Mat. 13.

Mat. 13, 1ff. Såmannen.

.

Denne lignelsen står både i Mark 4 og Luk. 8, 4ff, men vi bruker nå teksten i Mat. 13. Utleggelsen av denne lignelsen blir nokså lik i alle evangelier. Dette er en av de få lignelser som Jesus selv gir forklaring til, og da er vi på trygg grunn når vi ”tolker” den. Her taler Jesus om flere ting:

- Han taler om Guds ords forkynnelse.

- Han taler om forskjellige mennesker i kontakt med Guds ord.

- Og han taler om hindringer for Gud, slik at Ordet ikke får virke på hjertet. Og her ligger litt av alvoret i Guds rike. Mennesker kan hindre Gud.

.

Jesus sier noe om ”hemmeligheter” i Guds rike, eller ”mysterier” (NO.07), v. 10. Det er noe som er skjult for fornuften og vår tanke. Det kan aldri læres på menneskevis. Det er en dårskap for mennesker.

.

Jesus forklarer at såkornet er Ordet om riket. Og det er fullkomment og 100 % spiredyktig. I Salme 33, 4 står det så trygt: For Herrens ord er sannhet, alt han gjør kan vi stole på. Og i Salme 18, 31 leser vi: Herrens ord er rent. Og i Salme 119, 160: Summen av ditt ord er sannhet. Når summen er rett. Må også hvert enkelt ledd i regnestykket være sant. Feilen ligger ikke i Ordet. Der ligger kraften og det evige liv.

.

Da kan vi spørre: Hvorfor spirer det så lite? Jo, denne teksten viser at Guds ord er til en viss grad avhengig av vårt hjerte, om vi tar imot Ordet. Det er altså et stort ansvar som ligger på oss.

.

Her hører vi om fire slags menneskehjerter i møte med Guds ord. Eller vi kan si at det er flere slags hindringer for Guds ord. Alle tilhører en av disse gruppene:

.

1. Ved veikanten, v. 4.

Da kornet var sådd, kom straks fuglene og åt det opp. Det lå jo ubeskyttet og åpent for dem. Derfor spirte det ikke og ga ingen frukt. I v. 12 forklarer Jesus hvem fuglene symboliserer. ”Så kommer djevelen”, står det. Han er den første hindring for Guds ord. Djevelen tar Ordet fra ditt hjerte, sier Jesus. Han gjør det i den hensikt at ordet ikke skal bære frukt i ditt liv. Og frukt betyr her frelse.

.

Peter skriver at djevelen går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan oppsluke, 1. Pet 5, 8. Om det verset har Martin Luther sagt at det er det frykteligste ordet i Bibelen, og vi tar det så lett.

.

Han kan ta ordet fra oss på flere måter:

- Han atspreder tankene våre og får oss til å være opptatt med andre ting, både i møter, gudstjenester og lesning, eller når Ånden minner oss om et ord fra Gud i vår ensomhet.

- Han sår tvil om Guds ord og hele kristendommen i vår tanke. Han vil heller at vi skal diskutere kristendom enn å prøve den og ta den på alvor.

- Han får oss opptatt med spesielle sider ved religionen, helst noe uvesentlig og lite påaktet. Det er lettere å tale om kristendom enn å ta imot den.

- Noen ganger tar han fra oss alle trøsteord og gjør oss motløse. Om vi synker ned i stor motløshet, har vi det vondt. Og da glemmer vi lett ”det glade budskap”.

.

Djevelens mål er at du ikke skal bli frelst, men gå evig fortapt! Han vil ikke du skal bli velsignet, få tid til bønn og bibellesning. Han ønsker du skal falle fra. Derfor sender han ut sine fugler for å ta fra oss alt det vesentlige og viktige: troen på Jesus.

.

Derfor sier Peter etter at han har minnet dem om djevelens iver etter å ta dem: Stå ham imot, faste i troen. 1.Pet 5, 9.

Dette er den viktigste grunn til at ordet ikke vokser. For djevelen er vår største sjelefiende. Du har sikkert møtte ham i en eller annen form.

.

2. På steingrunn, v. 5.

Jesus sier at det betyr at de hadde ikke rot i seg, v. 13. De tok nok imot Guds kall og frelse. De trodde en tid, var begeistret og glade. Og folk mente nok at det skulle gå godt med dem.

.

Så kom motgangen, hån og spott fra de som ikke likte dette. Da viste det seg at de var overfladiske kristne som ikke tålte motstanden. Derfor falt de fra. Når troen kostet, sviktet de. De tok den letteste vei. Hos Matteus står at de hadde ikke dyp jord.

.

