14. Den siste forfølgelsen.

14.

Del X.

Den siste forfølgelse.

Bibelen viser at i den siste tiden før dom og avslutning på denne husholdning, vil det komme forfølgelse over de kristne. Som vi har sett i denne serien, har det vært forfølgelse i alle tidsperioder så langt vi kjenner historien. Noen land og tider har hatt mer enn andre, mens andre land har hatt lite av åpen og synlig motgang. Men motstanden mot de kristne har vært der hele tiden. Det ligger i sakens natur: Den kristne tro er helt motsatt det verdslige sinn og alle andre religioner og livssyn. De kan ikke forenes.

Vi tenker først på noen i den gamle pakt som trofast fulgte Herren sin Gud. Profetene fikk et hardt og tungt budskap, og de gikk med det. Folk har sjelden tålt Guds klare ord. Eller tanken går til disiplene eller Stefanus og mange andre i de første år. Kristi lidelse var så nær for dem, og kanskje det gjorde det lettere å lide for dem.

Og gjennom hele kirkens historie har vi møtt mennesker som måtte lide for sin tro. Kan det bli verre enn det? Og Bibelen sier noe om de siste tider, at det også skal komme en stor forfølgelse og trengsel. Og den store trengsel skal komme over hele jorden.

Noen ord fra Bibelen vil vise at det blir også slik i den siste tid før Jesu gjenkomst.

1. Profetier om forfølgelse.

Allerede Daniel profeterte om en trengsel på de siste tider. Dan. 12, 1. Det kan gjerne diskuteres hvilken tid det siktes til. Men det er klart at det henger sammen med de siste tider. Det skal skje i nær forbindelse med de troendes oppstandelse: «Og de mange som sover i jordens mold, skal våkne opp. Noen til evig liv og noen til skam og evig avsky.» Det tales også om at noen skal bli frelst: «de som er oppskrevet i boken.»

Hvordan vil denne trengselstiden bli?

Først kalles det en trengselstid. Ordet brukes om å bli presset sammen, ha det vanskelig – både på kropp og sjel.

Denne trengsel skulle være «som det ikke har vært fra den dag noe folk ble til, og like til den tid.» På bakgrunn av den trengselstid vi nå har sett en gløtt av, kan vi gjerne ane det «uutsigelige» ved den. Verdens forferdeligste forfølgelsestid med uante pinemetoder vil troens folk da gjennomgå. Romanforfattere har forsøkt å skildre hvordan det vil bli. Dette er imidlertid helt umulig. Djevelen bruker sine «listige angrep» også her. Torturredskapene vil langt overgå alt vi kjenner til nå. Vi kan nok ikke forestille oss hva livet og døden vil bli på den tiden.

Det er vel dette skriftstedet Jesus har i tankene og siterer i mat. 24, 21: «For da skal det være en så stor trengsel som det ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli.» Alt annet vil med andre ord blekne. Det gjelder Hitlers «løsning» på jødespørsmålet eller kommunismens utryddelse av all religiøsitet – det som var «opium for folket».

I Jesu tale om de siste tider er det for øvrig flere hentydninger til trengselstider. Mat. 24-25. Først taler han om politiske trengsler, om krig og rykter om krig, og deretter om naturkatastrofer som hunger og jordskjelv.

Noen skal så overgi dem «til trengsel og slå dere i hjel, og dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld». Grunnen til trengselen er klar: Det er på grunn av deres kristne tro og liv – for Jesu navns skyld. Mat. 24, 9.

Tiden vil nå bli så fryktelig at «ble ikke de dager forkortet, da ble intet kjød frelst,» v. 22. Her tenkes trolig ikke på sjelens frelse, men rett og slett på det å berge livet – «intet kjød», sier han. Nøden skal være slik at det blir vanskelig å overleve. Det blir matmangel, dyrtid og undertrykkelse.

Markus forteller om et annet innslag i trengselen: «Bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal reise seg mot foreldre og volde deres død» (Mark. 13, 12). Det blir familiedrama! Vel har vi hørt om slikt før. Men vi får da se familieangiveri i verdensmålestokk!

For de troende vil trengselen arte seg på en annen måte enn før, også på grunn av de mange falske profeter og lærere som vil oppstå i de dager. De skal til og med kunne gjøre under og tegn, og ved det forføre ennå flere.

Men i alt dette gir Jesus oss et ord, et tegn på at vi skal kunne forstå når det er nær. Han sier: «Se på fikentreet og alle trær. Så snart de springer ut og dere ser det, da vet dere av dere selv at nå er sommeren nær. Slik skal også dere, når dere ser dette, vite at Guds rike er nær.» Luk. 21, 29-31.

