Rettferdiggjort
Gal 2, 15-16
Dette er en veldig tekst som vi knapt fatter. Luther sier om den: "Det er summen av den rette kristne lære." Han tilføyer også at om vi ikke forstår den, er all sann kristen lære tapt. Og dette er hovedspørsmålet i all religion: Hvordan skal vi bli rettferdige for Gud? Og her er det mange svar:
a) Noen vil klare seg selv og bygge alt på sitt eget liv. I Rom. 10, 3 står det om noen: De søkte å grunne sin egen rettferdighet. Slik tenker egentlig humanetikerne, selv om de ikke vil være religiøse, så er dette et religiøst spørsmål.
b) Andre ser at de behøver hjelp til å bli rettferdige, men de vil gjerne gjøre noe selv først, og så håper de på Guds nåde for resten. Det er i grunnen et lappverk, som Jesus advarte mot. Mat. 9, 16f. Begge disse gruppene er fortapt etter Guds ord.
c) Det er også noen som erkjenner at de får det ikke til. De ser at de igrunnen ikke makter noe. Skal de bli frelst og rettferdig, må de få alt som gave. Og det er bare denne veien som leder fram, for da kan de ta imot det rette og rene evangelium.
Men det er nødvendig å se noe først. I v. 16 sier apostelen: Da vi innså... Det betyr å erkjenne og forstå hva som er sant og rett i saken. Paulus forstod at han var en synder på tross av at han var en fariseer og skriftlærd. Her ser vi forskjellen på judaisme og kristen tro. De første vil gjøre noe selv, mens de siste har kapitulært og erkjent sin syndige tilstand. Denne problemstillingen er alltid aktuell. Her vil vi se på noen hovedsannheter:
1. Vi har ingen rettferdighet, v. 17.
Paulus sier: Vi ble funnet å være syndere. De viste seg at de hadde syndet og dermed stod skyldige for Gud. I kap. 3, 22 står det slik: Skriften har innesluttet alt under synd, eller lagt alt under synd. Det gjelder også jødene, 2, 15. Også den som lever et fint moralsk liv og holder loven så godt han kan, er en synder. Og synd er forbrytelse mot Gud, mot hans bud og vilje og person. Her er alle like, Rom. 3, 23. Vi er syndere fra fødselen av, hver dag i alle ting. Og synden har ødelagt oss, slik at vi kan ikke holde loven selv om vi ønsker det. Rom. 8, 7. Vi er uten evne, vilje, lyst og kraft til å leve slik Gud vil. Derfor er det sant om hver eneste en av oss:
a) Noen vil klare seg selv og bygge alt på sitt eget liv. I Rom. 10, 3 står det om noen: De søkte å grunne sin egen rettferdighet. Slik tenker egentlig humanetikerne, selv om de ikke vil være religiøse, så er dette et religiøst spørsmål.
b) Andre ser at de behøver hjelp til å bli rettferdige, men de vil gjerne gjøre noe selv først, og så håper de på Guds nåde for resten. Det er i grunnen et lappverk, som Jesus advarte mot. Mat. 9, 16f. Begge disse gruppene er fortapt etter Guds ord.
c) Det er også noen som erkjenner at de får det ikke til. De ser at de igrunnen ikke makter noe. Skal de bli frelst og rettferdig, må de få alt som gave. Og det er bare denne veien som leder fram, for da kan de ta imot det rette og rene evangelium.
Men det er nødvendig å se noe først. I v. 16 sier apostelen: Da vi innså... Det betyr å erkjenne og forstå hva som er sant og rett i saken. Paulus forstod at han var en synder på tross av at han var en fariseer og skriftlærd. Her ser vi forskjellen på judaisme og kristen tro. De første vil gjøre noe selv, mens de siste har kapitulært og erkjent sin syndige tilstand. Denne problemstillingen er alltid aktuell. Her vil vi se på noen hovedsannheter:
