Del IV. Renselsen:
Jes. 1, 18-19
18 Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier
Herren; om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som sne; om de er røde
som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.
Dette er en klar og stor innbydelse fra Gud Herren til
syndige mennesker. Israel behøvde det slik vi har sett det i første del av
kapitlet. Da handlet det ofte om nasjonen Israel. Vi som enkeltpersoner må gå
inn i det samme oppgjøret.
Helt siden syndefallet har Gud kalt på folket. I den nye
pakt er det enda tydeligere at han vil ha alle. Hele verden hører med.
Det er
en mektig innbydelse fra Gud selv. Han innbyr menneskene til en enestående
renselse. Det er noe av det mest dramatiske vi kan lese om i hele Bibelen!
For her
leser vi om noe umulig. Vitenskapen sier at det kan ikke skje. Dessuten er det
urimelig for vår menneske-tanke. Jesaja taler her om syndenes forlatelse på
forsoningens grunn.. Ettersom alle mennesker behøver tilgivelse, er det et
aktuelt tema. La oss nå se hva Gud sier:
1. Han innbyr til oppgjør.
Kom!
Sier Gud til menneskene. Etter syndefallet er de så langt borte fra hverandre
som øst er fra vest. Det betyr at menneskene ikke har samfunn med Gud av natur.
De er fiender av Gud, og vår medfødte natur verken kan eller vi elske Gud. Vi
avskyr ham.
.
Nå
kommer han oss i møte og sier: La oss gå i rette med hverandre. La oss gjøre
opp saken, slik at folket igjen kan bo i min nærhet der alt er godt, sier Herren.
For det må et oppgjør til, en slags rettssak, om du vil. Gud lar det ikke skure
og tenker: Det er ikke så farlig. Det er en mennesketanke som ikke stemmer med
Guds. Derfor er den farlig. Salm 50,1. Joh. 3,16.
.
Oppgjøret
betyr alltid i Guds ord at menneskene må erkjenne sin synd og bekjenne den
uforbeholdent for Gud. Noen ganger må vi også bekjenne for mennesker når vi har
syndet mot dem. Bekjennelsen blir en bønn om tilgivelse. Det er oppgjøret fra
vår side.
.
Johannes
skriver om dette slik: Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og
rettferdig så han forlater oss syndene og renser oss fra alle urettferdighet.
Han skriver også slik: Dersom vi vandre i lyset, likesom han er i lyset, da har
vi samfunn med hverandre, og Jesu blod renser oss fra all synd. 1. Joh. 1, 9 og
7.
.
Da er vi
inne på det andre ledd i tankerekken her:
.
2. Han innbyr til forandring.
De skal
få bytte ut alt det gamle med noe helt nytt. Synden er alltid grov og stygg og
skammelige i Guds øyne. Det urene passer ikke i himmelen, slik det står skrevet.
Åp. 21, 27. Det må renser bort fra alle på forhånd.
.
Nå
innbyr Gud oss til en komplett og fullstendig forandring. Det er ikke snakk om
at vi skal forbedre oss på noen områder og vinne inngang i Guds rike slik. Gud
vil derimot forandre alt for oss. Hør hva profeten får beskjed om som han skal
forkynne for folket:
.
Om deres
synder er som purpur, skal de bli hvite som snø.
Om de er
røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.
.
Det
gjelder altså våre synder. Vårt liv er preget av dem, og de er årsaken til at
vi ikke har det rett med Gud. Her tales ikke først og fremst om enkeltsynder,
men om synden som synd for Gud. Da ser den stygg og alvorlig ut, uansett hvilke
synder det er. Og vi har lest at ingen kan gjøre purpur og skarlagen hvitt. Det
er umulig.
.
Men Gud
kan. Når han får behandle oss, gjør han under. Synderen blir hvit som snø og
ren ull. Syndenes forlatelse betyr at alle synder blir tatt bort og fjernet som
grunnlag for anklage og dom. Vi blir frikjent og rettferdiggjort av Gud. Da er
vi skikket for Guds rike og passer i hans himmel.
3. Han innbyr til nåde.
Det er
alt sammen Hans gjerning. Vi skal få fornyelsen og forandringen gratis. Vi skal
ikke betale noe for å bli frelst, ikke penger og ikke gode gjerninger og slett
ikke løfter om å forbedre oss. Vi klarer ingen ting av dette. Alt vårt eget
ramler sammen som et korthus.
.
Hele
Bibelen taler om nåde og miskunnhet. Jesaja bruker det også. Gud vil gi oss
”Davids rike nåde” sier han i kap. 55, 3. NT utdyper nådebegrepet og viser oss
hvor uendelig den er. Paulus sier f. eks. til efeserne: Av nåde er dere frelst,
ved tro, og det er ikke av dere selv, det er Guds gave. Ef. 2, 8. Han taler om
nådens rikdom, Ef. 1, 7, og den gir han oss i rikt mål, Ef. 1, 8.
.
Det er
derfor vi kan komme og derfor tør vi komme. Vi vet at han står der med åpne
armer og tar imot syndere av alle slag. Han er som faren i Luk. 15 da den
fortapte sønn kom hjem igjen.
.
4. Han innbyr til et nytt liv, v. 16-17.
Det er
ikke meningen at de skal frelse seg selv ved egne gjerninger. Og de kan ikke
slutte å synde i alt. Men det ytre liv skal bli annerledes. Det Gud mener her
er det samme som Jesus sa til kvinnen som var grepet i hor: Gå bort og synd
ikke mer. Joh. 8, 11. Det samme sa han til en syk mann som ble helbredet. Han
hadde vært vanfør i trettiåtte år. Da han ble frisk, sa Jesus: Synd ikke mer,
for at ikke noe verre skal hende deg. Joh. 5, 14.
.
Det
gjelder oss alle.
19 Er dere villige og hører, skal dere ete
landets gode ting,
«Din del er å tro, det å takke.» Her ser vi vår del. Heller
ikke her handler det om lovgjerninger. Gud innbyr mennesker til seg, og det er
bare de som tar imot denne frelse som får del i den.
