søndag 16. mars 2014

9. Motstand.



 9. Motstand og kamp.

Men vekkelsen stanset! Om grunnen til det er omdiskutert.

Selv om reformasjonen gikk sin seiersgang utover Europa, møtte den stor motstand. Vi kan regne med kamp og strid særlig på tre områder.

a. Bondeopprører i 1524.

Bakgrunnen var at bøndene i Tyskland var utpint av både kirke og stat. Da Luther kom med en ny forkynnelse om frihet og likhet, oppfattet de det mer som sosialt enn evangelisk-religiøst. Nå så de en mulighet til å bli fri åket.

I 1524 brøt det løs for alvor. I kjødelige iver brukte de evangeliet til å få fordeler. De rante og myrdet i Guds navn. Snart var det borgerkrig i landet.

Først forsøkte Luther å stanse det hele ved overtalelse og formaning til fred. Dette førte ikke fram. Da vendte han seg mot bøndene – deres oppførsel var ikke bibelsk. Nå oppfordret han fyrstene til å slå ned opprøret. Og bøndene tapte. Det siste slaget stod i Türingen den 15. mai 1525. 8000 bønder under ledelse av Thomas Münzer samlet seg mot Filip av Hessen. Men bøndene ble slått og Münzer halshugget. Nå begynte en masseforfølgelse uten sidestykke. På en dag ble 20 000 drept ved byen Zabern. Man kunne se store hauger med lik. At Luther kunne tåle dette og endog oppfordre til det, er nærmest ufattelig. Og dette er en av de store pletter på den lutherske vekkelsen. Det kunne ikke være velsignet av Kristi Ånd. Likevel ble det en stille vekkelse blant bøndene etter krigen.

At Münzer var med i opprøret, viser at det var sammenheng mellom bøndene og svermerne. Han ble fiende av Luther allerede i 1523 og skrev et voldsomt skrift mot ham. Kort etter skrev Luther et motskrift, og om det sier Holmquist: «Der oppfordrer han fyrstene til med hensynsløs vold å slå ned opprørerne, å stikke, slå og kvele dem.» Münzer dro omkring og egget bøndene til opprør – både åndelig og sosialt. Denne sammenblandingen av det åndelige og det materielle var feil. Og her ligger noe av Luthers verk: å bevare evangeliet fritt fra sammenblanding med de sosiale og politiske reformer. Den evangeliske frihet var først og fremst en frihet for hjerte og sjel. Den senere døperbevegelsen og baptismen hadde også noe forbindelse med bondeopprøret, men de avstod fra ytre vold.


b. Katolikkene 1530.

Katolikkenes kamp mot «utbryterne» varte i mange år etter 1517. På en riksdag i Speier i 1629 ble det vedtatt at vedtaket i 1521 i Worms om at Luther skulle bort, måtte bli gjennomført. Luthers venner protesterte, og etter den tid fikk de navnet «protestanter». Da hadde det en mer positiv klang enn nå: de bekjente og hevdet sin evangeliske tro.

Men den katolske keiser Karl V kalte sammen til riksdag i i Augsburg i 1530 for å få slutt på lutherdommen. Til dette møtet skrev protestantene et forsvarsskrift de de la fram sin tro – den augsburgske bekjennelse, også kalt Augustana. Det var Melanchthon som stod for den. Den er senere blitt lutheranernes bekjennelsesskrift ved siden av den lille Katekisme. Dette skriftet overbeviste enkelte katolikker, men riksdagen vedtok å kjempe mot protestantene. Luther kom ikke selv, da han fremdeles var fredløs. Da det ikke ble enighet, brygget det opp til krig: Katolikkene var fast bestemt på å utrydde Luther og hans tilhengere. Men reformatoren ba til sin herre om at han måtte slippe å oppleve det. Krigen kom først etter hans død i 1546.

De siste årene var Luther svak og syk. Likevel fortsatte han å arbeide. Det siste han gjorde var å forene to gamle venner som var blitt uvenner. Og det lyktes han med. I den forbindelse reiste han til fødebyen Eisleben. Her ble han igjen syk, og da sa han: «Her er jeg født og døpt, jeg kommer visst til å dø her også.» Tidlig om morgenen den 18. februar 1546 sloknet han. Flere ganger hadde han ropt: «I dine hender overgir jeg min ånd.» Straks før han døde bøyde en seg ned til ham og spurte: «Holder du fast ved Kristus og den lære du har forkynt? Da svarte den døende doktor et tydelig ja. Og det ble det siste ord av reformatoren. Han ble begravet i sin egen kirke i Wittenberg den 23. februar, der han 29 år tidligere hadde slått opp sine 95 teser som satte mye av Europa i brann.