FORMANING
Bibeltimer om formaning i NT.
Av NDH.
.
1. Innføring. Den første formaning.
1. Om formaning.
Vi hører lite forkynnelse om formaning i dag, i alle fall systematisk og omfatende. Den evangeliske formaningen finner vi også lite av. Det blir kanskje en lovisk preget moralforkynnelse, om at vi bør, skal og må leve rett.. Mye av dette har ingen virkning på folket.
.
De greske ordene som blir benyttet mest i NT om formaning, er parakaléå (1.Tes.5,11): tilkalle, trøste, oppmuntre, bønnfalle, formane; og noutheteå (1.Tes 5,12): legge på hjerte, tilrettevise, minne om, formane.
.
Men det er viktig å se at dette bare er talt til de troende. Det er ikke en allminnelig moralpreken eller en ny ”Mose-lov”, en slags 2. utgave. Men det er oppmuntringer og tilskyndelser til å leve kristenlivet rett.
.
Formaningen forutsetter altså at du har tatt imot Jesus! Du er frelst, rettferdiggjort og har Guds Ånd. Gud arbeider med oss troende – ved Ordet og Ånden. Vi er ferdige til å dø og møte Gud straks vi tror på Kristus og hans frelsesverk. Men vi er ikke ferdige som vitne om Kristus her på jord. Vi kan ikke modnes for himlen i betydingen å bli bedre skikket med årene. Men vi kan modnes som kristne mellom våre medmennesker her i livet.
.
2. Den første formaning.
Det kan være en hjelp for oss å vite litt om hva tid et bibelskrift er blitt til. Er det tidlig i kirkens historie eller senere? Vi kan f. eks. se nye ting i Paulus’ brev om vi vet hva han skrev først i vekkelsestiden eller sist, rett før han skulle dø. Dette skal vi bruke litt av her:
.
Det første brevet Paulus skrev, regner vi med var Tessalonikerbrevene. Det var midt i vekkelsestiden og en rik misjonstid med mange nye kristne blant heidningene. Hva skriver Paulus da?
.
1.Tes. 4,1-12 er viktig her. Han skriver til de kristne han har vunnet for himlen, og vil minne dem om flere ting i dette brevet. Da kommer også noen formaningsord. Han ber dem om å leve i helliggjørelse, i ein praktisk kristendom. Alle troende trenger påminnelser, formaninger og hjelp på veien.
.
Da han tala var hos dem, hadde han lært dem noe, kap.4,1.
a) Han hadde nok lært dem om frelsen, hva grunnlag den var bygt på: om korset og forsoningen og Jesu død og oppstandelse. Uten det er det ingen frelse.
.
b) Han hadde talt om at Jesus kommer igjen, om de siste ting og hvor viktig det var å være rede da.
.
c) Han hadde lært dem om det kristne livet, om å være Gud til behag. Og hovedmålet med med kristendommen og livet her på jord var: ”Hvorledes de bør ferdes og være til behag for Gud.” I Ungdomsoversettelsen fra 1959 står det slik: ”Hvordan dere må leve for å være som Gud vil.” Og i oversettelsen fra 1975 står det: ”Hvorledes Gud vil at dere skal leve.”
.
Vi skal ikke leve til behag for oss selv, men for Gud og nesten. Alt skal tjene til å æra Gud. Det er et høyt mål. Men det står mye i Skriften om det. De har lært det, og de kjenner formaningen som de fikk i forkynnelsen før. Men nå trenger de en påminnelse. – ”Vi glemmer lett igjen”, heter det. Her er noe vi skal minne hverandre om i dag:
.
1. Vokster i kristenlivet, v. 1.
De har lært om kristenlivet, og de levd i det de hørte. Han tviler ikke på det. Han vil altså ikke klage dem for noe her. Men han ser en fare: de kan stagnere, bli stående der de var. Derfor sier han: Han ber og oppmuntrer dem – ”så må dere enn mere gjøre fremgang i dette”. Det er tale om en åndelig vokster, ikke bare i kunnskap og innsikt i den kristen tro og lære, eller bli bedre kjent i Bibelen eller bli tryggere i sin tro. Det er en side av saken – at vi får se og forstå mer av det vi eier i Kristus.
.
Her gjelder det livet som kristne. Her må de gjøre fremgang. Rett forstått skal de bli ”bedre kristne”. ”Begynt er ikke endt, det skal du vite.” Slik synger vi.
.
Vi har nok gjort mange feiltrinn i livet, og mye skulle vært ugjort. Livet som kristen kunne vært bedre på mange måter. Det ser vi klarere med årene. Har vi gjort fremgang i dette? I begynnelsen hadde vi kanskje synder som vi falt så lett i, f.eks. banning, løgn og lite nøye med penger. Har vi forandret på dette i livet? Det er denne vokster som det tales om her. I v. 10 er det tale om kjærligheten til andre kristne. Det har de hatt og vist, men han formaner dem ”til å bli enda rikere i dette”.
.
Trenger ikke vi også slike ord? 2.Pet,3,18.
Paulus formaner altså til dette. Han bruker det som et virkemiddel til kristen vokster. Det er ikke alltid lett å ta imot formaning, den dømmer oss så lett når den treffer ømme punkt i vårt liv. Da forsvarer vi gjerne oss selv på ulik vis. Men - lukkeleg er den som er ydmyk og bøyer seg og sier: det er sant Herre, jeg er svak her. Vil du ta deg av meg?
.
2. Guds vilje, v. 3.
Det er siktemålet med vårt liv. La din vilje skje, sier vi i Fadervår.
Og denne tanken ligger som et bakteppe for alt det vi taler om her. Det er ikke vår vilje og vår mening og vår kirke eller organisasjon det gjelder. Det Guds rike og da må hans vilje skje om det skal lykkes.
.