1. Vi har ingen rettferdighet, v. 17.
Paulus sier: Vi ble funnet å være syndere. De viste seg at de hadde syndet og dermed stod skyldige for Gud. I kap. 3, 22 står det slik: Skriften har innesluttet alt under synd, eller lagt alt under synd. Det gjelder også jødene, 2, 15. Også den som lever et fint moralsk liv og holder loven så godt han kan, er en synder. Og synd er forbrytelse mot Gud, mot hans bud og vilje og person. Her er alle like, Rom. 3, 23. Vi er syndere fra fødselen av, hver dag i alle ting. Og synden har ødelagt oss, slik at vi kan ikke holde loven selv om vi ønsker det. Rom. 8, 7. Vi er uten evne, vilje, lyst og kraft til å leve slik Gud vil. Derfor er det sant om hver eneste en av oss:
Jeg står for Gud som allting vet,
og slår mitt øye skamfull ned;
jeg ser min synd at den er stor,
i tanker, gjerninger og ord.
2. Vi kan ikke gjøre oss rettferdige for Gud.
Om vi prøver på det med lovgjerninger, vil det ikke lykkes. Og det tar ofte tid å forstå det. Det ligger så fastgrodd i oss at vi vil klare noe selv, at vi lærer dette sent. Å bli en kristen på egen regning, er som å slåss med feieren. Vi blir bare verre og verre. I Salme 143, 2 leser vi: Ingen som lever er rettferdig for ditt åsyn. Og i Rom. 8, 7 står det: Det (kjødet) er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det. I nynorskbibelen av 1978 står det: Vår vonde natur bøyer seg ikkje for Guds lov. Og Nytt liv-parafrasen gjengir verset slik: Den har ikke adlydt Guds lover, og kommer aldri til å gjøre det.
Etter v. 16b er det klart av vi må innse at alt mitt, min bønn, strev, liv og gode gjerninger er urene. Bare tanken på å kunne bli ren og frelst, er uren og lovisk. I kap. 3, 10 sier Paulus her at de som prøver på det, er under forbannelse. Det er altså ikke bare vranglærerne som er det, kap. 1, 6-9. I kap. 2, 19 tales om å være død for loven, og i denne sammenheng er det å innse vår egen hjelpeløse og fortapte stilling. Jfr. Rom. 7, 10 og Fil. 3, 7. I Jobs bok har vi dette spørsmålet: Hvordan skulle da et menneske være rettferdig for Gud? Det er umulig av oss selv.
3. Rettferdig ved troen.
Så kommer det soleklare svaret: Rettferdiggjort ved tro på Kristus, 16b. Dette lærer et menneske sent. Paulus selv levde alltid i erkjennelsen av at han var en synder, og det gjorde ham ydmyk. For han hadde også lært at Jesus kan gjøre dette underet. Troen er ingen gjerning som vi skal vise fram for Gud. Å tro er ikke å få noe til eller at kristendommen skal lykkes for meg. Troen er her å gi opp alt eget strev, og så krype til Jesus på korset og rope om hjelp. Det vil si å kapitulere og erkjenne at dette får jeg ikke til.
Da skjer det noe. Gud kler oss i Kristi rettferdighet som han kjøpte til oss på korset. Det var det salmedikteren hadde sett: Gud for alle riker dømmer selv og sier: Denne, han er fri! Og Pontoppidan slår fast at "Gud anser oss i Kristus som om vi aldri hadde syndet." Da er vi frikjent fra alle synder vi har gjort og kommer til å gjøre. Vi er blitt fullstendig fri fortiden og vårt eget strev og står hellige og fullkomne for Gud.
Og hvorfor kan det skje? Ene og alene på grunn av korset på Golgata og Jesu død der og hans senere oppstandelse. Jesus er svaret på alt. "Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid." Vi har nå fått en gyldig rettferdighet som vil holde i dommen. Nå behøver du ikke lenger å frykte eller være redd døden og Guds dommedag. Du er allerede frikjent av Jesus.
Ren og rettferdig, himmelen verdig,
er jeg i verdens frelser alt nu.
Ordet forkynner at mine synder
kommer han aldri mere i hu.
Takk og pris, du store Gud for denne frelse.
