Luthers lille katekisme
DEN FØRSTE PARTEN: LOVEN ELLER DE TI BUD.
Det første bud
Du skal ikke ha fremmede guder for meg.
Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og sette all vår tro og lit til ham.
Det andre budet.
Du skal ikke misbruke Herrens din Guds navn. For Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn.
Det er: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke ved hans navn banner, sverger, gjør trolldom, lyver eller bedrar, men påkaller Guds navn i all vår nød, ber, lover og takker.
Det tredje budet.
Kom ihu at du holder hviledagen hellig.
Det er: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke ringeakter prekenen og Guds ord, men holder det hellig, gjerne hører og lærer det.
Det fjerde budet.
Hedre din far og din mor, så det kan gå deg vel, og du må leve lenge i landet.
Det er: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke ringeakter og forarger våre foreldre eller andre som Gud har satt over oss, men holder dem i ære, tjener og lyder dem, elsker og akter dem.
Det femte budet.
Du skal ikke slå ihjel.
Det er: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke gjør vår neste skade eller mén på hans legeme, men hjelper og støtter ham i all legemlig nød.
Det sjette budet.
Du skal ikke drive hor.
Det er: Vi skal frykte og elske Gud, så vi lever et rent og sedelig liv både i ord og gjerninger, og enhver skal elske og ære sin ektemake.
Det sjuende budet.
Du skal ikke stjele.
Det er: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke tar penger eller gods fra nesten vår og ikke drar det til oss ved falske varer eller annen svik, men hjelper ham å berge sin eiendom og bedre sine kår.
Det åttende budet.
Du skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din neste.
Det er: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke lyver på vår neste, forråder ham, baktaler ham eller fører vanrykte over ham, men unnskylder ham, taler vel om ham og tar alt i beste mening.
Det niende budet.
Du skal ikke begjære din nestes hus.
Det er: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke med list trakter etter vår nestes arv eller eiendom, og ikke tilegner oss den under skinn av rett, men hjelper og støtter ham, så han kan ha sitt i fred.
Det tiende budet.
Du skal ikke begjære din nestes hustru eller hans tjener eller hans tjenestepike eller hans okse eller hans asen eller noe som hører din neste til.
Det er: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke lokker eller truer fra vår neste hans hustru, tjener eller fe, men minner hans hustru og tjenere om å bli hos ham og gjøre det de er skyldige.
----
Om alle disse bud sier Gud:
Jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerninger på barna, på dem i tredje og i fjerde ledd. på dem som hater meg, og som gjør miskunn mot tusen ledd, mot dem som elsker meg og som holder mine bud.
Det er: Gud truer med å straffe alle som bryter disse bud. Derfor skal vi frykte for hans vrede og ikke gjøre imot disse bud, men alle de som holder disse bud, lover han nåde og alt godt. Derfor skal vi også elske ham og sette all vår lit til ham og gjøre etter hans bud.
DEN ANDRE PARTEN:
DE TRE TROSARTIKLENE.
Den første artikkel:
Om skapelsen.
Jeg tror på Gud Fader den allmektige, som skapte himmel og jord.
Det er: Jeg tror at Gud har skapt meg og alle andre skapninger, at han har gitt meg legeme og sjel, øyne, ører og alle lemmer, fornuft og alle sanser, og fremdeles oppholder han alt dette.
Han gir meg også klær og sko, mat og drikke, hus og hjem, ektemake og barn, åker, husdyr og alle gode ting. Og han sørger rikelig for meg hver dag med alt jeg trenger til legeme og sjel. Og han verner meg mot all fare, befrir og frelser meg fra alt vondt.
Alt dette gjør han bare av guddommelig og faderlig godhet og barmhjertighet, uten at jeg fortjener det eller er verdig til det.
For alt dette skylder jeg å takke og love ham, tjene og lyde ham. Det er både visst og sant på alle måter.
Den andre artikkelen:
Om gjenløsningen.
Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, fór ned til dødsriket, stod opp fra de døde den tredje dag, fór opp til himmelen, sitter ved Guds, den Allmektige Faders høyre hånd, og skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.
Det er: Jeg tror at Jesus Kristus er sann Gud, født av Faderen fra evighet, og sant menneske, født av jomfru Maria. Og at han er min Herre, som har gjenløst meg, fortapte og fordømte menneske, kjøpt meg fri og frelst meg fra alle synder, fra dødens og djevelens makt. Det har han gjort, ikke med gull eller sølv, men med sitt hellige og dyre blod og sin uskyldige pine og død, for at jeg skal være hans egen, leve under ham i hans rike og tjene ham i evig rettferdighet, uskyldighet og salighet, liksom han er stått opp fra de døde, lever og regjerer i all evighet. Det er både visst og sant på alle måter.
Den tredje artikkelen:
Om helliggjørelsen.
Jeg tror på Den Hellige Ånd, en hellig, allmenn kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets (kjøtets) oppstandelse og det evige liv. Amen.
Det er: Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus Kristus, min Herre, eller komme til ham, men Den Hellige Ånd har kalt meg ved evangeliet, opplyst meg med sine gaver, helliggjort og oppholdt meg i den rette troen. Slik kaller, samler, opplyser og helliggjør han hele den kristne menighet på jorden og holder den oppe hos Jesus Kristus i den rette, ene tro.
I denne kristne menighet gir han meg og alle troende daglig en full syndenes forlatelse, og vil på den ytterste dag vekke meg og alle døde opp og gi meg og alle troende i Kristus er evig liv. Det er både visst og sant på alle måter.
DEN TREDJE PARTEN:
HERRENS BØNN.
Tiltale:
Fader vår, du som er i himmelen.
Det er: Gud innbyr oss kjærlig ved denne lille fortale, så vi sannelig skal tro at han er vår rette Far og vi hans rette barn, så vi trygt og med full tillit skal be til ham, slik gode barn ber sin kjære far om noe.
Den første bønn:
Helliget vorde ditt navn.
Det er: Guds navn er vel hellig i seg selv. Men vi ber i denne bønnen at det også må bli hellig hos oss.
Dette skjer når Guds ord blir lært rett og rent, og når vi lever etter det som Guds barn i et hellig liv. Hjelp oss til det, kjære far i himmelen! Men den som lærer og lever annerledes enn Guds ord lærer, han vanhelliger Guds navn iblant oss. Bevar oss fra det, himmelske Far!
Den andre bønnen:
Komme ditt rike!
Det er: Guds rike kommer vel av seg selv uten vår bønn. Men vi ber i denne bønnen at det også må komme til oss.
Dette skjer når den himmelske Far gir oss sin Hellige Ånd, så vi ved hans nåde tror hans hellige ord og lever et gudfryktig liv her i tiden og der i evigheten.
Den tredje bønnen:
Skje din vilje, som i himmelen så òg på jorden!
Det er: Guds gode og nådige vilje skjer vel uten vår bønn, men vi ber i denne bønnen at den også må skje hos oss.
Dette skjer når Gud bryter ned og hindrer alle vonde råd og vond vilje som ikke vil la oss hellige Guds navn og ikke la hans rike komme til oss. Det er djevelens, verdens og vårt kjøds vilje. Men Gud stryker4 oss og holder oss faste i sitt ord og troen til vår siste stund. Det er hans gode og nådige vilje.
Den fjerde bønnen:
Gi oss i dag vårt daglige brød!
Det er: Gud gir vel også alle vonde mennesker daglig brød uten vår bønn. Men vi ber i denne bønnen at han må la oss forstå at det er en gave fra Gud og ta imot vårt daglige brød med takk.
Med daglig brød mener vi alt som vi behøver for å leve, slik som mat, drikke, klær, sko, hus, hjem, åker, husdyr, penger, gods, en god ektemake, gode barn, gode tjenere, gode og trofaste herrer, et godt styre, godt vær, fred, helse, goder seder, godt navn og rykte, gode venner, trofaste naboer og mer slikt.
Den femte bønnen:
Og forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere!
Det er: Vi ber i denne bønnen at vår Far i himmelen ikke vil se på vår synd og ikke nekte å oppfylle vår bønn på grunn av den. For vi er ikke verdige til noe av det vi ber om, og har ikke fortjent det.
Men vi ber at han vil gi oss alt av nåde. For vi synder hver dag på mange måter og fortjener ikke annet enn straff. Så vil også vi av hjerte tilgi og gjøre godt imot dem som synder mot oss.
Den sjette bønnen:
Og led oss ikke inn i fristelse!
Det er: Gud frister vel ingen, men vi ber i denne bønnen at Gud må bevare og forsvare oss, for at djevelen, verden og vårt eget kjød ikke skal bedra oss eller forføre oss til vantro, fortvilelse og andre store skammelige synder og laster. Men om vi blir fristet slik, ber vi om at vi til slutt må seire og holde fast på seieren.