 Når vi ser tegnene gå i oppfyllelse, da er Jesu komme nær. Da vil det ikke vare lenge før han kommer igjen. Men vi kan også tenke litt mer på dette. Jesus sier: Se på fikentreet. Og det er ofte i Bibelen bilde eller symbol på Guds eget folk, Israel. Jesus vil kanskje minne oss om dette: Se nøye etter hvordan det går med dette folket: Når det springer ut – og alle andre trær…, sa han.

Da er det naturlig for oss å tenke på 14. mai 1948. da ble Israel et selvstendig land i Midt-Østen. FN anerkjente det. Og fremdeles er det jødenes land, og de kjemper for å beholde det.

Paulus taler også om «den kommende vrede» i 1. Tes. 1, 10. Han skriver om «lovløshetens hemmelighet» og «Satans kraftige virksomhet», 2. Tes. 2, 7 og 9. Det er tydelig at han legger vekt på alvoret ved denne side av de siste tider. I trengselstiden vil det være vanskelig å holde ffast ved troen. Mange vil falle fra, og mange nye lærere og sekter skal stå fram. 2. Tim. 4, 3. Den siste tids mennesker får en uhyggelig attest av Paulus. 2. Tim. 3, 1-18. Det er menneskene som gjør de siste tider vanskelige, for de lar seg lede av sataniske krefter.

Vi har allerede sett nok eksempler på hva det kan føre til både før og nå. Menneskene kan gjøre helt utrolige ting når de lar seg lede av ondskapens åndehær.

Det er Bibelens framtidsperspektiv for verden.

2. Det Johannes så.

Det er apostelen Johannes som har fått de klareste og største åpenbaringer om endetiden. Han taler også om trengsler og martyrer. Selv om mange ting her er dunkle for oss om den siste tid, er det tydelig at det blir en trengselstid. Like klart er det at mange vil lide martyrdøden i denne tiden. Vi skal her begrense oss til dette med hensyn til Åpenbaringsboken.

La oss da se på de steder som taler om trengsel. I «sendebrevene» (kap. 2-3) finner vi profetier om trengselstider. Menigheten i Smyrna er i trengsel, og de vil snart møte nye trengsler, kap. 2, 9-10: «Djevelen skal kaste noen av dere i trengsel … og dere skal ha trengsel i ti dager.» Slik ble det i byen Smyrna på den tid.

Leser vi videre i Åpenbaringen, finner vi snart profetier om trengsel som også må tilhøre endetiden. Jeg tror vi kan dele endetidens trengsler i tre hovedgrupper: en som primært gjelder de troende kristne. Den andre gruppen er Israels nasjon der jødene må lide. Og endelig blir det trengsel over hele jorderiket. Vi skal ikke forsøke å belyse dette i detalj her.

Når det gjelder den trengsel som skal omfatte hele jorderiket, vil den antagelig bestå av krig og naturkatastrofer. Det er nok å henvise til kap. 6, 4ff. Av v. 9 ser vi at den også gjelder Guds folk – det femte segl blir åpnet. Det er viktig at det var lammet som åpnet seglene. Han er med i alt som skjer.

Det Johannes fikk se her, er gripende: Under alteret så han en flokk mennesker – «deres sjeler som var myrdet for Guds ords skyld». De hadde trodd på evangeliet om Jesus, han som er Guds ord. Men det vil ikke bli tålt i den siste tid. Og dermed ble de drept.

Det var også en annen grunn til at disse ble martyrer: «og for det vitnesbyrds skyld som de hadde.» De trodde på Jesus, men dette hadde de ikke for seg selv. De måtte fortelle det til andre og prøve å vinne noen nye for Jesus. Men dersom troen på Jesus ikke blir tålt, vil et frimodig vitnesbyrd enda mindre bli akseptert.

Noen mener dette er de samme som siden omtales i kap. 20, 4: «Jeg så deres sjeler som var blitt halshogget for Jesu vitnesbyrds og Guds ords skyld». De ville ikke tilbe dyret og dets bilde. De nektet å følge verden og dets leder i den siste tid, Antikrist. De roper til gud etter rettferdighet, at han skal dømme de onde.

