Olof Svebilius

Svebilius, Olof

Svensk biskop og katekismeforfatter.

Boka «Veiledning til fred» av C. O. Rosenius begynner med et kapittel om Guds hellige lov. Der siterer Rosenius en setning av dr. Svebilius. Jeg undret meg lenge over hvem det var. Etter sitatet å dømme var han lutheraner og stod for et klart syn på lov og evangelium. Jeg fant lenge ingen bok av ham.

Så kom internett, og der kan mange saker løses. Ved et enkelt søk på en skandinavisk netthandel fikk jeg nytt lys over saken. Svebilius hadde skrevet en forklaring til Luthers lille katekisme. Danmark og Norge har hatt sin Pontoppidan, og Sverige hadde sin Svebilius. Begge forklaringene er bygget opp med spørsmål og svar. Men den svenske kom altså før den danske.

Selvsagt var jeg nysgjerrig etter å vite noe om denne mannen som Rosenius altså hadde lest noe av. Nytt søk på nettet førte meg til nett-leksikonet Wikipedia. Der var nedskrevet hovedpunkter i hans liv. Vi skal ta med noe av dette.

1. Livsløp.

Olof Svebilius var født 1. jan. 1624 i Ljungby i Sør-Sverige. Han var sønn til Gøran Eriksson fra Svensby og kona Ingeborg Larsdatter. Faren tok navnet Swebilius etter farfarens gard Sveby. Olof ble student i Uppsala i 1638 og senere i Kønigsberg.

Han ble filosofi-kandidat i Uppsala 1649, og begynte nå en reise sammen med Johan Gyllenstjerna i flere land. Han fikk studere både i Strasbourg og Paris og utnevnt til konrektor i Kalmar 1652. Senere ble han rektor og lektor i filosofi og presteviet 1658. Senere ble han lektor i teologi og slottspastor i sogneprest i Ljungby i kalmar stift 1663. Tre år senere flyttet han til Lund og ble professor i teologi der.

Kong Karl 11. hadde tillit til ham og stilling med undervisning i teologi og ble overhoffpredikant og kongens skriftefar. Han ble også sogneprest i Solna og pastor i Storkyrkan. Han ble forfremmet i 1675 til teologisk doktor og tre år senere biskop i Linkøping. I 1681 ble han så erkebiskop.

Svebilius ble gift i 1658 med Elisabeth Gyllenadler, datter til biskop Samuel Enander og Margareta Jönsdatter. Hun var også datter til en biskop. De hadde sju barn, og fire døtre ble gift med biskoper og en professor. Alle barna ble adlet med navnet Adlereberg. Svebilius døde i Uppsala i året 1700.

2. Livsgjerning.

Ved siden av sin preste-og lærergjerning deltok Svebilius i flere andre kirkelige oppdrag. I 1686 kom en ny kirkelov i Sverige der han trolig var med. Hans viktigste gjerning ved siden av prestearbeidet var trolig at han utarbeidet en katekisme for svenske barn.

Han ble først med i en kommisjon som skulle utarbeide et forslag til forklaring til Luthers lille katekisme. Den blir karakterisert som et hastverksarbeid, og de ansvarlige var ikke enige arbeidet. Nå fikk Sveblilius i oppdrag å skrive en ny helt alene. Han fikk bare to måneder på seg, og han holdt fristen. Kongen erklærte i 1689 at den skulle være norm for kirkens undervisning.

Denne katekismen blir kalt et mesterverk ved sine korte og klare spørsmål og svar. Den gjenspeiler luthersk ortodoksi (den rene lære, som 1600-tallet ofte er blitt kalt, selv om det ikke stemmer helt). Denne læreboken ble så brukt i svensk skole til 1810.

I 1810 reviderte erkebiskop J. A. Lindblom katekismen som fortsatte å bli brukt i skolen. Jeg har en utgave av katekismen trykt i 1867, og den omfatter 371 spørsmål og svar med tillegg av bl. a. hustavla, bønner og Atanasius’ symbol (bekjennelse). Pontoppidan hadde til sammenligning 759 spørsmål. Det kan være denne Lindbloms reviderte utgave Rosenius har lest. Den er fremdeles kalt «Forklaring af Doct. Ol. Swebilius». Boken er i alle tilfelle oversatt til finsk og dansk.

Svebilius’ forklaring har trolig hatt stor påvirkning på det svenske folk i tillegg til Finland og Danmark. Flere generasjoner har lest boken som barn og fått det med seg gjennom livet. 

Mer om Svebilius.

