<?xml version='1.0' encoding='UTF-8'?><?xml-stylesheet href="http://www.blogger.com/styles/atom.css" type="text/css"?><feed xmlns='http://www.w3.org/2005/Atom' xmlns:openSearch='http://a9.com/-/spec/opensearchrss/1.0/' xmlns:georss='http://www.georss.org/georss' xmlns:gd='http://schemas.google.com/g/2005' xmlns:thr='http://purl.org/syndication/thread/1.0'><id>tag:blogger.com,1999:blog-5510202594430867331</id><updated>2012-02-16T09:08:28.930-08:00</updated><category term='1. Gud. 2. Jesus. 3. Ånden. 4. Mennesket. 5. Frelse. 6. Synd. 7. Omvendelse. 8. Gjenfødelse. 9. Rettferdiggjørelse. 10. Forsoningen. 11. Helliggjørelse. 12. Bibelen. 13. Sakramentene. -'/><category term='Polykarp. Perpetua. Decius. Deoklesian. Augustin'/><category term='1. Hele Bibelen'/><category term='2. GT'/><category term='3. NT.'/><title type='text'>B i b e l-k u r s</title><subtitle type='html'>I dette kurset skal me gå gjennom delar av den kristne tru slik me finn det i Bibelen, og etter luthersk-roseniansk læresyn. Me går ut frå at Bibelen er ei inspirert bok av Gud som ikkje viser feil veg til frelse og himmel. Emne blir:
1. Om Bibelen - oversyn.  
2. Bibelhistorie.
3. Om kristen truslære - enkelt.
4. Kommentar til nokre bibelskrifter.
5. Kyrkje-og misjonssoge, med  fleire emne.
6. Lenker til andre nettstader/filer.
E-post: ndholthe(a)tele2.no.(Bytt ut (a) med @.)</subtitle><link rel='http://schemas.google.com/g/2005#feed' type='application/atom+xml' href='http://bibel-kurs.blogspot.com/feeds/posts/default'/><link rel='self' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/5510202594430867331/posts/default?max-results=100'/><link rel='alternate' type='text/html' href='http://bibel-kurs.blogspot.com/'/><link rel='hub' href='http://pubsubhubbub.appspot.com/'/><link rel='next' type='application/atom+xml' href='http://www.blogger.com/feeds/5510202594430867331/posts/default?start-index=101&amp;max-results=100'/><author><name>Nils Dybdal-Holthe</name><uri>http://www.blogger.com/profile/10376439942452015799</uri><email>noreply@blogger.com</email><gd:image rel='http://schemas.google.com/g/2005#thumbnail' width='16' height='16' src='http://img2.blogblog.com/img/b16-rounded.gif'/></author><generator version='7.00' uri='http://www.blogger.com'>Blogger</generator><openSearch:totalResults>158</openSearch:totalResults><openSearch:startIndex>1</openSearch:startIndex><openSearch:itemsPerPage>100</openSearch:itemsPerPage><entry><id>tag:blogger.com,1999:blog-5510202594430867331.post-211195407598553734</id><published>2012-02-15T04:32:00.000-08:00</published><updated>2012-02-15T04:32:00.174-08:00</updated><title type='text'>Tekster 2. rekke - nye.</title><content type='html'>&lt;div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on"&gt;&lt;!--[if gte mso 9]&gt;&lt;xml&gt; &lt;o:OfficeDocumentSettings&gt;  &lt;o:RelyOnVML/&gt;  &lt;o:AllowPNG/&gt; &lt;/o:OfficeDocumentSettings&gt;&lt;/xml&gt;&lt;![endif]--&gt;&lt;!--[if gte mso 9]&gt;&lt;xml&gt; &lt;w:WordDocument&gt;  &lt;w:View&gt;Normal&lt;/w:View&gt;  &lt;w:Zoom&gt;0&lt;/w:Zoom&gt;  &lt;w:TrackMoves/&gt;  &lt;w:TrackFormatting/&gt;  &lt;w:HyphenationZone&gt;21&lt;/w:HyphenationZone&gt;  &lt;w:PunctuationKerning/&gt;  &lt;w:ValidateAgainstSchemas/&gt;  &lt;w:SaveIfXMLInvalid&gt;false&lt;/w:SaveIfXMLInvalid&gt;  &lt;w:IgnoreMixedContent&gt;false&lt;/w:IgnoreMixedContent&gt;  &lt;w:AlwaysShowPlaceholderText&gt;false&lt;/w:AlwaysShowPlaceholderText&gt;  &lt;w:DoNotPromoteQF/&gt;  &lt;w:LidThemeOther&gt;NO-BOK&lt;/w:LidThemeOther&gt;  &lt;w:LidThemeAsian&gt;X-NONE&lt;/w:LidThemeAsian&gt;  &lt;w:LidThemeComplexScript&gt;X-NONE&lt;/w:LidThemeComplexScript&gt;  &lt;w:Compatibility&gt;   &lt;w:BreakWrappedTables/&gt;   &lt;w:SnapToGridInCell/&gt;   &lt;w:WrapTextWithPunct/&gt;   &lt;w:UseAsianBreakRules/&gt;   &lt;w:DontGrowAutofit/&gt;   &lt;w:SplitPgBreakAndParaMark/&gt;   &lt;w:EnableOpenTypeKerning/&gt;   &lt;w:DontFlipMirrorIndents/&gt;   &lt;w:OverrideTableStyleHps/&gt;  &lt;/w:Compatibility&gt;  &lt;w:DoNotOptimizeForBrowser/&gt;  &lt;m:mathPr&gt;   &lt;m:mathFont m:val="Cambria Math"/&gt;   &lt;m:brkBin m:val="before"/&gt;   &lt;m:brkBinSub m:val="&amp;#45;-"/&gt;   &lt;m:smallFrac m:val="off"/&gt;   &lt;m:dispDef/&gt;   &lt;m:lMargin m:val="0"/&gt;   &lt;m:rMargin m:val="0"/&gt;   &lt;m:defJc m:val="centerGroup"/&gt;   &lt;m:wrapIndent m:val="1440"/&gt;   &lt;m:intLim m:val="subSup"/&gt;   &lt;m:naryLim m:val="undOvr"/&gt;  &lt;/m:mathPr&gt;&lt;/w:WordDocument&gt;&lt;/xml&gt;&lt;![endif]--&gt;&lt;!--[if gte mso 9]&gt;&lt;xml&gt; &lt;w:LatentStyles DefLockedState="false" DefUnhideWhenUsed="true"  DefSemiHidden="true" DefQFormat="false" DefPriority="99"  LatentStyleCount="267"&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="0" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Normal"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="9" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="heading 1"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 2"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 3"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 4"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 5"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 6"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 7"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 8"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="9" QFormat="true" Name="heading 9"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="0" Name="toc 1"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="0" Name="toc 2"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="0" Name="toc 3"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="0" Name="toc 4"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="0" Name="toc 5"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="0" Name="toc 6"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="0" Name="toc 7"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="0" Name="toc 8"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="0" Name="toc 9"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="0" Name="header"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="0" Name="footer"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="35" QFormat="true" Name="caption"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="10" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Title"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="1" Name="Default Paragraph Font"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="11" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtitle"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="0" Name="Hyperlink"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="0" Name="FollowedHyperlink"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="22" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Strong"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="20" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Emphasis"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="0" Name="Normal (Web)"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="0" Name="Balloon Text"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="59" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Table Grid"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Placeholder Text"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="1" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="No Spacing"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Light List"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 1"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 1"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 1"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 1"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 1"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 1"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" UnhideWhenUsed="false" Name="Revision"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="34" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="List Paragraph"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="29" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Quote"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="30" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Quote"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 1"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 1"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 1"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 1"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 1"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 1"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 1"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 1"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 2"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 2"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 2"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 2"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 2"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 2"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 2"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 2"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 2"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 2"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 2"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 2"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 2"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 2"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 3"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 3"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 3"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 3"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 3"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 3"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 3"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 3"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 3"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 3"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 3"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 3"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 3"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 3"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 4"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 4"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 4"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 4"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 4"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 4"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 4"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 4"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 4"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 4"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 4"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 4"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 4"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 4"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 5"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 5"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 5"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 5"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 5"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 5"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 5"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 5"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 5"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 5"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 5"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 5"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 5"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 5"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="60" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Light Shading Accent 6"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="61" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Light List Accent 6"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="62" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Light Grid Accent 6"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="63" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 1 Accent 6"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="64" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Shading 2 Accent 6"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="65" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 1 Accent 6"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="66" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium List 2 Accent 6"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="67" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 1 Accent 6"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="68" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 2 Accent 6"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="69" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Medium Grid 3 Accent 6"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="70" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Dark List Accent 6"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="71" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Shading Accent 6"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="72" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful List Accent 6"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="73" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" Name="Colorful Grid Accent 6"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="19" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Emphasis"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="21" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Emphasis"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="31" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Subtle Reference"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="32" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Intense Reference"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="33" SemiHidden="false"   UnhideWhenUsed="false" QFormat="true" Name="Book Title"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="37" Name="Bibliography"/&gt;  &lt;w:LsdException Locked="false" Priority="39" QFormat="true" Name="TOC Heading"/&gt; &lt;/w:LatentStyles&gt;&lt;/xml&gt;&lt;![endif]--&gt;&lt;!--[if gte mso 10]&gt;&lt;style&gt; /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-priority:99; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin-top:0cm; mso-para-margin-right:0cm; mso-para-margin-bottom:10.0pt; mso-para-margin-left:0cm; line-height:115%; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; font-family:"Calibri","sans-serif"; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi;}&lt;/style&gt;&lt;![endif]--&gt;&lt;br /&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232205"&gt;Tekster 2. rekke.&lt;/a&gt; &lt;/h1&gt;&lt;div class="MsoTocHeading" style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;Innhold&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoTocHeading" style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;Innholdsfortegnelse&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232205"&gt;Tekster 2. rekke.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;...................................................................................................................... &lt;/span&gt;1&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232206"&gt;Forkynnelse.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;............................................................................................................................. &lt;/span&gt;4&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232207"&gt;1) Luk 4, 18-19.&lt;span style="mso-spacerun: yes;"&gt;&amp;nbsp; &lt;/span&gt;.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;..................................................................................................................... &lt;/span&gt;4&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232208"&gt;Tegn på Jesu komme.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;.............................................................................................................. &lt;/span&gt;8&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232209"&gt;&lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;2) Luk. 21, 25-36.&lt;/i&gt;&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;.................................................................................................................... &lt;/span&gt;8&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232210"&gt;3) Luk 3, 1-18.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;........................................................................................................................ &lt;/span&gt;10&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232211"&gt;Bibelsk vekkelse.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;................................................................................................................... &lt;/span&gt;10&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232212"&gt;Elisabet.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;.................................................................................................................................. &lt;/span&gt;14&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232213"&gt;4) Luk. 1, 39-45. 4. advent.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;.................................................................................................. &lt;/span&gt;14&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232214"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;JESUSKOM.&lt;/span&gt;&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;........................................................................................................................... &lt;/span&gt;16&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232215"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;5)Joh. 1, 1-14. Juledag.&lt;/span&gt;&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;........................................................................................................ &lt;/span&gt;16&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232216"&gt;Forfølgelse.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;............................................................................................................................ &lt;/span&gt;18&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232217"&gt;6) Matt 10, 17–22&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;................................................................................................................. &lt;/span&gt;18&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232218"&gt;Luk. 2, 36-38. Romjul.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;........................................................................................................... &lt;/span&gt;20&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232219"&gt;7) Anna Fanuelsdt.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;................................................................................................................ &lt;/span&gt;20&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232220"&gt;Fred.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;....................................................................................................................................... &lt;/span&gt;23&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232221"&gt;8) Joh. 14, 27. Nyttårsaften.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;................................................................................................. &lt;/span&gt;23&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232222"&gt;&lt;span style="background: #C27BA0;"&gt;Frelse.&lt;/span&gt;&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;..................................................................................................................................... &lt;/span&gt;24&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232223"&gt;&lt;span style="background: #C27BA0;"&gt;9) Mat. 1. 21.&lt;/span&gt;Nyttår.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;............................................................................................................ &lt;/span&gt;24&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232224"&gt;10) Luk 2, 40-52.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;................................................................................................................... &lt;/span&gt;27&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232225"&gt;Kristi openberring.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;................................................................................................................. &lt;/span&gt;27&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232226"&gt;Jesus som tjener.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;................................................................................................................... &lt;/span&gt;29&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232227"&gt;11) Mark. 1, 1-13. 2. openb.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;................................................................................................ &lt;/span&gt;29&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc2" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232228"&gt;Markus-evangeliet viser Jesus først og fremst som entjener. De fire evangelier er ulike både i lengde og i hva de tar med av Jesuliv. Derfor må vi se dem sammen for å få det fullstendige bildet. Markus ermest opptatt av tjenesten hans blant menneskene. Men han har selvsagt også medhans frelsergjerning.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;........................... &lt;/span&gt;29&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232229"&gt;En samaritaner.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;..................................................................................................................... &lt;/span&gt;33&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232230"&gt;12) Joh. 4, 21-30. 39-42.&lt;span style="mso-spacerun: yes;"&gt;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;.&lt;span style="mso-spacerun: yes;"&gt;&amp;nbsp; &lt;/span&gt;En kvinne blir frelst, til ogmed en samaritaner. Det skjer midt på dagen da sola steikte mest. Den sjettetime er kl. 12 om dagen. Og det skjedde fire måneder før høsten kom. Men Jesussier at høsten allerede er nær, v. 35. Da taler han om åndelige tider, detJesus alltid var interessert i.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;................................................... &lt;/span&gt;33&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232231"&gt;En blind.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;................................................................................................................................. &lt;/span&gt;36&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232232"&gt;13) Joh. 9, 1-7.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;....................................................................................................................... &lt;/span&gt;36&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232233"&gt;Eit under.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;................................................................................................................................ &lt;/span&gt;38&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232234"&gt;14) Mat 14, 22-33.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;................................................................................................................ &lt;/span&gt;38&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232235"&gt;Våk.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;......................................................................................................................................... &lt;/span&gt;41&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232236"&gt;15) Luk. 12, 35-40.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;................................................................................................................ &lt;/span&gt;41&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232237"&gt;16) Mark. 4, 26-34. Såkorn.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;................................................................................................. &lt;/span&gt;44&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232238"&gt;17) Mark. 9, 2-13. Forklaring.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;.............................................................................................. &lt;/span&gt;45&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232239"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Kveitekornet.&lt;/span&gt;&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;......................................................................................................................... &lt;/span&gt;47&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232240"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;18)Joh. 12, 20-24.&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt; . Fastelaven.&lt;/span&gt;&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;.......................................................................................... &lt;/span&gt;47&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232241"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Jonasteiknet.&lt;/span&gt;&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;.......................................................................................................................... &lt;/span&gt;49&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232242"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;19)Mat. 12, 40.&lt;span style="mso-spacerun: yes;"&gt;&amp;nbsp; &lt;/span&gt;. Her viser Jesus tilprofeten Jonas og brukar noko av det om seg sjølv. Då tenkjer han på si eigaoppstode. Det blir Jonasteiknet.&lt;span style="mso-spacerun: yes;"&gt;&amp;nbsp; &lt;/span&gt;. Sogaom Jonas kjenner me. Han fekk bod av Gud om å gå til den ugudelege byen Ninive.Og det var ei lang reis. Men det var ikkje sjølve reisa han grua for, det varforkynninga om dommen han skulle bera fram.&lt;/span&gt;&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;.............................................................................................................................. &lt;/span&gt;49&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232243"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;20)Mat. 16, 21-23. 1. faste.&lt;/span&gt;&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;................................................................................................. &lt;/span&gt;51&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232244"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;20b) Luk. 7, 36-50. = vers 40. &lt;/span&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;2. faste.&lt;/span&gt;&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;............................................................................... &lt;/span&gt;51&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232245"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: Calibri;"&gt;Huset på fjell.&lt;span style="mso-spacerun: yes;"&gt;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;21) Luk. 6, 46-49.&lt;/span&gt;&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;......................................................................................... &lt;/span&gt;53&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232246"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Eivantru slekt.&lt;/span&gt;&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;....................................................................................................................... &lt;/span&gt;55&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232247"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;22)Mark. 9, 17-29.&lt;/span&gt;&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;............................................................................................................... &lt;/span&gt;55&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232248"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;FØDDTIL NYTT LIV&lt;span style="mso-spacerun: yes;"&gt;&amp;nbsp; &lt;/span&gt;23) Joh. 3, 1-15.&lt;/span&gt;&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;................................................................................... &lt;/span&gt;57&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232249"&gt;24) Luk. 1, 46-55. Maria budskap.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;....................................................................................... &lt;/span&gt;59&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232250"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;i&gt;Marias lovsang.&lt;/i&gt;&lt;/b&gt;&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;.................................................................................................................... &lt;/span&gt;59&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232251"&gt;25).. Mat. 26, 6-13. Palmesøndag.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;...................................................................................... &lt;/span&gt;61&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232252"&gt;Hin time i Getsemane.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;.......................................................................................................... &lt;/span&gt;62&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232253"&gt;26) Mark. 14, 32-42.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;............................................................................................................. &lt;/span&gt;62&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232254"&gt;Forlatt av Gud.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;....................................................................................................................... &lt;/span&gt;65&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232255"&gt;27) Mark. 15, 34.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;................................................................................................................... &lt;/span&gt;65&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232256"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Oppstoda.&lt;/span&gt;&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;.............................................................................................................................. &lt;/span&gt;68&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232257"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;28)Matt. 28, 1-10.&lt;/span&gt;&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;................................................................................................................ &lt;/span&gt;68&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232258"&gt;29) Luk. 24,36-45. 2. påskedag.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;........................................................................................... &lt;/span&gt;71&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232259"&gt;30) Et &lt;span style="mso-bookmark: _Hlt314232308;"&gt;v&lt;/span&gt;endepunktfor Peter. Joh. 21, 15-19(22). 2.s. påske&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;............................................. &lt;/span&gt;71&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Hlt314232308"&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232260"&gt;31) Joh. 10, 1-10. 3.s. Påske.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;................................................................................................ &lt;/span&gt;73&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232261"&gt;32) Joh. 13, 30-35. 4.s. Påske.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;.............................................................................................. &lt;/span&gt;73&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232262"&gt;33) Luk. 13, 18-21. 5.s. Påske.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;............................................................................................. &lt;/span&gt;73&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232263"&gt;34) Mat. 7, 7-12. 6.s. Påske.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;................................................................................................. &lt;/span&gt;73&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232264"&gt;Emmausvandrerne.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;............................................................................................................... &lt;/span&gt;74&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232265"&gt;35) Luk. 24, 45-53.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;................................................................................................................ &lt;/span&gt;74&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232266"&gt;Frelse.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;..................................................................................................................................... &lt;/span&gt;76&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232267"&gt;36) Joh 3, 16–21&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;.................................................................................................................... &lt;/span&gt;76&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232268"&gt;Hva Ånden gjør.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;..................................................................................................................... &lt;/span&gt;79&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232269"&gt;37) Joh. 14, 15-21.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;................................................................................................................ &lt;/span&gt;79&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232270"&gt;38) Joh. 6, 44-47. 2. pinsedag.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;............................................................................................. &lt;/span&gt;82&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232271"&gt;39) Luk. 10, 21-24. Treenighet.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;............................................................................................ &lt;/span&gt;84&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232272"&gt;&lt;span style="mso-fareast-font-family: Calibri;"&gt;Leksjon iydmykhet.&lt;span style="mso-spacerun: yes;"&gt;&amp;nbsp; &lt;/span&gt;40) Joh. 3, 26-30.&lt;/span&gt;&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;.............................................................................. &lt;/span&gt;84&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232273"&gt;&lt;span style="mso-fareast-font-family: Calibri;"&gt;DEI FØRSTEKRISTNE.&lt;span style="mso-spacerun: yes;"&gt;&amp;nbsp; &lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: Calibri;"&gt;41) Joh. 1,40-47.&lt;/span&gt;&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;............................................................................. &lt;/span&gt;85&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232274"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Kvagagnar det?&lt;/span&gt;&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;..................................................................................................................... &lt;/span&gt;88&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232275"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;42)Mat. 16, 26a.&lt;/span&gt;&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;................................................................................................................... &lt;/span&gt;88&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232276"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Eingod grunnvoll.&lt;/span&gt;&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;................................................................................................................. &lt;/span&gt;90&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232277"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;43)Mat. 7, 24-27.&lt;/span&gt;&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;................................................................................................................. &lt;/span&gt;90&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232278"&gt;Sakkeus.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;................................................................................................................................. &lt;/span&gt;93&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232279"&gt;45) Luk. 19, 1-10.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;.................................................................................................................. &lt;/span&gt;93&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232280"&gt;46) Mark. 12, 37b-44. 8.s. Treenighet.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;................................................................................ &lt;/span&gt;95&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232281"&gt;Grepet i synd.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;........................................................................................................................ &lt;/span&gt;95&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232282"&gt;47) Joh. 8, 1-11.