mandag 28. oktober 2013

13. Vår tid.

13.

Del IX

Kommunisme og Islam

Vi har på ingen måte full oversikt over alle martyrer verken i fortid eller nåtid. Men vi kan peke på noe i forrige århundre. Det ene er land med kommunistisk styre. De har som en hoved-tese at det finnes ingen Gud. Og det medfører art de heller ikke tåler de som tror på en Gud. Det ville forstyrre hele deres tankeverden. Og da er det duket for motstand og forfølgelse.[i]

Kommunisme.
Sovjetsamveldet var et veldig land som egentlig bestod av flere land. Lenins lære ble fulgt og gjerne utdypet. De kristne av alle slag ble forsøkt utryddet med alle midler. Sammen med dem ble også andre kritikere utryddet.

Andre kommunistiske land var det veldige Kina, Vietnam og hele Øst-Europa etter siste verdenskrig. Det var samme lære og praksis alle steder.

Vi har noen eksempler. I Romania var det en kristen pastor, R. Wurmbrand, som ble fengslet. Han satt innelukket i 14 år før han slapp ut ved å bli kjøpt fri av en norsk misjon.[ii]

Mange kristne (og andre opposisjonelle) led mye i det gamle Sovjet.[iii] Og det er fremdeles ikke ganske fritt i noen land. Både i Sovjet og Kina[iv] brukte de å tillate menigheter når de registrerte seg. Det betød i praksis at de ble stadig overvåket og dermed også styrt av myndighetene. For slik kunne de ikke si alt i sine møter, f. eks, kritikk av staten.

Islam.
En annen stor gruppe av land er de muslimske. Den gruppen øker sterkt i dag. En grunn til det er at muslimske grupper i et område krever å bli løsrevet og danne sin egen, muslimske stat. Neste steg er å kreve medlemskap i f. eks. FN og får dermed en stemme i verdenssamfunnet. Det gamle India ble f. eks. delt i tre land, og to av dem er muslimske (Pakistan og Bangladesh). Det har skjedd flere steder.

Islams grunnbok er Koranen, og tillater både jøder og kristne (når de underordner seg). For de regner begge som «bokens folk», dvs. de har Bibelen som Skrift. Men i praksis er det noe annet. Angrepet på jøder i Midt-Østen viser det. Og de kristne får heller ikke leve ut sin tro i slike land, og mange velger å flykte bort. Enkelte byer og områder blir etter hvert tømt for kristne.

Det er også slik i Islam at konvertering til en annen religion er forbudt, dvs. å forlate Islam og bli f. eks. kristen. Det betyr dødsstraff. Foreldre har faktisk plikt til å drepe sitt eget barn i en slik situasjon. Og det skjer.

Da er det sterk forfølgelse. Hvis Islam fremdeles får mer framgang, vil en slik utvikling nødvendigvis føre til mer forfølgelse.

En annen side ved Islam er flyktningestrømmen og dermed innvandring til andre, ofte vestlige land som i utgangspunktet har en kristen kultur og tradisjon. Etter som muslimene øker i et land, vil de kreve mer og mer av sin religion og kultur (som henger nøye sammen med religionen der). På en slik måte vil flere land forandres. Men mange med ansvar (dvs. politikere) ser ikke denne faren.



[i] En bok om forfølgelsene i flere land er: Nils Jacob Tønnessen: kristen bak jernteppet. 1971. Her kan også nevnes: H. K. Neerskov: Hvor øst og vest mødes. U.å.
[ii] Noen bøker av Richard Wurmbrand er: Kristen i rumensk fengsel 1969; Torturert for Kristus 1969; Prekener i enecelle 1969.
[iii] En liten og enkel bok om martyrkirken i Sovjet er: Terje Ulvøy og Gudmund Oldereide: Martyrkirken i Sovjet 1972.
[iv] En bok om kristne i Kina er f. eks.: Tony Lambert: China’s Christian millions. 1999.