søndag 30. september 2007

II. Dens gjerning.

II. ÅNDENS GJERNING.

Vi behøver pinsedagens evangelium – på en realistisk og nøktern måte. Men det skjer ikke alltid. Enten kan det bli overdimensjonert eller lite forkynt. Jesus sa til sine disipler: Ta imot Den hellige Ånd. , Joh. 20,22. Om talsmannen sa Jesus at han skulle vitne om ham, Joh. 15, 26. Han skal veilede oss, Joh. 16, 13, og overbevise verden, Joh. 16, 8.

Åndens gjerning er altså ikke følelse og god stemning. Men han har et bestemt budskap og en bestemt gjerning til menneskene. Hva er det? Vi kan samle det i noen punkt:

1. Ånden vekker og kaller synderen til Jesus.

Alle mennesker er døde i synder og overtredelser, Ef. 2, 1. Det betyr at vi er uten livskontakt med Gud. Den åndelige død er så reell at vi ikke selv leter etter Gud, og heller ikke ønsker vi å søke Gud. Synderen vil leve i sin synd. Det er mest behagelig. Så lokker og drar Ånden på oss. Han viser oss alvoret i at vi er fortapt og burde gå til Helvete. Luther sier noe om dette i forklaringen til den 3. trosartikkelen: ”Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus Kristus eller komme til ham, men Den hellige ånd har kalt meg ved evangeliet, opplyst meg med sione gaver …”

Ingen var blitt frelst uten ved Den hellige ånds kall, dvs. uroen over å gå fortapt p.g.a. våre synder. Jeremia sier: ”Du overtalte meg, og jeg lot meg overtale,” Jer. 20. 7. På nynorsk står det slik i 1938-bibelen: ”Du lokka meg og eg let meg lokka.”

”Nådens hellige Ånd må forstyrre din søvn, salig er du om du våkner,” sier sangeren. Når vi ber, skal vi få be om Ånden slik: Herre, forstyrr synderen i hans søvn, vekk ham opp til åndelig liv!

2. Ånden gjenføder menneskene.

Han frelser oss og gjør det store under i en åndelig død synder: Han skaper nytt liv. Det er Gud som frelser, men han bruker Ånden som sitt redskap. Det er nødvendig for et menneske å bli gjenfødt og ikke bare leve på en ny måte ytre sett. Det viser samtalen med Nikodemus, Joh. 3,3 og 5. Uten at noen blir født på ny, kan han ikke se Guds rike, sa Jesus. Det skjer når vi tar imot Jesus i vårt hjerte som den eneste frelser fra synd og dom. Joh. 1, 12-13. Alle de som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn… og de er født, .. av Gud, står det.

Når Ånden skal gjenføde voksne mennesker, bruker han Ordet. Dåpen er gjenfødelsesmiddel. Men det er også Guds ord for frafalne og voksne mennesker. Peter skriver: Dere som er gjenfødt, ikke av forgjengelig sæd, men ved uforgjengelig sæd, ved Guds ord. 1. Pet. 1, 23. Og Jakobs skriver: Etter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, Jak.1, 18. Også i dåpen er det Guds ord som gjenføder og ikke vannet, men i og ved vannet. Luther sier i katekismen: ”Uten Guds ord er vannet bare vann og ingen dåp.”

Pontoppidan forklarer dette slik (sp. 489): Hvilke midler virker gjenfødelsen gjennom? Svar: Hos små barn virkes den ved vann og ånd i dåpens sakrament, men hos de eldre som ved sløvhet eller ondskaps synd er falt fra sin dåps nåde og gjenfødelsesstand, virkes den på ny ved Guds ord.”

I sp. 487 spør han: ”Hva er gjenfødelsen eller den nye fødsel? Svar: Mennesket får en levende tro, vekkes opp av den åndelige død og føres over fra mørke til lys, fra Satans makt til Gud.”

Når Ånden bruker Ordet for å gjenføde, skjer det gjerne slik: Ånden vises oss Jesu gjerning for oss, hans seier på korset og i oppstandelsen og sier: Dette skjedde for deg. Du er fri for Jesu skyld. Og det ser du når du leser Guds ord. – Når vi ber, skal vi få be om at folk må bli gjenfødt, at de får ”se” Jesus som sin Frelser.

3. Ånden herliggjør Jesus.