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;..................................................................................................................... &lt;/span&gt;95&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232283"&gt;48) Mat. 18, 21-35. 10.s. Treenighet.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;.................................................................................. &lt;/span&gt;98&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232284"&gt;Om faste.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;................................................................................................................................ &lt;/span&gt;98&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232285"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;49)Mark 2, 18–28&lt;/span&gt;&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;................................................................................................................ &lt;/span&gt;98&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232286"&gt;Såmannen.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;........................................................................................................................... &lt;/span&gt;100&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232287"&gt;50) Luk. 8, 4-18.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;.................................................................................................................. &lt;/span&gt;100&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232288"&gt;51) Luk. 12, 41-48. 13.s. Treenighet.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;................................................................................. &lt;/span&gt;105&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232289"&gt;52) Luk. 17, 7-10. 14.s. Treenighet. Vingård.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;.................................................................... &lt;/span&gt;105&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232290"&gt;Mariaplassen&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;....................................................................................................................... &lt;/span&gt;105&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232291"&gt;53) Luk 10, 39.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;.................................................................................................................... &lt;/span&gt;105&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232292"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Desalige i motgang.&lt;/span&gt;&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;........................................................................................................... &lt;/span&gt;107&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232293"&gt;54) Mat. 5, 10-12. 16.s. Treenighet.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;.................................................................................. &lt;/span&gt;107&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232294"&gt;55) Gud gjestet sitt folk!&lt;span style="mso-spacerun: yes;"&gt;&amp;nbsp;&amp;nbsp; &lt;/span&gt;Luk. 7, 11-17. 17. s. Treenighet.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;............................................ &lt;/span&gt;109&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232295"&gt;56) Mat. 8, 5-13. 18.s. Treenighet.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;.................................................................................... &lt;/span&gt;111&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232296"&gt;&lt;span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;"&gt;57) Joh.7, 14-17. 19.s. Treenighet.&lt;/span&gt;&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;................................................................................... &lt;/span&gt;111&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232297"&gt;&lt;span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;"&gt;58)Mark. 10, 2-9. 20.s. Treenighet.&lt;/span&gt;&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;.................................................................................. &lt;/span&gt;112&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232298"&gt;Ved livets slutt.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;.................................................................................................................... &lt;/span&gt;112&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232299"&gt;59) Luk 16, 19-31 A. . 21.s. Treenighet.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;............................................................................ &lt;/span&gt;112&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232300"&gt;&lt;span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;"&gt;60) Joh.12, 35-36. 22.s. Treenighet.&lt;/span&gt;&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;................................................................................. &lt;/span&gt;114&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232301"&gt;&lt;span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;"&gt;61) Joh.5, 24-29. 23.s. Treenighet.&lt;/span&gt;&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;................................................................................... &lt;/span&gt;114&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232302"&gt;De ti jomfruer.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;..................................................................................................................... &lt;/span&gt;114&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232303"&gt;62) Mat. 25, 1-13.&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt; .Domssøndag; Kristi kongedag.&lt;/span&gt;&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;........................................................ &lt;/span&gt;114&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232304"&gt;Farisearen og tollaren.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;........................................................................................................ &lt;/span&gt;118&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232305"&gt;63) Luk. 18, 9-14. Bots-og bededag;siste søndag i okt.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;................................................... &lt;/span&gt;118&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232306"&gt;Lys og salt.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;........................................................................................................................... &lt;/span&gt;121&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoToc1" style="margin-bottom: 1.0pt; tab-stops: right dotted 453.1pt;"&gt;&lt;a href="http://www.blogger.com/blogger.g?blogID=5510202594430867331#_Toc314232307"&gt;64) Mat. 5, 13-16. Helgemessedag. 1. s. I nov.&lt;span style="color: windowtext; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;&lt;span style="mso-tab-count: 1 dotted;"&gt;................................................................ &lt;/span&gt;121&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoTocHeading" style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232207"&gt;1) Luk 4, 16-22a. &lt;/a&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232207;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt;"&gt;1. advent.&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232206"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc312950297"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232206;"&gt;Forkynnelse.&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/h1&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Jesus er i synagogen i Nasaret og blir bedt om å lese fraSkriften. Da åpner han bokrullen og møter stedet i profeten Jes 61, 1ff. Detteleser han og sier: Det handler om meg. Slik viser Jesus at profetordet bleoppfylt i ham. Og det står også andre steder. Dette ordet er så sentralt ogviktig at vi må stanse for det i lys av overskriften: Jesu forkynnelse. &lt;br /&gt;. &lt;br /&gt;I dette avsnittet hører vi altså litt om Messias' forkynnelse, og det er ogsåen rett kristen forkynnelse. Ikke allslags kristen religiøs tale er sannevangelisk forkynnelse. Mange ganger hører vi en vag og uklar veiledning i dealvorligste kristne spørsmål. Og enhver kristen forkynner skal en dag stå tilrette for sin tale. Det blir en alvorlig stund for lek og lærd. &lt;br /&gt;. &lt;br /&gt;Om dette avsnittet har vi klare ord i NT om at det handler om Jesus. Jesus stårfram i synagogen i Nasaret og sier: I dag er dette skriftens ord oppfylt.Dermed har vi litt av Jesu programtale her. &lt;br /&gt;. &lt;br /&gt;Det første vi må merke oss er at Herrens Ånd var over ham. I første rekke varprofeten salvet av Herren, men i enda større grad var Messias det. Han kom ikkei verdslig prakt og makt, men med et åndelig rike som han vil opprette imenneskenes hjerte. I den tjenesten var han ikledt en ufattelig åndskraft fordihan selv var Gud. "Vidunderligst av alt på jord er Jesu Kristi rike…"&lt;br /&gt;. &lt;br /&gt;Noe av dette må enhver forkynner ha - om han skal være en sann og rett prest ogpredikant for Gud. Uten åndskraften blir han en talemaskin som ikke har noebudskap til menneskehjertet, selv om han fornyer seg aldri så mye i taleteknikkog bibelsk bakgrunn for tekstene. Vi trenger åndskraft fordi vi står i enåndskamp. Det er ikke nok å vinne gunst hos mennesker eller skaffe osstilhengere.. &lt;br /&gt;. &lt;br /&gt;I vår tid har vi nok et særlig behov for talere som er sendt av Gud med et evigbudskap, selv om det ikke er "tidsriktig". Derfor må Guds barn gjøresom Jesus bad oss om: Å be at Han vil drive ut noen som han selv har utrustetog kalt… &lt;br /&gt;. &lt;br /&gt;Hva er så budskapet som må forkynnes? &lt;br /&gt;. &lt;br /&gt;Profeten regner opp 5 deler av budskapet, og alt er like aktuelt i vår tid. Ogvi skal merke oss at alt dette må lyde i Guds forsamling om det skal være rett.Det er ikke nok å velge seg ut noen "yndlingstekster" og bruke demflittig. Vi skal forkynne hele Guds råd. &lt;br /&gt;. &lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="color: #ff6600; font-size: 14.0pt; line-height: 114%; mso-bidi-font-size: 15.0pt;"&gt;1. Vi skal forkynne evangeliet. &lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span style="color: #ff6600; font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Dette er det førstekjennetegn på en sann forkynnelse og at Jesus er nærværende. For dette erforkynnelsen av Guds rike, det glade budskap fra Gud selv til en syndig verden.&lt;br /&gt;. &lt;br /&gt;Men Guds rike skal forkynnes fram! Det skal ikke presses fram med makt ellerverdslige virkemidler. Det er Guds ord som skal vinne. Det skal nå hjertet. Ogbare så langt kommer Guds rike. &lt;br /&gt;. &lt;br /&gt;Evangeliet er ordet om Jesus, hans død og oppstandelse, om nåde og frelse ogsyndenes forlatelse. Det har makt i seg og det skal omskape hjerte og liv idenne nådens tid. Slutter vi å tro på dette virkemidlet, har vi gitt opp ogtapt kampen. &lt;br /&gt;. &lt;br /&gt;For de saktmodige, sier profeten. Lukas sier: for de fattige. Bibelen Guds ord(1997) oversetter også: for fattige. Men her menes ikke fattige på jordiskgods, men slike som er små i seg selv, ydmyke og saktmodige i egne øyne. De serog erkjenner sin synd i all dens gru og vet så inderlig vel at de er skyldigefor Gud. Ingen ser nok all sin synd på denne jord, men de ser nok til å vite atde er fortapt. &lt;br /&gt;. &lt;br /&gt;Og så går de til Jesus med synden, bekjenner den for Gud og føler seg ydmyke ogsmå i egne øyne. De er "knust og nedbøyd i ånden" (Jes 57,15) og er"forferdet over Guds ord" (Jes 66,2). &lt;br /&gt;. &lt;br /&gt;På kne for Frelseren får Guds Ånd åpenbare evangeliet for et slikt hjerte. Defår lov å tro syndenes forlatelse, blir kjent rettferdige fordi Jesus gjordealt for dem. "Når Jesus kommer, kjært at sige, det blir et ganske annet liv…"&lt;br /&gt;. &lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="color: #ff6600; font-size: 14.0pt; line-height: 114%; mso-bidi-font-size: 15.0pt;"&gt;2. Frihet for fanger.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span style="color: #ff6600; font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt; &lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Det er en del avbudskapet. Men han mener ikke politisk frihet eller at alle fanger skal slippesut av fengslet. Her gjelder det mennesker som er bundet i synd, der lyderfrihetsbudskapet. Den som gjør synd, er syndens trell, sa Jesus (Joh. 8,34). Ognoen er fanget i djevelens snare, skriver Paulus (2. Tim, 2,26). Og verst avalt er det at folk er fanget i synd uten at de vet det eller forstår alvoret idet. &lt;br /&gt;. &lt;br /&gt;For slike kom Jesus. Han vil løse den bundne og sette fanger i frihet. Det ergode uttrykk for frelsen. Vi finner det også i Salme 124,7: "Vår sjel ersluppet fri som en fugl av fuglefangerens snare, snaren er revet i stykker ogvi er unnsluppet." Det som ingen andre kunne gjøre, det kunne Jesus. Denverste synder kan bli fri, den dypest falne bli oppreist. Jesus har all makttil å frelse. "Får da Sønnen frigjort dere, blir dere virkelig fri,"sa han (Joh. 8, 36). Og Paulus roper det ut: "Til frihet har Kristusfrigjort dere!" (Gal. 5,1). Og det skjer enkelt ved troen på Kristus. &lt;br /&gt;. &lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="color: #ff6600; font-size: 14.0pt; line-height: 114%; mso-bidi-font-size: 15.0pt;"&gt;3. Han skal forbinde såret.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span style="color: #ff6600; font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt; &lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Mange går med et sårethjerte, knust og sønderbrutt. Det kan ha menneskelige årsaker, de er sveket ogmisbrukt på forskjellig måte. De har mistet troen på mennesket og ofte på Gudsmakt. Her er ufattelige lidelser i mange hjerter. Porten er ofte stengt slik atvåre ord aldri når innenfor muren. &lt;br /&gt;. &lt;br /&gt;Også der lyder Åndens stille sus, med legedom og salve. Salomo har erfart noeav dette. Han skriver det slik: "Ditt navn er en utgytt salve,"(Høys. 1,3). Jesu navn er slik. Det kan lege de største sår. Legedommen er entilgivelse for all synd og så får vi del i Jesu sinn. Vi lærer å tilgi og leggebort alt det vonde. Det er en god salve. &lt;br /&gt;. &lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="color: #ff6600; font-size: 14.0pt; line-height: 114%; mso-bidi-font-size: 15.0pt;"&gt;4. Han skal rope ut et nådens år.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span style="color: #ff6600; font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt; &lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;. &lt;br /&gt;Nåde er et kjennetegn på kristendommen. Alt i Guds rike er nåde. Vi får alt, ogalt er ufortjent. Som kristne lever vi i et nåderike der Gud gir oss alt."Han giver og giver og giver igjen." Og et Guds barn synger frimodig:"Han søkte meg i nåde som gikk på syndens vei." Og han vet så godt:"Av nåde alt jeg får av Gud fra først til sist." Uten denne nåde varvi alle fortapt. &lt;br /&gt;. &lt;br /&gt;I den gamle Bibelen stod: et velbehagelig år fra Herren. Det er velbehageligfor Herren å ta imot en synder på Kristi regning, og han har gitt oss en tid åsøke ham - det er nettopp i nådens år. &lt;br /&gt;. &lt;br /&gt;Ordet her viser sikkert til sabbatsåret eller jubelåret i Israel. 5. Mos. 15.Hvert 7. år var det et "ettergivelsesår" (eller sabbatsår) i Israelda alle slaver ble frigitt og all gjeld slettet. Og hvert 7. sabbatsår kom etjubelår (3.Mos. 25) da alle fikk frihet, all eiendom og jord ble ført tilbaketil slekta osv. &lt;br /&gt;. &lt;br /&gt;Dette er et godt bilde på evangeliets tidsalder. Åndelige fanger blir satt fri,det er fred i hjerte og jubel i sjelen. Og i evigheten skal alle tinggjenopprettes på en fullstendig og fullkommen måte. Da blir Sef. 3,9 oppfylttil punkt og prikke: "Da vil jeg gi folkene nye, rene lepper, så depåkaller Herrens navn og tjener ham med et nytt sinn." Og det begynnerallerede her i nådens tid. &lt;br /&gt;. &lt;br /&gt;Dette skal Messias og alle forkynnere rope ut til folkene. Så lenge det er dag.&lt;br /&gt;. &lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="color: #ff6600; font-size: 14.0pt; line-height: 114%; mso-bidi-font-size: 15.0pt;"&gt;5. En hevnens dag.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span style="color: #ff6600; font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt; &lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Da Jesus leste fraSkriften i synagogen, stanset han ved nådens dag. For han var kommet for åforkynne det og opprette Guds rike i våre hjerter. Jesus kom ikke som dommer oghevner da han lå i krybben i Betlehem. Da var han frelser. &lt;br /&gt;. &lt;br /&gt;Men Gud har mer å si til menneskene. Det ser vi av hele Bibelen. Jesaja serhelt fram til siste dag: Da vil Gud dømme og straffe de som ikke tok imot. hanhar ikke glemt dommedag, selv om mange mennesker prøver å glemme den eller åbortforklare den. &lt;br /&gt;. &lt;br /&gt;Det er nok upopulært å tale om dette, men det må forkynnes. Dagen nærmer medraske skritt. Da skal alt fram i lyset - det som ikke allerede er skjult avforsoningsblodet. Derfor blir dommen en fryktelig dag for mange. Det blir enregnskapens dag der alle bortforklaringer kommer for sent. da er det bare Gudsegen mening som teller. &lt;br /&gt;. &lt;br /&gt;Vi må regne med dette. &lt;br /&gt;Men ennå er det nådetid på jord. &lt;br /&gt;. &lt;br /&gt;Du kan komme og ta imot en fullkommen frelse - der du også blir fri dommensdag. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Amen. – &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232208"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450774"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232208;"&gt;Tegn på Jesu komme.&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/h1&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232209"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450775"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232209;"&gt;2) Luk. 21, 27-36.&lt;/span&gt;&lt;/a&gt; 2. advent.&lt;/h1&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Jesus skal komme igjen til denne jord. Det vet vi fraBibelen. Og den er vår læremester i åndelige spørsmål. Tegnene skal varsle omhans komme. De troende skal bli klar over at slutten nærmer seg for denne jordog denne tidsalder. De som ikke tror på Jesus og Bibelen, vil nok ikke være såoverbevist om dette. Men de troende &lt;b&gt;&lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;tror&lt;/i&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Jesus regner opp flere ting som skal skje før han kommerigjen. Noe av dette har nok vært sant tidligere også. Men på den siste tid skaltegnene bli sterkere, og alle skal skje samtidig. Det skal være mange tegn somsamlet skal lyde som et kor på jorden. – Det er en slags dobbelt bunn i dettekapitlet. For Jesus taler også om Jerusalems ødeleggelse – det skjedde i år 70,v. 5f. Men ordene i fortsettelsen må tale om noe som skal hende senere. Bådehistorien og selve teksten viser at det mye mer omfattende enn Jerusalem, f.eks. v. 27.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;1. Naturtegn&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;, v. 25.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;”Det skal vise seg tegn…”, står det her. Selve naturen ogjorden skal tale om Jesu gjenkomst. Det gjelder jordskjelv og hungersnød,forandring i sol og måne. Det har alltid vært ”unormale” tilstander noen stederi naturen, men mot endetiden vil de øke i antall og intensitet. Kanskje vi sernoe av det allerede i de mange jordskjelv og f. eks. sunamiene som har gjestetjorden. Hav og brenninger bruser, står det. Det må trolig bety ekstremt uvanliguvær som nå påvirker folk, v. 26f. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;2. I folkelivet, v. 25-26.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Her taler Jesus om vanskeligheten for mennesker, bådeenkeltpersoner og samlet. De faller i avmakt av redsel og gru og blir grepet avangst og fortvilelse når de ser det som skjer i naturen, v. 25. Det ser ut somat stabiliteten blir borte, og uventa ting skjer. De ser at himmelens krefterrokkes. ”En levende bibel” omskriver det slik: ”Mange kommer til å tape motet,for de har ikke lenger kontroll over det som skjer. Det virker som en veldigkatastrofe kommer til å ramme jorden.” I dette ligger trolig også krig somJesus har talt om i Mat. 24, 6-7. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;3. Israel, v. 29-30. &lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Jesus taler om fikentreet – og alle trær. Spiringen om vårenbruker han i første rekke som et bilde på tegnene forut for hans komme. Gudsrike er nær når natur-og folketegnene skjer. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Med tanke på Israels folk og nasjon skjedde det noe heltenestående i 1948 da Israel ble proklamert som egen stat 14. mai. Da ”sprang”det ut som et land, slik det gjorde f. eks. i USA, og senere i India ogafrikanske land. Men fikentreet har fra gammelt av stått som et symbol påIsraels folk. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Når Israel springer ut, kommer Guds rike. V. 31. Da kommerforløsningen, v. 28. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;4. Frafall, v. 34.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Her begynner noen sterke formaninger til Guds folk iforbindelse med de siste tider. Bak dette ligger tanken på frafall, som Jesushar talt sterkt om i Mat. 24, 4-5. 10-11. Jesus gjør hva han kan for åforberede dem på muligheten for frafall. Derfor formaner han dem til å værevåkne og ta seg i vare. Han vil vi skal forstå når faren kommer slik at vi kanunngå fallet. Han ber oss om å være rede. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Han bruker noen viktige ord om hvordan vi skal leve. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Vårt hjerte må ikke tynges av rus og svir. Konkret betyr detalle former for rusmidler. De sløver som kjent tanke og sinn og gjør at folkikke skjønner helt hva som foregår. I overført betydning blir det derfor altsom gjør oss uoppmerksomme og våkne. Og djevelen er flink til å gi oss vin somsmaker godt, men ødelegger tanken. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;En slik ”vin” er ”timelige bekymringer” og denne verden somgjør folk 100 % opptatt. Det blir ikke tid til Guds rike. Det gjelder også Gudsbarn. I en annen sammenheng sa Jesus at det jordiske kveler Guds ord i vårtsinn slik at det ikke får spire fram til evig liv. Mat. 13, 22. det er som ensnare som ligger skjult og plutselig fanger oss. Da vil nok Jesus komme uventapå mange mennesker. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Derfor må vi våke. Alltid. En del av dette er også bønnen.Den kan holde oss våkne. Her sier han at vi må be om å bli aktet verdige til åvære med ham og bli stående som et Guds barn når han kommer igjen. Verdige ervi bare ved troen på Ham og hans forsoning på korset. Derfor må vi stadig holdeoss der og leve med ham. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Amen.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232211"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450777"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232211;"&gt;Bibelsk vekkelse.&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/h1&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232210"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450776"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232210;"&gt;3) Luk 3, 7-18.&lt;/span&gt;&lt;/a&gt; 3. advent.&lt;/h1&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Døperen Johannes’ virksomhet var den første vekkelsen i NT.Han fikk stor og avgjørende betydning i Israel. Dette er tiden før Jesus stegfram offentlig, Johannes var ca. ½ år eldre enn Jesus og begynte sin virksomhetførst. Det var rimelig ettersom han skulle være Jesu forløper og rydningsmann.Store folkemengder samlet seg ved Jordanelva der Johannes forkynte og døpte. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;I Mat. 3, 5 leser vi at Jerusalem og hele Judea og helelandet kom til ham der. Det var altså en folkebevegelse Johannes stod midt oppei. Mark 1,5 sier også at alle i Jerusalem kom. Hovedstaden må ha vært en tom byi disse dagene. Og vi kan tale om storvekkelse. Dette må ha vist igjen og sattmerke i folket og deres historie. Det er ikke ofte vi ser det slik. Derfor servi også at den jødiske forfatteren Flavius Josefus nevner han i sin ”JødiskeHistorie”, bok XVIII, kap. V.2. Han sier at Johannes var en god mann som folketom å leve rett, og at mange kom til ham og var sterkt beveget over å høre hansord. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Og vi kan spørre: Hvorfor kom han nettopp da? Hvorfor vardenne tiden den rette, ”tidens fylde” så å si? Vi skal ikke gå inn på dehistoriske forhold på den, men si noe om det ut fra Bibelen.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;1. Det var Guds time.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Gud hadde bestemt at Messias skulle komme, og Paulus kallerdenne tiden for ”tidens fylde”, Gal. 4, 4. Alt lå nå godt til rette, en ny tidvar faktisk kommet med Romerriket. Det hadde vært en lang ventetid på 400 åretter den siste profet i GT (Malaki). &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Det var tydelig sagt i GT. Jes 40, 3 sier: Rydd vei. Mal 3,1: Se, jeg sender min budbærer. Og i kap. 4, 5 sier den samme profeten: Jegsender Elia, profeten, før Messias kommer. Dette sendebudet var Johannes døper.Messias kunne ikke komme før, det måtte skje i Guds egen time. Slik må vi værevillige til å vente på Guds dag i vårt liv som kristne. Vi skal ikke løpe hitog dit i stadig uro etter å finne noe å gjøre for Gud. Det blir aldri vellykketom vi går foran Gud etter vår egen tanke og mening. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Gud er suveren. Han har sin egen klokke og timeplan. Og deter den som gjelder i Guds rike. Selve innholdet i Guds plan må også hanbestemme. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Men jødene misforstod dette. En del ønsket en politisk førersom kunne befri dem fra Romerriket. Dermed kunne de ikke forstå Jesus da hankom. Han passet ikke inn i deres tanker om Messias. Og slik går det når folkfortolker Guds ord etter sine egne tanker og ønsker. Trolig har det skjeddmange ganger. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Jesus satte en stopper for den tankegangen. I Luk. 19, 10sier han f. eks. ganske sterkt i deres ører: Menneskesønnen er kommet for åsøke og frelse det som var fortapt. Og i Luk. 5, 32: Jeg er ikke kommet for åkalle rettferdige, men syndere til omvendelse. Det var ikke gode ord for en deljødiske ledere og aktivister, som f. eks. saddukeerne. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Folk har alltid misforstått kristendommen. Og det skjeralltid når de bruker sine egne oppfatninger og tanker til å tolket Bibelen med.Da finner de belegg i Guds ord for det de selv mener er rett. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Men nå grep Gud inn og satte folkets tanker til side.Frelseren steg fram med sin egentlige gjerning: at syndere måtte bli frelst ogkomme til himmelen. Dette er stadig vekk det Gud ønsker og arbeider for. – Nå bervi i Jesu navn at en slik &lt;b&gt;Guds time&lt;/b&gt; måtte komme over oss nå. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;2. Gud hadde et villig redskap.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Gud behøver mennesker som sine tjenere. Tanken er i grunnenufattelig: Den eneste allmektige Gud som eier alt trenger hjelp! Isjelevinnerarbeidet har han på en måte gjort seg avhengig av oss troende. Haner suveren og griper noen ganger inn i verden uten vår hjelp. Menmisjonsbefalingen står likevel ved makt. Gud behøver og bruker både ”store” og”små” predikanter. Noen får bruke skurtresker i den åndelige høsten, andre fårhente inn ett eneste aks. Men alle var like verdifulle or Gud. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;a) Johannes var &lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;lydhørfor Guds ord&lt;/i&gt;, v. 2. Han var i ørkenen, og da kom Guds ord til ham, stårdet. Det var i stillheten og ensomheten det skjedde. Det er når vi lukker verdenog alt på jord ute, at ordet kommer til oss. Sant nok er det ikke lett å lukkealt ute. Men ørkenen er et symbol på den ensomhet som en troende trenger,særlig en ordets forkynner. For da er i alle fall de verdslige gjøremål ogtravelheten utenfor rekkevidde. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Og da spør vi: Hva &lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;vildu&lt;/i&gt;, Gud? Det må alltid være hovedsak for oss. Det vi vil er ubetydelig ogofte skadelig. Et villig hjerte er oftest et lydhørt hjerte for andres ønsker.Vi skal ikke være så opptatt av hva andre mennesker ønsker eller vil høre. Detspriker i alle retninger og er ikke grunnlagt på Guds vilje. Mennesketanken ogvårt eget arbeid har aldri skapt den sanne vekkelsen. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;b) Johannes &lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;gikk ut påGuds befaling&lt;/i&gt;, v. 3. Han brukte resten av livet sitt i Guds tjeneste, iørkenen og i kongens slott. Og det fikk han lide for. Mat. 14, 1-13. – Er vivillige til å gå, selv når det koster oss mye og kanskje selve livet en dag?Som Johannes skal vi være der Gud åpner vei, selv om det ser lite ut. For hanhar en gjerning vi skal gjøre for ham. Kan noe være mer viktig? &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;3. Folket ventet på Guds ord, v. 15.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Folket gikk nå i forventning, skriver Lukas. De var spent påhva som nå skulle skje. Johannes var kanskje den mannen de ventet på? Johannesvar et redskap som folk la merke til, og hans tale gjorde at folk bleinteressert. Det var skapt en lengsel etter Guds Messias ved hans forkynnelse.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Vi som forkynner Guds ord merker godt noe av dette i møtene.Noen steder kjenner vi straks at Gud er nær, ofte ved den første sangen imøtet. Andre ganger kan det være så stengt og tørt at vi knapt får fram et orduten stor anstrengelse. Predikanter er ikke maskiner eller automater som barekan sku på og alt skjer greit. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Nei, vi er avhengige av Gud og at Gud får røre både ved ossog ved det folket vi taler til. Gud ønsker et folk som venter på hans kraft ogvekkende ånd. De som Johannes møtte, ventet på Messias. Gjør vi egentlig det?En av dem som ventet var gamle Simeon. Han ventet på Israels trøst, står det.Luk.2, 25. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;4. Folket var villig til å høre.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;De diskuterte ikke med Johannes eller kritiserte det han sa.De lyttet til det Gud sa. Folk flest åpnet sitt hjerte og tanke og tok imot.Noen ledere ble nok forarget og talte imot, og slik vil det alltid være.Klinten og hveten vokser sammen også på den måten. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Johannes serverte kraftig kost. Da var det nødvendig, og deter slik også nå. I en verden med mye synd, er det viktig med sterk kost. Folkmå få høre det rette både på godt og ondt. Det er lite nytte i å godsnakke ogfortelle vitner til en dødssyk mann. Han trenger faglig hjelp og kanskje enstor og smertefull operasjon. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;a) Omvendelse.&lt;/span&gt;&lt;/i&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt; Det talte Johannes om. Han forkynteomvendelsens dåp, v. 3. Han var konkret og direkte. Omvendelse betyr å si neitil synden og verden – og å leve i syndenes forlatelse. Å si nei til syndenbetyr å erkjenne den som synd og bekjenne den for Gud og noen ganger formennesker. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/i&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Dersom vi bekjenner våre synder, er Gud trofast og rettferdigså han forlater oss synden. 1. Joh 1, 9. Gud både kan og vil til den somkommer. Syndenes forlatelse bygger på Jesu verk på Golgata. Han tilgir oss ikkefordi vi er gudfryktige og åndelige nok, men fordi Jesus døde for alle fortaptesjeler. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Men det innebærer også at vi tilgir våre skyldnere. Ingen kanvære en troende og fortsette å hate eller ha motvilje mot andre mennesker. Noentenker at det urette som er gjort mot dem kan de ikke tilgi. Dret er enforskrekkelig tanke. For da er du fortapt selv om du kristen på utsida. Jesussa noe sterkt om dette etter at han hadde lært disiplene Fader vår. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Matt 6,14-15 &lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;For dersomdere tilgir menneskene deres overtredelser, da skal også deres himmelske Fartilgi dere. 15 Men om dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser, da skalheller ikke deres Far tilgi det dere har forbrutt.&lt;/i&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Og Paulus skriver til efeserne: Ef 4,30-32 &lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han somdere har fått som segl til forløsningens dag. 31 La all bitterhet og hissighetog sinne og skrål og spott være langt borte fra dere, likesom all slagsondskap. 32 Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet så dere tilgirhverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus!&lt;/i&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Du ser altså at Bibelen har tydelige formaninger til oss om åsi nei til synden i praksis. I hjertet vil det alltid være synd, men her talesom synd i bevisst handling. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;b) Jesus, v. 16.&lt;/span&gt;&lt;/i&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Johannes talte om Jesus, for det var Han som var Frelseren.Alle Guds løfter om frelse er oppfylt i ham. Det kan vi se gjennom hele GT. Ogi v. 2 sa Johannes: Himlenes rike er nær. Grunnen til det var at Jesus var nær.Nå skulle han ganske snart stige fram for folket. Ta imot ham, sa Johannes påden måten. Det er hans gjerning det gjelder, ikke vår.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Han talte om Ånden som Jesus skulle døpe dem med. Det varikke ekstase eller noe særlig og spesielt. Han ville si dem lenge før pinsedagat Ånden skulle tale til dem og behandle dem. Han viser oss veien og leder osstil Jesus.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;En annen gang sa Johannes: Se, der er Guds lam som bærerverdens synd, Joh 1, 29. Han talte om Jesus som syndebærer, ikke som et godteksempel eller noe annet. Hovedsaken var at Jesus skulle dø for våre synder somet offerlam en gang for alltid. Hebr. 10, 10. 12. 14.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Når vi står for Guds åsyn og ser vår synd og skyld – også fårse Syndebæreren – da er vekkelsen der i ditt liv. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Amen. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232212"&gt;Elisabet.&lt;/a&gt; &lt;/h1&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232213"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450778"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232213;"&gt;4) Luk. 1, 39-45. 4. advent.&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/h1&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Maria er i dag på besøk hos Elisabet oppe i fjellene i Juda,kanskje til en levittby i området rundt Jerusalem (A. Barnes). Mannen Sakariasvar prest og prestene hadde egne byer de bodde i når de ikke var i tjeneste. Ogdette møtet ble betydningsfullt for begge kvinnene. De var i slekt uten av vikjenner til hvor nær hverandre de var. Og begge brøt ut i lovsang ved dettemøtet. J. C. Ryle siterer et gammelt utsagn som sier: «Sorgen blir større ved åskjule den, og gleden vokser ved å gi uttrykk for den.» &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Her gjelder det særlig Elisabets reaksjon i møte med Maria. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;1. Elisabets barn‘sprang’ i henne.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Det skjer noe med barnet da Maria kom, det sprang i Elisabet.Vi møter det både i v. 41 og 44. Hun kjente at barnet rørte seg i henne – hunhadde båret det i ca. seks måneder, se v. 26. Og det gav henne glede og vartrolig en grunn til at hun begynte å prise Gud. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;2. Elisabet ble fylt avÅnden.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Dette uttrykket er kjent fra bl.a. pinse da apostlene fikkden hellige Ånd på en ny måte da profetien i Joel 3, 1 ble oppfylt. Dette girseg også utslag i glede og fryd. Hun hadde en god stund denne dagen da Gud komhenne så nær. Hun fikk kanskje et profetisk budskap ved Ånden eller kunnskap omdet barnet hun skulle føde (A. Barnes). &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;3. Elisabet velsignetMaria.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Også Maria gikk med barn og Elisabet velsignet henne og taleprofetisk. Maria skal ha en enestående stilling blant alle kvinner på jord.Ingen andre skal oppleve det hun gjorde. Og frukten av henne skal værevelsignet, for det er selve Messias som Gud hadde lovet i lange tider. Nå stodde på trappen til oppfyllelsen. Det var en stor stund for disse to denne dagen.De så inn i framtida med Guds øyne: En ny tid skulle komme. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Og Elisabet selv syntes det var for stort at hun skulle fåmøte den jordiske mor til Guds Messias. V. 43. Hvordan kan det hende, spør huni undring. Det kunne hun ikke forstå. Og slik er det med et under – for vårtanke er det umulig å forstå. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;4. Herrens ord skulleskje.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Ordet er tydelig: «Fullbyrdet skal det bli det som er sagt omhenne av Herren». Gud har talt om dette, og hans ord er alltid troverdig. Såble Maria forvisset om at barnet var av Gud og at det var et spesielt barn. OgMaria trodde det Gud hadde sagt nå. Hun var en troende. Troen er kjennetegnetpå alt Guds folk. Da tror vi også at alle andre profet skal oppfylles, også omde siste tider, selv om vi ennå ikke forstår alle detaljene. