mandag 30. mars 2015

Vranglære II.

II. Jesu ord om vranglære m.m.

Vi begynner med Frelseren. Han var og er Guds Sønn. Derfor kan han ikke ta feil. Det han har sagt om alle ting, vil skje. Derfor lytter vi gjerne med ærbødighet og ydmykhet til det han sier. Men vi kommer ikke til å ta med alle bibelvers om dette i noen kapitler her. Det blir et utdrag som viser hovedsaken.

Allerede i Bergprekenen advarte Jesus disiplene mot forkynnere som ikke talte rett.  Han sier i Mat. 7, 15: Vokt dere for de falske profeter. Han hadde nettopp bedt folket om å gå inn gjennom den trange porten og leve på den smale veien. For det var også en annen port – som var trang og veien der var brei. Og det var altså de falske profetene som talte om en lettere vei til Guds himmel. Der skulle det ikke koste noe for dem selv. Problemet var at den breie veien ikke førte til målet. De ville aldri nå Guds himmel om de fulgte deres råd og tale.

Jesus sier også at de falske profeter kommer med list slik at folket ikke skal forstå at noe er galt. De kommer i saueklær. På tross av utseende er de ulver som vil splitte og sluke Guds forsamling på jord. Det lærer oss at vi også skal være forsiktige med de som er vennlige og hyggelige mot oss. Det er ikke utsiden som betyr noe. Det kan nok være vanskelig å oppdage hjertespråket hos noen, men da bør vi kanskje ha litt bedre tid til å prøve dem. Det var en god regel i gamle dager. Fruktene er det som kommer og viser seg etter en tid.

Her sier Jesus også noe om hvordan det går dem til slutt, v. 21ff. Det kommer en dag med regnskap og oppgjør for alle forkynnere og arbeidere i Guds rike. «På den dagen,» sier Jesus. Da er det ikke nok å si: Herre, Herre. Og det er heller ikke nok å vise til resultater av vårt liv. Da skal noen komme fram og si: «Vi har». Og så regner de opp profetord, makt over onde ånder og mange kraftige gjerninger. Ja, de har gjort det i Jesu navn.

Det er altså ikke tale om ukristelige og verdslige mennesker. Vi taler her om forkynnere og arbeidere som bruker Jesus i tjenesten. Det er i etterkant av dette at han taler om de som bygger hus der grunnvollen svikter. Det fundamentale er feil.

I en av sine gjenkomsttaler hos Matteus svarer Jesus på disiplinenes spørsmål slik: «Se til at ingen fører dere vill» (Mat. 24, 4). Han visste hva som ventet dem. Også disiplene stod i fare for å falle. Det var til dem han talte nå.

Så utdyper Jesus svaret på denne måten: «For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias. Og de skal føre mange vill.» Det er ikke tale om noen få eller en og annen svak sjel. Mange, sier han. Og det er i gjenkomsttalen han sier dette. I den siste tid før hans gjenkomst vil faren være størst. Mon ikke vi er inne i den tiden nå? Vi er i alle fall nærmere gjenkomsten enn noen gang før.

Mange ting skal skje i forkant. Naturkatastrofer og forfølgelse og hat bl. a. Og da kommenterer han det slik: «Mange skal da falle fra … Mange falske profeter skal stå fram, og de skal forføre mange … da skal kjærligheten bli kald hos de fleste.» V. 10ff. Det blir med andre ord mange frafall og uhyggelige stunder i de siste dager. Og det er når vi ser dette, at vi skal vite at Jesus er når, v. 33. Mot slutten av denne mektige tale kommer han med formaningen og oppfordringen til disiplene: «Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker.» v. 33.

Jesus har omsorg for sine og formaner dem – dere også, sier han. Han vil også nå oss i dag, snaret 2000 år senere. Vær rede! Han kommer uventet.