Den sjuende bønnen:
Men frels oss fra det vonde!
Det er: Vi ber i denne bønnen liksom under ett at Faderen i himmelen må frelse oss fra allslags vondt på legeme og sjel, eiendom og ære. Og til slutt når vår time kommer, ber vi om at han må gi oss en salig ende og av nåde ta oss bort fra denne jammerdal til seg i himmelen.
Slutt:
For riket er ditt, og makten og æren i all evighet.
Amen.
Det er: Jeg skal være viss på at disse bønnene tekkes Faderen i himmelen og at han hører dem. For han har selv befalt oss å be slik og lovet at han vil bønnhøre oss.
Amen, amen – det er: Ja, ja, det skal skje slik.
DEN FJERDE PARTEN:
OM DÅPEN.
Hva er dåpen?
Dåpen er ikke bare alminnelig vann. Men den er vann som er innesluttet i Guds befaling og forent med Guds ord.
Hvilket Guds ord er det?
Mat. 28, 18-20: Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord!
Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!
Hva gir Gud i dåpen?
Dåpen virker syndenes forlatelse, frelser oss fra døden og djevelen og gir den evige salighet til alle som tror det, slik som Guds ord og løfte lyder. Mark. 16,16.
Hvordan kan vann gjøre så store ting?
Vann gjør det visselig ikke, men Guds ord, som er med og hos vannet, og troen som griper og tilegner seg det Guds ord som er lagt til vannet. For uten Guds ord er vannet bare vann og ingen dåp. Men med Guds ord er det en dåp, det er: et nåderikt livsens vann og et bad til gjenfødelse ved Den Hellige Ånd.
Hva betyr da dåpen med vann?
Dåpen skal minne oss om at den gamle Adam i oss skal druknes ved daglig anger og bot og dø med alle synder og vonde lyster. Derimot skal et nytt menneske daglig komme fram og stå opp, det skal leve evig for Gud i rettferdighet og renhet.
DEN FEMTE PARTEN:
OM NATTVERDEN.
Hva er alterets sakrament?
Alterets sakrament er vår Herre Jesu Kristi sanne lekam og sanne blod under brød og vin innstiftet av Kristus selv, for at Kristne skal ete og drikke det.
1.Kor.11, 23-26. Mat. 26.
Hva gavn er det i å ete og drikke det?
Det viser ordene: Det gis for dere, og: det utgytes for dere til syndenes forlatelse.
Ved disse ordene blir nemlig syndenes forlatelse, liv og salighet gitt oss i dette sakramentet. For der hvor syndenes forlatelse er, der er det også liv og salighet.
Hvorledes kan det å ete og drikke gjøre så store ting?
Å ete og drikke kan ikke gjøre det, men ordene: Det gis for dere, og: det utgytes for dere til syndenes forlatelse. Disse ordene er hovedstykket i dette sakramentet, og hver den som tror disse ord, han har det som ordene sier, nemlig syndenes forlatelse.
Hvem tar imot dette sakramentet på en verdig måte?
Faste og annen legemlig forberedelse er vel en fin utvortes skikk, men rett forberedt er dog bare den som tror disse ord: Det gis for dere, og: det utgytes for dere til syndenes forlatelse. Den som ikke tror disse ordene, tar imot dette sakramentet uverdig og helt uskikket. For ordet: for dere, krever et hjerte som tror Gud.
-
T. TANANGERs forklaring til Luthers lille katekisme.
Avskrift og lett fornorsking ved Nils Dybdal-Holthe av T. Tanangers katekisme i hans større forklaring: ”Vor Barnelærdom”, Kristiania 1906.
Tananger var lærer, og boken ble anbefalt av presten Chr. Lange, d. 1912. I denne utgaven blir ikke skiftstedene sitert. –
I Jesu navn.
1. Hva er det viktigste spørsmålet for deg i liv og død?
Det viktigste spørsmålet for meg i liv og død er: Hvorledes skal jeg blir salig (frelst)?
- Luk. 10,41; Mat. 16,26.
Mark. 10,17ff. Mat. 6,33.
2. Hvor lærer du veien til frelse?
Veien til frelse lærer jeg i Guds ord, loven og evangeliet. Dette har jeg i Den hellige skrift.
- Mat. 2,1-12; Apg.8,26-39; Salm.119,105. - Mat. 4,1-11. Joh.20,31. Luk.24,32.
3. Hvor finner du Guds ord kort forklart?
Guds ord finner jeg kort forklart (utlagt) i den kristne barnelærdom, i Luthers lille katekisme.
- Mat.28,19f; 2.Tim.3,15; Ordspr.22,6.
Den første part.
LOVEN, DE TI GUDS BUD.
4. Hvorledes har vi fått loven?
Loven er skrevet i vårt hjerte. Og på Sinai er den gitt i ti bud på to steintavler.
- Samvittigheten. Loven på Sinai. 2. Mos. 19,16-20,21. Mat. 5,17.
Rom.2,15; 5. Mos. 4,13.
5. Hvilke ord begynner loven med?
Loven begynner med disse ordene: Jeg er Herren din Gud.
- Jes. 1, 2; Jer.31,34.
6. Hva er summen av hele loven?
Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og din neste som deg selv.
- De to store bud, Mat. 22,34-40; Hvem er min neste Luk.10,25-37; 1.Joh.4,20.
Rom.13,10; 1.Joh.5,3; 1.Joh. 4,21.
Første bud.
Du skal ikke ha fremmede guder for meg.
Det er: Du skal over alle ting frykte og elske Gud og forlate deg på ham alene.
7. Hvilke to ting må vi særlig merke oss i hvert bud?
I hvert bud må vi særlig merke oss: det gode vi skal gjøre, og det onde vi skal avsky.
- Mat. 6,24; 7,13f.
8. Hvilken synd advarer det første bud mot?
Det første bud advarer mot alt avguderi, også det fine eller hemmelige inne i hjertet.
- Gullkalven. Ba’alsprestene. Apg.19,34. Den rike yngling. Fariseeren, Luk 18,9-12-
Rom 1, 25. Mat. 6,21. 2 Kor. 4,4. Mat 4,8-10.
9. Hva er da Guds vilje i dette budet?
Vi skal over alle ting frykte og elske Gud og forlate oss på ham alene. Salme 73, 25-26.
- Enok, Abraham, Josef, Daniel. Barnefrykt – trellefrykt. Rom. 8, 15. Mat. 10,37. 1. pet. 5, 7.
Salme 111,10. 1 Joh 4, 19. Salme 37,5.
10. Er det første bud spesielt viktig?
Det viser oss den kilde, som alt godt springer fram fra – i tanke, tale og gjerning.
- Sp.9. David og Goliat. Døperen og Herodes. Mark 6, 12-29. Simeon. Salme 139, 23-24.
Ordspr. 23, 25. 1 Kong 18,21. 1.Joh 5, 21.
Andre bud.
Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn. For Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn.
Det er: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke ved hans hellige navn banner, sverger, gjør trolldom, lyver eller bedrar,
men i all vår nød og motgang påkaller Guds navn, ber, lover og takker.
11. Hva handler det andre bud om?
Om Guds navn, hvorledes jeg skal ære ham og bekjenne ham for menneskene.
- 1. bønn. Serafsangen – Jes. 6, 1-7.
Salme 76, 2. Salme 115,1.
12. Hvilken synd advarer dette bud mot?
Det advarer mot misbruk av Guds navn – å banne, sverge, gjøre trolldom, lyve og bedra.
- Peter, Mat 26,67-75. Mened. Trollkvinnen, 1.Sam 28,3-25. Overtro. Jakobs list.
Mat. 5, 34. Hebr. 6,16. 3. Mos. 19,31. Mat. 7, 15.
13. Hvorfor har Gud lagt en særskilt trussel til?
Fordi synden mot dette bud i høyeste grad krenker Guds ære og vekker hans vrede.
- Farao, 2. Mos.5,2f. Ananias og Safira, Apg. 5, 1-11. Apg. 12, 21-24.
Gal. 6,7. Mat. 23,27. 5.Mos. 18,12.
14. Hva er da Herrens vilje i det andre budet?
Jeg skal bruke Guds hellige navn rett, særlig ved å påkalle, be, love og takke.
- 3. parten. Noah, 1Mos. 8,20-22. Abraham, 1.Mos. 12,6-8. De ti spedalske. Ef. 5, 20.
Ordspr. 18,10. Salme 50,15. Salme 22,23.
Tredje bud:
Kom ihu at du holder hviledagen hellig.