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;h1&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;JESUS KOM&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/h1&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232215"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc312950298"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc302985208"&gt;&lt;/a&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232215;"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc312950298;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 18.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;5) Joh. 1, 1-14.&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232215;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 18.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt; &lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232215;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Juledag.&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/h1&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="color: black; font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Deifyrste versa her talar om Jesu kome – på ein annan måte enn elles. Jesus erkalla Ordet eller Logos. Johannes vil visa at han er Gud og frå æva. Han var iopphavet og alt er skapt ved han. Han var hjå Gud og han var Gud. Det skal detikkje vera tvil om, sjølv om mange var imot han og ville få han bort. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;ul style="margin-top: 0cm;" type="disc"&gt;&lt;li class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt; mso-list: l2 level1 lfo2;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="color: black; font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Jesus var liv og ljos, positive bilete på hans     liv og gjerning. Og det kom ein som skulle førebu hans kome. Det stod fram     ein mann, står det, v. 6. Johannes døyparen skulle førebu Jesu gjerning i     Israel og verda. Men det var ikkje han som var Frelsar og Messias. Han     skulle berre vitna: Snart kjem det ein som er større, og då må dei små     vika. &lt;/span&gt;&lt;span style="color: black; font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Det     er preludiet til Jesus.&lt;/span&gt;&lt;/li&gt;&lt;/ul&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="color: #993366; font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Kva ville me seia om me vart utestengde frå vår eigen heim? Døra vartlukka til vår eiga stove og me stod utan nykkel utafor? Mon ikkje det villevere ei sælsam oppleving. Og nett det opplever Jesus frå Nasaret kvar dag. &lt;br /&gt;I desse små versa finn me tre viktige sider ved Jesus og vårt tilhøve til han.Me kan ikkje vere likesæle eller nøytrale i høve til Jesus Kristus. Me må taeit standpunkt og gjer det heile livet, sjølv om me ikkje tenkjer over det. &lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Først: Jesus kom tilsine. I første rekke tyder det jødane han var send til. Men me er alle Gudseiegdom på den måten at me er skapt av han. Det tyder ikkje at alle vertfrelste, men at Gud har rettmessig krav på oss. Juleevange-liet fortel at Jesuskom til ei syndig jord, og det vart den største hending i soga. Me fekk faktiskny tidsrekning etter det. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Det er eit historisk faktum somingen kan riva ned. &lt;br /&gt;Og kvifor kom han, kvifor var det så naudsynleg å koma til jord? &lt;br /&gt;Han kom først og fremst for å gi livet sitt for syndarar, Mat. 20, 28. Livethans vart ein løysepenge for oss. Me vart frikjøpt frå synda og den ævelegedomen. Ropet på krossen: Det er fullført kan berga heile slekta frå den ævelegefortaping. Då vart all verda si synd sona og skulda betalt. Det er grunnvollensom står i alle stormar og for Guds truna. Jesus er Ordet som vart kjøt (v. 14)og budde mellom oss.&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;. &lt;br /&gt;Dinest kom han for å leita etter det som var fortapt og frelsa det, Luk. 19,10. Han viste det i livet. Då gjekk han ikring og leita etter tollarar ogsyndarar - og dei tok han seg av. Han fortalde ei fin likning om det i Luk. 15.Både sauen og pengestykke var kome bort, men eigaren leita til han fann det. Ogden bortkomne sonen vart teken vel imot då han vende om. &lt;br /&gt;Slik er Jesus i dag og. Han ser etter deg som har synda. Han Ande leitar og hansender tenarar ut for å leita. Nå er han hjå deg som les, og spør med kjærlegrøyst: vil du kome nå? Det er kallet frå Jesus til omvending og nytt liv. Hanspør ikkje etter kor mykje du føler eller kjenner. Han spør etter om du vilkome og erkjenne di synd og skuld. Då fyrst kan han få frelse deg. &lt;br /&gt;.&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Det andresom står her dette: Jesus vart vraka då han kom første gong. Hans eigne tokikkje imot han, står det. Eit døme på det er sjølve julenatta. Det var ikkjerom for han i herberge, Luk. 2, 7. Mange jødar sa nei til Jesu frelse. Deileiande og farisearane sa nei. Til slutt overgav dei han til romarane som draphan. Her opplevde Jesus det verste: han vart stengd ute av sine eigne, ja mobbaog motarbeidd av dei. Det var ein veg som førde han til krossen, ein av deisværaste pinselsmåtar på den tida. &lt;br /&gt;.&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Det sameskjer nok i vår tid og. Me skal ikkje sjå på jødane på den tid som verre ennandre. Er du og eg betre? Har me ikkje prøvd same veg alle saman? Me villegreia oss utan hans hjelp. Mange tek hardt i og seier: eg er ikkje verre ennandre. &lt;br /&gt;.&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Kva hjelp erdet i slik tale? Me skal møta Gud ein dag - ein for ein. &lt;/span&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Då har me ingen å gøyma oss bak. &lt;br /&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Om du kunne leve uten Jesus, hvordan skulle du vel dø engang? &lt;br /&gt;. &lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Kva svarar du nå? Han kjem og vil hjelpa og frelsa. &lt;br /&gt;Det siste me skal nemna her: trass i motstand sa nokre ja takk. Nokre tok imot.Dei såg dei trong han og trudde på han. Eigaren av stallen julenatta var ein avdei: han opna for Jesus. Hyrdingane ute på marka sa: lat oss gå like tilBetlehem og sjå dette. Falne menn og kvinner fekk kallet - og nokre tok imot! &lt;br /&gt;.&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Dei, stårdet, fekk rett til å verta Guds born. I sitt eige liv hadde dei ingen rett oginga kraft i seg sjølv til å verta det. Synda har øydelagt oss i vår innerstegrunn. &lt;br /&gt;.&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Her viserGud si makt. Det me ikkje kan ta oss til eller betale noko for, det vert eigåve frå Gud. Difor er frelsa av nåde. Heile frelsa vert di når du opnar forJesus. Du får ein rett du ikkje har av di me alle har forbrote oss mot Gud. Inokre engelske biblar står at han gjev oss autoritet eller fullmakt til å vertaGuds born. Me kan ikkje ta oss til dette eller gjera noko sjølv for å få det.Me må fødast inn i Guds rike. Og då fødest me til same rett og autoritet somGud sjølv har. Det er han som gjev oss det. &lt;br /&gt;.&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Vil du taimot Jesus nå? Det er det viktigaste steget du tek i livet. Du vert ikkje eitGuds barn ved denne handlinga å ta imot. Det er ingen prestasjon som vert kravdav deg. Men du må likevel ta imot gåva frå Gud, slik barnet opnar hendenejulekvelden og tek imot pakken. &lt;/span&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Og pakken er Jesus. &lt;br /&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232216"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc312950300"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc302985210"&gt;&lt;/a&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232216;"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc312950300;"&gt;Forfølgelse.&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/h1&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232217"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc312950301"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc302985211"&gt;&lt;/a&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232217;"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc312950301;"&gt;6) Matt 10, 16–22&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;. 2. jul.Stefanusdag. (Stefanusdagen).&lt;/h1&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Det er Stefanus-dagen i dag, 2. juledag. Og vi husker at Stefanusble steinet i hjel for sin tros skyld. Apg. 6, 8-15 og kap. 7. Dagen handleraltså om forfølgelse og motgang på grunn av troen på Jesus. Og slike tider hardet vært mange ganger i kirkehistorien. Og det har vært ulike grupper som gikktil angrep på de kristne. Motstanden har ikke kommet fra den samme gruppemennesker.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Stefanus fikk som kjent motstand fra jødene, og Saul (Paulus)var med som jøde. Den første forfølgelsen var fra jøder som ikke forstod atnasareeren Jesus var Messias som Gud hadde gitt løfte om. Og de tok sin oppgavealvorlig og fengslet mange. Stefanus ble til og med drept. Og da Paulus somkristen reiste omkring i Romerriket, gikk han først inn i synagogen for å talemed jødene om denne Jesus, fikk han ofte motstand. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Mange forfølgelser.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Senere var det de romerske keisere som var grunn tilforfølgelse ved mange anledninger. Nero er mest kjent da han lot de kristne fåskylden for at Rom brant ned. Andre keisere gikk også til angrep på denne”sekten”. Noen ble korsfestet, andre måtte slåss med ville dyr på en arena. Detendte alltid med død. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Nå skal vi gå fort gjennom kirkehistorien. Men det har nestenalltid vært en forfølgelse. Før reformasjonen var det katolske ledere somkjempet mot frie, evangeliske kristne. Etter reformasjonen har dessverre ogsåevangeliske vært motstandere av grupper og personer som skilte seg ut. Noenganger fikk forfølgerne hjelp av statsmaktene, og det gav dem enda merslagkraft. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;I nyere tid var det nazismen og katolisismen som var deverste motstandere sammen med andre religioner som Islam og buddhisme oghinduisme. Religionsforskere sier at det aldri har vært så mange martyrer som ide siste tiårene. Vi her i Norge er blitt spart for mange slike onde tider, ogdet må vi ikke glemme å takke vår Frelser for. Han holder sin hånd over land ogfolk. Og det er ufortjent, av nåde. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Ta dere i vare.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Jesu råd i v. 17 er at vi skal ta oss i vare. Vi bør gå frammed forsiktighet og ikke provosere unødvendig. Ikke alle tenker på det. Noengår fram med uforstand og bryr seg ikke om konsekvensene. Da kan det hende demå lide selvforskyldt. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Ettersom forfølgelsene kommer ved mennesker (inspirert avsatan), sier Jesus at vi skal ta oss i vare for menneskene! De som husker densiste verdenskrigen, vet gjerne at da ble folk oppfordret til å ikke fortelleukjente hva de visste. Bildet var gjerne en finger over leppene. Det kunnekoste noen dyrt å røpe hemmeligheter. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Det er menneskene som skal overgi de kristne til myndigheteneslik at de blir dømt. Om denne dom blir rettferdig, er en annen sak. Men dekristne kan lite gjøre for å endre det. Det har ikke vært uvanlig gjennomhistorien at falske vitner blir brukt. Noen ganger er det viktigere å få rettenn å ha rett. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Forfølgelsen skal være så sterk at de blir hatet av alle, v.22. Hat er en av de sterkeste følelser et menneske kan ha. Da styrer det ikkelenger seg selv etter fornuften. Det virker som om hatet er en kraft inne imennesket som overtar ledelsen. Derfor kan et menneske i slike tider gjøre myede aldri hadde gjort ellers fordi de lot hatet få rom. Derfor er de utenunnskyldning.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Da kan også et menneske overgi en nær slektning til dom ogdød. Det har vi hørt mange eksempler på i totalitære stater. De overgir en brorog far eller en sønn til dom. Slekt betyr ingen ting i slike tilfelle. Noe avdet samme ser vi i Islam. Om et familiemedlem blir en kristen i de strengeislam-land, blir han eller hun ikke bare utstøtt av familien, men betraktet somfredløs. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Vær ikke bekymret.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Da sier Jesus noe: Når dere møter slike tider, skal dere ikkevære bekymret for hva dere skal si. Jesus vil være med dem, og de vil få derette ord i rett tid. Det betyr ikke at de vil bli frikjent. Men de skal fåvære et vitne om Jesus i slike stunder. Og det er jo det aller viktigste vi kangjøre. Den Hellige Ånd skal tale gjennom dere på rett måte. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Dette har vi også hørt om fra kommunistiske land. De stod vedgrensen av liv og død, men fikk uventet kraft og frimodighet til å si noe omJesus og nekte å fornekte ham. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Hold ut!&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Jesus gir oss en god opplysning til slutt, den er både tiltrøst og til formaning: Den som holder ut til enden, han skal bli frelst! Detkan ta lang tid, og lidelsen kan for noen bli fryktelig tung og vanskelig. Noengir opp før målet er nådd. Det vet vi også. Men den som holder ut, lar Jesusvære det første og de viktigste i liv og død, vil nå fram. Vi skal møte dem ihimmelen og prise Gud sammen med dem for frelsen. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Jeg hadde et innlegg om forfølgelse i et møte for mange årsiden. Etter møtet sa lederen – en voksen og god kristen slik jeg kjente ham:Om dette skulle ramme oss i Norge, vet jeg faktisk ikke om jeg hadde klart åholde ut. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Ja, på forhånd kan vi nok tenke slike tanker. Det virker såufattelig vanskelig. Da er det Jesus sier: Vær ikke bekymret. Engelen skal væreder med hjelp fra himmelen. Det er det eneste vi kan trøste oss til. I egenkraft vil vi ikke klare noe, Men vi vinner mer enn seier ved Ham! Takk, kjæreGud. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232218"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450779"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232218;"&gt;7) Luk. 2, 36-38. Romjul.&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/h1&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232219"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450780"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232219;"&gt;Anna Fanuelsdt.&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/h1&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Historien om Anna finnes bare hos Lukas, det samme ertilfelle med Simeon. De er begge vitner om at Jesus ble født. Både en mann ogen kvinne skulle gjøre det. Ordene hos den siste profet i GT ble dermedoppfylt, Mal. 3, 1. La oss stanse litt ved denne kvinnen som kan være eteksempel for oss i vår tid også. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;I begynnelsen av kapitlet leser vi om Jesu fødsel. Han komtil verden som et lite barn i Betlehem. Etter åtte dager reiste foreldrene medbarnet til Jerusalem der det ble omskåret etter jødisk skikk og fikk navnetJesus, v. 21. Derfor er nyttårsdag Jesu navnedag. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Deretter omtales Simeon som var en rettferdig og gudfryktigmann. Etter ham kommer noen ord om Anna Fanuelsdt. Hun var av Asjers stamme.Deres land lå ved kysten i nordvest fra Karmel til Tyros. Hva står det om dennekvinnen?&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;1. Hun var enprofetinne.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;De fleste profeter er menn i Bibelen. Men vi kjenner noenkvinner som er profeter i GT. Anna levde i overgangen mellom den gamle og dennye pakt, uten at det skal ha betydning for hennes kall. Annas profetgjerning idette tilfelle er som vitne om Jesus, og det kan alle gjøre. Hva hun harprofetert om før, vet vi ikke noe om. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;En profet kan ha flere oppgaver. Han kan tale om fremtiden ogvise hva som skal skje en gang. Det gjør mange profeter i GT. Han kunne ogsåtale til sin egen samtid både til trøst og til advarsel og dom. Men i Det nyetestamentet kan vi se profeten med slike oppgaver, som i 1. Kor. 14, 3: Den somtaler profetisk, taler for mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst.&lt;span style="mso-spacerun: yes;"&gt;&amp;nbsp; &lt;/span&gt;Det står delvis i motsetning til det å tale itunger. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;2. Hun var en gammelenke.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Hun levde med sin mann i sju år etter sin jomfrutid. Som enkehadde hun så levd til en alder av 84 år. På den tid ble mange gift da de varunge, f. eks. tenåringer – 15-17 år. Vi vet ikke hvor gammel hun var da du blegift, men hun kan altså ha levd som enke i ca. 60 år. Det vitner om troskap,selv om hun kunne ha giftet seg om igjen. At hun ikke gjorde det, kan hengesammen med det neste vi hører om henne. Som enke kan hun ha møtt vansker ilivet. Det var ingen enketrygd i de dager, og det står ikke noe om at hun haddebarn som kunne forsørge henne. – Noen tolker og oversetter det slik at hunhadde vært enke i 84 år, og da må hun ha vært over 100 år ved Jesu fødsel. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;3. Hun hadde en sannkristens karakter. &lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Med noen få uttrykk beskriver Lukas hvordan Anna er. Han måtrolig ha hørt det av disipler eller kjente fra den tid. Hun levde påfolkemunne som en gudfryktig kvinne. Det er et godt ettermæle å få her iverden. Her er flere sider ved henne som tilsvarer en kristens liv. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;En kristen er en &lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;troende&lt;/i&gt;.Det er på en måte inngangsporten til et liv med Gud. Alt Guds folk har værttroende til alle tider. Vi finner troende i den gamle pakt, og troen er myeomtalt i den nye. Noen bodde blant ugudelige mennesker og led mye, men i sitthjerte klynget de seg til sin Gud. Og det som gav dem kraft og nytt mot, varnettopp at de hadde det skriftlig i hellige bøker. Det er mange profetier omMessias, og de levde i den troen som patriarkene og profetene hadde hatt. Nårdet stod skrevet i bøkene, visste de at det ville skje. Derfor var troen bådeen tro på Gud og på hans ord. Det henger nøye sammen.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Hun var stadig &lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;i Gudshus&lt;/i&gt;. Der hørte hun hjemme. Hun vek ikke fra templet – her menes kvinnenesforgård ved templet. Her var Gud på en særlig måte, og de hun møtte her, varGuds eget folk. Som troende vet vi noe om hva det betyr. Det er godt å kommesammen i de helliges samfunn og få mot og kraft av andre mennesker. Om Paulusstår det at han takket Gud og fattet mot da han så brødrene utenfor Rom. Hankom dit som fange. Apg. 28, 15. Korahs barn synger så vakkert om dette: «Minsjel lengter, ja, fortæres av lengsel etter Herrens forgårder,» Salme 84, 3.Guds hus er sentral for et Guds barn.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Anna &lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;tjente Gud&lt;/i&gt; ifaste og bønn dag og natt, v. 37. Det krevde noe av henne. Hun måtte fornekteverdslige goder og gode, lette dager for Herrens skyld. Hun fornektet seg selvog korsfestet kjødet for å leve med Gud. Konkret betød det for henne at hunikke tok til seg mat hele tiden. Det var en måte å konsentrere seg om Gudsrike. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Hun var også stadig &lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;ibønn&lt;/i&gt; til Gud. Hun &lt;u&gt;tjente&lt;/u&gt; Gud i bønn. Det er en måte å tjene Gud påsom vi alle kan gjøre nesten til alle tider. Vi kan ha bønnelister overspesielle mennesker og land, og vi kan nevne dem for Gud hver dag i vårbønnestund. Det kan skje om natta når vi ligger våken og alt er stille. Men Gudhører, og vi har løfter om at han vil svare. Det skjer til hans tid og etterhans vilje. Det gir oss frimodighet til å fortsette.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Vi må også nevne dette: Hun &lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;talte&lt;/i&gt; om ham (Jesus) og lovpriste Gud. Det behøver ikke å bety athun var predikant. Ordet for å tale er om vanlig samtale, å gi lyd fra seg. Iklassisk gresk brukes det om samtale i familien. Anna har gått omkring påtempelplassen og snakket med mennesker og minnet dem om Messias: Nå er hankommet! &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;4. Hun er et eksempelpå de hellige i Jerusalem.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Det står om henne at hun «ventet på forløsning forJerusalem», v. 38. Og om den rettferdige Simeon står det at han «ventet påIsraels trøst», v. 25. Det gikk altså noen og ventet i den hellige byen. Dekjente Skriftene og visste at Gud hadde lovet sitt folk en redningsmann og nyetider. Noen levde stadig i denne forventningen og trodde det snart skulle skjenoe. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Hun ventet på forløsning. Mange mente nok at det skulle skjepolitisk ved at de ble fri Romerveldet. Her er det tydelig at hun og Simeontenkte åndelig. Forløsning er befrielse fra synden og dens makt. Og det erviktigere enn at folk og land ble selvstendige og fikk styre seg selv.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Mange tar nok feil også nå på dette området. Det har værttalt om sosialt evangelium og frigjøringsteologi o.l. Da setter de lett detmenneskelige og jordiske i sentrum, og sjelelivet og dens behov og nød skyvestil side. Anna Fanuelsdatter er et eksempel for oss i vår tid til å vente påden rette forløsning. Skriften gir oss klar beskjed om at befrielsen fra synder hos Jesus. Men så ventet vi også en forløsning for Guds folk ved Jesu komme.Er vi alle rede til å møte ham?&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;h1&gt;Fred&lt;span style="font-size: 12.0pt;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/h1&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232221"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450781"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232221;"&gt;8) Joh. 14, 27. Nyttårsaften.&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/h1&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232220"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450782"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232220;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/h1&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Fred er et stort ord, og det også blir misbrukt mange ganger.Ibsen hadde nok rett når han skrev: «Dog, fred er ei det beste, men at mannoget vil.» Vi kan ikke alltid har fred for en hver pris. Gud har bedt oss åkjempe for sannheten og Guds rike på jord. Her skal vi peke på det Jesus sier idette tilfelle. Det står i sammenhengen om Den hellige Ånd som skulle komme.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;1. Jesus sine disiplerfred.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Han etterlater seg fred, står det. Det er ikke politisk freduten noen form for uro og krig. I sin tanke og hans regimente handler det omhjertefred med Gud. Det gir Jesus sine disipler. Og vi får det ved å bekjennesynd og alt det onde i oss og ta imot tilgivelse og frelse for hans navnsskyld. Denne fred hører til frelsen og til politikken. Derfor kan en troende hafred i sitt hjerte midt i sorg og motgang, ja til og med i krig og fengsel. Detkunne mange vitne om som opplevde onde dager. Vi kan tenke på R. Wurmbrand somogså var i Norge og vitner om sin tro etter 14 år i fengsel for Jesu skyld. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;2. Vi får Jesu fred somgave.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Min fred gir jeg dere, sa han. Å ha Jesu fred er å være somJesus selv i det spørsmålet. Han har det rett med Gud og lever i harmoni medsin far, og den samme stilling har alle kristne. Fred er ikke en følelsessak,men en stilling i forhold til Gud. Og med den følger også hjertefred, selv omden følelsesmessige fred kan forstyrres av det jordiske.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Og alt dette gir han oss som gave, gratis av nåde ved troenpå Jesus. Jesus selv er vår fred, Ef. 2, 14. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;3. Freden er ikke likverdens fred.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Guds rike er noe helt annet enn denne verden. Og verdenarbeider for fred på flere måter. Det gjelder politisk fred mellom ulike land.Men ‘forkynnere’ i verdslig regi vil også hjelpe folk til indre fred og ro. Mende kan ikke lede mennesker inn i et rett forhold til Gud. Og vi ser at mangeslike veiledere avskriver Gud totalt og ber folk å glemme ham. Det blir somdikteren sa: Eg måtte gløyma Gud. Den verdslige fred varer også kort tid og kanlett forstyrres når omstendighetene forandres. Guds fred er derimot evig ogvarer i alle stormer. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;4. Frykt ikke!&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Konklusjonen blir derfor at vi skal la noe forstyrre oss.Vårt indre liv, hjertet, skal få hvile hos Gud og bare regne med ham. Da har viikke noe å frykte. Vi «er i Herrens hender i alt som med oss skjer,» som ensanger sier. I troen på Jesus og vår felles Far i himmelen borger for enhimmelsk fred. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;h1&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232222"&gt;Frelse.&lt;/a&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232222;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/h1&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232223"&gt;9) Mat. 1, 21. Nyttår.&lt;/a&gt;&lt;/h1&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&amp;nbsp;&lt;/h1&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="background: white; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Budskapet fra Guds ord er ikke alltid populært, det smakerikke for mennesketanken. For det går ofte mot vår egen tanke, som er smittet avsynden. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Vi mennesker vil ha det godt her på jorden, med lykke oglette kår. Og noen vil ha Jesus som en hjelper i nød, både sykdom og økonomi ogsorg. Det er populært i denne verden. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Men vi må spørre: Hvorfor kom Jesus egentlig? Hvorfor ble hansendt fra himmelen ned til jord? Hva er hovedsaken i kristendommen? Det svarerBibelens første kapittel på: Jesus kom for å frelse oss fra synden. Det er detviktigste for oss. Og det forkynner Bibelen, og vi må lære det i denne boka.Verden kan ikke hjelpe oss her.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Ordet frelse har flere betydninger – eller Bibelen forkynnerfrelse i flere ledd, om du vil.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;1. Jesus frelste alle.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Det er det første. Da han hang på korset på Golgata ropte hanfullbrakt. Og det gjaldt alle mennesker til alle tider på jorden. Det var ikkebare for noen spesielt utvalgt, men for hele verdens synd.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Det skjedde noe viktig i påsken. Jesus døde for oss. Hans dødvar ikke en vanlig død som vi alle må gjennom, og heller ikke døde han somfortjent eller som martyr. Han var stedfortreder og sonte vår synd hos Gud.Johannes skriver: Han er en soning for våre synder, 1. Johs 2, 2. Og så leggerhan til: Ikke bare for våre, men også for hele verdens. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Da tok han dommen og straffen som vi skulle hatt og betaltevår regning. Profeten Jesaja sier 700 år før det skjedde: Han er såret for våreovertredelser, knust for våre misgjerninger. Jes. 53, 5. Og Peter har opplevddette og vitner: Dere vet at dere … ble kjøpt fri … med Kristi dyrebare blod,1. Pet. 1, 18-19. Og Paulus har det samme evangelium til kolosserne: Hanutslettet skyldbrevet mot oss, Kol. 2, 14. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Vi har altså mange skriftbevis for betydningen av Jesu død ogvår frelses grunn. Tenk på det: Han bar alt det vi skulle ha båret. Det var dinregning har gjorde opp. – En fattig mann fikk lege på besøk og reddet livethans. Men han sa: Jeg har ingen penger å betale deg med. Det betyr ikke noe, salegen. En annen har allerede betalt den! ”Han på min regning har skrevetbetalt, inntil i dag til i dag.” Det betyr et åpen vei til Paradis. Alle kankomme.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Men er det slik at alle mennesker derfor blir frelst?&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;2. Vi må personlig bli frelst.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Den enkelte må bli omvendt og gjenfødt ved troen. Gud kalleross ved ordet og ber oss om å komme. Da må vi si ja og ta imot. Johs 1, 12. Vimå bli personlig frelst og ikke bare være kollektive medlemmer i en kirke. Ogpersonlig frelse er å få tilgivelse og renselse for våre egne personligesynder. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Jesus møtte en lam mann som ville bli frisk. Da sa Jesus tilham: Dine synder er deg forlatt, Mat. 9, 2. Det var alltid hovedsaken når Jesusmøtte mennesker i nød. I v. 6 sier han: Menneskesønnen har makt på jorden til åtilgi synd. Hvem andre kan det? Ordet for makt betyr autoritet og ikke fysiskstyrke. Jesus har myndighet til å frelse fordi han er Guds Sønn. Det skal derevite, sa han. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Har du hatt englebesøk og fått høre at dine synder har Jesustilgitt? Det er frelse. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Da vil Herren ha oss i sin tjeneste – for å bringe budet uttil all verden slik at de også kan bli frelst. Det er misjonen i vid forstand.Det er kallet vårt som kristne og livet vårt. Hvem andre kan gå? &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Vi må ikke glemme hovedsaken her i verden: At folk må blifrelst. Det er ikke nok å bli med i en gruppe eller forening eller sangkor. Ogvi skal ikke samle oss skatter her i verden og nyte livet, som det heter. Vårtkall er å bringe frelsen ut til folket.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;3. Daglig omvendelse og fornyelse.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Det hører med til frelsen. Vi ser snart at vi behøver det omvi er sanne og ærlige mot oss selv. Synden har så lett for å henge fast vedoss, Hebr. 12, 1. Da behøver vi tilgivelse og renselse. Vi blir aldri fullkomneher i verden. Hver enkelt av oss kan falle i mange synder. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Da må vi til Jesus – bekjenne alt og ikke skjule noe ellerbortforklare saken. Det er dette Jesus taler om i Johs 13 da han vasket disiplenesføtter. Jfr. Kol 3. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Som frelste er vi rene for Gud ved troen. Men under helevandringen må vi renses. Det er den daglige frelse.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;4. Evig frelse i himmelen.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Bibelen sier at Jesus kommer igjen i skyen for å hente sinehjem. Da får vi del i arven og herligheten der hjemme. 1. Pet. 1, 5. Det erbare de personlige kristne som kommer dit, for bare de er rede. Til denavnkristne og hyklere av alle slag vil han si: Gå bort fra meg, jeg har aldrikjent dere. Mat,. 7, 23. Jesus blir som en magnet – den trekker bare til segjernspon og lar støv og trebiter være igjen. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Er du blant de som Frelseren fikk frelse – og som han derforkjenner når han kommer? &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232225"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450784"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232225;"&gt;Kristi openberring.&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/h1&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232224"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450783"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232224;"&gt;10) Luk 2, 40-52.&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/h1&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Dette avsnittet er det eneste sted i Bibelen hvor vi får vitenoe om Jesus som barn og ungdom. Vi skulle nok ønske å vite noe mer om disse 30år i hans liv. Men holder det skjult for oss, han har vist oss det vi behøver åvite om Frelseren. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Foreldrene reiste tilbake til Nasaret der de kom fra etterJesu fødsel og besøket i Jerusalem. Nå begynte arbeidet og hverdagen igjen.Hvert år reiste de til Jerusalem i påskehøytiden for å feire en av de størstehøytider i jødenes historie. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Etter tolv år ble denne reisen spesiell. Det står ikke noe omat barnet hadde vært med til hovedbyen før. Men nå er det presisert, slikskikken var ble Jesus med da han var tolv år. Det er hovedstykket i denneteksten. Men vi må peke på et par ting til.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;1. Josef og Maria.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Jesu foreldre er gode forbilder for alle foreldre. Hvert årdrog de opp til høytiden. De var sammen om å minnes påskelammet, det som varforbilde på Frelseren som skulle komme. De hadde gjerne tanker om at deres sønnskulle være det. Både hyrdene ved Betlehem og de vise menn fra Østen haddeantydet det. Og Maria gjemte disse ordene i sitt hjerte, står det. Det er ogsånoe fint i det at de reiste regelmessig og lot gudsfrykten være en god vane. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Det var en lang vei å gå. Og det kostet dem noe å være bortepå den måten. Han kunne ikke arbeide og tjene til livets opphold i denne tiden.Og det var trolig slitsomt å gå så langt selv om de hadde et esel med seg. Deskulle også ha offerdyr til festen. Men de gjorde det for Gud, og da følgervelsignelse med. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Da de mistet ham på hjemveien, ser vi også omsorgen de haddefor sitt barn. De dro tilbake og så etter ham. Det var viktig å få deres egengutt med seg hjem, slik alle gode foreldre vil gjøre. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;2. Barnet.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Det står noe om Jesus-barnet i denne teksten som vi knapt nokfinner andre steder i Skriften. Det gjelder hans barne-og ungdomsår. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;- Barnet vokste og ble sterkt, v. 40. Det er den vanligevokster som alle barn normalt har, og det taler om hans menneskelighet.&lt;span style="mso-spacerun: yes;"&gt;&amp;nbsp; &lt;/span&gt;Han var som andre barn og vanlige mennesker.Slik sett var det ikke noe ekstra ved Jesus. Han ble større legemlig og utvikletkrefter og evner som andre.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;- Han ble fylt av visdom, v. 40. Nå begynner skillet mellomham og andre å komme til syne. Han var mer enn et menneske. De fleste har littvisdom, men han ble fylt av den. Noe av hans guddommelighet stiger fram nå. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;- Guds velbehag var over ham, v. 40. Også her skiller han segut. Gud ser nok med velbehag på hele sin skapning uten at det blir sagt i hvertenkelt tilfelle. Men her blir det spesielt nevnt, fordi barnet var spesielt.Det hadde Lukas hørt og forstått. Derfor måtte det skrives ned.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;- Tolv år gammel satt han i templet i Jerusalem, og de lærdeundret seg over hans forstand og over de svarene han gav, v. 47. Selvforeldrene ble forundret da de fant han der. Det er tydelig at de til nå haddesett på barnet som et vanlig barn, kanskje litt ekstra utrustet. Forstand måher bety kunnskap og innsikt i det Skriftene sa. Det var skriftlærde i Israelhan samtalte med. De hadde nok aldri hørt et barn svar slik som ham. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;- Han kalte Gud sin far, v. 49.&lt;span style="mso-spacerun: yes;"&gt;&amp;nbsp; &lt;/span&gt;Og templet var Guds hus der han måtte være.Nå var det Jesus som var forundret over foreldrene: Visste dere ikke at jegmåtte være her? For ham var det selvsagt, men foreldrene forstod ikke dette, v.50. Det skulle gå ennå flere år før det virkelig gikk opp for dem hvem Jesus var.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Slik behøver også vi tid til å fordøye de åndelige sannheter.Det har også med voksteren i gudslivet å gjøre. Ikke alt blir klart første dag.Men i samlivet med Herren Jesus får også vi lære ham bedre å kjenne. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;- Jesus var lydig mot foreldrene, v. 51. Her møter vi igjenmennesket Jesus som viste seg som et godt barn og en fin ungdom. Han kan væremønsteret for alle kristne ungdommer. For våre foreldre var våre «foresatte»som vi skulle bøye oss under inntil vi selv ble voksne og tok ansvar for våre egneliv. Menneskelig lydighet er en god dyd. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;- Han fortsatte å vokse, v. 52. Han gikk fram i visdom – ogfikk mer og mer lys og innsikt i Guds ord og vilje. Det gjaldt trolig også hansmessiaskall. Det ble klarere med alderen. Og han hadde velvilje hos Gud ogmennesker. Han levde slik et menneske skulle leve, også i ungdomsår. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Jesus står altså ikke bare for oss som Frelser, men også somforbilde. Et godt liv frelser oss ikke, men det kan ha stor betydning for våremedmennesker og for vår egen utvikling i livet med Gud. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232226"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450785"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232226;"&gt;Jesus som tjener.&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/h1&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232227"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450786"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232227;"&gt;11) Mark. 1, 1-13. 2. openb.&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/h1&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;h2 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232228"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt;"&gt;Markus-evangelietviser Jesus først og fremst som en tjener. De fire evangelier er ulike både ilengde og i hva de tar med av Jesu liv. Derfor må vi se dem sammen for å få detfullstendige bildet. Markus er mest opptatt av tjenesten hans blant menneskene.Men han har selvsagt også med hans frelsergjerning.