Bibelkunnskap.
Av NDH.
Bibelen er en stor bok, og
svært viktig. Boken handler ikke om naturvitenskap eller allmenne fag. Vi skal
ikke legge noe inn i Bibelen som åpenbart ikke er intensjonen. Derfor kan vi
ikke lese boken som en roman eller et oppslagsverk.
Bibelen handler mer om Gud og
hans forhold til menneskene. Har vi dette lyset over Bibellesningen vår, vil
ofte såkalte problem løse seg selv. Vi sier ikke dermed at alt er like lett å
forstå, men at alle ting kommer i et nytt lys når Bibelen får bestemme.
Bibelen er den boken vi bygger
tro og liv på. Vi hadde ikke hatt noen kristendom uten Bibelen. Og livet vårt
hadde vært hedensk uten den. Den er altså grunnleggende for vårt kristenliv. Da
blir også disse ordene viktige: «Salig er de som hører Guds ord og bevarer det.»
Luk. 11, 28.
En viktig side ved Bibelen er
at den åpenbarer Gud og hans vilje for oss. Vi hadde ikke kjent til myer av
dette uten. Det ser vi i de ulike hedenske religioner. De forsøker å tale om en
Gud uten åpenbaring, og da blir alt forskjellig. For de har bare naturen og seg
selv å bygge på. Og alle mennesker tenker ulikt om de ikke har en nøkkel til å
forstå både liv og død.
Bibelen er en slik nøkkel inn
til Guds tanker, både om skaperverket, menneskelivet og evigheten etter døden.
Derfor er kunnskap om Bibelen og dens innhold viktig for et menneske. Og da
sier vi til folket: Vi må lese i Bibelen og ikke bare om den. Du skal få hente
ut guddommelig kunnskap fra denne boken. Og Luthers ord er fine her: Les Ordet
som det står, tro det som det står og du har det som det står. Da har du en
trygg grunn for tanke og tro og liv.
Vi skal dele dette opp i
flere avsnitt og kapitler:
I. Om Bibelen.
1. Navnet
på Bibelen sier noe: Ordet
betyr rett og slett en bok eller bøker. Egentlig er det en samling av bøker
eller skrifter. Og derfor kalles den også Skriften eller Skriftene. Navnet sier
slik at Bibelen er Guds skrevne budskap til oss.
2. Tall om Bibelen:
Bibelen er delt inn i to
store deler, Det gamle og Det nye testamentet (GT og NT). GT er fremdeles jødenes
bibel, og de kristne bruker begge deler. Det nye ligger skjult i det gamle og
det gamle er åpenbart i det nye testamentet. Derfor trenger vi begge deler. For
å få en god bibelkunnskap må vi lese og bruke begge deler.
Videre er Bibelen delt inn i
66 bøker eller skrifter. GT har 39 bøker og NT 27. Bruker vi den engelske King
James-Bibelen (også kalt den autoriserte bibel) har den etter bl.a.
Bibelordboken av KG følgende statistikk: Der er 1189 kapitler, 31173 vers, 810 697
ord og 3 566 480 bokstaver.
Det midterste vers er Salme
118, vers 8. Salmen foran denne er den minste salmen med to vers, og salmen
etter 118 er den lengste med 176 vers. Det minste vers i hele Bibelen er Joh.
111, 35: Jesus gråt.
3. Et bibliotek.
Bibelen er ikke bare en bok.
Den består av flere bøker, og de er skrevet i løpet av et langt tidsrom, ca. 15-1600
år. Ca. førti forfattere er representert som konger, bønder, krigere, profeter,
fiskere og gjetere. Og boken har mange sjangre: lov, historie, lignelser,
poesi, profeti, ordspråk, biografi og brev.
På tross av det lange tidsrom
og de mange forskjellige forfattere er boken preget av enhet i innhold og ånd. Det
går en rød tråd gjennom helle boken, og det ene bygger på det andre. Alle
bøkene har ett sentralt tema, det er Jesus, Guds Sønn. Ved å lese hele Bibelen,
får vi så fullstendig bilde av Jesus og Guds rike som det vel er mulig. GT er
en forberedelse for NT. Denne enhet viser at det må være en overordnet som har
ledet alle skribentene. Boken sier at det er Gud selv ved sin Ånd som har
inngitt og ledet dem. Det ser vi f. eks. av 1. Pet. 1, 21: De hellige Guds menn
talte drevet av Den hellige Ånd.
4. Innhold.
H. Norendal skriver om
Bibelen slik i en lærebok: «Hovedinnholdet av Guds åpenbaring er hva han i sin
nåde og kjærlighet har gjort for å bringe oss den frelse fra det onde som vi mennesker
framfor alt trenger til.»
Det er i en sum
kristendommens innhold og mening. Det er det aller viktigste vi behøver: frelse
for vår sjel. Derfor samles de troende til møter, og derfor har vi
misjonsarbeid. Hvis og når vi går utenom eller glemmer det, er vi også utenfor
hovedsaken i Bibelen.
Det Gud valgte å bruke i
dette arbeidet, var hans egen Sønn. Derfor er Jesus hovedperson i Bibelen og i
kirke og misjon.
5. Språk.
Bibelen er opprinnelig skrevet
på tre ulike språk. NT ble skrevet på vanlig gresk, såkalt koine eller hellenistisk
gresk. Det ble forstått i mange land i Romerriket. GT er for det meste skrevet
på hebraisk, mens noen få avsnitt er på arameisk, som er in slekt med hebraisk.
GT ble tidlig oversatt til
gresk, den såkalte Septuaginta (LXX), ca. 2-300 f. kr. Etter Jesu tid og
apostlenes tid ble hele Bibelen oversatt til syrisk og latin. Vulgata er en
slik latinsk oversettelse og brukes som normalbibel i den katolske kirke.
Senere er Bibelen eller deler
av Bibelen oversatt til en mengde språk i verden. Alle store folkegrupper har
nå Bibelen på sitt språk. Men ennå er det mange mindre grupper av mennesker som
har sitt språk der Bibelen ikke ennå er blitt oversatt. Bibelselskapene og
Wycliffe arbeider stadig med nye oversettelser.