Jesus sier det i Joh. 16, 14. Ånden taler alltid stort om Jesus, men aldri stort om mennesket. Den som eier Ånden, vil ikke opphøye seg selv. Men han har alltid noe stort og godt å si om Frelseren. Dette kan vi merke noe av når folk vitner, taler og synger. Hva er innholdet? Slik bør vi spørre først og fremst, og ikke etter formen eller det kunstneriske. Det har annen prioritet.

Ånden forteller oss særlig to ting om Jesus – og det er virkelig en herliggjørelse va ham:

Jesus døde på Golgata for oss slik vi er. Han tok all min straff for lenge siden. ”Di gikk for meg en blodig sti, og jeg som skyldig var, slapp fri.” Vår forstand kan nok lese at Jesus døde langfredag og ”tro” dette uten at det skaper nytt liv. Men vi kan aldri lese oss til frelse. Ånden må være der og forklare Jesus for synderen: Det var for deg! Paulus skriver til kristne i den filosofiske byen Korint: Jeg ville ikke vite noe iblant dere uten Jesus Kristus og ham korsfestet, 1. Kor. 2, 2. Senere sier han: Han som ikke visste av synd ble gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud, 2. Kor. 5, 21.

Ånden vil ha oss opptatt med dette hele livet. Det er dette som skaper frelse og frihet og kristelig glede. Når Ånden får vise oss Jesus på korset for vår skyld, ser vi frelsen. ”Nå ble forsoningen tydet oss herlig, troen den kjenner ditt tilsagn er sant.”

b) Videre sier Ånden at Jesus tar imot syndere og frelser dem.

Alle kan bli frelst som kommer i nådens tid. Røveren på korset benyttet den siste anledningen til å ta imot budskapet. Ånden sier: Kom! Åp. 22, 17. Ånden sier alltid: Du må komme i dag. Det er et kjennetegn på Åndens kall. Djevelen sier: Du må gjerne komme til Jesus, men du har god tid. Du kan utsette det til en bedre anledning. Det er Satans røst.

Ånden kaller oss og ber oss om å ta imot en full og fri frelse i Kristus. ”Her er han som kan løse hver syndebunden trell, her er han som kan øse trøst i hver bange sjel.”

Ingen kom forgjeves til Frelseren. Han var alltid villig til å ta imot den angrende synder. Djevelen sier: Det er for sent nå, du er en for stor synder til å bli frelst, og hva vil andre si om du blir en kristen nå?

Nei, sier Ånden, hør ikke på det, men kom straks. For Jesus elsker syndere. Ånden vil gjøre Jesus stor for oss, han vil vise oss Frelseren. Å herliggjøre betyr å kaste glans over (J. O. Mæland). Ånden vil kaste glans over Jesus slik han virkelig er – over hans person og gjerning.

4. Ånden tuker Guds barn.

Det sier Hebr. 12, 6 og 8. Alle Guds barn har fått sin del av Åndens tukt. Kjenner vi ikke den i vår samvittighet, er vi uekte barn og ikke sønner. Det sier Ordet. Tukt er både refs og rettleiing. Og den kommer til oss når vi er ulydige, har syndet, er verdslige, egoistiske, kalde og stolte. Han tukter oss for alt som fører oss bort fra veien og Guds rike. Ånden gjør alt for å få oss tilbake til Gud. Derfor tukter han. Han gjør oss ikke vondt for å skade oss eller plage noen. Han gjør alt av kjærlighet for å lede oss til himmelen.

Ef. 4, 30 sier: Gjør ikke Den hellige Ånd sorg. Og i Rom. 8, 14 står det: Så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn. Ånden driver oss både inn til Jesus og til oppgjør om vår synd med Gud og mennesker. Derfor er det så viktig å være lydhør og lydig mot Åndens røst. Samson visste ikke at Guds Ånd var veket fra ham, og det ble hans ulykke. Dom. 16, 20.

5. Ånden vil bruke oss i Guds rikes tjeneste, som vitner, Apg. 1, 8; Joh. 20, 21; 15, 27. Hensikten med Guds kraft og nådegaver er at vi skal være vitner om Ham. Det er misjon. Ånden er ikke gitt som statussymbol for oss, men for å kalle oss til arbeid.

Er vi villige til å la ham få makt over oss? Det er Åndens kall – og det kan koste for kjødet å følge det.