&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt;"&gt; &lt;/span&gt;&lt;/h2&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Vi skal se på hans liv og følge ham et kort stykke ibegynnelsen av tjenesten slik Markus beskriver det. For han kom for oss alle,og vi behøver ham. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;I v. 1 merker vi oss at han skriver om ”begynnelsen” tilevangeliet. Og denne begynnelsen handler om Jesus som allerede her kalles GudsSønn. Når Jesus knyttes sammen med Gud slik, vil han vise oss det evigeperspektiv både for oss mennesker og for vår frelse. Markus skriver derforegentlig om Gud. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Kristendommen er ikke om det menneskelige, det handler omvårt forhold til den evige Gud. Slik er det i dag og slik har det alltid værtnår kristendommen ble rett framstilt. Dermed gjelder evangeliet alle. Vi merkeross at Markus avsluttet sin bok med nettopp å tale om misjonen. I kap. 16 vers15 siterer han Jesus som sier: Gå ut i all verden. Etter himmelfarten v. 19skriver Markus om de som gikk ut og forkynte: Herren var med og stadfestet ordet,v. 20. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Hva står det om Jesus i denne innledningen? &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;1. Forutsagt av profetene.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Det er det første Markus vil ha fram, v. 2. Her siterer hanprofetene Jesaja og Malakias. Det står mye om Jesus i GT. Der er klareprofetord og forbilder på Jesus Messias. Hebreerbrevet 1, 1 summer det oppslik: ”Etter at Gud i fordums tid mange ganger og på mange måter hadde talt tilfedrene gjennom profetene ---.” Matteus legger f. eks. stor vekt på å vise atJesus var oppfyllelsen av Guds løfter i GT. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Markus sier i v.2: ”Som det står skrevet i profetene,” ogsiterer deretter Mal. 3, 1 om at Gud skal sende en budbærer foran Messias. Detvar døperen Johannes. Og straks siterer han Jes. 40, 3 om at den samme Johannesskulle rydde vei for Herren. Derfor skriver han først om Døperen.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Profetordet ble altså oppfylt. Alt som er skrevet vil skje,også en del små detaljer. Profetene skriver om Jesu fødsel, hvor han ble født,at moren var en jomfru og helt fram til korset og oppstandelsen. Og dette viserat Bibelen er sann og pålitelig. Vi kan leve og dø på det Skriften sier omfrelsen. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Vi skal også se her at Gud har forberedt frelsen fra evighetav, slik det er antydet i Ef. 1, 4. Han har gitt oss beskjed om frelsen ogfortapelse, og vi må velge hvilken vei vi vil gå på. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;2. Døperen Johannes.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Han skulle rydde vei for Messias, derfor kom han også enstund før Jesus til verden. Han skulle dermed forberede folket på at nå komMessias til Israels ganske snart. Det betyr at synd og ulydighet i folket måtterenses bort. Det stenger alltid for Guds nærvær og velsignelse. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Denne forberedelse skjedde ved hans forkynnelse. Guds ord ogvilje måtte forkynnes inn i folket. Fornyelse og vekkelse skjer alltid ved Gudsord, det må nå inn til hjertet og ikke bare bli en forstandssak. Målet var atfolket skulle ta imot det budskapet han hadde, slik at hjertene ble fylt avGuds vilje. Da ville de også ta imot Jesus når han kom. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Slik er alltid Guds plan med oss mennesker. Det er Ordet fraGud som må virke på våre hjerter. Og alt er ordnet fra evighet av. Det Gudhadde talt til fedrene om ved profetene, det skulle nå skje. Guds forberedelsei Israel var ikke forgjeves. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Forkynnelsen var &lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;omvendelse.&lt;/i&gt;Det betyr forandring i folket indre tanke og sinn. Den siktet ikke i førsteomgang mot det folket gjorde eller ikke gjorde. Slik tenker ofte vi mennesker.Bare folket endrer moral og oppfører seg bedre, har vi en tendens til å tro atde er blitt litt mer kristne. Gud ser derimot på vårt indre liv. Er vårt hjerteog sinn rettet mot Jesus? &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Dernest skulle han tale &lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;syndenesforlatelse&lt;/i&gt;. Alle mennesker synder, og vi kristne har også synd i vårt liv.Vi blir aldri fri den her i livet. Johannes forkynte nå at det var mulig å fåutslettet synden. Folk kan leve som om synden ikke lenger eksisterer i deresliv. Når vi forstår dette rett, er det en vidunderlig befrielse for hjertet.Det er å bli renset fra syndens skyld og makt i vårt liv. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Folket hadde bruk for det. Det kom mye folk, v. 5. De hørteog tok imot og lot seg døpe. En del av Israels folk var i alle tilfelleforberedt på at Jesus kom. Det var de som tok imot budskapet.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;3. Jesus ble døpt.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;En dag kom Jesus til Jordan-elva, og han visste om døperensgjerning, v. 9. Der ble han også døpt av Johannes. Andre har skrevet dette littfyldigere og sagt at Johannes vegret seg for å døpe Guds Sønn, Mat. 3. Beggevisste at Jesus ikke behøvde Johannes dåp for sin egen del. Han hadde selvingen synd.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Jesus liv og gjerning var i stor grad stedfortredende. Herskulle han vise folket at det var han som tok på seg folkets synd og gikkdermed inn i våre kår på alle måter. Skulle han være en syndebærer, måte hanogså døpes slik folket ble det. I Mat. 3, 15 står et ord til forklaring her:”For slik er det riktig av oss å fullføre all rettferdighet.” Da lot han detskje. I Nynorsk bibel 1938 heter det: ”For å oppfylla all rettferd.” &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Jesus skulle være helt menneske, og som gudmenneske skullehan på seg våre synder og blir vår frelser. At det var slik, viste Gud etterdåpen. Da talte Gud fra himmelen og sa: ”Du er min Sønn, den elskede, i deg harjeg velbehag. Folket skulle vite at han var godkjent av Gud, de kunne trygt tropå ham. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;På Golgata var det også noen som så og forstod dette tre årsenere. Blant dem var det en høvedsmann og romerske soldater, sannsynligvishedninger. Da sa de: Sannelig, denne mann var Guds Sønn. Kap. 15, 39; jfr. Mat.27.54. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Verken Jesu dåp eller døperens dåp var lik vår dåp og debetyr ikke det samme. Vi skal ikke blande dem sammen. Her ser vi f. eks. atJesu dåp var en stedfortrederdåp der han gikk inn i vårt sted som syndebærer. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;4. Jesus blir fristet.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Ånden drev Jesus ut i ørkenen. Det var med i Guds plan.Profetene i GT fikk ofte sitt og budskap da de var alene i stillet borte fraandre mennesker. Johannes fikk for eksempel Åpenbaringens bok da han satt påPatmos som ensom fange. Slik skjer det forresten også nå når en forkynner fåret sterkt budskap. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Nå skulle Jesus testet av Satan. Han møtte opp der Jesus var.Mer detaljert er dette fortalt i Mat. 4. Jesus skulle nå vise de ondeåndsmakter at det var han som seiret og hadde makten, for han var Guds Messias.Nå skulle dele våre kår på denne måten også. Også vi blir fristet av den sammedjevel.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Jesus var prøvd i alle ting i likhet med oss, skrevforfatteren av hebreerbrevet, kap. 4, 15. Der vi feilet og falt og syndet, derseiret han. Han overvant djevelen på den måten. Påskemorgen blir liksomsluttstenen på dette. Da sa en engel til kvinnene ved grava: Han er oppstått,kap. 16, 6. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Englene tjente Jesus i fristelsens stund. Gud hadde hjelp ågi sin Sønn. Vi er også hans barn og vil hjelpe i nøden. Det er seier i Jesunavn, klyng deg til ham. En kristen får ha en engel med hver dag. La oss takkeham for det også.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Amen. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232229"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450787"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232229;"&gt;En samaritaner.&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/h1&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232230"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450788"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232230;"&gt;&lt;span class="Overskrift1Tegn"&gt;&lt;span style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;12) Joh. 4, 21-30. 39-42 ( 4-26).&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232230;"&gt;&lt;span class="Overskrift1Tegn"&gt;&lt;span style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt; &lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232230;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt;"&gt;3. openb.&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/h1&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232230;"&gt;&lt;span class="Overskrift1Tegn"&gt;&lt;span style="font-size: 16.0pt; line-height: 114%; mso-bidi-font-size: 14.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;. &lt;br /&gt;En kvinne blir frelst, til og med en samaritaner. Det skjer midt på dagen dasola steikte mest. Den sjette time er kl. 12 om dagen. Og det skjedde firemåneder før høsten kom. Men Jesus sier at høsten allerede er nær, v. 35. Dataler han om åndelige tider, det Jesus alltid var interessert i.&lt;/span&gt; &lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Det er den første vekkelsen Jesus er med i. Han taler omlivsens vann og sanne tilbedere. I v. 4 står det at han &lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;måtte&lt;/i&gt; dra gjennom Samaria. Menneskelig og historisk sett måtte hanikke det. Jødene reiste ikke gjennom Samaria, men tok veien øst for Jordan. Detvar ikke godt vennskap mellom jøder og samaritanere, v. 9b. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Men Jesus hadde en vektig grunn for å ta veien gjennom dettelandet, og det var ikke fordi det var en snarvei. Men der skulle han møte et menneskesom behøvde hjelp. En kvinne levde i synd og var i nød. Hun ble ikke akseptertav folket i byen. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Men nå skulle hun få møte Frelseren, og det ble et veldigresultat av det møtet. Hun møtte Jesus, og alt ble forandret. Hun varmenneskelig sett en dårlig kvinne, men Jesus vakte en lengsel i henne, et ønskeom å bli ren. Hva skjedde ved dette møtet?&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;1. Jesus avslørte kvinnen.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Han viste henne at hun var en synder, v. 17f. Hun levde i horog syndet slik mot det sjette bud. Samaritanerne godkjente ikke hele GT, dehadde bare de fem Mosebøkene. Men det er der det tales om de ti bud. Derfortalte Jesus nå til et menneske som kjente Guds vilje på dette punkt. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Jesus begynte forsiktig og pedagogisk. Han ba om en litentjeneste: Gi meg å drikke. Og dermed var samtalen i gang. Der ved brønnen gahan henne et av de vakreste bibelvers vi har, v. 10. Kjente du Guds gave, dervar Jesus og hans frelse hun nå fikk høre om. Hvis hun hadde visst litt mer omhva Jesus hadde å gi, ville hun bedt om noe: Livsens vann. Hun misforstod nokdette og tenkte ganske menneskelig. Jesus tenkte åndelig og talte om frelse frasynd og evig liv.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Straks førte Jesus samtalen inn på det ømme punkt. Hentmannen din, sa han. Og Jesus visste hvordan hun hadde det, men han spør for åfå henne til å erkjenne. Men her prøver hun å komme unna det ubehagelige ogsier: Jeg har ingen mann. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Da stikker Jesus sverdet i henne: Det er rett, du har hattfem menn, v. 18. Det var en nesten total avsløring. Et fremmed menneskeforteller henne hva hun har gjort. Synden er aldri behagelig når vi møter denigjen. Mange prøver i slike stunder å flykte enda lenger bort.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;2. Kvinnen erkjente.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Men hun lot seg avsløre. Det begynte med en konkret synd somJesus viste henne. Hun prøvde å vri seg unna i begynnelsen, for hun kjente ikkeJesus fra før. Men hun innså straks at Jesus var annerledes enn folk flest. Jegser at du er en profet, sa hun, v. 19. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Og hun bøyde seg for Jesu tale. Rom. 3, 20 skjedde her: Vedloven kommer syndens erkjennelse. Hun innså at hun hadde brutt Guds vilje. Deter en smertefull opplevelse. Kanskje prøver hun ennå en gang å føre samtaleninn på et annet spor som ikke var så farlig. Hun begynte å tale om hvor deskulle tilbe og ikke tilbedelsens innhold. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Den ydmyke gir Gud nåde, 1. Pet. 5, 5. I en slik stilling erdet viktig at vi lar oss undervise av Jesus ved Ånden. Han må få fortelle osshva som en feil i livet vårt, akkurat som en lege må si oss hva som er galt førhan kan begynne sin behandling. Og vår stilling er slik: Vi står for Gud somallting vet og slår vårt øye skamfull ned… &lt;br /&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;3. Grepet av Jesus.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Jeg ser, sier hun, v. 19. Jesus hadde åpenbart noe for henneom Guds frelse, v. 10. Nå sier han henne rett ut at han er Messias, Frelserensom er omtalt også i Mosebøkene, v. 26. Det går opp for henne hvem Jesus er.Det er et stort øyeblikk for alle som opplever det. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Da glemte hun alt annet, v. 28. Hun var kommet til brønnenfor å hente vann midt på dagen da det ikke var andre der. Hun ønsket ikke åmøte noen, det var ubehagelig. Og så møtte hun Guds Messias! Da betyr ikke detjordiske noen ting. Hun lot krukken stå. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Slik går det gjerne med en som blir frelst. Paulus vitnerslik: ”Etter som jeg er grepet av Kristus,” Fil. 3, 12. Og Job sier: ”Jeg vetat min gjenløser lever,” Job. 19, 25. Når synden blir tilgitt, blir vioverveldet av budskapet. Tenk, Jesus er blitt min Frelser!&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;4. Hun vitnet.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Hun gikk inn i byen og talte til de som hun ikke ønsket åmøte før. Hun vitnet om Messias: Jeg har møtt ham. Og han har sagt meg alt jeghar gjort. Han har fortalt at jeg er en synder, men at han kom med Guds gavetil henne. V. 28-29. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Dette er tegn på en rett omvendelse. Og et slikt vitnesbyrdhar en veldig makt. Det gjør noe som en god preken ikke makter. Menvitnesbyrdet må være ekte og sant. Det var tilfelle her, det ser vi av at Jesusviser henne synden, og hun skammer seg ikke over det. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div align="center" class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt; text-align: center;"&gt;&lt;b&gt;&lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;&lt;span style="color: teal; font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/i&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div align="center" class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt; text-align: center;"&gt;&lt;b&gt;&lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;&lt;span style="color: teal; font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Det største ord om Jesus,&lt;/span&gt;&lt;/i&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div align="center" class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt; text-align: center;"&gt;&lt;b&gt;&lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;&lt;span style="color: teal; font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;er Jesus syndres venn.&lt;/span&gt;&lt;/i&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div align="center" class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt; text-align: center;"&gt;&lt;b&gt;&lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;&lt;span style="color: teal; font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Det beste ord om Jesus,&lt;/span&gt;&lt;/i&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div align="center" class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt; text-align: center;"&gt;&lt;b&gt;&lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;&lt;span style="color: teal; font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;er dette ord igjen.&lt;/span&gt;&lt;/i&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div align="center" class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt; text-align: center;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="color: teal; font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;. &lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Vitnesbyrd er ikke preken og tale. Det er enkle ord om at vihar møtt Jesus og kan synge: Han tok min tunge byrde, han stilnet stormens jag…&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;5. Vekkelsen.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Resultatet av dette ene enkle vitnesbyrdet til dem som kjentehenne, var vekkelse i Samaria. Folket i byen trodde på kvinnens ord, v. 39. Deter stort. De som hadde foraktet henne for hennes synd, fikk nå tillit tilhenne. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;I v. 41-42 ser vi at mange flere kom og trodde – da de ogsåmøtte Jesus. Folk må få møte ham i Ordet og ved forkynnelsen. Da blir detoppgjør og tilgivelse. Det er ikke bare en historie eller en opplevelse ifølelsen. Vi har selv sett at Jesus er vår frelser.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Det begynte med en – og mange kom! Nå vil han gjøre noe foross. Fornye og vekke og frelse. – Og det stanset ikke her. I Apg. 8 møter vi enny vekkelse i Samaria noen år etter. Slik fortsetter det i Guds rike. La detskje igjen, Herre!&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232231"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450789"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232231;"&gt;En blind.&lt;/span&gt;&lt;/a&gt; &lt;/h1&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232232"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450790"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232232;"&gt;13) Joh. 9, 1-7+ 35b-38.&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232232;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc313450790;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt;"&gt; 4. openb.&lt;/span&gt;&lt;/h1&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Her leser vi om en blind. Og det er en trist historie. Dennemannen har nok hatt mange tunge timer og dager. Alt var svart, han visste ikkeforskjell på natt eller dag, rødt eller hvitt. Livet var nok ensidig på denmåten. Vi vet ikke hva han tenkte i sitt hjerte og hva slags følelser han gikkmed. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Men historien ble etter hvert fin. Vi får også en åndeliglærdom av dette. Det er en symbolsk fortelling. For denne mannen møtte Jesus,og da ble alt forandret. La oss plassere oss i selve fortellingen og se littnøyere etter.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;1. Mannen var født blind.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Han hadde altså aldri sett noen som helst om jorden. Hanvisste ikke hvordan mor og far så ut, eller søskena og huset og hagen. Altsammen var en grå grøt i hans hode. Og det må ha vært en tragedie. Vi finnerflere tilfeller av blinde i Bibelen, og det er ikke ukjent i vår tid heller. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Vi kan se på dette som et bilde på åndelig blindhet. Alle erfødt åndelig blinde. Ingen kan se og forstå Guds rike av natur. Ellers villemange flere vært frelst. I 2. Kor. 4, 4 sier Paulus at djevelen har forblindetde vantros sinn slik at de ikke ser lyset fra evangeliet. Dermed forstår deikke noe av evangeliet og heller ikke hvor nødvendig det er å bli frelst. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Blindheten er synden og dens følger. Den stenger oss ute fraGuds rike og setter oss utenfor. Hvordan virker denne blindheten i mangestanker? &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;En slik ”blind tanke” er at det &lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;ikke er nødvendig å omvende seg ennå&lt;/i&gt;. Du har god tid. Livet erlangt og anledningene blir mange. Vent til i morgen – det er djevelensalmanakk. Gud sier derimot: I dag om du hører hans røst. 2. Kor. 6, 2. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;En annen form for ”blindhet” er dette: &lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;Jeg er ikke så stygg&lt;/i&gt;, det er ikke nødvendig for meg å å bli enkristen. Jeg er god nok som jeg er, og jeg er ikke verre enn andre. Det er &lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;litt&lt;/i&gt; godt i alle mennesker, la oss byggepå det. Vi må elske det gode fram i hver enkelt. Det er hykleri ogfolkereligiøsitet. Alle mennesker er syndere. Rom. 3, 23. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;En vanlig form for ”blinde talemåter” er at &lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;Gud er kjærlighet&lt;/i&gt;. Og da kan det ikkevære noe helvete. Det vil gå godt til slutt med alle. Vi har en god Allfadersom favner om alle mennesker. Det er ubibelsk på alle måter. Skriften sier ingenting om en slik kjærlighet. Den sier tvert om at kjærligheten gir for å frelse.Joh. 3, 16. Det er ikke vi som elsker Gud, men han som elsker oss. Men dette måvi ta imot. Joh. 1, 12. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Alle de som bygger på slike ideer, vil oppleve et stortsjokk. En dag skal de møte Gud og se ham slik han er. Tenk om du heller fikkmøte ham nå!&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;2. En uvanlig metode.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Det ser ganske upraktisk ut, ja urenslig. Jesus laget en deigav spytt og jord og la på øynene hans. Hva skulle det tjene til? Han kunne baresi et ord, og mannen ville se. Vi vil at alt skal skje på vår måte. Og det ervår tanke og fornuft som styrer oss da. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Noen vil ikke ta imot råd eller veiledning. De mener at devet det best selv. Det er egentlig hovmod. De har for god tro på seg selv. Detenker som Na’aman i 2. Kong. 5. Han fikk beskjed av profeten om å vaske seg iJordan. Men det nektet han. Jeg trodde, sa han – at elvene i mitt eget land varlike gode som denne elva. Da var det en liten tjener som fikk overtalt sinherre til å gjøre etter profetens ord. Prøv! Det koster ikke noe. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Da skjedde underet. Slik må vi også høre etter Guds ord ogmetode. Og det er ganske enkelt troen på Jesus. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Jesus ville vise både ham selv og folket omkring at dennemannen virkelig var blind. Og da må Jesus bruke sin egen metode. Han kan ikkegjøre det etter vår oppskrift. På en måte gjorde han det verre for mannen ennnoen gang. Men han måtte lære en lekse av Jesus. Det var da han fikk seFrelseren.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Prof. Sigurd Odland sier om dette: Mannen måtte blifullkommen blind, for å forstå at han ikke hadde evne til å se selv. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Og da må vi gå til han som er verdens lys. Joh. 8, 12. Foralt skal være av Gud. Det er Guds gjerning og hans herlighet som skal åpenbaresi oss, v. 3. Og hvordan skjer det i vår tid? &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Underet skjer ved troen på Jesu blod. Bare det kan rense oss,og bar det kan gi oss synet igjen. Det første denne mannen så i hele sitt liv,var nettopp Jesus. Han stod der framfor ham. Der opplevde han underet, og dermå vi få syndene forlatt og et nytt liv her i tiden og i evigheten. Ved Jesusser vi derfor også himlen. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Gå og vask deg! Ta imot Jesus i dag, og du vil også få etnytt syn. Og da vet du hvem som hjalp deg. Denne mannen ga et fint vitnesbyrdsenere: ”Ett vet jeg: at jeg som var blind, nå ser!” v. 25. Slik er det medalle frelste. Vi kan ikke forklare alt eller bevise noe. Men vi har sett atJesus er vår redning. Han ga fred i hjertet og håp om evig liv. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Vier på himmelvei.&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Amen.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232233"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Eitunder.&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/h1&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232234"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;14)Mat 14, 22-34.&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232234;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt; 5. openb.&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/h1&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Det er eitlevande bilete me møter her, om noko uvant. Jesus gjorde eit av sine mangeunder og viser seg som Herre over natura. Først ser me:&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;A. Noko omJesus.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;1) Han letfolket fara, v. 22. Han nøydde læresveinane til å dra. Reint menneskeleg vardet blitt seint, og dei måtte koma heim før det vart mørkt. Og i Johs 6, 15 serme at folk ville ta han til konge. Dei var begeistra og oppglødde ved underethan hadde gjort då han metta dei fem tusen. Israels folk ynskte på denne tidaein jordisk Messias og konge som kunne fria dei frå Romarriket. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Jesus varikkje komen for det. hans rike var åndeleg ved at Guds Ande tok bustad imenneska og leia dei på Guds vegar. Jesus ville for alt han kunne unngå allpolitisk innblanding i landet. Det var ikkje hans oppgåve. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Luther haddeei god lære her når han tala om dei to regimenta: Det åndelege som hadde medsjela og frelsa å gjera, og det verdslege regimente som tok seg av dei jordisketilhøva. Me skal ikkje blanda dei saman som det har vore tendensar til. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;2) Jesusgjekk åleine i bøn, v. 23.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Jesus bruktemykje tid i bøn, både åleine og saman med andre. Me møter han slik morgon ogkveld og om natta, i Getsemane og på fjellet. Og det er tider da det er godt åvera åleine og tala ut med Jesus. Då treng me ikkje tilhøyrarar. Då er det egog Jesus saman. Kva bad Jesus om?&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;a) For segsjølv&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;. Han var menneske og trong hjelp. Det ser me iGetsemane, Luk. 22, 42: Lat denne kalk gå forbi meg om det var råd, sa han i eitung stund. Men alltid dette: Ikkje som eg vil, berre som du. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;b) Han badfor Peter&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;, Luk. 22, 31f: at trua di ikkje må svikta. Han haddealtså omsut for den feilande. Det kan gå galt for den beste her på jord. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;c) Han badfor bødlane,&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt; Luk. 22, 34. Han bad sjølv for fienden, slikhan formante oss, Mat. 5, 44: Elsk, dei, velsign dei, gjer vel og bed for dei.&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;d) Nå ber han for oss,&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt; Hebr. 7, 25. Alle truande er på hans bøneliste. Jesus vil haoss heim. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;3) Jesus hjelper i naud.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt; &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;På sjøen var læresveinane overletne til seg sjølve –menneskeleg sett og tilsynelatande. Men det var eit auga som såg og vakte overdei! &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Stormen kom, og det kan skje plutseleg på Genesaretsjøen. Detkan vera den visse død, dei var midt ute der. Mark. 6, 47. Dei var åleine pålivets hav og kunne ingen ting gjera. Vinden var imot, slik det ofte er forGuds folk. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Dei var lenge i kamp, heile natta. Dei var nok fylte av tvilog uro og indre kamp: Korleis skal dette gå? Som kristne må me og rekna medstorm- i sjukdom, død, anfekting og mistyding i livet. Job tapte alt, slikmange må stå ved ei for tidleg grav etter vårt syn. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Vår naturvil ha medvind, men Gud seg kva me treng. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Då!&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Jesus kom, v, 25. Den fjerde nattevakta var mørkast og tyngst. Nå hende eitunder. Men dei vart redde det óg. Då talte han til dei, og dei kjende røystahans. ”Han lutrer nok sine i ildprøvens luer, men aldri forglemmer han noen avdem.” &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Ver ikkjeredde, sa han nå, v. 27. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Alle burdeottast Gud på rette måte. Men der Jesus går føre og viser veg, treng me ikkjedet. ”Hjelp meg, o kjæreste Jesus, å vinne, ofte jeg strider med skrøpeligmakt”, syng me med rette. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;4) Han tokseg særleg av Peter.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;a) Peterville møta Jesus før dei andre og gå på sjøen slik Jesus gjorde. Nå ottast hanvisst ingen ting. Han var ofte impulsiv, aktiv og pågåande. Han gjekk i tru, påJesus ord. Og slike kristne treng me fleire av. Mange er altfor reserverte ogtvilande. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;b) Men hansåg ikkje berre på Jesus. Han såg på det opprørte havet, v. 30. Det var eitvanskeleg hav og ver. Det var rett og slett umenneskeleg å klara det. Og Petersokk. Alt det som var ikring han tok Jesus sin plass, og det gjekk galt. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Kor ofte erikkje me opptekne med vanskane, suter og problem, og ser ikkje Guds allmakt.Den sterkaste er jo med oss, ikkje i verda. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;c) Peter ropte om hjelp, v. 30. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Han vissteat det var løysinga. Og då var straks Jesu hand der. Den var ikkje for kort tilå frelsa, Jes. 59, 1. Og den hadde kraft til å berga han. Det gjeld både sjelaog æva, og det timelege liv med sjukdom og naud. Det kan skje under i dag og.Jesus vil stiga inn i båten din. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Slik ser meat Guds ord seier det. Jesus er Guds Son, og der har me røynt mange gonger ilivet. – Seinare fekk Peter ei spesiell helsing frå Jesus, Mark. 16, 7. Det vareit grovare fall av Peter, men Jesus var den same heile tida. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Eg gjekkforbi ein lekepark ein dag der nokre småungar leika seg i sanden. Då stansa egein augneblink og ropte til ein unge: Hei! Det blei så stille. Då eg gjekkbortover vegen, sa dette barnet til dei andre: Han sa Hei til meg og! – Og nåfår du ei spesiell helsing frå Jesus. Kom til han og legg livet i hans hender.Då er han hjå deg.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;h1&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232235"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450791"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232235;"&gt;Våk.&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232235;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc313450791;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/h1&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232236"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450792"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232236;"&gt;15) Luk. 12, 35-40.&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232236;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc313450792;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt;"&gt; &lt;span style="mso-spacerun: yes;"&gt;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;6. openb.&lt;/span&gt;&lt;/h1&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&amp;nbsp;&lt;/h1&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;I v. 40 kommer formaningen fra Jesus: «Vær rede». Det sierhan fordi vi ikke er rede av natur. I en oversettelse (NO 85) står det: Værberedt! Det er speidermottoet der speiderne svarer unisont: Alltid beredt! Detkan gjelde både vårt privatliv og landet vårt. Det viser historien oss.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Og grunnen til denne formaningen er at Jesus kommer tilbaketil vår jord. Han har ikke forlatt oss for alltid, og vi må ikke sovne i altdet som verden byr oss og som et aktivt menneske både i arbeid og fritid kanbli fristet til. Vi er i grunnen alle utsatt for en slik åndelig søvn der detjordiske blir det viktigste. Det fører ofte til at vårt åndelige liv liderskade fordi det ikke får mat. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Mange ønsker å glemme tanken om Jesu gjenkomst. Noen går ogsåmed tanker om at de er gode nok om det skulle være sant at Jesus kommer igjen.De religiøse til alle tider er lik fariseerne på Jesu tid. Det mente det varselvsagt at de hadde alt i orden. - Noen stikkord viser oss tekstens innhold ogmening. Og det går rett inn i vårt liv og vår situasjon også i denne siste tid.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;1. Forventning.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;I v. 36 sier Jesus: «Og vær dere som folk som venter på sinherre når han vender hjem.» Det er den tanke og ånd som lever i en kristen.Jesus er vår herre og mester på samme tid som han er vår frelser fra synd. Vedtroen har vi samfunn med ham og har et nært forhold til Frelseren. Da blir hanvår Mester og herre som leder og styrer vårt liv. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Alt er oppgjort med Gud og vi har fått en lengsel i vårtindre etter å møte ham. Det var normalt i den første kristne tid, og det erslik for alle sanne troende - selv om følelsesmessige trangen etter Jesusgjenkomst kan variere i våre liv. Og det er særlig når trengselen kommer at vilengter bort fra vanskelighetene og ønsker at vi kunne komme til himmelen. Dethar også Jesus gitt oss lov til, Luk. 21, 28. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;&amp;nbsp;En utro tjener som stjeler og lyver for sin herre ogandre, har ikke denne trangen. For han vet at da kommer oppgjøret ogregnskapet. Ingen som bevisst fusker i sin kristendom, vil bestå for denneprøven. En kristen må alltid leve i erkjennelsen og bekjennelsen av sine synderfor å ha frimodighet for Gud. Det vil Jesus minne oss sterkt om i dag. 1. Joh.1, 9 er viktig her. Det ordet er skrevet til troende. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Ved bekjennelsen av synd skjer det utrolige: Han renser ossfra all synd og gir oss et nytt liv og ny frimodighet til å fortsette for desom allerede har begynt på veien. 1. Joh. 1, 7. Det er som når en ufremkalt filmkommer ut i sollyset: Alt blir utslettet for alltid. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;2. Arbeid.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;I kap. 21, 35 sa Jesus at denne oppgjørsdagen kunne kommeover folket som en snare.&amp;nbsp;Det betyr at Jesus kommer uventet og uforvarendeover folket. Og i vår tekst v. 35 står det at vi skal la hoftene være ombundetog lampene brennende. Det første uttrykket taler om en løs kjortel som folketbrukte da det var vanskelig å både arbeide og å gå. Derfor vil Jesus at vi skalbinde opp kjortelen, altså alt det som hindrer oss i å leve med Gud og virkefor ham. Det er ikke sikkert at det er noen synd. Det kan godt være lovligeting som hindrer deg i å være et vitne og å arbeide for Gud. Kanskje du er foropptatt av jordiske ting eller diverse fritidssysler. Vi blir dermed minnet omat alle deler i vårt liv er underlagt Jesus. Han er vår Herre, og det betyr athan skal bestemme. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;&amp;nbsp;Det andre uttrykket om å la «lampene brenne» betyregentlig det samme fra en annen synsvinkel. Her understreker Jesus at vi skalvære rede hver tid og stund til å forlate denne verden for å møte Jesus når hankommer. Lampen må brenne slik at vi kan se. Det er troens lys som må brenne tilvår siste dag. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Ventetiden skulle vi bruke til å arbeide for Jesus. I v. 37taler Jesus nettopp om tjenerne som våker når deres herre kommer igjen. Vi fikkalle en tjeneste av Gud. Den er ulik for oss. Noen er svært synlige i sintjeneste. Andre går hele livet uten at mange legger merke til det. Da skal vialltid tenke at vi arbeider for Gud og ikke for mennesker. Det er nok når hanser oss. Dette er vår hverdagsgudstjeneste der Gud har satt oss. Den skal vifullføre. Det kan være på en arbeidsplass, i hjemmet vårt eller i en katedral.Målet er alltid det samme: At mennesker må bli frelst. Du er prest for Gud derdu er. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;3. Våk!&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Ettersom vi er utsatt både for fristelser og søvn og sløvhet,er det nødvendig å våke. Jesus minner sine disipler om det flere ganger. Vi erlik tjenere som venter på sin herre. Men når det drøyer, kan vi bli trette ogsløve og slapper av. Da kan mye gå galt. &lt;br /&gt;&lt;br style="mso-special-character: line-break;" /&gt;&lt;br style="mso-special-character: line-break;" /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Vi er vaktposter på ulike steder, også på de ytterste ogensomme vakttårn. Noen må våke også der. Når det tar lang tid, blir vi fristettil å legge ned våpen og tenke: Det nytter ikke. Hva kan egentlig &lt;u&gt;jeg&lt;/u&gt;gjøre? Når Jesus kommer uventa, må vi alltid være rede. Det vil han minne ossom i dag. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;&lt;br style="mso-special-character: line-break;" /&gt;&lt;br style="mso-special-character: line-break;" /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Å våke er å se og speide etter om han kommer. Det er å tro athan kommer snart og er nær. Og du vet at han kan komme uventet og på en annenmåte enn du trodde. Å våke er også se etter tegnene på hans gjenkomst – han gittnoen hint om det. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Å vente er derfor å gjøre som den som tror at tyven kan kommeved nattetid. Han setter ut vaktmenn og holder seg selv våken. Ingen skal fåbryte seg inn i hans hus. Og vi vet at det er verden med alle dens tjenere somgjør at vi sløvner. Djevelen bruker både mennesker og vårt eget kjød somsovetabletter. Han har ikke sovnet i sin tjeneste!