Hva menes med å ha dyp jord og ingen rot? Vi skal peke på to sider ved det nå:

b) Du må se deg selv rett.

Det betyr å ha bibelsk syndenød. For Bibelen sier at vi alle har syndet og fattes ære for Gud. Rom. 3, 23. Gud vil at vi skal se synden så alvorlig den egentlig er. Vi har ikke bare gjort noen feiltrinn i livet eller snublet uforvarende. La oss se på noen eksempler i Bibelen:

- Luk. 15, 19: Den fortapte sønn sa: Jeg har syndet mot himmelen og mot deg, jeg er ikke lenger verdig … Der ligger noe viktig: Vi er ikke verdig for Gud. Synden har ødelagt oss.

- Salme 51, 5: Mot deg alene Gud, har jeg syndet. Det var David som sa det til Gud etter at han hadde gjort hor med Batseba. Ha så altså at synden egentlig var mot Gud.

- En sanger synger slik: Jeg står for Gud som allting vet og slår mitt øye skamfull ned. Jeg ser min synd at den er stor i tanker, gjerninger og ord. Det meg igjennom hjertet skjer: O, Gud, meg synder nådig vær.

.

b)Et rett syn på Jesus.

Jesus kan være så mangt for folk: en god lærer og taler, en som gjør under og et ideal vi bør strekke oss etter. Det er ikke Bibelens frelser.

.

Bibelen forkynner oss en Jesus som er vår eneste redning. Han gikk i døden for oss og led det vi skulle ha lidd for vår synd. Han tok dommen og straffen, den eneste som kunne gjøre det. Det er ikke frelse i noen annen, sa Peter etter pinsedag. Apg 4, 12. – Det er nok, og det holder og det må du ha om du skal bli frelst. Har det slått rot i deg?

.

3. Blant torner, v. 7.

Tornene ødela mye, ja alt for kornet. Og hvem gjelder det?

- Jesus sa i sin forklaring: Det er de som hører, og mens de vandrer fram, kveles de av bekymringer og rikdom og livets lyst. Det blir ingen fullmoden frukt. Det begynte så godt her også. Det spirte og vokste fram. Men de hadde ikke regnet med tornene eller de tok dem ikke alvorlig. Det var nemlig noe som tok Guds plass i deres liv. Det er kjernen i frafallet.

.

På veien gjennom livet møtte de mange ting, v. 14. Her ser vi hvor viktig livet vårt er, at vi lever i Guds ord og hans vilje. I Markus 4, 19 er ordene gjengitt slik: Verdens bekymringer, rikdommens bedrag og lyst til andre ting kommer og kveler ordet. På nynorsk er det første uttrykket oversatt slik: Sutene for dette livet. Du har kanskje kjent litt til det, midt i rikdom og velstand syter folk for hvordan det skal gå. Og da blir det ikke plass igjen til Jesus.

.

Og rikdommen har evne til å forføre. Det ser så flott ut, og det er lykken for mange. De må stadig ha mer penger og ære og makt. Men dette bedrar sjelen for det aller største: Freden med Gud. Det henger sammen med en annen trone: Lysten til å ha alt det andre som vi ikke har. Det blir en mani og et begjær i sjelen: Vi må ha det også. Alt dette fører med seg som en uunngåelig konsekvens at det blir ikke plass og tid til noe annet enn verdens ting.

.

Gudslivet må vernes og pleies om det skal vokse. Torner er som ugras i singelgangen og blomsterbedet. Ta deg tid, kjære venn. Se litt på din egen lille hage i dag. Hva synes du er best – tornene eller frelsen?

.

4. God jord, v. 8.

Det er de som blir frelst, som seirer over djevelen og er til nytte som kristne. Det var flere grader frukt. Noen bar tretti foll, andre seksti foll og noen hundre (Mark 4, 20). Vi er så ulike som mennesker og som kristne. Derfor vil frukten av vårt liv være forskjellig. Noen ser frukt i det åpenbare, andre arbeider i det skjulte og ser ingen ting. Men Gud har hele tiden oversikt over alt.

.

Hvorledes skjedde det? De hørte ordet og tok imot det, står det. Så skriver Lukas noe vidunderlig: De tar vare på det i et vakkert og godt hjerte, v. 15.

.

Hva slags hjerte er det? Har noen av oss et slikt hjerte? Johannes skrev til sine venner noe om dette: Dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod, renser oss fra all synd. 1. Joh 1, 7. Det vakre hjerte er et renset hjerte, frelst i Jesu blod. Ingen av oss har det i oss selv, men vi får det av nåde for Jesu døds skyld ved troen på ham.

.

