Fra Jesu liv. Del 3.
.
40. Til Golgata.
Mat. 27, 31f.; Mark. 15, 20f.; Luk. 23, 26f.; Johs 19, 16f.
Og så bar det av sted til Golgata, som betyr hodeskallestedet. De lærde er ikke enige om hvor plassen er – inne i den nåværende byen eller den såkalte Gordons Golgata utenfor byen. Den siste ligner mest slik det er nå.[1]
.
En underlig prosesjon gikk nå bortover gata Via Dolorosa, som betyr Smertenes vei. Jesus skulle selv bære sitt kors som skikken var. Men han var trett og sliten og segnet snart under byrden. Da la de korset på en mann ved navn Simon fra Kyrene, dvs. fra Nord-Afrika.
.
Noen kvinner i Jerusalem fulgte etter dem og gråt. Jesus snur seg og sier: Gråt ikke over meg, gråt heller over dere selv og barna deres. Han visste hva som skulle komme. To andre ble også ført ut til Golagta og korsfestet, en på hver side av Jesus. De var røvere og mordere.
.
Nå begynte den fryktelige død. De slo nagler gjennom hendene og føttene hans og reiste så korset opp. Det skal være meget smertefullt når kroppen vrir seg av tyngden og dras nedover. Det sliter i hendene hans. Men han kan ikke komme fri.
.
Jesu klær ble delt mellom soldatene, men kappen kastet de lodd om. Skriften måtte oppfylles på den måten[2] Pilatus hadde skrevet noe øverst på korset: JESUS FRA NASARET – JØDENES KONGE. Det var skrevet på tre språk: Hebraisk – religionens språk, på gresk – kulturens språk, på latin som var statens språk. Alle som drog forbi skulle forstå hvem dette var! Noen ville nok at det skulle stått noe annet, at han sa han var jødenes konge. Men Pilatus uttaler da sine bevingede ord: Det jeg skrev, det skrev jeg.
.
Jesu sju ord på korset:
Mens Jesus henger på korset sier han noe, som kalles Jesu sju ord på korset. Rekkefølgen kan være slik:
1) Far, tilgi dem for de vet ikke hva de gjør. Helt til det siste ber han for sine fiender, slik han hadde lært sine disipler i Bergpreika. Mat. 5.
.
2) Sannelig, i dag skal du være med meg i Paradis. Det sier han til en av røverne som ber om en tanke av Jesus. Den andre røveren spottet bare og sa: Hvis du er Guds Sønn, så frels deg selv og oss. Og folket som stod omkring ham sa også: Andre har han frelst, men ikke seg selv. Stig ned av korset og vi vil tro på deg!
.
3) Kvinne, der er din sønn. – Sønn, der er din mor! Ved korset stod bl.a. hans mor og Johannes. Det var til dem han sa dette. Men hvilke tanker måtte ikke Maria hatt i disse øyeblikk! Kanskje hun tenkte på det som engelen hadde sagt henne? Eller på gamle Simons ord i Templet for over tretti år siden. Luk. 2. Vi vet ikke, men hun var nok beveget. Det var jo hennes sønn som var henrettet.
.
4) Eli, Eli, lama sabachtani, dvs. Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Han visste at mange hadde gått fra ham i den siste tiden. Men nå kom det grusomste: Selv hans far i himmelen snudde seg bort. Vi har ingen grunn til å anta at dette bare var noe han følte. Det står tydelig nok at Gud virkelig forlot ham. Og grunnen er jo at Jesus i denne stund bar all verdens synd som sin og skulle dø og sone og ta straffen for alt det. Og Gud kan aldri tåle synd, heller ikke hos sin egen sønn. Dessuten var dette et sitat fra Skriften.[3]
.
5) Jeg tørster. Og de gav ham noe å drikke. Det var både en legemlig og en sjelelig tørst.
.
6) Det er Fullbrakt. (Johs 19, 30). Det var frelsesverket som nå var ferdig. Alt var gjort. Men nå var også lidelsen slutt. Det var herligheten som ventet ham nå.[4]
.
7) Far, i dine hender overlater jeg min ånd. Dette er det siste. Han orket ikke mer. Men synden var sonet, Satan beseiret og forløsningen vunnet. Jesu verk på jord var fullført. Og han døde.