Den nye utgaven av Svebilus’ katekismeforklaring ved Lindblom kom ut i 1810 og Rosenius var født i 1816 i Norrland og døde i Stockholm i 1868. Det betyr at den nye utgaven var tatt i bruk før Rosenius var født. Han kan derfor ha brukt den nye i sin skoletid. Men nå var han født i Norrland, og der var folket mer tradisjonsbundet enn flere andre steder i landet. De kan ha brukt den gamle boka. Men Rosenius kan også ha fått tak i den som voksen.

Han var 26 år gammel da skrev artikkelen «Om Guds heliga lag» i 1842. Det var i første årgang av bladet Pietisten. Der begynner han med å si: «Doktor Swebilius säger, ‘att lagen är af naturen någonlunda känd’…». Denne setningen står ikke i Lindbloms utgave av katekismen. Men vi finner den derimot i den eldre utgaven før 1810. Jeg har fått tak i et eksemplar trykt i 1806. Den første utgaven kom ut i 1689, ble godkjent ved riksdagen samme år og ble ført utbredt over hele landet.

Der leser vi i innledningen til Troens artikler, side 26 i min utgave og spørsmål 4 (lett fornorsket): «Hvilken forskjell (sv: åtskilnad) er det mellom loven og evangeliet?

(Svar): Loven straffer mennesket for synd og forskrekker (oss); Men evangeliet trøst og forsikrer oss om Guds nåde og syndenes forlatelse. Loven fordrer gjerninger; men evangeliet troen. Loven er av naturen noenlunde kjent: Evangeliet er en hemmelighet som er skjult for all fornuft. Men Gud har ført det fram (framhaft) ved Sønnen. Loven lover evig liv til dem som ved egen rettferdighet og har en fullkommen lydighet. Evangeliet lover det samme, men ved en annens rettferdighet som han tilegner seg, nemlig Kristi rettferdighet.» Her siteres så 5. Mos. 27, 15 og 17; Rom. 1, 16. Luk. 10, 28; Rom. 10, 9; Rom. 2, 14; Ef. 1, 19. Joh. 1, 18. Dette ble tatt bort av Lindblom.

Den setningen som her er satt med kursiv, er sitert av Rosenius. Vi kan trolig si at Rosenius har lært noe av sin teologi nettopp av Svebilius. Vi finner denne læren igjen i mange av hans taler og artikler.

Men dette lærer oss trolig også noe annet. For Lindbloms reviderte utgave er ikke bare en forkortning av det Svebilius skrev. Sele innholdet og teologien er noe annet. Kanskje begynner det frafallet som etter hver vokser fram i Sverige her. For å få mer lys over det, må vi lese og si litt om denne Lindblom.

Johannesen Axelsson Lindblom var ikke teolog, men sønn av en prest. Han var født 1746 og døde 1819. Han studerte filologi i Uppsala og underviste som professor og skrev en romersk litteraturhistorie. Han arbeidet også ved Universitetsbiblioteket og hadde kontakt med kong Gustav III, som gjorde han til biskop i Linköping på tross av at han ikke var ordinært. I 1805 ble han erkebiskop i Uppsala.

En viktig side ved Lindblom er at han var påvirket av nye retninger som opplysningsteologien. Det var han som innførte den til Sverige. Han var også opptatt av filosofen Kant. Lindblom ble en foregangsmann for denne nye teologien (neologi) som egentlig var egentlig liberal teologi og i slekt med rasjonalismen som al vekt på fornuften. De ville ta bort f. eks. treenighetslæren, læren om Kristus og arvesynden. De la også vekt på følelsene og subjektiv erfaring.

Det var nettopp norrlandsleserne som reagerte sterkt mot den nye læren som Lindblom var talsmann for. Den nye katekismen av Lindblom var preget av det. Prof. B. Gustafsson i Lund reagerte på det som skrev i sin bok «Svensk Kyrkohistoria» 1966: «Om arvesynden heter det at den var ‘människans medfødde benägenhet till det onda och oförmögenhet till det goda.’ Gud hadde gitt mennesket en udødelig sjel med fornuft og fri vilje.»

Svebilius har sterkere uttrykk: «Hva er arvesynd? (Svar): Arvesynden er ikke bare at mennesket tapte Guds velvilje (belåtes). Men også hele menneskets fordervede natur og onde begjær, som det blir født med som vredens barn uten gudsfrykt og sann tro. Ja, det er kort sagt en maktesløshet eller udugelighet (oførmøgenhet) til alt godt og en tilbøyelighet (benegenhet) til alt ondt.»

Det er klart at avstanden mellom den nye teologien og Rosenius var stor. Det må være en av forklaringene på at han så sterkt og ofte understreker troen alene og Kristus alene. Mennesket er udugelig til all god gjerning og kan ikke gjøre noe som helst til frelse. Det er Bibelens lære og de troendes erfaring.