&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Men målet er verd prisen. Det koster å være et Guds barn. Menhimmelen venter der framme. Da skal vi takke Ham på en ny og bedre måte for athan hjalp mot søvnen og holdt sin hånd over oss. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;Såkorn.&lt;/h1&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232237"&gt;16) Mark. 4, 26-34. &lt;/a&gt;&lt;/h1&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232237;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Her har vi to lignelser, om såkornet og sennepsfrøet. Det erGuds rike Jesus taler om og finner noe i verden som vi kan forstå som ligner.Det kan aldri bli en fullstendig lignelse der alle detaljer er like. Men detblir som en ramme omkring og konturer av det sanne riket. En regel for tolkingav lignelser, er at de bare har ett poeng de vil belyse. Noen ganger det slik,men personlig synes jeg det ofte kan være flere ting som gir lys over Gudsrike. Men vi må ikke presse noe nytt inn i en lignelse. Alt må stemme medresten av Guds ord. Det er tross alt bare en lignelse. La oss se litt på hverav dem.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;h3&gt;A. &lt;a href="" name="Såkornet"&gt;&lt;/a&gt;Såkornet.&lt;/h3&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Denne lignelsen står bare hos Markus. Men her er noe inaturen som er likt i den åndelige verden. En mann kaster såkornet i jorden,står det. Dette så-arbeidet i Guds rike er forkynnelse av Guds ord. Han serikke frukt eller vokster med en gang. Det går natt og dag og kanskje år før noesynlig skjer. Men en rett og forstandig såmann har tålmodighet og tid til åvente. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;En dag ser han at det bærer frukt. Han får lønn for sittarbeid når han oppdager at det nytter. I mellomtiden har han bare arbeidet ogventet i tro. Det vil skje noe en dag. Det spirer og vokser. Det blir strå ogaks og tilslutt fullmoden frukt. Slik må også forkynneren arbeide. Som bondenikke ser det endelige resultatet før om høsten, må også arbeideren vente tilJesu gjenkomst og dommen før han ser all frukt. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;h3&gt;B. Sennepsfrøet.&lt;/h3&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;I v. 30 stiller Jesus selv spørsmålet: Hva skal jeg ligneGuds rike med? Det andre bildet av Guds rike er sennepskornet. Det er detminste av de kornslag som var i bruk, v. 31. Det ser ikke mye ut og kan avukyndige folk bli ringeaktet for det. Hva kan det brukes til, som er så lite? Slikkan noen spørre. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Også dette kronet blir sådd i jorden. Det store med slikesåkorn er livet og spirekraften i det. Det vokser opp og blir større enn allehagevekster, v. 32. Det er på grunn av livsspiren. Den har kraft i seg. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Det blir til et tre, står det, v. 32. Ja, treet er så stortat fuglene kan bygge reir i det og slik få treet til sitt hjem. Sennepsplantentilhører korsblomstfamilien, og sennep brukes som krydder, men det er flereulike slag av planten. Et slikt sennepstre kan bli ca. 4 meter høyt. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Det står her at frøet er lite, og det var så alminnelig kjentat det var en selvfølge for tilhørerne. Kontrasten blir derfor stor til treetsom er resultatet. Jesus vil si at Guds rike på jord var lite og uanselig menshan vandret her. Men det var en begynnelse. Det hadde liv og kraft i seg til åvokse og utbre seg. Noen skulle finne livd og berging her. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;W. Henriksen sier om dette: «Innen førti år etter Jesu dødhadde evangeliet nådd ut til alle de største sentrene i den romerske verden.»Og når vi ser på misjonshistorien fram til vår tid, har voksteren vært ganskestor. Alle kontinent er nådd og mange steder alle eller nesten alle nasjoner.De som ikke ennå har hatt besøk av misjonærer eller fått en kirke i sitt landog område, kan høre evangeliet gjennom eteren alle steder. Mange har søkt ly iGuds rike gjennom tidene. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;h3&gt;C. Mange lignelser.&lt;/h3&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Markus skriver i v. 33 at Jesus talte i mange lignelser – såmye de var i stand til å høre. Alt dette står ikke i Bibelen. Men vi skjønnerat han underviste folket og ville de skulle høre om Guds rike og bygge sitt livder.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Og i v. 34 står det at han forklarte lignelsene for dem nårhan var alene med dem. Det kunne være om kvelden eller på vandring fra det enetil det andre stedet. Han hadde slik omsorg for dem at han brukte hveranledning til å tale om de evige ting. Det vil han også gjøre for oss. Vi harhans siste og endelige ord i vår Bibel. La oss bruke tid til å lese og grunnepå det. Når så høsten kommer, vil si se det endelige Guds rike og alle de somkom inn der. Da skal vi glede og fryde oss fullt ut. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;h1&gt;Tabor.&lt;span style="font-size: 12.0pt;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/h1&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;17) Mark. 9, 2-13.&lt;/h1&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;Forklaringsdag.&lt;/h1&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Jesus vert forklåra påfjellet - Tabor. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Det er fleire meningar om kor det fjelletvar. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Det var ei stor oppleving med Gud og vart nok aldrigløymt. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Peter skreiv om det seinare som det heilage berget,2. Pet. 1,16.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 18.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 18.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Kva var det som hende der?&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;1. Jesus tok dei avsides,&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt; bort frå folket og jaget.&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Han gjer det nokre gonger, kanskje ved sjukdom, sorg,einsemd. Me tykkjer alt går imot og kjenner oss forletne av Gud og allemenneske. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;u&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/u&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;u&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Då vil Gud noko.&lt;/span&gt;&lt;/u&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt; Hanvil lutra og reinsa oss. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Han tok dei med opp på eit høgt fjell, utan at meveit nøyaktig kor det var. Men det djupaste mørke er ofte då me kjem nærastGud.&amp;nbsp; Det er ikkje alltid slik me føler og kjenner det, for Herren føreross på underlege vegar. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Berre tre stykker fekk vera med her, dei som samefekk vera med inn i Getsemane. Nokre menneske er spesielt utvalde til liding ogdermed herlegdom. Og dei vert ofte mest brukt. - Utanom Paulus var det dessetre som skreiv dei fleste breva, Peter og Johannes - og Jakob med eit brev.&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Difor kan me takka for slike tider der Jesus tek ossbort frå folket.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;2. Jesus blir forklart for dei, v .2.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt; Dei såg noko nytt, dei hadde aldri sett Jesus slikfør&lt;span style="mso-spacerun: yes;"&gt;&amp;nbsp; &lt;/span&gt;- han blei forvandla (NB). Johsskreiv seinare: Me såg hans herlegdom, Joh. 1,14. Dei fekk eit glimt av denhimmelske Jesus. Difor var dette ei spesiell oppløfta stund og ei rikoppleving. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Me lengtar og etter slike dagar, då me er på Tabor.Me synest Jesus ofte er på avstand, langt borte og dunkel for oss. Me blirtrøtte på vegen, og då treng me slike stunder. &lt;/span&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;“En liten stund med Jesus og alt forandrerseg...” &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Paulus skriv at Gud åpenbarteKristus &lt;u&gt;i&lt;/u&gt; han. Det er ikkje nok med kunnskap om Gud og ein fin moral.Kristus må bli fødd i ditt hjarta, openberra som frelsar og forsonar for degpersonleg.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;3. Gud tala til dei, v. 7.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt; Ei sky kom og lyset for dei på fjellet. Slik var deti øydemarka i GT også. Gud leia dei ved ei sky og ildstøtte. Og der var Gud. Nåkom han til Tabor. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Det er store dagar når Gud talar til oss. Men kvatala han med dei om? Om sin Son. Høyr han! sa Gud. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Og nå har Gud tala til oss i Skrifta. Ordet fortelGuds vilje og veg, og den talar om Guds Son. Vil me høyra om Sonen, må me gåtil Skrifta. Den er Guds openberring til oss. Me må bli opptekne med Jesus. Mender blir han forklart for oss.&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;I tørre og tunge tider må me til Guds ord.&amp;nbsp; Jer.15,16: Eg fann dine ord og åt dei. Han fann dei, han leita og ransaka og les.Så åt han dei, tok dei til seg så dei vart hans, eitt med han.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;4. Då skjedde noko: Dei var åleine med Jesus, v. 8.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Ei tid var både Moses og Elias med, som representantfor den gamle pakta, lova og profetane. Nå forsvann alt. Då ser dei: berreJesus kan hjelpa. Han åleine står att. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Målet for Gud er å visa oss Jesus, at han døyde foross. Det er grunnvollen og livet vårt. Ein sterk kristen er ein som berrereknar med Jesus. Og her gjeld det ikkje Jesus som ein god lærar og helbredar,her gjeld det han som sona vår synd.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Det er viktig for oss å sjå forsoningens under. Hantok mi synd slik som eg var. Det er &lt;i&gt;forklarelsen&lt;/i&gt;. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Peter skreiv om dette: Han som bar våre synder på sinlekam. 1.Pet.2,24.. Og Jakob skreiv: om å sjå i fridommens fullkomne lov, Jak.1,25.&amp;nbsp; Det er evangeliet. Og Johannes skreiv: I dette er kjærleiken ikkjeat me har elska Gud, men at han har elska oss og sendt son sin til soning. 1.Joh. 4,9-10.&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Jeg ser deg o Guds lam å stå på Sions bergetopp. Då &lt;u&gt;serdu&lt;/u&gt; rett. Då ser du det lyser av han.&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Men då må du sleppa alt du har, elles er du blind. Eijente stal drops i skapet til mor. Mora&amp;nbsp; forklarte og sa det var galt, ogjenta erkjente. Då sa mor: spytt ut den dropsen du har i munnen og, den erikkje din. Då vart det kamp i jenta sitt hjarta, ho beit tennene saman og sa.Nei! Ho ville ikkje sleppa det ho sjølv hadde og si synd. Korleis er det meddeg? Har du “drops” i munnen? Du vert aldri frigjort og frelst før du spyttarden ut. Berre med Jesus åleine er du det.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;5) Så gjekk dei ned frå fjellet v. 9. &lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Tida på Tabor var over. Livet er ikkje berre godedagar med fest og medgang. Dei fleste dagar er kvardagar med arbeid og tenesteog kanskje nedturar. Det åndelege livet er og slik. Me har gode dagar der liveter lett. Etter store åndelege opplevingar kjem det gjerne ein reaksjon med tvilog motløyse. Då skal me tenkja at Gud er nær uansett kva me tenkjer sjølv ogmeiner eller kjenner. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Jesus tala med dei og forklarte Elias for dei, v.11f. Og han var alt komen, sa Jesus. For han tenkte då på døyparen Johannes.Det var han som skulle koma før Jesus kom og førebu folket for Messias. Og togonger seier Jesus at det skjedde noko slik det står skrive, v. 12 og 13. Dåseier han på same tid at Bibelen er sann. Det som står der, vil koma til åhenda. Me kan lita på Guds ord, og me gjer vel i å gjera det. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;h1&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232239"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450793"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232239;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Kveitekornet.&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232239;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc313450793;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/h1&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232240"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450794"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232240;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;18) Joh. 12, 20-24.&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc313450794;"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232240;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: major-bidi;"&gt; . &lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/h1&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc313450794;"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232240;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: major-bidi;"&gt;&lt;span style="mso-spacerun: yes;"&gt;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;Fastelaven.&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc313450794;"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232240;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/h1&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232240;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc313450794;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Det varnokre greske proselyttar som kom for å tilbe. Dei meinte det truleg alvorlegmed religionen. Dei hadde nok høyrt om Jesus, og kom nå for å sjå han og møtahan. Då gjekk dei til Jesu vener for å finna svar. Dei måtte jo vita kor hanvar. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Så møtte deiFilip. Det var han som tidlegare hadde leia Natanael til Jesus, Joh. 1, 44-47.Nå gjekk Filip til sin ven Andreas, og begge gjekk til Jesus. Kanskje deikjende det godt å vera to når nokre utlendingar kom og ville møta Meisteren.Var dei litt utrygge på dette? Jesus var jo jøde, og proselyttane varheidningar som fylgde jødiske skikkar. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Jesus svaradei: Menneskesonen skal herleggjerast. Den åndelege sida ved dette er at det erdå me ser Jesus. Men før det måtte noko anna henda med Jesus. Det var han somvart likna med kveitekornet nå. Og dersom eit korn skal bera frukt og blimange, må kornet døy. Det er ein naturlov. Det nye livet kjem gjennom død. Sliker det alltid i åndeverda. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Dette ersant på fleire område. Her nemner me litt:&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;1. Jesus erkveitekornet.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Dette er eiviktig sak. Jesus nyttar uttrykket: Sanneleg, sanneleg seier eg dykk. Ordetsanneleg er ”amen” på gresk. Då vil Jesus seia dei: Nå må de høyra godt etter,dette skal de hugsa! &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Då grekaranespurde etter denne nye kongen, venta dei truleg eit stort kongeleg opptog. Detvar vanleg i Romarriket og andre stader. Jesus viser dei noko heilt anna ogpeikar framover mot krossen. Vegen til herlegdom går gjennom den. Jesus måttedøy, det er hovudsaka.&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;I samtalemed Emmausvandrarane seier Jesus: Måtte ikkje Messias lida dette, og så gå inntil sin herlegdom? Luk. 24, 26. Me minnest også Kaifas sine profetord i Joh.11, 50: Det er til gagn for dykk at eitt menneske døyr for folket. Hvis ikkjehan gjorde det, vart han åleine att og ikkje eit einaste menneske vart frelst. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Alt avhang altså av Jesu død. Kristendom er Jesu kross ogliding og oppstode. Der blir Jesus herleggjort. 1. Kor. 1, 18; Rom. 1, 16.Evangeliet om Jesu død er ei kraft til frelse. Det er ikkje berre ord. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Ogkvifor er det slik? Jo, fordi Gud var i Kristus og forlikte verda med segsjølv. 2. Kor. 5, 19. Paulus vitna og for lesarane slik: Kristus vart fattigfor dykkar skuld – det er kveitekornet som døyr. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Kvar skjer iJesu død? Joh. 12, 31-32 seier det slik: No fell det dom over denne verda. Noskal hovdingen over denne verda kastast ut. Når eg vert lyft opp frå jorda,skal eg dra alle til meg. Noko veldig stort hende på Golgata. Og då kunne detkoma frukt av hans liding. Gud seier: ”Difor vil eg gi han mange til del, ogsterke skal han få til bytte. Jes. 53, 12. Og ein dag skal Gud vera alt i alle.1. Kor. 15, 28. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Eit døme ogbilete på det store som hender då er Op. 7, 9: Sjå, ein stor skare som ingenkunne telja. Dei frelste er som ”tusen bjerge full av sne”. Den første fruktavar ein røvar som vart frelst på krossen. Seinare har han fått mange. – Har hanfått deg og som løn for sine smerter? &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;2. Våromvending.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Eg er og eitkveitekorn. Og der skjer den same lova. Eg må døy for å få liv i Gud. Alletankar om min eigen godleik, kraft og rettferd og freistnad på å verta frelstsjølv, må døy. I ei ekte omvending til Gud, er det dette som skjer.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Den fortaptesonen opplevde det. Han kom til denne tanken om seg sjølv: Eg er ikkje lengerverdig å vera son din. Luk. 15, 19. Det er det audmjuke sinn. Det haddetollaren i templet óg. Gud, ver meg syndar nådig, sa han. Luk. 18, 13. Det vardet einaste han kom fram til i møte med Gud. Alt det han hadde i seg sjølv måttedøy. Det skjøna ikkje farisearen. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Og Paulussjølv hadde denne erfaringa: Men eg døydde. Rom. 7, 10. Der folk tenkjer slik,der er Gud. Der gir han frelse og evig liv som ei gåve. Det skjer aldri vedlova eller meg sjølv. Eg må gi opp og døy frå alle eigne gjerningar. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;3. Mihelging.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Ei side vedhelginga er å bera frukt for Gud. Vårt eige menneske vil gjerne gjera så godtdet kan her, og me meiner at det skal gå bra. Me vil bera frukt, ynskjer oglengtar etter å bli betre. Og me prøver på eiga hand å gjera mykje. Men detlukkast ikkje. Me føler at me faktisk blir verre og ikkje betre.&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Kva er dåløyndomen? &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Me må døy!&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;For all frukt må vera av Gud. Og det tek ofte lang tid før me ser det og bøyeross. Alle tankar i oss om å gjera noko godt for Gud, må døy. Resultatet er atme gir oss over til Gud og seier som Jesus: Lat viljen din råda. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Gud minneross om noko. Han viser oss gjerningar og legg det til rette, Ef. 2, 10. Då erdet ikkje eg som planlegg noko eller vi gjera noko spesielt. Me er berre reiskapi Guds hand. Helginga blir eit verk av Gud. Me går berre i Jesu fotspor. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;h1&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232241"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Jonasteiknet.&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232241;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/h1&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232242"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;19)Mat. 12, 38-42 (40). &lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/h1&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232242;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Oskeonsdag.&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232242;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/h1&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232242;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;br /&gt;.&lt;br /&gt;Her viser Jesus til profeten Jonas og brukar noko av det om seg sjølv. Dåtenkjer han på si eiga oppstode. Det blir Jonasteiknet. &lt;br /&gt;.&lt;br /&gt;Soga om Jonas kjenner me. Han fekk bod av Gud om å gå til den ugudelege byenNinive. Og det var ei lang reis. Men det var ikkje sjølve reisa han grua for,det var forkynninga om dommen han skulle bera fram.&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Difor rømdehan med eit skip som skulle gå vestover Middelhavet. Då kom det uver medanJonas la seg til å sova i botn av båten. Sjøfolka trudde at ein om bord varskuld i ulukka som heldt på å råma dei. Difor vart også Jonas kalla fram pådekk, og dei kasta lodd om kven som var skuldig. Og loddet fall på Jonas. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Dermed varsaka klar: Jonas vart kasta i havet og då la stormen seg. Her i havet vartmannen slukt av ein stor fisk og var i magen hans i 3 døger før fisken spyddehan ut og Jonas hamna på stranda att. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Skriftabrukar då dette som teikn eller bilete på Jesu oppstode. For oppstoda var ETTERSkriftene, seier 1. Kor. 15, 5. Her er ein av dei stadene som viser det. Elleser det sagt også i Salme 16 t.d. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Ei viktigside ved dette er at &lt;u&gt;Gud stod bak.&lt;/u&gt; I v. 1 i Jonas 2 heiter det: Herrenlet… Og det som hende var eit stort under, uforklarleg men verkeleg. Og slik eroppstoda. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;På pinsedagseier Peter i Apg. 2, 24: Gud reiste han opp, ved at han løyste dødens veer.Her ser me igjen: Det var Gud som stod bak. Han gjorde underet – det ingenandre makta. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Ogresultatet? Folka i skipet var berga ved det – og folka i Ninive fekk høyra omGud. Heidningar vart altså frelste ved at Jonas gjekk i ”døden”. Sjølv vart hanogså berga. Alt dette er klåre ord om oppstoda. Utan den var ingen frelst,skriv Paulus i 1. Kor. 15. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Jesuoppstode er vår von og Gud viste Jesus fram som sin veldige Son. Rom. 1, 4. Påsame tid vert det eit prov på at Jesus var Gud og hadde dermed all makt. Apg.17, 31. Ein slik Frelsar er det me har.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;- Sjå ogsåJonas kap. 2. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;h1&gt;Jesus forutsier sin død&lt;span style="font-size: 12.0pt;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/h1&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232243"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450795"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232243;"&gt;20) Mat. 16, 21-23. &lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/h1&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc313450795;"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232243;"&gt;1.faste.&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/h1&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;I denne korte teksten har v i etlangt og stort budskap. I v. 21 finner vi hele påsken omtalt. Men så kommerPeter på banen i v. 22, og Jesu svar i v. 23. Vi har altså Jesu profeti,menneskers dårskap og Jesu dom over mennesketanker. Vi gjør vel i å se nærmerepå det.&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;1. Jesu profeti.&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;Det er klart at vers 21 er enprofeti. Det handler om noe som skal skje i framtida. Og han viser dem noe nyttsom han ikke hadde talt til dem om før. Dette skjer etter Peters bekjennelse i8Cæsarea Filippi, der han sa frimodig: Du er Messias, den levende Guds sønn, v.16. &lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;Fra den tiden begynte Jesus åtale om dette, v. 21. Han hadde talt mye om Guds rike, men nå kommer han til etnytt kapittel. Der taler han om seg selv og sin rolle i frelsesverket. Da er vivirkelig ved kjernen i evangeliet. &lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;Han begynte å gjøre det klart,står det. For det var mye uklart om Jesu frelsesgjerning hos disiplene, selvetter tre år i samvær med ham. Vi er ofte trege til å forstå og trenger kanskjelang tid for å se inn i dybdene i Guds ord og evangeliet. Nå skulle hanforklare og vise dem det aller viktigste ved hans komme. Det var i og for segikke hans tale, hans undergjerninger og det eksempel han viste som et godtmenneske. &lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;Her tar noen feil og tenkerukristelige tanker om Guds sak. For våre meninger må alltid korrigeres på Gudsord. Det er både kart og kompass for vår åndelige livsreise. Vi skal peke pånoen hovedsaker iv må ha klart for oss for å forstå Jesus. &lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;a) Menneskene er syndere.&lt;/b&gt; &lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;Vi er totalt og fullstendigskyldig til dom og fortapelse. Ved skapelsen var mennesket etter Guds plan. Menved syndefallet falt vi bort fra alt dette gode Gud hadde bestemt. Gudsbildetble ødelagt, og ikke bare forringet. Alt ved oss er fordervet, Salme. 53, 4. IRom. 3, 9-12 ser vi at mennesket er ødelagt åndelig sett. Vi kan ikke gjøre noeselv. Menneskene er blinde for Guds sannhet og ser ikke det. Fornuften forstårikke at vi selv har satt oss utenfor Guds rike. For mennesket fortsatte å syndeetter fallet. Det var ikke en engangshandling. &lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;Vår formørkede forstand, kan joikke sannhet kjenne uten din den gode Ånd vil si lys i oss opptenne. &lt;/i&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;b) Jesus kom.&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;Det er på bakgrunn av alt detteat Jesus taler her. Han måtte dra til Jerusalem – det var det åndeligehovedsete i landet, og det han skulle gjøre, måtte skje der. Da skulle han lidemye. Det er både den legemlige lidelse ved hudstrykning og korsfestelse, og denåndelige som bestod både i hån og spott fra mennesker og byrden av synd frahele verden til alle tider. &lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;Og lidelsen endte med at han bleslått i hjel, dvs. korsfestet og døde langfredag. Dette hadde de ikke forståttfør. Peters reaksjon er i så måte ikke uforståelig. Enda mer uklart var det fordem at han skulle stå opp fra de døde den tredje dagen. Historien senere visteat det hadde de ikke skjønt. &lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;Jesus kom for å bære helvetesdom i vårt sted og slik åpne en vei tilbake til Paradis og Guds himmel. Alt låpå ham disse timene på korset. Han hadde tatt dem, men nå tynget de ekstrahardt kort før selve dommen. En sanger har sett det rett: &lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;&lt;span style="color: red;"&gt;«Hvem kan tenke på den smerte, uten med etsåret hjerte, &lt;/span&gt;&lt;/i&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;&lt;span style="color: red;"&gt;om endog en synder led. &lt;/span&gt;&lt;/i&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;&lt;span style="color: red;"&gt;Men her led den evig høye, smelt mitt hjerte,gråt mitt øye, &lt;/span&gt;&lt;/i&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;&lt;span style="color: red;"&gt;se, her lider hellighet.»&lt;/span&gt;&lt;/i&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Dette må Jesus vise oss og gjøre det klart for tanken ogsinn. Vi fatter så lite av oss selv, det er som katekismen sier i den 3.artikkel: «Jeg tror at jeg ikke av min styrke eller fornuft kan tro på Kristuseller komme til Kristus, min Herre, men det er den Hellige Ånds gjerning…» &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;c) Påskemorgen.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Denne søndags morgen skjedde et stort under. Jesus brøt allekjente lover og regler. Gud løste han fra dødens lenker som bant ham tilfortapelsen. Han stod opp fra de døde og viste at han var Guds veldige sønn,Rom. 1, 4. Og han viste dermed at frelsesgjerningen var fullført og godkjent avden allmektige Gud. Nå var himmeldøren åpnet for alle syndere som kom tilJesus. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Den første som gikk in denne nye pakt, var en røver. Det eruforståelig for tanken og vår egen forstand. Og en sanger sier det slik: jeg såond som ham, samme frelse fann. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;2. Peter.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Ved Jesu tale reagerer Peter. Menneskelig sett hadde hanomsorg for Jesus og ville ikke at han skulle dø. Men Peter viste med dette athan ikke forstod Jesu tale. Nå irettesatte han Jesus og sa: Gud fri deg! Har vilov til det?&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Men Peter så ikke det viktigste ved frelsen. Han skjønte nokikke betydningen av korset, at det var nødvendig for Jesus å dø. Det sa hansenere til disiplene. Da åpnet han deres forstand så de kunne forstå skrifteneog sa: «Måtte ikke Messias lide dette?» Luk. 24, 26 ff. Hadde det ikke skjedde,ville ingen blitt frelst. Resultatet av Peters ord ville blitt det samme somved djevelens fristelse. Jesus ville blitt hindret i å ofre seg selv for oss. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Men nå er det skjedd! Også peter skjønte betydningen av detog skrev noen år senere: «For også Kristus led en gang for syndere, enrettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud. 1. Pet. 3, 18. Da harhan flere gode ord om denne saken: Kap. 1, 18-19; kap. 2, 24. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;3. Jesu reaksjon.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Jesus måtte virkelig sette Peter på plass. For nå var Peterpå feil vei. Han var blitt Jesu motstander ved å hindre ham i korsets vei. Jesuskaller ham satan som betyr motstander. Hvis han tenkte slik han talte, villehan være motstander. Og det er alvorlig. Han var på den måten blitt et anstøtsom ville få folk til å falle. Slik kan det gå med et menneske. Det skjer evdsynd, sløvhet og uforstand som i dette tilfelle. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Peter hadde ikke sans for Guds rike, sa Jesus. Han tenktemenneskelige tanker om Guds sak. Og da blir det aldri som Gud vil. Det er detverdslige sinn som innerste inne tror at de kan hjelpe Gud og gjøre noe tilhans frelse. Gud sier det er nytteløst. Det som hører Gud til og det som hørermennesker til er som to verdener. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Guds kall er å lede oss inn i Guds tenkemåte slik at vi larhans vilje skje, selv om det koster oss mye, ja alt. Det er denne tanken hanfører videre i de neste versene. Hva gagner det et menneske, sier han, om hanvinner alt her i verden – men taper sin sjel? &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Å vinne sjelen er å tape seg selv. Og det kan vi bare vedtroen på Jesus som vår forsoner og frelser. Han er rede til å tilgi og frelsenår synderen kommer – uansett hvor store synder vi bærer på. Derfor kaller hanpå deg i dag. Vil du komme?&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;h1&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Jesus og Simon.&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/h1&gt;&lt;h1&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232244"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;21)Luk. 7, 36-50. = vers 40.&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/h1&gt;&lt;h1&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232244;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;2. faste.&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt; &lt;/span&gt;&lt;/h1&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Jesus var i Fariseeren Simonshus da en kvinne kom inn og salvet ham. Det var til og med en syndig kvinne,dvs. en som levde åpenlyst i synd og som folket visste om. Det handlet troligom synd mot det sjette bud. Simon og andre ble forarget over det og ville atJesus skulle vise henne fra seg. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Da er det Jesus sier noensterke ord som rammet både Simon og trolig flere andre. Han sier: «Simon, jeghar noe å si deg!» v. 40. Han hadde et budskap som gjaldt alle, både kvinnen ogSimon og disiplene. Og denne sannheten skal vi stanse for nå og merke osssvaret som Simon ga: Mester, si det! Den innstillingen må også vi ha. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Jesu ord og tale haddevirkning for kvinna, men trolig ikke for Simon. Et ser ikke ut til at han reagerte.For Guds ord er ikke bare teori og lære. Det er noe som gjelder oss personlig,noe eksistensielt. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Og hva er det Mesteren vil siher? Jo, det handler i hovedsak om vår synd og skyld hos Gud. Han forteller omto menn som begge var skyldnere, selv om størrelsen på gjelden var forskjellig.Ut fra dette skal vi minne om noe:&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;1. Gudskrav og vilje.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Gud har skapt oss og hardermed rettigheter hos mennesket. Og han har vist oss sin vilje i sitt egetord. Han har åpenbart det for mennesket for vi kan ikke vite det av natur. Hanhar en plan med oss, og her er alle mennesker like. Han gjorde ett unntak ogvalgte ut ett folk på jord, Israels folk, og gav dem en egen lov med regler ogseremonier for livet. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Hans moralske lov er lik foralle. De er samlet i de ti bud. Gud har ikke ment at de skal være frelsesveifor oss, og den er ikke uttrykk for Guds vilje i alle ting. Likevel er den Gudsvilje. Den er ikke satt ut av kraft ved Jesu død, slik jødenes spesielle lover. Det ser vi bl. a. av dette:&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;- Det &lt;u&gt;er&lt;/u&gt; fremdelessynd å stjele, i alle former og grader. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;- Det &lt;u&gt;er&lt;/u&gt; synd å lyve –i store spørsmål og i småting. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;- Det &lt;u&gt;er&lt;/u&gt; synd å drivehor, i virkeligheten og i tanke og på TV og film. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;- Det &lt;u&gt;er&lt;/u&gt; synd å dyrkeandre guder, avguder – enten de er av tre som i Afrika eller ved materialismeher i den vestlige verden. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Gud vil dømme alt som brytermed hans lov og vilje. Slik er det også Guds vilje at vi skal tro på Jesus. Haner vår eneste frelser. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Loven er god, sier Guds ord,mens vi er skrøpelige og udugelige. Loven skal knuse oss ved å vise oss vårsynd og utilstrekkelighet. Rom. 7, 7 sier: Uten loven hadde jeg ikke kjentsynden. Og i Rom. 3, 20 sier Paulus: Ved loven kommer erkjennelse av synd. Deter noe Gud vil tale med oss om. Får han lov til det? &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;2.Syndenes forlatelse.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Dernest taler han om frelsensvei. Det betyr ikke at Gud vil sette oss i stand til å leve fullkomment eller åbetale av på vår skyld hos Gud. Det makter vi aldri. Men veien er at Gud viltilgi og forlate oss synden. Kvinnen i dette tilfelle fikk erfare det. Og slikmå det bli med alle mennesker som vil til himmelen. Hun hadde visst mangesynder, og der er vi i grunnen alle like. Det er ikke spørsmål om store ellersmå synder. For Gud er synd alvorlig uansett.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Men når synda blir tilgitt,begynner et n ytt liv – «med blanke ark og fargestifter til». Denne dagenglemte hun nok aldri. Og livet videre for henne ble et liv i syndenesforlatelse. Det er alltid viktig å behandle synden som synd uansett størrelse.Noen fusker med omvendelsen her og bortforklarer eller gjemmer synden. Vi måhuske, kjære venner, at vi aldri kommer til himmelen med utilgitte synder. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Noen ganger må vi også ha etoppgjøre med mennesker når vi har skadet dem. Gud vil ha orden i regnskapet. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;3.Frelsens grunn.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Gud vil tale med oss om hvasom er frelsens grunn. Er det vår omvendelse, vår vilje til å gjøre det vi kan,våre følelser eller noe annet vi selv gjør? Der svarer Ordet nei. Frelsensgrunn er det slaktede lam på Golgata. Det er ikke mitt eget strev, men Jesu dødog blod på korset. Da betalte han alle våre synder. Og det er en sterkgrunnvoll. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Du gikkfor meg en blodig sti,&lt;/span&gt;&lt;/i&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Og jegsom skyldig var slapp fri.&lt;/span&gt;&lt;/i&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Det holder i livet og dødenog dommen. Paulus sier noe om dette, bl. a. her: «Ham som ikke visste av synd,har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud»,2. Kor. 5, 21. Og Peter sier: «Han som bar våre synder på sitt legeme opp påtreet…» 1. Pet. 2, 24. Det er slike ord fra Gud vi bygger på når vi tror at vier frelst. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;4. Dethellige liv.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Med dette mener vi herhverdagslivet vårt, hvorledes jeg er blant de jeg møter og er sammen med. Vikan alle forgå oss og gjøre noe vi angrer bittert på i etterkant. Men hva erutgangspunktet for livet? &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Det er ofte vanskelig å leve,og det er visst ikke blitt lettere med årene. I alt må vi spørre: Hva skalbestemme livet mitt? Da har vi fått Bibelen også som rettesnor her. Den talerikke bare om frelse, men også om livet. Jesus kaller oss til et nytt liv her iverden. Bibelens formaninger sikter oss inn på dette. Der er mange praktiskeforhold omtalt. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Bibelen må lære oss å tenkerett om livet som kristen. For etter naturen tenker vi galt. Gud vil tale medoss om vår hverdag. Salme 139 taler om ransakelse, v. 1 og 23. Har vi det rettmed Gud også i pengespørsmål, vår tale og om andres eiendom m.m.? I Ef. 4, 1sier Paulus noe om å leve et liv som er verdig det kallet vi har fått. Ordetverdig betyr egentlig å få vekta til å balansere (som på ei skålvekt). Her kanvi se på Bibelens lære – og vårt eget liv. Balanserer det? Det er et alvorligspørsmål i dag. Da må vi på kne og be om nådens ord til oss igjen.