.
Ved Jesu død.
Noe merkelig hendte idet Jesus døde. Først i templet. Det forhenget som delte templet i to – det helligste og det aller helligste, det revnet fra øverst til nederst. Dette var så tykt som en håndsbredd og intet menneske maktet å rive det sundt.
.
Det har en særlig betydning i åndelig forstand. Her nevner vi noe kort: Gud bodde i det Aller helligste, og det var bare øvstepresten som kunne gå dit inn én gang om året. Nå ble adgangen åpnet for alle, like inn til Gud. Hebr. 10, 19-20.
.
Samtidig med Jesu død kom også noen gamle ut av gravene. Kanskje det var hellige menn som folk kjente. Det må ha vært underlig for folk å se det og møte dem. Var det ikke et vekkerop så folk kunne forstå at Jesus var Guds Sønn? Men det var ikke slike under som skapte vekkelsen i Jerusalem dette året. Det var underet pinsedag og Peters forkynnelse.
.
Mens Jesus hang på korset, ble det mørkt over hele landet. Hva grunnen var, kan vi ikke forklare – det må ha vært et tegn fra Gud.
.
En romersk offiser som stod ved korset ble overbevist denne dagen: Han var uskyldig, sa han. Han var Guds Sønn. Kanskje ble han med i disippelflokken pinsedag. Tradisjonen sier i alle fall at han kom til å spille en ledende rolle i menigheten i Jerusalem. Det var også noen kvinner ved korset. De var fra Galilea. Her finner vi Maria Magdalena og mor til Sebedeussønnene og Jesu mor.
.
Jesus døde omkring kl. 15 langfredag ettermiddag. Sabbaten begynte omkring kl. 18 samme kveld, og da måtte Jesus være i graven. Derfor ble det nå aktivitet på Golgata. Soldatene brakk beina på røverne for å være sikker på at de var døde. Og de stakk et spyd i sida på Jesus da de så at han allerede var død. Jfr. 2. Mos. 12, 46 om påskelammet som er bilde på Jesus; og Salme 34, 21; og Johs. 19, 36. Skriften måtte oppfylles også der.
*****
41. Jesu begravelse.
Josef fra Arimatea var en rik mann og medlem av Synedriet – Det Høye Råd. Han kom og ba om å få begrave Jesus. Han hadde en ny grav nær korset. Han og Nikodemus fikk brakt Jesus dit og la ham i graven. Noen kvinner fulgte også med nå. De kunne ikke skilles fra sin Mester. Det ble satt vakt over graven for at ingen skulle røve liket. Den ble også forseglet. Disiplene skulle ikke ta ham og så si: Han er stått opp fra de døde som han sa.[5] Dette skjedde langfredag.
.
6) Lørdag.
Vi vet lite om hva som skjedde på lørdag, vår påskeaften. Disiplene har nok gått bort fra Golgata og graven og kanskje samlet seg hjemme hos Marta og Maria i Betania. Ellers var dette en sabbat for jødene og de kunne ikke etter loven gå så langt. Dagen er nok preget av sorg og uro for framtida. Men da hviledagen var over omkring kl 18 (ved solnedgang) gikk noen kvinner for å kjøpe olje for å salve Jesu legeme neste dag.
.
7) Søndag.
42. Jesu oppstandelse – og dagen etter.
Mat. 28, 2ff.; Mark. 16, 2ff; Luk. 24, 1ff.; Johs 20, 1ff.
Det er nå blitt søndag – første påskedag. Tidlig om morgenen kom et jordskjelv og en engel fra himmelen kom og veltet bort steinen fra graven. Jesus gikk ut med et herliggjort legeme. Engelen satte seg på steinen – og ventet.
.
Da kommer noen kvinner for å salve Jesu legeme, bl. a. Maria Magdalena og ”den andre Maria”. Mens de var på veien undret de seg over hvordan de skulle få bort den store steinen som stengte for grava. De visste at de ikke klarte det selv. Men da de kom fram, så de at steinen var borte og en engel satt på den.
.
