Englebudskapet.
Av Nils Dybdal-Holthe.
Noen hyrder utenfor Betlehem
fikk besøk en nattetime (Luk. 2, 8-14). Så helt uvanlig var ikke det i Israel.
Det uvanlige her var at noen hyrder fikk det. Amos er et eksempel i den gamle
pakt. Men han skulle bli profet. Vanlige mennesker ble ikke alltid så høyt verdsatt
av folket i gamle dager.
Her knytter Lukas Jesu fødsel
til verdenshistorien. Han er den eneste av evangelistene som gjør det. «Det
skjedde i de dager,» sier han i v. 1. Og hva slags tid var det? Jo, da Augustus
var keiser i Romerriket. Han døde i år 14 e. kr. Han viser også hvor det skulle
skje – i Davids by, Betlehem, v. 4. Jesu fødsel er noe som har skjedd i
historien og ikke løse rykter.
Når Matteus forteller om
dette, knytter han det til jødiske Skrifter og sier: «Alt dette skjedde for at
det skulle bli oppfylt som Herren har sagt ved profeten,» Mat. 1, 22. Slik er
Jesu fødsel også knyttet til Guds profetier flere hundre år før. Jfr. Jes. 7,
14. Det er en fast og sikker historie. Bibelens profeti er pålitelig.
Denne julenatta talte en
engel fra himmelen til hyrdene. Ja, en stor engleskare viste seg for dem etter
hvert. De sang lovsanger til Gud og æret ham, v. 13. Det må ha vært en
høytidsstund for hyrdene der englene kom i flokk med stjernehimmelen over seg
og himmelske toner lød. Dette var noe nytt, slikt hadde aldri skjedd i Israel
før.
Hvorfor?
Jo – engelen hadde et
budskap. Det var en viktig kunngjøring som angikk alle mennesker. Derfor
treffer det også oss – to tusen år senere. Vi taler ikke her bare om historie.
Budskapet er noe levende og av evig verdi. Vi kan gjerne si «eksistensielt»,
noe livsviktig.
Hva er dette budskapet?
Svaret i Luk. 2, 10-12 viser
fram Jesus med flere ord. Det er rett og slett engleord. De forkynner det som
skulle bli talt og sunget om i to tusen år – og nå over hele jorden. La oss
konsentrere oss om dette julebudskapet nå:
1. Frykt ikke.
Hyrdene var redde for det
ukjente de møtte nå. Det var ikke hver dag de møtte et himmelsk vesen. Og slik
er vi alle redde innerst inne. Frykten rekker inn i vårt indre vesen. Den
rokker liksom ved grunnvollen i livet vårt noen ganger.
Den første hilsen fra
himmelen er derfor: Frykt ikke! Jesus brukte også dette ordet til disiplene, f.
eks. i Mat. 28, 10. Er det ikke fint å ha en slik Frelser og Herre? Du kan gå
frimodig videre i livet. Herren selv er hos deg. Du kan stole på det! Guds ord
forkynner det. Som en troende er dette løftet ditt.
Falske kristne som ikke bøyer
seg for Gud, eier ikke dette ordet. De har all grunn til å frykte Gud og
dommen. Den eneste veien er å vende seg bort fra synd og vranglære og be om
nåde og tilgivelse – og tro på det rensende Jesu blod. Hvorfor?
2. Forkynnelse.
Engelen var en forkynner.
Guds nye rike begynte med forkynnelse. Og hele tiden har det vært viktig, ja,
en krumtapp i religionen. Jesus sendte også ut forkynnere, og det har mange misjonsorganisasjoner
også gjort gjennom mange år. Etter reformasjonen ble også forkynnelsen i
kirkene et viktig redskap for Gud.
Hvordan skulle ellers
budskapet om Guds rike nå ut til mennesker? Det er den måten Gud bruker for å
kontakte folket. Slik var det altså julenatten også. Gud sendte en taler til
jord.