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;- Her kunne vi talt om flereandre ting, som om kallet vårt til tjeneste og arbeid i Guds rike, om å søkeGuds rike først og hva vi prioriterer her i livet. I alle ting gjelder dette:Jesu sier: Jeg har noe å si deg! &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Lyttervi? &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span class="Overskrift1Tegn"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 16.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-bidi-font-size: 14.0pt;"&gt;Huset på fjell. &lt;br /&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232245"&gt;22) Luk. 6, 46-49.&lt;/a&gt; &lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;br /&gt;Denne likninga finn me og i Mat. 7, 22ff. Men det er ein skilnad på desse tolikningane som fortel oss noko viktig. Dei motseier ikkje kvarandre, men deneine utfylller heller den andre. Hjå Matteus står det at huset stod i stormenav di det var tufta på fjell. Grunnen var altså viktig. Lukas legg til eit parandre grunnar. &lt;br /&gt;. &lt;br /&gt;Bakgrunnen er at somme var truande i munnen, men ikkje i livet og kvardagen. Dåvert det uekte, v. 46. Nå talar Jesus til læresveinane om ekte kristne, slikesom vil stå i domen. &lt;br /&gt;. &lt;br /&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;Dei kjem til Jesus,&lt;/b&gt; v. 47. Han erfrelsar og ingen annan. Me må koma til han om det skal gå oss vel. "Dukjem ikkje utanom Jesus, om inn du til livet vil gå." Slik syng me medsanning. &lt;br /&gt;. &lt;br /&gt;Dinest &lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;høyrer dei Jesu ord&lt;/b&gt;. Å høyraGuds ord er sentralt i Bibelen. For han er frelsar og har frelsesord tilfolket. Ingen kan bli frelst utan å høyra Ordet frå Gud, og her er det særlegJesu forkynning det gjeld. Det er ikkje lova sine ord og krav han talar om. Deihar han oppfylt i vår stad. Her er det evangeliet som er Guds salige ogfrelsande ord. &lt;br /&gt;. &lt;br /&gt;Å høyra innebær og i bibelsk språk å ta imot Ordet. Det er ikkje ei teoretiskopplæring Jesus held på med. Det er ord som gjeld livet vårt. Difor kjem nåneste punkt - der det stranda for så mange: &lt;br /&gt;. &lt;br /&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;Gjer me etter Guds ord?&lt;/b&gt; Det er detsentrale her. Og hovudsaka i Jesu evangelium er trua på han og den soningsdødsom han snart skulle gjennom. Spørsmålet er om me tek imot ordet og bøyer ossfor det. Trur me på Jesus og fylgjer han gjennom livet, eller er kristendommenberre ei lære for oss? &lt;br /&gt;. &lt;br /&gt;Korleis er dei som "gjer" etter Ordet? &lt;br /&gt;. &lt;br /&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;1. Huset var godt bygt.&lt;/b&gt; V. 48. &lt;br /&gt;Jesus talar altså ikkje berre om grunnvollen og fjellet der huset står. Hantalar om bygginga. Det var solig materiale. Her skal me merka oss at sjølvebygginga var eit verk av Gud. Det er han som må gjera det. &lt;br /&gt;. &lt;br /&gt;Bygginga gjeld livet vårt. Er det i Guds vilje? Me kan ikkje seia at me trur påGud - og deretter leva etter våre lyster slik kjøtet vårt vil. Det er hykleri.Livet vårt skal vera i samsvar med det Gud seier. I dag ser me mange døme på atfolk vil sjølv avgjera kva som er rett for dei. Dei vil ikkje høyra påformaning om rett og galt korkje i tru eller lære. &lt;br /&gt;. &lt;br /&gt;Det er ikkje eit godt hus. Det vil falla i stormen. &lt;br /&gt;. &lt;br /&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;2. Mannen grov djupt ned.&lt;/b&gt; &lt;br /&gt;Dette er og spesielt i dette avsnittet. Det var nok sand på overflata der hanville byggja. Men han visste det ikkje var godt nok. Difor gjorde han eit ekstraarbeid og grov nedover i sanden og jorda - til han møtte fjellgrunnen. Der lahan grunnmuren. &lt;br /&gt;. &lt;br /&gt;Kva tyder dette? Det er mykje overflatisk kristendom i vår tid - som det truleghar vore før og. Dei lever på kjensler og eigne tankar. Og det rasar snartsaman. &lt;br /&gt;. &lt;br /&gt;Det er berre ein stad me kan leggja ein trygg grunnmur for tru og liv. Det er iGuds ord. Alt i trua må vera forankra der. Salmisten seier i det lengstekapitlet i Bibelen: "Gjer mine steg faste ved ditt ord," Salme 119,133. Då blir huset godt bygt - eller som Gunnes omset det: forsvarleg bygt. Detvert ståande i alle stormar - også i domen. &lt;br /&gt;. &lt;br /&gt;Det alvorlege spørsmålet i denne stunda er dette: Har du grove deg ned i Ordet,lese deg til tryggleik og visse i truslivet ditt? Det kan du gjera nå i dag.Finn fram Bibelen - og grav i den. &lt;br /&gt;- &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232246"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450796"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232246;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Ei vantru slekt.&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/h1&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232247"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450797"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232247;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;23) Mark. 9, 17-29.&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt; 3. faste.&lt;/span&gt;&lt;/h1&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Her møter meei vantru slekt, ein far og hjelpelause læresveinar. Dette er så likt oss. Mentil desse menneska er det ein allmektig frelsar kjem med si hjelp. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;1. Verda&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;er vantru ogsyndig. Ho er fiende av den levande Gud. Dette vil auka fram mot endetida. Hoer som eit opprørt hav og let seg driva ikring. Jesus seier til folket: Duvantruande ætt! Kor lenge skal eg vera hjå dykk? Kor lenge lyt eg tola dykk? V.19. Jesus har vore så lenge hjå folket og gjort så mange under, at nå burde deitru at han kunne gjera meir, også denne gongen. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Er det ikkjelikt til alle tider? Dei vantruande trur ikkje på Gud, og mange meiner hanikkje ein gong eksisterer. Difor er han også utafor deira liv, dei reknar ikkjemed han til dagleg, og trur difor at dei slepp å stå til ansvar for han – omhan skulle vera til. Dei trur dei kan vera trygge også i døden.&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Her reknardei så i miss. Men deira meining er tufta på ei tru, men trua er det dei sjølvmeiner må vera rett. Og når alt er konsentrert om dei sjølve, blir det feil ihøve til Gud. For ingen av oss har rette tankar om han. Dei må me henta fråSkrifta. Der har han sagt frå kven han er og kva han vil med oss. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;2.Læresveinane&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;varhjelpelause. Dei var ikkje i stand til å hjelpa den stumme, v. 18. Dei haddeprøvd, men alt var til fånyttes. Slik var det fleire gonger. Og slik er det medoss. Me må læra at det er noko berre Gud kan, og det viser at me skal veraaudmjuke. Me har ingen ting å rosa oss av. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Me ser litefrukt i livet vårt og av tenesta for Gud. Er det normalt, tenkjer me gjerne.Spørsmålet kjem ofte til ein arbeidar i Guds rike: Er tida for vekking sluttnå? Svaret må vera nei. Gud vil ikkje at nokon skal gå fortapt, som Peterskriv. 2. Pet. 3, 9. Så lenge det er sant, vil Guds Ande arbeida for å bergasjeler. ,&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;3. Einfortvila far&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;kjem nåfram. På Jesu spørsmål fortel han om guten. Guten hadde vore slik heile livet.Den vonde ånda kasta han i eld og vatn og prøvde å drepa han. Eit fortvila ropstig opp til Jesus: Om du kan gjera noko! Han hadde ei tru på det, men tvilenlåg på lur. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Jesus er hans siste utveg: Ha medynk med oss, hjelp han. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Omdu formår, stod det i ein gamal bibel. Den svake trua hang truleg saman med atlæresveinane stod rådlause. Kanskje Jesus kunne gjera det dei ikkje makta.&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;4. Einallmektig frelsar.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Jesu svargjeld trua. Om du kan tru! Har du tillit til meg? Meiner du at eg kan hjelpa ogberga han? Då er alle vegar opne. Ingen ting er umogleg for dei som trur. Detvar svære ord for ein tvilande far med ein sjuk gut. Er det verkeleg slik?&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Eg trur, sahan. Og straks kjem ei stråle med tvil: Hjelp mi vantru. Det var noko i han somstrei imot. Han kunne liksom ikkje sleppa seg heilt ut på djupt vatn. Det erher du må hjelpa meg, Jesus frå Nasaret! Dette sinnelaget vart berginga forguten. Faren var nå så audmjuk og stille at han tok imot hjelp. Det er rettveg. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Jesus varmyndig nå. Han brukte si allmakt. Og den ligg i Jesu tale og ord. Han truga,tala og baud ånda fara ut. Her gjorde ikkje Jesus noko spesielt. Han talaberre. Og hans ord har slik makt og mynde med seg at til og med djevlane mårøma. Dei sleit i guten, men Frelsaren sigra. Jesus reiste han opp som ein friog frisk mann.&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Det er dethan vil gjera med og for oss. Lat oss ikkje grava oss ned i vantrua og tvil,men ropa av full hals: Hjelp mi vantru, for eg har tru på deg og tillit til dimakt. Du er jo Guds eigen Son. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Amen.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;KOBBERSLANGEN&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/h1&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232248"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450798"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232248;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;24) Joh. 3, 11-16.&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt; 4. faste. &lt;/span&gt;&lt;/h1&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;Henvisning til 4. Mos. 21, 4-9.&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/h1&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;HosJohannes med å tale om å vitne og tale om det himmelske. &lt;/span&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;Da må han tale om seg selv som kom fra himmelen for å frelsedenne syndige verden. Han viser også til noe alle i Israel kjente godt, nemligvandringen i ørkenen. En episode der er en særlig klar tale om Jesu frelse. Deter om:&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;Slangene i ødemarken – kobberslangen. Den må vi se ekstra godt på. &lt;/b&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;&amp;nbsp; I 4. Mos. 21 finner vi et av de vakreste bildene påfrelsen i Det Gamle Testamentet. Den lærer oss flere sider ved frelsesverket.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;&amp;nbsp; Israels folk er på vandring i ørkenen. De kom nå frafjellet Hor, ved grensen til Edom. Her døde Aron og ble begravd på fjellet.Sønnen Eleasar overtok tjenesten som yppersteprest. Kap. 20, 22-29. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;&amp;nbsp; Deretter reiste folket sørover til Rødehavet. Her vardet at de opplevde straffedommen med slanger og det veldige forbilde medkobberslangen.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;&amp;nbsp; Vi vet også at Jesus har tolket dette om seg selv ogsagt det er forbilde på ham. I den sene nattetimen med Nikodemus forklarte handet. Joh. 3, 14-15. La oss nå se på noen hovedtrekk i det som skjedde her iørkenen.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;1. Folket syndet.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;Vi er alle syndere og feiler i mange ting hver dag. Dennegangen var det ikke store og grove synder Israel gjorde. Det var ikke mord oghor og tyveri. Da hadde vi kanskje lettere forstått Guds handlemåte. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;Her ble folket utålmodige. De talte mot Gud og mot Moses. Destilte spørsmål ved Guds måte å lede dem på. Vi hadde det bedre i Egypt, sa de.Det hadde de også sagt før, f. eks. kort etter utgangen av Egypt. 2. Mos. 16,2. Men nå hadde de fulgt hans ordre i så mange år at de burde kjenne ham. Mendet gjorde de ikke. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;Synden er alltid alvorlig. Også vi som kristne må lære åbehandle den alvorlig. Alle har syndet og fattes Guds ære, skriver Paulus. Rom.3, 23. Spørsmålet er hva vi gjør med synden?&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;2. Gud straffer synd.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;Gud reagerer på synden. Det er en ”naturlov” eller ”Åndenslov” i Guds rike. Israels historie viser det tydelig. Det gjeld land og folk ogden enkelte. Han drøyer lenge i sin nåde og godhet. Han tier i sin kjærlighet,står det. Sef. 3, 17. Han vil at alle mennsker skal komme til omvendelse ogkjenne sannheten. 2. Pet. 3, 9.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;Men reaksjonen kommer. Syndens lønn er døden, Rom. 6, 23, oghver den som synder skal dø. Esek. 18, 4. Det viser Gud til overmål her iIsraels leir. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;Da Herren så og hørte folkets reaksjon og tanker, grep haninn på en synlig og sterk måte. Han sendte serafslanger inn blant folket, v. 6.Det var giftige, brennende slanger som førte offeret til død når de bet noen.Det må ha gått fort, for ”mye folk av Israel døde”. Det var syndens lønn somble åpenbart for dem. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;Da måtte også folket forstå at Gud ikke ville overse syndeni det lange løp. Det er en nyttig lærdom for et folk og for hver enkelt av oss.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;Vender vi oss til vår egen tid, ser vi serafslagene i blantoss. De vrimler i verden vår nå. Det er synder av alle slag som griper fatt ibarn og gamle, kvinner og menn. Noen ganger føler vi at samfunnet vårt er kjørtfullstendig i grøfta. Synden er blitt så vanlig at mange ikke lenger reagererpå den. Når mange gjør noe, blir det lett akseptert. Mange klager i dag ogkrever mye for seg selv og gir Gud skylden for ulykker og vanskeligheter.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;Her kan vi lære noe for vår egen del:&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;- Gud unnskylder ikke vår synd selv om det tar lang tid førhan reagerer. Det er her folk lett blir lurt til å tro det motsatte.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;- Vantro, tvil og ulydighet er stor synd i Guds øyne. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;Det ser viogså i 1. Sam. 15, 22-23 og 1. Kor. 10, 5 og 14. &lt;/span&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;Menneskeneser ofte bare på store, moralske synder som synd, mens Gud ser til hjertet. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;3. Israel våknet og angret, v. 7.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;Det ble deres redning. De begynte å be om hjelp og erkjentedermed at de hadde syndet. Vi har syndet, sa de. Og da viser de nettopp til detat de hadde talt mot Gud og Moses. De så altså sin egentlige synd og bortforklarteden ikke. Det var vekkelse i Israel. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;Men her ser vi noe underlig: De ber ikke til Gud om hjelp.De var Guds folk, men kunne ikke be til Gud. De måtte ha en mellommann. Be tilHerren, sa de til Moses. De var vant med at han styrte alt. Dette hadde medfolkets framtid og velferd å gjøre like mye som deres åndelige tilstand. Folketvar nå i ferd med å utslettes. Vi vet ikke hvor mange som døde og slikreduserte antallet mennesker i ørkenen. Det står bare: mye folk.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;Også Moses så situasjonen, og han gikk til sin Gud i bønn.Noen ganger opplever vi at en kristen ikke klarer å be. Han må gå til en annenog be om hjelp. Jeg satt hos en bedehusformann etter et møte der jeg var. Veddette måletidet brast han i gråt og sa til den unge predikanten: Vil du be formeg? Det er sjelden jeg har følt meg så fattig og liten som den kvelden. Jeghadde stor tillit til denne mannen, som nå er hjemme hos Gud. Og han ba meg, enungdom, om hjelp til å be! Men i Guds rike er det slik. Vi trenger noen gangeren ”Moses”. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;Og da talte Herren.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;4. Gud grep inn, v. 8.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;Ennå en gang gjorde Gud et under for Israel som også er eistråle av Messias og hans gjerning. For nå skulle han frelse dei ulydige. Menvi ser at det ikke var en lettvindt og enkel løsning, som Gud godt kunne gjort.Han ville lære folket noe og vise dem at dette var den eneste redning forIsrael. Han ville prøve deres hjerte og alvoret i deres bønn. Var det ekte?&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;i&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;Guds budskap til Moses var:&lt;/span&gt;&lt;/i&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;a) Lag en slange, v. 9. &lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;Den skulle være lik de giftige slangene, som en serafslange.Dermed ville de kjenne den igjen.&amp;nbsp; – Dette er et godt bilde på Kristus.Han ble et menneske slik som alle andre og levde her på jorden. Han kom isyndig kjøds liknelse, Rom. 8, 3. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;Men det var en viktig forskjell mellom kobberslangen og deandre slangene. Denne ene slangen hadde ikke gift i seg. Den skulle ikkeødelegge noen. Og om Kristus står det: Han ble prøvd i alt i likhet med oss,dog uten synd. Hebr. 4, 15. Og det står om Jesus: Han som ikke visste av synd,2. Kor. 5, 21. Det er den fullkomne og hellige Guds Sønn. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;b) På en stang.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;NB oversetter ordet med en ”merkestang”, og det betyr noesom blir løftet høyt opp og kan f. eks. brukes om et flagg eller et hærmerke.Poenget er at det skal være godt synlig. Det var ikke noe mystisk eller magiskved denne stangen og slangen som hang der. Men det var knyttet et løfte tildet, v. 8: ”Så skal hver den som er bitt &lt;i&gt;og ser på den&lt;/i&gt;, få leve.” Detteordet fra Gud var grunnen til at de ble friske og berget. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;Er ikke det et fint bilde på troen? Det eneste vi kan, er åhøre om Jesus og tro på ham. Da har vi Guds ord og løfte på at vi skal blifrelst. ”Alle er dere jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus,” Gal 3, 26. Og iRom. 3, 28 sier Paulus: ”For vi er overbevist om at mennesket blir rettferdiggjortved tro, uten lovgjerninger.” Og det er bare denne ene måte å bli frelst på,slik ved var med kobberslangen. Ap. 4, 12; 13, 32. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;c) For alle.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;Moses delte ikke folket opp i grupper. Alle ble behandletlikt. Her var ingen forskjell på rik og fattig, høy aller låg i samfunnet. Allemåtte gå den samme veien. Derfor står det også: Hver den som ser… Og akkuratslik skjedde det. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;Som kristne synger vi med rette og med stor frimodighet:”Hvem som helst kan bli frelst, som til Gud seg vender.” Det må vi aldriforandre på.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;d) Personlig.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;Men det var en ”betingelse” (om vi kan kalle det det) for åbli frisk. Det var at hver og en måtte selv vende seg mot kobberslangen ogpersonlig se på den. Ellers var det ingen hjelp å få. Men når de gjorde det,skjedde underet! De merket det i sitt eget liv: Nå er jeg frisk. Og de så detpå andre som ble friske. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;Slik er kristendommen. Vi kunne ikke gjøre noen ting selv.Vi var dødssyke og maktløse. Det er litt av syndens gjerning i våre liv. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;Da hørte vi om Guds lam som bærer verdens synd, Joh. 1, 29.Det ble vår eneste mulighet. Vi vendte oss til Jesus og ba om nåde og syndenesforlatelse. Og underet skjedde: Vi ble frelst. Ikke alle kjenner det likesterkt i begynnelsen. Men det er i alle tilfelle en vidunderlig opplevelse åvite at alle synder er sonet og tilgitt hos den Allvitende Gud. Jeg er fri! &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;Jesus brukte dette da han talte han talte med Nikodemus ensen nattetime, Joh. 3. Troen er tillit til Guds verk i Kristus. ”Ordetforkynner at mine synder kommer han aldri mere i hu.”&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;Og sangen lyder så fint til deg nå: ”&lt;i&gt;Se, se, se og lev.Det er liv i å se på det Golgata kors, ja, just nu er det liv og for deg.”&lt;/i&gt; &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;Mange døde nok også etter at slangen var hengt opp påstangen. De brydde seg ikke om det, de hadde ikke tro for at noe så enkeltkunne berge dem. De ville ha medisiner. Men korset er den eneste medisin motsynden. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;&amp;nbsp;e) Moses behøvde tjenere.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;Ikke alle hørte når Moses ropte ut over folkemassen: Se påslangen! Han ba nok noen fra hver stamme om å gå rundt i leiren og fortellefolket om den nye redningen. Og det tok tid å gå rundt til omkring 2 millionermennesker. Jeg tror han sa til dem: Gå ut til alle, dere må ikke glemme ellergå forbi et eneste telt. Alle må få høre. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;Noe av det siste Jesus sa her på jord var nettopp det: Gå uti all verden, ja til jordens ende. Apg. 1, 8. På nynorsk i 1938-Bibelen stårdet verset slik: Gå til ytste enden av jorda. Og i den danske oversettelsen avSeidelin står det slik: til de ytterste grenser. Vi må ikke glemme å gå til detytterste telt her i verden. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;Vi vil gjerne peke på korset og han som hang der. Og nå siervi til alle som vi høre: Se, der er Guds lam! Han kan frelse. Vil du bøye degfor ham nå! &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-fareast-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="color: #993366; font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;&lt;br style="mso-special-character: line-break;" /&gt;&lt;br style="mso-special-character: line-break;" /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt;"&gt;&lt;span style="mso-spacerun: yes;"&gt;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232250"&gt;&lt;em&gt;&lt;span style="color: #4bacc6; font-size: 18.0pt;"&gt;Mariaslovsang.&lt;/span&gt;&lt;/em&gt;&lt;/a&gt;&lt;/h1&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232249"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450799"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232249;"&gt;25) Luk. 1, 46-55. Maria budskap.&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/h1&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Denne dagen er det JomfruMarias kjente lovsang som møter oss. Hun er blitt kalt Jesu mor. Noen holdersærlig av henne, som den Katolske kirke. I den engelske kirkes Bønnebok er denmed i kveldsgudstjenesten. Og Marias lovsang er et vakkert uttrykk for kristenbekjennelse og takk til Gud, uten at vi gjør Maria til en ekstra helgen. I Gudsrike er vi alle kun tjenere for den ene og levende Gud. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;En engel kom til Maria ogforkynte at hun skulle føde en sønn, og Josef fikk også besøk fra himmelen dahan var i tvil om Maria. Løftene i Bibelen skulle gå i oppfyllelse og verdensfrelser skulle nå komme til verden. Mat. 1 og Luk. 1. Da hun ble klar overdette, blir hun poet og sanger. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Marias lovsang er uttrykk forhennes egen opplevelse med Gud og dermed takk til ham, og den er preget avbibelhenvisninger til Salmenes bok og andre bibelske bøker. Hun kjente godtSkriftene og brukte dem i sin bønn, slik jødene gjør. Nå skal vi minne om noeher:&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;1. Marias ydmykhet.&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Det er ikke en hovmodigkvinne vi møter her. Hun har små tanker om seg selv og hadde vel aldri tenktnoen gang at hun skulle få en slik ekstra-oppgave i livet. Hun var født avringe kår og en vanlig arbeider-familie. Faren var snekker og murmester ogbygde hus. Og som kvinne var hun heller ikke så høyt verdsatt i den gamleverden. Noen utdannelse var det ikke tale om og heller ingen stilling isynagoge eller samfunnet ellers. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Hun sier: Gud har sett tilsin tjenerinnes ringhet, v. 48. Ordet for tjener er det samme som for slave(hunkjønn) og kan bety hushjelp eller en som går til hånde. Men i v. 54 kallerhun Israel for Guds tjener, men der bruker hun et annet ord. Hun føler segringe og liten i en slik tjeneste som Gud nå har gitt henne. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Denne ydmyke innstilling erog skal være felles for oss alle som tjener Herren, uansett på hvilket nivåeller sted. Vi er syndere selv om vi er tilgitt og rettferdiggjort. Og detsømmer seg for oss å sitte nederst. Bibelen ber oss også om å ydmyke oss underGuds veldige hånd, 1. Pet. 5, 6. Det ligger i vår gamle natur å være store ogbety noe. Og det er vanskelig å bøye seg, det koster å være liten der mangeandre vil herske og styre. Maria kjente sin stilling og ringhet. Biskop J. C.Ryle har rett når han i en preken ber oss om å kopiere Marias hellige ydmykhet.En påtatt, falsk ydmykhet har ingen verdi. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;2. Marias glede.&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Selv om hun er ydmyk og sersin egen ringhet, vet hun også at Gud har gitt henne en ny og stor oppgave. Oghun kritiserer ikke Gud for den. Hun lovpriser ham og gleder seg. Det eruttrykk for takk for oppgaven, selv om hun kanskje ikke forstod alt slik detkom til å bli. Men som jøde visste hun at Messias skulle komme, og nå var hunden som skulle føde ham inn i verden. Kanskje kjente hun profetordet i Jes. 7,14 også: Se, en jomfru skal bli med barn. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Hun begynner sangen slik: Minsjel opphøyer Herren. Det viser at hun forstod at oppgaven kom fra Gud. Nåville hun gi ham ære ved å opphøye ham. Hun skulle stå i skyggen itakknemlighet. Ja, hun sier videre: Min ånd fryder seg i Gud. Hennes glede erikke begrunnet i noe hos henne selv, men i Gud og min Frelser. Alt dreier segom himmelen og Guds rike. Det heter også i NT: Gled dere i Herren, Fil. 4, 4.Den jordiske glede kan ikke sammenlignes med den åndelige, himmelske glede. Deter som to forskjellige verdener.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Og Maria er tydelig på atfryden og gleden kommer på grunn av Guds gjerning. Fordi han har gjort storeting mot meg, v. 49. Hun ser altså stort på oppgaven selv om hun er liten. Hunmå ha forstått at hun skal være redskap for en stor Guds gjerning – og det varjo Messias. Det hadde nå gått flere hundre år siden den siste profet om han varkommet til folket. Og dermed går hun over til det neste trinn i lovsangen: &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;3. Marias bibelkunnskap.&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Hun viser at hun kjennerBibelen (GT) og vet hvorledes Gud har handlet med sitt folk i tidligere tider.Det samler hun i begynnelsen av dette avsnittet slik: Hans miskunn er fra slekttil slekt, v. 50. Nå tenker hun på og noterer noe fra Israels lange historiesom viser at hun kjente den og hadde forstått hovedpoenget: Gud hadde ledetdem. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Gud gjorde storverk, v. 51.Han berget sitt eget folk og hjalp dem mot fienden: han spredte dem som varovermodige. Slik var han gjennom hele det gamle testamentets tid. Salme 68, 2sier f. eks.: Gud reiser seg, hans fiender blir spredt. I neste vers fortsetterhun dette og sier: Han støtte mektige ned av deres troner og opphøyet de små.Her kan vi vise til salme 107 som sammen med salme 106 taler sterkt om Gudsgjerninger i den gamle pakt. Gud var f. eks. med Moses og beseiret farao. Ja, hangav dem mat, v. 53 som manna i ørkenen. Som billedspråk er dette sterk tale omGuds velsignelse over Israels folk i farne tider. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;Som en konklusjon på det kanhun si: Han tok seg av Israel, v. 54. Her viser hin konkret til Abraham og hansætt, v. 55. Hun har også visshet om at slik skal det alltid være – til evigtid.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; mso-bidi-font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;; mso-bidi-theme-font: minor-bidi;"&gt;I denne siste del viser Mariaat hun viser til folkets historie og forstår at det er Gud som har ledet dem ialle år. Det er en god tanke for alt Guds folk. La oss se tilbake på Guds folkshistorie og lære av den. Vi kan se at vårt kristenfolk også har gått feil noenganger. Det er en sterk lærdom. Men de ganger de fulgte Guds ord og gikk påhans veier, skal vi etterfølge. Jfr. Hebr. 13, 7. Då får også vi grunn tillovsang. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;h1&gt;En kvinne og ne fallen disippel.&lt;/h1&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232251"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450800"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232251;"&gt;26). Mat. 26, 6-13. Palmesøndag.&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/h1&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Dette er kort før påske. Jesus var i Betania ved Jerusalem,der den spedalske Simon bodde. Der var Jesus nå, og denne dagen ble som enforberedelse for påsken. Det er som biskop Ryle sier: Til nå har vi sett Jesussom den store profet, nå skal vi se ham som den store yppersteprest. Det er ettidsskille i Jesu liv og gjerning. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;1. En kvinne kom.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Da Jesus og disiplenes satt (eller lå) til bords hos Simon.Kom en uventet og beden gjest inn. Det var Maria fra Betania, se Joh. 12, 3.Men hun er ikke den samme som den syndige kvinnen i Luk. 7. Simon kalles denspedalske fordi han hadde vært det. Men nå var han helbredet fra sykdommen&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Hun stilte seg bak Jesus med en alabasterkrukke med dyr salvei. I Joh. 12, 8 ser vi at salven kunne selges for tre hundre denarer, en storsum som tilsvarte 300 daglønner, nesten en årslønn. Maria ville trolig æreJesus med et så stort offer. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;2. En fallen disippel.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Judas kom på banen (Joh. 12, 4). Der det var tale om penger,våknet han og så muligheter. Det kunne se ut som at han hadde omsorg for defattige. Johannes forteller oss at det ikke var slik, 12, 6. De fattige lå hamikke på hjertet, fordi han var en tyv. Han var kasserer, og han tok noe avkassen når anledningen var der. Etter hvert som det kom mye i kassen, kunne hanlett naske til seg noe. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Judas var falt i egoismen og begjærlighetens snare. Pengeneer en grusom herre som fanger sine ofre i et hardt grep. Det er ikke lett forslike å bli frigjort. Pengene har makt over sjel og sinn, og de som er bundetav den gjør alt de kan for å skaffe seg mer rikdom. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;3. Mesterens ord.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Nå griper Jesus inn og står på kvinnenes side. Det har ikkenoe å gjøre med moderne kvinnesak og heller ikke med solidaritet med fattige.Jesus ser mye lenger og har en dypere agenda. Han skal snart lide og dø. Det erbare dager igjen av livet hans. Og det vet han som allmektig Gud. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Nå merket han det som holdt på å skje og sa: Hvorfor gjørdere det vanskelig for kvinnen? Han nevner hennes stilling først. Han villegjort det samme om det var en mann. Kvinnen ville gjøre noe godt for sinmester, og så prøvde en disippel å hindre henne! Slik skulle det ikke være!Judas skulle heller sagt: Kan jeg hjelpe deg med noe?&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Det er en god gjerning, sa Jesus videre. Han ville forsikrehenne om at hun handlet rett og også fortelle de andre om det. Her hadde ikkeskjedd noe galt. For det handlet om Guds egen Sønn. Og hun hadde gjort det forham og ikke for å tjene på det eller vise seg fram. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Vi skal bry oss om de fattige og hjelpe dem. Men det vilalltid være fattige iblant oss, sa han. Det er god anledning til å hjelpe dem.Og det bør vi alltid gjøre. Men Jesus hadde kort tid igjen. Nå skulle det skjenoe viktig: Kvinnen gjorde meg i stand til min gravferd, v. 12. Og kanskje huntenkte, som W. Hendriksen noterer, at dette var hennes siste sjanse til å viseJesus vennlighet. Hun hadde før sittet ved Jesu føtter og lyttet til hans tale,Luk. 10, 39. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;4. Til minne.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;For en anerkjennelse Jesus ga kvinnen, v. 13! Over hele verdenskulle denne historien bli fortalt der evangeliet kom. Hun skulle aldri bliglemt. Til alle tider ville folk lese og høre om henne. Det var en profeti avJesus som sannelig er gått i oppfyllelse. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Slik kan vi si om alle troende: De er ikke glemt. Mange blirhusket her i verden i nådens tid. Bøker er skrevet om de troende. Og mange blihusket med glede for alt det de var og ga til andre – både i forkynnelse ognådegjerninger. Men endelig sant skal det bli i evigheten. Der vil også de somer glemt i verden, hentes fram og stråle som stjerne til alle tider. Skal viogså være med der? Det skjer ved troen på Frelseren og hans gjerning. Amen. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232252"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450801"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232252;"&gt;Hin time i Getsemane.&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/h1&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232253"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450802"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232253;"&gt;27) Luk. 22, 14-23. Mark. 14, 32-42.&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;Skjærtorsdag.&lt;/h1&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;”Hin time i Getsemane, jeg aldri glemme kan.” Slik sang den35 år gamle amerikanske forkynneren E. P. Hammond i 1866. Det året reiste hanog kona til Europa og kom både til Egypt og Israel. Da var de også i Getsemane,og der kom sangen til ham. Det var en gripende stund for predikanten. På engelskkommer poenget godt fram at det handler om kampen i Getsemane. Det var &lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;der&lt;/i&gt; han kjente at Jesus døde for ham. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Påsken inneholder flere veldige dager. Det som skjedde derforandrer hele vår historie. Fremdeles har det kraft i seg til å gjøre storeting. Her ser vi inn i Jesu hjerte og hans utrettelige kamp for oss. Og detlærer oss også noe om vår vei – i følge med Jesus på lidelsens vei. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;La oss denne gang stanse for noen utvalgte setninger av Jesusher i hagen. De sier mye om ham selv og hans gjerning i verden.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;1. ”Min sjel er bedrøvet inntil døden,” v. 34.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Her ser vi noe av lidelsen, av Jesu indre liv og tanker. Detviser dødens skygge og dype alvor når Guds Sønn frykter slik for den. Han eromgitt av sorg og lidelse på alle sider. Ordet taler om Jesu kamp i hagen ogellers. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;En sanger synger slik om det: ”I navnløs ve og smerte vårJesus den har gått - - en smertenes vei det er.” Og Hammon skriver i sin sangslik: ”Og aldri jeg utgrunne kan hva der ditt hjerte led.” &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Hvorfor var smerten og bedrøvelsen så sterk?&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Først var det &lt;b&gt;syndebyrden&lt;/b&gt;. Den var tung å bære. Hanbegynte nå å smake døden og helvete og led for hver eneste synd på jorden. Dafølte han tyngden av de styggeste og slibrigste synder i tanker, ord oggjerninger som hver av oss har gjort. Der er mine synder, og dine, politiskeledere sine og barnas synd. Nå fikk han smake døden. Hebr. 2, 9-10. I dypesteforstand er det den evige død som alle ufrelste skal møte en dag. Dennelidelsen kan vi aldri forstå med vår tanke. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;I Hebr. 5, 7-9 skjer trolig også i Getsemane. Der skriverforfatteren: ”Han har i sitt kjøds dager, &lt;b&gt;med sterkt skrik og tårer&lt;/b&gt;,båret fram &lt;b&gt;bønner og nødrop&lt;/b&gt; til ham som kunne frelse ham fra døden. Oghan ble bønnhørt for sin gudsfrykt. 8 Enda han var Sønn, &lt;b&gt;lærte han lydighet&lt;/b&gt;av det han led. 9 Og da han var &lt;b&gt;fullendt&lt;/b&gt;, ble han &lt;b&gt;opphav til evigfrelse&lt;/b&gt; for alle dem som er lydige mot ham,” &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Legg merke til ord og uttrykk som er uthevet her. Nå skal dutenke slik: Dette gjorde han for meg. Han tenke på meg da han skrek i Getsemaneog så fullendte frelsen. Jesus var bedrøvet til døden for min skyld!&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Dernest hadde han &lt;b&gt;fiender omkring seg&lt;/b&gt; alle steder.Først og fremst var Satan i angrepsstilling denne dagen. Dette og korset er desiste angrep han har anledning til å gjøre mot Guds Sønn. Derfor gjør han dethan kan for knekke ham, ta fra ham vilje og tanke og ønske om å gå dennelidelsens vei helt til enden. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Flere mennesker ble brukt av djevelen disse dagene. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Detskjer i Getsemane også. &lt;/span&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Herer soldater som de romerske myndigheter bruker, men de er ledet av djevelen.Han bruker ofte politikere og ledere for å utføre sin gjerning. Blant dem allekom så Judas, disippelen som hadde fulgt Jesus i over tre år sammen med deandre elleve. Nå hadde han solgt sin sjel for noen få shilling og bedrog sinMester.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Den største smerte som mennesket Jesus led nå var nok at hansegen Far gikk fra ham. Salme 22 måtte oppfylles. Sønnen skulle dø og lide forall synd. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;2. ”Alt er mulig for deg,” v. 36.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Han taler nå med sin Far, Abba. Jesus kjente ham godt etterevigheter i himmelen. Og han visste at han kunne alt. Han tvilte aldri på sinGud og Far. Og Jesus visste at lidelsen ble hard og tung denne natta.