje ta alt fram i lyset. Og då vert du aldri fri i
hjarta. Berre den oppriktige opplever Guds frelse. Et lys går opp i mørke for den oppriktige,
Salme 112, 4. Og til Laodikea kom bodet: kjøp salve for augo
dine. Det er Den heilage Ande som viser oss korleis me er og kva me treng.
.
Men ikkje alle ser dette. Det
er skjult for dei vise og forstandige, v. 25. Verden og det verdslege sinn kan
aldri fatta at det er nødvendig å bli liten og fattig for å bli frelst. Men du må bøya deg for korset i ydmykhet for
å bli fri i domen. v. 26: slik meinte
Gud det var rett.
.
Å læra Jesus å kjenna er å
bekjenna si synd utan atterhald. Då gir
han si kvile. Det er full tilgjeving i Jesu blod. For då skjer det som står i
1. Joh. 1, 7: dersom me ferdast i lyset, har me samfunn med kvarandre og blodet
rensar.
.
Mat.
11, 25-30. Nyttårsaften.
Dette kan i grunnen være et viktig ord på en nyttårsaften. Her er
noe som passer godt i begynnelsen av et nytt år. Da er det jo så mange tanker
som rører seg is oss, både om fortid og framtid. «På den tid» står det. Det må
være en tid etter at han hadde vitnet om døperen og talt om forfølgelser i
samme kapittel.
1. Noe er skjult.
Du har skjult dette, sier Jesus i sin bønn. Da viser han bl. a til
dommen over noen byer. De hadde både hørt hans ord og sett hans gjerninger uten
å omvende seg. De som ikke vil bøye seg for Guds ord og vende om til ham, kan
ikke se inn i og oppleve Guds rike.
Det er skjult for de vise og forstandige. Visdommen i seg selv er
ikke hinder, men spørsmålet er hvilken visdom vi har. Verdens visdom bygger på
det jordiske og de vi forstår og vet ved jordisk kunnskap. Den regner bare med
seg selv og tar ikke hensyn til det Gud har sagt. Vi ser det igjen og igjen:
Verdens mennesker kan ikke forstå oss som tror, de tolker våre ord og
handlinger på en helt feil måte og kommer selv på ville veier.
Paulus har skrevet noe om dette i 1. Korinterbrev 1ff. Han sier i
1, 20 at Gud har gjort verdens visdom til dårskap. Det henger sammen med
syndefallet, 1. Mos. 3. Da ble menneskets tanker ødelagt og forstår ikke lenger
Guds tanker. I en gammel sang står det slik: «Vår formørkede forstand kan jo
ikke sannhet kjenne, uten din den gode Ånd vil sitt lys i oss opptenne» (fra
1663).
Derfor sier også Paulus at Gud har åpenbart det ved sin Ånd for oss
som tror, 1. Kor. 2, 10. Og det skjer når vi er villige til å bøye oss for det
Gud sier, selv om vi ikke forstår grunnen til at han taler slik. Det stemmer
med Jesus ord her i teksten, v. 27: «Ingen kjenner sønnen uten Faderen … og den
som Sønnen vil åpenbare det for.»
Her er en viktig grunn til at mange mennesker ikke forstår hva
kristendom egentlig er og hvorfor den er så viktig.
2. For umyndige.
Her mener Jesus barna som ikke har intellektuelle forkunnskaper
eller evner til å forstå vanskelige saker. De har ikke levd lenge nok verken i
utvikling eller erfaring. De er små og ydmyke på den måten. Derfor spør barna mye.
På den måten kan de noen ganger være til besvær for foreldre som skal prøve å
forklare alt mulig.
Her peker Jesus på noe viktig. Når vi blir som barn med et åpent
sinn for Guds tale, kan han komme oss nær og vise oss hemmelighetene i sitt
rike. Å åpenbare noe er å dra sløret til side og vise noe som før var skjult.
Det gjør Gud ved sin Ånd.
3. Våre byrder.
Alle mennesker har byrder. De er ikke alltid like, og de kommer
ikke til samme tid for alle. Men de er der. Det er medfødt og tilhører livet på
jord. Vi strever og bærer på mye tungt mange ganger i livet.