Engelen bruker ordet
evangelisere når han forkynte. Det betyr å bære fram et godt budskap, og han
legger til: Det er en stor glede, noe veldig og fullstendig nytt for de fleste.
Engelen var evangelist.
3. Glede.
Det er budskapet, og det
driver frykten ut. Disse to ting kan ikke bo sammen. Men her er det ikke tale
om vanlig menneskelig glede som alle kan ha. Engelen taler om gleden i Gud og
hvordan vi får den.
Mange har nok misbrukt dette.
Julen er dermed blitt en gledens fest i alminnelighet der jordiske goder er
blitt det eneste mange forbinder med jul. Denne verdens juleglede består av mye
mat, mange og dyre presanger, særlig til barna. Ikke sjelden er alkohol en
ingrediens på julebordet. Det er ikke for ingen ting vi har talt om juleøl, og
det er ingen ny oppfinnelse. Men den er heller bibelsk.
Bibelen har mye å si om
glede. Det er glede i Gud, i Herren og i Den Hellige Ånd. Når engelen her taler
om glede, mener han noe helt spesielt. Det må vi se på nå.
4. Frelse.
Gleden er frelse. En annen
gang sa en engel til Josef: Jesus skal frelse sitt folk fra deres synder. Mat.
1, 21. Dette er selve kjernen i kristendommen. Forstår man ikke det, blir
kristendom en religion blant alle andre. Det er da man begynner å diskutere
hvilken religion som er best. Det er i utgangspunktet en umulig diskusjon.
Grunnen til frelsens
nødvendighet er synden. Alle mennesker er skyldige, og alle behøver den samme
frelse. Det er arven fra syndefallet. 1. Mos. 3. Derfor var frelsen for alt
folket, sa engelen. Det var ikke et tilbud til folket, blant flere andre. «For
alt folket» betyr at alle mennesker må eie denne frelse om det skal gå dem vel
i evigheten.
Både du og jeg har syndet og
brutt Guds lov og bud. Ingen er gode nok i seg selv for Guds rike. Vi må bli
gjort «skikket», som Paulus taler om i Kol. 1, 12. Alle behøver å bli frelst.
Og Jesus kjøpte oss fri med sitt eget blod på korset.
Vi må også peke på noe annet
englene sang om: Fred på jorden. Noen taler om det som jordisk og politisk fred
her i verden. Bibelen taler om noen annet, nemlig fred og glede i Den hellige
Ånd, Rom. 14, 17. Slik er det i Guds rike, sier han. Og når vi er
rettferdiggjort ved troen, har vi fred med Gud. Der ligger nøkkelen. Eller som
B. S. Ingemann sang i 1850:
Englene sang den først for markens hyrder, skjønt fra
sjel til sjel det lød:
Fred over jorden. Menneske, fryd deg! Oss er en evig
Frelser født.
5. Et tegn.
Hvordan skulle disiplene
finne fram og være sikker på at de hadde funnet det rette? – De fikk et tegn.
Gikk de etter det, var de på rett vei. For hyrdene var tegnet et barn og ei
krybbe. Det ville være mange barn i senger denne julenatten. Noen var der kanskje
sammen med mor og far.
Ei krybbe var noe spesielt.
Bare èn hadde et så fattig leie. Alle herberger var fulle av folk, da Josef og
Maria nådde fram til Betlehem. Alt var opptatt, det så nesten ut til at de
måtte overnatte under et tre. Men Gud hadde gjort ferdig et sted for dem også.
Et uthus eller en stall. Når hyrdene fant fram til det, kunne de være trygge
for at det var stedet hvor gleden var.
Vårt tegn er noe annet. Skal
vi finne fram til sann frelse og religion kan vi ikke stanse ved krybben, selv
om den er romantisk og gir gode følelser. Det finnes et annet tegn. Også det er
spesielt og uventet for mange.
Korset!