De ble forferdet over dette, men engelen trøstet dem og sa: Frykt ikke, dere søker Jesus. Han er stått opp! Da ble de fylt av glede og sprang av sted for å fortelle det til disiplene. Men før de nådde byen møtte de Jesus som hilste på dem. Og de falt ned for ham.
.
Men Jesus sa: Vær ikke redde, gå og fortell mine brødre at de skal gå til Galilea. Der skal de se meg. Peter fikk forresten en ekstra hilsen den dagen – han hadde jo fornektet ham tre ganger.
.
Maria Magdalena hadde nå funnet Peter og Johannes og fortalt dem det som hadde hendt. Hun trodde visst at noen hadde tatt liket bort. Og nå skulle alle av sted til graven og se. Peter og Johannes gikk inn i graven – ”og de trodde”, står det.
.
Samtidig stod Maria utenfor og gråt. Da kommer en bort til henne og spør: Hvorfor gråter du? Hun var ærlig og sa: De har tatt min Herre bort. Hun trodde det var gartneren. Da sa han bare: Maria! Og hun kjente ham straks igjen. Det var Jesus. Herre! roper hun. Og da han var borte, gikk hun og fortalte dette til disiplene. Det er liksom at troen får vokse hos disiplene.
.
Men i mellomtiden hadde noen av vaktene gått til Rådet og fortalt det som hadde skjedd. Rådet møttes samme morgen og besluttet å fortelle en løgn: Si til folket at disiplene kom og stjal legemet hans mens dere sov. Men å sove på post var det dødsstraff for for en romersk soldat. Men Rådet skulle beskytte dem! Det viser hvilket dilemma jødene var i, og hva de var villig til å gjøre.
.
Det er blitt søndag ettermiddag, og to av disiplene var på vei fra Jerusalem til en liten landsby som Emmaus. De gikk og samtalte om dette som hadde hendt de siste dagene. Særlig viktig var det som hadde skjedd samme morgen.
.
Da kommer en fremmed og slår følge med dem. Han spør om hva de taler sammen om. De blir forundret: Kan det være folk i Jerusalem som ikke kjenner til dette? Det viser hvor offentlig Jesu død var. De svarer ham: Om Jesus fra Nasaret som er død. Da begynner mannen å legge ut om Messias. Han taler til dem ut fra alle Skriftene om det som er sagt om Messias. Det må ha vært en veldig bibeltime.
.
Da de var framme, ville de han skulle bli hos dem da det allerede var sent på kvelden. Mens de åt, tok han brødet og brøt det og gav dem, akkurat slik som han hadde gjort ved nattverden noen dager før. Da kjente de ham, men straks var han borte.
.
Da sa de til hverandre: Brente ikke våre hjerter i oss da han opplot Skriftene? Og straks drog de tilbake til Jerusalem og fant de 11 samlet. De hadde også sett ham, og de satt sikkert utover natta og samtalte om dette forunderlige. Og trolig ble det tent et håp i dem: Han er Messias.
.
Og mens de sitter der, er Jesus iblant dem og sier: Fred! Igjen blir de redde, men Jesus sier bare: Se mine hender og sårene. Han fikk også litt mat som han åt for å vise at det ikke var en ånd. Deretter åndet han på dem og sa: Ta imot Den Hellige Ånd.
.
Men Tomas var ikke blant dem. Og da disiplene fortalte ham hva de hadde sett, ville han ikke tro uten at han fikk se og kjenne på Jesus.
.
Åtte dager senere er disiplene ennå i Jerusalem. Og nå er Tomas med dem da Jesus ennå en gang åpenbarer seg for dem. Igjen hilser han dem med det hebraiske Shalom (fred) som var den vanlige hilsen mellom jøder. Han vender seg til Tomas og sier: Stikk handa i såret mitt og kjenn det er meg. Salig er den som tror uten å se. Nå er Tomas overbevist og roper: Min Herre og min Gud. Det var hans bekjennelse.
.