Markus har et lite tillegg i talen: Ta dere i vare, Mark. 13, 9. Og begge sier noe om at det er de som holder ut til enden, som blir frelst. Vær på vakt, sier Jesus. Jeg har sagt dere det på forhånd, Mark. 13, 23. Ingen unnskyldning blir godtatt. Vi er advart. De falske profeter og forkynnere er så farlige at til og med de utvalgte kan bli ført vill – om det var mulig. Mark. 13, 22.

Det er Lukas som i en gjenkomsttale siterer dette av Jesus: Kom Lots hustru i hu, kap. 17, 32. Hun skulle også være med ut av Sodoma til et trygt sted i fjellene. Men hun gjorde mot Guds bud og så seg tilbake. Dermed var hennes reise slutt. Det skal vi huske, slik kan det gå. Det kan bli resultatet av den falske lære.

Også Lukas taler om falsk forkynnelse, kap. 21, 8: «Se til at dere ikke blir ført vill. For mange skal komme i mitt navn og si: Det er meg. Og tiden er kommet vær.» Og så legger han til: Gå ikke etter dem!
Vi skal skille lag med vranglærene. Vi må lære å skjelne mellom rett og falsk lære og forkynnelse. Og så sier vi: Nei takk, til det som ikke stemmer med Ordet.

Johannes siterer også Jesus om dette emnet. Hos ham ligger denne tanken under mye av det han sier. Johannes sier f. eks. at Jesus kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham, Joh. 1,11. Da sier han underforstått at jødene (hans egne) vraket Messias og var slik hans motstandere. Det ser vi i Mat. 23 der Jesus har sterke ord om og mot de skriftlærde («jødene»).

I Joh. 10 kommer så lignelsen om den gode hyrde. Her tenker vi ofte på hyrdens oppgave og at han passer på oss – i tråd med Salme 23. Men allerede i første vers taler Jesus om en annen, en tyv og en røver som ikke går gjennom døren. I v. 5 taler han om en fremmed som prøver å få sauene med seg. Da sier Jesus noen avslørende ord med stor lærdom i seg: De vil ikke følge ham. I v. 12 blir han kalt for leiekar som ikke kjenner ansvar for sauene.

Det er rimelig å mene at dette på Jesu tid var fariseere og skriftlærde. De var loviske og gav nøye akt på det ytre og de religiøse former. De bryter seg inn i menigheten for å stjele, som J. R. Dummelow sier. Sauene kjenner ikke de fremmedes røst. Det er en viktig setning og sannhet. Den som kjenner lite til Jesu forkynnelse og lære, vil lett la seg lede på andre veier. Og hvordan skal vi få et godt kjennskap til hyrdens røst? Her har svensken Erik Bernspång et godt svar: «Gjennom å lytte flittig til Jesus i Ordet holder vi oss kjent med hyrderøsten, og slik er risikoen mindre for å bli bedradd av de mange røstene» (Joh. Evang. S. 266). Å lytte til andre skaper bare forvirring i sjelen. Da kan også en sann troende bli usikker.

Til alle tider har det vært slike lovlærere. De har ikke alltid lagt vekt på samme lære. Felles for dem er likevel at de vektlegger det vi må gjøre for å bli kristne og bli bevart i troen. Det er i møte med dem vi må være trygg på hyrderøsten. Hva ville Jesus sagt i dette tilfelle? Lovlærere kan vi trolig finne i alle samfunn – i Statskirken (Folkekirken), i lekmannsorganisasjoner, i frikirker og i mindre grupper som samles om Guds ord.

Jesu tale i Joh. 10 lærer oss bl. a. de som kjenner hyrderøsten godt, vil reagere på fremmed tale. Vi sier gjerne at «noe skurrer», det er ikke ekte og stemmer ikke med det vi vet fra evangeliene. Her er det ikke alltid tale om teoretisk kunnskap. Det er Guds ånd som taler til vår ånd og veileder oss til sannheten. Og da bruker Ånden Guds ord som han minner oss om og ber oss holde fast ved. Det er slik vi blir trygge.