De får en underlig trøst idet de blir kledd i lange, hvite kjortler. De skal slå seg til ro en liten stund inntil tallet på deres medtjenere og deres brødre skal slås i hjel blir fullt. Det er uhyggelige perspektiver over fremtiden. Vi kan gjerne ikke forstå alle detaljer, men vi ser linjene. Guds rike går frem gjennom trengsler, og noen bevarer troen og kommer ut av trengslene frelst og fri, jfr. Åp. 7, 13-15. Da er deres trengselstid slutt. En evig herlighet hjemme hos Gud venter dem.

De skyldige i trengslene går ikke fri. Dommen kommer. Da er det for sent å angre og vende om. De har ingen mulighet til å få kontakt med frelsens Gud.

Til slutt tar vi med en artikkel om den nyeste tiden – i Amerika. Den peker kanskje på noe viktig for vår framtid.

3. Forfølgelse i USA.

Hentet fra Norge I dag og Nattevagten, 18. oktober 2913.

USAs kristne forbereder seg på kristenforfølgelse – om ikke tidevannet snur. Liberty-instituttet registrerte i fjor en dobling av episoder med kristenforfølgelse i USA, sammenlignet med året før.

Under USAs kristensosialistiske president, Barack Obama, utvikler det seg kristenforfølgelse. 1200 episoder ble registrert i fjor.

«Dine mest grunnleggende rettigheter er alvorlig truet. Denne trusselen kommer i form av en tidevannsbølge av regjerings-drevet fiendskap mot religionsfriheten i USA. Dette fiendskapet er en tsunami som – hvis den kommer til land – vil feie bort alle våre andre friheter.»

Det er ikke hvem som helst som sier dette. For dette er et sitat av Tony Perkins, leder for Family Research Council, som er knyttet til Amerikas største kristne organisasjon, «Fokus på Familien». Sammen med toppjuristen Kelly Schackelford, som er leder for Liberty-instituttet har Perkins skrevet forord til årets utgave av «Oversikt over fiendskap mot religion i USA».

Liberty-instituttet har som oppgave nøye å overvåke brudd på religionsfriheten. Fiendskapet mot kristendom i det offentlige rom øker i Midtøsten, der de kristne er på god vei til å bli utryddet.

Men ingen hadde trodd det skulle skje i USA – som ble grunnlagt som en nasjon under Gud av pilegrimer som flyktet fra forfølgelsen i England til det forjettede land USA – for å grunnlegge et nytt samvelde under Gud.

Det meldes i dag fra USA om kristenfiendskap på skoler, i det militære, og det offentlige liv - de tre områder rapporten tar opp.

Flere sesjoner på konferansen til Family Research Council i Washinton DC i forrige uke, var viet den nye kristenforfølgelsen. Audrey Jarvis, en student fra Sonoma-universitet i California, ble nektet av en foresatt å gå med et lite kors om halsen som smykke (Undeniable s. 42).

– Jeg kunne ikke bøye meg for dette. Jeg tror på Jesus, og jeg har lov å være meg selv som kristen også på universitetet, sa hun på konferansen sist helg. Flere sesjoner og talere kom inn på forsøkene på å skyve kristendommen ut av det offentlige rom. Særlig forferdet er man over at ledende kristne organisasjoner som Family Research Council og Family Foundation nylig stemples i materiale som deles ut i offentlige sammenhenger som «hat-organisasjoner». En av talerne på konferansen toppet analysen med å sitere den katolske erkebiskopen i Chicago som sa: - Jeg kommer til å dø fredelig i min seng. Men min etterfølger vil dø i fengsel.

Den politiske utvikling i Vesten er inne i et paradigme-skifte (systemskifte): Fra kristen stat - til sekulær eller sekulærhumanistisk stat. Amerika tar raske steg i denne retning under kristensosialisten Barack Obama.

Norge tok steget 21. mai i fjor. Bare tre representanter fra Senterpartiet stemte imot. Straks etter dette avgjørende steget mot en sekulær stat var tatt, foreslår Utdanningsforbundet at julegudstjenestene må bort fra skolen. De 80 prosent av foreldrene som har døpt barna sine, får ikke lov til å ha skolegudstjenester i forbindelse med jul lenger.

De sekulære statsteoretikere mener at det er staten, ikke foreldrene som har mandatet for religionsundervisning eller julegudstjenester. Men det kristne demokrati har alltid bygget på at det eneste oppdragelsesmandat som fins i skolen, låner staten fra foreldrene.

De gode nyhetene er at da Amerikas kristne omsider begynte å kjempe, vinner de nå 99 prosent av alle rettssaker ut fra første amendment, eller grunnlovstillegg. Det nytter å reise seg. Men kjemper vi ikke, taper vi alt, er ropet fra kristendommens ledende nasjon i vest, USA.