David var i stor nød da han hadde syndet. Men han ber en mektig bønn til Gud: Gud, skap i meg et rent hjerte, Salme 51, 12. Det er slik vi blir frelst. Vi får det ikke til av oss selv. Og det er så vanskelig at Gud må skape et nytt hjerte der inne.

.

Fikk Gud så noe i deg, i et hjerte som Jesus hadde renset, ja, omskapt ved hans allmektige hånd? Alle vi som er troende kristne i dag har blitt det slik. Ja, slik har det vært i hele historien. Gud måtte gjøre alt. La han få lov til det nå!

Amen.

.

Såmannsøndag.

Mat. 13, 24-30. 

Dette er den andre lignelsen Jesus viser disiplene her, og som han forklarer, v. 36 ff. Folket hørte lignelsen. De skjønte den ikke. Hva mente Jesus med ugress og alt det andre? Det må vi også tenke over.

1. Hva med åkeren? v. 37.

Hvem var det? Det betyr verden, sa Jesus. På gresk står her kosmos. Verden er hele menneskeheten, alle mennesker på jord. Slik tolker både Studiebibelen, O. Richard og A. Bjerkreim det. Det er viktig for forståelsen av hele avsnittet at vi ser det.

Noen har nemlig en annen mening og sier det betyr menigheten eller den synlige kirke. Da bruker de denne lignelsen for å si at vi ikke skal drive menighetstukt. Vi skal ikke dømme noen. Alle skal jo være sammen, sier de. Ellers kan vi rive noen bort.

Det blir en uholdbar tolking som man får problemer med ved andre bibelvers. Verden er alle mennesker, som den lille bibel også sier. Joh. 3, 16.

2. Såmennene.

De er helt forskjellige i denne sammenheng. Og det peker på at det egentlig bare er to åndelige krefter i verden. De må vi alle forholde oss til.

a) Menneskesønnen er den ene. Jesus sår den gode sæd i folket. Og han eier alle etter skapelsen. Han var selv med og skapte verden. Guds egen Sønn kom til jord for å så. Og slik sett er alle sanne forkynnere såmenn.

b) Djevelen sår ugress, v. 38. Han kalles fiende og Guds motstander. Han er verdens fyrste og høvdingen over luftens makter. Han møtte Jesus i ørkenen og brukte Peter til å friste Jesus. Han var i Getsemane og er nå over alt. 1. Pet. 5, 8. Han kan opptre på mange måter, også som en lysets engel. 2. Kor. 11, 14.

Jesus tar fienden alvorlig. Han skal ikke la djevelen gå fri. Vi må se alvoret og vite at hver av oss har en motstander i hjertet. Også han har tjenere. Det er mennesker som går hans ærend og sår ugress iblant oss.

3. Såkornet.

Det er to slags såkorn, og begge kommer i samme åker. Disse to slags vekster vil alltid være i verden. Og her må vi legge merke til hva Jesus sier i sin «tolking». Det er avgjørende for å forstå resten.

I den første lignelsen i dette kapitlet og Luk. 8 er såkornet Guds ord. Luk. 8, 11. Men her taler han om noe annet. Sæden er de som tar imot evangeliet og blir troende. Det har alltid vært noen i verden som gjorde det. Guds folk i vår tid er også en slik sæd som Gud har sådd og plassert her på jord. Men det er evangeliet som føder slike mennesker og ikke noe i seg selv.

Men djevelen sådde noe helt annet. Han sådde ugress som ikke var til noen nytte, men tvert om gjorde skade. Den tok opp plassen for kveiten og tok også kraften fra jorden. Det blir vanskelige kår for den gode sæd der djevelen får så sitt ugress uhindret. Han er en løgner, Joh. 8, 44, og vi kan aldri stole på ham og hans tjenere.

Alt som er mot Bibelens tale er løgn og djevelens sæd. Men hans lære ser ofte uskyldig og god ut. Han kommer med falsk lære som er ispedd litt sannhet. Da godtar mange mennesker det som rett og bra.

Men denne blandingen av sannhet og løgn er verre enn noe annet. Det er ikke nok at litt er sant i en forkynnelse. Det usanne vil ødelegge alt sammen. Det er som en dråpe gift i et glass rent vann. Alt blir besmittet og dermed farlig. Eller han setter en flott merkelapp på sin forkynnelse og kaller den f. eks. «et nytt evangelium» og taler fint om Jesus. Da biter mange på og følger vranglæren uten at de forstår hva de gjør.

Vår tid er kjennetegnet av slik forkynnelse og vitnesbyrd. Vi må gjøre som de kristne i Berøa. De gikk hjem etter møtet med Paulus og undersøkte om det var slik som Skriftene hadde sagt. Apg. 17, 11.

