Jehovas Vitner.
En av de mest pågående sekter er Jehovas vitner (JV). De kaller seg også Russellianere etter stifteren eller rett og slett Vakttårnet etter deres hovedorgan. Og den har fornadret seg en del gjennom årene.[1] Derfor skal en ikke være så sikker på at eldre bøker fra JV gjengir læren korrekt i dag. Det gjelder f. eks. læren om tidspunktet for Jesu gjenkomst og dommen. Men forandringen har ikke skjedd i mer evangelisk retning.
.
HISTORIE
Sekten ble stiftet av Charles T. Russell f. 1852 d. 1916 i Amerika. I ungdommen startet han flere manufakturforretninger i Alleghenny i Pennsylvania og kom i konntakt med adventistene. En årsak til det synes å være at han reagerte på læren om evig helvetesstraff som hans eget kirkesamfunn, kongregasjonalistene, hadde.[2] Hos aadventistene lærte han mye om de siste ting, bl. a. utregning for året om Kristi gjenkomst.
.
I 1879 utgav han tidsskriftet ”Sions vakttårn” og stiftet et traktatselskap i 1884. Fra 1886 begynte han å utgfi serien ”Studier i Skriften”. Den kom i til sammen 6 bind. Etter hans død ble et 7. bind utgitt. Her er JV’s teologi samlet slik den var i begynnelsen.
.
Russels kone forlot ham i 1897 og de ble lovlig separert i 1906, men visstnok ikke skilt. I 1911 annonserte Russel en ”miralkveite” som skulle selges til inntekt for samfunnet.Om det ble det rettssak som han tapte. Russells selvsikkerhet i bibelspørsmål fikk retten til å spørre om han leste gresk. Det bekreftet han. Men han forstod ikke en gang bokstavene da han ble vist et gresk nytestamente.
.
Da Russell var død, ble Joseph Franklin Rutherford f. 1869 d. 1942 leder for organisasjonen. Han var advokat og skrev over 20 bøker og mange traktater. Slik utviklet han sektens dogmatikk videre.[3] I 1918 ble han sammen med 6 andre dømt til 20 års fengsel for propaganda mot militærtjeneste. De ble imidlertid løslatt etter 9 måneder. Det var Rutherford som gav tilhengerne og selskapet navnet ”Jehovas vitner”.
.
I 1942 overtok Nathan H. Knorr f. 1905 lederskapet av sekten.
.
Mens de eldre bøkene alltid hadde forfatternavn, utgis nå bøker anonymt: de har bare boktittel uten forfatternavn. Antagelig vil de at hele samfunnet skal stå bak innholdet. Et kjennemerke på sekten er nettopp de mange bøker og skrifter som blir distribuert i nær sagt alle land til langt under kostpris.
.
Rutherfords boktitler var ofte knappe og konsise – som Frelse, Fiender, Profetiene eller Verdensbefrielsen. Boktitlene nå er derimot gjennomgående lengre og skal forklare eller stille spørsmål – som ”Den sannhet som fører til evig liv” og ”Er mennesket blitt til ved utvikling eller skapelse?” De har forresten selv utgitt en bok om andre religioner med tittelen: ”Menneskets søken etter Gud”, men der er ikke sektene med.
.
Hovedorganet heter som kjent ”Vakttårnet”, og knapt et hjem i Norge har vært uten besøk av etter flere ”vitner” som skal selge det.
.
Et annet særpreg på JV er deres arbeidsmåter. De går på husbesøk for å selge eller dele ut litteratur mer enn noen annen. De stiller også spørsmål og legger opp til samtale og diskusjon ved inngangsdøren til huset. På denne måten har de vunnet mange av sine tilhengere. Det er nemlig ikke uten fare at man gir seg i kast med en slik lære”. Det kan leser, blir man påvirket av.
.
Lære.
Ut fra de mange læresetninger og forandringer som har funnet sted i årenes løp, skal vi forsøke å trekke ut noen tråder. For korthets skyld må vi konsentrere oss om noen få avsnitt eller punkter. Og vi skal prøve å ikke gjøre dem urett ved å tillegge dem synspunkter som de offisielt ikke har.
.
Russel skrev i det første kapitlet i sin første bok om ”Studier i Skriften” at de hadde bestrebet seg på ”å framsette Guds plan --- slik at Guds handlemåte med menneskene før, nå og heretter vil bli forstått på en mer harmonisk, skjønn og fornuftig måte enn det tidligere har vært tilfelle”.[4]
.
Det er med andre ord kristendommen han vil forklare – men på en ny og bedre måte. Avsnittet sier nokså klart at hans ”forklaring” er en annen enn den vanlige, kirkelige dogmatikk. Og det er nettopp et merke på sektvesen: en vil forstå den tradisjonelle kristne lære på en ny måte. Noen hovedlinjer i denne teologien peker seg ut:
.