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Som menneske ber han nå sin Far om å ta lidelsen fra ham –det er ”denne kalk”. Hvis det er mulig å finne en annen vei, ber han om det.Egentlig er det litt underlig at han ber slik. Men det skal fortelle oss atlidelsen var så ufattelig at intet menneske kan forstå det og heller ikkeutholde den. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;For Jesus vet godt at svaret er nei. Det finnes ingen annenvei til Guds rike for noe menneske. Derfor ber han klart og tydelig – også detfor vår skyld, så vi skal forstå og fatte noen av det åndelige mørke som nåligger inne i Getsemane: Han sier til sin Far: Ikke som jeg vil, bare som duvil! &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Nå gjelder sangen: ”&lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;Dinkjærlighet har bundet deg å få meg løst igjen.”&lt;/i&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;I Joh. 12, 27 er de ordene vi nettopp har sitert gjengittslik: ”Fader, frels meg fra denne time! Men nei, derfor er jeg jo kommet tildenne time.” Det er ingen tvil i hans guddommelige sjel om at han må gå dennesmertens vei. Men han vil gjerne vise oss hvor ufattelig tung og bratt ogsteinet denne veien er. Frelsen har kostet mye mer enn vi kan forstå. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;3. ”Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse,” v.38.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Det er det siste uttrykket i Getsemane vi skal ta med nå. Hertenker han ikke på seg selv og sin smerte. Hele hans indre fylles av omsorg forsine venner. Der for gi han dem råd, noe som gjelder framover i alle tider herpå jorden. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Vi kan så lett sovne og sove oss inn i fortapelsen. Og hanvet så godt at vi alle møter fristelser og motganger og lidelser i livet.Disiplene hadde jo sovnet allerede. Nå minner han dem om at slik kan det gåogså senere. Det gjelder oss alle. Slik som Jesus var i kamp i Getsemane, skalvi til en viss grad også være det gjennom livet. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Vi møter sløvhet, søvn, lunkenhet, tvil, motløshet og lysttil verdslighet. Hver for seg kan de ta vårt åndelige liv. Djevelen bruker alleting for å knuse gudslivet. Hans mål er at alle mennesker skal gå til helvetetil slutt. Det er en uhyggelig livsoppgave. Men han er sterk nok til dra mangetil seg.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Derfor sier Jesus så ømt og sterkt som mulig: Her må derevåke slik at dere ser faren, og stadig be den himmelske Far om hjelp til hvertsteg på jorden. Så avhengig er vi av Gud. Å våke er å se realistisk på denneverden, og bønnen er vår kontakt med himmelen slik at Gud får hjelpe ossgjennom. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Til slutt skal vi vite at Jesus har fått all makt i himmel ogpå jord, og denne allmektige Guds Sønn har sagt at han er med oss alle dager.Mat. 28, 18-20. Det skal vi få stole på også nå.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Amen. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232254"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450803"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232254;"&gt;Forlatt av Gud.&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/h1&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232255"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450804"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232255;"&gt;28) Mark. 15, 34(&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232255;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc313450804;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt;"&gt;14, 26-15, 37).&lt;/span&gt;&lt;/h1&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Langfredag.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Her møter vi Jesus på korset. Golgata er høydepunktet og detdypeste i Jesu lidelse. Ingen kan fatte hva som skjedde da. Der led han ikkebare fysisk på sitt legeme. Som aldri før led hans ånd og indre menneske idethan betalte for og sonet verdens synd. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Han ble dømt. Deretter slet han seg bortover Via Dolorosa,som betyr smertens vei. En gate i Jerusalem heter det nå. Han ble spikra fast,slått og spyttet på. En tornekrone ble satt på hodet hans. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Og mens han henger på korstreet, sier han 7 ”ord” ellersetninger. Her skal vi stanse ved ett av dem, og det er kanskje det sværeste avalle. Da ble et profetord oppfylt fra Salme 22, 1f. Jesus ropte ut: Min Gud,min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Det var ikke en følelse han hadde i entung stund, det var reelt. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;På engelsk står det: Hvorfor har du forkastet meg? I denengelske Peshitta-oversettelsen (syrisk) står det: ”Hvorfor lar du meg leve, oglikevel er sein med å frelse meg.” I Salme 22 ser profeten framover – helt framtil Golgata. Det er en virkelig profeti om Messias, selv om David uttalerordene og er trolig i står nød den dagen. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Hva sier dette ordet til oss?&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;1. Jesus var forlatt av Gud.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Det er det første her og den egentlige tolking av ordet. Hanhadde opplevd tunge stunder mange ganger. Vi ser jo at han gikk for seg selvfor å be flere ganger. Motstanden økte med tiden og kulminerte ved Golgata. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;- Han hadde motstand av ledere og prester. De begynte dethele. Det er i grunnen rart! Skulle ikke de være glad for at Messias varkommet? Skulle ikke de gått til skriftene og sett om ikke Jesus varoppfyllelsen av Messiasprofetiene. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;- Deretter kom motstand fra folket, etter to års virksomhetbegynte folk å reagere på Jesus, se f. eks. Joh. 6. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;- Det neste var disiplene i Getsemane. Da var det krise iflokken av Jesu venner. En av dem han sveket Mesteren og viste det med et kyss.Soldater kom med våpen og stort oppstyr mellom trærne i hagen. Da fikkdisiplene panikk og rømt fra alt. De var vanlige mennesker og reagerte medfrykt mens det stod på. Få er standhaftige når det virkelig røyner på. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;- Til slutt forlot også han egen himmelske Far ham. Det er detverste. Jesus var totalt alene. Mørket lå over Golgata denne dagen, også iåndelig forstand. Djevlene gikk til stormangrep på Guds Sønn. Hele Guds vredeover all synd var nå samlet og lagt på Jesus. Det er den største oppgjørsdag ogdommedag som til nå har vært i historien. Der betalte Jesus alt alene. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;I Gal. 3, 13 skriver Paulus kort og konsentrert om nettoppdet: Kristus kjøpte oss fri fra forbannelsen, da han ble en forbannelse foross. Det er korsets budskap. Da brast hans hjerte, og helvete holdt pusten:Ville det lykkes? Vi forstår det ikke, men vi får tro det som er skrevet omsaken. For da det var gjort, ropte Jesus ut over folkemengden: Det erfullbrakt. Joh. 19, 30. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Læreren spurte en klasse om nettopp dette: Hvorfor ble Jesusforlatt? Da svarte en liten gutt: Det var så mye synd på korset, at Gud ikkeorket å se på det! Ja, slik var det. Der var din og min synd. Alt det Hitler ogStalin og Mao og alle andre gjort var der. Og Jesus tok ansvaret for det. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div align="center" class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt; text-align: center;"&gt;&lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;&lt;span style="color: red; font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Det var en som var villig å dø i mitt sted,&lt;/span&gt;&lt;/i&gt;&lt;/div&gt;&lt;div align="center" class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt; text-align: center;"&gt;&lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;&lt;span style="color: red; font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;for at jeg skulle leve ved ham,&lt;/span&gt;&lt;/i&gt;&lt;/div&gt;&lt;div align="center" class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt; text-align: center;"&gt;&lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;&lt;span style="color: red; font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Ja, til korset han gikk&lt;/span&gt;&lt;/i&gt;&lt;/div&gt;&lt;div align="center" class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt; text-align: center;"&gt;&lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;&lt;span style="color: red; font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;hvor han kjøpte meg fred,&lt;/span&gt;&lt;/i&gt;&lt;/div&gt;&lt;div align="center" class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt; text-align: center;"&gt;&lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;&lt;span style="color: red; font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;da han sonet min synd, det Guds lam.&lt;/span&gt;&lt;/i&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;2. De troendes kamp.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Noen ganger kan troende mennesker føle at Gud har forlattdem. Og det er en vond opplevelse. Salmisten skriver noe om det i Salme 42:Hvorfor er du nedbøyet, min sjel? Det kan være flere årsaker til det, slikerfaringen har vist oss. C. Fr. Wisløff skriver ut fra dette salmeordet at ”enkan selv være skyld i at Gud er fjern. Synd og lettsindighet, et verdslig livog forsømmelse av å lese og høre Guds ord – dette vil lede en bort fra detfortrolige samfunn med Gud”. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Men det kan også ha andre årsaker som vi ikke kan gjøre myemed, som sykdom, dårlige nerver, vonde opplevelser i livet og svekkelse vedalderdom. Livet kan gjøre mye vondt med oss, og noe kobler dette over tilgudslivet slik at det også lir. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Det er likevel ikke sant at Gud forlater sine barn. Jesus gaet stort løfte da han sa disiplene skulle gå ut i all verden og forkynneevangeliet: ”Se, jeg er med dere alle dager,” Mat. 28, 20. De løftet står fast.Sangeren har rett når han sier: ”Aldri jeg ensom er, nei, aldri jeg ensom er.””Når nauda er størst, er hjelpa nærast,” heter det i et ordtak. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Likevel kan vi &lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;føle&lt;/i&gt;at Gud er borte. Da vil noen tenke som Jonas: Jeg vil heller dø enn å leve,Jon. 4, 8. Elias kjente også kampen og vanskelighetene da han krøp undergyvelbusken og ønsket seg døden, 1. Kong. 19, 4. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Gud kan gi hjelp i alle vansker. En troende er aldri forlattav Gud. Det må vi gripe tak i og holde fast på. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;3. Noen er forlatt.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Det er troen som binder oss til Gud. Får vantroen tak i ossslik at vi fornekter vår Frelser, er vi satt utenfor samfunnet med ham. La ossderfor ikke lure oss selv og regne med Gud når vi ikke vil ha noe med ham ågjøre. Vi kan huske på et par eksempler fra Det gamle testamentet.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;a) Kong Saul.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Da Saul ble utvalgt til å bli konge, ble han et annetmenneske (1. Sam. 10, 6) og Herren gav ham et annet hjerte (v. 9). Men etter toår som konge, var Saul ulydig og ofret som om han var prest, selv om han var avBenjamins stamme. 1. Sam. 13, 1ff. Etter det står det slik: ”Fordi du harforkastet Herrens ord, har han forkastet deg, så du ikke skal være konge.” 1.Sam. 15, 23. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Problemet med Saul var ikke bare at han syndet. Det kunnetilgis. Men han unnskyldte synden og bortforklarte den. Da forlot Gud ham og enond ånd kom inn i ham i stedet. For et menneske er aldri tomt. Enten bor Gudder ved sin Ånd eller de onde ånder. I det ytre var han ennå konge en stund,men var forlatt av kongenes konge. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;b) Samson.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Det andre eksemplet er Samson. Han sviktet sitt nasireerløfteog lot en kvinne få plass hos seg. Da står det så trist om ham: Han visste ikkeat Herren hadde veket fra ham. Dom. 16, 20. Han gikk i egen kraft og var ikkelenger avhengig av Herren. Da vil alltid synden få rom i vårt liv. Og Gudsnærvær er borte. Det er vel ikke slik med noen av oss?&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;4. Noen blir evig forlatt.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Til slutt vil noen mennesker oppleve at de blir forlatt avGud for evig og alltid. Det er de som forlater sin Gud her i livet eller somikke får høre om ham. De går sin egen vei og blir utestengt for evig frahimmelriket. Er du kanskje blant dem? &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Jesus ble forlatt for en stund, for at vi skulle slippe det ievighet. Hans liv og gjerning er vårt håp, redning og hjelp. Vi gjør vel i å taimot ham nå i nådens tid.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Amen. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;h1&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Oppstoda.&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/h1&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232257"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450806"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232257;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;29) Matt. 28, 1-10.&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/h1&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Påskedag.&lt;/span&gt;&lt;/h1&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Desse ordaer frå første påskedag då Jesus stod opp frå dei døde. Han hadde sagt det tildei før: Han skulle lida og døy og etter tre dagar skulle han stå opp. Menlæresveinane var trege til å skjøna det. Det var så uverkeleg. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Ingen sågdet då det hende. Ingen av evangelistane fortel kva som hende då. Gud handlaliksom heilt åleine utan tilskodarar. For her brukte han si veldige makt. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Men dei såg den oppstadne og vitna om det. ”Jeg levende såham i haven, og aldri så skjønn jeg ham så.” &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Kvinnenegjekk tidleg til grava for å salva lekamen hans. Det var vanleg praksis. Deibrukte angande olje, og det var berre for høgtståande, ”fine” folk. Kvinnenesåg på Jesus som stor. Berre det beste var godt nok for han. Ei av dei varMaria Magdalena som Jesus hadde drive 7 vonde ånder ut or. Ho hadde altsåopplevd eit stort under i sitt eige liv. Nå hadde Jesus alt å seia for henne.Det er eit godt bilete på ein kristen. Slik er det med oss. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Dei såggrava – ho var tom. Eit jordskjelv kom og ein engel frå Gud møtte fram. Det varei dramatisk stund, så til og med vakta skalv. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Så høyrdedei det: Han er oppstaden! Eit under har hendt. Fortel det vidare. Jesus går iførevegen for dykk – til Galilea. Kvinnene skunda seg bort – kva skulle dei derdå? Otte og glede fylte dei – det skjer ofte i slike store stunder. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Kvifor vardet slik – har dette noko å seia for oss? &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;1. Jesu ordvar sanne.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Det fekk deisjå nå. Mat. 16, 21. Tre gonger kjem dette att: han skulle døy og stå opp att.Før hadde dei ikkje lagt nok vekt på det, det var liksom så utruleg. Nå såg deidet! &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Dette skaptetillit til orda hans og det han hadde gjort. Ordet blei oppfylt. Det var sant.Slik er det og. Det er ein ting å tru med tanken det Jesus seier. Det blir nokoheilt anna når det hender. Bibelen er noko anna enn menneskeord og tale fråt.d. politikarar. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Dette gjeldbåde Jesu første kome og når han kjem att. Det hende nøyaktig slik profetanehadde tala då Jesus vart fødd. Til og med fødebyen Betlehem er nemnt. Slik vildet og gå til i den aller siste tida når han kjem att. Det styrkjer trua vår påat andre ord også er nøyaktige og sanne. For me menneske har ofte vanskeleg forå tru.&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;2. Oppstodavar prov på at Jesus var Guds Son med makt.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;I Rom. 1, 4skriv Paulus at Jesus er godtgjort å vera Guds veldige Son ved oppstoda. Hanvar Guds Son heile tida, men 1. påskedag vart det klårt: Dette er ikkje eitmenneske. Han braut lekkjene i døden og er levande! &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Bådetvilarar og fornektarar må sjå det. Jesus er Gud. Det kan ingen bortforklara omdei vil vera sanne. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;3. Vårfrelse og liv.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;I Rom. 6, 4skriv Paulus: Likesom Kristus vart oppreist frå dei døde ved Faderensherlegdom, så skal også me vandra i eit nytt liv. Her er ei anna side vedoppstoda. Ein kristen får så å seia ei åndeleg oppstode. Gud reiser oss opp fråsynd og åndeleg død. Ef. 2, 5-6 seier det slik: Gud har gjort oss levande medKristus. han vekte oss opp og sette oss med han i himmelen i Kristus. Og i v.10: Me er skapt i Kristus. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Me er ikkjelenger i det gamle livet. &lt;/span&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Det gamle er borte og alt er blitt nytt. 2. Kor. 5, 17. Me er som kristneein ny skapning. Det kunne me aldri har blitt om Jesus ikkje hadde stått oppfrå døden. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;4. Me skalstå opp.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Jesuoppstode viser og at me skal ein dag fylgja han og reisast opp frå grav og død.1. Kor. 15, 20-22. Jesus vil ha alle sine med til himmelen. Det har me fåttvisse for ved at han stod opp. Me tilhøyrer han.&lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Bibelenbrukar eit bilete om dette m.a. Me er ein åndeleg lekam der Kristus er hovudetog me er lemmene. Kristus har stått opp frå dei døde. Det hende først. Men erme ein lekam med han, er det klårt at me ein gong skal fylgja han inn i rikethans. Det er vår oppstode. Bibelen reknar ikkje med tid slik me gjer. I Gudstime vil det skje. &lt;/span&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%; mso-ansi-language: NO-NYN;"&gt;Lat andreseia kva dei vil, me dreg no likevel…. &lt;/span&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;(M. Orheim). &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;h1&gt;Emmaus-vandrerne&lt;/h1&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232258"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450807"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232258;"&gt;30) Luk. 24,36-45. 2. påskedag.&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/h1&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Dette er etter samtalen Jesus hadde med de to. De hadde gåtttilbake til Jerusalem og fant de andre disiplene. &lt;span style="mso-spacerun: yes;"&gt;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;Vi merker oss flere ting som skjedde her. Noeav det er ganske typisk for oss mennesker. Vi er av natur nokså like i tanke ogtro. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;1. De talte sammen.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;De to som hadde vært i Emmaus måtte fortelle om det de haddesett og hørt. Det ser ut til at de nå var blitt overbevist om at Jesus virkelighadde stått opp fra de døde. Denne samtalen førte denne&lt;span style="mso-spacerun: yes;"&gt;&amp;nbsp; &lt;/span&gt;visshet over til de andre. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Mens de talte sammen slik, kom Jesus. Han visste at det villebli et sjokk og kom med en vennlig hilsen: Fred! Dette ordet (shalom) har enstor og sterk betydning: Alt er vel og det er ingen grunn til uro ellerengstelse. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Men disiplene var nettopp urolige, forferdet og fylt avfrykt. De kunne ennå ikke helt forstå at Jesus var levende. De hadde sett athan ble korsfestet og visste at han lå i en grav. Hvorfor kom han da til dem?De hadde tvilende tanker, sa Jesus til dem. Og hvem kan ikke kjenne på det iulike og vanskelige situasjoner. &lt;span style="mso-spacerun: yes;"&gt;&amp;nbsp;&lt;/span&gt;Vi kanknapt sette oss inn i denne situasjonen. For vi ser det i ettertid, og da erdet selvfølgelig for oss at det måtte væøre slik. Det er noer annet å være midtoppe i saken. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;2. Første tegn.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Jesus gir disiplene et bevis eller tegn på at det virkeligvar han som stod der. Nå er det ikke lenger bare hans ord og tale de skal stolepå. Det hadde vært bra om de gjorde det. Troen er nettopp knyttet til Guds ord,vi stoler på det. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Men nå går han lenger og stiger dypere ned: De skal få se atdet er Ham. Ja, de skulle til og med få røre ved ham. Da &lt;u&gt;måtte&lt;/u&gt; de veltro! Se mine hender og føtter, at det er meg selv! Nå burde hver eneste tvilforsvinne som dogg for sol. Ja, rør ved meg og se. Et dobbelt bevis skulle tabort alle betenkeligheter. Det er ikke bare en ånd eller et syn, for jeg er avkjøtt og ben. Ingen kunne tvile på det.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;3. Andre tegn.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;De var fremdeles vantroende, ikke av vond vilje men det varså uforståelig for tanken. Det er her mange strander og ikke kommer lenger. Også står det noe underlig: «Men da de ennå ikke trodde for glede….». Det var formye og for stort til å være sant. Likevel gledet de seg håpet kanskje at detvar en realitet. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Da fikk de ennå et tegn. Har dere mat, sa han. Han tok imotog åt framfor øynene deres. Det var altså sant likevel. Jesus var kommet tildem i egen person i et nytt legeme. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Nå begynte han å tale til dem igjen. Han ville minne dem omhva han hadde sagt, og at det stemte med Skriftens tale. Han viser tilprofetordet om Messias og at det var Han som var Guds utsending. Og profetordetmåtte oppfylles, sier han. Det var skrevet om Jesus i Mosebøkene, profetene ogsalmene. Disse tre ordene er uttrykk for hele det gamle Testamentet.Profetordet er Guds eget ord, og det vil alltid oppfylles. Gud kan ikke lyve,han er sannhet og sannhetens garanti i Ordet. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;4. Å forstå Skriftene.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;De hellige Skrifter er ikke bare ord og tale. Vi må forståSkriften. Her er det tydelig at det kan vi ikke uten en åpenbaring fra Gud.Jesus åpnet deres forstand, så de kunne forstå, v. 45. Han viste til seg selvog forklarte at han var den som Skriftene talte om som Messias og redningsmannfor folket. Mange leser nok Guds ord uten å se det. De ser bare bokstavene ogkritiserer måten det er sagt på og prøver å bevise at det bare er menneskeordog historie. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Du kan altså ha kunnskap om Bibelen og kjenne mye av den,uten å forstå den fulle mening med ordene. Og her er det at Ordet i GT taler omJesus. Her får den en ny guddommelig åpenbaring og ser noe som de ikke harforstått før. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Det opplever også vi som tror og har lest vår bibel i mangeår. En dag «ser» vi noe som før har vært skjult. Vi oppdager kanskje et liteuttrykk som vi har oversett, og som nå stiger fram for oss som en nyhet vi fårglede oss over. Når vi leser Bibelen, er det viktig at vi ber Gud om lys overOrdet slik at han får vise oss hva det egentlig betyr. Mange sekter oppstårfordi man legger noe inn i Ordet og skaper så en ny læresetning. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;La Jesus og hans frelse våre sentrum. Da er du trygg. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232259"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450808"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232259;"&gt;&lt;span class="Overskrift1Tegn"&gt;&lt;span style="font-size: 16.0pt; line-height: 114%; mso-bidi-font-size: 14.0pt;"&gt;31) Et vendepunkt for Peter.&lt;br /&gt;Joh. 21, 15-19(22).&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232259;"&gt;&lt;span class="Overskrift1Tegn"&gt;&lt;span style="font-size: 16.0pt; line-height: 114%; mso-bidi-font-size: 14.0pt;"&gt; 2.s. påske&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;span class="Overskrift1Tegn"&gt;&lt;span style="font-size: 16.0pt; line-height: 114%; mso-bidi-font-size: 14.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;br /&gt;Vi møter Jesus og Peter ved Gennesaretsjøen. Det ble et vendepunkt i Petersliv. Men det var også en kritisk dag for ham, slik det kan bli for et menneske.La oss se på det som skjedde.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;1. Hva hadde skjedd før?&lt;br /&gt;Peter hadde fornektet Jesus natten til langfredag, kap. 18. Han hadde sviktet,falt og det kostet mye å erkjenne og bekjenne dette. Deretter gå han av stedfor å fiske. Da ble han et eksempel for noen andre. De sa: Vi går med deg. Handro dermed de andre med seg bort fra det de hadde vært med på før. Og de visstehva Han hadde sagt, at han skulle komme igjen for å hente dem, kap. 14.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Nå får han et nytt og sikkert uventet besøk av Jesus. Denne dagen på strandaglemte han nok aldri. Og det ble hans redning. Det skapte nytt liv og håp hosPeter. Men han visste egentlig lite om hva som ventet ham og hva han skullevære med på i et langt liv. Slik er det med oss alle. Vi må vandre i tro ogsåpå den måten.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;2. Selve møtet.&lt;br /&gt;Vi ser straks at Jesus ber bare om kjærlighet. Han anklager ham ikke og kommerikke med betingelser. Han spør bare ganske enkelt, men dog så vanskelig: Elskerdu meg? Det innebærer et spørsmål om hva som er det største og viktigste ogeneste store for Peter.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Hvorfor sier Jesus dette: Elsker du meg mer enn andre? Svaret må nok ligge inoe Peter selv har sagt før. I kap. 13, 37 sier han: Jeg vil gi livet mitt fordeg. Han brukte ofte sterke og store ord da han uttalte seg. Men det er ikkenok, det holder ikke i prøvelsens stund.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Da Jesus spurte om kjærlighet, brukte han et meget sterkt ord, på gresk agapao,som betyr en forpliktende kjærlighet, som er villig til å gi og ofre noe forandre. Det er dette ordet Jesus bruker i Joh 3, 16 om Gud som ga sin sønn.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Peter, elsker du meg med en slik kjærlighet? Eller tenker du bare på følelserog gode ord? Dette må ha gått dypt inn i hans sjel.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Når Peter skal svare, våger han ikke å bruke dette ordet om seg selv. Hansvarer med et ganske annet ord, et mildt og vennlig ord, fileo. På norsk blirdet her uttrykt slik: Jeg har deg kjær, v. 15. På moderne gresk er dette ordet for"å kysse". To ganger spør Jesus slik og får samme svar.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Jesus ville prøve ham og se om han fremdeles hadde store ord, eller om han varblitt ydmyket og sett seg selv på en rett måte. Slik vil han også teste vårtroskap.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Men tredje gang spør Jesus på en annen måte. Han stiger liksom ned til Peter ogsetter seg på samme nivå som ham - og spør: Har du meg kjær, Peter? Samtalen erkommet ned på det nivå Peter ennå er. Da ble disippelen bedrøvet over ennå etspørsmål. Hva er det Jesus vil? Hver gang hadde han svart: Du vet at jeg hardeg kjær. Nå legger han til noe og sier: Du vet alt, du vet at jeg har degkjær.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Jesus visste alt, men han måtte få Peter til å innse sin virkelige stilling.Derfor brukte han tid på Peter, nettopp fordi han var glad i ham og ville brukeham senere i livet.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;3. Hvordan får vi den kjærligheten?&lt;br /&gt;Mange ser på kjærlighet i dag som følelser og stemning, sang og mye folk medstor begeistring. Den er kortvarig og overfladisk. Vi skulle ikke kalle dettefor kjærlighet. På gresk er det flere ord for det vi kaller kjærlighet, minst 5selv om ikke alle er brukt i Bibelen. Vi skulle hatt noe lignende i vårt språkfor å uttrykke oss klarere.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Får vi ekte kjærlighet til noen ved å gjøre en innsats for dem, streve etter åvære dem tillags? Eller blir det kjærlighet av å forsøke å elske eller å be myeom det?&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Johannes gir svaret på dette i et brev han skrev til vennene. 1. Joh. 4, 10 og19. Han tar utgangspunkt i at Gud er kjærlighet. Så sier han at vi skal ta imotdenne kjærlighet og la den blir stor for oss. Og det blir den når vi ser mye påFrelseren og det han gjorde for oss. Dvel lenge ved hans lidelse, kors og død.Da vil det tenne en gnist i ditt hjerte, en takkesang for frelsen full og fri.Da blir det ikke strev og gjerninger for å tekkes Gud. Da blir det takkesang ogønske om å gi noe til Mesteren.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;4. Oppgaver.&lt;br /&gt;For hver gang Jesus får en bekreftelse på at Peter er glad i ham, får hantildelt en tjeneste. Det var en særlig gest til den falne synderen som nå haddevendt tilbake. Han gjorde ikke det med de andre. Ta deg av lammene og sauene,sier Jesus. Du skal fø dem og gjete dem. Det er tydelig at han menermenneskene, store og små. Alle på denne jord er innbefattet i Peters oppdrag.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Og vi går i hans fotspor på en måte. For vi har også en slik tjeneste. Detbetyr at vi skal hjelpe hverandre til et sant og rett gudsliv. Det er trangenog nøden som er lagt ned i Guds folk. Vi vil gjerne ha noen med oss tilhimmelen. Det er misjon. Det er indremisjon og ytremisjon.&lt;br /&gt;&lt;br /&gt;Vi vet at Peter fikk være med i tjeneste i mange år. Og han skrev to brev tilde kristne, og de er kommet med i vår bibel.&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;&lt;br /&gt;Nå gjelder det oss. Vil også du og jeg ta oss av noen små eller store - og lededem inn til den gode hyrde som venter med åpne armer.&lt;br /&gt;Amen. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;-------&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;h5&gt;Del B. &lt;/h5&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232260"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450809"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232260;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;;"&gt;32)Joh. 10, 1-10. 3.s. Påske.&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/h1&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Jesus begynner dettekapitlet med det dobbelte «sannelig, sannelig». På grunnteksten heter det:Amen, amen. Det bruker han for å understreke budskapet på en særlig måte. Hantar opp tråden i kap. 9 der en blindfødt fikk synet, og Jesus bekrefter at haner Guds Sønn. Dette avsnittet et tolket på to måter, og begge har noe for seg.Den ene måten å se det på, er at Jesus er den nye hyrden i den nye pakt imotsetning til den gamle pakt under Mose lov. Luther derimot talte over denneteksten i 1522 og sa det handlet om de rette forkynnere i motsetning til pavenog de katolske prestene. La oss se på teksten i vid forstand. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;1.Døren.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Det er ett av bildeneJesus bruker om seg selv. I v. 9 sier han rett ut: Jeg er døren. Og i v. 1 nevnerhan den generelt: Den som går inn gjennom døren. Døren er åpningen inn i Gudsrike, og det sier samtidig at vi av natur er utenfor. Det er følgen avsyndefallet. Døren setter et skille mellom de som er inne og de som er ute. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;I 1. Mos. 3, 23-24 servi at Gud stengte inngangen til Paradis. Etter den tid er alle mennesker fødtutenfor Guds rike. Det er konsekvensen av syndefallet. Og det finnes bare endør inn til Gud, hans Sønn Jesus Kristus. Joh. 14, 6. Derfor er han vær enestemulighet og vårt håp. Det er rett og sant det Tr. Bjerkrheim synger: «Du kjemikkje utanom Jesus om inn du til livet vil gå.» &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Men vi må gå inngjennom døren. Alt i frelsen er Guds gjerning, men det er likevel vår del å taimot. Det er alle de som tar imot ham, som får rett til å bli Guds barn. Joh.1, 12. Og det skjer ved troen: De som tror på hans navn, står det. Gud vilfrelse alle, men han gjør det ikke mot vår vilje. 1. Tim. 2, 4. Han tvinger segikke inn på folk. Han innbyr og tilbyr. Vår del er å svare ja. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Den som går inn gjennommeg, han skal bli frelst, v. 9. Da føres du inn i Guds rike og får del i hansrikdom og herlighet. Kol. 1, 19; 2, 9. Og det ordet er et sterkt løfte fraJesus. Du kan trygt komme. Han tar imot syndere. Luk. 15, 1-2. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;2.Hyrde.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;I v. 2 ser vi at Jesusbruker dette generelt at det er hyrden som går inn gjennom porten. Og i v. 11ser vi at han selv er hyrden, den gode hyrde. Vår tekst utvikler ikke detvidere. Men det er et kjent bilde fra GT, f. eks. Salme 23 og Esek. 34, 23. Deter omsorgen for folket sitt han legger vekt på da. Han gir oss livet, jaoverflod, v. 10. Han har nok frelse til alle og kan fylle alle våre behov.Derfor kan vi med frimodighet gå til ham.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;3.En fremmed.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Han taler også om enfremmed og en tyv, v. 5 og 10. Selve ordene taler om noe som ikke hørere tilher og noe ondt. En kristen har fiender i verden. Det kjenner alle troende til.Hvor vi går vil han (de) møte opp. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Satan var den førstetyv i verden. Han kom til de første mennesker og lokket dem til ulydighet motGud, 1. Mos. 3. Da kom han forkledt som en slange. Senere har han skaffet segmange andre forkledninger, ofte er de svært lik de sanne og rette disipler. Enviktig side ved hans (deres) komme er at de møter oss gjennom mennesker. Da harde falske navn. Satan skaper seg om til en lysets engel, 2. Kor. 11, 14. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Og han kommer som entyv. Det betyr at han er listig og kommer umerkelig når vi sover. Det er en avgrunnene til at åndelig søvn er så farlig. Du forstår ikke at det er han førdet ofte er for sent. I Jes. 14, 14 står et ord om Lucifer (Satan) der hanavslører seg selv: «Jeg vil gjøre meg lik Den Høyeste,» sier han. Han vil gjøreseg selv til Gud. Og dermed blir han en avgud, og han har mange tilhengere iverden.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Vi kan nå spørre:Hvorfor gjør djevelen det? &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Han kommer for åstjele, v. 10 – og ønsker å ta alle Guds barn fra Gud selv! Det er litt av enmisjon. Han stjeler sjelene og gir dem erstatning for det Gud kan gi. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Han myrder dem og tarfra dem det åndelige, evige liv. Dermed tar han også håpet fra menneskene. Mangesom ikke lenger har noe håp, er fanget i djevelens snare og frarøvet allfremtid. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Han ødelegger dem. Detskjer til en viss grad her i verden med krig og splid og all slags ondt. Tenkpå hvor mye ondt det finnes – det er satans verk i siste instans. At han fårgod hjelp av mennesker, forandrer ikke den saken. For bakenfor står det Ondeselv. – Men til slutt vil ødeleggelsen bli fullkommen og endelig i fortapelsen.Der vil de vantro møte sin avgud og dele skjebne med ham, slik de troende fårdele fremtiden med sin Frelser. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;La oss bare tenke rettom dette. Djevelen har en kolossal makt, og vi skal ikke undervurdere den. Dengode side ved denne tanken er at han egentlig er fratatt makten ved Jesu dom.Men ennå har han et visst spillerom, fram til den ytterste dag (som man safør). &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div align="center" class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt; text-align: center;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 18.0pt; line-height: 114%;"&gt;***&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-family: &amp;quot;Times New Roman&amp;quot;,&amp;quot;serif&amp;quot;; font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Om hyrden står detderimot: Han kaller sine ved navn og leder oss til hvilens vann. Og de somholder seg til ham, har det som v. 5 sier: De hører nok den fremmedes røst, mende flykter fra ham. For de kjenner ikke røsten. Vi har lært Jesu røst å kjennei vår bibel. Det som stemmer med den, er Jesu røst. Når de hører noe annet,oppfatter de det som et faresignal. Da gjelder det å flykte bort og hen tilhyrden Jesus. Der er trygt.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;h1&gt;Herliggjort.&lt;/h1&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232261"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450810"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232261;"&gt;33) Joh. 13, 30-35. 4.s. Påske.&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/h1&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Jesus taler om sin bortgang. Selv om døden er noe som rammeralle mennesker, var det vanskelig for disiplene å innse og akseptere at ogsåJesus skulle gå fra dem. Han var ennå en ung mann på vel 30 år. Selv på den tidvar det ingen alder. Døden var ennå langt borte. Men Jesus vil forberede dem pådette og taler flere ganger om det.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;I den sammenheng har han flere ting å tale med dem om. Detkan virke som om han gir dem et slags «testamente» før han skal dø. Og her erdet bare litt av dette vi hører. Noen stikkord kan vise oss det.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Herliggjort.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Jesus taler om en dobbel herliggjørelse i disse vers. Jesuser herliggjort, og Gud er herliggjort. Hva sier det oss?&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Ordet «herliggjøre» forekommer 5 ganger i v. 31-32. Ordet(doxa) betyr egentlig mening eller forestilling om noe i klassisk gresk, f.eks. Homer. Det kom så lett til å bety anseelse og ære i religiøst språk. Detfikk også betydningen stråleglans og skinn og dermed noe overnaturlig oghimmelsk. