Et nytt liv.
Kort kristen ”hverdagsetikk”.
Av NDH.
.
”Derfor, dersom noen er i Kristus, da er han en ny skapning; det gamle er borte, se alt er blitt nytt.,” 2. Kor. 5, 17.
.
I: INNLEDNING.
Den gangen vi ble frelst, ble vårt liv nytt. Det gamle syndelivet var forbi, og vi fikk en ny kurs. Vår synd var tilgitt, hjertet renset i Jesu blod av Guds nåde. Vi hadde gått over fra død til liv, fra mørke til lys, fra Satans makt til Gud.
.
Og vi begynte å haste av sted mot himmelen!
.
Alt var nytt – i vårt hjerte!
---
Men, som følge av at hjertet var renset og begeret rent inni – og det ble også renset utvendig. Mat. 23, 26.
.
Det er denne renselse vi vil ta litt med av her. Det vil vi kalle den daglige helliggjørelse.
.
Det står at når vi renser karet innvendig, så blir det også rent utvendig. Men det står også at vi skal jage etter helliggjørelse. Hebr. 12, 14. Nå skal vi se litt praktisk på det.
.
II. På møter.
”Gå på møte så ofte du kan,” hører vi noen si. Og det er sant. For der samles Guds folk til bønn, lovsang og oppbyggelse. Der har vi løfte om at Jesus er midt i blant oss. Og det merker vi – han er n æ r der de troende er samlet i Jesu navn!
.
Noen ganger kan det bli ”tørt” på møter. Du er lei av å høre de samme gamle ”preke”, og ikke liker du dem så godt heller kanskje. Skal vi da gå på møte? – Står det noe i Bibelen om at vi ikke skal gå? Nei. Det gjør ikke det. Da går vi - -.
.
Der står det at vi skal komme sammen til oppbyggelse. 1. Kor. 14, 26.
.
Vær heller med å be for de andre – de få, at det må bli ”varmt” der. At nøden for ufrelste må tennes! Bønnen om vekkelse. Av erfaring vet vi at det har en undrelig evne til å smelte folk sammen. Det tenner kjærlighet blant de troende. Gud la det skje!
.
Så skal vi alltid prøve å gå til møte med bønn og gjerne et vitnesbyrd. Jeg mener ikke at du skal preke, men si noe godt om Jesus og hva du har lest i Guds ord. Har du fått noe fra Gud, er det godt å få gi det videre.
.
Som ungdom følte vi at vitnesbyrdet ofte ble kort. Og det er ofte det beste. Med årene kan det ble vel langt, og det skal vi passe oss for! Gud bruker ofte de korte vitnesbyrdene mest. Da sitter gjerne poenget fast hos folk. Og da tretter vi ikke folk ut så snart. Vær aldri redd for at det blir for kort.
.
Noen praktiske råd kan vi nevne nå:
Prøv å delta i møtet så sant du kan: Syng med i fellessangene, sitt med en bedende ånd, og gi et kort vitnesbyrd om anledningen byr seg. Det er noen ganger en tendens til at folk er trege når de skal avlegge vitnesbyrd. Det er viktig å være ydmyk og beskjeden, men la det ikke bli slik at alle venter på alle. En ydmyk ånd kan godt være den første til å vitne. Og da blir æren hans. La Jesu ord være en rettesnor også i dette: Søk først Guds rike… Mat. 6, 33.
.
En annen praktisk ting er å komme i god tid. Noen har det for vane å komme når første sang blir sunget, andre enda senere. Som regel kan vi avpasse dette med å gå 5-10 min før til møtet enn vi har gjort før. Og vi skal aldri unnskylde oss med at de andre også kommer for sent. Vi har et felles ansvar her, og hver og en av oss kan være et forbilde for de andre på denne måten (1. Tim. 4, 12). Det er et dårlig eksempel for de som er utenfor når vi selv er slurven med å komme.
.
Enda en ting kan nevnes: Når du så kommer før møtet begynner, skal vi ikke bruke denne tiden til å prate om løst og fast eller vitse. Vi kan godt la det være. For da benytter djevelen anledningen til å spre sinnet og tankene våre. Han kan gjøre oss urolig og opptatt med mange andre verdslige ting. Og da har Ånden vanskelig for å slippe til. Ånden er vár og trekker seg lett bort der verdens ånd er. – La oss heller bruke tiden til å be for møtet og taleren og folket omkring oss. Så blir det en misjonskveld på den måten også. Og da har vi ikke så lett for å snu oss hver gang det kommer noen nye. Det forstyrrer og noen kan lett reagere, særlig de som er lite ”møtevant”. Det er IKKE moro å komme inn i en forsamling der alle snur seg og ser---.