Vi kan ikke alltid se sorgen og smerten hos andre. Mange er flinke
til å skjule det for andre, mens andre er svært åpne om alt som plager dem. Og
her er vi forskjellige. Vi skal ikke være så snare til å dømme andre om deres
væremåte, selv om vi noen ganger synes de beklager seg vel mye. La oss se på
noen slik plager i livet:
a) Indre byrder som sorg og
savn og problem med mennesker. Vi kan føle at vi lir urett på ulik vis og
synes ikke vi makter å takle det. Hvis man ikke får hjelp til å legge det fra
seg, kan det slite et menneske fullstendig ut. Hvis vi ikke klarer å legge det
bort, kan det være til hjelp å tale med et annet menneske om saken.
b) Kroppslige svakheter og
sykdom kan også være en byrde. De er svært ulikt fordelt mellom mennesker.
Noen ser ut til å få nesten alt som nevnes kan og slikt, mens andre ser ut til
å gå fri det meste i livet. Det kan nok hende at også de har lidelser, men de
taler ikke så mye om det eller viser det fram.
c) Synd av mange slag.
Her står vi likt framfor Gud ved at vi alle er syndere. Men synden kan også
være av ulikt slag, grove eller finere synder. Derfor vil også her byrdene være
forskjellige. Noen sliter i mange år med synd de gjorde som unge, ofte i
tankeløshet og litt overmot. All synd må vi gå til Gud med. Bare han kan tilgi
og løse oss fra fortiden. Men det kan han fullstendig.
Noen ganger er det også viktig å gå til mennesker vi har syndet
mot. Å bekjenne synd for andre kan være vanskelig, men det gir en utrolig
forløsning. Her er det viktig å være var for samvittighetens røst og følge den.
Men også den kan feile. Djevelen benytter seg av svake nerver og vanskelige
tider. Han kan peke på synd som du allerede har bekjent før, og han gjør den større
og verre enn noen gang og sier: Det kan ikke tilgis. Da kan mennesker komme inn
i stort åndelig mørke som kan føre til fortvilelse. Da må vi holde fast ved
syndenes forlatelse: Når den er tilgitt en gang, så er den tilgitt for alltid.
d) Dommen kan plage mange
og gjøre livet tungt. Tanken på at en gang skal du fram for Gud som dommer og
ikke bare som frelser er tung. Den som lever i syndenes forlatelse skal få lov
å tro at Jesus har tatt dommen på seg. Det var for dine synder han døde på
korset. Derfor vil en kristen ikke møte Gud som dommer slik.
4. Jesu innbydelse.
Innbydelsen gjelder for alle tider: Kom til meg! Det er kallet fra
Gud, og det gjelder alle. Det er en åpen dør for syndere og for alle kristne og
for deg som det ikke har lykkes for. Du får lov å komme, og da tar du med alt
du er og har.
Gaven fra Gud er hvile. Sjelen får ro hos ham, og du får legge av
alt det som tynger deg. Du skal ikke slite på byrder som Jesus allerede har
tatt fra deg. Det er som med den gamle kona som slet på en stor sekk. En mann
stanset henne og sa hun kunne få kjøre med han, og hun satte seg opp i kjerra.
Du kan ta av deg sekken nå, sa mannen. Å nei, sa hun, det er nok at hesten
kjører meg om den ikke skal bære sekken også. Slik tenker nok en del troende.
Jesu innbydelse gjelder alt du har. Han vil gjerne ta det og lette din byrde.
Dernest gir
Jesus oss en oppgave. Ta mitt åk på deg. Og vi skal lære av ham. Når Jesus nå
skal presentere seg selv, sier han to ting som vi skal lære: Han er nedbøyd og
ydmyk. Ordet nedbøyd blir også oversatt «mild». Det er på den måten vi skal få
møte våre medmennesker.
Et åk er
tverrbjelken som binder to trekkdyr sammen slik at de begge skal dra lasset.
Slik vil Jesus være med oss i livet og gå ved vår side. Det gjelder i
hverdagslivet og i arbeidet for Gud. Det er egentlig han som gjør verket, han
er den sterkeste. Så er vi ikke lenger alene med noe. Vi har Guds egen Sønn med
oss hver dag, det kan vi takke og love han før. Amen.