Det er: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke forakter eller forsømmer hans guddommelige ord.
15. Hva handler det tredje budet om?
Om hviledagen, hos de kristne den første dag i uken til minne om Herrens oppstandelse.
- Sabbaten, 1.Mos. 2,3. Søndag: sønnens eller solens dag. Herrens dag, Åp. 1, 10. Kirkeåret.
2.Mos. 20,9. Mat. 12,8. Apg. 20,7. Salme 118, 24.
16. Hvilken synd advarer dette budet mot?
Det advarer mot å vanhellige Herrens dag: med forakt for Guds ord, likegyldighet eller hykleri.
- De fire slags jord. Fariseeren, Luk 18, 9-12. Unnskyldningene, Luk. 14,18-20. Sp. 103.
Luk. 19,46. Hebr. 3.11.
17. Hva er da Herrens vilje i det tredje budet?
Jeg skal holde søndagen hellig: Jeg skal minnes med glede frelsen i Kristus – helst i Guds hus.
- Sp. 1.2. Jesus i templet, I synagogen, Luk 4, 16-22. Luk. 14, 1-6. – 2. bønn, sp. 95.
Mat. 11,28. Salme 84,2. Luk 15,1-2. Mat. 25, 36.
18. Hva gavn har vi da av en slik dag?
Den styrker legemet og sjelen, løfter mitt sinn opp og vekker lengsel etter den evige hvile.
- Jakobs drøm. Disiplene på Tabor. Johannes på Patmos, Åp. 1, 9-11.
Salme 84,11. Hebr. 4,9.
Det fjerde budet.
Hedre din far og din mor, så det kan gå deg vel, og du må leve lenge i landet.
Det er: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke ringeakter og forarger våre foreldre eller andre som Gud har satt over oss, men holder dem i ære, tjener og lyder dem, elsker og akter dem.
19. Hvilken synd advarer det fjerde bud mot?
Det advarer mot all den synd som et barn kan gjør mot sine foreldre.
- De første foreldre og deres barn. Elis sønner, 1.Sam. 2,12. Absalom. Den fortapte sønn.
Ordspr. 10,1. 5. Mos. 27,16.
20. Hva er da Herrens vilje i dette budet?
Jeg skal hedre far og mor, det er: holde dem i ære, akte, elske, lyde og tjene dem.
- Samuel, 1.Sam. 3, 1-14. Josef, 1. Mos. 46,29-30. Enkens sønn i Nain.
Ef. 6,1. Luk 2, 51.
21. Er det bare dine foreldre som du skal hedre?
Mine foreldre er meg nærmest, men dernest også andre som kan byde og rå over meg.
- Elieser, 1.Mos. 24,10-14. Koras bande, 4. Mos. 16, 1-35. Rom 13,7. 3.Mos. 19, 32.
Rom 13,1. Hebr. 131,17. Apg. 5, 29.
22. Hva betyr løftet i det fjerde budet?
Det betyr at en spesiell velsignelse skal hvile over lydige barn fra slekt til slekt.
- Abrahams slekt, 1. Mos.12, 22-3. Kana’an (fedrelandet). Jesu velsignelse.
4. Mos. 23,19. 1. Mos. 28,15.
Det femte budet.
Du skal ikke slå ihjel.
Det er: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke gjør vår neste skade eller mén på hans legeme, men hjelper og støtter ham i all legemlig nød.
23. Hvilken synd advarer det femte budet mot?
Det advarer mot den gruelige synd å ta livet av seg selv eller andre.
- Kain. Akab og Jesabel, 1. Kong. 21, 1-24. Judas, Mat. 27, 3-10. ”Fint mord.”
1. Mos. 4, 10. 1. Mos. 9,6. Apg. 16,28.
24. Hvilke vonde lidenskaper er det som særlig driver til mord?
Misunnelse, hat, vrede, trettesyke, hevngjerrighet, pengegriskhet. Gal. 5,15.
- Sp. 23. Herodias, Mark. 6, 19-29. Saul, 1. Sam. 18,6-11. Røverne ved Jeriko, Luk. 10,30.
1. Joh. 3, 15. 1. Pet. 2,9. Jak. 1, 20.
25. Hva er da Herrens vilje i det femte budet?
Jeg skal være saktmodig og forsonlig mot min neste og hjelpe ham når han er i fare.
- Abraham og Lot. Esau og Jakob, 1. Mos. 33, 1-11. Den barmhjertige samaritan. Mat. 5, 44. 5. bønn.
Fil. 2, 5. 1. Joh. 3, 16. Ef 4, 26. Joh. 13, 35.
26. Er det bare om nestens legemlige liv dette budet minner deg om?
Det minner meg også om min nestes åndelige liv, så jeg ikke skader hans sjel.
- Yppersteprestene, Mat. 27, 3-4.
Mat. 18,5. Jak. 5, 20.
Det sjette budet.
Du skal ikke drive hor.
Det er: Vi skal frykte og elske Gud, så vi lever et rent og sedelig liv både i ord og gjerninger, og enhver skal elske og ære sin ektemake.
27. Hva handler det sjette bud om?
Det sjette bud handler om ekteskapet, som Gud selv innsatte i Paradis.
- Det første brudepar, 1 Mos. 2, 18-24. Isak og Rebekka, 1. Mos. 24,61-67. Bryllupet i Kana.
1. Mos. 2, 18.
28. Hvilken synd advarer dette budet mot?
Det advarer mot all utuktighet hos gifte og ugifte, så vel i tanke som i tale og gjerning.
- Potifars hustru. Davids fall. Herodes og Herodias, Mark. 6, 17-29. Ekteskapsbrudd.
Gal. 5, 19. Ef. 4, 29. Mat. 5, 28.
29. Hvilken særlig advarsel gir Guds ord oss mot utukt?
Utukt er en stor vederstyggelighet. Den ødelegger mer enn annen synd både legmeme og sjel.
- Sodoma og Gomorra. Den urene ånd, Mark. 5, 1-20. 1. Kor. 6, 18.
Hebr. 12, 29. Hebr. 13, 4. Åp. 22, 15.
30. Hva er da Herrens vilje i det sjette bud?
Jeg skal leve et hellig liv og ha en hjertelig avsky for alt stygt, urent og usømmelig.
- 1. Tes 4, 34. Josef, 1. Mos. 39, 9. Mat. 5, 13-16. 6. bønn.
Mat. 5, 8. Ordspr. 1, 10. Salme 119, 9.
Det sjuende budet.
Du skal ikke stjele.
Det er: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke tar penger eller gods fra nesten vår og ikke drar det til oss ved falske varer eller annen svik, men hjelper ham å berge sin eiendom og bedre sine kår.
31. Hvem har gitt oss de jordiske ting?
Alt det jordiske er betrodd gods, og Herren vil engang kreve oss til regnskap.
- 1. Mos. 3, 19. De betrodde pengene, Mat. 25, 14-30. Mark 10, 25. Mat5. 16, 26.
1. Sam. 2, 7. Ordspr. 15, 16. 1. Tim. 6, 7.
32. Hvilken synd advarer dette budet mot?
Det advarer mot allslags tyveri og utroskap, enten det skjer på en finere eller grovere mote.
- Akan, Josva 7, 1-26. Judas, Joh 12, 1-8. Den utru husholder, Luk 16, 1-12.
1. Kor. 6, 9. 1. Tes 4, 6. Salme 37, 21. Ordspr. 29, 24.
33. Hva er det som særlig frister oss til tyveri?
Gjerrighet og begjær, men også sløsing, lediggang og trang til fornøyelse.
- Sp. 23. Akab og Jesabel, 1. Kong. 21, 1-15. Den fortapte sønn, Luk. 15, 11-16.
1. Tim 6, 10. 2. Tes 3,11. Mat. 25, 30.
34. Hva er da Herrens vilje i det sjuende budet?
Jeg skal i stort og smått være ærlig mot min neste og støtte ham når han er i nød og trenger hjelp.
- Sakkeus. Enkens skjerv, Luk. 21, 1-4. Apg. 9, 36-42. Den ubarmhjertige medtjeneren. Luk. 6, 36.
Rom. 13, 8. Ordspr. 191, 17. Jak. 2, 13.
Det åttende budet.
Du skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din neste.
Det er: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke lyver på vår neste, forråder ham, baktaler ham eller fører vanrykte over ham, men unnskylder ham, taler vel om ham og tar alt i beste mening.
35. Hva handler det åttende bud om?
Om bruk av tungen og om misbruk – særlig når det gjelder nestens navn og rykte.
- Luk. 6, 45.
Mat. 12, 34. v. 36.