Jesus åpenbarte seg sikkert flere ganger uten at det er nedtegnet i Bibelen. Men en viktig gang er nevnt, og det har sikkert prentet seg sterkt inn i disiplenes hjerter. Det var ved Gennesaretsjøen. De hadde vært ute og fisket om natta uten å få noe. Da står Jesus på stranda og sier: Har dere fisk? Kast garnet ut på høyre side av båten. Da de gjorde det, ble det fullt av fisk. Johannes kjenner da Jesus igjen og sier det til Peter. Han er impulsiv og kaster seg i sjøen for å komme fort i land til sin Mester. Johs 21.
.
Jesus lager i stand måltid til dem, og etterpå har han en alvorlig samtale med Peter. Han tenker nok på fornektelsen noen dager før. Tre ganger sier Jesus: Simon, Jonas sønn, elsker du meg mer enn disse? Og tre ganger svarer Peter: Ja, Herre, du vet jeg har deg kjær. Siste gang Jesus spør, blir Peter bedrøvet og sier: Herre, du vet alt, du vet at jeg har deg kjær.
.
Peter blir satt inn i tjenesten på nytt etter fornektelsen og får oppdrag av ham: Fø mine lam, vokt mine får, fø mine får. Tre ganger får han spørsmålet, og tre oppdrag blir gitt ham – trolig vil Jesus minne han om at han har fornektet ham tre ganger.[6]
.
Jesus forutsier også Peters martyrdød denne dagen. Peter undres over hvordan det vil gå med Johannes, men Jesus sier bare: Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer igjen, hva kommer det deg ved? Men Peter får klar beskjed: Når du blir gammel, skal du rekke ut dine hender, og en annen skal binde opp om deg og føre deg dit du ikke vil. Johs 21, 18f.
.
Litt senere møtte Jesus de elleve på et fjell i Galilea der han gav dem misjonsbefalingen. Mat. 28. De skulle gå ut i all verden og forkynne evangeliet og døpe. Samtidig fikk de løfte om at han skulle være med dem alle dager. En annen gang møtte han 500 stykker, 1. Kor. 15, 6. Han viste seg flere ganger, og til slutt etter himmelfarten fikk Saul (Paulus) se ham utenfor Damaskus. Apg. 9, 1-8.
.
43. Jesu himmelfart.
Førti dager er gått siden oppstandelsen. Det er omkring torsdag 18. mai år 30 e. kr. Disiplene er igjen i Jerusalem og Jesus er blant dem. Han talte med dem ut fra Skriftene om at dette som var hendt var etter Guds ord. Det må skje. Men nå skulle de gå ut og forkynne omvendelse og syndenes forlatelse i Jesu navn.
.
De skulle begynne i Jerusalem. Der skulle de også bli til de fikk Den Hellige Ånd i fullt mål. Deretter går de utover til Oljeberget der han ennå en gang minner dem om deres store oppgave: Dere skal være mine vitner – til jordens ende. Apg. 1, 8. Han løfter sine hender og velsigner dem. Og så ble han selv løftet opp til himmelen. En sky tok han bort så de ikke så ham mer. Mens de stod der og stirret etter ham, kom to engler og sa til dem: Denne Jesus skal komme igjen på samme måte som han gikk bort. Da drog de inn til byen i stor glede, og de var stadig i templet og priste Gud.
.
44. Framtida.
Dermed er Jesu livshistorie slutt. Men Jesus lever videre både i himmelen og i og ved de troende på jord. Mens han var her på jord, talte han også om at en gang skulle han komme igjen. Da skal han hente sine troende hjem og holde dom over den gudløse verden og alle som ikke ville tro på ham. Det blir en stor og alvorlig ”regnskapens dag”.
.
I mellomtida er de troende engasjert i arbeidet for Guds rike. Jesus ga misjonsbefalingen for at alle skulle få høre evangeliet om Guds rike. Vi tror ikke at alle enkeltpersoner vil bli frelst i denne tidsalder. Men Jesus sa at alle folk skulle få høre vitnesbyrdet om ham, og dermed får de anledning til å ta imot Jesus. Det er vår tjeneste nå.
.
