Jesaja kap. 1 del V.

Del V.

Lærdommer fra Jesaja kap. 1 – del V.

Del C. Dommen som syndens konsekvens, v. 21-31.

Anklage over folket og dets ledere.

20 men er dere uvillige og gjenstridige, skal I bli oppett av sverdet; for Herrens munn har talt.

Nå taler Herren gjennom profeten om konsekvensen av å være ulydig mot Guds kall. Den gjenstridige skal bli oppett av sverdet. Det er uttrykk for det motsatte av å «ete landets gode ting», v. 19. Hoaas omskriver det slik: De «må regne med at forbannelsens trussel kommer over ham». Det er altså dommen over den vantro og ulydige slekt det tales om. Det er en gjennomgående tanke i GT.

Også i NT og vår evangeliske tid er det samme lov som gjelder. Syndens lønn har alltid vært åndelig og evig død innen Guds rike. Jfr. Rom. 6, 23.

Herren har talt og han endrer aldri sin hovedtanke og forandrer aldri sitt ord, som JFB-kommentaren (Jamieson, Fausset and Brown). Det stemmer godt med t. d. Jer. 1, 12: «For jeg vil våke over mitt ord, så jeg fullbyrder det.» Jfr. 4. Mos. 23, 19. Vi kan være trygge på at det Gud har sagt, vil skje. Det gjelder både hans gode løfter og hans ord om dom over synden.

21 Hvor den er blitt til en horkvinne, den trofaste by, som var full av rett, hvor rettferd hadde hjemme, og nå - mordere!

22 Ditt sølv er blitt til slagger, din vin blandet opp med vann;

23 dine førere er opprørere og tyvers stallbrødre; enhver av dem elsker bestikkelse og jager efter gaver; den farløse hjelper de ikke til hans rett, og enkens sak tar de sig ikke av.

Israel, Guds menighet, blir nå sammenlignet med flere forhold som viser hvordan folket er, åndelig talt. Og han bruker sterke ord. Han setter det kanskje på spissen for en del for å vekke folket til å se sin sanne stilling. Derfor viser han forskjellen mellom før og nå – da de var et sant og gudfryktig folk for Gud og til de ble et frafallent folk.

Her skulle vi samtidig tenke over vår egen stilling, både som folk og nasjon, og våpr kirke og ulike organisasjoner, og vår egen personlige frelse. Hva kan vi best sammenlignes med?

1) Israel var blitt en horkvinne. Dette er selvsagt brukt i overført betydning. Men det viser godt hvordan frafallet var og er. En hore er en som gir seg selv til flere menn, oftest for betaling. Hun ligger med dem og har dermed samfunn og samvær med dem slik hun bare skulle ha med sin ektemann.

Her betyr det da at Israel har samfunn med hedninger og gir seg selv til deres guder og gudsdyrkelse. På den måten svikter de sin rette Gud og herre. De spilte et dobbeltspill ved både å hevde at de var Guds eget folk og samtidig tilbad og dyrket hedningenes guder. Det er grovkornet hykleri som Gud dømmer sterkt.

2) Dernest viser han forskjellen mellom før og nå: De hadde vært et trofast folk (by) der rett og rettferdighet rådde. Gud ville det slik. Men det hadde skjedd en forandring. Og slike forandringer skjer oftest gradvis og det begynner på det indre plan, i hjerteforholdet til Gud.

Nå kaller han dem mordere. Om det også er ment bokstavelig er uklart. Men det står her som motsetning til rett og rettferdighet – i liv og lære. Da blir det uttrykk for urett og vondskap i praksis. E. J. Young peker på at mordere antyder at de profesjonelle mordere, den laveste og verste gruppe mennesker blant de kriminelle. Young viser også til Pool som peker på at mordere er nevnt for å vise at mindre kriminelle handlinger også er medregnet.

3) I v. 22 får vi to nye motsetninger for å illustrere det samme: Ditt sølv er blitt til slagger, din vin blandet opp med vann. Det rene, edle sølvet er blitt til slagg. Det betyr det urene som ikke tilhører selve sølvet, men som blir smeltet bort. Det kan rett og slett være en slags stein. Og da er det ubrukbart til f. eks. smykker eller penger. Det kan ikke brukes. Israel har gjennomgått denne forandringen. Og det er en tung dom over folket. De trodde de var et ekte Guds folk, men er blitt et uekte folk som tilber avguder.

4) Dernest kommer sammenligningen mellom vin og vann. Det er også talende. Begge deler kan drikkes, og det er ikke noe galt i det. Men her er det sammenblandingen som står i fokus. Israel kan ikke lignes med ren og ekte vin. Den er oppblandet med vann, som her må bety hedningenes tro. Og da virker vannet som gift. Vi vet at bare en dråpe gift i et glass vann, gjør alt vannet til gift og farlig. Denne sammenligningen blir derfor ekstra sterk.

- I v. 23 får vi enda flere sammenligninger som forsterker inntrykket av at folket har falt fra sin Gud: Dine førere er opprørere og tyvers stallbrødre; enhver av dem elsker bestikkelse og jager etter gaver; den farløse hjelper de ikke til hans rett, og enkens sak tar de sig ikke av.

5) Her ser vi først lederne i Israel er blitt opprørere. De skulle lede folket på rett vei etter Guds vilje og lov. Det har de ikke gjort. De var altså dårlige ledere. Ja, slike ledere er direkte farlige, fordi de leder folket vill i den tro at de gjør det rette. «Et lands undergang begynner med lederne,» A. R. Fausset.

6) Stallbrødre er blitt tyver er neste sammenligning. Ordet for stallbrødre betyr her venner eller medarbeidere og går tilbake på lederne. Yri (og NB) oversetter slik: «Dine fyrster er blitt opprørere og holder lag med tyver.» Ved å handle urettferdig overfor folket er de ikke bedre enn tyver som stjeler fra folket. Men både tyver og urette ledere viser at hjertet ikke er rett for Gud. Hadde de hatt rene hjerter, ville de aldri har handler som de gjør. Det viser igjen at det er hjertets indre som styrer den ytre handling.

7) De elsker bestikkelse er et eksempel i samme retning. Bestikkelse er å forlede og lokke noen ut på galne veier og be om betaling for en tjeneste m.m. Det ligger noe uærlig i dette, og verre blir det når de elsker det. Å bestikke noen er å betale forholdsvis mye for noe en ikke har rett til. Landets ledere gjorde det. Dette viser også at det indre ikke var rett.

8) Farløse får ikke hjelp. Det kan gå på hjelp til å leve uten en far som skulle skaffe føden, og i arvesaker der andre fikk mer enn skulle ha. De farløse stod svakt og nådde ikke så lett fram i retten. Det benyttet de seg av. Det kan være både landets ledere og sterke personligheter i folket.

9) Enker blir ikke tatt vare på. Også enkene stod svakt i gamle dager. Deres rett skulle også folkets ledere ta seg av slik at de fikk de de hadde rett til og behøvde for livet.

Her er altså svikt på flere måter og på flere plan i samfunnet. Profeten Jesaja er Guds utsending og taler på hans vegne. Det gir tyngde til ordene.

Vår tid har også mye synd. Ettersom tidene har forandret seg, vil ofte synden opptre i nye former og med andre navn. Men alt som går mot Guds ord og Guds «Ånd» om kjærlighet og rettferdighet, er synd. Derfor kan vi også forvente den samme reaksjon og dom som Israel fikk – men også den kanskje på andre måter enn i Israel.

I neste og siste avsnitt i første kapittel skal vi se mer på det.