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Senere ber Jesus sin far om å få den herlighet han hadde før verdenble til, altså i evigheten. Joh. 17, 5. Og det viser at herlighet er noe somhører himmelen til. Når Jesus her sier at han &lt;u&gt;er&lt;/u&gt; herliggjort, kap. 13.31, viser det at Gud allerede nå hadde begynt å gi ham sin ære og hedertilbake. Han hadde jo levd på jorden sammen med syndere og skulle bære allverdens synd på seg. Selv om det ennå ikke var skjedd fullt ut før på korset,er det vanlig i bibelsk språkbruk å tale som om det allerede er gjort. Ogdermed er også Gud herliggjort i Jesus. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;En følge av det er at nå skal Gud herliggjøre Jesus i segselv (i Gud), v. 32. Og det vil skje snart. Kap. 13 hos Johannes begynner jomed disse ordene: «Det var før påskehøytiden.» &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;En liten stund.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Det er dette han vil si i v. 33: Ennå en liten stund er jeghos dere. Det skal skape trygghet og trøst på tross av avskjeden som må komme.Jesus skulle jo ikke leve et vanlig menneskelig. Han skulle bare leve så lengesom han behøvde for å fullføre sin gjerning. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Han innleder dette med å si: Mine barn. Her står egentlig ettord som betyr «små barn». Nå taler han som Mesteren. I forhold til ham er deennå små, og det forstod de nok. Ordet forekommer bare her i evangeliet, menbrukes flere ganger i hans brev. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Det er bare få timer igjen før forholdet mellom dem skalforandres. Påsken betyr et brudd mellom Jesus og disiplene menneskelig sett. Devil savne ham, og de skal lete etter han som om han var forsvunnet. Men de kanikke følge ham lenger bokstavelig talt. Likevel blir de ikke alene selv om hanforlater dem. Senere vil han fortelle dem det konkret og si at de vil få enannen talsmann, nemlig Ånden. Og den har fulgt Guds folk i alle år etterpinsedag. Slik er vi i samme situasjon som disiplene var i etter denne dagen.Det er først senere i historien de og vi skal følge Jesus helt inn i hanshimmel og være hos ham form alltid. Det er i evigheten. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Et nytt bud.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;I mellomtiden får de og vi et oppdrag av Jesus. Et nytt budgir jeg dere, sa han, v. 34. Og det handler om kjærlighet. Det er ikke nytt iforhold til den gamle pakt – der finner vi også budet om nestekjærlighet. 3.Mos. 19, 18. Men det er et fornyet bud, friskt og ubrukt. Nå kommer en ny tidder kjærligheten får et annet utspring og årsak. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Som jeg har elsket dere – slik er den rette kjærlighet. Fraden vil den troende få det nye liv også i hverdagen. Slik skal også dere elskehverandre, sier han. Det er ikke et legalt påbud: Gjør det, ellers vil dere blistraffet. Da er vi tilbake i lovens pakt. Men en kristen ser og tror at han erelsket av Gud og hans Sønn. I ham ligger frelsens grunn. Og det får følger forhans daglige liv. Den kjærlighet Gud elsket oss med, blir en ny kraft i vårtliv der vi elsker alle andre som har tatt imot denne kjærlighet og frelse. Vielsker hverandre. Det er det nye forholdet mellom de troende. De er ett iKristus. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Dette blir så det rette og store kjennetegn på Guds barn.Folk vil legge merke til det. De ser at vi er uenige i noen saker. Men er detrett med oss, vil de også legge merke til vår innbyrdes kjærlighet. Det ser vinår noen av de troende lider ondt, da vil Guds barn hjelpe hverandre både itroen og i hverdagslivet. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Når denne kjærlighet blir kald og dør, er det også fare forgudslivet. Kjennetegnet er borte. I vår tid må vi være ekstra oppmerksom pådette, for verden er blitt så kald og hjerteløs. Men all slags hjelpearbeid ognødhjelp er egentlig sprunget ut av denne Guds kjærlighet til verden. Må vi tavare på den.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Kirkefaderen Tertullian siter folk på sin tid som sier om dekristne: «Se, hvor de elsker hverandre. De er rede til å dø for hverandre.»(Apologien). Det er den høyeste form for kjærlighet. Har vi den? &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;h1&gt;Sennepsfrø og surdeig&lt;/h1&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232262"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450811"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232262;"&gt;34) Luk. 13, 18-21. 5.s. Påske.&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/h1&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;I dette korte avsnittet viser Jesus hva Guds rike er likt, v.18. Det handler om. En lignelse har ofte ett hovedpoeng. Og det er naturlig åse det slik på så korte lignelser som dette. Det kan se ut som om Jesu vil hafrem det samme poenget her. Men samtidig kan det være andre sider ved Gudsriketsom kommer frem. Det avhenger litt av tolkingen.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;1. Et sennepsfrø.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Et frø er lite og uanselig. Men det har en evne i seg til å voksefordi frøet har liv og spirekraft i seg. Når det blir sådd og lagt i jord,begynner utviklingen og voksteren. Det blir til et tre, står det, v. 19. Ja,treet er så stort at fuglene kan bygge reir i det og slik få treet til sitthjem. Sennepsplanten tilhører korsblomstfamilien, og sennep brukes som krydder,men det er flere ulike slag av planten. Et slikt sennepstre kan bli ca. 4 meterhøyt. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Selv om det ikke står her at frøet er lite som i Mat. 13, 32,var det så alminnelig kjent at det var en selvfølge for tilhørerne. Kontrastenblir derfor stor til treet som er resultatet. Jesus vil si at Guds rike på jordvar lite og uanselig mens han vandret her. Men det var en begynnelse. Det haddeliv og kraft i seg til å vokse og utbre seg. Noen skulle finne livd og bergingher. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;W. Henriksen sier om dette: «Innen førti år etter Jesu dødhadde evangeliet nådd ut til alle de største sentrene i den romerske verden.»Og når vi ser på misjonshistorien fram til vår tid, har voksteren vært ganskestor. Alle kontinent er nådd og mange steder alle eller nesten alle nasjoner.De som ikke ennå har hatt besøk av misjonærer eller fått en kirke i sitt landog område, kan høre evangeliet gjennom eteren alle steder. Mange har søkt ly iGuds rike gjennom tidene. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;2. Surdeig.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Her er Guds rike liknet med en litenklump surdeig somgjennomsyrer ca. 25 kg mjøl. Alt blir gjennomsyret. I 1. Kor. 5, 6 og Gal. 5, 9er surdeig brukt i negativ betydning om synd og ulydighet mot Gud. Som surdeigenhar det en evne til å trenge gjennom til alle i en forsamling om den ikke blirdømt. Noen mener at det også er ment slik her.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Av sammenhengen i evangeliene er det mer sannsynlig at dether er brukt positivt og har nesten samme mening som ovenfor. Det er jo Gudsrike som liknes med en surdeig. Og slik skal evangeliet trenge gjennom til heleverden. Det er ikke selve veksten som i den første lignelsen som blirunderstreket her, men forskjellen mellom begynnelsen og resultatet. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Guds rike begynte i det små, som en surdeig eller et frø. Vedtidenes ende skal derimot alle mennesker få høre om frelsen, selv om ikke alletar imot personlig. Jesus vil med andre ord vise disiplene resultatet avmisjonen. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Dette punktet blir støttet av andre ord av Jesus. I sin gjenkomsttalesier han tydelig dette: «Og først må evangeliet forkynnes for alle folkeslag,»Mark. 13, 10. Matteus gjengir dette fyldigere slik at det ikke er noen tvil:«Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til etvitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme,» Mat. 24, 14. Her er dettydelig knyttet sammen med endens tid. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Dette skulle formane oss til å virke for Gud så lenge det erdag. Alle folk skal få anledning til å høre om Jesus, selv om ikke allepersonlig vil ta imot ham. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;h1&gt;Bønn.&lt;/h1&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232263"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450812"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232263;"&gt;35) Mat. 7, 7-12. 6.s. Påske.&lt;/span&gt;&lt;/a&gt; &lt;/h1&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Bønn er et vanskelig emne å tale om, for her kjenner vi sågodt at vi kommer til kort. For bønn er ikke ord og tale, det er kontakt merdden hellige og levende Gud. Pontoppidan sier om bønnen: Det er å tale enfoldigmed Gud i sitt hjerte. Og det er uforståelig for fornuften og for verden.Hvordan kan en tale til en Gud vi ikke ser, ha noen betydning? Slik tenker detvantroende hjerte. Men Luther sa om bønnen: En kristen ber et evig Fader vår.Det betyr alt en stadig kontakt i vårt indre med Gud. Og det opplever enlevende kristen at slik har vi det. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;La oss se på noen sider ved bønnen her – Jesus bruker flereord om denne kontakten med Gud. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;1. Behov for bønn.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Vi som tror på Gud har behov for å be. Det er sjelensåndedrett, har det vært sagt. Detr er noe vi trenger for å holde livet oppe. Ogvi kan gjerne si at vi behøver en bønnevekkelse blant Guds folk. Er dette«åndedrettet» så viktig for mange kristne? Og her må vi stanse for noe:&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;a) Vi må ha og ta tid til bønn. Det er en viktig erkjennelse.Det er alltid en fare ved travelhet og stor aktivitet. Det gjelder alle vanligekristne og i særlig grad ledere og forkynnere. I så måte er det et dårlig tegnmed en fulltegnet avtalebok eller 7de sans. Vi kan ikke organisere &lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;livet&lt;/i&gt; som kristen. Og ved mye aktiviteter faren stor for at bønnestundene blir få og korte. Det er ikke det samme åfolle hendene raskt og si: «Kjære Gud, velsigne dette møtet,» som å ta seg godtid alene med Gud. Vi skal ikke bare fortelle ham hva vi vil at han skal gjøre.Bønnen er også stillhet der Gud får fortelle oss noe. Og det er detviktigste.&lt;span style="mso-spacerun: yes;"&gt;&amp;nbsp; &lt;/span&gt;Mon ikke Jakobs ord har noefor seg her: Dere har ikke fordi dere ikke ber, Jak. 4, 2. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;b) Bibelen taler om Bønnens &lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;ånd.&lt;/i&gt; I Sakarja 12, 10 leser vi at Herren vil utgyte bønnens ognådens ånd over folket. Det er bl. a. vekkelsens ånd der himmelen er nær og dervi er små og ydmyke innfor Gud. I Judas brev v. 20 tales om å be i Den HelligeÅnd. Det er ikke rop og ekstase, men lydighet og villighet til å bøye seg underGuds vilje og ord. Bønnens ånd er å si av hjertet: La din vilje skje! &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;2. Oppfordring.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;I v. 7 er det en direkte oppfordring til å be. Be, så skaldere få. Jesus ber oss om å be. I Luk. 18, 1 sier Jesus noe om at de alltidskulle be og ikke bli trett. Og Paulus formaner i 1. Tes. 5, 17 og sier: Beuavlatelig, eller uten opphold. Og I Kol. 4, 2 sier han: Vær vedholdende ibønn. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Det er sterke oppfordringer til oss troende til å be. Det erlett å tenke at vi har bedt i mange år uten å se konkrete resultater ellerbønnesvar slik vi hadde ventet. Men da vil Herren at vi skal våke i bønnen såvi ikke sovner på dette området. Og en måte å våke på i denne sammenheng er åtakke Gud. Om du ikke synes du kan takke for så mange tydelige bønnesvar, kandu i alle tilfelle takke for at vi kan få be. En slik takk rommer også tankenom at vi får hvile i at alt er nå lagt i Guds hender. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Men så kommer det et ord om at bønnen er viktig i den sistetid, Luk. 21, 36: «Men våk hver tid og stund, og be at dere må bli aktetverdige til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående formenneskesønnen.» Og det er nettopp i sammenhengen om Jesu gjenkomst det ersagt. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;I Mat. 6, 6 sier Jesus noe om lønnkammeret. Vi skal gå innder, sier han, der vi kan være alene med vår Frelser og Herre. Vi taler littannerledes med ham der enn på et bønnemøte der andre hører oss. I lønnkammeretkan vi åpne oss mer og ikke være hindret av hva mennesker kan si om oss. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;3. Et løfte.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Straks Jesus har sagt vi skal be, gir han oss et løfte ombønnhørelse. Hver den som ber, han får. Og det vi får, er en gave fra Gud somvi ikke betaler for eller har fortjent. I 1930-bibelen står det i Mat. 7, 7:bed, så skal eder gis. Der er det altså tydelig at det er en gave. Vi får noegratis. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Det skal være ca. 40.000 løfter i Bibelen, og noen av demgjelder direkte bønnesvar. Og Gud vil alltid svare på vår bønn. Men det stårikke at det vil skje på vår måte eller den tid vi ønsker det. I etterkant servi gjerne bedre at det skjedde på Guds måte og at det var til det beste foross. Det er ikke alltid vi er mottakelige for Guds svar. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;I Salme 99, 6 viser salmen til personer i GT som påkalteHerrens navn, og han svarte dem, står det. Når Moses og Aron nevnes, kan detvise til 2. Mos. 8, 12f da froskene kom over faraos land, og Herren svarte, ogtil 2. Mos. 17, 11-16 i striden mot Amalek. Også her grep Herren inn som svarpå deres bønn. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Det vil han også gjøre for oss. Johannes bekrefter det iførste brev kap. 5, 15: «Dersom vi vet at han hører oss, hva vi enn ber om, davet vi at vi har fått bønnemener oppfylt hos ham.»&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b style="mso-bidi-font-weight: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;4. Ansvar.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Bønn er et arbeid. Det er noe alle kan gjøre. Gamle og sykeog ensomme, unge og eldre kan folde sine hender og be. Det er en tjeneste forGud. Ingen behøver å se det, og ingen skriver i avisene om din tjeneste. Mendet er et stort arbeid, for Gud legger merke til det.&lt;span style="mso-spacerun: yes;"&gt;&amp;nbsp; &lt;/span&gt;Da er det også et ansvar som ligger på Gudsfolk. Glem ikke bønnen i travelheten, vil Gud si til oss nå. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;I Kol. 4, 12f hører vi om Epafras som «alltid strider fordere i sine bønner». Ja, han «har mye strev for dere» og for andre. Han var enmann som arbeidet i bønn. Og Samuel sa til folket en gang etter at Saul varblitt konge: «Det være langt fra meg å synde mot Herren ved å holde opp med åbe for dere.» 1. Sam. 12, 23. Han kjente sitt ansvar og stod fast også i dennetjenesten. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Gud kaller folket vårt til bønn. Vi skal be om vekkelse ogfor Guds barn om for verden. Her er et stort register med bønnemener. Jakobskriver om bønn, og var selv en bønnens mann. Det sies om ham at han haddeknudrete kne etter et liv i bønn. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Vårt eget liv er også et ansvar. Vi må ikke leve slik at Gudblir hindret i å svare på bønn. Vår bønner kan bli hindret, sier Peter, 1. Pet.3, 7. Det gjelder det særlig mellom ektefeller, men det kan nok skje i mangesammenhenger. Og det skjer ved konkret synd som ikke blir oppgjort, og vedulydighet og uviselig framferd blant folk. Her er så mange fallgruber. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Da skal vi huske: Vi kan alltid få komme og be om ny nåde ogtilgivelse. Og han gir det, uten onde ord! La oss derfor holde fram med å be –for det er makt i de follede hender». &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;--&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;h1&gt;Emmausvandrerne&lt;span style="font-size: 12.0pt;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/h1&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232265"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450814"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232265;"&gt;36) Luk. 24, 45-53.&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/h1&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;Helgetorsdag.&lt;/h1&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Det var etter oppstandelsen og Jesus hadde vist seg for noendisipler og talt med dem. Og en tid etter kom Kristi himmelfartsdag. Da tar hanavskjed, Jesu gjerning på jord var fullført. Da overlot han ansvaret til sinevenner. De skal nå bringe evangeliet om Guds rike ut til alle folk. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Men først har han enda en samtale. - To disipler var på veiut av Jerusalem til landsbyen Emmaus, og Jesus gav seg i samtale med dem. Deskjønte ikke at det var Jesus og var forundret da han spurte om hva som haddehendt. Alle visste jo det! mente de. Da skjer det noe på veien vestover:&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;1. Jesus åpnet deres forstand, v. 45. &lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Vårt sinn og tanke er stengt og uklart for de åndelige ting.Det er som sangeren sier: Vår formørkede forstand, kan jo ikke sannhet kjenne.Og Gud utvalgte ikke de vise og forstandige, 1. Kor. 1, 26f. Våre tankermisforstår Guds vei og vilje og er egentlig en hindring for oss. Derfor må Gudåpne slik at vi ser Guds vilje. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;En dansk oversettelse av Seidelin sier det slik: Han klaredederes tanker. Og Salme 119, 130 sier noe av det samme: Når dine ord åpner seg,gir de lys. Det er særlig to ting vi må få lys over i selve frelsen:&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;a) Først at Jesus døde. Da ble all synd borte som domsårsak.Han sonet vår skyld og betalte vår gjeld. Uten et klart syn på dette ved Jesus,blir kristendommen subjektiv og usikker. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;b) Dernest Jesu oppstandelse. Det var et under, og det varseier over alt, døden og Satan, og den var en fullstendig godkjenning avfrelsesverket. Dette må vi få tak i og ”forstå”. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Det Jesus åpnet deres tanker om, var særlig at dette varskrevet om i GT. Tydelige profetier sa at Jesus skulle dø og stå opp igjen. Ogdet som står skrevet, må skje. I v. 44 sier han: Alt det måtte oppfylles som erskrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene, jfr. v. 27. I jødiskspråkbruk var det et uttrykk for hele Skriften, det Gamle Testamentet. Og i v.46 gjentar han: Så står skrevet. Jesus lot Skriften være autoritet ogdiskuterte aldri hva betydningen var. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Det var i en slik samtale disiplene sa til hverandre: ”Brantikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og åpnet Skriftene foross!” v. 32. &lt;b&gt;Det er velsignelsen over å høre Guds ord om Jesus som tenner enbrann i oss. &lt;/b&gt;Det er en felles erfaring for Guds barn. Derfor skulle viskynde oss til Guds ord og bruke det flittig.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;2. Jesus ba disiplene å forkynne, v. 47. &lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Jesus skulle nå forlate dem, og hans venner skulle være Jesustedfortredere. De skulle være forkynnere og tale Ordet. Kristendommen er enforkynnelsens religion. Gud ”fant det for godt å frelse dem som tror, vedforkynnelsens dårskap”, 1. Kor. 1, 21. Evangeliet skal videre ut til alle folk.Det er ikke nok med sosialarbeid, helse og skole, opplysning og en ny politikk.Hvis tyngdepunktet ligger her i misjonsarbeidet, vil vi svikte og arbeidetlykkes ikke etter Guds vilje. Kristendommen er en Ordets religion. Vårt oppdrager i første rekke å tale Guds ord. &lt;b&gt;Det&lt;/b&gt; har kraften i seg. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Og Jesus sa hva vi skulle forkynne. Han har gitt osshovedpunktene i talen vår (v. 47):&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;a) Vi skal taleomvendelse&lt;/span&gt;&lt;/i&gt;&lt;/b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;. Detbetyr å snu om, begynne et nytt liv, få et forandret sinn, som ordet betyr.Pontoppidan skriver om dette i sp. 675: ”Å omvende seg er av hjertet å kjenne,føle, angre og hate sine tidligere synder. Ja, det er å hate hele sin syndigenaturs elendighet, lengte inderlig etter Guds nåde i Kristus og fatte etalvorlig forsett om å forbedre sitt liv.”&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;En kristen som prøver på det, vil snart forstå at han klarerikke det. Han må gå til Jesus her også og si: Omvend meg du, så blir jeg rettomvendt. Jer. 31, 18. ”Til Herren rett omvendt,” synger vi. Og prof. Hallesbytalte sterkt om dette og sa: Du må ikke fuske i omvendelsen. Vi må innrømme atvi har forkynt omvendelse for lite i vår tid. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Men denne talen er ikke ment som lov: at vi må gjøre noe forå bli frelst. Alt er nåde og gave i Guds rike. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;b) Vi skal forkynnesyndenes forlatelse&lt;/span&gt;&lt;/i&gt;&lt;/b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;, v. 46.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Synden er det store skille, Jes. 59, 2. Den må bort. Jesushar sonet alt og gjort opp saken med Gud. Men for å få del i den, må vårepersonlige synder bli tilgitt av Gud. Den ferdige frelse må bli min.Kristendommen er personlig, det er ikke et medlemskap i en kirke eller enorganisasjon. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;I den første påske i Egypt, 2. Mos. 12, 7 blir det klargjortat hver enkelt måtte stryke blodet på sin dørstolpe. Det var ikke nok at lammetble slaktet, eller at naboen hadde det i orden. Og det var ikke tale om gledeeller følelse eller usikkerhet. Når blodet var strøket på, var det nok. Og nårGud har tilgitt våre synder, er vi frelst. Og det skjer ved bekjennelse av syndog tro på Jesu frelsesverk. 1. Johannes. 1, 7 og 9. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Men dette skulle gjøres i Jesu navn. Og det betyr at vi skalbygge på hans forsoning og gjerning for oss. Påsken er grunnlaget for vårfrelse. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;c) Frelsen gjelder foralle.&lt;/span&gt;&lt;/i&gt;&lt;/b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt; &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;”Ikke en så ussel er, at ei Jesus har ham kjær.” Vi må alltidinkludere alle i vår forkynnelse, på den måten at alle kan bli frelst som gården vei Gud har gjort i stand. Vi har ikke lov å si at noen er utelatt og ikkebestemt til frelse. Misjonen gjelder alle folk og hver enkelt individ. For alletrenger frelse. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Det er godt å kunne si og synge: Kom til din Frelser, oppsettdet ei … &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;3. Jesus ba dem om å vitne, v. 48.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Vi skal ikke bare tale og formane og si hva andre skal gjøre.Som kristne skal vi bevitne at det er sant. Disiplene hadde sett Jesus ilevende live etter oppstandelsen. Og de kunne si med tyngde: Jesus stod opp frade døde. Det er et sterkt vitnesbyrd om at han er Gud. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Vi har også sett ham – i troen og i Ordet. Og vi kan si medsannhet: Jesus lever, han har frelst meg og gitt meg et nytt håp. Et vitnesbyrdhar stor kraft i seg, for det er selvopplevd. Her er kanskje mye tørr prekeniblant oss. Hvor er egentlig vitnesbyrdet? Salme 40 er et fint eksempel på etvitnesbyrd. Der sier salmisten: Han drog meg fra fordervelsens grav og sattemine føtter på en klippe. Lekpredikanten Sven Foldøen sa en gang: De nyfrelsteer de beste vekkelsespredikanter. For de hadde vitnesbyrdet. Alle kristne hardet, noen i ord og andre i livet. Det må aldri stilne.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;4. Jesus velsignet dem, v. 50-51.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Han løftet sine hender og velsignet dem idet han ble tatt opptil himmelen. Slik skulle vi også leve vårt liv under Jesu velsignede hender.Der er å være i Guds vilje med vårt liv. Da behøver vi ikke å klage og syte,men gå frimodig der han peker og åpner vei. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Det er godt å være der: under de blodige, naglemerkedehender. Det er velsignelsen, å leve i Jesu forsoning og frelse. Men de som stodder, var de omvendte som hadde fått tilgivelse for sine synder. Og da gikk detilbake til Jerusalem med stor glede, v. 52. De tilbad og priste Gud i templet.– Etter pinsedag gikk de så ut i all verden som vitner og forkynnere. Det er ogsåkallet til oss. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc297387991"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="http://talarnt.blogspot.com/2011/07/69-joh-3-1621.html"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc312950302;"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc313450815;"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232266;"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc297387991;"&gt;&lt;span style="color: #00b050; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;Frelse.&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc297387991;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232266"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450815"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc312950302"&gt;&lt;/a&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc297387991;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/h1&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc297387991;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232267"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450816"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232267;"&gt;&lt;span style="color: #00b050;"&gt;37) &lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/span&gt;&lt;a href="http://talarnt.blogspot.com/2011/07/69-joh-3-1621.html"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc312950303;"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232267;"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc313450816;"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc297387991;"&gt;&lt;span style="color: #00b050; text-decoration: none; text-underline: none;"&gt;Joh 3, 16–21&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc297387991;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc312950303"&gt;&lt;/a&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc297387991;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;span style="color: #00b050;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt;"&gt; S.før pinse.&lt;/span&gt;&lt;/h1&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;I denne teksten finner vi den lille Bibel, v. 16. Deninneholder det viktigste i Bibelens budskap: frelsen i Jesus Kristus. Og Luthersier om dette verset: ”Det er det herligste og beste evangelium, og vi burdelese og betrakte det hver dag.” Det er et godt råd.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Vi kan stille flere spørsmål her og få svar fra Bibelen:&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;1. Hva er frelse?&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Uttrykket frelse taler både om noe en er berget fra og noe vier frelst til. Denne dobbelthet hører med i det kristne budskap. Men det talerikke om følelser om hva som er godt og ”salig”. Det har med en forandring avmenneskets stilling i forhold til Gud. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Frelsen er alltid &lt;b&gt;til&lt;/b&gt; et evig liv, en salighet med Gudsom begynner her i livet og fortsetter i himmelen i all evighet. Åp. 21, 2-4 eret billede på det. Bruden er Guds menighet som er frelst ved Jesu død. Målet erhimmelen. Men det begynner her i livet. Det er for sent å komme og bli frelstetter døden. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;De frelste er berget &lt;b&gt;fra&lt;/b&gt; fortapelsen. Det er å væreskilt fra Gud og alt godt i all evighet. Den fortapte er fordømt og har ingenflere muligheter til å bli frelst. Han har brukt opp alle sine anledninger.Etter beretningen om Sakkeus i Luk. 19, sier Jesus: menneskesønnen er kommetfor å søke og frelse det som var fortapt. V. 10. Og i Luk. 16 er fortalt om enrik mann og en fattig. Det var en uoverstigelig kløft mellom dem. Det viser atdet er bare to steder å tilbringe evigheten. Se også Åp. 14, 9-11. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;2. Hvem kan hjelpe oss med dette?&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Svaret er Gud. Han står bak alt det gode. Her får vi vite tostore ting om vår Gud.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;- Han elsker alle. Verden er hans skaperverk. Han er kjærlighetog viser den mot verden selv om den er falt i synd. Han vil ikke forkaste oss,selv om vi feiler. Derfor gjør han hva han kan for å bringe oss inn på rettspor. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Alle er med. Han elsker unge og gamle, rike og fattige,innvandrere og millionærer, syndere og fornektere. For Ordet sier: Gud erkjærlighet. 1. Joh. 4, 8. Og i Høysangen 2, 4 står det: Hans banner over meg erkjærlighet. Det er det han gjerne vil kjennes på og møte oss med. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;- Dernest ga Gud et stort offer for å frelse denne verden. Detstår ikke på ham. Han har gjort alt som er mulig. Han ga sin egen Sønn somoffer. Slik viser Gud sin kjærlighet, at den er ekte og gjør noe for oss. SeRom. 5, 8. Gud lot han dø på korset. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Derfor kom Jesus. Derfor har vi og feirer hans komme. Derforer påsken en kristen høytid, til minne om Jesus død på korset for våre synder.Hele kristendommens kjernebudskap ligger i det. Rom. 8, 32 sier: Han som ikkesparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle. Det er saken. Og det var enkostbar gave. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Profeten sa: Han er såret for våre overtredelser, knust forvåre misgjerninger. Jes. 53, 5. Jesus er kanalen som sender Guds kjærlighet ogfrelse til oss. Der finner du ham, og bare der på korset. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Abrahams offer av sin sønn, Isak, er et bilde på dette. 1.Mos. 22. Det var et stort offer for ham. Men Abraham fikk Isak tilbake ved etunder. Slik gikk det også med Jesus. Han ble reist opp fra graven og kom hjemtil himmelen.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;3. Hvorledes får jeg dette?&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Det er et viktig spørsmål. For det går bare en vei, selv ommange har prøvd flere andre veier ned gjennom tidene. Gud har ordnet med enmåte til å bli frelst på. Også den finner vi her ordet. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;- Det skjer ikke ved egne gjerninger og strev. Du blir ikkefrelst ved gråte mye over deg selv, eller ofre alt du har eller be i mangedager. Det blir aldri nok, for alt det vi gjør, er besmittet av synd. Men detligger så dypt i oss: Vi vil gjøre noe, jeg må vel hjelpe til? &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Nei, sier Ordet. Et fint liv vil ikke hjelpe deg det minste.Det vil aldri bli fint nok. Vi må komme dit Paulus kom en dag: Da vi innså atet menneske ikke blir rettferdiggjort ved loven ---. Gal 2, 16. Den erkjennelseer viktig, slik at vi blir ferdige med oss selv. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;- Da kommer Jesus til oss. Han vil gjøre det. ”For at hverden som tror på ham…,” slik står det. Og troen er ingen gjerning, ikke noe jegmå prestere for å vise meg verdig. Det er tro det Gud allerede har gjort iKristus. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Han betalte min synder. Han døde på korset i mitt sted. Hantok straffen og dommen, og det betyr at jeg går fri. Og nå kaller han synderetil seg og sier: Kom, ta imot. Joh. 1, 12. Å ta imot Jesus er å tro på ham. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;En sanger sier det slik: Å tro det er å legge seg ned vedkorsets fot, og begge armer strekke sin Herre Krist imot. Da begynner det evigeliv. Du blir en del av den himmelske skare. Og du har ingen ære av det, for hanhar gjort alt. Vi kan bare åpne hånden og la Gud legge frelsen i oss. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Johannes skriver i 1. Joh. 3, 1: Se, hvor stor kjærlighetFaderen har vist oss at vi skal kalles Guds barn. Og det er vi. Selv om vi ikkeer verdige, vil han kalle oss sine barn. En annen sanger sier det slik: Sliksom eg var, kom eg til Gud og fann heim att til Far. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;4. Hva skjer med de andre?&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Det er også et viktig spørsmål, som denne teksten svarer på.Den som ikke tror, er allerede dømt, v. 18. Og i v. 19: Dette er dommen, atlyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørkret fremfor lyset, forderes gjerninger var onde. Jesus er lyset. De som forakter ham, blir dømt. Deter klar tale. Og dommen er fortapelsen. Det sier Guds ord igjen og igjen. Laoss være forstandige og bøye oss for det han har sagt – og ta imot. Amen. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;br /&gt;&lt;/div&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232268"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450817"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232268;"&gt;Hva Ånden gjør.&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;/h1&gt;&lt;h1 style="margin-bottom: 1.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;"&gt;&lt;a href="" name="_Toc314232269"&gt;&lt;/a&gt;&lt;a href="" name="_Toc313450818"&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232269;"&gt;38) Joh. 14, 15-21.&lt;/span&gt;&lt;/a&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc314232269;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;span style="mso-bookmark: _Toc313450818;"&gt;&lt;/span&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt;"&gt; Pinsedag.&lt;/span&gt;&lt;/h1&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Pinse taler om Åndens gjerning slik påsken taler om Jesugjerning for oss. Pinse er kirkens fødselsdag, da begynte menigheten. Åndenkalles Talsmannen og Sannhetens Ånd. Dette er litt av Jesu trøstetale før hanskal forlate dem. Han selv går bort til himmelen og blir ikke her legemlig. MenÅnden skal være her og være hans talsmann og stedfortreder.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Hva skal Ånden gjøre for oss i denne evangeliets tidsalder?La oss se på noe av det:&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;1. Ånden åpenbarer Kristus.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Jesus sier at Ånden skal ”åpenbare meg for ham”, v. 21b. Og ikap. 16, 14 sier Jesus: Ånden ”skal herliggjøre meg”. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Først kaller han oss til &lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;omvendelse&lt;/i&gt;.Han ber oss om å vende oss fra verden og synden til Guds rike. For det er detbeste. Ordet omvendelse (gr. metanoia) betyr sinnsforandring, å tenke på enannen måte og få et annet og nytt sinn. I Apg. 3, 19 sier Peter: Fatt da etannet sinn og vend om. Det samme kommer igjen i kap. 26, 20. Gjør bot står deti en annen oversettelse. I Mark 1, 15 ser vi døperens forkynnelse: Omvend dereog tro evangeliet. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Den ytre omvendelse kan noen klare å gjøre selv, f. eks. åslutte med ytre synder og forbedre seg på forskjellige vis. Men hva medhjertet? Det er tankene bor og sinnet. Kan du forandre det? Eller fusker du pådet området? &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;Åndens gjør det. Når du i din nød roper til Jesus om frelse,viser han deg til korset. Der er liv, og der er nye tanker. Ved korsets fot hosJesus vil han forandre ditt sinn. For m på korset ble du kjøpt fri fra synden.Han betalte med sitt blod. Du er tegnet i naglemerkene. Og dette har en slikkraft i seg at det gjenføder et syndige menneske og gir det nytt liv og en nyånd. Det skal du får tro av bare nåde.&lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div align="center" class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt; text-align: center;"&gt;&lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/i&gt;&lt;/div&gt;&lt;div align="center" class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt; text-align: center;"&gt;&lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;For vår misgjerning ble han knust,&lt;/span&gt;&lt;/i&gt;&lt;/div&gt;&lt;div align="center" class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt; text-align: center;"&gt;&lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;i slektens sted han gikk.&lt;/span&gt;&lt;/i&gt;&lt;/div&gt;&lt;div align="center" class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt; text-align: center;"&gt;&lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;All verdens synd på ham ble lagt,&lt;/span&gt;&lt;/i&gt;&lt;/div&gt;&lt;div align="center" class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt; text-align: center;"&gt;&lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;hver fange frihet fikk.&lt;/span&gt;&lt;/i&gt;&lt;/div&gt;&lt;div align="center" class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt; text-align: center;"&gt;&lt;i style="mso-bidi-font-style: normal;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;.&lt;/span&gt;&lt;/i&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;b&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;2. Ånden gir hjelp.&lt;/span&gt;&lt;/b&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoNormal" style="margin-bottom: 1.0pt;"&gt;&lt;span style="font-size: 12.0pt; line-height: 114%;"&gt;I v. 18 sier Jesus: Jeg etterlater dere ikke farløse, jegkommer til dere. Han vil bo hos oss og i oss ved sin Ånd. Vi er ikke somforeldreløse barn som er overlatt til seg selv i nøde. Disiplene ble nok alenenå, og de kunne bli motløse. Den hellige Ånd kommer, sa Jesus. Han skal være imitt sted. Og han er like virkelig som et menneske. &lt;/span&gt;&lt;/div&gt;&lt;div class="MsoN