.
Til slutt dette: Sørg alltid for at du åndelig ren når du kommer til møtet. Det betyr at du ikke har noe uoppgjort med noe menneske så langt du husker. For da kan Guds Ånd bli hindret på møtet. Følg rådet i Rom. 12, 18: ”Om det er mulig, da hold fred med alle mennesker.” La ingen bitter rot mot noen få feste seg i deg. Det er også best for deg selv. Hvis det er noen som ikke vil ha fred med oss, da kan vi bare overgi dem til Gud.
.
Og er det mulig å få noen med til møtet, er også det en misjonsgjerning.
III. I hjemmet.
Gud vil vi skal være lys og salt – også hjemme. Det er praktisk kristendom å være kristen hjemme blant våre egne.
.
Vi innrømmer vel alle at det er den vanskeligste plassen å følge Jesus. Å være strålende glad ute blant andre og når alt går bra med oss, er ofte lett. Annerledes og verre er det når vi skal være det når det røyner på og vi blir bedt om å gjøre noe vi ikke liker så godt. Det kan være oppvasken på søndag eller sitte barnevakt når vi selv har lyst til å gå ut. I slike tilfelle kan et offer være bedre enn å gå på møte.
.
Det er nok sant at vi har fått en slags ”møte-kristendom” som ikke blir praktisert i hverdagen. Troens frukt får ikke anledning til å vokse fram. Det er kanskje flere unge som vil dra til Afrika som misjonær enn å være en hverdagskristen i sitt eget hjem. Det er lettere å gi en hundrelapp eller to i kollekten enn å besøke syke og gamle.
.
Men det er ikke rett.
De fleste av oss er mer opptatt av det andre mennesker ser enn å gjøre noe for Jesus som ingen oppdager eller skryter av. Gud har mange oppgaver for oss kristne som ingen skriver om eller roser oss for. Vi skulle følge Jesu ord i f. eks. Mark. 12, 38ff.
.
En har sagt at ”dersom en ikke er en kristen i sitt hjem, er en ikke en kristen i det hele tatt”.
.
Får jeg lov til å gi deg noen råd – du som er ung kristen og de eldre:
Vær ærlig, grei og hyggelig hjemme. Og hjelpsom. Det sømmer seg et Guds barn. La mor og far og familien ellers få vite at du er glad i dem. Og vis dem ved å hjelpe dem – så lenge du kan. Dagen kommer tidsnok når du ikke kan det lenger. Dine foreldre hadde god tid for deg da du var liten. Nå kan du gjøre Guds gjerninger mot dem.
.
Du som har en ufrelst familie har en ekstra vanskelighet. De forstår jo ikke alt det du vil gjøre. De kan le av deg og håne din tro. Prøv og vær tålmodig og vennlig, Lev rett så langt du kan og svar aldri igjen med samme mynt. Her må vi kanskje øve oss i lang tid. Men det er best. Se f. eks. 1. Pet. 2, 23 om Jesus.
.
Du som er far og mor kan også få prøvelser, både med de små og når de blir ungdommer. Her er det også viktig å være snill! Det var ikke lett for oss heller da vi var unge. Det skulle lite til før vi ble sure og svarte nei. Kjærligheten er en veldig kraft, og knyttet sammen med tålmodighet blir det sterke bånd.
.
Den rette styrke til livet får vi i bønn og bibel. Vi må alle finne noen stille stunder til å være alene med Jesus. ”En liten stund med Jesus, å hvor den jevner alt....”
IV. På arbeid.
Jesu mening var at du og jeg skulle være et lys for ham også på vår arbeidsplass. Sett din ære i å være en arbeider som ikke har noe å skamme seg over. 2. Tim. 2, 15. Det gjelder også i et vanlig jordisk yrke. Når du en dag skal slutte på din arbeidsplass, kan få det ettermæle: Han eller hun var en real person som g jorde sitt arbeid godt – og han var en kristen. Ærlighet og oppriktighet er viktige dyder i den sammenhengen også. Det er slett ikke lovtrelldom, men Åndens frukt i hverdagen. Det skulle være en selvfølge for oss kristne. Men vi merker at det ikke alltid skjer.
.