36. Hvilken synd advarer dette bud mot?
Det advarer mot all usann og ukjærlig tale så vel i det daglige som i retten.
- Falske vitner mot Nabot; mot Stefanus. Judas, Mat. 26, 14-16. Jak. 3, 5-6. Mat. 7, 1-5.
Ordspr. 19, 9. Rom. 3, 13.
37. Hva er da Herrens vilje i det åttende bud?
Jeg skal være oppriktig mot min neste, unnskylde ham, tale vel om ham og ta alt i beste mening.
- Jesus taler om Johannes, Mat. 11, 7-15. Josef om sine brødre, 1. Mos. 37,2. Jes. 5, 20.
Ordspr. 15, 23. 1. Kor. 13, 5.
38. Hva må du gjøre for selv å ha eit godt navn?
Jeg må leve rett og hederlig etter Guds ord og bud. Mat. 5, 16. 1. Pet 3, 10.
Ordspr. 22, 1; 1. Kor. 9, 15.
Det niende budet.
Du skal ikke begjære din nestes hus.
Det er: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke med list trakter etter vår nestes arv eller eiendom, og ikke tilegner oss den under skinn av rett, men hjelper og støtter ham, så han kan ha sitt i fred.
Det tiende budet.
Du skal ikke begjære din nestes hustru eller hans tjener eller hans tjenestepike eller hans okse eller hans asen eller noe som hører din neste til.
Det er: Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke lokker eller truer fra vår neste hans hustru, tjener eller fe, men minner hans hustru og tjenere om å bli hos ham og gjøre det de er skyldige.
39. Hva lærer du aller først av disse to bud (9. og 10. bud)?
Først av alt lærer jeg at Herren ikke er tilfreds bare med en utvortes lydighet.
Jer. 171,10; 3.Mos. 191, 2; Mat. 5, 20.
40. Hvilken synd advarer det niende og tiende budet mot?
De advarer mot den vonde lyst eller begjær i hjertet mitt. Mat. 15, 19.
- Herodias, Mark. 6, 24. David, 2. Sam. 11, 2. Jakob, 1. Mos. 25, 21. Jesabel, 1. Kong. 21, 10.
Rom. 7, 18. Gal. 5, 17. Jak. 1, 14.
41. Hva er da Herrens vilje i disse budene?
Jeg skal unne min neste det han har, og drepe all syndig lyst og lengsel.
Gal. 5, 24. Kol. 3, 2.
42. Viser de to siste bud til det første?
Det første bud peker på kilden til det gode, de to siste på kilden til det vonde.
1. Mos. 8, 21. Jer. 17, 9.
Om alle disse bud sier Gud:
Jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerninger på barna, på dem i tredje og i fjerde ledd. på dem som hater meg, og som gjør miskunn mot tusen ledd, mot dem som elsker meg og som holder mine bud.
Det er: Gud truer med å straffe alle som bryter disse bud. Derfor skal vi frykte for hans vrede og ikke gjøre imot disse bud, men alle de som holder disse bud, lover han nåde og alt godt. Derfor skal vi også elske ham og sette all vår lit til ham og gjøre etter hans bud.
43. Hva er det vi her skal velge?
Her skal vi velge: enten å holde Guds bud eller å overtre Guds bud. Sp. 7.
5. Mos. 30, 19. 1. Mos. 3, 9.
44. Hva sier Gud til dem som overtrer hans bud?
Gud truer dem med hjemsøkelse, det er: med legemlig og åndelig, timelig og evig straff.
- Syndfloden. Sodoma og Gomorra, 1. Mos. 19, 24. Jerusalem, Luk. 19, 44. Mat. 3, 7 og 10.
Salme. 7, 12. 2. Mos. 32, 33. Rom. 2, 9.
45. Hva sier Gud til dem som holder hans bud?
Gud lover dem miskunn, det er nåde og alt godt for legem og sjel, i tid og i evighet.
- Salme 1, 1-6. Pred. 12, 13.
1. Tim 4, 8.
46. Har du holdt Guds bud?
Jeg må bekjenne at jeg ofte har syndet mot Herren, både i tanker, ord og gjerninger.
- Sp. 134 (dåpspakten). Fariseeren og tolleren. 1. Joh. 1, 8. Luk 15, 18.
Rom. 3, 20. Salme 143, 2.
47. Hva må du derfor be Gud om?
Om nåde for Jesu Kristi skyld og om ny lyst og kraft til å gjøre hans vilje.
Gal. 3, 24. Fil. 4, 13. Fil. 2, 13. Rom 8, 14.
DEN ANDRE PARTEN:
DE TRE TROSARTIKLENE.
48. Hvorfor kalles stykkene i den andre part for troens artikler?
Stykkene i den andre part kalles troens artikler fordi de handler om den kristne tro.
Hebr. 11,1-2.
49. Hvem er det troen fører oss til?
Troen fører oss til Gud, som har åpenbart seg for oss til vår frelse og salighet.
- Sp. 5. Dåren, Salme 14,1. Salme 90, 1.
Salme 42, 3. Joh. 11, 40. Joh. 1, 18.
50. Hva lærer den hellige Skrift om Gud?
Gud er en ånd som er evig og uforanderlig, allmektig, allvitende, allestedsnærværende.
- 1. Kor. 13, 9. Joh. 4, 24. Luk. 1, 37. Salme 139, 1-4 og 7-10.
Salme 90, 2. Jes. 66, 1. Salme 135, 6. Salme 94, 9. Apg. 17, 27.
51. Hva mer lærer Skriften om Gud?
Gud er vis, god, barmhjertig, hellig, sanndru og rettferdig.
- Salme 107, 1; Salme 103, 8. Hebr. 11, 29. 4. Mos. 23, 19. 2. Tim 2, 13. Salme 7, 12.
Salme 104, 24. 1. Joh. 4, 16. Jes 6, 3. Rom 2, 6.
52. Hvorfor har vi tre torens artikler?
Fordi det er én Gud i tre personer: Faderen, Sønnen og Ånden.
- 5. Mos. 6, 4. Jesu dåp, Mat. 3, 161-17.
Mat. 28, 19. Joh. 14, 16.
Den første artikkel:
Om skapelsen.
Jeg tror på Gud Fader den allmektige, som skapte himmel og jord.
Det er: Jeg tror at Gud har skapt meg og alle andre skapninger, at han har gitt meg legeme og sjel, øyne, ører og alle lemmer, fornuft og alle sanser, og fremdeles oppholder han alt dette.
Han gir meg også klær og sko, mat og drikke, hus og hjem, ektemake og barn, åker, husdyr og alle gode ting. Og han sørger rikelig for meg hver dag med alt jeg trenger til legeme og sjel. Og han verner meg mot all fare, befrir og frelser meg fra alt vondt.
Alt dette gjør han bare av guddommelig og faderlig godhet og barmhjertighet, uten at jeg fortjener det eller er verdig til det.
For alt dette skylder jeg å takke og love ham, tjene og lyde ham. Det er både visst og sant på alle måter.
53. Hva bekjenner du i den første artikkel?
Jeg bekjenner at Gud ved sitt ord har skapt hele verden, og at han oppholder og styrer alle ting.
- Skapelseshistorien, 1. Mos. 1, 1-31.
1. Mos. 1, 1. Salme 33, 9. 1. Mos. 1, 31.
54. Hva er den ypperste synlige skapning?
Det er mennesket med legem og sjel – skapt i Guds eget billede.
- Gudsbildet (et liv i Gud med lys i forstanden, hellighet i vilje, fred og glede i samvittigheten).
1. Mos. 1, 27. 1. Mos. 2, 15. Apg. 17, 26.
55. Hvilke usynlige skapninger er det?
Usynlige skapninger er englene i himmelen. De er Guds sendebus, enten til frelse eller til dom.
- Jakobs drøm – Elisa, 2. Kong. 6,8-17. – Sodoma og Gomorra. Luk 16,22. Mat. 25,31.
Dan. 7, 10. Salme 103, 20.
56. Er alle englene gode?
Alle var skapt gode, men ved hovmod og trass er mange falt fra Gud. Den øverste av dem er djevelen.
2. Pet. 2, 4. 1. Pet. 5, 8.
57. Ble Adam og Eva stående i sin uskyldige tilstand?
Nei, de lot seg bedra av djevelen til å være ulydige mot Gud. Derved kom synden inn i verden.
- Syndefallet, 1. Mos. 3, 1-6..
Joh. 8, 44.
58. Er alle mennesker syndere ved Adams fall?
Som treet er vondt når roten er vond, slik er synden nedarvet i hele Adams etterslekt.
- Sp. 42 og 46. Arvesynd, gjerningssynd. Sp. 97.
Salme 51, 7. Salme 14, 3.
