13.
Del IX
Kommunisme og Islam
Vi har på ingen måte full
oversikt over alle martyrer verken i fortid eller nåtid. Men vi kan peke på noe
i forrige århundre. Det ene er land med kommunistisk styre. De har som en
hoved-tese at det finnes ingen Gud. Og det medfører art de heller ikke tåler de
som tror på en Gud. Det ville forstyrre hele deres tankeverden. Og da er det
duket for motstand og forfølgelse.[i]
Kommunisme.
Sovjetsamveldet var et veldig
land som egentlig bestod av flere land. Lenins lære ble fulgt og gjerne
utdypet. De kristne av alle slag ble forsøkt utryddet med alle midler. Sammen
med dem ble også andre kritikere utryddet.
Andre kommunistiske land var
det veldige Kina, Vietnam og hele Øst-Europa etter siste verdenskrig. Det var
samme lære og praksis alle steder.
Vi har noen eksempler. I
Romania var det en kristen pastor, R. Wurmbrand, som ble fengslet. Han satt
innelukket i 14 år før han slapp ut ved å bli kjøpt fri av en norsk misjon.[ii]
Mange kristne (og andre
opposisjonelle) led mye i det gamle Sovjet.[iii]
Og det er fremdeles ikke ganske fritt i noen land. Både i Sovjet og Kina[iv]
brukte de å tillate menigheter når de registrerte seg. Det betød i praksis at
de ble stadig overvåket og dermed også styrt av myndighetene. For slik kunne de
ikke si alt i sine møter, f. eks, kritikk av staten.
Islam.
En annen stor gruppe av land
er de muslimske. Den gruppen øker sterkt i dag. En grunn til det er at
muslimske grupper i et område krever å bli løsrevet og danne sin egen,
muslimske stat. Neste steg er å kreve medlemskap i f. eks. FN og får dermed en
stemme i verdenssamfunnet. Det gamle India ble f. eks. delt i tre land, og to
av dem er muslimske (Pakistan og Bangladesh). Det har skjedd flere steder.
Islams grunnbok er Koranen,
og tillater både jøder og kristne (når de underordner seg). For de regner begge
som «bokens folk», dvs. de har Bibelen som Skrift. Men i praksis er det noe
annet. Angrepet på jøder i Midt-Østen viser det. Og de kristne får heller ikke
leve ut sin tro i slike land, og mange velger å flykte bort. Enkelte byer og
områder blir etter hvert tømt for kristne.
Det er også slik i Islam at
konvertering til en annen religion er forbudt, dvs. å forlate Islam og bli f.
eks. kristen. Det betyr dødsstraff. Foreldre har faktisk plikt til å drepe sitt
eget barn i en slik situasjon. Og det skjer.
Da er det sterk forfølgelse.
Hvis Islam fremdeles får mer framgang, vil en slik utvikling nødvendigvis føre
til mer forfølgelse.
En annen side ved Islam er
flyktningestrømmen og dermed innvandring til andre, ofte vestlige land som i
utgangspunktet har en kristen kultur og tradisjon. Etter som muslimene øker i
et land, vil de kreve mer og mer av sin religion og kultur (som henger nøye
sammen med religionen der). På en slik måte vil flere land forandres. Men mange
med ansvar (dvs. politikere) ser ikke denne faren.
[i] En bok
om forfølgelsene i flere land er: Nils Jacob Tønnessen: kristen bak jernteppet.
1971. Her kan også nevnes: H. K. Neerskov: Hvor øst og vest mødes. U.å.
[ii] Noen
bøker av Richard Wurmbrand er: Kristen i rumensk fengsel 1969; Torturert for
Kristus 1969; Prekener i enecelle 1969.
[iii] En
liten og enkel bok om martyrkirken i Sovjet er: Terje Ulvøy og Gudmund
Oldereide: Martyrkirken i Sovjet 1972.
[iv] En bok
om kristne i Kina er f. eks.: Tony Lambert: China’s Christian millions. 1999.