45. Påskens kronologi.
1. Sabbat, 8. Nisan: Ankomst til Betania. Måltid om kvelden.
2. Palmesøndag, 9. Nisan: Inntoget i Jerusalem, barn som roper Hosianna og helbredelse i Templet. Retur til Betania.
3. Mandag, 10. Nisan: Tur til Jerusalem, forbannelsen av fikentreet, rensing av templet. Tilbake til Betania.
4. Tirsdag, 11. Nisan: Til Jerusalem, går forbi fikentreet. Enkens skjerv i Templet. Jesus spør disiplene: Hva tror dere om Kristus? Ve-rop over fariseerne, besøk av grekere. Jesus gråter over byen, profeterer om dens undergang og om sin gjenkomst. Rådet hos Kaifas.
5. Onsdag, 12. Nisan: I ro i Betania.
6. Torsdag, 13. Nisan: Påskemåltidet om kvelden i Jerusalem. Judas forlater dem. Nattverden innstiftes. Jesus taler på den øvre sal eller på vei til Getsemane. Jesu yppersteprestlige bønn.
7. Fredag, 14. Nisan: Jesus arrestert etter midnatt. han stilles for Annas, Kaifas, Synedriet, Herodes, Pilatus - og overgis til å korsfestes. Korsfestet kl. 9 formiddag, mørke fra kl. 12-15, da Jesus dør. Jesus gravlegges.
8. Sabbat, 15. Nisan: Disiplene er i ro - i sorg.
9. Påskedag, 16. Nisan: Oppstandelsen skjer svært tidlig. Kvinnene ved grava, Peter og Johannes ved grava. Jesus viser seg for Maria Magdalena. Om kvelden møter han Emmaus-vandrerne, og åpenbarer seg for Peter. Han åpenbarer seg også for alle apostlene unntatt Tomas.
.
46. Jesu lignelser:
1. Såmannen. Mat. 13, 3-9. 18-23; Mark. 4,m 3-9. 13-20; Luk. 8,. 5-8. 11-15.
2. Såkornet. Mark. 4, 26-29.
3. Hveten og ugresset. Mat. 13, 24-30. 36-43.
4. Sennepsfrøet. Mat. 13, 31f.; Mark. 4, 30-32; Luk. 13, 18-19.
5. Surdeigen. Mat. 13, 33; Luk. 13, 20f.
6. Perlen. Mat. 13, 45f.
7. Den skjulte skatten. Mat. 13, 44.
8. Noten. Mat. 13, 47-.50.
9. Uvillige barn. Mat. 11, 16-19; Mark. 7, 31-35.
10. Det ufruktbare fikentre. Luk. 13, 6-9.
11. Arbeiderne i vingården. Mat. 20, 1-16.
12. To sønner. Mat. 21, 28-32.
13. Bryllup. Mat. 22, 1-14.
14. Gjestebudet. Luk. 14, 16-24.
15. Onde vingårdsarbeidere. Mat. 21, 33-46.; Mark. 12, 1-2; Luk. 20, 9-19.
16. Bortkomne sauer. Mat. 18, 12-14; Luk. 15, 3-7.
17. Den tapte mynten. Luk. 15, 8-10.
18. Den fortapte sønn. Luk. 15, 11-32.
19. To skyldnere. Luk. 7, 41-47.
20. Fariseeren og tolleren. Luk. 18, 9-14.
21. Den rike mann og Lasarus. Luk. 16. 19-31.
22. Den trofaste tjener. Luk. 12, 35-40.
23. De kloke jomfruene. Mat. 25, 1-13.
24. Den onde tjener. Mat. 24, 45-51; Luk. 12. 42-46.
25. De fem talentene. Mat. 25, 14-30.
26. De ti pund. Luk. 19, 11-27.
27. Den rike bonde. Luk. 12, 16-21.
28. Den barmhjertige samaritan. Luk. 10. 25-37.
29. Tjeneren vom ikke ville tilgi. Mat. 18, 23-35.
30. Den brysomme venn. Luk. 11, 5-8.
31. Den uærlige forvalter. Luk. 16, 1-13.
32. Den urettferdige dommer. Luk. 18, 1-8.
--
.
Jesu under.
