Gal. 6, 15-18.
Paulus avslutter brevet med ennå en gang å minne om forskjellen mellom sanne og falske troende. Det viser ordene omskjærelse og forhud. Omskjærelsen var et paktstegn for jødene og betød også at de skulle holde Mose lov og dermed oppnå anseelse hos Gud og være en del av hans rike. Forhud betyr hedningene som ikke hadde denne praksis. I overført betydning taler det om de som ikke har gjerninger de kan bruke for å bli Guds barn, jfr. Rom. 4, 5.
Guds barn er blitt det ved en ny fødsel eller en ny skapelse, jfr. Ef. 2, 10. Det er altså noe helt nytt, og alt det nye er av Gud. Vi kan ikke selv bli en ny skapning, selv om mange håper på det og mener de skal klare det. Men det er like umulig som å skape en ny verden. Kven kan makte det?
Dette er den rettesnor vi må holde oss til, v. 16. Da har vi Guds fred og nåde over vårt liv. Derfor ønsker han Jesu nåde over dem og sier Amen til det, v. 18. Det er ikke et tomt rituale å ønske nåde over andre mennesker på den måten. For da er vi Guds sendebud og ber om at hans nåde må være over dem. I oss selv har vi ingen ting. Og med tanke på at noen galatere hadde faret vill, blir det enda viktigere å se dette: Apostelen ønsker at alle skal bli frelst, og da det bli på Guds egen måte. Slik er det også nå.