59. Hvilken straff ble mennesket skyldig til ved sin synd?
Mennesket ble skyldig til døden, både legemlig og åndelig, timelig og evig.
- 1. Mos. 2, 17. Rom. 6,23. Sp. 60 og 61.
Rom. 5, 12. Mat. 25, 41.
60. Hvorledes har synden skadet menneskets sjel?
Den har formørket forstanden, vendt viljen fra godt til ondt og røvet samvittighetens fred.
- Sp. 54 (gudsbildet). Rom 1, 22.
Joh. 4, 38. Jes. 48, 22.
61. Hvorledes har synden skadet menneskets legeme?
Den har gjort det til et redskap for de vonde lystene og påført det utallig nød og trengsel.
Job 14, 1; 1. Pet. 1, 24.
62. Hvilke følger har synden ført over den skapte naturen.
Over den skapte naturen har synden ført fiendskap, trelldom, lidelse og ødeleggelse.
- Forbannelsen, 1. Mos. 3, 17-18.
Rom. 8, 22; 2. pet. 3, 10.
63. Var det da Guds vilje at mennesket skulle gå evig fortapt (omkomme)?
Nei, Nei, av uutgrunnelig kjærlighet har Gud fra evighet av berstemt frelse for menneskene.
-2. artikkel. Jes. 54, 10.
Joh. 3, 16.
64. Hvorledes oppholder Gud den skapte verden?
Han lar alt vedbli så lenge han finner det tjenlig, og har faderlig omsorg for det som lever.
- 1. Mos. 8, 22. Israel i ørkenen. 1. Kong. 17, 1-16. De 5000. Mat. 5, 45. Mat. 6, 25-34.
Hebr. 1, 3; Salme 145, 15; Jak. 1, 17.
65. Styrer Gud også alle ting?
Gud styrer alle ting, det største som det minste, så intet skjer uten hans vilje eller vitende.
- Joseg, David, Job. Mark. 4, 41.
Ordspr. 16, 9. Mat. 10, 20.
66. Hvilken trøst har du av at Gud holder oppe og styrer alt?
Han forsørger meg med alt som er nødvendig, forsvarer meg mot alle fare, og hindrer alt vondt.
- I løvehulen, Dan 6. I ildovnen, Dan. 3. Gud oppholder og styrer alt (Guds forsyn). 4. og 7. bønn.
Salme 121, 4; Salme 103, 13; Salme 23, 4.
67. Forstår vi alltid Guds ledelse med oss?
Ofte er Guds ledelse underlig. Men vi vet at de også da alltid er av kjærlighet og det beste for oss.
- Joh. 13, 7. Over Rødehavet. Den blindfødte, Joh. 9, 1-3. Lasarus’ død. Rom. 11, 33.
Jes. 55, 8; Rom. 8, 28.
68. Har du fortjent all denne Guds velgjerning?
Alt dette gjør han, ene og alene av sin faderlige godhet og barmhjertighet.
- Peters fiskefangst, Luk. 5, 1-11.
2. Sam. 7, 18; 1. Mos. 32, 10.
69. Hva er du derfor skyldig til?
Jeg er skyldig til å takke ham, love ham, lyde hans vilje alle steder og tjene ham.
- Sp. 14; 3. part; Noa.
Salme 116, 12. Salme 9, 1.
Den andre artikkelen:
Om gjenløsningen.
Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, fór ned til dødsriket, stod opp fra de døde den tredje dag, fór opp til himmelen, sitter ved Guds, den Allmektige Faders høyre hånd, og skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.
Det er: Jeg tror at Jesus Kristus er sann Gud, født av Faderen fra evighet, og sant menneske, født av jomfru Maria. Og at han er min Herre, som har gjenløst meg, fortapte og fordømte menneske, kjøpt meg fri og frelst meg fra alle synder, fra dødens og djevelens makt. Det har han gjort, ikke med gull eller sølv, men med sitt hellige og dyre blod og sin uskyldige pine og død, for at jeg skal være hans egen, leve under ham i hans rike og tjene ham i evig rettferdighet, uskyldighet og salighet, liksom han er stått opp fra de døde, lever og regjerer i all evighet. Det er både visst og sant på alle måter.
70. Hva bekjenner du i den andre artikkelen?
Jeg bekjenner at Jesus Kristus er min eneste frelsesgrunn. Det er ikke frelse i noen annen.
- Sp. 63. 1. Kor. 2, 2. Apg. 4, 12.
1. Kor. 3, 11; Joh. 3, 36.
71. Når lød budskapet om frelseren for første gang i verden?
Straks etter syndefallet. Siden ble det oftere gjentatt, særlig ved profetene.
1. Mos. 3, 15; 1. Mos. 22, 18; Jes. 11, 1.
72. På hvilken annen måte ble Frelseren forkynt på forhånd?
For Israel ble han forkynt ved mange slags forbilder eller tegn.
- Gudstjenesten i Israel (ofringene). Mat. 12, 40.
1. Kor. 5, 7; Joh. 3, 14.
73. Når ble Frelseren sendt til verden?
I ”tidens fylde”. Han ble født julenatt i byen Betlehem i Jødeland. Gal. 4, 4.
- Budskapet, varslet, Luk. 1, 26-38. Frelserens fødsel, Luk. 2, 1-14. Luk. 2, 15.
Luk. 2, 10.
74. Hva heter vår gjenløser?
Vår gjenløser heter Jesus, det er: frelser eller redningsmann. Navnet Kristus betyr den salvede.
- Luk. 2, 21. Nyttårsdag, Jesu navnedag. Kristus (Messias). Joh. 4, 25-26. Sp. 81.
Mat. 1, 21; Apg. 4, 12; Fil. 2, 10.
75. Hvem er vår frelser Jesus Kristus?
Jeg tror at Jesus Kristus er sann Gud, født av Faderen fra evighet.
- Filip og Natanael, Joh. 1, 35-52. ”Hvem sier dere at jeg er”, Mat. 16, 13-17; Mat. 22, 42-46.
Joh. 1, 1; Joh. 1, 14: Hebr. 1, 3; Kol. 2, 9.
76. Er han ikke også sant menneske?
Jeg tror også at han er sant menneske, født av jomfru Maria.
- Jesus på havet. Mat. 8, 23-27; Hebr. 4, 15.
Joh. 1, 14; Hebr. 2, 17.
77. Hvorledes skiller vi de ulike delene i den andre artikkelen?
Delene i den andre artikkelen skiller vi i Kristi fornedrelse og Kristi opphøyelse.
- Jesu liv: 1) Barndom og ungdom. 2) Tre års vandring i Israel. 3) Lidelse, død, oppstandelse, himmelfart.
Fil. 2, 8; 2. Kor. 8, 9; Joh. 16, 28.
78. Hvilke stykker hører med til Kristi fornedrelse?
Født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet.
- Sp. 73 og 76. Luk. 18, 31. Lidelseshistorien.
Luk. 22, 44; Joh. 19, 5; Mark. 15, 34.
79. Hvilke stykker hører til Kristi opphøyelse?
For ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag, for opp til himmelen, sitter osv.
- 1. Pet. 3, 18-19; Mark. 16, 1-7; 1. Kor. 15, 17-22; Apg. 11, 1-11; Mat. 25, 31-46.
Joh. 14, 19; Joh. 14, 2; Salme 110, 1; 2. Kor. 5, 10; Luk. 21, 27.
80. Hvilken betydning har Frelserens liv på jorden for oss?
Først og fremst en forsoning for oss, men dernest vårt eksempel til etterfølgelse.
- Tre forskjellige etterfølgere, Luk. 9, 59.62.
1. Pet. 2, 21; Mat. 16, 24.
81. Hvorfor har Frelseren navnet Kristus, den salvede?
Fordi han er den rette øvsteprest, profet og konge, salvet og innviet med Den hellige Ånd.
- Sp. 74. Mat. 11, 3; Joh. 14, 6.
Luk. 4, 18.
82. Hva lærer Guds ord om Kristus som øvsteprest?
Han har ofret seg selv på korset for våre synder og ber nå alltid for oss.
- Sp. 78 og 88. Det gamle testamentes presteskap, den store frosoningsdagen (langfredag). Hebr. 7, 17.
Hebr. 7, 25-27.
83. Hva lærer Guds ord om Kristus som profet?
Han forkynner for oss det glade budskap om nåde og frelse for syndere. Hebr. 1, 1; Joh. 20, 21.
- Joh. 7, 46; Mat. 11, 5; Joh. 15, 27.
Luk. 7, 16; Joh. 18, 37; 2. Kor. 5, 20.