1. Kongens tjeners sønn. Johs 4, 46-54.
2. Den syke ved dammen. Johs. 5, 1-18.
3. Mannen i synagogen. Mark. 1, 21-28; Luk. 4, 31-37.
4. Den spedalske. Mat. 8, 1-4; Mark. 1, 40-45; Luk. 5, 12-16.
5. Høvedsmannens tjener. Mat. 8, 5-13; Luk. 7, 1-10.
6. Enkens døde sønn. Luk. 7, 11-15.
7. Peters svigermor. Mat. 8, 14-15; Mark. 1, 29-31; Luk. 4, 38-39.
8. Mannen besatt av demoner. Mark. 5, 1-20; Luk. 8, 26-39.
9. En lam mann. Mat. 9, 1-8; Mark. 2, 1-12; Luk. 5, 17-26.
10. Kvinne med blødninger. Mat. 9, 20-22; Mark. 5, 25-34; Luk. 8, 43-48.
11. En død pike. Mat. 9, 18-26; Mark. 5, 21.43; Luk. 8, 40-56.
12. En døv mann. Mat. 9, 32-34.
13. Mann med vissen hånd. Mat. 12, 9-14; Mark. 3, 1-6; Luk. 6, 6-11.
14. Den blind og døve mannen. Mat. 12, 22f.; Luk. 11,14.
15. En kannaneisk kvinnes datter. Mat. 15, 21-28; Mark. 7, 24-30.
16. En døvstum mann. Mark. 7, 31-37.
17. En blind i Betsaida. Mark. 8, 22-26.
18. En månesyk gutt. Mat. 17, 14-20; Mark. 9, 14-29; Luk. 9, 37-43.
19. Bartimeus. Mark. 10, 46-52; Luk. 18, 35-43.
20. En krumbøyd kvinne. Luk. 13, 10-17.
21. En syk mann. Luk. 14, 1-6.
22. En blindfødt. Johs 9, 2-42.
23. Lasarus. Johs 11, 1-44.
24. Tjenerens øre. Luk. 22, 49-51.
25. Helbredelser i Kapernaum. Mat. 8, 16-17; Mark. 1, 32-34; Luk. 4, 40-41.
26. To blinde. Mat. 9, 27-31.
27. Helbredelser ved Gennesaret. Mark. 3, 7-12.
28. Helbredelser i Galilea. Mat. 15, 29-31.
29. Ti spedalske. Luk. 17, 11-19.
30. Vann blir til vin. Johs 2, 1-11.
31. Fiskefangst. Luk. 5, 1-11.
32. Jesus stiller stormen. Mat. 23-27; Mark. 4, 35-41; Luk. 6, 22-25.
33. Jesus metter 5000. Mat. 14, 13-21; Mark. 6, 30-44; Luk. 9, 10-17; Johs 6, 1-15.
34. Jesus går på vannet. Mat. 14, 22-33; Mark. 6, 45-52; Johs 6, 16-21.
35. Jesus metter 4000. Mat. 15, 32-39; Mark. 8, 1-10.
36. En fisk med mynt. Mat. 17, 24-27.
37. Fikentreet dør. Mat. 21, 18-22; Mark. 11, 12-14. 20-24.
38. Ny fiskefangst. Johs 21, 1-11.
39. Oppstandelsen. Mat. 28, 1-10; Mark. 16, 1-11; Luk. 24, 11-11; Johs 20, 1-18.
.
.
Oversikt:
.
I. Innledning.
.
II. Bakgrunn for Jesu liv.
1. Profetier om Jesus Kristus.
2. Hvorfor Jesus mוtte komme.
3. Jesu fødsel, barndom og ungdom
4. Innledning til hans offentlige virke
a) Døperen Johannes.
b) Jesu dåp.
c) Jesu fristelse.
.
III. Jesu offentlige liv og virke.
A. Jesu første arbeidsår.
1. Møte med døperen Johannes.
2. De første disipler.
3. Det første under.
4. Renselsen av templet.
5. Nikodemus.
6. Johannes.
7. Til Samaria.
8. Embetsmannens sønn i Kapernaum
.