Gjør arbeidet ordentlig. Det er simpel plikt. Ikke slurv og fusk i noe. Og arbeid like mye når du er alene som når sjefen ser deg. Og gjør det like samvittighetsfullt.
.
Det kan være at også noen vokter ekstra nøye på deg – for å se om du er en sann kristen eller bare en kristen med store ord. De ser etter feil hos deg, slik de gjorde med Jesus.
.
Men vær nøye med søndagen. Det er både en hviledag og en helligdag. Be slik David bad i Salme 141, 3: Sett vakt for min munn, og vokt mine leppers dør. Det er så lett å forgå seg med ord, det har vi alle gjort noen ganger, tror jeg. Og har vi gjort en feil, skal vi være snare til å innrømme den og be om tilgivelse. Det vil de andre også respektere, for ærlighet varer lengst.
.
I ydmykhet, ærlighet og fordragelighet når en lengst. Og da kan en også bekjenne Jesus navn frimodig. Dersom du selv lever et slurvent og frynset liv, vil ditt vitnesbyrd prelle av ”som vann på gåsa”. – Her er Guds ord lys og lykt for vår fot. Det kan aldri lede vill.
V. Selskapslivet.
Det er en kjent sak at det moderne selskapslivet har fått mer og mer innpass blant folk, også blant de kristne. Dette er et av de dårlige tidens tegn. Vi lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer ut av Guds munn. Mat. 4, 4.
.
Når vi vet at millioner mennesker dør uten mat hvert eneste år, kan det da være rett av oss å leve i overflod – både av mat og alt det vi omgir oss med av moderne ting. I tillegg bruker mange mennesker mye tid på selskap og samvær som ikke har åndelig verdi. Vi må bare spørre oss selv mange ganger: Er dette rett av oss?
.
Luksus og unyttig nytelse er synd, det strir mot Guds Ånd og hans vilje. Vi bør være noe mer strenge med oss selv. Jesus sa til oss: Ta korset opp og følg meg. Det betyr bl.a. selvfornektelse og offer i dagliglivet.
.
Det er blitt på mot blant noen å ha verdslige venner – for å vinne dem. Tanken er fin. Men da må vi også tenke at vi vinner aldri verden ved å bli lik verden. Lyset har sin virkning nettopp i mørke – men da må det også være et klart lys. Det er bedre å lide nederlag på ytre anseelse enn å skade sin sjel. Det er ellers vanskelig å gå konkret inn på alt her, da situasjonene er så forskjellige. Men denne sangen viser vei:
.
”Ta Jesus med hvor hen du lenges,
da bliver du så glad i sinn,
men hvor din Frelser utestenges
der må ei heller du gå inn.”
.
En avsporing blant mange kristne i dag er forholdet til alkohol. Det gjelder i ”finere selskap” så vel som blant unge. Det er blitt mer og mer vanlig å nyte øl og vin m.m. blant kristne. Hva tenker slike folk på? Alkoholen er en forbannelse og ødelegger ikke bare deres eget liv og gudsliv, men hjem og familie og landet vårt.
.
Her må de kristne våkne!
Tal litt med tidligere alkoholikere og tenk over at ikke alle tåler like mye av sterke saker. Om du selv tror at du er sterk, kan snublesteinen være like ved din fot. Tenk også på det eksempel du er blant folket – både unge og eldre.
.
Jeg vil også peke på en annen ting: nemlig røyk og snus og lignende. Det er også blitt vanlig i mange grupper av kristne. Hvorfor skal vi ta slike stimuli i bruk? Har du tapt noe av din åndelige bagasje når du må ha erstatning?
.
VI. Toleranse.
Ordet ”tolerant” er latin og betyr tålmodighet, fordragelighet overfor de som tenker på en annen måte enn oss. I vår tid er ordet blitt et slagord om at alle skal være enige eller godta det lederne mener. I praksis betyr det at flertallet og sterke personer får sine meninger igjennom i stort sett alt.
.
På det kristne området vil det gjerne si at vår tale og liv, ord, meninger og handlinger blir slik at alle kan godta det. Vi skal ikke støte noen, og ved ulike meninger blir det lett slik at man skal snakke seg sammen ved å gi og ta til alle sier ja. Dette er ikke ukjent i styresammenheng. Det er klart at nyanser forsvinner på den måten. (I en del politiske saker er det selvsagt nyttig og nødvendig for å få gjennom saker.)
.
I religiøse saker blir det noe annet. Her står det om livssyn, tro og evigheten. Her kan ikke toleranse bety at andre må bøye seg for flertallet i alt. Det blir i tilfelle veien til religionsblanding (synkretisme) og som endelig resultat en felles religion for hele verden. Og det kan ikke bli en sann kristendom.