84. Hva lærer Guds ord om Kristus som konge?
Han samler, verner og styrer sitt folk og fører oss fram til evig seier. Åp. 17, 14.
- Sp. 89, 93, 94. – Den 2. bønn. Luk. 1, 33.
Mat. 21, 5; Mat. 28, 18 og 20; Salme 110, 1.
85. Hvem er gjenløseren?
Gjenløseren (forløseren) er Jesus Kristus, sann Gud og sant menneske, den evige øvsteprest, profet og konge.
- Sp. 70-84. Hebr. 13, 8.
Luk. 10, 23; Joh. 6, 68.
86. Hvem er da de gjenløste?
Jeg tror at Kristus har gjenløst meg og hele den falne menneskeslekt. Luk. 19, 10.
1. Tim. 1, 15; Joh. 11, 29.
87. Hva vondt har Kristus gjenløst deg fra?
Kristus har gjenløst meg fra alt vondt, fra synd, fra død og fra satans rike.
- Sp. 56-62, syndefallet. Rom. 6, 23.
1. Pet. 2, 24; 1. Kor. 15, 55.
88. Hva har Kristus gjenløst deg med?
Ikke med gull eller sølv, men med sitt hellige, dyre blod og med sin uskyldige død.
- Sp. 78. Sp. 82 (Kristus som øvsteprest). Rom. 5, 19; Gal. 3, 13; 2. Kor. 5,21.
Jes. 53, 5.
89. Hvorfor har Kristus gjenløst deg?
Jeg skal være hans egen, tjene ham, rettferdig, uskyldig og salig, leve og regjere med ham i hans rike.
2. Kor. 5, 15; Rom. 8, 35 og 37.
Den tredje artikkelen:
Om helliggjørelsen.
Jeg tror på Den Hellige Ånd, en hellig, allmenn kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets (kjøtets) oppstandelse og det evige liv. Amen.
Det er: Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus Kristus, min Herre, eller komme til ham, men Den Hellige Ånd har kalt meg ved evangeliet, opplyst meg med sine gaver, helliggjort og oppholdt meg i den rette troen. Slik kaller, samler, opplyser og helliggjør han hele den kristne menighet på jorden og holder den oppe hos Jesus Kristus i den rette, ene tro.
I denne kristne menighet gir han meg og alle troende daglig en full syndenes forlatelse, og vil på den ytterste dag vekke meg og alle døde opp og gi meg og alle troende i Kristus er evig liv. Det er både visst og sant på alle måter.
90. Hva bekjenner du i den tredje artikkelen?
At jeg ikke av min egen styrke eller fornuft kan tro på Kristus – det er Den hellige Ånds gjerning.
1. Kor. 1, 23; 1. Kor. 12, 3; Joh. 3, 16.
91. Hva lovet derfor Frelseren sine disipler?
Vår Frelser lovet at han ville send dem talsmannen eller trøsteren, Den Hellige Ånd.
- Apg. 1, 4-5; Joh. 16, 8-11.
Joh. 16, 7; Joh. 14, 16; Joh. 16, 14.
92. Når ble Ånden sendt?
På pinsedag, ti dager etter Kristi himmelfart, da Den hellige Ånd ble utgydt over disiplene.
- Pinseunderet, Apg. 2, 1-13; Joel 3, 1.
Jes. 44, 3; Apg. 2, 1 og 4.
93. Hva mer skjedde på den samme pinsedagen?
Den kristne kirke ble grunnlagt – samlingen av alle de som er døpt og tror på Kristus.
- Sennepskornet, surdeigen, Luk. 13, 1811-21. Kirkehistorien, misjonen. Mark. 16, 15; Apg. 1, 8.
Apg. 2, 41; Mat. 9, 37; Jes. 60, 4.
94. Hva kalles kirkens medlemmer?
De kalles kristne. De kalles troende. De kalles hellige – og kirken de helliges samfunn.
- Ef. 1, 1. Klinten blant hveten. Kirken er stridende, triumferende, Åp. 7, 9-17. Sp. 84.
1. Pet. 2, 9; 2. Tim. 2, 20.
95. Ved hvilke midler virker Den hellige Ånd i den kristne kirke?
Ved de hellige nådemidler, som er Ordet og sakramentene. Salme 27, 4.
- Sp. 2. Jer. 23, 29; 4. og 5. part.
Hebr. 4, 12. Apg. 2, 42.
96. Hvilket rike er åpnet for deg i den kristne kirke?
Guds rike er åpnet for meg, og det er her på jorden et nådens rike med syndenes forlatelse.
- Sp. 89. Skatten, perlen, Mat. 13, 44-46. Det levende vann, Joh. 4, 4-14. Den 2. bønnen.
Mat. 22, 2; Jes. 12, 3; Åp. 22, 17.
97. Er noe menneske av naturen skikket for Guds rike?
Etter syndefallet er alle mennesker ved sin naturlige fødsel åndelig død og et vredens barn.
-Sp. 57-62 (syndefallet og dets følger). Rom. 7, 18.
Joh. 3, 6; 1. Kor. 15, 50.
98. Hvorledes kommer du da inn i det?
Bare ved gjenfødselsen. Da blir et nytt åndelig liv skapt i mitt hjerte, og jeg blir et Guds barn.
- Nikodemus. Sp. 54 (gudsbildet). ”Gjenfødelsens bad”. 1. Pet. 1, 23. Esek. 36, 26.
Joh. 3, 3; 2. Kor. 5, 17; Mark. 10, 14.
99. Hva er det rette kjennetegn på et Guds barn?
Troen er det rette kjennemerke. For i den griper jeg Jesus Kristus som min eneste Frelser.
- Kvinnen med blødninger (Mat. 9, 20); Mat. 8, 5-10; Den kanaaneiske kvinne; Mark. 16, 16; Gal. 3, 26.
Joh. 1, 12; Joh. 6, 37.
100. Hvilken forandring i sinn er uadskillelig fra troen?
Det er omvendelsen – en hjertelig anger over synden og lengsel etter nåden..
- Mark. 1, 15; Tolleren; Peter (Luk. 22, 61-62); Den fortapte sønn; Luk. 15, 7.
Mat. 18, 3; Mat. 9, 12; 2. Kor. 7, 10.
101. Hva gjør Gud for å dra sjelene inn i sitt rike?
Han kaller eller innbyr ved evangeliet syndere til å komme til Jesus for å bli frelste og salige.
- Den store nattverd, Luk. 14, 16-24: Kongesønnens bryllup; Arbeidet i vingarden; Luk. 5, 32.
2. Tim. 1, 9; Luk. 14, 17 og 23.
102. Er ikke nådens kall også et lys?
Kristus er verdens lys, og der Ordet får rom, kommer dette lyset inn i hjertet.
- Joh. 8, 12; Bartimeus (Luk. 18, 35-43); Saulus (Apg. 9, 1-19); Joh. 16, 14.
Efes. 5, 14; 2. Kor. 4, 6.
103. Følger alle mennesker Guds kall?
Mange motstår det, forspiller nådens tid og går evig død og fortapelse i møte.
- Unnskyldningene, Luk. 14, 18-20; Fikentreet; Jesu gråt, Luk. 19; Luk. 13, 22-30; Sp. 59.
104. Hvilken lykke får derimot den troende?
Den troende blir ved Åndens nådegjerning rettferdiggjort, helliggjort, saliggjort, herliggjort.
1. Kor. 1, 30; Fil. 1, 6.
105. Hva er rettferdiggjørelsen?
Rettferdiggjørelsen er den fulle forlatelse, som Gud gir en botferdig (angrende) troende synder for Kristi skyld.
- Sp. 85-89; Fariseeren og tolleren; Mat. 9, 1-8. Bryllupskledningen (Kristi rettferdighet). Den 5. bønn.
Rom. 3, 24; Jes. 1, 18; Rom. 5, 1; Rom. 8, 33-34.
106. Hva er helliggjørelsen?
Helliggjørelsen er den troendes daglige omvendelse og daglige fornyelse til Guds bilde.
- Sp. 47 og 80; Elsker du meg (Joh. 21, 15-19); Vintreet, Joh. 15, 1-8; Sp. 94 og 135.
1. Tes. 4, 7; Luk. 12, 49; 2. Kor.7, 1; Efes. 4, 22 og 24; Rom. 8, 14; 2. Kor. 5, 14.
107. Hva driver da Guds Ånd den troende til?
Til årvåkenhet, bønn og bruk av nådens midler, til barnslig lydighet og troskap inntil enden.
- 1. Kor. 9, 24-27; De ti jomfruer (Mat. 25, 1-13); Talentene, Mat. 25, 14-30; Mat. 5, 1-12; Den 6. bønn.