1. Jesus Kristus.
Synet på ham er alltid den store testen på sann kristendom. Hvordan stiller de seg til den Jesus som er beskrevet i Bibelen? Det er det saken gjelder. Jehovas Vitner likner noe på den vranglærte som Arius i oldtiden hadde når han lærer at Jesus er den første og høyeste skapning.[5] Rutherford skriver f. eks. i ”Verdensbefrielsen” slik: ”Hvem var nu denne, som her ble født i krybben i Betlehem, og hvorfra er han kommet? Gud sier i sin beretning, at i begynnelsen var han logos. Han var den første og eneste (som) Gud direkte hadde skapt.”[6]
.
Men er det slik Bibelen lærer om Kristus? Logos (Johs 1,1) brukes ikke til å vise at Jesus var skapt, men som uttrykk for bl. a. hans guddommelighet: Ordet var Gud. Og det var nettopp denne læren hos Arius som førte til den Nikenske trosbekjennelsen som sier dette så sterkt: Jesus er ”født, ikke skapt”. Med det vil den si at Jesus er evig og ett med Gud.
.
I boka ”Gud er sanndru” fra 1946 (1950) sies det samme: ”Han var det første av alt som Jehova skapte.” [7] Og i 1968/69 blir det samme sagt: ”Jesus er Guds ’førsteføldte’ Sønn.Det betyr at han ble skapt før alle de andre Guds sønner. Han er også Guds ’enbårne’ sønn, for han er den eneste Jehova Gud har skapt direkte”.[8]
.
Her får vi altså en fortolking av uttrykkene ”førstefødt” og ”enbårne”, det er trolig som svar på kritikk fra kristne. Men forståelsen av Jesus er hele tiden den samme: Han er skapt av Gud og har følgelig ikke eksistert evig. Fødsel i Bibelen går på evighet og enhet med Gud i dette tilfelle. Vi har altså med en klar fornektelse av Jesus å gjøre. For JV er Jesus ikke allmektig som Gud eller vesenslik med Gud. Han var et fullkomment menneske som Adam før fallet.[9]
.
Dette stemmer ikke med Bibelen. Den taler om Jesus som Gud, allmektig og ett med Gud, f. eks. Johs 10, 30; 1, 1; Jes. 9, 6.
.
Som en følge av dette synet fornekter de også Jesu oppstandelse i legemet, hans forsoning for våre synder og at mennesket har en sjel og ånd og at de dermed kan gå fortapt. I noe av dette er de faktisk på linje med den liberale teologi og adventistene.
.
2. Bibelen.
Russell kalte Bibelen ”sivilisasjonens og frihetens fakkel”.[10] Den skulle opplyse og veilede menneskene til sannheten. I teorien betrakter de [11]Bibelen som Guds ord og ufeilbare og sann. Den er en ”av Gud inspirert åpenbaring”, sier Russell. Riktignok taler han hele tiden om at fornuften tilsier det og at det er rimelig å vente at Bibelen er slik. På den måten er det et visst rasjonalistisk preg over deres argumentasjon. Men konklusjonen var både for ham og senere ”Vitner” et ja-svar på spørsmålet om Bibelen virkelig er Guds ord, som en nyere boktittel lyder.[12]
.
Jehovas vitner anklager ofte de kristne for å lese Bibelen gjennom briller som så farger deres forståelse av Ordet. Hvis vi hadde lest den uhildet, ville vi alle ha kommet til samme lære som dem. Det er underforstått i en slik tankegang. Russell talte om at folk leste Bibelen gjennom ”motstridende trosbekjennelsers briller”, og han advarte direkte mot å lese Bibelen slik.[13] Etterfølgeren Rutherford kaller alle ”som fornekter at Bibelen er Guds inspirerte ord en dåre, enten han er prest eller gatefeier”.[14] Og det kan han saktens isolert ha rett i.
.
Vi skal altså lese Bibelen uten briller for å forstå Guds plan med menneskene. Men det kan vi egentlig ikke uten ved hjelp av et gratis bibelstudium hos Jehovas Vitner – ”i ditt eget hjem”. Slik tilbyr de seg velvillig hjelp. For de har en ”kvalifisert forkynner” til din disposisjon i eks måneder. Det vil skaffe deg grunnleggende bibelske kunnskaper.[15]
.
Det er ikke vanskelig å se at dette er et nytt sett ”briller” som Bibelen må forstås gjennom. Den som er midt oppe i studiet vil derimot ikke ha så lett for å se hva han er i ferd med å gjøre.
.
Bibelen er som sagt Guds ord, men det gjelder ikke oversettelsene uten videre. De er upålitelige. Derfor har Jehovas Vitner skaffet seg en egen bibeloversettelse – ”New World Translation” (Det Nye Testamentet er også kommet på norsk). Ellers bruker de en rekke oversettelser, noen ganger for å få bibelordet til å stemme med noe de sier er rett.
.
3. Forsoningen.
Jesu forsoningsverk er selve testspørsmålet om et samfunn er kristent eller ikke. I dette spørsmålet ligger synet på Jesu døds betydning, hans oppstandelse og hvordan et menneske blir frelst fra sin synd.