.
Som kristne skal vi respektere andre mennesker. Men respekt betyr ikke at vi skal være enige med dem i alt. Ordet respekt betyr aktelse, ærbødighet og som verb å ta hensyn til. Det betyr i praksis at vi skal lytte til alle mennesker, selv om vi er dypt uenige med dem. Vi kan faktisk akte dem for at de har et klart syn og tør å stå fram med det. Samtidig har vi rett til å si at vi er uenig i det fundamentale synet de har, f. eks. i kontakt med andre religioner eller såkalte sekter. En fritenker og filosof sa en gang om lag slik: Jeg er helt uenig med ditt syn, men jeg skal forsvare din rett til å hevde det alt jeg kan. Det var en klok tanke.
.
Som kristne skal vi være klar på at bare Jesus og troen på ham er himmelvei og bare hans død er forsoning. Det må ingen få ta fra oss. Og fordi Bibelen sier dette – og bare den – er den boka fundamental for oss troende.
.
VII. Adiafora.
Før talte man gjerne om adiafora. Det er et fremmedord som betegner de såkalte ”mellomtingene”. Det er slikt som er vanskelig å kalle direkte synd eller ikke. Nå er det få som bruker det ordet eller taler om mellomting. Vi bør kanskje hente det fram igjen.
.
Før var det vanlig å bruke ordet om kino, dans, teater, verdslige sanger (slagere) o. l. Ettersom skillet mellom verden og de kristne er visket ut med årene, blir det få mellomting igjen. Alle kan og skal være med på alt.
.
En som vil følge Jesus helt og udelt blir en fremmed her. Spørsmålet for oss kristne er ikke hvor mye av verden vi kan være med på eller hvor lik verden vi kan bli. For oss blir spørsmålet: Hvor lik Jesus kan jeg bli! Hvis det er målet, spør vi først om noe er rett eller galt i Guds øyne? Vil dette dra meg nærmere Jesus eller bli han større for meg? Da blir det underordnet om jeg lærer noe av det eller synes det er moro. Da kommer mange ting på plass. I tvilstilfeller må vi også spørre oss om vi blir et klarere og tydelige lys for Jesus ved det eller ikke. Vi er vitner i verden, og et vitne skal være tydelig.
.
VIII. Ekteskap.
Ekteskapet er innstiftet av Gud, det ser vi allerede i skapelsesberetningen. De to skal være ett kjød, står det. De ytre forhold har vekslet med tidene. Men det burde være selvsagt for en kristen at de giftet seg med en kristen ektefelle. Noen som ikke gjorde det, har fortalt meg at det angret de mest på i livet. Hvordan kan det bli åndelig godt mellom to når de ikke kan dele det aller viktigste og inderligste i denne verden?
.
Troen på Jesus er et godt lim som binder oss sammen i alt. Hvis man ikke følger Bibelens tanker også dette, skal vi ikke undre oss over at det kan bli vanskelig. Det står noe om ekteskapet i f. eks. 1. Mos. 28, 1; Neh. 13; 1. Kor. 7; 2. Kor. 6, 14-17.
.
Det noen ikke regner med er Guds velsignelse over livet. Hvis vi åpent bryter Guds vilje, kan vi ikke regne med denne velsignelse. Det er ’loven’ om årsak og virkning som fører til det. Det er den som går på Guds veier som når fram til målet. Og han har også Guds beskyttelse og velsignelse over seg på den spesiell måte.
.
Sett deg for et hellig mål - - i alle deler av livet. Når det ikke alltid lykkes, har du likevel en åpen vei til Guds hjerte og kan be om tilgivelse. Det gode samfunnet mellom deg og din Gud blir gjenopprettet.
.
Må Gud få velsigne våre kristne hjem, og la det bli mange slike i Norge og andre land før Jesus kommer igjen. De kristne hjem er en sterk grunn menneskelig talt å bygge på. Og framfor alt: La Guds ord få bo rikelig i hjemmet. Bruk husandakt og bibel og bønn daglig. Du må finne en ledig stund der dere kan være stille innfor Guds hellige trone. Da stiger englene ned til dere med rik velsignelse. Lykke til.
.
(Det er selvsagt mange andre emner som skulle vært med, selv om dette bare er en oversikt. Etikk er mye mer enn dette. Men så lenge får dette bli avslutningen.)
.