Djevelen arbeider på flere måter iblant oss. To av dem er særlig tydelig.

Han arbeider religiøst. Han er denne verdens gud. Dermed gjør han det som passer verden og som de er fornøyd med. Om det kommer i motsetning til Guds plan og vilje, vil han ha folkemeningen og de fleste med seg. Dermed lykkes han ofte der folket har lite kunnskap og kjennskap til Guds rike og dens lære.

Han arbeider også politisk. Han er verdens fyrste og styrer i denne verden, og da bruker han også politiske virkemidler. Her vet han at lover og forskrifter som gjelder for hele folket er viktig. Derfor prøver han stadig å få de folkevalgte til å vedta lover der Guds lære fjernes. Slik sett har politikere stor makt.

Vi ser at han har gjort det i land etter land. Skoleverket er avkristnet, også ved lover som gjør det forbudt å «forkynne». Forkynnelse blir så tolket slik at kristendommen ikke skal ha noen større rett enn f. eks. Islam og buddhisme. Man har ikke lov å si at en religion er rettere enn en annen. Dermed blir kristendom en blant mange andre og står på linje med dem.

Etter hvert har han fått ledere på ulike nivå og etater til å fjerne f. eks. andakter på gamlehjem og bedrifter som var ganske vanlig før.

Vi ser også at man bruker en snedig måte å innføre dette på. De tar en ting om gangen, da ser det ikke så radikalt og farlig ut. Samtidig har vi sett at de forsikrer oss om at de som har det gamle syn på noe, selvsagt skal respekteres. Hva skjer da? Det har vi sett i saken om reservasjonsretten for leger til å utføre abort. Respekten for vår personlige samvittighet har vært en selvfølge i vårt kristne samfunn og demokrati. Det er det ikke lenger. Politiske ledere på flere plan sier nå at alle må følge deres linje. Hvorfor kan de si det? Jo, de har vedtatt lover og forskrifter som skal gjelde for alle, og da må det skje! Samvittigheten er dermed avskrevet.

Det er ikke en utvikling i tråd med Guds tanke.

4. Tidspunktet.

Nå må vi også se på tidspunktet da dette skjedde, og da det kunne skje. Hva tid var det? «Mens folkene sov, kom fienden.» Det er den åndelige søvn som gjør at hedenske krefter kan få virke så fritt som de gjør nå. Det gjelder oss kristne. I mange har år har kristenfolket protestert mot urett og ulover i landet. Men det har stilnet av. Flere tenker slik: Det nytter ikke, vi er for få.

Men det gjelder også folk flest. Tanker om kristendommens betydning for oss som folk er blitt færre og svakere. Selv om ikke alle var personlig kristne før, hadde de respekt for kristendom og de kristne regler og bud. Et eksempel er helligdagsfreden. Det var selvsagt at de kristne ikke skulle arbeide på søndag hvis det ikke var nødvendig. Mange måtte nok det på grunn av f. eks. skiftarbeid på fabrikker. Likevel respekterte de søndag.

De endret seg år for år. Jeg tror det begynte der jeg er kjent med hyttebygging. Flere og flere skulle ha egen hytte – på fjellet eller ved sjøen eller på landet et sted. Men de arbeidet seks dager i uken. Søndag ble da hyttearbeidsdag. Bøndene arbeidet ikke på søndag. De ventet til mandag selv om det så ut til å bli regn når de hadde tørrhøy ute. Vi hadde en slik søndag kveld med tunge skyer. Far sa: Vi venter til klokka tolv natt. Det gjør de ikke lenger.

Det var også uhørt at butikker hadde åpent en søndag. Det begynte noen uker før jul et år. Folk måtte endelig få handle julepresanger. Nå er kravet at alt skal være åpent alle dager, ja, netter med. Det er materialisme og pengekjærhet og ingen respekt for Guds rike. Det er åndelig natt.

5. Høst.

«Når det er tid for innhøstning,» står det. Den kommer. Men det var det mange som ikke hadde regnet med. Høsten kom uventet og utenkt over dem. For den kalles «verdens ende» i v. 39. Og verden regner ikke med at det skal bli slutt noen gang, og derfor vil de leve så lenge de kan. For dem er alt slutt ved døden.

Men det er ikke slik. «Innhøstningen» er tiden da alle folk skal stilles fram for Gud og gjøre opp sitt regnskap med ham. Han er jo høstens herre.

