Bibelkunnskap 2. Mosebøkene.

II. Bibelbøkene.

Om Bibelen

I denne delen skal vi vise en kort oversikt over Bibelen, både bøkene, innholdet og historie. Vi vil vise til skrifter som taler om det samme og utfyller denne framstillingen.

1. Hele Bibelen.

I hele Bibelen er det 66 skrifter eller "bøker". 39 av dem finner vi i Det gamle testamentet (GT) og 27 i Det nye testamentet (NT). I Bibelen er det historiebøker, lovbøker, salmer, ordspråk, profetier og brev. Det er altså et rikholdig bibliotek vi har i Bibelen. I tillegg finnes det noen bøker en kaller apokryfer. De er ikke regnet som helt pålitelige i alt, men er gode og nyttige å lese, som det stod i eldre bibler.

GT.
Skriftene i GT tilhører den gamle pakt i første rekke. De inneholder bl.a. lover og regler og historie og profetier og salmer. Men denne delen av Bibelen er etter kristen teologi av forberedende art. Mye er profetisk forkynnelse, både i rene ord som forutsigelser og som forkynnelse til folket på profetens tid. Men også selve historien og enkelthendelser kan være profetiske, f. eks. offertjenesten i tabernaklet og templet.

Alt sammen peker fram mot Guds utsending til frelse for folket. I GT gjelder det i særlig grad jødene. Han er Guds salvede (Messias) som skal komme når tiden er inne. Jfr. Gal. 4, 4. I NT kommer så Jesus som oppfyllelse av disse profetiene.

A. Mosebøkene.

Det er fem bøker som har navnet Mosebok. Og de handler om tiden etter skapelsen og fram til den tid da Israels folk stod ved grensen til Jordan. Hver av disse Mosebøkene har sitt særpreg. Vi må se litt på dem nå. Disse bøkene kalles Loven ettersom de inneholder Mose lov. Det gjelder både de ti bud (Dekalogen) og seremoniallovene, både om ofrene i GT og

1. Mosebok.

Denne første boken i Bibelen kalles gjerne Genesis eller begynnelsen. Her leser vi først om skapelsen. Et hovedpoeng her er at alt er gjort av Gud. Hele verden er hans verk, og han gjorde det ved sitt ord. Det er Guds gjerning vi skal være opptatt av når det handler om skapelsen. Det kan ellers bli en nytteløs ordstrid som skaper vondt blant troende og andre.

Syndefallet er vel den mest alvorlige hendelse i verdens historie. Den er omtalt i kap. 3 og gjentatt med enkle vers andre steder både i GT og NT. Den satte et skille mellom Skaperen og det skapte. Menneskene ble jaget ut fra Edens hage. Og det fikk følger for hele slekten etterpå. Paulus sier at hele verden ble dermed fordømt, Rom. 5. Derfor var det nødvendig med en Frelser som ikke bare kunne berge Adam og Eva og den første familie, men alle slekter til alle tider. Kap. 3, 15 er et forvarsel og profetord om den kommende Messias.

En ny katastrofe kom over verden på Noahs tid, Kap. 6 ff. Også den kom som følge av synd i folket. Gud kunne ikke se på at alt folket gikk til grunne. Etter dette grep Gud inn da folk bygget Babel tårn, kap. 11. Folket ble spredt ut over verden og alle fikk sitt eget språk.

Fra kap. 12 kommer så historien om Abraham og han etterkommere. Nå valgt Gud ut en familie blant alle verdens mennesker. Her ville han vise sin nåde og godhet og la dette bli en ny slekt der Messias skulle fødes.

To lekter kom etter Abraham ved to av hans barn: Isak ble stamfar til jødefolket som fremdeles eksisterer i dag som et spesielt folk for Gud. Og dernest etterkommerne etter slavinnens sønn, Ismael. Det er arabiske stammer som kommer fra ham. Som vi vet har det vært mye strid mellom dem.

Isaks sønn, Jakob, ble stamfar til de senere Israels 12 stammer. Fremdeles regner jødefolket med disse stammene. På grunn av hungersnød reiste Jakob og sønnene til Egypt for å overleve etter en alvorlig episode med Josef og brødrene.

2-5. Mosebok.

Etter mange år reiste så folket ut av Egypt – det ble opptakten til påskehøytiden som de fremdeles feirer. Her møter vi Moses som hovedperson i resten av Mosebøkene. I andre Mosebok (også kalt Exodus) hører vi om utgangen av Egypt og begynnelsen på vandringen i ørkenen. Ved Sinai berg fikk de lovens tavler av Gud og forordninger om tabernaklet som nå ble reist. Det var helligdommen gjennom hele ørkenvandringen.

I 3. Mosebok hører vi om alle ofringene til Israels folk. De peker egentlig fram mot det store siste offer da Jesus døde på Golgata. De ulike ofrene peker på forskjellige sider ved Jesu frelsesverk og hans liv. I 4. Mosebok hører vi mer om selve vandringen i ørkenen. Også her ser vi forbilder på det som skulle komme i den nye pakt. Reisen og oppholdet i ørkenen varte i førti år. I 5. Mosebok kommer så avslutningen reisen med en gjentagelse av loven og Moses’ avskjedstale til folket og velsignelsen av stammene i kap. 33. Den kan vi jamføre med Jakobs tale til stammene i 1. Mosebok 49.