Uten kors ingen frelse og
ingen kristendom. For korset var målet for barnet i krybben. Han hadde ikke gjort
sin gjerning før han hang der og ropte ut: det er Fullbrakt!
Det er det dype innhold i
englesangen.
Korset hører påsken til. Jul
og påske henger slik nøye sammen. Får vi ikke det fram i forkynnelsen denne
julen, blir det ikke rett. For hva skjedde der?
Vi kan si det kort og enkelt
slik: Gud samlet alle synder i hele verden, og dermed alle skyldbrev for alle
mennesker, og la alt på Sønnen. Jesus måtte dermed ta ansvaret for all synd i
denne verden og dømmes for det som om han hadde gjort alt selv. Allerede i
begynnelsen av hans virke, sa Døperen om ham: Der er Guds lam som bærer verdens
synd. Joh. 1,29. Mange år senere skrev Peter til vennene: Han som bar våre
synder opp på treet, 1. Pet. 2, 24. Og Johannes skrev ennå senere: Jesu, hans
Sønns blod, renser oss fra all synd. 1. Joh. 1,7. Det er når du får tro og «se»
det, at du opplever gleden i Gud. Engelen julenatt pekte fram mot dette.
Men hvordan blir dette min eiendom, slik at jeg er fri og frelst?
Omvend deg! sier Bibelen. Det
betyr et møte Jesus og et nei til synd og ondskap. Og da sier Bibelen at vi
skal bekjenne våre synder for Gud – og noen ganger for mennesker som vi har
syndet mot. Når vi så får høre evangeliet om Jesu død på korset for vår skyld,
tennes et håp i sjelen. Ånden peker på det Bibelen sier om frelsen og ikke på
det du selv føler eller har gjort. Du får et nytt trosliv og et nytt
hverdagsliv.
Dette er ikke lovisk tale i
den mening at vi skal fortjene noe hos Gud. Det nye liv er ikke en lovgjerning.
Det er bare en naturlig konsekvens av troen og møtet med Jesus. Det er på linje
med Jesu ord til kvinnen som var grepet i hor: Gå bort og synd ikke mer. Joh.
8, 11.
Ved troen på Jesus får du se
i Guds ord at synden er sonet og tilgitt hos Gud. Du får se at du er ren og
rettferdig og himmelen verdig. Du er på himmelvei på tross av din synd som du
fremdeles ser i deg selv og ikke kan glemme. Men det skaper jubel og lovsang:
Tenk, jeg er frelst på tross av alt dette. Jeg er samtidig rettferdig og en
synder, som de gamle lutheranere sa.
Luther selv sier i en julepreken:
«Det sømmer seg for oss mennesker at vi med glede tar imot Ham, som engelen
sier: I dag er det født dere en frelser. (…) Den som rett føler og tror dette,
han vil kunne tale om hva rett glede er, ja han vil ikke kunne leve lenge for
bare glede. (…) Det er umulig at et menneskehjerte ikke skulle bli glad når det
tror at vi har en slik Frelser som har forløst oss fra synden, døden og all
ulykke.»
Da Maria fikk høre dette
julebudskapet, står det at hun tok vare på alle disse ordene og grunnet på dem
i sitt hjerte. Luk. 2, 19. Det skulle vi også gjøre.
Er dette blitt ditt? Nå har
du en ny anledning. Kom til din Frelser!
*
La meg få høre om Jesus, skriv i mitt hjerte hvert
ord.
Syng for meg sangen om Jesus, herligste sang på vår
jord.
Den som for Betlehems hyrder lød fra det himmelske
kor:
Ære skje Gud i det høye! Født er en Frelser til jord.
Syng for meg sangen om Jesus, syng den i sjelsdypet
inn.
Syng til hvert ord om min Frelser gjenlyder dypt i
mitt sinn!
(Fanny Crosby 1870).
--
Fra Bibelsk Tro nr. 6, 2013, s. 8-10.