Da ser vi at hele verden er delt i to store grupper. Det har den alltid vært, men den kommer ikke til syne før på den store dag. Da vil alle se det. Den gode sæd, hveten – det er Guds folk. De er de som tar imot Jesus som sin personlige frelser og stoler bare på ham for tid og evighet. Det er troens folk, de sanne kristne. I v. 43 som er Jesu forklaring, kalles de rettferdige. De skal til himmelen hos Gud og skinne der som solen. Det er et herlig bilde på Guds folk.

Men ugresset – hvem er det? De ufrelste av alle slag, hedninger av alle slag. De blir brent, sier Jesus. Det er bilde av fortapelsen. De kommer aldri ut derfra. Og alle skal møte fram. Englene blir sendt ut av Jesus for å samle «alt som volder anstøt, og de som lever i lovløshet», v. 41. Og de finner alle. Det er en god beskrivelse av alle som lever utenfor Guds rike. De følger ikke Guds lover. Å volde anstøt betyr å føre noen til fall. Slik er verden sett fra Guds side i denne sammenheng.

Jesus avslutter denne talen med å si: Den som har øre, han høre! V. 43. Alle har legemlige ører, men det taler ikke Jesus om. Her tales om åndelige ører og åndelig hørsel. Er du og jeg slik at vi hører det Gud sier? Og følger det kallet? Det er saken for oss nå. På hvilken siden skal du stå når avgjørelsen kommer? Men du må begynne nå, i nådens tid.

Mat. 13, 44-51. Perla og nota

.

I dette kapitlet er det fleire likningar Jesus fortel der han samanliknar Guds rike med noko jordisk. Det er klart at ikkje alle detaljar kan då vera like eller vera førebilete på det himmelske. Ofte er det slik at ein eller nokre få sider ved likninga er meint som bilete på Guds rike.

.

Her har me to av likningane – ei perle og ei not. Ein har skjøna den første på to måtar: Perla kan vera Jesus og Guds rike som me ”kjøper”, eller ho kan vera vår sjel som Jesus kjøper. Begge desse tolkingane gir god meining og har noko for seg.

.

Me skal berre ta med nokre hovudpunkt her:

.

1. Perla var skjult, gøymt bort og slike ein løyndom.

Og det er Guds rike for dei fleste. Og for vår fornuft er det i alle høve slik. Me kjenner ikkje Guds rike av oss sjølve eller ved menneskeleg lærdom og kunnskap.

.

Guds rike må openberrast for oss menneske. Det er på grunn av synda.

Mat. 11, 25ff. seier noko om det.

Jesus seier det slik i Luk. 10, 21: Gud har skjult dette for dei vise og forstandige og openberra det for umyndige. Slik hedne det som var til hugnad for Gud. I Mat. 13, 16f seier Jesus at dei er sæle som ser det nye Guds rike.

.

2. Dinest: Det kosta noko å finna perla.

Han leita etter den, og selde alt for å kjøpa perla. Det er sterke ord.

Nå er det slik at me kan ikkje betala noko for å bli frelst. Det er klår bibelsk tale og vitnemål. Synda har teke frå oss alt me hadde, me er fattige åndeleg sett. Og det gjeld alt folket.

.

Og me får frelsa gratis, utan noko i vederlag. Jesus har kjøpt oss alt. Men det er og slik at det kostar noko å bli ein kristen. Det er truleg ingen eller svært få som har ei anna oppleving. Det skuldast den tronge porten. Der la me av alt saman utanfor og kom ribba for gode gjerningar og anna med trudde me hadde. Det ligg noko her som me ikkje må gløyma i talen om den fulle nåde.

.

I Ef. 2, 8 skriv Paulus: Av nåde er de frelste ved tru, og det ikkje av dykk sjølve, det er ei gåve frå Gud. Alle kristne veit det og har opplevd det i møte med Gud. Problemet er berre at så lenge me lever utanfor Guds rike, trur me at me har ganske bra med gode gjerningar, ein kapital rett og slett. For somme kostar det svært mykje å erkjenna at ingen ting er brukbart for Gud.

.

3. Ein dag blir det eit skilje.

Guds englar skal sørgja for det. Alle slags folk blir samla inn i kyrkja her på jord. Der finst både rette og falske kristne på jord. Det viser og likninga i v. 24ff. Når enden på verda kjem, skal englane skilja ut dei dårlege og vonde fiskane, står det, og kasta dei i eldomnen. Det er sterke ord, og det er ikkje underleg at Jesus spør læresveinane: Skjønar de dette? Og dei svarar med frimot ja.

.

Men skal tru om alle i vår tid har sett inn i dette alvoret som ventar folket? Kom i dag og vend om til Gud og ta imot den nåde som enn er for syndarar. Då blir du frelst. 

.