B. Jesu andre arbeidsår.
1. Jødenes høytid.
2. Døperens fangenskap.
3. Jesus taler i Galilea.
4. I synagogen i Kapernaum.....
5. Hos Simon Peter.............
6. En fiskedrett...............
7. En spedalsk.................
8. En lam......................
9. Levi vers. Matteus..........
10. Sabbaten...................
11. Mannen med en vissen hånd..
12. Disiplene..................
13. Bergprekenen...............
14. Høvedsmannens tjener.......
15. Enkens sønn i Nain.........
16. Johannes i tvil............
17. Alabasterkrukka............
18. Himmelrikets hemmeligheter.
19. Nye disipler...............
20. Stormen stilles............
21. Onde ånder.................
22. En kvinne helbredes........
23. Jairus' datter.............
24. To blinde..................
25. En stum....................
26. Siste tur til Nasaret......
27. De tolv sendes ut..........
.
C. Jesu tredje arbeidsår...........
1. Herodes og døperen Johannes.
2. Femtusen mettes.............
3. Jesus går på sjøen..........
4. Livets brød.................
5. Den kananeiske kvinne.......
6. En døv......................
7. Firetusen mettes............
8. I Cæsarea Filippi...........
9. Forklarelsen på berget......
10. En gutt med en uren ånd....
11. Løvhyttefesten.............
12. Kvinnen grepet i hor.......
13. Den blindfødte.............
14. Siste tur til Galilea......
15. En lovkyndig...............
16. Marta og Maria.............
17. Bønn.......................
18. En stum....................
19. Jesus hos fariseeren.......
20. En kvinne blir helbredet...
21. Lasarus....................
22. De ti spedalske............
24. Jesus og barna.............
25. Den rike mannen............
26. Bartimeus..................
27. Sakkeus....................
28. Palmesøndag................
29. Den stille veka - Jesu siste dager
30. Fotvasking.................
31. Judas......................
32. Nattverden.................
33. Jesus taler................
34. Jesus ber..................
35. I Getsemane................
36. Til Annas, Kaifas og Synedriet
37. Peters fornektelse.........
38. Til Pilatus................
39. Til Herodes - og Pilatus...
40. Til Golgata................
41. Jesu begravelse............
42. Jesu oppstandelse..........
43. Jesu himmelfart............
44. Framtida...................
45. Påskens kronologi..........
***
KILDER og LITTERATUR:
De kilder som ble brukt da oppgaven ble skrevet er følgende:
Bibelen – GT og NT, bokmål og nynorsk oversettelse av 1930 og 1938 samt Ungdomsoversettelsen (Uo).
The life of Jesus Christ, by James Stalker, MA. (Stalker).
The Ampified New Testament (ANT).
Dummerlow’s Commentary on the Bible (Dum).
Hans fotspor, av Tormod Vågen (Vågen).
The Scoffield Bible (Scoffield).
DetGamle Testamentet – vitenskapelig oversettelse (MMM).
Notes on the New Testament, by Albert Barnes, flere bind (Barnes).
NT med forklaringer (Forkl.).
Halley’s Bible Handbook (Halley).
Bibelsk Oppslagsbok, av Saarisalo og D. Hedegård (BO).
The Century Bible, Matthew by W.P. Slater (CB).
Fra Israels profeter til de vise menn, av Kapelrud (Kap).
Illustrert norsk Bibelleksikon (INB).
The New Bible Dictionary (NBD).
Kort innledning til NT, av O. Moe (OM).
Jesu liv og aposteltida, av H. Wergeland (HW).
James Hastings Bible Dictionary (JH).
.
Div.
Noter:
[1] I Hebr. 13,1 2 står det at Jesus led utenfor byporten – men det var den porten og muren som var på Jesu tid. Salme 22, 19.
[2] Salme 22, 19.
[3] Salme 22, som kalles den store messianske salme, eller korsfestelsessalmen.
[4] Se et ord som Hebr. 12, 2: Jesus led tålmodig for den glede som ventet ham.
[5] Mat. 27, 62-66.
[6] På gresk er det her brukt to ulike ord for å elske, ha kjær. Det går ikke klart fram i alle oversettelser. AGAPAÅ betyr himmelsk, forpliktende kjærlighet, brukt om Guds kjærlighet til oss bl. a. FILEÅ er en mer følelsesmessig kjærlighet, ha godhet for – her oversatt med å ha kjær. De to første gangene Jesu spør: elsker du meg, bruker han Agapaå, og begge ganger svarer Peter med Fileå- Den tredje gangen bruker både Jesus og Peter ordet Fileå.