1. Kor. 10, 12; Efes. 5, 15; Luk. 17, 32; 1. Tim. 6, 12; Åp. 22, 12; 2. Kor. 4, 16; Salme 84, 4.
108. Hva er saliggjørelsen?
Saliggjørelsen er at den troende går hjem til sin Frelser og hviler hos Gud fra all strid og møye.
- Stefanus, Apg. 7, 54-60; Røveren, Luk. 23, 43; Den fattige Lasarus; Den 7. bønn.
Åp. 14, 13; Fil. 1, 21; Luk. 2, 29; Joh. 11, 11.
109. Hva er herliggjørelsen?
Herliggjørelsen er de troendes fullendte forløsning på vår Herre Jesu Kristi dag.
- Rom. 6, 23; Jesu forklarelse, oppstandelse og himmelfart; 1. Joh. 3, 2; 1. Kor. 15, 51-52; Åp. 21, 1.
Rom. 5, 2; Joh. 5, 28; 1. Kor. 15, 42; Åp. 21, 4.
DEN TREDJE PARTEN:
HERRENS BØNN.
110. Hva er det å be?
Det er å tale med Gud – love og takke ham eller søke trøst og hjelp hos ham.
- Sp. 14; Fariseeren og tolleren; Salme 121, 1-2; Morgen og kveldsbønn. Bordbønn.
Luk. 11, 1; Mat. 6, 6; Salme 38, 10.
111. Hva skal drive oss til å be?
Vår store nød og trang skal drive oss, men ennå mer Guds faderlige vilje og befaling.
- Enken og dommeren, Luk. 18, 1-8; Salme 50, 15.
Salme 130, 1; Jak. 4, 8; Rom. 8, 31.
112. Hører da Gud vår bønn?
Ja, dersom vi ber alvorlig, det er: oppriktig, ydmykt og troende – i Jesu navn.
- Jak. 5, 16; Bartimeus, Luk. 18, 35-41; Rom. 8, 26; I Jesu navn – i troen på Jesus.
Mat. 7, 7; Joh. 16, 23; 1. Joh. 5, 14.
113. Hva skal vi be om?
Om Guds nåde og hjelp i all åndelig og legemlig nød. Mat. 6, 33.
- Sp. 1; Herrens bønn, Luk. 11, 1-4 og Mat. 6, 5-11.
1. Kong. 3, 5; Mat. 21, 22; Mat. 18, 19; Mark. 14, 36.
114. Skal vi be bare for oss selv?
Nei, også for andre – for fattige, syke og sorgfulle, villfarende og uomvendte.
- Abraham, 1. Mos. 18, 20-32; Menighetens forbønn for Peter, Apg. 12,1-17; Mark. 1, 30.
1. Tes. 5, 25; Jak. 5, 16.
Tiltale:
Fader vår, du som er i himmelen.
Det er: Gud innbyr oss kjærlig ved denne lille fortale, så vi sannelig skal tro at han er vår rette Far og vi hans rette barn, så vi trygt og med full tillit skal be til ham, slik gode barn ber sin kjære far om noe.
115. Hva lærer vi av de første ordene i fadervår?
Vi lærer hvorledes vi skal begynne vår bønn: ikke med frykt, men med barnlig glede og frimodighet.
- Sp. 98-99; Efes. 3, 14-15; 1. artikkel.
1. Joh. 3, 1; Mat. 6, 32.
Den første bønn:
Helliget vorde ditt navn.
Det er: Guds navn er vel hellig i seg selv. Men vi ber i denne bønnen at det også må bli hellig hos oss.
Dette skjer når Guds ord blir lært rett og rent, og når vi lever etter det som Guds barn i et hellig liv. Hjelp oss til det, kjære far i himmelen! Men den som lærer og lever annerledes enn Guds ord lærer, han vanhelliger Guds navn iblant oss. Bevar oss fra det, himmelske Far!
116. Hva ber vi om i den første bønn?
At vi må se Guds herlighet, fremme hans ære og forkynne hans pris.
- Det 2. budet; Jesus i templet, Luk. 2, 42-50; Å gi Gud ære, Luk. 17, 15-19; Apg. 9, 15.
Mat. 10, 32; Joh. 15, 8.
117. Hva ber vi Gud fri oss fra?
Fra uvitenhet, vranglære, hykleri, hovmodighet og all annen ugudelighet.
- Det 2. budet; Babels tårn, 1. Mos. 11, 1- 9; Ananias og Safira, Apg. 5, 1-11; Jesus renser templet.
Mat. 15, 8; Mat. 23, 5; 1. Pet. 5, 5.
Den andre bønnen:
Komme ditt rike!
Det er: Guds rike kommer vel av seg selv uten vår bønn. Men vi ber i denne bønnen at det også må komme til oss.
Dette skjer når den himmelske Far gir oss sin Hellige Ånd, så vi ved hans nåde tror hans hellige ord og lever et gudfryktig liv her i tiden og der i evigheten.
118. Hva ber vi Gud om i den andre bønnen?
At Jesus Kristus må være vår konge og vi hans folk i tid og evighet.
- Sp. 84 og 96; Jesu inntog i Jerusalem; Joh. 18, 36; Kongesønnens bryllup; Apg. 16, 9; Mat. 8, 11-12.
Rom 14, 17; Mat. 9, 37.
119. Hva ber vi Gud fri oss fra?
Fra Satans rike - fra vantro, ubotferdighet og et verdslig sinn.
- Sp. 97 og 103; De fire slags jord; Unnskyldningene, Luk. 14, 18-20; Luk. 9, 57-62.
Mat. 20, 6; Åp. 3, 15; Mat. 21, 43.
Den tredje bønnen:
Skje din vilje, som i himmelen så òg på jorden!
Det er: Guds gode og nådige vilje skjer vel uten vår bønn, men vi ber i denne bønnen at den også må skje hos oss.
Dette skjer når Gud bryter ned og hindrer alle vonde råd og vond vilje som ikke vil la oss hellige Guds navn og ikke la hans rike komme til oss. Det er djevelens, verdens og vårt kjøds vilje. Men Gud stryker oss og holder oss faste i sitt ord og troen til vår siste stund. Det er hans gode og nådige vilje.
120. Hva ber vi om i den tredje bønnen?
At vårt hjerte må bøyes i lydighet mot Gud – til vårt timelige og evige vel.
- Sp. 55 og 101; Paulus’ omvendelse, Apg. 9, 1-20; Sp. 7; Jesus i Getsemane; Sp. 67.
1. Tim. 22, 4; Mat. 7, 21.
121. Hva ber vi Gud fri oss fra?
Fra vår vonde, selvrådige egenvilje, som står Guds Ånd og nåde imot.
- Profeten Jonas. De to sønnene, Mat. 21, 28-31; Mat. 16, 21-27; Sp. 103 og 126.
Apg. 7, 51; 1. Joh. 2, 17.
Den fjerde bønnen:
Gi oss i dag vårt daglige brød!
Det er: Gud gir vel også alle vonde mennesker daglig brød uten vår bønn. Men vi ber i denne bønnen at han må la oss forstå at det er en gave fra Gud og ta imot vårt daglige brød med takk.
Med daglig brød mener vi alt som vi behøver for å leve, slik som mat, drikke, klær, sko, hus, hjem, åker, husdyr, penger, gods, en god ektemake, gode barn, gode tjenere, gode og trofaste herrer, et godt styre, godt vær, fred, helse, goder seder, godt navn og rykte, gode venner, trofaste naboer og mer slikt.
122. Hva ber vi Gud om i den fjerde bønnen?
Ai vi må få det som vi trenger til dette livet og ta imot det med takk.
- Sp. 64. Elias, 1. Kong. 17, 1-6; De 4000, Mark. 8, 1-9; 1. Mos. 3, 19; Salme 127, 1.
1. Sam. 7, 12; Mat. 4, 4; Luk. 5, 5.
123. Hva ber vi Gud fri oss fra?
Fra lathet, utroskap, gjerrighet og ubarmhjertighet, fråtseri, drukkenskap, næringssorg.
- Det 7. budet; Den rike bonde; Beltsasar, Dan. 5, 1-30; Bekymringene, Mat. 6, 24-34.
Luk. 16, 2; Luk. 21, 34.
Den femte bønnen:
Og forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere!
Det er: Vi ber i denne bønnen at vår Far i himmelen ikke vil se på vår synd og ikke nekte å oppfylle vår bønn på grunn av den. For vi er ikke verdige til noe av det vi ber om, og har ikke fortjent det.
Men vi ber at han vil gi oss alt av nåde. For vi synder hver dag på mange måter og fortjener ikke annet enn straff. Så vil også vi av hjerte tilgi og gjøre godt imot dem som synder mot oss.