.
I 1939 skrev Rutherford en bok som han kalte ”Frelse”. Og i den stilles spørsmålet: Hvorfor kan ikke noen av de religiøse organisasjonene på jorde føre Dem til frelse? Og svaret ”finner De ved å lese Bibelen sammen med dommer Rutherfords bøker”.[16] Men den ”frelse” som beskrives i hans bøker, er en jordisk frelse med et framtidig paradis her på jorden.
.
”Ingen steder i sin lære nevner Vakttårnet at man skal motta Kristus som sin personlige Frelser,” skriver Valerie Tomsett som brøt med Jehovas vitner. Hun forteller at hun ”kunne ikke en gang definere ordet ’frelse’. Det ordet er nemlig helt fremmed for en Jehovas Vitne.”[17]
.
Og dette henger sammen med synet på Jesu død. Han døde nok, men ikke som soning for menneskenes synd i forhold til Gud. Han døde for å befri oss fra den legemlige død og den sikrer de fleste ”en oppstandelse til nytt liv i Tusenårsriket. Og etter oppstandelsen vil de få en ny sjanse til å omvende seg.[18]
.
Derfor taler de mye om oppstandelsen – men ikke til evig liv i Guds himmel, men bare til et jordisk liv. Her er flere eksempler på hvordan de bruker Bibelske ord, men gir de et nytt innhold. De taler om frelse, gjenløsning, oppstandelse osv., men tenker på noe annet enn de kristne med slike ord. Det er en av grunnene til at kristne mennesker kan bli lokket inn i en slik lære. De får et umiddelbart inntrykk av at de forkynner kristne sannheter.
.
Selv om de altså bruker ordet gjenløsning, har ikke ordet den evangelisk-lutherske betydning for dem. ”Det som er gjenløst er det som gikk tapt, nemlig fullkomment menneskeliv med dets rettigheter og framtidsutsikter på jorden,” skriver de.[19] Og det er noe helt annet enn sjelens frelse fra Guds vred og dom. Gal. 3, 13.
.
4. Framtida.
Et annet særmerke ved denne sekta er forkynnelsen om det framtidige. De fornekter rett ut et evig helvete i bibelsk forstand. Og her er de stort sett på linje med adventistene. De ugudelige vil bli utslettet ved oppstandelsen, mens de troende skal leve på den nye jord.
.
Her kommer læren om de 144.000 i Åp. 14 inn. Det er bare disse som får adgang til himmelen. Og de 144.000 er selvsagt Jehovas Vitner. Men ingen kan vite hvem av vitnene som er med der. Det får de først vite i oppstandelsen. De andre vitnene skal leve på jorden i Tusenårsriket. Og det er læren om framtida som har skiftet mest i årenes løp.
.
Russel talte om at Jesus skulle komme synlig tilbake til jord i 1874, og fire år etter tok han kongemakten og den første oppstandelse skjedde. I 1881 ble Russel selv innsatt av Gud som vekter for menneskene, og i 1914 skulle Tusenårsriket begynne.
.
Men det gikk ikke slik. Derfor ble læren forandret. Dels ble nye årstall nevnt og dels tolket man begivenhetene på en annen måte. Jesus ER kommet til jorden, men han kom usynlig. Ett av de siste årstall er at Tusenårsriket skulle begynne i 1975.[20]
.
S. Anker-Goli karakteriserte læren til Jehovas vitner som ”en forvrengning av Skriften”, som man burde være på vakt imot.[21] Andre bøker er også skrevet om denne og andre sekter, men vi skal ikke gå inn det her. Ingen av oss kristne ønsker noe vondt over ”Vitnene” eller skade dem på noen måte. Men vi ønsker og ber at de må bli frelst.
.
NOTER:
[1] Se Ø. Kristiansen i ”Utdrag av J.V.s skrifter og lære, s. 8.
[2] The New International Dictionary of the Christian Church (DDC) 1974, s. 864.
[3] DDC s. 866.
[4] Studier i Skriften, dansk utgave 1937, bind 1, s. 16.
[5] DDC s. 527.
[6] Verdensbefrielsen s. 123.
[7] Gud er sanndru s. 33.
[8] Den sannhet som fører til evig liv 1969, s. 47.
[9] B. Bjørgum: Jehovas vitner 1959, s. 11.
[10] Studier i Skriften I, s. 37.
[11] Studier i Skriften I, s. 57.
[12] Er Bibelen virkelig Guds ord? 1969.
[13] Studier i Skriften I, s. 37 og 272.
[14] Fiender 1937, s. 81.
[15] Er Bibelen virkelig Guds ord? s. 188.
[16] Frelse 1939, s. 350.
[17] Valerie Tomsett: Befridd fra Vakttårnet 1977, s. 27 og 89.
[18] Bjørgum s. 19.
[19] Gud er sanndru s. 95f.
[20] DCC, s. 527.
[21] S. Anker-Goli: Sekter i søkelyset 1952, s. 90.
