Litt om Det første bud
.
I Luthers lille katekisme lyder det første bud med forklaring slik: Du skal ikke ha fremmede guder for meg.
Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og sette all vår tro og lit til ham.
.
”Gud er Gud om alle land lå øde, Gud er Gud om alle mann var døde,” slik sang Petter Dass oppe i Nordland. Selv om vi ikke kan forklare eller bevise ham, er han der. Og der er vitner om Guds eksistens, selv om de ikke tilfredsstiller nåtidens filosofiske tankegang.
.
Skaperverket sier noe om storheten. Hvem kan bringe fram noe så veldig og grenseløst som universet. Ingen har funnet den siste stjerne eller planet. Verdensrommet er stadig et uutforsket ”rom”. Det er ikke mulig å bruke vår mål på det. Men: Himlene forkynner Guds ære og makt. Salme 19, 1. Hebreerbrevet 3, 4 sier at ethvert hus er bygt av noen, men han som bygger alt, er Gud. Slik er det vitner rundt omkring oss som sier: Noen har gjort dette – og det er Gud.
.
Vår samvittighet og vårt indre menneske sier også: Det må være noen som har skapt oss. Rom. 2, 15. Vi er ikke blitt til tilfeldig og uten noen plan og mening. Dette er en felles erfaring for alle folk, derfor søker de til sine guder og religioner. Moderne filosofer har prøvd i årevis å bortforklare Gud og mener selv at de har klart det. Men dypt i menneskehjertet lever tanken: Kanskje Gud er til? Og hva da?
.
Bibelen sier det så tydelig som det går an å si det: Gud er til. Herren er virkelig Gud, Jer. 10, 10. Og han har skapt verden og alt som i den er. 1. Mos. 1.
.
Vi skal ikke ha noen bilder av guddommen. Det er forklaringen på til det første bud. Og det må vi se på bakgrunn av den hedenske tid som Moses og Israel levde i. Det var mange hedninger de møtte på reisen, og de hadde forlatt Egypt der det var flere guder og mange gudebilder. Det som skjedde da, var at folket tilbad bildene og trodde de var selve guden. Den faren ville ligge nær Israels folk både på vandringen i ørkenen og senere i Kana’ans land. Her ville Gud forberede dem og verne dem mot frafall.
.
Det første budet handler altså om den ene Gud. Og det står som overskrift til alt det andre. I Luthers fortolking over 5. Mosebok bruker han dette første budet til å forklare nesten hele boka. I alle tilfelle kommer det igjen gang etter gang. Og C. Bartholdy skriver: ”Det første bud er roten som alle de andre bud skyter opp fra.”
.
Og det er ganske logisk. Hvordan kan vi vente at folk flest vil ha respekt for Guds navn om de ikke tror på ham? Og hvorfor skulle de hvile og helligholde en dag i uken som Gud har sagt vi skal – om vi ikke tror på en Gud? Det får følger også for resten av budene. Det ser vi nå. Respekten for livet er liten blant folket – og da er det ikke så nøye om man dreper små barn og gamle og folk man er sinna på. Respekten for andres eiendom er også minimal blant mange – dermed blir det akseptabelt å stjele. Slik kan vi se på Guds vilje punkt for punkt. De fleste tar ikke hensyn til dem, i alle fall ikke lenger enn det tjener dem selv.
.
Troen på Gud er en grunnvoll for selve livet. Det regulerer hverdagen og forholdet til andre mennesker mer enn vi ofte tenker.
.
Andre guder
.
Men budet sier: Du skal ikke ha fremmede guder for meg. Det kan også oversettes slik: Du skal ikke ha andre guder ved siden av meg. Dette sier altså at det går an å sette noe ved siden av Gud, og at det er galt. For noe som kommer ved siden av Gud, vil straks komme i stedet for Gud, fordi det ikke er plass til mer enn én. Da blir du en avgudsdyrker og en ren hedning som ikke har samfunn med den levende Gud.
.
Hva er så våre guder? Har vi avguder?
.
Mon ikke vi ser dem over alt i vårt samfunn og land! Men her er det viktig å se at det ikke er den ytre gudsdyrkelse som avgjør. Olaf Gjone skriver noe viktig og fint om dette: ”Tilstanden i hjertet mitt avslører om jeg tror på og tilber den eneste sanne Gud, eller om jeg har avguder.”
.
Du skal altså ikke først se på hvordan ditt ytre liv er, slå deg for ditt bryst og si: Jeg har ingen avgud. Nei, se inn i ditt hjerte, la Guds lys få skinne der en stund, så vil han fortelle deg litt om deg selv. Da ser du gjerne noen av disse moderne ”gudene”. De får først fotfeste i tanke og hjerteliv, men gir seg snart utslag i det ytre med sine bilder og templer og ”gudstjeneste”.
.
Materialisme er blitt en ”gud”, for gud er det som vi elsker mest og er mest opptatt av i livet. En avgud er det som kommer mellom den levende Gud og meg. Det kan være så mange ting, som levestandard, livsstil, overflod, luksus. Mammon og havesyke er slik ”guder” som stenger for Gud. Kol. 3, 5f sier dette slik: ”Så død da deres jordiske lemmer: Utukt, urenhet, syndig lidenskap, ond lyst og pengegriskhet, som er avgudsdyrkelse. På grunn av disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn.” Penger står sammen med grov umoral og dømmes som det.
.
Arbeid og status og karriere kan stå mellom deg og Gud. Ditt yrke kan bli en avgud. Og verst er kanskje vårt forhold til oss selv, vårt Ego. Det er mennesker som setter seg selv over alt annet og bare tar hensyn til seg selv. Da har en vanskelig for å lytte til andre.
.
Grunnen til avgudsdyrkelse i vår verden med noe kjennskap til Guds rike er egentlig dette: Guds ord er ikke autoritet for folk. Da er man sin egen sjef som selvsagt skal bestemme. Og i en slik tanke er Gud fraværende. Da går det galt. For det er slik at man likevel må møte Gud til oppgjør en gang. Da er det han som bestemmer.
.
Er ikke dette alvorlig?
.
På denne bakgrunn er det at Luther sier: Vi skal over alle ting frykte og elske Gud og forlate oss på ham. Å frykte og å elske hører godt sammen. De skaper den sanne respekt og ærefrykt for Det og Den Hellige. Da blir det ikke slavefrykt og såkalt underdanighet. Frykten lærer oss hvor små vi er, og kjærlighet løfter blikket mot det høye og sier: Han den store elsker meg, den svake. Da forenes kjærlighet og frykt til sann tilbedelse og ekte barnekår.
.
Da behøver vi egentlig ikke å frykte noe annet, for vi frykter ham over alt annet. Og til mer vi ser og lærer om hans storhet og hellighet, til mer opptatt blir vi nettopp av ham. Denne lærdommen får vi bare i Bibelen. Her kommer naturen og vårt eget indre til kort.
Å elske Gud får som følge at vi gir oss til ham som vår Gud for å tjene ham med det lille vi har. Men vi tjener ham ikke for å få fordeler av han, men bare som en gjengave eller takk for alt. Vi må alltid vokte nåden i vårt liv. Den er dyrebar!
.
Luther sier også: Vi skal forlate oss på ham alene, eller bare trøste oss til ham. J. R. Sverdrup sier i sin forklaring her: Når forlater vi oss på Gud alene, spør han. Svaret er: ”Vi forlater oss på Gud alene, når vi overgir oss helt til ham, venter alt godt av ham, og legger all vår sak i hans hånd.” Og slik virker troen i våre liv: Vi lever i Guds hender og i hans omsorg. Da er troen trygg.
.