124. Hva ber vi Gud fri oss fra?
Fra vår synd og skyld, fra Guds vrede og straff over synden.
- Sp. 44 og 46; Syndfloden; Sodoma og Gomorra; Ninive; Jerusalem, Luk. 19, 41-42; Salme 51, 13.
1. Joh. 1, 7; Salme 32, 1; Luk. 6, 37; Efes. 4, 32.
125. Hva ber vi om i den femte bønnen?
At Gud må tilgi oss for Jesu Kristi skyld, og at vi igjen må tilgi vår neste.
- Sp. 105.; Tolleren; Den verkbrudne; Den ubarmhjertige medtjeneren; 1. Joh. 1, 8-9; Salme 19, 13.
1. Joh. 1, 7; Salme 32, 1; Luk. 6, 37; Efes. 4, 32.
Den sjette bønnen:
Og led oss ikke inn i fristelse!
Det er: Gud frister vel ingen, men vi ber i denne bønnen at Gud må bevare og forsvare oss, for at djevelen, verden og vårt eget kjød ikke skal bedra oss eller forføre oss til vantro, fortvilelse og andre store skammelige synder og laster. Men om vi blir fristet slik, ber vi om at vi til slutt må seire og holde fast på seieren.
126. Hva ber vi Gud fri oss fra?
Fra djevelens, verdens og vårt kjøts list og bedrag, fra fall i prøvens og fristelsens stund.
- Gud prøver Adama og Eva og Abraham; Slangen, 1. Mos. 3, 1-6; Vår skjødesynd (synder vi elsker); Mat. 18, 7.
Jak. 1, 13; Salme 66, 10; Jak. 1, 14; 1. pet. 5, 8; Ordspr. 1, 10.
127. Hva ber vi Gud om i den sjette bønnen?
At vi må stå rustet mot våre sjelefiender, våke og be, kjempe og vinne seier.
- Sp. 106 og 107; Jesu fristelse, Mat. 4, 1-11; Efes. 6, 10-18; Amalek, 2. Mos. 17, 8-16.
Mark. 14, 38; Salme 116, 8; Åp. 2, 7.
Den sjuende bønnen:
Men frels oss fra det vonde!
Det er: Vi ber i denne bønnen liksom under ett at Faderen i himmelen må frelse oss fra allslags vondt på legeme og sjel, eiendom og ære. Og til slutt når vår time kommer, ber vi om at han må gi oss en salig ende og av nåde ta oss bort fra denne jammerdal til seg i himmelen.
128. Hva ber vi Gud fri oss fra?
Fra timelig ulykke, men framfor alt fra synd og skam, fra en vond samvittighet og en ulykkelig død.
- Sp. 60-61; Job; 2. Kor. 11, 23-28; Judas, Mat. 27, 3-10; Den rike mannen.
Salme 137, 1; 2. Kor. 7, 5; Mat. 8, 25.
127. Hva ber vi da om i den sjuende bønnen?
At Gud må hjelpe oss i all vår nød og til slsutt gi oss en god utgang fra denne verden.
- Sp. 66; Den fattige Lasarus; Salme 126, 5; Joh. 16, 22; Sp. 108-109.
Salme 23, 1; Jes. 46, 4; Rom. 8, 18.
Slutt:
For riket er ditt, og makten og æren i all evighet.
Amen.
Det er: Jeg skal være viss på at disse bønnene tekkes Faderen i himmelen og at han hører dem. For han har selv befalt oss å be slik og lovet at han vil bønnhøre oss.
Amen, amen – det er: Ja, ja, det skal skje slik.
130. Hva lærer vi av de siste ordene i fadervår?
Vi lærer hvorledes vi skal slutte vår bønn: ikke med tvil, men med lov og takk, med tro og trøst.
- Jakobs kamp, 1. Mos. 39, 22-30; Den kanaaneiske kvinne; Jesus i Getsemane; Sp. 112.
Salme 42, 6; Rom. 8, 32; Jes. 65, 24.
DEN FJERDE PARTEN:
OM DÅPEN.
131. Hva handler de to siste parter om?
De to siste parter handler om sakramentene: den helligte dåp og den hellige nattverd.
- Sp. 95-96; 1. Kor. 4, 1.
1. Kor. 10, 2; 1. Joh. 5, 6.
132. Hva er dåpen?
Dåpen er ikke bare alminnelig vann. Men den er vann som er innesluttet i Guds befaling og forent med Guds ord.
Hvilket Guds ord er det?
Mat. 28, 18-20: Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord!
Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!
- Jesu dåp. Jesus velsigner de små barna. Omskjærelsen. Nøddåp. Mat. 18, 14.
Ef. 4, 5; Mat. 3, 11; Apg. 2, 39.
133. Hva gir Gud i dåpen?
Dåpen virker syndenes forlatelse, frelser oss fra døden og djevelen og gir den evige salighet til alle som tror det, slik som Guds ord og løfte lyder. Mark. 16,16.
- Sp. 87 og 96; Na’aman, 2. Kong. 5, 1-16; Siloas dam, Joh. 9, 1-7; Jesu dåp; En etiopisk Hoffmann, Apg. 8, 26-40.
Apg. 2, 38; Gal. 3, 27.
134. Hvordan kan vann gjøre så store ting?
Vann gjør det visselig ikke, men Guds ord, som er med og hos vannet, og troen som griper og tilegner seg det Guds ord som er lagt til vannet. For uten Guds ord er vannet bare vann og ingen dåp. Men med Guds ord er det en dåp, det er: et nåderikt livsens vann og et bad til gjenfødelse ved Den Hellige Ånd. Tit. 3, 5.
- Sp. 97-98; Nikodemus, Joh. 3, 1-15;L Dåpspakten: å forsake (1. part) – tro (2. part).
1. Pet. 3, 21; 1. Joh. 3, 2; Luk. 10, 20.
135. Hva betyr da dåpen med vann?
Dåpen skal minne oss om at den gamle Adam i oss skal druknes ved daglig anger og bot og dø med alle synder og vonde lyster. Derimot skal et nytt menneske daglig komme fram og stå opp, det skal leve evig for Gud i rettferdighet og renhet. Rom. 6, 4.
- Sp. 106-107; Konfirmasjon: Bekreftelse. Peters fall. Den tapte sauen. Den fortapte sønn (Luk. 15).
Salme 50, 14; Luk. 17, 17; 2. tim. 2, 13; Joh. 6, 67; Åp. 2, 10.
DEN FEMTE PARTEN:
OM NATTVERDEN.
136. Hva er alterets sakrament?
Alterets sakrament er vår Herre Jesu Kristi sanne lekam og sanne blod under brød og vin innstiftet av Kristus selv, for at Kristne skal ete og drikke det.
1.Kor.11, 23-26. Mat. 26.
- Innstiftelsen, Mat. 26; Mark. 14; Luk. 22; 1. Kor. 11; - Den hellige natvverd, Herrens bord. Kommunion (samfunn).
1. Kor. 10, 16-17; 1. Kor. 11, 26.
137. Hva gagn er det i å ete og drikke det?
Det viser ordene: Det gis for dere, og: det utgytes for dere til syndenes forlatelse.
Ved disse ordene blir nemlig syndenes forlatelse, liv og salighet gitt oss i dette sakramentet. For der hvor syndenes forlatelse er, der er det også liv og salighet.
- Elias, 1. Kong. 19, 1-8; Det levende vann, Joh. 4,4-15; Kongesønnens bryllup.
Luk. 14, 15; Joh. 6, 35; Åp. 3, 20.
138. Hvorledes kan det å ete og drikke gjøre så store ting?
Å ete og drikke kan ikke gjøre det, men ordene: Det gis for dere, og: det utgytes for dere til syndenes forlatelse. Disse ordene er hovedstykket i dette sakramentet, og hver den som tror disse ord, han har det som ordene sier, nemlig syndenes forlatelse.
Joh. 2, 5; Joh. 6, 54 og 56; Mat. 8, 13.
139. Hvem tar imot dette sakramentet på en verdig måte?
Faste og annen legemlig forberedelse er vel en fin utvortes skikk, men rett forberedt er dog bare den som tror disse ord: Det gis for dere, og: det utgytes for dere til syndenes forlatelse. Den som ikke tror disse ordene, tar imot dette sakramentet uverdig og helt uskikket. For ordet: for dere, krever et hjerte som tror Gud.
- Sp. 90 og 100; Fariseeren og tolleren; Bryllupskledningen; Skriftemål, 1. Joh. 1, 9.
1. Kor. 11, 28; Luk. 14, 10; Åp. 19, 9; Åp. 22, 20; 1.Joh. 2, 28.
-----------
